Innkalling for Formannskapet. Sakliste

Transkript

1 Møtedato: Møtestad: Formannskapssalen Møtetid: 12:00 Innkalling for Formannskapet Dersom du av tvingande grunnar ikkje kan møte, eller er ugild i noko sak, gi beskjed snarast til politisk sekretariat tlf: , eller postmottak@suldal.kommune.no. Varamedlemmar møter berre etter nærare innkalling. Før sjølve møtet: Møte i styringsgruppe for kommunestruktur Kontaktmøte med Suldal Elverk Sakliste Saksnummer Sakstittel 001/16 Godkjenning av møteprotokoll 002/16 Meldingar 003/16 Delegasjonssaker - Ordførar 004/16 Delegasjonssaker - Rådmann 005/16 Alternative ruteopplegg for Finnøysambandet - høyring 006/16 Fem dagars skuleveke 007/16 Debatthefte /16 BUSETJING AV FLYKTNINGAR i 2016 og 2017 Sand, Gerd Helen Bø ordførar

2

3 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Tina Laugaland Mikalsen K /3 Saksnr Utval Type Dato 001/16 Formannskapet PS Godkjenning av møteprotokoll Forslag til vedtak: Protokollen frå formannskapsmøte blir godkjent slik han ligg føre. Sand, Gerd Helen Bø ordførar

4 Vedlegg: Protokoll - Formannskapet - budsjettmøte

5 Møteprotokoll for Formannskapet Møtedato: 18 og Møtestad: Mo Laksegard Møtedeltakarar Kari Vaage Gjuvsland ( ) Rainer Speth Svanhild Løge Skålheim ( ) Berit J. Haugsland Endre Kvæstad Gerd Helen Bø Nils Bjarne Vold Følgjande varamedlemmar møtte Klara Holmestad Nerheim ( ) Jarle Haugsland ( ) Parti AP H KRF SP SP SP V Parti AP KRF Andre: Frå administrasjonen: Øyvind Valen, Anita Kristensen, Grethe Jæger Anglevik, Torbjørn Guggedal, Dagfinn Helland, Nils Erik Eide Møtesekretær: Hilde Aarhus Sakliste Saksnummer Sakstittel 078/15 Godkjenning av møteprotokoll 079/15 Meldingar 080/15 Delegasjonssaker - Ordførar 081/15 Delegasjonssaker - Rådmann 082/15 SULDAL ELVERK KF - BUDSJETT /15 Avslutning fondsavsetjing /15 Investeringsprosjekt frå 2015 som vert rebudsjettert i /15 Budsjett Økonomi- og handlingsprogram

6 078/15: GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL Forslag til vedtak: Protokollen frå blir godkjent slik han ligg føre FORMANNSKAPET Samrøystes vedteke i samsvar med forslaget F - 078/15: Forslag til vedtak: Protokollen frå blir godkjent slik han ligg føre. 079/15: MELDINGAR FORMANNSKAPET ME1: Forslag til førebels møteplan for Rådmannen orienterte - forslaget vart delt ut i møtet. Møteplan kjem som sak til kommunestyret ME2: Ordføraren lukka møtet då tema var lønsforhandlingar for rådmannen. Ordføraren fekk fullmakt til å gjennomføre forhandlingane innanfor ei rame sett i samanheng med kommunalsjefane sitt resultat frå lokale forhandlingar, samt rådmennene i nabokommunane sitt lønsnivå. Meldingane vart tekne til vitande F - 079/15: Meldingane vart tekne til vitande 080/15: DELEGASJONSSAKER - ORDFØRAR Delegasjonssakene vert tekne til vitande FORMANNSKAPET Samrøystes vedteke i samsvar med forslaget F - 080/15: Delegasjonssakene vert tekne til vitande

7 081/15: DELEGASJONSSAKER - RÅDMANN Delegasjonssakene vert tekne til vitande FORMANNSKAPET Samrøystes vedteke i samsvar med forslaget F - 081/15: Delegasjonssakene vert tekne til vitande 082/15: SULDAL ELVERK KF - BUDSJETT 2016 Rådmannen si innstilling 1. Budsjettet for 2016 for Suldal Elverk KF vert vedteke slik det ligg føre etter handsaming i styret Utbytte til eigar vert sett til 4 mill. kr FORMANNSKAPET Samrøystes vedteke i samsvar med innstillinga F - 082/15: 1. Budsjettet for 2016 for Suldal Elverk KF vert vedteke slik det ligg føre etter handsaming i styret Utbytte til eigar vert sett til 4 mill. kr. 083/15: AVSLUTNING FONDSAVSETJING 2015 Rådmannen si innstilling I samband med avslutninga av rekneskapen for 2015 blir det gjort følgjande disposisjonar: 1. Unytta øyremerka statstilskot / prosjektmidlar elles som ikkje vert nytta i 2015 vert avsette til fond for seinare bruk til same føremålet. 2. Unytta statlege overføringar som gjeld flyktningar vert avsette til fond for seinare bruk til dette føremålet. 3. Netto inntekter i samband med sal av bygdebøker vert avsette til bygdebokfond. 4. Eventuelle unytta budsjetterte velferdsmidlar vert avsette til fond til seinare bruk. 5. Eventuelle fellingsavgifter elg og hjort vert avsette til fond.

8 6. Innvilga ikkje utbetalte næringsfondslån og ekstraordinære avdrag ut over budsjettert vert avsett til fond. 7. Unytta konsesjonsavgifter vert avsett til fond til seinare bruk til same føremålet. 8. Eventuelle unytta budsjetterte midlar til AFP pensjon vert avsette til eige fond. 9. Eventuelt positivt premieavvik pensjon vert avsett til eige fond. 10. Eventuelt unytta budsjetterte utdanningsmidlar (AMU) vert sett av til fond til seinare bruk til same føremålet. 11. Eventuelt unytta budsjetterte midlar til skoging langs vegar (BY) 12. Eventuelt unytta budsjetterte midlar til merking, gradering og utvikling av turstiar i kommunen. 13. Eventuelle unytta budsjetterte tilskotsmidlar til næringsstøtte landbruket vert sett av til fond for å kunne nyttast til same føremålet året etter. 14. Einingane med overskot kan etter søknad til rådmannen få setje av unytta midlar til større inventar/utstyrskjøp som elles måtte dekkjast over fleire budsjettår eller til særlege kompetanseutviklingstiltak. Midlane vert sett av til fond til bruk til desse føremåla året etter. Ei føresetnad for avsetjing av prosjektmidlar, der det berre er kommunen som er inne med midlar, er at tenesteområdet har midlar att til å setja av FORMANNSKAPET Rådmannen endra innstillinga i møtet: Nytt. Pkt. 14: Eventuelle unytta budsjetterte midlar til konsulenthjelp vedk. fiberutbygginga vert sett av til seinare bruk til same føremål. Nåverande pkt. 14 vert pkt. 15. Samrøystes vedteke i samsvar med innstillinga F - 083/15: I samband med avslutninga av rekneskapen for 2015 blir det gjort følgjande disposisjonar: 1. Unytta øyremerka statstilskot / prosjektmidlar elles som ikkje vert nytta i 2015 vert avsette til fond for seinare bruk til same føremålet. 2. Unytta statlege overføringar som gjeld flyktningar vert avsette til fond for seinare bruk til dette føremålet. 3. Netto inntekter i samband med sal av bygdebøker vert avsette til bygdebokfond. 4. Eventuelle unytta budsjetterte velferdsmidlar vert avsette til fond til seinare bruk. 5. Eventuelle fellingsavgifter elg og hjort vert avsette til fond. 6. Innvilga ikkje utbetalte næringsfondslån og ekstraordinære avdrag ut over budsjettert vert avsett til fond. 7. Unytta konsesjonsavgifter vert avsett til fond til seinare bruk til same føremålet. 8. Eventuelle unytta budsjetterte midlar til AFP pensjon vert avsette til eige fond. 9. Eventuelt positivt premieavvik pensjon vert avsett til eige fond. 10. Eventuelt unytta budsjetterte utdanningsmidlar (AMU) vert sett av til fond til seinare bruk til same føremålet.

9 11. Eventuelt unytta budsjetterte midlar til skoging langs vegar (BY) 12. Eventuelt unytta budsjetterte midlar til merking, gradering og utvikling av turstiar i kommunen. 13. Eventuelle unytta budsjetterte tilskotsmidlar til næringsstøtte landbruket vert sett av til fond for å kunne nyttast til same føremålet året etter. 14. Eventuelle unytta budsjetterte midlar til konsulenthjelp vedk. fiberutbygginga vert sett av til seinare bruk til same føremål. 15. Einingane med overskot kan etter søknad til rådmannen få setje av unytta midlar til større inventar/utstyrskjøp som elles måtte dekkjast over fleire budsjettår eller til særlege kompetanseutviklingstiltak. Midlane vert sett av til fond til bruk til desse føremåla året etter. Ei føresetnad for avsetjing av prosjektmidlar, der det berre er kommunen som er inne med midlar, er at tenesteområdet har midlar att til å setja av. 084/15: INVESTERINGSPROSJEKT FRÅ 2015 SOM VERT REBUDSJETTERT I 2016 Rådmannen si innstilling Forslaget til vedtak vert gjort på rammenivå, og rådmannen får fullmakt til å gjera budsjettendringane for investering for 2015 (reduksjon) og for 2016 (auke), som vedlagte rekneark legg opp til. Rekneskapsåret 2015 er ikkje ferdig, men for å få ei politisk handsaming av denne saka knytt til handsaminga av budsjettet har ein vurdert gjenståande arbeid som vert gjort i 2015 og føreslege overført resterande løyving til Suldal kommune vedtek budsjettendring for 2015 slik vedlagte oppstilling legg opp til. 1. Investeringsbudsjettet for 2015 vert redusert slik: Budsjetterte utgifter vert redusert i tråd med vedlagte liste kr ,00 Budsjettert finansiering vert redusert slik: Finansiering med bruk av lån vert redusert med kr ,00 Suldal kommune vedtek auke i budsjettet for 2016 slik vedlagte oppstilling legg opp til. 2. Investeringsbudsjettet for 2016 vert auka slik: Budsjetterte utgifter vert auka i tråd med vedlagte liste kr ,00 Budsjettert finansiering vert auka slik: Finansiering med bruk av lån vert auka med kr ,00 Dette gir ingen auke i renter og avdrag for då dette er lån som er teke opp i 2015 og ikkje er nytta (det er rekna renter og avdrag i økonomiplanperioden). 3. Rådmannen får fullmakt til å detaljbudsjettera endringane i investeringsbudsjettet for 2015 og 2016 innaføre ramane i pkt. 1 og 2 i forslag til vedtak.

10 FORMANNSKAPET Samrøystes vedteke i samsvar med instillinga F - 084/15: Forslaget til vedtak vert gjort på rammenivå, og rådmannen får fullmakt til å gjera budsjettendringane for investering for 2015 (reduksjon) og for 2016 (auke), som vedlagte rekneark legg opp til. Rekneskapsåret 2015 er ikkje ferdig, men for å få ei politisk handsaming av denne saka knytt til handsaminga av budsjettet har ein vurdert gjenståande arbeid som vert gjort i 2015 og føreslege overført resterande løyving til Suldal kommune vedtek budsjettendring for 2015 slik vedlagte oppstilling legg opp til. 1. Investeringsbudsjettet for 2015 vert redusert slik: Budsjetterte utgifter vert redusert i tråd med vedlagte liste kr ,00 Budsjettert finansiering vert redusert slik: Finansiering med bruk av lån vert redusert med kr ,00 Suldal kommune vedtek auke i budsjettet for 2016 slik vedlagte oppstilling legg opp til. 2. Investeringsbudsjettet for 2016 vert auka slik: Budsjetterte utgifter vert auka i tråd med vedlagte liste kr ,00 Budsjettert finansiering vert auka slik: Finansiering med bruk av lån vert auka med kr ,00 Dette gir ingen auke i renter og avdrag for då dette er lån som er teke opp i 2015 og ikkje er nytta (det er rekna renter og avdrag i økonomiplanperioden). 3. Rådmannen får fullmakt til å detaljbudsjettera endringane i investeringsbudsjettet for 2015 og 2016 innaføre ramane i pkt. 1 og 2 i forslag til vedtak.

11 085/15: BUDSJETT ØKONOMI- OG HANDLINGSPROGRAM Rådmannen si innstilling Rådmannen syner til framlagde dokument og har ellers ingen merknader i tillegg til omtalen i dokumenta ARBEIDSMILJØUTVALET Gjennomgang ved Torbjørn Guggedal. Nytt framlegg til vedtak: Fram leggettilø konom iplan m ed hand lings program d ags e tnovem ber2015 og God tgjers ler/avgifterog betalings s ats ar2016 d ags e tnovem ber2015 vertved teke. Låge strauminntekter fører til ein vanskeleg økonomi framover. Grethe Jæger Anglevik informerte kort om pleie og omsorgssektoren. Det er mange rom ledige, og det vert lagt inn ein reduksjon på sjukeheimen og bu- og omsorgssentra. Ingen skal miste jobbene sine, men vert omplasserast til der det trengst. Einingsleiaren på Vinjarheim må opp frå 70 % til 100 % stilling. Nils Erik Eide informerte kort om sitt område. Handlingsprogrammet føl den nye inndelinga i kommuneplanen. Leiv S. Trelvand kommenterte at det serframleis ut som om me får til gode tenester, og godt arbeidsmiljø for tilsette i Suldal kommune framover. Målet for sjukefråværet vert sett til 6 %. Det er justert opp med 1 %, men er meir i takt med normal utvikling for kommunesektoren. AMU støttar rådmannen si innstilling slik den ligg føre. AMU - 015/15: Fram leggettilø konom iplan m ed hand lings program d ags e tnovem ber2015 og God tgjers ler/avgifterog betalings s ats ar2016 d ags e tnovem ber2015 vertved teke ELDRERÅDET Uttale frå eldrerådet Merknad til budsjett Økonomi- og handlingsprogram Me viser til økonomiplan med handlingsprogram side 30, reduksjon av rom på omsorgssentra og sjukeheimen. Suldal eldreråd vil be om at dei 2 romma på Suldal sjukeheim som er føreslege fjerna, blir skjerma frå innsparingane. Det er svært viktig at Suldal sjukeheim opprettheld 18 rom på somatisk avdeling og 21 rom på avdeling for demente. Dette grunngjev med slik: Framskriving av folketalsutvikling viser i oppsett s. 43 at fram mot 2020 og vidare fram mot

12 2030 vil det vera betydeleg auke i aldersgruppe år vil det vera slik som i dag fram til Då vil det bli auke fram til år og over vil liggja jamt som i dag. Hovudstrategi Helse og omsorg s. 62: Leon (beon) prinsippet: Dei eldre skal bu heime så lenge dei kan, heimebaserte tenester skal i størst mogleg grad gis i private heimar. Alderen og antalet på dei som får heimebaserte tenester er blitt høgare. Skal ein vera trygg på og sikra forsvarlege helse- og omsorgstenester må det vera sikra nok sjukeheimsplassar. Føring frå regjeringa er å sikra nok sjukeheimsplassar framover. Målsettinga har vore at dekninga skal vera 25 % av gruppa over 80 år. I vår kommune er det ca. 240 personar i denne aldersgruppa. Det skulle tilsvara 60 sjukeheimsplassar. Bruken av bustader på bu- og omsorgssentra har blitt fasa ut grunna kommunens målsetting med Leon prinsippet. Kriteriane har vore strenge grunna at der det kan bli gitt tenester i heimen blir det stort sett gitt avslag på søknadar om omsorgsbustad. Årsaka til alle romma (leilighetane) som står tomme er dødsfall, eller overføring til sjukeheimen. Forslag om å ta bort 7 bueiningar på Vinjar bu- og omsorgssenter (av 31 plassar) og 4 bueiningar ved Jelsa bu- og omsorgssenter (av 18) kan Suldal eldreråd sjå som ei førebels løysing, til plan om framtidas eldreomsorg blir utarbeidd. Det bør i denne samanheng sjåas på moglegheit for sal av plassar til Sauda kommune, som har stor mangel på slike. Suldal eldreråd har tidlegare bede om ein eldrepolitisk handlingsplan. Dette hadde vore eit viktig handlingsdokument framover i høve framtidas eldreomsorg. Samrøystes vedteke. ELDR - 022/15: Merknad til budsjett Økonomi- og handlingsprogram ,. Me viser til økonomiplan med handlingsprogram side 30, reduksjon av rom på omsorgssentra og sjukeheimen. Suldal eldreråd vil be om at dei 2 romma på Suldal sjukeheim som er føreslege fjerna, blir skjerma frå innsparingane. Det er svært viktig at Suldal sjukeheim opprettheld 18 rom på somatisk avdeling og 21 rom på avdeling for demente. Dette grunngjev med slik: Framskriving av folketalsutvikling viser i oppsett s. 43 at fram mot 2020 og vidare fram mot 2030 vil det vera betydeleg auke i aldersgruppe år vil det vera slik som i dag fram til Då vil det bli auke fram til år og over vil liggja jamt som i dag. Hovudstrategi Helse og omsorg s. 62: Leon (beon) prinsippet: Dei eldre skal bu heime så lenge dei kan, heimebaserte tenester skal i størst mogleg grad gis i private heimar. Alderen og antalet på dei som får heimebaserte tenester er blitt høgare. Skal ein vera trygg på og sikra forsvarlege helse- og omsorgstenester må det vera sikra nok sjukeheimsplassar. Føring frå regjeringa er å sikra nok sjukeheimsplassar framover. Målsettinga har vore at dekninga skal vera 25 % av gruppa over 80 år. I vår kommune er

13 det ca. 240 personar i denne aldersgruppa. Det skulle tilsvara 60 sjukeheimsplassar. Bruken av bustader på bu- og omsorgssentra har blitt fasa ut grunna kommunens målsetting med Leon prinsippet. Kriteriane har vore strenge grunna at der det kan bli gitt tenester i heimen blir det stort sett gitt avslag på søknadar om omsorgsbustad. Årsaka til alle romma (leilighetane) som står tomme er dødsfall, eller overføring til sjukeheimen. Forslag om å ta bort 7 bueiningar på Vinjar bu- og omsorgssenter (av 31 plassar) og 4 bueiningar ved Jelsa bu- og omsorgssenter (av 18) kan Suldal eldreråd sjå som ei førebels løysing, til plan om framtidas eldreomsorg blir utarbeidd. Det bør i denne samanheng sjåas på moglegheit for sal av plassar til Sauda kommune, som har stor mangel på slike. Suldal eldreråd har tidlegare bede om ein eldrepolitisk handlingsplan. Dette hadde vore eit viktig handlingsdokument framover i høve framtidas eldreomsorg RÅD FOR FUNKSJONSHEMMA Innspel til Handlingsprogram og budsjett Rådet for funksjonshemma er positive til at det blir gjort utbetringar for å gjere kyrkjene meir tilgjengelege. RFF ønskjer å komme så tidleg som muleg inn i planleggingsfasen i byggjesaker. Dette fordi det ofte er for seint å gjere endringar når det kjem til politisk handsaming. Saker som gjeld universell utforming er viktige for oss. I framlegg til handlingsprogram og budsjett, les me på s. 45: Hovudstrategi: Syta for at barn, unge, eldre og funksjonshemma sine interesser vert ivaretekne i planlegging og utbygging av bustadområde. Tiltak: Ha rutine som sikrar medverknad i planprosessane for lovfesta organ i kommunen. RFF spør: kva rutinar har kommunen på dette? RFF har oppnemnt ein representant i saker som gjeld universell utforming, men opplever framleis at representanten ikkje blir kalla inn eller får informasjon. Det er no mange byggjesaker på gang der RFF tykkjer det er viktig å passe på at krav til universell utforming vert følgt. Til dømes gjeld det utforming av sentrumsområdet på Sand (inkl. badeplass Neset), der me les i vedlegget til handlingsprogram og budsjett s. 3 at det no er ei prosjektgruppe i gang og at forprosjekt skal liggje føre ved årsskiftet. Rådet eller rådet sin representant i byggjesaker har ikkje fått informasjon eller innkalling til å vere med i prosjektgruppa. Av andre aktuelle prosjekt der RFF ønskjer å ha høve til å komme tidleg inn med innspel, kan nemnast Suldal bad, påbygg BFF3, utbetring av Nesflaten skule, oppussing av 2. etasje på helsetunet, bufellesskap for demente. s.55 punkt 5.1 kommunen må syte for at det blir venterom på hurtigbåtkaien på Sand s.46 punkt 7.1 planlegging med tanke på universell utforming. s.62 punkt 2 eventuell det heimehjelp kvar veke. RFF legg til grunn når det gjeld reduksjon av sengerplasser på sjukeheimen, at den ikkje blir større at enn at det er tilstrekkelig reservekapasitet.

