Interkommunal plan for Fensfjorden. Planprogram

Transkript

1 Masfjorden kommune Fedje kommune Gulen kommune Austrheim kommune Lindås kommune Interkommunal plan for Fensfjorden Planprogram 15. august 2011

2 Samandrag Planprogrammet er eit samarbeidsprosjekt mellom Austrheim, Fedje, Gulen, Lindås og Masfjorden kommunar, og gjeld ein interkommunal plan for Fensfjorden. Målet med planarbeidet er mellom anna å gjere kommunane betre rusta for å møte eventuelle uføresette hendingar, og avklare ansvaret til andre styresmakter, samt å avklare viktig sjørelatert arealbruk i Fensfjorden på tvers av kommunegrenser og fylkesgrenser. Planen kan difor få karakter av å vera ein forhandlingsplan mellom kommunane og fylka når det gjeld bruken av planområdet. Utfordringar og problemstillingane i prosjektet omfattar beredskap, ureining, arealbruk, samferdsel, infrastruktur, natur- og landskapsverdiar. Dei ulike kommunane har gjennom politisk handsaming slutta seg til samarbeidsprosjektet, og det er gjeve tilsegn om tilskot både frå Fylkesmannen i Hordaland og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Innhald Samandrag... 2 Innhald... 2 Bakgrunn... 3 Mål for planarbeidet... 3 Overordna mål... 3 Delmål for planarbeidet... 3 Planområdet... 4 Utfordringar og problemstillingar... 5 Beredskap... 5 Ureining... 5 Arealbruk... 6 Samferdsel og infrastruktur... 6 Natur- og landskapsverdiar... 7 Kompliserte ansvarstilhøve... 7 Tilhøvet til andre planar, rammer og retningsliner... 8 Kommunale planar... 8 Regionale planar og dokument... 8 Nasjonale dokument og retningsliner... 9 Organisering, medverknad og prosess... 9 Styre... 9 Arbeidsgruppe... 9 Referansegruppe... 9 Framdrift Finansiering Plantype Behov for utgreiing og kunnskap i planarbeidet Arealanalyse Analyse av planområdet Risiko- og sårbaranalyse (ROS) Konsekvensutgreiing (KU)

3 Bakgrunn Fensfjorden er delt mellom kommunane Lindås, Austrheim, Masfjorden og Gulen, innseglinga er ved Fedje. Forvaltninga av Fensfjorden er såleis også delt mellom to fylke. Det er nødvendig at arealbruken og beredskapen i desse sjøområda vert drøfta mellom desse kommunane og dei to fylka. På bakgrunn av dette vart det hausten 2009 arrangert eit møte der kommunane og aktuelle regionale organ deltok. Ein av konklusjonane frå dette møtet var at dei fem kommunane burde gå saman om å vurdere behovet for ein interkommunal plan for Fensfjorden, der felles utfordringar vert drøfta og utgreidd. Dei fem kommunane gjorde våren 2010 vedtak om at dei vil arbeide for ein interkommunal plan. Det vart deretter søkt om tilskot til Fylkesmannen i Hordaland og Sogn og Fjordane om skjønsmidlar til å dekke delar av utgiftene med planarbeidet. For å løyse ut eksterne midlar er det naudsynt at kommunane stiller med eigeninnsats både i form av arbeidskapasitet og økonomiske bidrag. Mål for planarbeidet Overordna mål Planarbeidet skal sørgje for at sjø- og landareal i Fensfjord-området vert forvalta slik at området sin attraktivitet som nasjonalt næringsområde vert styrka, samstundes som lokalsamfunna sine behov for trygge og sunne omgjevnader, friluftsliv og naturog landskapsverdiar vert sikra. Delmål for planarbeidet Planarbeidet skal gjere kommunane betre rusta for å møte eventuelle uføresette hendingar, og avklare ansvaret til andre styresmakter. Fastsette samhandlingsreglar mellom kommunane og ulike forvaltningsnivå for beredskap og handtering av større tiltak i planområdet. Få fram og samordne store og sentrale tiltak og viktig arealbruk rundt og i fjordbassenget. Finne gode og sameinte løysingar for eventuell plassering av oppankringsplassar for skip, riggar, industri- og ventekaier og ventebøyer. Drøfte og eventuelt lokalisera lokalitetar for regionale (større) reiselivsanlegg, næringsareal og vindkraftverk. Viktige område for natur, landskap og friluftsliv skal kartleggjast og sikrast for framtida. 3