14 RÅDF - 021/15: Einstemming vedtak frå RFF Innspel til Handlingsprogram og budsjett Rådet for funksjonshemma er positive til at det blir gjort utbetringar for å gjere kyrkjene meir tilgjengelege. RFF ønskjer å komme så tidleg som muleg inn i planleggingsfasen i byggjesaker. Dette fordi det ofte er for seint å gjere endringar når det kjem til politisk handsaming. Saker som gjeld universell utforming er viktige for oss. I framlegg til handlingsprogram og budsjett, les me på s. 45: Hovudstrategi: Syta for at barn, unge, eldre og funksjonshemma sine interesser vert ivaretekne i planlegging og utbygging av bustadområde. Tiltak: Ha rutine som sikrar medverknad i planprosessane for lovfesta organ i kommunen. RFF spør: kva rutinar har kommunen på dette? RFF har oppnemnt ein representant i saker som gjeld universell utforming, men opplever framleis at representanten ikkje blir kalla inn eller får informasjon. Det er no mange byggjesaker på gang der RFF tykkjer det er viktig å passe på at krav til universell utforming vert følgt. Til dømes gjeld det utforming av sentrumsområdet på Sand (inkl. badeplass Neset), der me les i vedlegget til handlingsprogram og budsjett s. 3 at det no er ei prosjektgruppe i gang og at forprosjekt skal liggje føre ved årsskiftet. Rådet eller rådet sin representant i byggjesaker har ikkje fått informasjon eller innkalling til å vere med i prosjektgruppa. Av andre aktuelle prosjekt der RFF ønskjer å ha høve til å komme tidleg inn med innspel, kan nemnast Suldal bad, påbygg BFF3, utbetring av Nesflaten skule, oppussing av 2. etasje på helsetunet, bufellesskap for demente. s.55 punkt 5.1 kommunen må syte for at det blir venterom på hurtigbåtkaien på Sand s.46 punkt 7.1 planlegging med tanke på universell utforming. s.62 punkt 2 eventuell det heimehjelp kvar veke. RFF legg til grunn når det gjeld reduksjon av sengerplasser på sjukeheimen, at den ikkje blir større at enn at det er tilstrekkelig reservekapasitet LEVEKÅRSUTVALET Anita Kristensen, rådgjevar, Grethe J Angelvik, kommunalsjef helse, Aud Marit Hauge, kultursjef og Nils Erik Eide, kommunalsjef oppvekst orienterte. Forslag frå Henrik Halsne, Ap; Side 67. Nytt pkt. 1.4 Arbeida for kompetanse og utdanning til varigt arbeid i Suldal Samrøystes vedteke Forslag frå Ola Jelsa, Sp Side 31, kulepunkt 2; Dei 2 siste setningane erstattas med; Ein vil videreføra støtta til

15 barnekultursenteret sjølv om det ikkje er positive signal om auka stønad frå staten i kommande statsbudsjettet Samrøystes vedteke Forslag frå Tone Mari Sand, SV; Midtvegsvurderinga av Haugalandsløftet syner at talet på t-timar i suldalsskulane førebels ikkje har gått ned. Levekårsutvalet kan difor ikkje gå inn for reduksjonen på 1,5 årsverk i skulen frå 2016, fordi dette vil medføra svekka tilbod til elevane. Samrøystes vedteke LEV - 039/15: Framlegg til Økonomiplan med handlingsprogram dagsett november 2015 og Godtgjersler / avgifter og betalingssatsar 2016 dagsett november 2015 vert vedteke, med merknadar; Side 67. Nytt pkt. 1.4 Arbeida for kompetanse og utdanning til varigt arbeid i Suldal Side 31, kulepunkt 2; Dei 2 siste setningane erstattas med; Ein vil videreføra støtta til barnekultursenteret sjølv om det ikkje er positive signal om auka stønad frå staten i kommande statsbudsjettet Midtvegsvurderinga av Haugalandsløftet syner at talet på t-timar i suldalsskulane førebels ikkje har gått ned. Levekårsutvalet kan difor ikkje gå inn for reduksjonen på 1,5 årsverk i skulen frå 2016, fordi dette vil medføra svekka tilbod til elevane UTVAL FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNIKK (LMT-UTVALET) Rådmannen endra innstillinga til: Framlegg til Økonomiplan med handlingsprogram dagsett november 2015 og Godtgjersler / avgifter og betalingssatsar 2016 dagsett november 2015 vert vedteke. Rådmannen, utbyggingssjef, bygdeutviklingssjef og sjef for teknisk drift orienterte om einingane bygdeutvikling og kommunale bygg / teknisk drift. Forslag frå Magne Langeland, Sp side 36: Post Moen bustadfelt, kr ,- utgår side 45: nytt pkt 2.2. Sjå etter gode tomtealternativer på Nesflaten pkt 1.19 Opprustning kai Eide (arbeidsskulen) auka 1 million (investering) 2016 Forslag frå Magne Langeland, Sp og Eskil Nerheim, V S. 36: 2 mill frå post (opparbeiding bustadfelt) i 2016 til Vidare blir 2 mill set fram

16 frå 2019 til 2016 i post (vanvik). Forslag frå Klara Holmestad Nerheim, Ap S.55 Handlingsplan samferdsle hovudstrategi 1 pkt.1 Utvide punktet med:...og vidare jobbe for at det blir sett igong reguleringsarbeid frå Lovreidet til Lovradalen. Under samferdsle 0 punkt Arbeida for gode og trygge skulevegar. Syner til prioritert liste i Trafikk Tryggleiksplanen. Saman med Statens Vegvesen arbeida for å få inn i ATP ( areal-transport Plan) gang- og sykkelsti langs Riksveg 13. Det var punktvis avstemming - alle samrøystes. LMT - 112/15: Framlegg til Økonomiplan med handlingsprogram dagsett november 2015 og Godtgjersler / avgifter og betalingssatsar 2016 dagsett november 2015 vert vedteke med desse framlegga: side 36: Post Moen bustadfelt, kr ,- utgår side 45: nytt pkt 2.2. Sjå etter gode tomtealternativer på Nesflaten pkt 1.19 Opprustning kai Eide (arbeidsskulen) auka 1 million (investering) 2016 S. 36: 2 mill frå post (opparbeiding bustadfelt) i 2016 til Vidare blir 2 mill set fram frå 2019 til 2016 i post (vanvik). S.55 Handlingsplan: samferdsle, hovudstrategi 1 pkt.1 Utvide punktet med:...og vidare jobbe for at det blir sett igong reguleringsarbeid frå Lovreidet til Lovradalen. Under samferdsle; 0 punkt Arbeida for gode og trygge skulevegar. Syner til prioritert liste i Trafikk Tryggleiksplanen. Saman med Statens Vegvesen arbeida for å få inn i ATP ( areal-transport Plan) gang

17 FORMANNSKAPET Forslag til vedtak: Framlegg til Økonomiplan med handlingsprogram dagsett november 2015 og Godtgjersler / avgifter og betalingssatsar 2016 dagsett november 2015 vert vedteke. Rådmannen kom med tillegg til innstillinga: I hefte godtgjersler, avgifter og betalingssatsar 2016 pkt. 7. Renta på utlån i Ulla-Førre næringsfond er frå 1. Febr ,5% p.a (etterskottsrente). Praksis: Renta blir lagt 1 prosentpoeng under renta for Innovasjon Norge sine risikolån. Renteregulering pr. 1. Februar (budsjettvedtaket) og 1. September (2. Tertialrapportering) Badeanlegget på Eide: Rådmannen rår til at investeringsrama for badeanlegget vert sett til 120 mill. Kr. Auken, 20,5 mill. Kr. vert lagt inn i 2017, finansiert med låneopptak. Driftskonsekvensane av dette vert som følgjer: 2017 auke i utgifter : auke i utgifter : auke i utgifter : Auken i utgiftene vert finansiert med driftsinnsparingstiltak. Tillegg til Forslag til vedtak i saka: Inntekter frå sal av konsesjonskraft utover NOK 11 mill. skal i framtida avsetjast til investering eller til næringsfond. Kari Vaage Gjuvsland, Ap, sette fram følgjande forslag : Side 67. Nytt pkt. 1.4 Arbeida for kompetanse og utdanning til varigt arbeid i Suldal samrøystes S.55 Handlingsplan: samferdsle : hovudstrategi pkt.1: nytt punkt 1.2: Jobbe for at det blir sett igong reguleringsarbeid frå Lovreidet til Lovradalen. samrøystes S. 57 Kunnskapssamfunnet : nytt pkt 3.2 Utdanna tilsette i alle kommunale tjenester til å forstå kulturforskjellar til barn/foreldre som kjem til Suldal som flyktningar. s amrøys tes S. 57 Kunnskapssamfunnet: nytt punkt O.1 Planlegging av flytting av ungdomstrinnet på Nesflaten i planperioden. 3\4 3\4 Under samferdsle: nytt 0 punkt: Arbeida for gode og trygge skulevegar i tråd med prioritert liste i

18 Trafikktryggleiksplanen. Saman med Statens Vegvesen arbeida for å få inn i ATP ( areal-transport Plan) og NTP gang- og sykkelsti langs fylkesvegar og Riksveg 13. s amrøys tes Endre Kvæstad, Sp, sette fram følgjande forslag: Forslag Sp, LMT-vedtak, bustadfelt Vanvik, s. 36: 2 mill frå post (opparbeiding bustadfelt) i 2016 til Vidare blir 2 mill set fram frå 2019 til 2016 i post (Vanvik). samrøys tes samrøystes Forslag Sp, LMT-vedtak, bustadfelt Nesflaten, side 36: Post Moen bustadfelt, kr ,- utgår s amrøys tes samrøystes side 45: nytt pkt 2.2. Sjå etter gode tomtealternativer på Nesflaten s amrøys tes Forslag Sp vedk. universell utforming av gangveg Sand-Garaneset: side 46, tillegg til pkt 7.1 b : Deler av denne stien bør tilretteleggjast slik at og rullestolbrukarar kan nytta han (universell utforming). s amrøys tes Forslag Sp, vedk. overføring primærnæringane, nytt punkt: Overføring til primærnæringane, vidareføring tilskot kr ,- 6\1 Dette forslaget vart trekt Forslag Sp, STUDIE 10 - SULDAL I tillegg til gjeldande punkt frå sak 067/15, vert med dette følgjande nye punkt føreslegne: 1. Prosjektet skal ha eit tydeleg innhald av fokus på ny, fornybar og rein energi. 2. Prosjektet skal ha eit tydeleg innhald av fokus på fredsarbeidet i verda 3.Kommunen finansierer 3/5-delar av prosjektet med inntil kr ,- pr år innafor rammer til oppvekst.

19 6\1 6\1 Fellesforslag frå Sp/ V/ Ap/ H/ KrF vedk. mørk fiber / grøne datalagringssenter: side 42 Folketal og arbeid Pkt. 3.1 Avsetjing til muleg regionalt fiberselskap 10 mill. til innskot aksjekapital i 2017 Nytt pkt. 3.2 Det skal opprettast arbeidsgruppe, med representantar frå formannskap, administrasjon og næringslivet, for tilrettelegging av grøne datasenter i Suldal. Arbeidet skal skje i samarbeid med RIKS. Arbeidsgruppa må ha sterkt fokus på ressursbehov som melder seg, og halde formannskapet orientert i takt med arbeidet. Nytt pkt. 3.3 Det skal setjast av 2 mill. til kjøp av næringsareal i 2018 s amrøys tes Dette forslaget vart trekt Fellesforslag, Sp/ V vedk. Klima- energi- og miljø side 53, under tiltak, Klima- og miljøplan: 1.1 Det må arbeidast for å få bindande avtale med fylkeskommunen slik at all bruk av alternativ energi, både privat og kommunal, vert rekna med i grunnlag for kommunens del av konsesjonskraft. 1.2 Bruk av alternativ energi skal alltid vurderast og dokumenterast ved utgreiing og planlegging av kommunale byggjeprosjekt, nybygg såvel som rehabilitering. Rapporterast til formannskapet parallelt med saksframlegget for prosjektet. 1.3 Utgreiing og planlegging av rehabilitering for kommunale prosjekt skal dokumentera vurderte ENØK-tiltak. Rapporterast til formannskapet parallelt med saksframlegget for prosjektet. t.d. 1.4 Suldal kommune skal aktivt oppmoda alle tiltakshavarar om seriøst vurdera relevante ENØK-tiltak og muligheter for alternativ energi i sine prosjekt. Dette linkast opp mot dei muligheter ein får ut av ulike program og støtteordningar gjennom Enova. 1.5 Utvikling i kvantitative mål i Klima- og energiplanens hovudmål kulepunkt 2 skal rapporterast i årsmeldinga. (Forslagstillar opna for at rådmannen kunne redigere dette punktet) s amrøys tes samrøystes Fellesforslag Sp/ V/ H vedk. Nynorsk barnekultursenter, side 65; pkt. 5.2 Arbeida for auka løyvingar til barnekultursenteret i statsbudsjettet. Dette i samarbeid med fylkeskommunen og Ryfylkemuseet. Vidareføra kommunalt tilskot i

20 s amrøys tes samrøystes Svanhild Løge Skålheim, Krf, sette fram følgjande forslag Fellesforslag Krf og H : Inkludering under pkt 1, (s.67): Nytt pkt Sikre tidleg innsats og meiningsfulle aktivitetstilbod for flyktningane. - God involvering, ivaretaking og samarbeid med frivillige - Stimulering til, og god oppfølging av "fadder-/venefamiliar" s amrøys tes Rainer Speth, H, sette fram følgjande forslag: Reduser reasfaltering med ,- i \6 1\6 Vurdera å avslutta/redusera samarbeidet med Reisemål Ryfylke og bruka midlane i lokal reiselivsarbeid (ca ,-) 2017 el \6 1\6 Fellesforslag frå Krf, AP, V og H Oppretthalda 1,5 stillingar i skulen som er foreslått redusert i rådmannens budsjettforslag i to år. Stillingane skal leggjast til kommunalsjef for oppvekst/ rådmannen som fordeler bruken. Stillingane skal nyttast målretta for å få ned talet på elevar som har vedtak om spesialundervisning. Bruk og effekt skal meldast tilbake til kommunestyret. 4\3 Dette forslaget vart trekt Nils Bjarne Vold, V, sette fram følgjande forslag: Avtalar med andre s Arbeida for avtalar med Sauda kommune innan Helse \ omsorg, ma. helsestasjonsarbeid for Vanvik og sal av omsorgsplassar Skule Kultur Tekniske tenester, til dømes sopebil s amrøys tes Helsestasjonsarbeid i Vanvik held fram: frå 2016 s am røys tes samrøystes Investering side 37

21 Ny sopebil i 2017 går ut. Kr 1,5 mill s am røys tes samrøystes Fortsatt støtte til kalkingsprosjektet 1\6 1\6 Kommunal infrastruktur s. 51, nytt 1.2 Prosjektert nytt badeanlegg i fleire alternativ: a) 12,5 m basseng b) eit mindre 25 m anlegg. Samarbeid med næringslivet må utgreiast. 2\5 2\5 Fellesforslag H,KrF, Ap og V, Inkludering s. 67, nytt punkt 0.3 : Vera positive til etablering av eit akuttmottak. s am røys tes samrøystes Berit J Haugsland, Sp, sette fram følgjande forslag: Ta ut løyving til 'Liv på Nes' med kr i \5 2\5 Tilleggsforslag frå Rainer Speth, H Liv på Nes: løyve kr ,- til forprosjekt under føresetnad av fullfinansiering. s amrøys tes samrøystes Forslag frå Kari Vaage Gjuvsland, Ap Saman med fylkeskommunen arbeida for å etablera venterom på Sand som eit trafikk-knutepunkt s am røys tes samrøystes Voteringsorden: Punktvis prøverøysting. Det vart gruppemøte. 3 forslag vart trekt, sjå over. Følgjande enringsforslag vart framsett: Endringsforslag frå Endre Kvæstad, Sp vedk. overføring primærnæringane Nytt punkt. Overføring til primærnæringane, vidareføring tilskot med kr ,- for 2016 og kr ,- for kvart år, samrøystes Endringsforslag frå Sp/ V/ Ap/ H/ KrF vedk. mørk fiber / grøne datalagringssenter:

22 Side 42 Folketal og arbeid Pkt. 3.1 Avsetjing til muleg regionalt fiberselskap 8 mill. til innskot aksjekapital i 2017 Nytt pkt. 3.2 Det skal opprettast arbeidsgruppe, med representantar frå formannskap, administrasjon og næringslivet, for tilrettelegging av grøne datasenter i Suldal. Arbeidet skal skje i samarbeid med RIKS. Arbeidsgruppa må ha sterkt fokus på ressursbehov som melder seg, og halde formannskapet orientert i takt med arbeidet. Nytt pkt. 3.3 Det skal setjast av 2 mill. til kjøp av næringsareal i 2018 samrøystes Endringsforslag frå H, V, Krf, Ap: Oppretthalda 1,5 stillingar i skulen som er foreslått redusert i rådmannens budsjettforslag i 2 år. Stillingane skal leggjast til kommunalsjef for oppvekst/rådmannen som fordeler bruken. Stillingane skal nyttast målretta for å få ned talet på elevar som har vedtak om spesialundervisning. Bruk og effekt skal meldast tilbake til kommunestyret. Stillingane skal reduserast med 0,5 årsverk i 2018 og 1,0 årsverk i samrøystes Voteringsorden: Ny punktvis prøverøysting på punkt som medfører økonomiske konsekvensar. Formannskapet gjorde prøverøystingane gjeldande samrøystes Instillinga frå rådmannen med endringar framstilt i møtet, vart samrøystes vedteken med tillegg frå formannskapet. F - 085/15: Framlegg til Økonomiplan med handlingsprogram dagsett november 2015 og Godtgjersler / avgifter og betalingssatsar 2016 dagsett november 2015 vert vedteke med tillegg: Inntekter frå sal av konsesjonskraft utover NOK 11 mill. skal i framtida avsetjast til investering eller til næringsfond. Renta på utlån i Ulla-Førre næringsfond er frå 1. Febr ,5% p.a (etterskottsrente). Investeringsrama for badeanlegget vert sett til 120 mill. Kr. Auken, 20,5 mill. Kr. vert lagt inn i 2017, finansiert med låneopptak. Driftskonsekvensane av dette vert som følgjer: 2017 auke i utgifter : auke i utgifter : auke i utgifter :

23 Auken i utgiftene vert finansiert med driftsinnsparingstiltak. Side 67. Nytt pkt. 1.4 Arbeida for kompetanse og utdanning til varigt arbeid i Suldal S.55 Handlingsplan: samferdsle : hovudstrategi pkt.1: nytt punkt 1.2 Jobbe for at det blir sett igong reguleringsarbeid frå Lovreidet til Lovradalen. S. 57 Kunnskapssamfunnet : nytt pkt 3.2 Utdanne tilsette i alle kommunale tenester til å forstå kulturforskjellar til barn/foreldre som kjem til Suldal som flyktningar. Under samferdsle: nytt 0 punkt: Arbeida for gode og trygge skulevegar i tråd med prioritert liste i Trafikktryggleiksplanen. Saman med Statens Vegvesen arbeida for å få inn i ATP (areal-transport Plan) og NTP gang- og sykkelsti langs fylkesvegar og Riksveg 13. Bustadfelt Vanvik, s. 36: 2 mill frå post (opparbeiding bustadfelt) i 2016 til Vidare blir 2 mill set fram frå 2019 til 2016 i post (Vanvik). Bustadfelt Nesflaten; side 36: Post Moen bustadfelt, kr ,- utgår side 45: nytt pkt 2.2. Sjå etter gode tomtealternativer på Nesflaten Vedk. universell utforming av gangveg Sand-Garaneset: side 46, tillegg til pkt 7.1 b : Deler av denne stien bør tilretteleggjast slik at og rullestolbrukarar kan nytta han (universell utforming). Vedk. studie 10 - Suldal I tillegg til gjeldande punkt frå sak 067/15, vert med dette følgjande nye punkt føreslegne: 1. Prosjektet skal ha eit tydeleg innhald av fokus på ny, fornybar og rein energi. 2. Prosjektet skal ha eit tydeleg innhald av fokus på fredsarbeidet i verda 3. Kommunen finansierer 3/5-delar av prosjektet med inntil kr ,- pr år innafor rammer til oppvekst. Vedk. Klima- energi- og miljø side 53, under tiltak, Klima- og miljøplan: 1.1 Det må arbeidast for å få bindande avtale med fylkeskommunen slik at all bruk av alternativ energi, både privat og kommunal, vert rekna med i grunnlag for kommunens del av konsesjonskraft.