4 Planområdet Det er laga eit forslag til avgrensing av planområde, sjå figur 1. Det er Fensfjorden frå Fedje og inn til Austfjorden. Viktige område for industri med hamnetilknyting og skjergarden er tekne med. Figur 1. Forslag til planavgrensing, interkommunal plan for Fensfjorden. Petroleumsaktiviteten og relatert industri gjer planområdet til eit nasjonalt viktig industriområde. På sørsida av fjorden er det i dag etablert omfattande næringsverksemd på Mongstad med lagring av olje, terminalverksemd, raffineri og anna prosessindustri. Planane for framtida er også omfattande. Teknologisenter for CO²-handtering er under utbygging, og fullskala anlegg for CO²-fangst og lagring er under planlegging. Statoil sitt kraftvarmeverk vil vera i drift i Mongstad er med i eitt av alternativa for ny storhamn i Bergensområdet. På nordsida av fjorden ligg industriområdet Sløvåg med oljelager/terminal, ventekaier, steinuttak og LRA-deponi, samt andre verksemder som driv med avfallshandtering. Her er også planlagt LNG/gassanlegg. Det er ankringsområde på Fonnesflaket i Austrheim/Lindås og ved Haugsøytangen i Masfjorden. Fensfjorden er såleis eitt av dei travlaste sjøområda i Noreg. Skipsanløp til området ligg truleg på årleg 6000 til Mongstad og 2000 til Sløvåg. Ferjesambandet Sløvåg Leirvåg er ei viktig samferdselsåre mellom Gulen, Masfjorden og resten av regionen. Trafikksentralen på Fedje registrerer og overvakar skipstrafikken og reagerer dersom det oppstår farlege situasjonar. 4

5 Utfordringar og problemstillingar Gjennom ulike planprosessar og hendingar som kvar av kommunane rundt Fensfjorden har vore gjennom den siste tida, viser det seg at det kjem opp ein del problemstillingar som ikkje kan løysast av ein kommune aleine. På bakgrunn av mellom anna desse erfaringane kan vi definere aktuelle utfordringar og problemstillingar for ein interkommunal plan. Beredskap Beredskapen i området er ivaretatt av ulike organ og styresmakter. Avklaring av roller og vurdering av kapasiteten til beredskapen er nødvendig. Eksplosjonsulykka i Sløvåg viste at det er uklare ansvarstilhøve ved større hendingar. For kommunane er det viktig å ha oversikt over den totale beredskapen og ha avklart si rolle i høve type og omfang av hendingar. Kommunane ønskjer ein felles plattform for korleis ein handterer beredskapsomsyn, og krava som ligg i lovverket og i beredskapsplanane. Det kan verte aktuelt å organisere deler av arbeidet som ei risiko- og sårbaranalyse (ROS), på grunnlag av denne kan det utarbeidast konkrete tiltak som kan inngå i kommunane sine beredskapsplanar. Eit av måla med planarbeidet skal vere å avdekke grensegangen mellom kommunane sitt ansvar og andre styresmakter. Det er viktig også å involvere verksemdene som opererer i området i dette arbeidet. Dei kan ha høg kompetanse på sine felt, som det kan vere nyttig å sjå i ein samanheng. I St.meld. nr. 14 ( ): På den sikre siden sjøsikkerhet og oljevernberedskap går det fram at planområdet er eit av sjøområda med høgast miljørisiko i landet. Figur 2. Miljørisiko i sjøområda langs Norskekysten (St.meld. nr. 14, ) Ureining Fleire av verksemdene rundt Fensfjorden handsamar og lagrar farleg avfall og har utslepp til sjø og luft. Det er Klima- og forureiningsdirektoratet (Klif, tidlegare SFT) som handsamar søknader om utsleppsløyve og fastsett utsleppsgrenser for kvar enkelt bedrift. Verksemdene sjølv skal rapportere om utsleppa og om utsleppsgrenser vert overhaldne. Kommunane må stole på at Klif gjer gode vurderingar og følgjer opp verksemder som ikkje klarer utsleppskrava. Det er viktig for kommunane at sumverknadene av alle utsleppa til fjord og luft vert vurdert når kvar enkelt bedrift vert tildelt utsleppsløyve. Ein sentral del av prosjektet vert å finne og samordne sakshandsamingsprosedyrar og rutinar som sikrar likt vurderingsgrunnlag og einsarta handsaming av søknader, uavhengig av i kva kommune og kva fylke søknaden kjem frå. 5

6 Fensfjorden er ein god resipient, og kan truleg tole ein del miljøbelastning. Det er ikkje gjort undersøkingar av botntilhøva utanfor alle store utsleppspunkt eller påverknad på marint biologisk mangfald i området. Folkehelse vert ei sentral problemstilling ved akutte utslepp som i Sløvåg i Erfaringa i Sløvåg gjer nok at kommunane stiller ekstra spørsmål ved korleis beredskapen for slike hendingar vert for framtida. Det er eit mål at dette planarbeidet gjer kommunane betre rusta for å møte eventuelle hendingar, og at ansvaret til andre regionale og nasjonale styresmakter kjem klart fram. Arealbruk Planen vil leggje opp til ei vidareutvikling av det regionale nærings- og industriområdet Mongstad Sløvågen. Etablering av næringsverksemder andre stader i planområdet skal òg avklarast i planen. I dag vert søknader om store tiltak, som gjerne råkar fleire av kommunane, handsama i kvar kommune, utan forankring i ei felles oversikt. Det vert ofte for snevert å vurdere store tiltak innanfor kvar enkelt kommune. Denne planen skal difor leggje grunnlaget for betre samhandling og felles avklaring av større tiltak. Døme kan vere ventebøyer, etablering av tunge industriområde, kaiar, større reiselivsanlegg og oppdrett. Fleire av kommunane i planområdet satsar på reiseliv knytt til kyst- og sjøopplevingar, det gjer at satsing på større reiselivsanlegg bør drøftast. Det store opne fjordbassenget er med på å gjere området attraktivt for dei petroleumsrelaterte industriverksemdene. Etablering av anna type verksemd her kan leggje restriksjonar på den etablerte aktiviteten på fjorden og utviding av denne. Det er viktig å unngå konfliktar mellom ulik arealbruk som til dømes petroleumsindustri, oppdrett og samferdsel. Dette er ei utfordring planen vil vere eigna til å løyse. Kommunane er høyringsinstans for mange av fagområda som vert handsama av andre styresmakter, t.d. NVE og Klif. Det kan i mange tilfelle vere nyttig at uttalar vert gitt på eit felles grunnlag frå kommunane. Planen skal difor fastsetje samhandlingsrutinar for dette. Andre relaterte tema kan vere: Lokalisering av industriområde til sjø utanom Mongstad-området Oppdrettsanlegg Verneområde (bandlagt) Større reiselivsanlegg Vindkraft Eventuelle andre større tiltak Mindre utbyggingar, som naust- og hytteområde, skal ikkje vere tema i planarbeidet. Samferdsel og infrastruktur Fensfjorden er ei travel ferdselsåre både for lasteskip, tankskip, fiskebåtar og ferjeog hurtigbåttrafikk. Tilrettelegging for auka aktivitet på land vil føre til auka aktivitet på fjorden. Det kan vere behov for fleire oppankringsplassar for skip, riggar, industri- og ventekaier og ventebøyer. Det kan tenkast ulike løysingar her, det må vere eit mål å finne den beste løysinga for området samla sett. 6