24 1.2 Bruk av alternativ energi skal alltid vurderast og dokumenterast ved utgreiing og planlegging av kommunale byggjeprosjekt, nybygg såvel som rehabilitering. Rapporterast til formannskapet parallelt med saksframlegget for prosjektet. 1.3 Utgreiing og planlegging av rehabilitering for kommunale prosjekt skal dokumentera vurderte ENØK-tiltak. Rapporterast til formannskapet parallelt med saksframlegget for prosjektet. t.d. 1.4 Suldal kommune skal aktivt oppmoda alle tiltakshavarar om seriøst vurdera relevante ENØK-tiltak og muligheter for alternativ energi i sine prosjekt. Dette linkast opp mot dei muligheter ein får ut av ulike program og støtteordningar gjennom Enova. 1.5 Utvikling i kvantitative mål i Klima- og energiplanens hovudmål kulepunkt 2 skal rapporterast i årsmeldinga. (Forslagstillar opna for at rådmannen kunne redigere dette punktet) Nynorsk barnekultursenter, side 65; pkt. 5.2 Arbeida for auka løyvingar til barnekultursenteret i statsbudsjettet. Dette i samarbeid med fylkeskommunen og Ryfylkemuseet. Vidareføra kommunalt tilskot i Inkludering under pkt 1, (s.67): Nytt pkt Sikre tidleg innsats og meiningsfulle aktivitetstilbod for flyktningane. - God involvering, ivaretaking og samarbeid med frivillige - Stimulering til, og god oppfølging av "fadder-/venefamiliar" Avtalar med andre s Arbeida for avtalar med Sauda kommune innan Helse \ omsorg, ma. helsestasjonsarbeid for Vanvik og sal av omsorgsplassar Skule Kultur Tekniske tenester, til dømes sopebil Helsestasjonsarbeid i Vanvik held fram: frå 2016 Investering side 37 Ny sopebil i 2017 går ut. Kr 1,5 mill Inkludering s. 67, nytt punkt 0.3 : Vera positive til etablering av eit akuttmottak. Liv på Nes: løyve kr ,- til forprosjekt under føresetnad av fullfinansiering.

25 Saman med fylkeskommunen arbeida for å etablera venterom på Sand som eit trafikk-knutepunkt Vedk. overføring primærnæringane Nytt punkt. Overføring til primærnæringane, vidareføring tilskot med kr ,- for 2016 og kr ,- for kvart år, Vedk. mørk fiber / grøne datalagringssenter, side 42 Folketal og arbeid Pkt. 3.1 Avsetjing til muleg regionalt fiberselskap 8 mill. til innskot aksjekapital i 2017 Nytt pkt. 3.2 Det skal opprettast arbeidsgruppe, med representantar frå formannskap, administrasjon og næringslivet, for tilrettelegging av grøne datasenter i Suldal. Arbeidet skal skje i samarbeid med RIKS. Arbeidsgruppa må ha sterkt fokus på ressursbehov som melder seg, og halde formannskapet orientert i takt med arbeidet. Nytt pkt. 3.3 Det skal setjast av 2 mill. til kjøp av næringsareal i 2018 Oppretthalda 1,5 stillingar i skulen som er foreslått redusert i rådmannens budsjettforslag i 2 år. Stillingane skal leggjast til kommunalsjef for oppvekst/rådmannen som fordeler bruken. Stillingane skal nyttast målretta for å få ned talet på elevar som har vedtak om spesialundervisning. Bruk og effekt skal meldast tilbake til kommunestyret. Stillingane skal reduserast med 0,5 årsverk i 2018 og 1,0 årsverk i 2019.

26 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Tina Laugaland Mikalsen K /3 Saksnr Utval Type Dato 002/16 Formannskapet PS Meldingar 1 - Vedrørende Innbyggerinitiativ for utredning av grensejustering for Røldal fra Odda til Suldal kommune 2 - Kommunereforma i Rogaland - status og vidare prosess 3 - NOTAT FRÅ MØTE MELLOM FORMANNSKAPET OG SULDAL ELVERK Høyring - endringar i vallova

27 Søknad om utredning av grensejustering for Røldal fra Odda til Suldal Sammendrag I forbindelse med den varslete kommunereformen ble det på et folkemøte i Røldal i juli 2014 satt ned en upolitisk arbeidsgruppe med følgende mandat: - Å utreie alternativ, deriblant å følgje Odda kommune som tidlegare. Målet er å klarlegge kva kommunestruktur som er best for Røldal med sine unike kvaliteter for dei komande generasjonar. Arbeidsgruppa har i møter med kommunene rundt oss fått innsyn i situasjonen og planene i forbindelse med den varslete kommunereformen. For arbeidsgruppa har denne prosessen, samt erfaringene fra 50 års historie som en del av Odda kommune ført til følgende konklusjon: Røldals innbyggere bør sterkt vurdere å søke grensejustering til Suldal kommune. En utredning av grensejusteringssøknaden vil klarlegge alle konsekvenser og muligheter, og gi innbyggerne i Røldal en konkret mulighet til å påvirke bygdas fremtid i samband med den kommende kommunereformen. I denne søknaden vil vi belyse utfordinger knyttet til lokalt folkestyre og effektiv lokalforvaltning, formålstjenelige enheter, geografiske og topografiske forhold, Røldølens identitet, kommunens planer, tidligere grenseendringer, kommuneøkonomi og andre forhold vi mener er av betydning for utredningen. Arbeidsgruppas konklusjon er at Røldals innbyggere bør få et reelt valg til å bli en del av Suldal kommune. Vi ber derfor om fylkets/departementets utredning av denne saken innen rimelig tid, slik at Røldals innbyggere i tråd med inndelingslovens 10 før, eller i forbindelse med kommune- og fylkestingsvalget 2015 kan ta stilling til grensejustering. Med vennlig hilsen, Arbeidsgruppa for ny kommunestruktur, Røldal Jostein Skeie josssi95@gmail.com Roger Lynghamar roger.lynghamar@hotmail.com Ingfrid O. Tveit lawyer@powertech.no Aldis Berge aldis.berge@gmail.com Jarle Sandal jarle@roldalsgarasjen.com Pelle Gangeskar pelle@gangeskar.com Dag Sverre Ekkje dekkj@online.no Røldal, 20/

28 SØKNAD OM UTREDNING AV GRENSEJUSTERING FOR RØLDAL FRA ODDA TIL SULDAL... 1 SAMMENDRAG RØLDAL, GEOGRAFI OG FAKTA Folketall og utvikling Næringsstruktur og næringsutvikling i Røldal Pendling Private eiendomsgrenser TILHØRIGHET Historisk tilknytning Nåværende tilhørighet FOLKESTYRE OG LOKALFORVALTNING FORMÅLSTJENLIGE KOMMUNALE ENHETER KOMMUNALE PLANER Arealplaner Samfunnsplaner ØKONOMISKE KONSEKVENSER Rammetilskudd Skatt Kraft Kommunal eiendom, drift og vedlikehold Helse og omsorg Oppvekst Kommunalteknisk infrastruktur og renovasjon Øvrig Interkommunale samarbeid av betydning for Røldal Kirken VEIEN VIDERE... 11

29 1 Røldal, geografi og fakta Røldal omfatter øvre del av Suldalsvassdraget med tilstøtende fjellområder, samt deler av Hardangervidda. Røldal er en tidligere egen kommune, i Rogaland fra opprettelsen i 1837 til 1848, og i Hordaland fra 1848 til dags dato. Fra 1/ ble Røldal slått sammen med Odda kommune. Området som omfattes av søknaden om utredningen er identisk med gamle Røldal herred, og omfatter geografisk grunnkretsene fra og med 0101 til og med 0107 i dagens Odda kommune. Røldal grenser i dag til Vinje (Telemark) i øst, Ullensvang(Hordaland) i nord, Odda (Hordaland) og Sauda (Rogaland) i vest, og Suldal (Rogaland) i sør. Røldal hører hovedsakelig til Suldalsvassdraget, men mindre deler av Røldal drenerer og mot øst. Røldals areal er om lag 700 kvadratkilometer. Figur 1 - Kart over Røldal 1.1 Folketall og utvikling Røldal har per 1/ innbyggere(kilde: SSB Statistikkbanken). Folketallet har i lang tid ligget rundt 500 innbyggere, innbyggertallet var eksempelvis 502 1/ / var folketallet 573 personer. 1.2 Næringsstruktur og næringsutvikling i Røldal Næringsstruktur og næringsutvikling har ikke vært ansett som relevant i tidligere grensejusteringssøknader (se for eksempel fylkesmannen i Aust- Agders utredning om grensejustering av Løddesøl krets). I Røldal, som i andre mindre bygder er kommunal tjenesteyting en viktig kilde til arbeid. Reiseliv, bygg og anlegg og handel er og sentrale næringer. Det er ca gårdsbruk som gir tilleggsinntekter til sine eiere. Flere av gårdene har også til dels betydelige konsesjonsavgifter som bidrar til eiers økonomsike fundament.

30 Om det ønskes, kan arbeidsgruppa være behjelpelige med kartlegging av næringsstruktur. 1.3 Pendling Inn- og utpendling har ikke vært ansett som relevant i tidligere grensejusteringssøknader. For Røldal sin del er den største utpendlingen etter det arbeidsgruppa kjenner til til Nordsjøen, etterfulgt av Suldal, deretter Odda. Det er lite innpendling til Røldal, men enkelte arbeidstakere fra Suldal og Odda jobber i Røldal. Røldal har og en god del sesongarbeidere innen reiselivet, disse kommer fra inn- og utland. Om ønskelig, kan arbeidsgruppa bidra med kartlegging av pendlingsmønster. 1.4 Private eiendomsgrenser En eventuell overflytting av Røldal til Suldal kommune påvirker etter vårt syn ikke eiendomsregisteret, siden det omsøkte området er identisk med gamle Røldal herred. Endring/deling av gårdsnummer er således unødvendig.

31 2 Tilhørighet Innbyggernes tilhørighet skal vektlegges ved utredning av grensejustering. I rettlederen til grensejustering heter det : Kva slags tilhøyrsle opplever innbyggjarane at dei har til sin noverande og eventuelt nye kommune? Kulturen og identiteten til Røldølen er i større grad sammenhengende med Suldal. Både Suldal og Røldal er gamle bondesamfunn der innbyggerne tradisjonelt har hentet sine inntekter basert på stølsdrift og utnyttelse av fjellområdene. Det er betydelig grad av slektskapsbånd mellom Suldal og Røldal i det mange Røldøler har hentet sine ektefeller i Suldal og motsatt. Odda er et industrisamfunn bygget opp i moderne tid, mens Røldal har en lang historie som et nøktern fjellbygd med sterkt samhold og en unik dugnadsånd. Røldal Bygdebok (Knut og Alma Dalen, 1960) er en god dokumentasjon på den kulturelle tilknytningen mellom Røldal og Suldal. 2.1 Historisk tilknytning Røldal var frem til tallet en relativt isolert fjellbygd, og hadde kun helårsvei til Suldal. Dette medførte naturlig nok at kontakten til Suldal opp gjennom historien har vært tettere enn til andre områder. Stavanger var byen for røldølene fram til midten av tallet da kommunetilknytning og lettere kommunikasjon til Haugesund medførte noe endringer. I aller seneste tid er Stavanger og Rogaland igjen blitt viktige områder røldølene orienterer seg mot, ikke minst på bakgrunn av arbeide i oljerelatert virksomhet, men også på bakgrunn av skolegang og studier. Avstand, topografi og snø har gjort at helårskontakt med andre områder var begrenset. Med helårsveier til Telemark og Odda, samt sommervei til Sauda åpnet kommunikasjonsmulighetene seg, og tunellene mellom Røldal og Seljestad var avgjørende for at Røldal ble en del av Odda kommune i Nåværende tilhørighet Avstander gjør at Røldølene etterstreber et høyt aktivitetsnivå i egen bygd. Det er et særs aktivt lags- og foreningsliv i bygda. På kulturfronten er det derimot, av naturlige grunner et relativt lite tilbud. Innbyggerne i Røldal handler dagligdags i Røldal, storhandel foregår i Odda, Etne og Haugesund, men også i Stavanger og andre steder i Rogaland. Leveranser av byggevarer og håndverkstjenester skjer ofte fra Suldal/Sand, Haugalandet og utover mot Stavanger. Det er fortsatt utbredt å finne ektefeller/samboere i Ryfylkekommunene. Universitet og skoler i Stavanger og Haugesund trekker flere studenter fra Røldal. De fleste videregående skoleelever i Røldal går i dag på skole i Odda, men og andre steder i Hordaland og Rogaland har vi videregående elever.

32 3 Folkestyre og lokalforvaltning Lokalt folkestyre og effektiv lokalforvaltning er avgjørende for velfungerende lokalsamfunn. Et mål med lokalt folkestyre og effektiv lokalforvaltning er at innbyggerne skal oppleve nærhet til og innflytelse over beslutningene i lokalsamfunnet. Tillit, ansvar og frihet skal gjøre det meningsfullt å drive lokalpolitikk. Folketallet i Røldal gjør det vanskelig å få innflytelse over beslutningene i Odda kommune, men et viktigere problem er kommunens manglende gjennomføringsvilje/- evne i forhold til planer som omhandler Røldal. Eksempelvis har Odda kommune en godkjent reguleringsplan for RV 13 i Brattlandsdalen som har ligget urørt i 18 år. Videre har Røldal skule hatt behov for ventilasjonsanlegg siden 2005, og skolen drives på dispensasjon år etter år, og de kommunale bevilgningene til ventilasjonsanlegget har systematisk ligget akkurat så langt frem i økonomiplanen at ingen forpliktende beslutninger må tas. Et bredt politisk flertall lovet ved inngangen til inneværende kommunestyreperiode en satsning på å realisere flerbrukshallen i Røldal. I budsjett etter budsjett siden har hallen blitt skjøvet ut i tid, frem til hallen i budsjettet for 2015 er fjernet helt fra økonomiplanen. Arbeidet med en ny sentrumsplan for Røldal startet i 2007, uten at vi ser noen avslutning eller nevneverdig fremdrift på dette arbeidet. Det er utredet bygging av pilgrimssenter i tilknytning til Røldal stavkyrkje, men Odda kommune har så langt ikke vært villig til å være noen pådriver på dette, verken verbalt eller ved budsjettavsetn inger av betydning. Bygging av pilgrimssenteret vil klart kunne bety et betydelig løft for Røldal både for å utbre kunnskap om pilgrimsvandringen og ta hånd om dagens søken mot stedet. Her bør det satses både med dokumentasjonssenter og aktivitetsskaping. Odda kommune har siden sammenslåingen med Røldal i 1964 hatt et stort politisk og administrativt fokus på områder i nærheten av Odda. Det er, og har vært, en gjennomgående tendens til at Røldal med sin avstand fra kommunesenteret blir nedprioritert. Røldal får ikke gjennomslag for viktige saker, verken hos administrasjon eller politisk ledelse. Selv i viktige saker, blant annet sentrale kommunedelplaner (se kapittel 5) medfører administrativ og politisk sendrektighet store negative konsekvenser og tapte muligheter for Røldal. En direkte effekt av dette blir en oppgitt bygd som ikke orker å engasjere seg i lokalpolitikken, da 50 års historie tilsier at det ikke nytter. Røldal har tette bånd til Rogaland både historisk og i nåtid, og vår periferi i forhold til dagens kommunesentrum og ikke minst fylkeshovedstaden Bergen gjør at det kan stilles sterk tvil om dagens fylkestilhørighet er hensiktsmessig. De overordnete linjene innen for eksempel samferdselspolitikk er i Hordaland fylke i direkte konflikt med Røldals interesser. Dette gjelder f.eks satsningen på riksveg 7 som en hovedforbindelse mellom Østlandet og Bergens- området. I forbindelse med fremveksten av Røldalsområdet som vinterdestinasjon har bygda blitt en av de viktigste feriestedene for Rogaland, og anslagsvis er ca 80% av fritidsboligene i Røldal eiet av Rogalendinger.

33 4 Formålstjenlige kommunale enheter Har Røldal formålstenlege einingar som kan gi innbyggjarane og næringslivet tilfredsstillande tenester og forvaltning? Til tross for stabilt folketall og avstand fra kommunesenter har Odda kommune systematisk bygget ned flere kommunale enheter i Røldal. Kommunal tannlege og fysioterapeut er fjernet, og kommuneadministrasjonen har stort sett hvert år foreslått å fjerne legen som er i bygda 1,5 dager i uken. Fra og med skoleåret er det foretatt så store nedskjæringer i skolebudsjettet (20 % av lærerkreftene) at det for eksempel undervises med opptil tre forskjellige lærere i de fleste fag på de fleste trinn, også i basisfagene matematikk og norsk. Innen samferdsel, vedlikehold av kommunale fellesareal og bygg er det gjennomgående mangler stort sett innen de fleste deler av bygda. Røldal har nå 50- års erfaring med kommunal satsning og kommunale investeringer i Røldal. Historikken for slike investeringer er ikke oppløftende. Veger som i dag er kommunale er i det vesentligste bygget av Norsk Hydro. Det gjelder f.eks. Odlandsvegen, Valldalsvegen, Krokenteig. Kyrkjevegen, Røldals eneste sentrumsgate er gjort lite med, bortsett fra at kommunen nylig fjernet fotgjengerovergangen mellom sentrum og gangvegen til skolen. Hydro bygget vannverk og kloakkering for en del av sentral bebyggelse i årene. Dette anlegget er blitt utvidet og forbedret av kommunen. Forsamlingslokalet Røldal grendehus er bygget både med solid dugnadsinnsats, tippemidler og støtte fra flere Røldals- baserte institusjoner som Hydro og næringfondet for Røldal. Kommunalt tilskudd var beskjedent. Omsorgsboliger og bolig for funksjonshemmede er bygget med vesentlig statlig tilskudd. Røldal sjukeheim var ferdig i 1963/64 og var finansiert av innsamling, foreninger og Røldal kommune. Røldal skule er også i det vesentligste finansiert av Hydro Det er i det hele vanskelig å finne helt kommunalt finansierte investeringer i Røldal etter at Odda overtok. Det må i så fall være bygget som tidligere var banklokale og som nå bl.a huser legekontor. Konsesjonsavgiftene Odda kommune i dag mottar fra Røldal er en av de virkelige smertefulle erfaringene med å være en del av Odda kommune. Midler som etter loven skal settes av i fond, og nyttes til næringsutviklingstiltak i områdene som er direkte berørt av kraftutbyggingen brukes i dag utelukkende i andre deler av kommunen, og i svært liten grad til direkte næringsrettete tiltak. I mange år ble næringsdrivende i Røldal automatisk ekskludert fra å søke Odda kommunes næringsfond, et fond som for en stor del er finansiert med midler fra konsesjonsavgifter med utspring i Røldal.

34 5 Kommunale planer Plangrunnlaget i kommunene skal vektlegges ved vurdering av grensejustering. Røldal har, som nevnt tidligere ikke blitt nevneverdig prioritert i det kommunale planarbeidet. Rett nok er det foretatt en god del fra kommunens planavdeling i fritidsområdet Håradalen i perioden da Odda kommune var omstillings- kommune, samt tilrettelagt ti kommunale boligtomter i Bergshagen boligfelt på 90- tallet, men etter den tid har lite blitt gjort. Særlig er mangelen på fremdrift innen sentrumsplan for Røldal, RV 13 i Brattlandsdalen og E134 sterkt beklagelig for nærings- og bostedsattraktivitetsutvikling i Røldal. 5.1 Arealplaner Størstedelen av Røldal er LNF- områder. Mye areal er og i større eller mindre grad båndlagt gjennom verneområder og leveområde for villrein. De relativt begrensede områdene av Røldal det er mulig å utvikle, ligger for en stor del på vent grunnet manglende fremdrift på plansiden. 5.2 Samfunnsplaner Røldal er omtalt i samfunnsdel av kommuneplan, der heter det under overskriften Merksemd i perioden må rettast mot : Røldal med sine positive særpreg skal vidareutviklast i eit samspel mellom det offentlege, enkeltpersonar, næringsliv og frivillige lag og organisasjonar. På tross av dette har følgende skjedd i Røldal: - Kommunal fysioterapeut er fjernet fra Røldal. - Kommunal tannlege er fjernet fra Røldal. - Kommunal lege (30 %) er foreslått fjernet fra Røldal ved gjentatte budsjettfremlegg, senest i rådmannen sitt forslag til budsjett for Røldal skule har blitt pålagt å kutte 20% av lærerstillingene, selv om det er i andre områder av kommunen elevtallene faller. Listen over er kun eksempler på den systematiske divergens mellom overordnete kommunale planer og faktisk gjennomførte tiltak. Det er verdt å merke seg at disse tiltakene er gjennomført i en periode der folketallsutviklingen i Røldal er stabil, mens folketallet i resten av kommunen har hatt et dramatisk fall.