7 Ferjesambandet mellom Austrheim og Fedje er heilt avgjerande for innbyggjarane på Fedje. Ferjesambandet over Fensfjorden er spesielt viktig for innbyggjarane i Masfjorden og Gulen, både for dei som har arbeidsplassen sin i Mongstad-området og dei som skal reise lenger. Ferjesambandet vert og nytta som omkøyringsveg for tyngre køyretøy når E39 i indre Gulen eller Masfjorden er stengt, men Fv 57 har ein del låge tunnelar på nordsida av fjorden og det gjer omkjøringsvegen mindre eigna for store kjøretøy. Det ligg føre eit innspel om å flytte ferjesambandet Leirvåg/Sløvåg til eit område sør for Mongstad Sør, innanfor planområdet. Risikokonsekvensane ved eventuelt nytt ferjesamband skal vurderast i planen, opp i mot eksisterande samband. Ytre og indre hovudlei for skipstrafikken langs kysten, kryssar både Fensfjorden og Fedjefjorden. Planområdet har såleis ei optimal plassering for sentrale tilknytingspunkt, både for folk og gods med båt langs kysten. Kraftliner og olje- og gassleidningar er infrastrukturtiltak som i første rekke er knytt til industrien. Slike tiltak er unnatekne frå handsaming etter plan- og bygningslova. Kommunane er difor berre høyringspart i slike saker. Tiltak på land har stor verknad for arealbruken elles for kommunane, og kommunane forventar at store regionale infrastrukturtiltak vert vurdert på grunnlag av kommunane sine areal- og beredskapsplanar. For kraftlina Mongstad Kollsnes har dei aktuelle kommunane god erfaring med å samarbeide om fråsegner til nasjonale styresmakter. Natur- og landskapsverdiar Ytre del av Fensfjorden har ein flott skjergard som byr på rike natur- og friluftsopplevingar. Det er fleire sjøfuglreservat og sårbare lokalitetar innanfor planområdet. Landskapet i seg sjølv har ein verdi som må tilleggjast vekt i planarbeidet. Industriaktiviteten kan ha verknad på marint biologisk mangfald, til dømes gjennom ikkje planlagde utslepp av giftige stoff og utslepp av ballastvatn som kan føre til innføring av framande artar. Kompliserte ansvarstilhøve Beredskap og arealbruk i sjøområda fell innunder ulike forvaltningsorgan, og forvaltninga er delt mellom lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det er viktig for kommunane å avgrense problemstillingane i planarbeidet til det som kjem innanfor kommunane sitt ansvarsområde. Samstundes må ansvaret som ligg til ulike regionale og statlege styresmakter komme klart fram for å sikre god samhandling i framtida. Mesteparten av planområdet inngår som del av det området som etter vassforskrifta er føreslege utlagt til vassområde for Nordhordland. Planarbeidet kan tilføra idear eller kunnskapsgrunnlag som kan vera nyttig inn i arbeidet med forvaltningsplanen for vassområdet. 7

8 Tilhøvet til andre planar, rammer og retningsliner Kommunale planar Alle kommunar har godkjente kommuneplanar for arealbruken innanfor planområdet. Planar som har relevans for planarbeidet er: - Kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad, godkjent Kommunedelplan for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes, godkjent i Arealdelen av kommuneplanen for Masfjorden, ny plan under arbeid - Arealdelen av kommuneplanen for Fedje, ny plan under arbeid - Arealdelen av kommuneplanen for Lindås, ny plan på høyring - Arealdelen av kommuneplanen for Austrheim, ny plan under arbeid - Arealdelen av kommuneplanen for Gulen, godkjent Kommunedelplan for Steine Sløvåg, godkjent i Kommunedelplan for Steine Sløvåg Skipavika, ny plan under arbeid - Kommunedelplan for hyttebygging i Gulen (temaplan), godkjent i Strategisk næringsplan for Lindås og Austrheim , på høyring - Samfunnsdelen av kommuneplanen for dei ulike kommunane Regionale planar og dokument Fylkeskommunale planar kan verke inn på planarbeidet, dette gjeld mellom anna: - Fylkesplan for Hordaland ( ) - Fylkesdelplan for ny hamn i Bergensområdet (under arbeid) - Fylkesdelplan for klima og energi for Hordaland - Fylkesdelplan for idrett og friluftsliv for Hordaland - Fylkesdelplan for energi for Hordaland - Fylkesdelplan kulturminne ( ) for Hordaland - Fylkesdelplan, deltaking for alle universell utforming for Hordaland - Fylkesdelplan for senterstruktur og lokalisering av service og handel for Hordaland - Strateginotat for reiselivsutvikling i Hordaland - Råd om planlegging og forvalting av strandsona i Hordaland - Regionalt utviklingsprogram for Hordaland 2009 (RUP) - Forskrift om bruk av innseilingen til havneterminalene, Sture og Mongstad, Hordaland - Fylkesdelplan for Gulen, Masfjorden og Høyanger sørside, godkjent i Fylkesplan for Sogn og Fjordane , vedteken i Fylkesdelplan for klima og miljø i Sogn og Fjordane, vedteken Fylkesdelplan for landbruk i Sogn og Fjordane, vedteken i Fylkesdelplan for arealbruk i Sogn og Fjordane, vedteken i Regional plan for vindkraft i Sogn og Fjordane, under arbeid I tillegg har Hordaland fylkeskommune og Hordaland olje og gass (HOG) hausten 2008, fått utarbeidd ein forstudie om næringsutvikling og industrialisering i Mongstad/Kollsnes-regionen (den såkalla Sintef-rapporten). Aktørane har beslutta å vidareføre arbeidet med å leggje forholda til rette for utvikling av ny næringsverksemd knytt til myndigheitene si storsatsing på Mongstad. 8

9 Nasjonale dokument og retningsliner - St. meld. 26 ( ) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand - St.meld. 34 ( ) Norsk klimapolitikk - Rikspolitiske retningsliner for barn og unge i planlegginga - Rikspolitiske retningsliner for samordna areal- og transportplanlegging - Rikspolitiske retningsliner for universell utforming - Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre Organisering, medverknad og prosess Styre Organisering av interkommunalt plansamarbeid er fastsett i plan- og bygningslova 9-2: Planarbeidet ledes av et styre med samme antall representanter fra hver kommune, med mindre kommunene er enige om noe annet. Med mindre annet er vedtatt av kommunene, fastsetter styret selv regler for sitt arbeid og organiserer planarbeidet slik det finner det hensiktsmessig. Det er kvart enkelt kommunestyre som skal gjere endeleg vedtak av planen. Elles er vedtak i planprosessen (vedtak av planprogram, offentleg ettersyn m.m.) delegert til styret. Det er nyttig med ein slik delegasjon slik at planprosessen ikkje vert for tung. Det oppnemnte styret er samansett av både politisk og administrativt nivå frå alle kommunane. Liste over styrerepresentantane vert lagt som vedlegg til planprogrammet. Arbeidsgruppe Ei administrativ arbeidsgruppe skal følgje arbeidet og bidra med arbeidsinnsats. Kvar kommune oppnemner eitt medlem til arbeidsgruppa. Lindås har tatt på seg sekretariatsfunksjonen og skal gjera det meste av skrivearbeidet i samband med referatskriving, møteinnkalling og deler av planinnhaldet. Lindås kommune vil difor stilla med to personar i arbeidsgruppa. I tillegg er fylkesmannen i Hordaland v/ beredskapsavdelinga og Kystverket invitert til å delta i arbeidsgruppa. Medlemene i arbeidsgruppa går fram av vedlegg til planprogrammet. Referansegruppe Det er avgjerande med eit godt samarbeid med næringslivet i planområdet, med regionale og statlege styresmakter og lokale lag og organisasjonar. Det vert difor oppretta ei breitt samansett referansegruppe. På møta i referansegruppa skal også arbeidsgruppa og styret for planarbeidet møta. Regionale etatar og andre aktørar som skal inviterast til å delta i referansegruppa for planarbeidet er vist i vedlegg til planprogrammet. Medverknad Det vert lagt vekt på medverknad frå innbyggjarar og interessentar tidleg i planprosessen. Dialog med bygdelag og andre organisasjonar i området: Bygdelaga i grendene og aktuelle lag og organisasjonar vert invitert til å delta med representantar i referansegruppa. Medlemmene i arbeidsgruppa vil gjennom planprosessen vera 9