35 6 Økonomiske konsekvenser En eventuell grensejustering vil få økonomiske konsekvenser for både for Odda og for Suldal kommuner. En forutsetning for å overføre Røldal til Suldal kommune er at det skal ligge et økonomisk oppgjør til grunn, jfr. lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser 18. Dersom partene ikke blir enige om et økonomisk oppgjør skal dette etter loven gjennomføres ved skjønn. Arbeidsgruppa forsøker i dette kapittel å belyse de fleste områder som omfattes, for å lette prosessen i forbindelse med eventuelt oppgjør mellom kommunene ved grensejustering. 6.1 Rammetilskudd Odda kommune budsjetterer med et rammetilskudd på NOK 182,89 mill for En eventuell grensejustering vil medføre omtrent 13 millioner i redusert rammetilskudd til Odda kommune, gitt gjennomsnittssatser fra kommunens budsjett Skatt Odda kommune budsjetterer med skatteinntekter (ekskludert naturressursskatt) på NOK 157,8 mill for En eventuell grensejustering vil medføre omtrent 11,2 mill NOK i redusert skatteinngang for Odda kommune, gitt gjennomsnittssatser fra kommunens budsjett En eventuell grensejustering vil og, som en konsekvens av redusert naturressursskatt i Odda kommune, medføre økning i Odda kommunes rammetilskudd gjennom inntektsutjevningssystemet. 6.3 Kraft Røldal har store kraftanlegg med magasiner, kraftstasjoner og høgspentlinjer. Odda kommune mottar i dag konsesjonsavgift, konsesjonskraft, naturressursskatt og eiendomsskatt fra disse anleggene. Fordeling av disse inntektene vil kunne skape usikkerhet i kommunene, men denne problemstillingen er nøye belyst i KRD sitt høringsnotat til inndelingsloven. I høringsnotatet fremkommer følgende: Konsesjonsavgift går over fra dag en. Disse avgiftsinntektene går ikke inn i driften i kommunen, men går inn i ett fond der avkastninga skal gå til næringsutvikling. Det følger av standardvedtektene fra departementet for bruk og forvaltning av kraftfond og hjemfallsfond at kommunene bare kan nytte avkastninga på kraftfondene. At konsesjonsavgifta går over fra dag en, vil i liten grad svekke den avgivende kommunen. Eksisterende midler på konsesjonsavgiftfondet blir værende i Odda kommune. Konsesjonskraft går over fra dag en, alternativt etter fem år, om Røldal sin del av Odda kommunes konsesjonskraft er vesentlig høyere enn resten av Odda kommune. Suldal kommune vil i så fall ikke kunne ta ut konsesjonskraft som resultat av økt innbyggertall før etter fem år. Naturressursskatt går over fra dag en, fordi den er omfattet av inntektsutjevningen i kommunenes inntektssystem. Eiendomsskatt går over fra dag en, med en overgangskompensasjon på inntil 5 år der Odda kommune mottar kompensasjon for tapt eiendomsskatt.

36 6.4 Kommunal eiendom, drift og vedlikehold Odda kommune har i møter oppgitt at deres totale driftskostnader i Røldal er i størrelsesorden 48 millioner per år (Kilde: Ordfører John Opdal, møte september 2014). Odda kommune mister inntekter fra eiendomsskatt, men dette kompenseres av en overgangsordning. Konsesjonsavgiftene, som er beskrevet tidligere forsvinner og naturlig nok. Hovedregelen i inndelingslovens 19, første ledd er at eiendomsretten til veier, gater, bruer, offentlige plasser og annen forvaltningseiendom som fullt ut eller i svært stor grad tjener vedkommende område skal overføres ved grensejustering. Annen eiendom etter inndelingslovens 19, andre ledd kan fordeles eller nyttes i fellesskap. Arbeidsgruppa er av den oppfatning at kommunal eiendom i Røldal i sin helhet faller inn under 19, første ledd. Det bør derfor innhentes fullstendige opplysninger over Odda kommunes eiendommer og bygninger i Røldal i forbindelse med drøftinger om eventuelt økonomisk oppgjør Helse og omsorg Røldal sjukeheim, omsorgsboliger og bofellesskap er kommunalt eid og drevet. I tillegg leier Røldal bofellesskap lokaler i det kommunalt eide sentrumsbygget Bankbygget Oppvekst Røldal oppvekstsenter (pilotprosjekt) omfatter Røldal barnehage, som leier lokaler av Røldal Grendahus og Røldal skule, en 1-10 skole med om lag 60 elever. Skolen ble bygget på 60- tallet og har standard deretter Kommunalteknisk infrastruktur og renovasjon Odda kommune drifter vannforsynings- og avløpsnett med dertil hørende installasjoner i Røldal sentrum og på Håra, samt i enkelte fritidsområder. Kommunale veier i Røldal omfatter Håra, Odlandsvegen(til Bratteteig), Seimsvegen, Kyrkjevegen, Bygdavegen, Krokenteig, Bergshagen, Runnane og Valldalsvegen(grusvei) Øvrig Odda kommune eier sentrumsbygget Bankbygget, som for tiden huser legekontor og bofellesskapets dagsenter. Det er ledige lokaler i bygget Interkommunale samarbeid av betydning for Røldal Odda kommune har flere interkommunale samarbeid. Omfanget av disse er ikke kjent for arbeidsgruppa, men disse bør kartlegges for å belyse eventuelle praktiske utfordringer og økonomiske konsekvenser ved en grensejustering. 6.5 Kirken En administrativ justering, som at en person får en annen bostedskommune som følge av at kommunegrensen blir justert, rokker ikke ved retten til en fri grav. Et eksempel her er Skien kommune som i sin tid avga et område (Hovenga) til Porsgrunn, og beboerne der har graver på Borgestad kirkegård som ligger i Skien. Dette betyr at personer som er bosatt i Røldal og som har stått for en gravferd (jf. gravferdsloven 9) i løpet av de siste årene, og i den anledning har fått tildelt en frigrav (dvs. en grav det ikke skal betales festeavgift for i gravens fredningstid, som er 20 eller 30 år), vil ikke bli krevd for festeavgift, før frigravperioden er over. Deretter vil vedkommende uansett måtte inngå festekontrakt og betale festeavgift, for å beholde graven, uansett om en bor i Odda eller Suldal kommune.

37 7 Veien videre Vi ber om at rette instans så godt som mulig utreder muligheten for en grensejustering mot Suldal, slik at innbyggerne kan foreta et trygt valg gjort opp på mer enn følelser og synsing. Det blir fort sterke meninger i slike saker, og vi er derfor avhengige av et best mulig beslutningsgrunnlag for bygdas innbyggere. Vi ber om at det i utredningen belyses et størst mulig antall av problemstillinger nevnt i denne søknad, slik at en eventuell grensejustering kan foregå effektivt og problemfritt for innbyggere, administrasjon og politisk ledelse. Ved en grensejustering mot Suldal/Rogaland ser en for seg betydelig sammenfallende interesser for Røldal. Dette gjelder utvikling av reiseliv og turisme, småskala produksjon av matspesialiteter, utbygging av kulturevenementer (herunder sport/idrett) med videre. Arbeidsgruppa står til disposisjon for saksbehandler dersom det er ønskelig. MVH Arbeidsgruppa for ny kommunestruktur Røldal Jostein Skeie josssi95@gmail.com Roger Lynghamar roger.lynghamar@hotmail.com Ingfrid O. Tveit lawyer@powertech.no Aldis Berge aldis.berge@gmail.com Jarle Sandal jarle@roldalsgarasjen.com Pelle Gangeskar pelle@gangeskar.com Dag Sverre Ekkje dekkj@online.no

38 7 Kildehenvisning Miljødirektoratets naturbase, karttjeneste med blant annet villreinens leveområde - miljdirektoratet- oxb.no/no/tjenester- og- verktoy/database/naturbase/ Odda kommune samfunnsdel av kommuneplan - Kommunal- og regionaldepartementets proposisjon om endringer i inndelingsloven - og- meldingar/prop/ /prop l html?id= Kommunal- og regionaldepartementets høringsnotat om inndelingsloven - ingsnotat_inndelingslova.pdf Fylkesmannen i Aust- Agders samlefil om grensejustering mellom Arendal og Froland - 0styring/Kommunal%20rett/2013/Samlefil%20grensejustering.pdf?epslanguag e=nb Relevant korrespondanse og dokumentasjon i forbindelse med tidligere grensejusteringer, oversendt per epost fra KRD.

39 Kontaktmøte Rapport 1. halvår Styreseminar i september Breiband til Vanvik VØT tjenester Ladestasjon og drift av denne Redundans fiber Avtale med Norsk Stein Kostnad deltaking i VA prosjekt. Tilsetting økonomisjef SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

40 Kontaktmøte Rapport 1. halvår Styreseminar i september Breiband til Vanvik VØT tjenester Ladestasjon og drift av denne Redundans fiber Avtale med Norsk Stein Kostnad deltaking i VA prosjekt. Tilsetting økonomisjef SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

41 Rapportering 1. Halvår Totalt sett går drifta godt Stormen Nina kosta oss dyrt Arbeid og kostnad materiell. Energiforbruk i kommunen omtrent som i 2013 Stor produksjon både i Sand Kraftstasjon og kraftverk vi har eigarskap i. Låge straumprisar Nettdrifta går så vidt i pluss Dei andre områda bidreg positivt SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

42 Forbruk i kommunen SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

43 SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

51 Utvikling Altibox SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

52 Suldal Elverk KF Resultatrapport Periode: Tall i hele tusen Forretningsområde Art/Betegnelse Kraftomsetn. Kraftproduksjon Nettverksemd Totalt Øvrige tjenester Bredbånd Sum inntekter Sum Kostnader Fordeling av felleskostnader ADK Netto finansposter Årsresultat

53 Styreseminar september Diskutere konsekvensar for Suldal Elverk med tanke på framtidig krav om selskapsmesseg og funksjonelt skilje. Endringane er varsla gjennom høyring frå Olje og Energi departementet. Selskapsmesseg skilje: Monopolverksemda og anna verksemd må vera skilt ut i eigne selskap. Dei blir eigne rettssubjekt og har kvar sitt styre. Funksjonelt skilje: -Krav om at selskapa er uavhengig organisatorisk. -Ingen av selskapa skal kunne kontrollere/styre det andre selskapet -Nøkkelpersonell skal ikkje gå igjen i organisasjonane i dei ulike selskapa. Arvid Bekjorden frå DEFO vil delta på seminaret. Han bistår andre kommunalt eigde nettselskap om tilsvarande problemstillingar. Eks. Sunndal Energi. Hans forslag er grovt sett å gå frå KF til konsern, men utsette prosessen lengst muleg i overgangsperioden (Ca. tre år) Andre tema på seminaret er budsjett for SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

54 Breiband til Hylsstranda (Vanvik) Suldal Kommune har fått statsstøtte på ca. 2 mill. Haugaland kraft må utbetre straumnettet Samarbeider med dei om felles grøfter der dette er naturleg Anbod på graving av grøfter er gjennomført Entreprenør er valt, men klagefrist er ikkje ute enda. Prisen vart noko høgare enn budsjettert Oppstart graving ca. 1. oktober SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

55 Verdi Aukande Tenester (VØT) SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

56 SORIA vs. Lyse Smart SULDAL ELVERK AMS Nettnytte Smarthus Velferdstjenester På, Solid, Lydhøyr og Reieleg 17 SORIA Lyse Smart

57 Moment Få noko meir ut av nødvendig investering (Alle målarar må skiftast innan utgangen av Utnytte eksisterandes fiber Suldal Kommune kan tilby velferdstenester. Tilby attraktive og moderne tilbod til innbyggjarane i kommunen SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

58 Interessentane i prosjektet AMS og Nettnytte (Suldal Elverk Nett) Smarte heimar - privat - næring AMS og Nettnytte Velferdstjenester - privat SULDAL ELVERK Leverandører av velferdstjenester - kommunar - næringsbedrifter På, Solid, Lydhøyr og Reieleg 19

59 Alternativ for Suldal Elverk 1. Bruke Soria si løysing som truleg vert rimelegast. (Ingen ekstra montasje) 2. Montere Gateway hos alle kundar. Følgje Haugaland Kraft sine val, og satse på tilsvarande samarbeid som med AltiboX (Truleg trippel kostnad målt mot Soria si løysing) 3. Bare bruke Gateway løysinga til velferdsteknologi og evnt. VØT tenester. SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

60 Ladestasjon Ladestasjon er montert, men asfalt og veglys manglar Mange ynskje om skilt i Bergekrossen. Kva skal prioriterast? Tilbod frå kommersielle aktørar om å drifte stasjonen. Offisiell opning? SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

61 Redundans breiband Prosjektplan sett opp av Haugaland Kraft Haugaland Kraft arbeider med fiberringen. Avtale med Kvinnherad Breiband er på plass. Haugaland Kraft er midt oppe i ein «omstruktureringsprosess» saman med SKL. Planen er bl.a. at Haugaland Kraft AS kjøper SKL sitt Marknadsselskap som eig SKL sin fiber. Den endelige avtalen forventas å være på plass 10 september i år. Haugaland Kraft er i dialog med leverandør(-ar) av elektronikk som dei planlegg å bruke for å etablere den «logiske ringen» som trengst. Haugaland Kraft sitt mål er å ha fiberringen etablert i løpet av inneverande år. (Tidlegare august) SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

62 Avtale sal av straum til Norsk Stein Har forhandla om sal av kraft til Norsk Stein. Ingen avtale er inngått pr. dags dato. Blir truleg ikkje fastprisavtale som tidlegare varsla.

63 Deltaking i VA prosjekt Suldal kommune er oppdragsgivar i slike prosjekt. Suldal Elverk har deltatt med kablar og røyr for straum og breiband. Ofte har vi tatt investeringar før teknisk tilstand har nødvendiggjort utskifting. Kostnaden for vår del av grøfta blir så stor at investeringa vanskeleg kan forsvarast. Det er nettleiga som skal dekkje desse kostnadane (straumkablar) Går ut over målingar av effektivitet. (Samanlikning mot andre elverk) Ville vore rimelegare å gått inn og grove eigne grøfter i ettertid.

64 Tilsetjing Økonomisjef Viktig med erfaringsoverføring Har fleire gode søkjarar

65 Rapportering 1. Halvår Totalt sett går drifta godt Stormen Nina kosta oss dyrt Arbeid og kostnad materiell. Energiforbruk i kommunen omtrent som i 2013 Stor produksjon både i Sand Kraftstasjon og kraftverk vi har eigarskap i. Låge straumprisar Nettdrifta går så vidt i pluss Dei andre områda bidreg positivt SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

66 Forbruk i kommunen SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

75 Utvikling Altibox SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

76 Suldal Elverk KF Resultatrapport Periode: Tall i hele tusen Forretningsområde Art/Betegnelse Kraftomsetn. Kraftproduksjon Nettverksemd Totalt Øvrige tjenester Bredbånd Sum inntekter Sum Kostnader Fordeling av felleskostnader ADK Netto finansposter Årsresultat

77 Styreseminar september Diskutere konsekvensar for Suldal Elverk med tanke på framtidig krav om selskapsmesseg og funksjonelt skilje. Endringane er varsla gjennom høyring frå Olje og Energi departementet. Selskapsmesseg skilje: Monopolverksemda og anna verksemd må vera skilt ut i eigne selskap. Dei blir eigne rettssubjekt og har kvar sitt styre. Funksjonelt skilje: -Krav om at selskapa er uavhengig organisatorisk. -Ingen av selskapa skal kunne kontrollere/styre det andre selskapet -Nøkkelpersonell skal ikkje gå igjen i organisasjonane i dei ulike selskapa. Arvid Bekjorden frå DEFO vil delta på seminaret. Han bistår andre kommunalt eigde nettselskap om tilsvarande problemstillingar. Eks. Sunndal Energi. Hans forslag er grovt sett å gå frå KF til konsern, men utsette prosessen lengst muleg i overgangsperioden (Ca. tre år) Andre tema på seminaret er budsjett for SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

78 Breiband til Hylsstranda (Vanvik) Suldal Kommune har fått statsstøtte på ca. 2 mill. Haugaland kraft må utbetre straumnettet Samarbeider med dei om felles grøfter der dette er naturleg Anbod på graving av grøfter er gjennomført Entreprenør er valt, men klagefrist er ikkje ute enda. Prisen vart noko høgare enn budsjettert Oppstart graving ca. 1. oktober SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

79 Verdi Aukande Tenester (VØT) SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

80 SORIA vs. Lyse Smart SULDAL ELVERK AMS Nettnytte Smarthus Velferdstjenester På, Solid, Lydhøyr og Reieleg 17 SORIA Lyse Smart

81 Moment Få noko meir ut av nødvendig investering (Alle målarar må skiftast innan utgangen av Utnytte eksisterandes fiber Suldal Kommune kan tilby velferdstenester. Tilby attraktive og moderne tilbod til innbyggjarane i kommunen SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

82 Interessentane i prosjektet AMS og Nettnytte (Suldal Elverk Nett) Smarte heimar - privat - næring AMS og Nettnytte Velferdstjenester - privat SULDAL ELVERK Leverandører av velferdstjenester - kommunar - næringsbedrifter På, Solid, Lydhøyr og Reieleg 19

83 Alternativ for Suldal Elverk 1. Bruke Soria si løysing som truleg vert rimelegast. (Ingen ekstra montasje) 2. Montere Gateway hos alle kundar. Følgje Haugaland Kraft sine val, og satse på tilsvarande samarbeid som med AltiboX (Truleg trippel kostnad målt mot Soria si løysing) 3. Bare bruke Gateway løysinga til velferdsteknologi og evnt. VØT tenester. SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

84 Ladestasjon Ladestasjon er montert, men asfalt og veglys manglar Mange ynskje om skilt i Bergekrossen. Kva skal prioriterast? Tilbod frå kommersielle aktørar om å drifte stasjonen. Offisiell opning? SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

85 Redundans breiband Prosjektplan sett opp av Haugaland Kraft Haugaland Kraft arbeider med fiberringen. Avtale med Kvinnherad Breiband er på plass. Haugaland Kraft er midt oppe i ein «omstruktureringsprosess» saman med SKL. Planen er bl.a. at Haugaland Kraft AS kjøper SKL sitt Marknadsselskap som eig SKL sin fiber. Den endelige avtalen forventas å være på plass 10 september i år. Haugaland Kraft er i dialog med leverandør(-ar) av elektronikk som dei planlegg å bruke for å etablere den «logiske ringen» som trengst. Haugaland Kraft sitt mål er å ha fiberringen etablert i løpet av inneverande år. (Tidlegare august) SULDAL ELVERK På, Solid, Lydhøyr og Reieleg

86 Avtale sal av straum til Norsk Stein Har forhandla om sal av kraft til Norsk Stein. Ingen avtale er inngått pr. dags dato. Blir truleg ikkje fastprisavtale som tidlegare varsla.

87 Deltaking i VA prosjekt Suldal kommune er oppdragsgivar i slike prosjekt. Suldal Elverk har deltatt med kablar og røyr for straum og breiband. Ofte har vi tatt investeringar før teknisk tilstand har nødvendiggjort utskifting. Kostnaden for vår del av grøfta blir så stor at investeringa vanskeleg kan forsvarast. Det er nettleiga som skal dekkje desse kostnadane (straumkablar) Går ut over målingar av effektivitet. (Samanlikning mot andre elverk) Ville vore rimelegare å gått inn og grove eigne grøfter i ettertid.