10 tilgjengelege for møter med innbyggjarane i sine respektive kommunar, når dette er aktuelt. Born og unge: Etter lova skal kommunen særskilt sjå til at born og unge og deira vilkår har ein plass i planarbeidet. Barnerepresentantane og ungdomsråda i kommunane skal involverast i planarbeidet i samband med høyringa av planprogrammet og seinare planhøyring. Næringsaktørane: Det vert lagt opp til dialog med dei sentrale aktørane slik som Nordhordland handtverk- og industrilag, Mongstad vekst, Statoil, Hordaland olje og gass, aktuelle fiskarlag og næringsbedrifter i alle kommunane gjennom eigne møte i høyringsfasen av planprogrammet. Næringslivet vil verta invitert til å vere representert i referansegruppa. Offentlege etatar: Det vert lagt opp til at sentrale statlege og regionale styresmakter vert invitert inn til eigne arbeidsmøte, og møte i referansegruppa. Spesielt viktig er det at offentlege styresmakter knytt til maritime og marine næringar er med. Planutkast skal presenterast i planforum i Hordaland og i Sogn og Fjordane. Offentleg ettersyn: Når planarbeidet er starta opp og når det vert lagt ut til offentleg ettersyn skal det haldast folkemøte på begge sider av Fensfjorden. Framdrift Tabellen under viser skissert framdrift med tilhøyrande medverknad og politisk handsaming: Milepel Dato Medverknad Politiske vedtak Utarbeiding av framlegg til planprogram Februar 2011 Arbeidsgruppa Styret Mars 2011 Høyring av planprogram - Tar i mot innspel til planarbeidet Mars april 2011 Arbeidsgruppa Referansegruppa Planforum Vedtak av planprogram Styret Mai 2011 Avtale med konsulentfirma Styret Mai 2011 Utarbeiding av planframlegg - Innhenting av kunnskap - Vurdering av innspel - KU og ROS-analyse Juni november 2011 Arbeidsgruppa Referansegruppa Styret Regionalt planforum Vedtak om offentleg høyring av Desember planframlegg 2011 Høyringsperioden Januar mars 2012 Handsaming av April 2012 høyringsmerknader Justert planframlegg tilråding til kommunane Vedtak i dei fem kommunane Styret Desember 2011 Folkemøte og møte i referansegruppa Arbeidsgruppa Styret Styret Juni 2012 August sept

11 Tabell 1. Framdriftsplan for arbeidet med interkommunal plan for Fensfjorden. Finansiering Fylkesmannen i Hordaland har gjeve kr ,- og Sogn og Fjordane har gjeve tilsegn om kr ,- i skjønnsmidlar, og dei fem kommunane har kvar gjeve lovnader om kr til planmidlar. Budsjett: Inntekter: Skjønsmidlar Fylkesmannen i Hordaland kr Skjønsmidlar Fylkesmannen i Sogn og Fj kr Bidrag frå kommunane à kr kr Sum kr Utgifter Ekstern konsulent kr Interne ressursar kr Prosessmøte, reiseutgifter, seminar kr Sum kr Midlane skal gå til planarbeidet i form av innleidd konsulent, koordinering av arbeidet og sekretariatsarbeid m.m. i Lindås kommune, samt arrangering av møteplassar for dei involverte partane. Innhenting av konsulentarbeid vil verta gjort parallelt med arbeidet med planprogrammet. Plantype Planen skal ha status som ein interkommunal kommunedelplan, jamfør kap 9 i planog bygningslova. Ein viktig del av planarbeidet vert beredskap. Risiko- og sårbaranalyse (ROS) vert difor ein sentral del av arbeidet. ROS-analysen for planområdet skal gje innspel til kommunane sine beredskapsplanar for området. Plankart med føresegner skal kunna gjerast juridisk bindande, men då må kvar kommune vedta dette for sitt areal. I tillegg skal det lagast temakart som viser interesser og verdiar som skal vere viktige grunnlagskart for framtidige kommuneplanar. Lindås kommune fekk godkjent kommunedelplan for Lindåsneset med Mongstad i Austrheim fekk sin kommunedelplan for Leirvåg, Litlås, Kaland og Fonnes godkjent i 2010, og Gulen skal i løpet av 2011 rullere kommunedelplan for Steine Sløvåg med eit utvida planområde. Masfjorden og Fedje arbeider no med arealdelen av kommuneplanen. Det ligg òg føre eit framlegg til strategisk næringsplan for Lindås og Austrheim , som seier mykje om overordna mål og strategiar for næringsarbeidet i området. Gjennom fleire av planarbeida har fleire problemstillingar nemnt ovanfor kome fram som eigna for løysing gjennom ein interkommunal plan. 11

12 Behov for utgreiing og kunnskap i planarbeidet Arealanalyse Arealanalyse skal gjennomførast før planframlegg vert ferdig utarbeidd. Analysen skal liggje til grunn for fastsetting av grensene for framtidig arealbruk. Aktuelle tema i analysen er: - biologisk mangfald - kulturminne - landbruksinteresser - fiskeriinteresser - akvakulturinteresser - næringsinteresser knytt til maritim næring og petroleumsrelatert industri - reiselivsinteresser - landskap - friluftsliv - strandsona Arealanalysen skal avgrensast til planoppgåva og det som er relevant for planområdet. Den skal baserast på kjend kunnskap. Arealanalysen vil danne grunnlag for konsekvensutgreiinga. Analyse av planområdet Omfanget av eksisterande aktivitetar (skipstrafikk, utslepp, næringsareal, arbeidsplassar knytt til ulike næringar) må synleggjerast, og det må drøftast kva planområdet toler av nye inngrep, auka aktivitet og fleire utslepp. Naudsynt kapasitetsauka knytt til brann, beredskap, oljevern m.m. må drøftast opp mot dette. Risiko- og sårbaranalyse (ROS) Risiko- og støysoner for ulike typar næringsverksemd må kartleggjast. Det er knytt risiko til aktiviteten i Fensfjorden, og risiko- og sårbarvurderingane må sjåast i samanheng med det som skjer regionalt og i det interkommunale oljevernarbeidet. Konsekvensar av støy, lukt, utslepp til sjø og luft må vurderast. Dette gjeld både som konsekvens av vanleg drift og ved uføresette hendingar. Konsekvensar av havnivåstigning som resultat av klimaendringane skal vurderast. ROS-analysen skal vere delvis integrert med konsekvensutgreiinga, ved at fareidentifikasjon vil skje der. Konsekvensutgreiing (KU) Konsekvensutgreiinga skal vere grunnlag for å vurdere framlegg om endra arealbruk, og vil i tillegg seie noko om korleis utfordringar og viktige problemstillingar i planen kan løysast. Konsekvensutgreiinga vil for kvart område med ny arealbruk innehalde kart og positive og negative verknader for kvart tema. For kvart område der det er framlegg om endra arealbruk, skal konsekvensane frå alle tema samanstillast og det skal gjevast ei samla vurdering. I konsekvensutgreiinga skal også verknadene for lokalsamfunna vurderast. Arealanalysen vil vere eit viktig kunnskapsgrunnlag for konsekvensutgreiinga. Metodisk vert det teke utgangspunkt i Statens vegvesen si handbok 140 konsekvensanalyser med tilpassing til lokale tilhøve og dette planarbeidet. Tema som skal konsekvensutgreiast går fram av tabellen under. 12