88 Tilsetjing Økonomisjef Viktig med erfaringsoverføring Har fleire gode søkjarar

89 Høringsnotat om forslag til endringer i valgloven

90 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Grunnprinsipper for valg i Norge Kjennetegn ved en god valggjennomføring Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Gjeldende rett Bakgrunn for elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Tidligere erfaring og evaluering av forsøkene Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i Forsøk ved stortingsvalget i Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget Departementets vurderinger Departementets forslag For sent innkomne forhåndsstemmer Gjeldende rett Problemstillingen Tidligere erfaringer Erfaring fra og evaluering av kommunestyre- og fylkestingsvalget Endret problemstilling ved at Posten slutter med postomlevering på lørdager Departementets vurderinger og forslagsalternativer Endre lovfestet frist for å avlegge forhåndsstemmer Endre lovfestet frist for å godkjenne forhåndsstemmer Fritak fra valg ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg Bakgrunn Departementets vurdering og forslag Økonomiske og administrative konsekvenser Forslag til endringer i valgloven Høringsinstanser

91 3

92 1 Innledning Kommunal- og moderniseringsdepartementet fremmer i dette høringsnotatet forslag til enkelte endringer i valgloven. Det foreslås at elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer innføres som en frivillig ordning for kommunene. Kommuner som ønsker å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må tilrettelegge for dette i alle valglokaler i kommunen. Videre foreslås det en presisering og forenkling av lovteksten i valgloven 3-4, slik at det fremkommer at den som unnlater å kreve seg fritatt innen den fristen valgstyret setter, ikke kan nekte å motta valg. Problemstillinger knyttet til for sent innkomne forhåndsstemmer drøftes i høringsnotatet, men departementet fremmer ingen konkrete lovendringer på nåværende tidspunkt. Da Posten i løpet av 2016 slutter med postlevering på lørdager, legger departementet frem tre mulige alternativer for å sikre at antallet forhåndsstemmer som avgis fredag før valgdagen kommer fram i tide til å telle med i valgoppgjøret. Departementet ber om tilbakemeldinger i høringsrunden på alle disse alternativene. 2 Grunnprinsipper for valg i Norge Den norske valglovgivningen og valgsystemet er bygget opp rundt flere grunnprinsipper. I valglovens formålsbestemmelse står det at Formålet med loven er å legge forholdene til rette slik at borgerne ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer. Valgordningen er basert på prinsippene om direkte valg og forholdsvalg i flermannskretser. Direkte valg innebærer at velgerne stemmer direkte på representanter for valgdistriktet ved å gi sin stemme til en valgliste. Forholdsvalg innebærer at representantene fordeles etter det innbyrdes forhold mellom de stemmetall som tilfaller de enkelte valglister. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg velges representanter til kommunestyrer og fylkesting. Hver kommune og hvert fylke utgjør ett valgdistrikt. Kommunestyret/fylkestinget fastsetter selv antall representanter innenfor lovbestemte minimumskrav i forhold til innbyggertallet i kommunen/fylket. Ved stortingsvalg er landet delt inn i 19 valgdistrikt som tilsvarer fylkene, inkludert Oslo kommune, som er eget fylke. Det velges 169 representanter til Stortinget. Hvor mange representanter som skal velges fra hvert valgdistrikt avhenger av fylkenes innbyggertall og areal. Hver innbygger teller ett poeng, mens hver kvadratkilometer teller 1,8 poeng. Av de 169 representantene velges 150 som distriktsrepresentanter, mens 19, ett mandat fra hvert fylke, velges som utjevningsmandater. Denne beregningen gjøres hvert åttende år. Det ble sist gjort i Neste beregning skal gjøres forut for stortingsvalget i Grunnloven inneholder enkelte grunnleggende bestemmelser om stortingsvalg. Disse gjelder blant annet vilkårene for og tap av stemmerett, antall stortingsrepresentanter og fordelingen av disse på fylkene, valgmåten, valgbarhetskriteriene og prøvingen av valgets gyldighet. De nærmere regler om gjennomføringen av valg, både til storting, fylkesting og kommunestyrer, er samlet i lov 28. juni 2002 nr. 57 om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (valgloven). I tillegg er det fastsatt en forskrift med nærmere bestemmelser (valgforskriften). 4

93 3 Kjennetegn ved en god valggjennomføring Valg i Norge skal være frie, hemmelige og direkte. Alle gyldige stemmer skal telles, stemmegivningen skal være hemmelig og opptellingen skal være korrekt. Det er også viktig at velgerne får nok informasjon om hvordan stemmen skal avlegges og at tilgjengeligheten til valglokalene er god. Alle skal kunne avlegge stemme uten å bli utsatt for press eller utilbørlig påvirkning. I Norge er det en svært høy grad av tillit til valget. Det som har størst betydning for at velgerne skal ha tillit til valggjennomføringen, er møtet med valgfunksjonærene i valglokalet. Betydningen av at kommunene har godt tilrettelagte valglokaler som er oversiktlige, god opplæring og valgfunksjonærer med trygghet og kompetanse kan ikke overvurderes. Alle velgere skal møtes med respekt og få den hjelpen de har behov for og ønsker. Lange køer, kaos, usikkerhet og feil kan bidra til å svekke tilliten til valget. Omtale av uheldige episoder i mediene kan være med på å forsterke et negativt inntrykk. Antall klager kan si noe om kvaliteten på valggjennomføringen, særlig dersom de tas til følge. Antall kryss i manntallet og antall stemmesedler i urnene skal være likt. Ettersom det håndteres over 3 millioner stemmesedler, og det på valgdagen tas imot stemmer i ca lokaler, vil det forekomme avvik. Et hvert avvik er imidlertid uheldig og bør unngås. Etter valgloven 13-1 har alle med stemmerett ved valget klagerett. Man kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget. Valgloven 6-8 regulerer klageadgangen over valgstyrets og fylkesvalgstyrets vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag. Valgloven opererer med tre ulike klagefrister. Fristen er syv dager etter vedtak når det gjelder klage over vedtak om å godkjenne eller forkaste listeforslag, jf Når det gjelder klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget, jf. 13-1, er fristen syv dager etter valgdagen, mens klagefrister over valgoppgjøret er syv dager etter vedtaket om valgoppgjør Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 ble det mottatt ni klager. I 2011 ble det mottatt 27 klager. Eksempler på forhold det ble klaget på er mangel på stemmesedler for enkelte partier, organisering av valg i valglokalet, brudd på rutiner, feilregistreringer og opptellingen. Ingen klager ble gitt medhold. 4 Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Alle velgere som har stemmerett ved valget er innført i manntallet i en kommune. Når velgerne avgir stemme krysses det av i manntallet etter hvert som velgerne møter fram i valglokalet. Hensikten med slik avkryssing er å ha kontroll på hvilke velgere som har avgitt stemme, slik at ingen får avgi mer enn én stemme. Denne avkryssingen har på valgdagen blitt gjort i papirmanntall, med unntak av forsøk med elektronisk avkryssing i enkelte kommuner ved de tre siste valgene. Hver valgkrets har kun manntallet som tilhører kretsen, og det enkelte stemmestyre 1 har kun anledning til å sette kryss i manntallet for velgere tilhørende egen krets. Stemmer fra velgere som tilhører andre valgkretser har 1 Et stemmestyre er et organ som administrerer stemmegivningen i et valglokale, jf. valgloven

94 blitt overlevert valgstyret for en samlet behandling etter valglokalene er stengt. På landsbasis er det ca velgere som stemmer i en annen valgkrets enn der vedkommende er innført i manntallet. 4.1 Gjeldende rett Kommunestyret, eller valgstyret etter delegasjon, avgjør hvor mange stemmekretser kommunen skal deles inn i, jf. valgloven 9-3 (1). Fremgangsmåten for stemmegivning på valgtinget fremgår av valgloven 9-5. Av 9-5 (2) fremkommer det at stemmestyret skal krysse av i manntallet ved velgerens navn. Videre fremkommer det av 9-5 (3) at etter at stemmeseddelen er stemplet skal velgeren selv legge denne i urnen. Det enkelte stemmestyre har kun tilgang til manntallet for egen valgkrets. Velgere som ikke er innført i vedkommende del av manntallet skal ikke legge stemmeseddelen i urnen, jf. lovens 9-5 (4) og valgforskriftens 31. Dette kalles fremmede stemmer. Videre følger det at etter at stemmeseddelen er blitt stemplet skal velgeren selv legge denne i en stemmeseddelkonvolutt og gi den til stemmestyret. Stemmestyret legger stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt, såkalt særskilt omslag, kleber den igjen, og påfører den velgerens navn, bostedsadresse og fødselsdato. Denne stemmegivningen godkjennes av valgstyret på et senere tidspunkt, jf. valgloven Bakgrunn for elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen innebærer at velgere krysses av i et felles elektronisk manntall. En slik løsning åpner muligheten for at velgere som tilhører andre valgkretser i kommunen kan bli krysset av i manntallet i det valglokalet de avgir sin stemme, og ikke lenger skal legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt som deretter legges i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. Alle velgere krysses direkte av i manntallet, og kan selv legge den stemplede stemmeseddelen i urnen. En endring i valgloven fastsatt 24. mai 2013 åpnet for elektronisk avkryssing i manntallet under forhåndsstemmegivningen for velgere som avgir forhåndsstemme i egen kommune. Det ble da innført en beredskapsbestemmelse i valgloven 8-4 (3). Hensikten med å innføre elektronisk avkryssing i manntallet under forhåndsstemmegivningen var todelt. For det første var det ønskelig med en prosedyre som i tilstrekkelig grad ivaretar prinsippet om hemmelig valg. For det andre var det departementets oppfatning at prosedyrer der et stort antall forhåndsstemmer ble lagt i konvolutt var omstendelig og burde forenkles. I all hovedsak støttet høringsinstansene opp om forslaget. Evalueringen i etterkant bekreftet at velgerne opplevde at prinsippet om et hemmelig valg ble ivaretatt i større grad. Det forenklet rutinene for kommunene, og behandlingen og opptellingen av forhåndsstemmene ble effektivisert. Hensikten med å innføre elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen er at dette effektiviserer valgavviklingen på valgdagen for velgere og valgfunksjonærer, både i valglokalet, under opptellingen og ved valgoppgjøret. Et annet hensyn er at elektronisk avkryssing i manntallet mest sannsynlig reduserer antall feilavkryssinger i manntallet, da man i stor utstrekning benytter strekkoden på valgkortet til å søke frem velgeren. Å endre fremgangsmåten til at konvolutten fjernes for velgere tilhørende andre valgkretser i kommunen, vil føre til at valghandlingen oppleves som mer ensartet for velgerne. Gjennomføringen blir da lik uansett hvilket valglokale man avgir stemme i. Dette imøtekommer også enkelte reaksjoner fra velgere på om stemmegivningen er hemmelig når stemmeseddelen legges i en 6

95 stemmeseddelkonvolutt som legges i en omslagskonvolutt sammen med valgkortet. At velgerne opplever at prinsippet om et hemmelig valg er ivaretatt er av stor betydning for tilliten til valggjennomføringen. Valgadministrasjonssystemet EVA har ferdig utviklet en slik funksjonalitet for elektronisk avkryssing i manntallet i valglokalet på valgdagen. For å få tilgang til denne løsningen må valglokalene ha internettilgang. Løsningen ble testet ut i ved valgene i 2011, 2013 og Nedenfor gis det en kort gjennomgang av erfaringene fra disse forsøkene. Det innebærer noe risiko å gjennomføre avkryssingen i manntallet på valgdagen elektronisk. For å imøtekomme denne risikoen er det departementets vurdering at dette krever gode og enkle beredskapsrutiner. Det må også sørges for god redundans i hvert enkelt valglokale, slik at man har flere muligheter for tilgang til det elektroniske manntallet. Det er utarbeidet en manuell rutine som kan iverksettes hvis det oppstår kommunikasjons- eller strømbrudd på valgdagen. Denne rutinen er enkel, og innebærer at velgerne fortsatt får avgitt stemme. Stemmen legges i en stemmeseddelkonvolutt, som igjen legges i en oransje beredskapskonvolutt sammen med velgerens valgkort. Stemmene kontrolleres og krysses av i manntallet i ettertid av valgstyret. Dersom denne rutinen må gjennomføres i stor skala, vil det sannsynligvis medføre at enkelte velgere vil reagere på om hemmeligholdet er tilstrekkelig ivaretatt. Det kan også føre til at valgresultatet blir forsinket. Et kommunikasjons- eller strømbrudd av lang varighet vil sannsynligvis medføre økt kødannelse i valglokalene. 4.3 Tidligere erfaring og evaluering av forsøkene Første gang elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen ble testet ut var i 1993 i Oslo og Bergen. Dette forsøket var ikke vellykket. Rapporten fra forsøket konkluderte med at gjennomføring med elektronisk avkryssing i manntallet gav svært få gevinster i seg selv, og at nytten ikke ville kunne veie opp mot kostnadene. Rapporten påpekte imidlertid at dersom et slikt forsøk skulle bli innført som en del av et elektronisk valg, med for eksempel elektronisk valgoppgjør og grensesnitt til media, ville nytteverdien og effektiviteten være mye høyere. Rapporten tilrådet å vente med elektronisk avkryssing i manntallet til man hadde en større grad av elektronisk løsninger ved valg. Det ble gjennomført forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer på valgdagen i 2011 i kommunene Hammerfest, Bodø, Ålesund, Bremanger, Radøy, Sandnes, Mandal, Re og Tynset. I 2013 ble forsøket utvidet med kommunene Oslo, Bergen, Trondheim, Fredrikstad og Larvik. Forsøket ble videreført og utvidet med 12 kommuner i Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2011 Som en del av forsøket med elektronisk stemmegivning ble det ved valget i 2011 også gjennomført forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen i de 10 forsøkskommunene. Funksjonalitet for slik avkryssing var utviklet som en del av valgadministrasjonssystemet EVA. Dette forsøket omfattet avkryssing i et elektronisk manntall både for velgere som var manntallsført i kretsen og for velgere som tilhørte andre valgkretser i kommunen, såkalte fremmede stemmer. De fremmede stemmene ble, etter stempling av stemmeseddelen, lagt direkte i en egen urne for fremmede stemmer uten særskilt omslag. 7

96 Erfaringene fra dette forsøket viste at løsningen var enkel å bruke. I tillegg foregikk selve avkryssingen lettere ved avkrysserbordet, og det ble derfor mindre kødannelser. Mottak av velgere fra andre kretser ble også betydelig enklere ved at de kunne krysses av direkte i manntallet og legge stemmeseddelen rett i urnen. Valgmedarbeiderne gav gode tilbakemeldinger på rutinen og opplyste at systemet var enkelt å bruke. I enkelte kommuner hadde systemet noe nedetid i en kort periode, noe som medførte at kommunene måtte gå over til beredskapsrutinen. Beredskapssituasjonene ble gjennomført uten problemer Forsøk ved stortingsvalget i 2013 Ved stortingsvalget i 2013 ble EVA innført i samtlige kommuner og fylkeskommuner. Som følge av endringen i valgloven om mottak av forhåndsstemmer fra velgere som avgir stemme i den kommunen de er manntallsført i, benyttet alle elektronisk avkryssing i manntallet i forhåndsstemmeperioden. 15 kommuner ble invitert til å delta i forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen. Fordi det var ønskelig med kontinuitet, ble de 10 kommunene som deltok i 2011 invitert igjen. I tillegg ble forsøket ble utvidet med fem nye kommuner: Fredrikstad, Larvik, Oslo, Trondheim og Bergen. Det var ønskelig å få erfaringer med ordningen i kommuner med et høyt antall stemmeberettigede, da departementet antok at effektiviseringspotensialet ville øke med antall mottatte fremmede stemmer. Erfaringene fra 2013 viste at forsøket var tids- og ressurskrevende. Dette gjaldt særlig forarbeidet i forbindelse med å kontrollere nettilgang i valglokalene, samt å anskaffe og plassere teknisk utstyr og annen infrastruktur. Kommunene gav også tilbakemeldinger på at rekruttering av valgmedarbeidere var mer krevende enn tidligere, siden forsøket til en viss grad satte krav til IKT-kompetanse. Forsøket innebar en del ekstra kostnader, spesielt for de største kommunene. Til tross for økt ressursbruk og kostnader, mente kommunene som deltok i forsøket at det var verdt investeringen, fordi avviklingen på valgdagen ble effektivisert, og valgresultatene ble raskere ferdigstilt. De tekniske løsningene fungerte godt, og det var få stemmer som ble tatt imot i beredskapskonvolutter. EVA hadde god kapasitet, og det var ikke nedetid på systemet valgdagen. I 2013 ble innretningen på mottak av fremmede stemmer noe endret sammenlignet med Endringen innebar at stemmer fra velgere som tilhørte andre valgkretser i kommunen også ble lagt i samme urne som de ordinære valgtingsstemmene. Denne kategorien ble dermed helt fjernet for forsøkskommunene, og bidro til ytterligere effektivisering både for velgerne og for valgfunksjonærene Forsøk ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Departementet anså forsøkene i 2011 og i 2013 som vellykkede, men det var behov for å videreføre forsøksordningen ved ytterligere et valg. Det var ønskelig med erfaring over tid, særlig fra de kommunene med antatt størst effektiviseringspotensial, for å se om ordningen bidrar til større effektivisering av gjennomføringen av valget. Forsøket i 2015 ble utvidet med 12 nye kommuner, og omfattet da 27 kommuner og ca 1,7 millioner stemmeberettigede. I forbindelse med forsøkene i 2011 og 2013 ble kommunene fulgt tett opp av departementet. Det ble blant annet opprettet en prosjektgruppe for nye kommuner ved hvert av forsøkene. I 2015 var det en forutsetning at kommuner som var omfattet av forsøket for første gang skulle gjennomføre dette uten tett oppfølging fra departementet. Kommunene gjennomførte ved å forholde seg til 8

97 forsøksforskriften, en kort veiledning fra departementet og annen tilgjengelig informasjon. Departementet har evaluert forsøket i forbindelse med valget I evalueringen oppgir kommunene at den tilgjengelige informasjonen fra departementet var god, og at de følte seg godt forberedt i forkant av valgdagen. En del kommuner innhentet også erfaringer fra tidligere forsøkskommuner. Kommune sier videre at det er ønskelig med mer detaljerte krav til nødvendig teknisk utstyr. Som i 2013 viser tilbakemeldingene at forsøket var tids- og ressurskrevende. Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen innebærer et forberedende arbeid som krever betydelige ressurser og økte kostnader. Alle kommunene som har deltatt i forsøket opplyser at det er behov for mer IKTkompetanse. Dette gjelder særlig i forbindelse med utbedringen av nettilganger i valglokaler, innkjøp av utstyr og lignende, og ikke for valgfunksjonærene på valgdagen. Økningen i kostnader varierer fra kommune til kommune. De fleste oppgir at mesteparten av kostnadsøkningen er en engangsinvestering ved innføring av ordningen. Kommuner som har deltatt over tid opplyser at kostnadene etter hvert dreier seg om vedlikehold og mindre kjøp av teknisk utstyr. Alle kommunene som har svart på undersøkelsen oppgir at de er fornøyd med ordningen med elektronisk avkryssing i manntallet og at de ønsker at ordningen blir permanent. Kommunene konkluderer med at ekstra kostnader og økt ressursbruk i forberedelsesarbeidet er verdt det når resultatet er en mer effektiv avvikling i valglokalet, færre feil og raskere opptelling. Kommunene ønsker ikke å gå tilbake til avkryssing i et papirmanntall. 4.4 Departementets vurderinger Den teknologiske utviklingen fra det første forsøket med elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen ble gjennomført i 1993 til 2015 er omfattende. Dette gjelder både elektroniske løsninger som benyttes ved gjennomføring av valg og i samfunnet generelt. Innbyggerne i Norge i dag forventer at det offentlige tilbyr gode digitale tjenester, noe som også gjelder på valgområdet. Digitalisering bidrar i stor grad til forenkling og effektivisering av rutiner, samt bedre orden og kontroll. Velgernes tilgjengelighet til et valglokale for å kunne avgi stemme er et viktig prinsipp. Dette innebærer at velgeren skal ha et valglokale i sitt nærområde og at valglokalet skal være tilgjengelig for alle velgergrupper. Inndelingen av kommunen i valgkretser er et viktig virkemiddel for å ivareta dette. Forut for hvert valg vurderer kommunen endringer i valgkretsene. I 2015 ble antall valgkretser redusert. På spørsmål om reduksjon av valgkretser oppgir enkelte kommuner at dette ble gjort under en forventning av at man skulle gå over fra avkryssing i manntall på papir til elektronisk avkryssing. Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen vil forenkle og effektivisere valghandlingen. Det er departementets vurdering at kommunene først og fremst må ivareta hensynet til god tilgjengelighet for velgeren, slik at kommunene ikke slår sammen valgkretser kun som en direkte konsekvens av innføring av elektronisk avkryssing i manntallet, eksempelvis for å holde kostnadene til dette så lave som mulig. Kommuner som innfører elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må sørge for at valglokalene også har god og stabil tilgang til Internett. Dette kan for enkelte kommuner innebære at man må benytte andre lokaler enn tidligere, eventuelt ta kostnaden med å legge inn nettilgang. Dersom et valglokale har ustabil internettforbindelse, kan det føre til at man må iverksette beredskapsrutinen i stor skala. Etter departementets vurdering vil det sannsynligvis medføre at 9

98 enkelte velgere vil reagere på om hemmeligholdet er tilstrekkelig ivaretatt, og det vil kunne føre til kødannelse og forsinkelse i opptellingen. Videre innebærer denne ordningen at stemmesedler fra både velgere som er manntallsført i den enkelte valgkrets og velgere som er manntallsført i andre valgkretser i kommunen legges i samme urne, og at de telles opp samlet. Når stemmeseddelen legges direkte i urnen vil man ikke vite i hvilken krets velgeren som har avgitt stemmen opprinnelig kommer fra. Den kretsvise rapporteringen av de opptalte stemmesedlene vil derfor inneholde stemmesedler fra velgere tilhørende ulike kretser. Det elektroniske manntallet vil derimot ha kontroll på hvor mange velgere som møter fram i den enkelte valgkrets. Etter at valgoppgjøret er ferdig, vil fremmøte basert på kryss i manntallet i den enkelte valgkrets kunne rapporteres. Det er departementets vurdering at dette ivaretar behov for informasjon om fremmøte i den enkelte valgkrets. 4.5 Departementets forslag Departementet foreslår at elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen og forenklet fremgangsmåte for mottak av fremmede stemmer innføres som en frivillig ordning for kommunene. Kommuner som ønsker å benytte seg av elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen må tilrettelegge for dette i alle valglokaler i kommunen. Videre må kommuner som benytter denne ordningen regne med at valgforberedelsene blir mer ressurskrevende, og at det særlig vil være behov for IKT-kompetanse. Forslaget innebærer at det fastsettes en beredskapsrutine som iverksettes ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet. Bestemmelsen medfører at velgeren ikke kan legge stemmeseddelen rett i urnen, og at det benyttes et eget beredskapsomslag. Videre foreslås det at kontroll og godkjenning av slike beredskapsstemmer gjøres av valgstyret. I kommuner med todagersvalg må eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag. 5 For sent innkomne forhåndsstemmer Forhåndsstemmegivningen er et tilbud til velgere som ikke ønsker eller har mulighet til å stemme på valgdagen(e). Når en velger avgir forhåndsstemme i en annen kommune enn der vedkommende er folkeregistrert, må kommunen som har mottatt stemmen sende den videre til velgerens hjemkommune. En forhåndsstemme skal godkjennes dersom stemmen er kommet inn til valgstyret innen kl. 21 på valgdagen. For sent innkomne forhåndsstemmer er forhåndsstemmer som kommer inn til valgstyret etter denne fristen. Disse forkastes og teller ikke med i valgoppgjøret. Valgsystemet er avhengig av velgernes tillit, og vi har en høy grad av tillit til valggjennomføringen i Norge. For å opprettholde denne tilliten fra velgerne er det viktig at stemmer avgitt innenfor de lovbestemte fristene blir talt med i oppgjøret. Dette er en berettiget forventning fra velgernes side. Det må være et hovedhensyn at færrest mulig forhåndsstemmer blir forkastet. Vurderingen av problematikken med for sent innkomne forhåndsstemmer beror på en avveining mellom to hensyn. På den ene siden ønsket om at forhåndsstemmegivningen skal være et best mulig tilbud for velgerne, med stor grad av tilgjengelighet. Av hensyn til velgernes mulighet for å avgi stemme så nært opp til valgdagen som mulig, bør fristen for forhåndsstemmegivning settes så sent som mulig før valgdagen. 10

99 På den annen side er det et ønske om at det endelige valgoppgjøret skal være ferdig tidligst mulig, både av hensyn til valgsystemets legitimitet, velgernes og medias behov for rask og korrekt informasjon og for kandidatene som stiller til valg. Fristen for mottak av stemmer bør settes tidlig for å få et så pålitelig foreløpig valgresultat som mulig allerede valgkvelden. Antall for sent innkomne forhåndsstemmer økte fra 677 i 2009 til 1000 i 2011 og 1653 i Departementets undersøkelse etter valget i 2015 viser at tallet har sunket til 433 i Stortinget har vedtatt at antallet omleveringsdager for post reduseres fra seks til fem dager fra og med 2016 på grunn av fallende volum av post, noe som innebærer at distribusjon av post på lørdager faller bort. Dette fører til utfordringer med å få frem forhåndsstemmer i tide ved kommende valg. Departementet vil i dette høringsnotatet skissere tre alternativer for å imøtekomme dette. 5.1 Gjeldende rett Velgerne kan forhåndsstemme i alle landets kommuner. Det følger av valgloven 8-1 (2) at forhåndsstemmegivningen innenriks skal avsluttes fredag før valgdagen. Det er ikke angitt noe klokkeslett. Forhåndsstemmer som skal godkjennes og telle med i valgoppgjøret må være kommet inn til valgstyret senest valgdagen kl. 21. Stemmer som kommer etter denne fristen skal forkastes, jf. valgloven 10-1 bokstav g. En innskjerping av valgforskriften i juni 2015 sier i 27 (8) at forhåndsstemmer mottatt i løpet av de to siste ukene av forhåndsstemmeperioden skal sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag for å sikre at flest mulig forhåndsstemmer kommer frem innen fristen kl. 21 på valgdagen. Ved fremsendelsen av omslagskonvoluttene skal det benyttes forsendelseskonvolutter. Det er videre et krav at forhåndsstemmegivningene skal sendes som A-post eller på raskere måte, jf. valgforskriften 27 (9). Det er velgeren selv som er ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen valgdagen kl. 21, jf. valgloven 8-1 (3) Velgere som oppholder seg i utlandet kan forhåndsstemme på utenriksstasjoner, konsulater og hos stemmemottakere oppnevnt av departementet. Utenriks stemmegivning avsluttes nest siste fredag før valgdagen, jf. valgloven 8-1 (2). Det er ikke satt noen frist for når utenriksstemmene senest skal sendes til velgerens hjemkommune. Departementet har imidlertid gitt ut en veileder 2 for stemmemottakere ved forhåndsstemmegivning utenriks. 5.2 Problemstillingen Ved stortingsvalget i 2013 kom forhåndsstemmer for sent frem til å telle med i valgoppgjøret og ble derfor forkastet. Etter valget i 2013 kommenterte Stortingets fullmaktskomité problemstillingen i Innst. 1S ( ), og uttalte at de fant antallet for sent innkomne forhåndsstemmegivninger uakseptabelt høyt. Etter komiteens mening bør det stilles enda klarere krav til forsendelsen av forhåndsstemmer. Komiteen ba departementet vurdere om det bør gis regler om dette, for eksempel i forskrift. 2 Veilederen er tilgjengelig her: e_utenriks_h-2340.pdf 11

100 Det er ulike grunner til at forhåndsstemmer kommer for sent frem. Blant annet skyldes det feilsending, forveksling av kommuner, at stemmemottaker sender stemmene for sent fra seg, mangelfull adressering, eller forsinkelser i postgangen. Tilbakemeldinger fra kommunene i etterkant av valget i 2013 viste at årsakene til forsinkelsene ofte var manglende etterlevelse av rutiner, som bruk av A-post eller daglig oversendelse av stemmer til andre kommuner. Dette tydet på at antall for sent innkomne forhåndsstemmer burde kunne reduseres ved å skjerpe inn de eksisterende rutinene. Under opplæringen av kommunene våren 2015 understreket departementet det ansvaret kommunene har for å få sendt forhåndsstemmer på rett måte innen fristen. Det ble også gitt grundig innføring i krav til forsendelse av forhåndsstemmer og i gjeldende frister. Departementet fastslo i Prop. 83 L ( ) at det var et manglende datagrunnlag for å kunne endre fristen for sending eller mottak av forhåndsstemmer, men ønsket en evaluering av problemstillingen etter valget i 2015 for å skaffe et bedre beslutningsgrunnlag. 5.3 Tidligere erfaringer Dette temaet har vært til diskusjon og behandling i Stortinget flere ganger. Departementet har ved tidligere anledninger drøftet hvorvidt det bør iverksettes tiltak for å redusere antall for sent innkomne forhåndsstemmer. I Ot.prp. nr. 24 ( ) ble det vurdert om fristen for å avgi forhåndsstemme burde fremskyndes, til for eksempel torsdag før valgdagen, og om fristen for når avgitte forhåndsstemmer må være valgstyret i hende skulle forlenges. Departementet gikk ikke inn for å endre på disse fristene, både av hensyn til at velgerens mulighet til å stemme ikke bør avgrenses mer enn nødvendig og for at valgresultatet skal bli klart raskt. Departementet var da av den oppfatning at en vesentlig del av problemet kunne løses ved å stille krav om at forhåndsstemmer skulle sendes med A-post. Et slikt krav ble forskriftsfestet. Problemstillingen ble vurdert på nytt i Prop. 52 L ( ), der departementet konkluderte med at antallet for sent innkomne forhåndsstemmer har holdt seg på et stabilt nivå, og at fremskyndelse av fristen for å avlegge forhåndsstemme utenriks ser ut til å ha hatt en positiv effekt på antall forhåndsstemmer som kommer for sent fra utlandet. 5.4 Erfaring fra og evaluering av kommunestyre- og fylkestingsvalget 2015 Departementet varslet i Prop. 83 L ( ) at det i forbindelse med valget i 2015 vil bli gjennomført undersøkelser for å kartlegge omfanget av for sent innkomne forhåndsstemmer. Undersøkelsen, som ble sendt til alle kommuner rett etter valgdagen, viste at 105 kommuner mottok for sent innkomne forhåndsstemmer. Totalt kom det 433 for sent innkomne forhåndsstemmer. 84 av disse ble avgitt utenriks. 318 stemmer, det vil si omkring tre fjerdedeler, ble mottatt på tirsdag etter valgdagen. Kommunene ble videre bedt om å oppgi de viktigste årsakene til at forhåndsstemmer kommer for sent, og oppgir sen poststempling, feiladressering, sen postgang innenriks og utenriks og underfrankering som grunner til at stemmer kom fram etter fristens utløp. Undersøkelsen viser videre at de aller fleste kommunene har fulgt den nye forskriftsfestede rutinen om videresending av forhåndsstemmer. 95,4 % av kommunene oppgir at de sendte 12

101 forhåndsstemmer videre til andre kommuner hver dag det ble mottatt slike stemmer de siste to ukene av forhåndsstemmeperioden. Forsendelseskonvolutt ble benyttet av 81 % av kommunene. Blant de resterende kommunene oppgir de fleste at de brukte kommunens egne konvolutter eller vanlig konvolutt som var tydelig merket med "forhåndsstemme" og/eller "valgstyret". Enkelte kommuner har påpekt at manglende bruk av forsendelseskonvolutt hos noen kommuner er et problem. Departementet har under valgopplæringen ved valget 2015 understreket ansvaret kommunene har for å sende forhåndsstemmer på korrekt måte innen fristen. Kommunene må sørge for at alle stemmemottakere er oppmerksomme på ansvaret for riktig adressering til valgstyret i mottakerkommunen og bruk av A-post eller raskere som sendemåte, i tillegg til de nye forskriftsrutinene. Under opplæringen ble kommunene oppfordret til å foreta en selvstendig vurdering av forsendelse av forhåndsstemmer til andre kommuner på slutten av forhåndsstemmeperioden. Kommunene ble også oppfordret til å inngå lokalt samarbeid med Posten, slik at de får til gode ordninger når det gjelder levering og sending av forhåndsstemmer. Departementet har i tillegg avholdt møte med Posten i forkant av forhåndsstemmegivningen for å sikre fortsatt god kommunikasjon og samarbeid. Posten sendte også et brev til valgstyret i alle kommunene før forhåndsstemmegivningen startet. I brevet informerte Posten kommunene om kravene for håndtering av forhåndsstemmer og hvilke rutiner som bør følges for å unngå avvik i postgangen. For å legge til rette for bedre forsendelse av forhåndsstemmer fra utlandet, har departementet i samarbeid med Utenriksdepartementet sørget for at utenriksstasjonene har fått god og tilstrekkelig informasjon om forsendelse av forhåndsstemmer. Det valgadministrative systemet EVA har funksjonalitet som kan registrere data om mottak og videresending av forhåndsstemmer, også etter at valgoppgjøret er ferdig. Rutiner for registrering av disse stemmene har inngått i opplæringen av kommunene. Tilbakemeldingene fra kommunene etter kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 viser en klar nedgang i antall for sent innkomne forhåndsstemmer i 2015 sammenlignet med tidligere valg, dette er illustrert i tabellen under. Totalt antall avgitte forhåndsstemmer Antall forhåndsstemmer sendt til andre kommuner Antall forhåndsstemmer registrert fredag før valgdagen som skal sendes Stortingsvalget 2009 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 Stortingsvalget 2013 Kommunestyre- og fylkestingsvalget Ingen data Ingen data Ingen data Ingen data For sent innkomne forhåndsstemmer Innenriks Utenriks Totalt

102 Andel for sent innkomne av totalt avgitte forhåndsstemmer 0,104 % 0,184 % 0,193 % 0,074 % Tabell 2. Forhåndsstemmer ved valgene Kilde: EVA; departementets spørreundersøkelser til kommunene etter valgene i 2009, 2011, 2013 og 2015; Statistisk Sentralbyrå. Det er departementets vurdering at både oppæringen og de tiltak som ble iverksatt i forkant av valget i 2015 synes å ha hatt en god effekt, slik at antall forhåndsstemmer som har kommet for sent fram til å telle med i valgoppgjøret har gått betydelig ned. 5.5 Endret problemstilling ved at Posten slutter med postomlevering på lørdager Ny postlov ble vedtatt av Stortinget i juni 2015 og trer i kraft 1. januar En konsekvens av denne loven er at Posten ikke har leveringsplikt av post på lørdager. Det er derfor departementets vurdering at det er nødvendig å se på eventuelle fristendringer, eller andre tiltak, for å sikre at ikke antall for sent innkomne forhåndsstemmer øker vesentlig ved stortingsvalget i Lørdagen før valgdagen er svært viktig for forsendelse av forhåndsstemmer, da dette er den siste ordinære postdistribusjonsdagen før valgdagen. Endringen i postloven innebærer at forhåndsstemmer som blir mottatt etter Postens innleveringsfristen fredag før valgdagen, blir liggende til mandag, og dermed først kommer frem til mottakerkommunen dagen etter valgdagen. For kommuner med to dagers leveringstid kan det medføre ytterligere leveringstid. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 ble det fredag 11. september registrert forhåndsstemmer som skulle til andre kommuner. Tilsvarende tall for stortingsvalget 2013 var forhåndsstemmer. Totalt var det ca velgere som benyttet muligheten til å avgi forhåndsstemme fredag før valgdagen i I postloven 12 er det fastsatt en unntaksbestemmelse som åpner for at myndigheten som er ansvarlig for valg kan inngå avtale med, eller pålegge leveringspliktig tilbyder, å sikre innsamling og utlevering av forhåndsstemmer innenriks siste helg før valgdag ved stortings-, fylkestings- og kommunestyrevalg. En eventuell slik avtale eller pålegg om levering siste lørdag før valgdagen i valgåret omfatter ikke en plikt til generell lørdagsomdeling. Lovendringen utelukker ikke at formidling av forhåndsstemmer kan sikres gjennom en avtale med en annen tilbyder. Det er anslått at en slik ordning vil medføre merkostnader på mellom 2 og 5 millioner kroner ved hvert valg. Det er myndigheten som har ansvar for valg i Norge som vil være ansvarlig for å dekke eventuelle merkostnader. 5.6 Departementets vurderinger og forslagsalternativer At noen forhåndsstemmer kommer for sent fram er dessverre ikke til å komme bort fra. Det er ikke mulig å eliminere alle feilkilder som kan oppstå i forsendelsen av forhåndsstemmer, enten det dreier seg om forsinkelser i postgangen, feiladressering, forveksling av kommuner eller annet. Det er departementets vurdering at de tiltak som er iverksatt før valget i 2015 har hatt positiv og ønsket effekt. Eventuelle endringer i valgregelverket må begrunnes i de forestående endringene i postloven. Det legges i dette høringsnotatet ikke fram et konkret forslag til hvordan utfordringen med opphør av lørdagsomdeling av post skal imøtekommes. Departementet ønsker i denne høringsrunden en vurdering av hvordan endringene i postloven i minst mulig grad skal påvirke velgerens mulighet til å 14

103 avlegge forhåndsstemme, samtidig som man fortsatt sikrer at forhåndsstemmer som er avgitt innen fristen skal telle med i valgoppgjøret. Slik departementet ser det, er det tre alternativer som kan vurderes: endring av lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer endring av lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer ingen endring i lovverket Endre lovfestet frist for å avlegge forhåndsstemmer Å flytte fristen for når velgeren kan avgi forhåndsstemme fra fredag før valgdagen til for eksempel torsdag før valgdagen kan bidra til at antallet forhåndsstemmer som kommer for sent frem ikke øker. Flere kommuner trekker frem dette som et alternativ i spørreundersøkelsen gjennomført etter valget i En endring av fristen for å kunne avgi stemme vil imidlertid avgrense velgerens mulighet til å stemme. Det avgis et stort antall forhåndsstemmer den siste åpningsdagen. Ved siden av selve valgtinget er fredagen den dagen flest velgere kommer for å avlegge sin stemme. Tidligere erfaringer viser at endring av frister, som eksempelvis endring av åpningstid på valgdagen slik dette ble gjort i 2003, førte til at mange velgere som var vant til at lokalene var åpne til kl. 21 kom for sent frem til å kunne avgi stemme på valgtinget. Dette medførte flere klager og mye negativ oppmerksomhet i etterkant av lokalvalget i En må regne med en del uro i de første valgene før velgerne venner seg til nye regler. Det er sannsynlighet for at en innskrenkning av forhåndsstemmeperioden medfører at færre velgere får avgitt sin stemme, og at dette vil kunne svekke tilliten og omdømmet til valgavviklingen. Fordi dette er en endring som vil gripe direkte inn i velgerens muligheter til å delta i valget, er det grunn til å utvise noe varsomhet med å endre en frist som har vært uendret siden En slik endring vil kunne veie opp for problemene med forsendelse av forhåndsstemmer som oppstår med bortfallet av lørdagsdistribusjon fra Posten. Stemmer som blir levert torsdag etter Postens frister vil kunne videresendes på lørdag og fortsatt rekke frem til riktig kommune valgdagen Endre lovfestet frist for å godkjenne forhåndsstemmer I dag må en stemme være valgstyret i hende, i den kommunen velgeren er manntallsført i, innen kl. 21 på valgdagen for å kunne bli godkjent og telle med i valgoppgjøret, jf. valgloven 8-1 (3) og 10-1 bokstav g. Ved å endre denne fristen fra mandag kl. 21 til f.eks. tirsdag kl. 17, vil ikke antall for sent innkomne forhåndsstemmer øke. En slik endring vil forsinke det endelige valgoppgjøret med noen timer. De fleste kommuner hadde ved stortingsvalget i 2013 innrapportert endelig valgresultat kl. 16 tirsdag etter valgdagen. Det vil også påføre det enkelte valgstyret noe merarbeid, da de sannsynligvis må ta en pause i opptellingen i påvente av forhåndsstemmer som er på vei i posten. En slik forlengelse av fristen for mottak av forhåndsstemmer vil imidlertid ikke påvirke velgernes adgang til å avgi stemme. En slik endring vil kunne veie opp for problemene med forsendelse av forhåndsstemmer som oppstår med bortfallet av lørdagsdistribusjon fra Posten. Stemmer som blir levert fredagen etter Postens frister vil kunne videresendes på valgdagen og fortsatt rekke frem til riktig kommune tirsdagen. 15

104 Dersom denne fristen endres, bør også fristen for søknad om innføring i manntall for stemmeberettigede bosatt i utlandet, jf. valgloven 2-7 (3), endres tilsvarende. Det synes logisk at det fortsatt bør være identiske frister for godkjenning av en forhåndsstemme og søknad om innføring i manntall Ikke endre lovfestede frister Det tredje alternativet er å ikke endre fristene for avslutning av forhåndsstemmegivningen eller for når forhåndsstemmene må være valgstyret i hende. Da må man eventuelt benytte unntaksbestemmelsen i postloven 12, som innebærer å inngå avtale med en tilbyder om levering av post også på lørdagen før valgdagen, med de kostnader dette vil medføre for valgmyndigheten. En slik løsning vil også ha praktiske og operative utfordringer som må løses før dette alternativet kan velges. Dette vil for eksempel være logistikkutfordringer for kommuner og tilbyder. Dersom fristene for avleggelse eller godkjenning av forhåndsstemmer ikke forskyves, risikerer man at antallet for sent innkomne forhåndsstemmer øker vesentlig. Tiltakene som ble iverksatt i 2015, og øvrige rutiner for forsendelse av forhåndsstemmer, betinger en dag med forsendelse av post mellom avslutningen av forhåndsstemmeperioden og fristen for når forhåndsstemmene må være valgstyret i hende. Dette alternativet innebærer derfor at myndighetene inngår en avtale med Posten eller en annen tilbyder for å sikre distribusjon av forhåndsstemmene lørdagen før valgdagen. 6 Fritak fra valg ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg Valglovens regler om retten til å kreve seg fritatt fra å stå på valgliste ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg ble endret i lovvedtak 48 ( ) med virkning fra Denne endringen fikk først innvirkning ved lokalvalget i Departementet har i forbindelse med valget i 2015 mottatt henvendelser som tyder på at ordlyden i valgloven 3-4 (2) og (3) er egnet til å misforstås. Det anføres at teksten synes å åpne for at man i visse tilfeller kan påberope seg fritaksgrunner etter at man er blitt valgt. 6.1 Bakgrunn Når det gjelder retten til å kreve seg fritatt fra å stå på valgliste ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg lød valgloven 3-4 (1) tidligere: (1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting eller kommunestyre har a) den som har gjort tjeneste som medlem av henholdsvis fylkestinget eller kommunestyret de siste fire år, b) den som har rett til fritak etter andre lover, c) den som er ført opp som kandidat på et listeforslag som er satt frem av noen andre enn et registrert politisk parti vedkommende er medlem av, og d) den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet vil kunne skjøtte sine plikter i vervet. Ved lov av 13. mai 2011 (i kraft 1. januar 2012) ble bestemmelsen endret og fikk følgende ordlyd: «Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten.» 16