13 TEMA Friluftsliv Dyre- og planteliv Landbruk Fiske Helse Kulturminne og kulturmiljø Beredskap og risiko Landskap Infrastruktur Klima MOGLEGE VERKNADER Nye byggjeområde kan koma i konflikt med eksisterande eller ønska bruk til friluftsliv, som til dømes sjø- og elvefiske. Nye byggjeområde og auka ferdsel på sjø og land kan påverke marint og terrestrisk dyre- og planteliv, derunder blant anna sjøaure og laks. Tap av landbruksareal/ kulturlandskapskvalitetar og driftsulemper. Endra arealbruk i sjø og nye byggjeområde/ utslepp kan gje tap av fiskeplassar og gje andre ulemper. Redusert kvalitet på bustad- og hytteområde grunna ny arealbruk og nye utslepp. Kulturminne kan verta råka av ny utbygging og meir ferdsle. Nye næringsområde kan ha risiko for utslepp til sjø og andre ulukker, og vil kunne skape auka skipstrafikk med behov for avbøtande tiltak for å sikre tryggleiken til sjøs. Havnivåstigning, ekstremvêr. Endring av landskapet som følgje av nye byggjeområde og tiltak. Behov for oppgradering/ny infrastruktur knytt til nye næringsområde. Ny etablering av verksemder kan påverke kommunane sine klimagassutslepp. KJENT KUNNSKAP Regionale friluftsområde. Kartlegging av naturtypar og vilt. Landbruksplanar Oversikt over lynghei. Databasar over kjente fiskeriinteresser. Sefrak og Askeladden. Nasjonale databasar for flaum, skred. Prognosar for endra klima og havnivå. St.meld. Nr. 14 ( ) m.m. NIJOS-rapport 10/2004 om landskapstypar i Hordaland og Aurland Naturverkstad si klassifisering av innland. Ulike planar og prosjekt i kommunane. Planar for klima og energi i kommunane. UTGREIINGS- BEHOV Eksisterande bruk til friluftsliv. Laga samla oversikt. Viltkartlegging, skildring av bestandar og mogleg påverknad, utfyllande kartlegging av naturtypar, laga samla oversikt. Detaljert vurdering av eventuelle enkeltområde. Laga samla oversikt. Vurdering av kvart enkelt område, laga samla oversikt. Vurdere kvart enkelt område. Kartlegging av automatisk freda kulturminne i nye byggeområde, jf. kulturminnelova 9. Fareidentifikasjon til ROS-analyse. Behov for fleire kaiar, ventebøyer, auka beredskap m.m. vil verte drøfta i planen. Innhente informasjon frå Kystverket, Klif m.fl. Overordna landskapsanalyse for aktuelle område. Nødvendige tiltak, rekkjefølgjekrav må drøftast. Vurdering av nivå på utbygginga. 13

14 Lokalsamfunn Etablering av meir næring kan gje fleire arbeidsplassar og behov for fleire tenestetilbod. Positive og negative verknader ved endra arealbruk. Positive og negative verknader. Må drøftast i planskildringa. Regionalt og nasjonalt Tabell 2. Tema for konsekvensutgreiing med moglege verknader, kjent kunnskap og utgreiingsbehov. 14