105 Samtidig ble fritaksgrunnene som var spesifikt nevnt i loven opphevet som overflødige. Lovendringen innebærer en generell rett til å kreve fritak fra å stille til valg til kommunestyre/fylkesting. Det kreves ingen begrunnelse for kravet. Man trenger ikke påberope seg særlige hensyn eller tilkjennegi politisk standpunkt. Det som kreves er en skriftlig erklæring, med egenhendig underskrift, fra den som vil bli fritatt. Erklæringen må settes frem for vedkommende valgmyndighet innen den fristen denne fastsetter. Spørsmålet er om man kan man nekte å motta valget dersom man kan henvise til en fritaksgrunn. Valgloven 3-4 (2) og (3) lyder: (2)Kandidater som er satt opp på listeforslag må søke om fritak innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. Den som har fritaksgrunn, men som unnlater å påberope seg retten til fritak fra å stå på liste, kan ikke påberope seg dette forhold som fritaksgrunn etter å ha blitt valgt. (3)En valgt representant eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding om valget. Ellers anses valget mottatt. Det følger av nr. 2 første punktum at den som vil kreve seg fritatt fra å stå på en valgliste må sette fram krav om dette innen den fristen valgstyret eller fylkesvalgstyret setter. I andre punktum i bestemmelsen presiseres det at man ikke kan kreve seg fritatt etter å ha blitt valgt, selv om man måtte ha en fritaksgrunn. Bestemmelsen i nr. 3 bygger på en forutsetning om at man i visse tilfelle kunne ha gyldig grunn til å nekte å motta valget, for eksempel fordi en fritaksgrunn hadde oppstått etter at valglistene var godkjent. 6.2 Departementets vurdering og forslag Intensjonen med lovendringen fra 2011 var å gi en mulighet for personer til å nekte å stå på valgliste, uten å måtte ha en nærmere angitt fritaksgrunn. Lovendringen innebærer en begrensning i ombudsplikten, som er et sentralt prinsipp i norsk rett på dette området. Lovendringen ble kombinert med en viss innskjerping i adgangen til å kunne kreve fritak etter at man var blitt valgt. Dette følger av nr. 2 andre punktum. Paragrafens nr. 3 ble ikke endret i Dette kan gi inntrykk av at det fortsatt vil være mulig å nekte å motta valg, ved å henvise til en fritaksgrunn, selv om man ikke har krevd seg strøket av listeforslaget. Et slikt inntrykk vil ikke være i samsvar med forutsetningen som ligger til grunn for endringen av 3-4 (1). Departementet mener det bør skje en presisering og forenkling av lovteksten i 3-4, for å klargjøre den rettslige realiteten. Det bør gå klart frem at den som unnlater å kreve seg fritatt innen den fristen valgstyret setter, ikke kan nekte å motta valg. Valgloven og fastsetter av fylkesvalgstyret/valgstyret skal «underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget og opplyse om retten til å søke om fritak fra valg.» 17

106 Valgmyndighetenes plikt til å opplyse om retten til å søke om fritak fra valg bør oppheves, som en følge av at denne retten må anses bortfalt. Det følger av kommuneloven 15 nr. 2 at medlemmer av kommunestyre/fylkesting etter søknad kan bli fritatt for sine verv, for et kortere tidsrom eller for resten av valgperioden, dersom de ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte pliktene i vervet. Fritakssøknader etter kommuneloven skal behandles av kommunestyret/ fylkestinget. 7 Økonomiske og administrative konsekvenser Innføring av elektronisk avkryssing i manntallet vil påføre kommunene merkostnader. Disse kostnadene vil i hovedsak være knyttet til anskaffelse av nødvendig hardware og infrastruktur, samt til å dekke merarbeid i forberedelsesfasen. Når det gjelder problematikken med for sent innkomne forhåndsstemmer, vil alternativet om å ikke endre lovfestede frister kunne ha en økonomisk konsekvens. Dersom man går inn for en avtale med Posten eller en annen tilbyder som sikrer distribusjon av forhåndsstemmer innenriks siste helg før valgdagen, vil dette medføre merkostnader på mellom 2 og 5 millioner kroner hvert valgår. Dette anslaget er beheftet med stor usikkerhet. Kostnaden belastes valgmyndigheten. De øvrige to alternativene har ingen vesentlige økonomiske eller administrative kostnader, utover at en forskyvning av fristen for godkjennelse av forhåndsstemmene vil kunne påføre det enkelte valgstyre noe mer arbeid. Valgstyrene vil sannsynligvis måtte ta en pause i opptellingen i påvente av forhåndsstemmer som er på vei i posten. Forslagene vil ellers ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser i vesentlig grad. 8 Forslag til endringer i valgloven Valgloven 3-4 skal lyde: (1) Rett til å kreve seg fritatt fra valg til fylkesting og kommunestyre har den som avgir skriftlig erklæring om at vedkommende ikke ønsker å stille til valg på den aktuelle valglisten. (2) Erklæring som nevnt må settes frem innen den frist fylkesvalgstyret eller valgstyret setter, ellers tapes retten til å strykes fra listeforslaget. (3) Den som unnlater å kreve seg fritatt fra å stå på liste, kan ikke nekte å motta valg. Valgloven 9-5a (ny) skal lyde: Elektronisk avkryssing i manntallet på valgdagen (4) Kommunene kan selv vedta å ta i bruk en ordning med elektronisk avkryssing i manntallet. I så fall gjelder 9-5 tilsvarende, med unntak av fjerde ledd. I stedet gjelder følgende: (5) Stemmestyret skal krysse av i det elektroniske manntallet både for velgere som er manntallsført i vedkommende krets og for velgere som er manntallsført i andre kretser i kommunen. (6) Velgere som ikke er innført i manntallet i den kretsen stemmen avgis, skal levere stemmeseddelen til stemmestyret som stempler denne med offisielt stempel. Velgeren legger selv stemmeseddelen ned i en urne. 18

107 (7) Velgere som allerede er krysset av i manntallet skal ikke legge stemmeseddelen i urnen. Stemmeseddelen skal behandles som fastsatt i valgforskriften 31. (8) Stemmesedler fra velgere som er manntallsført i annen krets enn der de er avgitt, skal telles opp i den kretsen der de er avgitt. (9) Ved strømbrudd eller kommunikasjonsbrudd mot manntallet skal stemmeseddelen ikke legges i urnen. Disse stemmesedlene skal behandles som beredskapsstemmer etter følgende prosedyre: Etter at stemmeseddelen er stemplet, legger velgeren denne selv i en stemmeseddelkonvolutt og limer denne igjen. Stemmemottaker legger stemmeseddelkonvolutten sammen med valgkortet i en beredskapskonvolutt. I kommuner med todagersvalg, skal eventuelle beredskapsstemmer mottatt på søndag behandles og krysses av i det elektroniske manntallet før valglokalene åpner på mandag. Valgloven skal lyde: Fylkesvalgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget. Valgloven skal lyde: Valgstyret skal underrette de valgte representantene og vararepresentantene om valget. Forslag til endrede frister for forhåndsstemmer Alternativ 1. Endre lovfestet frist for avleggelse av forhåndsstemmer: Valgloven 8-1(2) første punktum skal lyde: Forhåndsstemmegivningen må ikke foregå senere enn siste torsdag før valgdagen innenriks, herunder på Svalbard og Jan Mayen, og nest siste fredag før valgdagen utenriks. Alternativ 2. Endre lovfestet frist for godkjenning av forhåndsstemmer: Valgloven 2-7 (3) skal lyde: Valgstyret skal sørge for at stemmeberettiget bosatt i utlandet, som ikke har vært folkeregisterført som bosatt i Norge noen gang i løpet av de siste 10 år før valgdagen, føres inn i manntallet i kommunen dersom vedkommende søker om innføring innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Valgloven 8-1 (3) skal lyde: Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Valgloven 10-1 (1) bokstav g skal lyde: g) stemmegivningen er kommet inn til valgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen. 19

108 20

109 9 Høringsinstanser Alle departementene Kommuner Fylkeskommuner Fylkesmenn Aftenposten Akademikerne Arbeiderpartiet Arbeidsgiverforeningen Spekter Barneombudet Brønnøysundregistrene Dagbladet Dagens Næringsliv Datatilsynet Delta Demokratene i Norge Den norske advokatforening Den norske dommerforening Den norske Helsingforskomite Den norske kirke Den norske Revisorforening Det Liberale Folkepartiet Direktoratet for forvaltning og IKT Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Elevorganisasjonen Evry Fagforbundet Faglig forum for formannskapssekretærer Fellesforbundet Finansnæringens Hovedorganisasjon Forbrukerombudet Forbrukerrådet Forbund for kommunal økonomiforvaltning og skatteinnfordring Foreldreutvalget for grunnskolen Forum for Kontroll og Tilsyn, FKT Fremskrittspartiet Funksjonshemmedes fellesorganisasjon Handels- og servicenæringens hovedorganisasjon Helsedirektoratet Høyre Innvandrernes Landsorganisasjon, INLO Institutt for Samfunnsforskning Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, IMDi Konkurransetilsynet Kredittilsynet Kristelig Folkeparti Kristent Samlingsparti (KSP) KS - Kommunesektorens arbeidsgiver- og interesseorganisasjon 21

110 Kystpartiet Landsorganisasjonen i Norge Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner Likestillings- og diskrimineringsnemnda Likestillings- og diskrimineringsombudet Likestillingssenteret Longyearbyen lokalstyre Mediebedriftenes landsforening Medietilsynet Miljøpartiet De Grønne MIRA-senteret Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (Nsm) Nasjonalforeningen for folkehelsen NORDEM Norges Bank Norges Blindeforbund Norges forskningsråd Norges handikapforbund Norges juristforbund Norges kommunerevisorforbund Norges Kommunistiske Parti Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) Norges Teknisk-naturvitenskaplige Universitet (NTNU) Norsk design- og arkitektursenter Norsk Forbund for utviklingshemmede Norsk forening for bolig- og byplanlegging Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) Norsk journalistlag Norsk pasientforening Norsk pensjonistforbund Norsk presseforbund Norsk redaktørforening Norsk Rikskringkasting Norsk rådmannsforum Norsk Studentorganisasjon Norsk sykepleierforbund Norsk Telegrambyrå Næringslivets hovedorganisasjon Ombudsmannen for forsvaret Partiet De Kristne Pensjonistpartiet Piratpartiet Posten Riksarkivet Riksrevisjonen Rokkansenteret Rødt Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner SAFO Sametinget Sametingets ungdomspolitiske utvalg, SUPU 22

111 Samfunnspartiet Senterpartiet Sivilombudsmannen Skattedirektoratet Sosialistisk Venstreparti Sparebankforeningen Statens helsetilsyn Statens Kartverk Statens råd for likestilling av funksjonshemmede Statens seniorråd Statistisk sentralbyrå Sysselmannen på Svalbard Tillitsmannsordningen i forsvaret, TMO TV2 Tverrpolitisk Folkevalgte Unio Universitetet i Agder Universitetet i Bergen Universitetet i Oslo Universitetet i Stavanger Universitetet i Tromsø Utdanningsdirektoratet Utdanningsforbundet Utlendingsdirektoratet Valgdirektoratet Valgforum Venstre Verdens Gang Yrkesorganisasjonenes sentralforbund 23

112 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Tina Laugaland Mikalsen K /3 Saksnr Utval Type Dato 003/16 Formannskapet PS Delegasjonssaker - Ordførar 039/15 - Frå hjarte til hjarte-aksjon i Suldal Ordføraren løyver kr ,- til flyktningehjelpen gjennom aksjonen «frå hjarte til hjarte» i Suldal. Løyvinga går av konto etter overføring av same sum frå formannskapet sin disposisjonskonto Vedtaket er gjort i medhald av delegasjonsreglementet kapittel III punkt F. 043/15 - Nytt Liv Suldal - Søknad om tilskot til annonse for julemiddag Ordføraren løyver støtte til einskiltannonse for julemiddag i regi av menigeheten «nytt liv» Løyvinga går av konto etter overføring av same sum frå formannskapet sin disposisjonskonto Vedtaket er gjort i medhald av delegasjonsreglementet kapittel III punkt F. 044/15 - Søknad om stønad til oppgradering av nettsida Erfjord net. Ordføraren løyver kr 6000,- til Erfjord grendeutval til oppgradering av erfjord.net. Løyvinga går av konto etter overføring av same sum frå formannskapet sin disposisjonskonto Beløpet vert overført til Vedtaket er gjort i medhald av delegasjonsreglementet kapittel III punkt F. 040/15 - Søknad om støtte - annonsering i krigsropet, Frelsesarmeen Ordføraren vil ut frå ei totalvurdering av innkomne søknader og tilgjengelege midlar ikkje løyve midlar til Frelsesarmeen. Vedtaket er gjort i medhald av delegasjonsreglementet kapittel III punkt F. 041/15 - Søknad om støtte til Care Norge Ordføraren vil ut frå ei totalvurdering av innkomne søknader og tilgjengelege midlar ikkje løyve midlar til Care Norge. Vedtaket er gjort i medhald av delegasjonsreglementet kapittel III punkt F. 042/15 - SØKNAD OM STØTTE -DEN NORSKE SJØMANNSMISJON/SJØMANNSKIRKEN

113 Ordføraren vil ut frå ei totalvurdering av innkomne søknader og tilgjengelege midlar ikkje løyve midlar til Sjømannskirken. Vedtaket er gjort i medhald av delegasjonsreglementet kapittel III punkt F. 001/16 - Søknad om støtte til oppbygging av barneheim i Kongo Ordføraren løyver kr til gjenoppbygging av barneheim i Kongo v/ Ragnhild Rosland. Løyvinga går av konto etter overføring av same sum frå formannskapet sin disposisjonskonto Vedtaket er gjort i medhald av delegasjonsreglementet kapittel III punkt F. 038/15 - Ølen Etne Vindafjord hundeklubb - søknad om sponsormidlar Ordføraren vil ut frå ei totalvurdering av innkomne søknader og tilgjengelege midlar ikkje løyve midlar til Ølen Etne Vindafjord hundeklubb sin hundeutstilling. Vedtaket er gjort i medhald av delegasjonsreglementet kapittel III punkt F.

114 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Tina Laugaland Mikalsen K /3 Saksnr Utval Type Dato 004/16 Formannskapet PS Delegasjonssaker - Rådmann 025/15 - Søknad om ambulerande skjenkeløyve - Brønsj AS Vedtak:Brønsj AS får ambulerande skjenkeløyve i høve til arrangement «mimrekveld for ferja» på kulturhuset Skjenketida er 21:30 00:00. Skjenkeareal er «storsalen» under føresetnad av at amfiet ikkje er i bruk, og i foajeen inkl. allrom i hovedetasjen. Det er ein føresetnad at kravet til matservering er stetta. 001/16 - Søknad om skjenkeløy ve for einskild høve 16.01, 23.01, 20.02, Vedtak:Skattkammeret på Nes får skjenkeløyve ved einskildhøve desse datoane: ved pubkveld på Dampen, frå kl , , v/ quiz-kveldar på Sentrumsbygget, alle i tidsrommet Det er ein føresetnad at kravet til matservering blir stetta. Valborg Sandal er skjenkestyrar. 024/15 - Søknad om skjenkeløyve ved einskilthøve Suldal Ungdomslag Vedtak:Suldal Ungdomslag får skjenkeløyve ved einskilthøve på Suldal Samfunnshus laurdag Arrangement er julequiz med skjenketid frå Aldersgrense er 18 år. Ansvarleg skjenkestyrar er Stine Nerheim. Det er ein føresetnad at kravet til matservering vert stetta. 002/16 - Alternativ enregikjelde - søknad om tilskot - Ola Sukka Vedtak: Ola Sukka vert innvilga tilskot med kr ,- til investering i alternativ energikjelde.tilskotet vert utbetalt mot framlagde kvitteringar/dokumentasjon på utlegg.

115

116 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Torbjørn Guggedal K2 - N33 10/1026 Saksnr Utval Type Dato 005/16 Formannskapet PS Alternative ruteopplegg for Finnøysambandet - høyring Rådmannen si innstilling Suldal kommune har følgjande innspel til ruteframlegget: Suldal kommune kan ikkje godta at Foldøy får færre ferjeanløp enn dagens tilbod. Nytt ruteopplegg bør riggast slik at det vert mogleg å gjera kortare ærend på Foldøy mellom ferjeanløpa. Dagens ruteopplegg legg opp til det. Sand, Øyvind Valen rådmann

117 Saksopplysningar: Fakta Suldal kommune har motteke følgjande brev frå Rogaland fylkeskommune v/samferdslesjefen: Med dette brevet legges det fram forslag til nye ruter i Midtsambandet. Forslaget er utarbeidet med bakgrunn i åpningen av Sandsfjordbrua som erstatter dagens ferjesamband mellom Sand og Ropeid. Hensikten ned forslaget er for å forbedre rutetilbudet i den sørlige delen av sambandet, og forslaget for nytt tilbud fokuserer på forbedringer om ettermiddagen, et tidspunkt der det oppnås best uttelling for endringer. To turer nordover mot Nedstrand er i forslaget blitt redusert til en rundtur, og anløp av Jelsa utgår i sin helhet. Med forslaget vil Sjernarøyane få økt antall direkteturer til Judaberg, samt at noen lengre mellomrom utjevnes. En rundtur som anløper Foldøy vil dekke behovet for transport av kjøretøy og maskiner. I tillegg til ferja har Foldøy et rimelig godt tilbud til passasjertransport med opp til 4 5 daglige anløp av hurtigbåter i hver retning. Forslag til vedlagte kostnadsoverslag antas å være tett på et «0-sum spill» hva angår økonomi. Det er marginale forskjeller i åpningstid og produksjonsomfang. Brevet sendes til berørte kommuner, Vindafjord, Tysvær, Suldal og Finnøy. Frist for kommunenes tilbakemelding er 15. januar Framlegg til ny rutetabell ligg med som vedlegg. Ordførar i Suldal har også motteke innspel frå Nedstrand Bygdeutval. Dei syner til lesarbrev i Aftenbladet der dei ber samferdslesjefen syna trafikktala på rutene mellom Foldøy og Nedstrand. Bygdeutvalet er opptekne av at Foldøybuen handlar daglegvarene sine på Nedstrand og at bønder frå Nedstrand driv jord på Foldøy. Reduksjon til ei rute dagleg gjer dette umogleg å halda fram med. Innkomne uttalar Jelsa grendeutval: UTTALE TIL ALTERNATIVE RUTEOPPLEGG FOR FINNØYSAMBANDET Jelsa Grendautval handsama uttale til ruteopplegg for finnøysambandet i møte 16. desember 2015, under sak 32/2015 og vil gje slik uttale: Jelsa grendeutval: I utgangspunktet ynskjer grendautvalet at ruteopplegget vert opprettholdt slik som det er i dag, sjølv om ein frå Jelsa i dag kan nytte Sandsfjord bru. For Foldøy er ingenting endra ved at det er kommet ei ny bru. Det er viktig at Foldøy får oppretthaldt sine 2 anløp slik som det er i dag, og Jelsa Grendeutval støtter fullt opp om brevet som er sendt til fylkeskommunen frå Foldøy fastbuarlag. En rundtur som anløper Foldøy vil ikkje dekke behov for transport av kjøretøy og maskiner. Ser det vil bli eit stort problem her med bosstømming. Bosset vert nå hente ved at bil kjem med

118 anløp frå Hebnes og henta mens ferja er innom Jelsa, med retur. Det er ikkje haldbart at ein kan komme med bil til Foldøy, og ikkje returnere same dag. Det vil bli vanskelegare for blant anna heimetenesta med færre muligheiter til å komme seg til og frå Foldøy. Ropeidhalvøya grendeutval: Ropeidhalvøya grendeutval tok denne saka med under meldingar på møtet Leiar laga eit forslag til brev som skulle sendast til ordføraren og som vart godkjent på møtet Innspel til samferdselssjefen sitt alternative ruteopplegg til Finnøysambandet Ropeidhalvøya grendeutval har tidlegare uttalt og peika på at Foldøy er ei øy som er like avhengig av eit godt ferjetilbod som alle andre øyar for å kunne oppretthalde busetnad og næringsdrift. Det er med både undring og vantru me les samferdselssjefen sitt forslag til ruteopplegg og grunngjeving. «Med forslaget vil Sjernarøyane få økt antall direkteturer til Judaberg, samt at noen lengre mellomrom utjevnes. En rundtur som anløper Foldøy vil dekke behovet for transport av kjøretøy og maskiner. I tillegg til ferja har Foldøy et rimelig godt tilbud til passasjertransport med opp til 4 5 daglige anløp av hurtigbåter i hver retning.» Å ta ein av to rundturar frå Foldøy for å gi Helgøy 16 anløp mot i dag 14 anløp i kvar retning er undrande. Å forsvare dette med å sei at Foldøy får dekt behovet for transport av kjøretøy og maskinar med eit anløp er vantruande. Og i tillegg forsvare det med at Foldøy har eit rimeleg godt tilbod av hurtigbåt med 4-5 daglege anløp i kvar retning. Då må det også seiast at Helgøy har daglege anløp av hurtigbåt i kvar retning i tillegg til ferjeanløp. Det må vel også vera eit rimeleg godt tilbod. Sjølvsagt vil alle som bur på ei øy ha flest muleg anløp for å få mest muleg høve til å reise og koma når ein vil. Ferja er jo ein del av vegen. Når Helgøy har fått tildelt 14 anløp i kvar retning, må dette kunne dekke behovet både for reisande og næringsliv. 6 av anløpa er direkteturar, men dei reisande kan ikkje berre velje desse turane og i tillegg krevje fleire. Dersom ein fordeler seg på alle turane må det seiast å vera eit godt tilbod med 14 anløp i kvar retning. Å krevje fleire direkteturar til og frå Helgøy og samstundes vite at Foldøy då må halvere sitt tilbod frå fire til eit anløp for å få dette til, er lite solidarisk. Det er ikkje all transport som kan kompenserast med hurtigbåt. Viss dei på Foldøy ynskjer å ta seg ein handletur til Haugesund, så får dei ikkje bilen med seg heim før dagen etterpå slik forslaget nå ligg føre. Enten må dei overnatte på fastlandet eller så må dei reise fram og tilbake med hurtigbåt for å hente bilen. Når handverkarar som elektrikar, rørleggjar eller snikker skal til Foldøy, så får dei ikkje arbeidsbilen med seg heimatt før dagen etterpå uansett lengde på oppdraget. Kven vil ta slike oppdrag? Nei, det må visast respekt overfor dei som ynskjer å busetje seg på Foldøy også til like med andre øyar. Eit absolutt minstekrav til ferjeanløp er 2 daglege anløp og det må også Foldøy få. Og Foldøy er avhengig av samband både til Hebnes og Nedstrand fordi dei som dyrkar jorda kjem derifrå og må frakte både maskinar og avlingar med ferje. Ropeidhalvøya grendeutval vil be ordføraren atter ein gong om å kontakte samferdselsutvalget

119 med oppmoding om å vise respekt og ikkje å ta frå Foldøy det vesle tilbodet dei har. Foldøy fastbuarlag: TILSVAR TIL ALTERNATIVE RUTEOPPLEGG FOR FINNØYSAMBANDET HØRING I brev av , Saksnr. 15/ fra Rogaland Fylkeskommune, henvises det til tilbakemelding fra kommunen angående forslag til nytt rutetilbud i Midtsambandet i bakgrunn av åpningen av den nye Sandsfjordbrua. Foldøy Fastbuarlag vil i denne anledning fremme sitt synspunkt i anledning hørings-utkastet. Forslaget i brevet anses som uakseptabelt. Dette baseres på flere argumenter i forslaget, men spesielt vedrørende påstanden om at én bil- og godskorrespondanse per dag vil dekke «behovet for kjøretøy og maskiner». Som eksempler på denne unyanserte påstanden vil vi fremheve: Handicap-transportkjøretøyer, som krever privat transport med retur samme dag Næringsdrivende som skal på kurs/kundebesøk med retur samme dag Håndverk- og servicearbeidere med egen utstyrsbil som krever retur samme dag Maskiner til drift av utleie jordbruksarealer som krever retur samme dag Kjøpe og hente brune- og hvitevarer uten å måtte overnatte på hotell Hente faste innbyggers og ferierenes søppel (på 10 minutter?) Kjøre en dagstur til undersøkelse til fastlegen eller spesialist med egen bil i Stavanger, Haugesund eller Bergen Foldøy har det tetteste hyttebebyggelsen i Suldal (Ernst B. Drange «Jelsa Gardar og Folk III»). Å reise til sin feriebolig i helgene, med last, blir relativt umulig om ferja går 08:45 fra Judaberg eller 10:30 fra Nedstrand på en fredag. Til alt overmål skal en returnere 12:25 på søndagen (Ref. forslag). Vi vil med dette sette vår lit til at ordføreren og politiske aktører i Suldal vil frembringe våre meninger til Rogaland Fylkeskommune og fortsatt kjempe for at Foldøy ikke skal bli avfolket. Vurdering og konklusjon Rådmannen syner til Rogaland fylkeskommune sitt høyringsframlegg til nytt ruteopplegg for Finnøysambandet. Rådmannen syner også til høyringsuttalane til Jelsa grendeutval, Ropeidhalvøya grendeutval og Foldøy fastbuarlag samt innspelet frå Nedstrand Bygdeutval. Lite er endra for Foldøysamfunnet sjølv om Sandsfjord bru er opna. Dei er like avhengige av hurtigbåt og ferje for å koma seg til og frå - nå som før. Av praktiske grunnar, som alle høyringsuttalane tek opp, må det vera eit minimun av ferjetilbod til Foldøy. Kva kriterier samferdslesjefen legg til grunn når han slår fast at ein rundtur til Foldøy vil dekka behovet for transport av kjøretøy og maskinar er uvisst. Men det kan sjå ut som det er andre kriterier enn dei som vert nytta ved behovsvurderinga i høve transportbehovet for øyane i Finnøy kommune. Det er positivt at Nedstrand ligg inne i det nye ruteframlegget. Foldøy har mykje samkvem med Nedstrand. Foldøybuen handlar mykje av daglegvarene sine der, bønder frå Nedstrand driv ein god del av jorda på Foldøy og svært mange av hyttebuarane på Foldøy kjem med ferja som går via

120 Nedstrand. Å krevja at dagens ferjetilbod vert oppretthalde bør vera eit minimum. 2 rundturar i døgnet kan løyse mange av dei praktiske utfordringane for Foldøysamfunnet. Hebnes må vera anløpsstad slik som nå. I tillegg bør det vurderast om dagens rute til Jelsa kan oppretthaldast. Her er fleire tilbod som daglegvarebutikk, skule/barnehage og kyrkje. I staden for landligge på Foldøy som foreslått i framlegget, bør det vurderast om ruta kan gå til Jelsa for å returnera til Foldøy på tilbaketuren. Det vil samstundes gi moglegheit for korte praktiske ærend som til dømes å henta søppel, henta grasballar eller korte besøk frå heimetenestene i kommunen om ein tek ferja frå Hebnes og returnerer til Hebnes på returen. Samfunnsnytten vert monaleg større ved å halda fram med Jelsa som endepunkt av ruta enn å la ferja liggje ved kai på Foldøy. Rådmannen konkluderar med: Suldal kommune kan ikkje godta at Foldøy får færre ferjeanløp enn dagens tilbod. Nytt ruteopplegg bør riggast slik at det vert mogleg å gjera kortare ærend på Foldøy mellom ferjeanløpa. Dagens ruteopplegg, med Jelsa som endepunkt for ruta, legg opp til det.

121 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Eva Songe Paulsen K2 - B06 15/1111 Saksnr Utval Type Dato 004/16 Levekårsutvalet PS /16 Formannskapet PS Kommunestyret PS Fem dagars skuleveke Rådmannen si innstilling 1. Suldal kommune innfører 5-dagars skuleveke for alle skulane og alle trinn frå og med skuleåret Ved innføring av 5-dagars skuleveke må skulane/skulen organisere skuledagane slik at skyssbehovet blir halde innanfor Fylkeskommunen sine grenser for midtskyss. 3. Så langt det er muleg blir det undervist kvar dag i fag med høgt timetal. 4. Økonomiske konsekvensar må innarbeidast i budsjettet Subsidiær innstilling 1. 5-dagars skuleveke for alle trinn på Sand skule og dagens løysing på dei andre skulane. 2. Rådmannen får fullmakt til å innføre 5-dagars skuleveke på dei andre skulane dersom samarbeidsutvalet på skulen ønskjer det. 3. Ved innføring av 5-dagars skuleveke må skulane/skulen organisere skuledagane slik at skyssbehovet blir halde innanfor Fylkeskommunen sine grenser for midtskyss. 4. Så langt det er muleg blir det undervist kvar dag i fag med høgt timetal. 5. Økonomiske konsekvensar må innarbeidast i budsjettet Sand, Øyvind Valen rådmann

122 Dokumentliste: Uttale om 5-dagars skuleveke Uttale om 5-dagars skuleveke Uttale om 5-dagars skuleveke Uttale om 5-dagars skuleveke Uttale om 5-dagars skuleveke Uttale frå FAU ved Jelsa oppvekstsenter vedr. 5 dagars skuleveke Uttale til høyring frå Erfjord skule - fem dagars skuleveke Høyringsutkast 5 dagars veke Uttale til forslag om fem dagars veke Til alle medlemmer i kommunestyret - 5 dagars skule Høyringssvar - Forslag om 5 dagar skule Høyringssvar vedk 5-dagars veke Ønskje om fortsatt fire dagars skuleveke ved Vinjar skule Høyring om 5 dagers skuleveke Fem dagars skule Uttale om høyring frå FAU ved Erfjord skule Fem dagars skuleveke Kommentarar til innstillinga om 5 dagars skuleveke Forandring av skuleveka Antall skuledager 5 dagars skuleveke Uttale Fem dagars skuleveke Fem dagars skuleveke - kommentar Fem dagers skuleveke - kommentar Kommentar til Fem dagars skuleveke Høyringsuttale til Fem dagars skuleveke Saksopplysningar: Samandrag Elevane i 1. og 2. klasse i skulane i Suldal går stort sett fire skuledagar i veka, samt nokre dagar i tillegg. Sand skule har lenge ønska å innføre 5-dagars skuleveke for ikkje å få så komprimerte dagar. Rådmannen ønskjer at alle skulane i Suldal skal ha same organisering for at ungane skal få mest muleg likt tilbod. Rådmannen meinar at det pedagogisk sett er betre for elevane å gå fem dagar i veka, fordi ein då får spreidd faga på fleire dagar og det gir meir rom for leik og aktivitet i løpet av skuledagen. Fordi 5-dagars arbeidsveke også gir mindre komprimerte dagar for lærarane, vil det gi læraren betre høve til å følgje opp den einskilde elev. Kommunen har høve til å leggje inn ein midtskyss i veka utan ekstra kostnad utover billettprisen (dvs transportmiddel og sjåfør). Med 5-dagars skuleveke vil det bli fleire dagar elevane skal gå på skulen, og dermed fleire dagar dei treng skyss som kommunen betalar billettprisen for. Det er stipulert ein ekstra kostnad for kommunen for dette på ca kr pr år. Dersom kun Sand skule skal ha fem-dagars skuleveke, blir kostnaden ca Ut over dette er det vanskeleg å seia noko om økonomiske konsekvensar som gjeld behov for og bemanning i SFO og barnehage. Mange foreldre har kome med høyringsuttale der dei stiller spørsmål med om det må vere likt ved alle skulane, og peikar på at det er godt for ungane å vere heime med foreldra ein dag i veka.

123 Fakta Elevane i 1. og 2. klasse på alle skulane våre går fire skuledagar i veka, det vil seia 152 skuledagar i året. Nokre går nokre dagar i tillegg for å få dei timane dei skal ha klasse går i utgangspunktet alle dagar, men dei har ein del «avspaseringsdagar» (onsdag eller fredag) for det blir for mange timar om dei går kvar dag. Dei fleste kommunane i Noreg har innført fem dagars skuleveke for elevane i grunnskulen for å få betre kvalitet på undervisninga og auka læringsutbytte. Foreldreutvalet (FAU) på barnesteget på Sand skule har eit sterkt ønskje om at det skal bli femdagarsveke for småskulen. Dei har uttalt seg i media ved fleire høve om dette, og har jobba med det inn mot politikarane. Dei meiner at dagane for elevane blir så hektiske når dei er over fire dagar at det går utover miljø og trivsel. I og med at start og sluttid er «låste» på grunn av skyss, blir det mindre tid til friminutt når dagane er så kompakte. Dei er også opptatt av at det går ut over læringa. Det er delte meiningar om overgang til femdagarsveke blant dei foreldra på dei andre skulane. Mange foreldre ønskjer ein dag utanom helga heime saman med ungane sine. Dei kan då gjere ulike aktivitetar saman eller t.d. gå til tannlege eller andre ærend. Mange meiner det er bra for barnet at det kan hente seg inn igjen i løpet av veka. Rådmannen peikar på at det også er elevar som har godt av dagleg oppfølging på skulen. Dette kan gjelde t.d. elevar med spesialundervisning og elevar med eit anna morsmål som skal lære norsk. Ikkje alle foreldre har høve til å vere heime med barna sine. Rektorane og dei fleste lærarane er positive til femdagarsveke, då det gir meir kvalitet i undervisninga. Det er lettare å lage ein god timeplan når elevane går fem dagar i staden for fire dagar på skulen. Kvalitet på undervisninga Rådmannen vurderer det slik at ei utviding til fem dagars skuleveke kan ha positiv verknad for elevane si læring. Dette er dei viktigaste grunnane: 1. Betre fordeling av norskfaget og andre basisfag på fem dagar Når norskfaget skal ha vel åtte timar / veke blir faget konsentrert når timane skal gjennomførast på fire dagar. Det blir ikkje god kontinuitet, og gir mindre rom for repetisjon og mogning. Utviding til fem dagar vil lette på denne situasjonen. 2. Større høve til oppfølging av den einskilde eleven. Ved 5-dagar skuleveke får lærarane mindre kompakte dagar. Dei får då nokre timar utan undervisning i løpet av veka, og får betre høve til elevsamtalar og kontakt med heimen. 3. Kortare dagar med fem dagars veke Organiseringa ved skulane er noko ulik men dei fleste elevane i klasse har no ca 25 skuletimar i veka fordelt på fire dagar. Dette er lange skuledagar. I tillegg kjem tilbod om leksehjelp. Elevane blir trøytte, og læringsutbytet dei siste timane blir dårlegare. Dersom timane blir fordelte på fem dagar, kan ein få til dømes to dagar som er kortare enn no, eller tid til fysisk aktivitet og leik i løpet av skuledagen. 4. Unngår avbrekk midt i veka Erfaring viser at måndagen, dagen etter fridag, ofte er ein mindre god dag for læring for ein del elevar enn andre skuledagar. No er det i tillegg avbrekk onsdagen, og det kan gje tilsvarande verknad på torsdagen. Elevane kjem gjerne trøytte på skulen p.g.a.

124 «helgeeffekten». Det er varierande erfaring med dette på skulane i Suldal. 5. Betre høve til samarbeid mellom lærarane Med 5-dagars skuleveke vil det bli lettare å leggje til rette for samarbeid og utviklingsarbeid for personalet i og mellom skulane, noko som også vil komme elevane til gode. SFO og 5-dagars skuleveke Tilbod og opningstider i SFO heng nøye saman med organisering av skuledagen. Fem dagars skuleveke kan opne for betre tilbod i SFO. Når elevane i 1. og 2. klasse har fri onsdagen, har mange foreldre eit ynskje om å plassere dei i SFO denne dagen. Mange foreldre har også deltid med fri denne dagen. Difor er det ikkje grunnlag for å halde ope i SFO på dei mindre skulane. For dei som er i fullt arbeid er dette eit problem. Dersom elevar i klasse i staden går på skule fem dagar per veke, vil behovet for SFO bli endra. Det er grunn til å tru at det vil bli fleire som vil søkje om plass for barna i SFO etter skuletid slik at foreldre kan få eit tilbod også onsdagen. For kommunen kan dette føre til at SFO må auke opningstida. Dette vil i tilfelle føre til ein kostnadsauke, men fleire barn i SFO vil også føre til auka inntekt i form av foreldrebetaling. Eit moment i vurderinga er også at SFO - dagen kan bli ganske lang for dei elevane som får plass på fridagen, heilt frå morgon til kveld. Dersom det blir skule første halvdel av onsdagen, vil SFO i staden bli halv dag. Skuleskyss Det er fylkeskommunen som står for skuleskyssen. Kommunen bestiller skuleskyss etter dialog med Kolumbus (Fylkeskommunen sitt selskap for skuleskyss) og Kolumbus organiserer skyssen. Suldal Billag og Tide Buss er operatørar. For alle skulane er det etablert skyss til skulestart om morgonen og retur om ettermiddagen. Dersom ein utvidar talet på skuledagar til fem dagar i veka for dei lågaste trinna, kan ein aktuell modell for organisering av skuledagen vere å legge inn to kortare dagar for klasse og ein kort dag for klasse. Skulen ved rektor må lage ein plan for skuledagane som samarbeidsutvalet godkjenner. Start- og slutt-tidspunkt for skuledagen kan variere frå skule til skule, og må tilpassast skyss-logistikken. Vist modell er eit døme på korleis ei veke kan sjå ut:

125 Dette kan ikkje Sand skule følgje. Dei må starte kl pga logistikken med skyss for ungdomsskuleelevane frå grendene til Sand. Då skulane pr i dag har noko ulik fordeling av timetalet mellom årstrinna på barnetrinnet, må det bli ein lokal prosess å leggja ein timeplan slik at elevane får det timetalet dei skal ha. Dette gjeld i omleggingsperioden dei to første skuleåra. Kommunen betaler vanleg barnetakst pr. tur for dei elevane som etter reglane har rett til fri skuleskyss. Dersom kommunen legg opp til meir skyss enn Fylkeskommunen aksepterer, må kommunen dekke heile skysskostnaden. Opplæringslova 13-4 andre ledd: Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Kommunen må derfor, ved organiseringa av skoledagen på den einskilde skole, ta omsyn til at kommunen og fylkeskommunen saman skal vere ansvarlege for ein rasjonell og trygg skyssordning. Avgjerder som blir tekne om skyss må drøftast og gjerast i samråd med kommunen og fylkeskommunen. Det er likevel kommunen som har det endelege ansvaret for å organisere opplæringa i grunnskolen, mellom anna når skoledagen skal starte og slutte, jf. opplæringslova 13-1 og 1-6 i forskrift til opplæringslova. Fylkeskommunen har fastsett grenser for kor mange skyssturar dei aksepterer i løpet av skuleveka. Desse er slik: Fylkeskommunen dekkjer: 12 turar per veke for 1-10 skular 11 turar per veke for 1-7 skular 10 turar per veke for 8-10 skular Er det behov for fleire skyssar, må kommunen sjølv dekke det skyssen kostar (materiell og sjåfør i tillegg til billettprisen). Ut frå dette ser me at Fylkeskommunen aksepterer skyss 5 dg x 2 = 10 skyssar. I tillegg aksepterer dei to turar til, dvs. to «midtskyssar» for 1-10 skule, og ein tur til for 1-7 skule. Med modellen ovanfor vil det bli midtskyssar måndag og onsdag for 1-10 skule og ein midtskyss for 1-7 skule. Dette fell innafor Fylkeskommunen sine reglar. Innføring av femdagar skuleveke kan gjerast utan at kommunen må betale for eigen midtskyss utover billettprisen. Når talet på skuledagar aukar frå 152 til 190 i året, vil kostnaden auke med minstetaksten tur/retur

126 i 38 dagar for desse elevane. Skuleåret er det totalt 274 elevar i kommunen som har skyss, 106 av desse er i klasse. Billettprisen er = 17 kr pr elev pr tur (mindre pris enn først antatt, pga ny soneinndeling frå ), 34 kr pr dag. 106 elevar * 34 kr * 38 veker = kr pr år i ekstra kostnad for ein ekstra midtskyss. Dersom kun Sand skule skal ha fem-dagars skuleveke, vil kostnadene bli mindre. Det er 20 elevar i klasse som har skyss på Sand skule. 20 elevar * 34 kr * 38 veker = Verknad for barnehagane På onsdagane er det få barn i barnehagane i Suldal. Hovudårsaka er nok at ein av foreldra ofte er heime med barn i tidleg skulealder. Ved innføring av femdagarsveke kan dette endre seg. Det er pr i dag 77 av 228 barn som går i barnehagen i Suldal som har reduserte plassar (3 eller 4 dagar i veka). Dersom ein går ut frå full pris, og at alle desse aukar med ein dag i veka, vil kommunen få ein inntektsauke på ,- pr år. Til fråtrekk frå dette, kjem at det vil utløyse ekstra bemanning. Kor mykje den kostnaden vil utgjere er vanskeleg å seia. Verknad for deltidstilsette Ein del lærarar/fagarbeidarar/assistentar har i dag redusert arbeidstid. T.d. er det fleire som har 80% stilling som ikkje arbeider i skulen på onsdagane. Ein må gå ut frå at mange av dei vil søkje seg opp i 100% stilling ved innføring av femdagarsveke for alle elevane. Det er dyrare med deltidstilsette enn tilsette som jobbar full tid. Årsak er at administrasjon, oppfølging og oppdatering vert om lag det same på ein arbeidstakar i deltid som i heiltid. Det kan i tillegg vere vanskeleg å skaffe nok arbeidskraft på onsdagar t.d. ved sjukeheimane. Planleggingstid Dersom det er ein litt kortare dag i veka for elevane i småskulen, gir det rektor høve til å legge planleggingstid for lærarane til dette tidspunktet. Lover, føresegner, rundskriv Opplæringslova kap. 7. Skyss og innlosjering. Rundskriv: Udir Særlege problemstillingar i samband med skyss. Rogaland fylkeskommune: Skyssreglement Rogaland fylkeskommune: Veiledning til skyssreglement Udir (Timetalsforskriften)

127 opplaring/finn-regelverk-etter-tema/innhold-i-opplaringen/udir kunnskapsloftet-fag--ogtimefordeling-og-tilbudsstruktur/ Økonomiske konsekvensar Det er vanskeleg å rekna ut eksakt kva ei slik omlegging totalt vil koste. Skyss: (billettpris for fleire skuledagar): Auka utgifter til billettpris for fleire skuledagar med ca kr. Dersom kun Sand skule skal ha fem-dagars skuleveke blir kostnaden ca SFO: Auke i utgifter til SFO er vanskeleg å stipulere. SFO skal i utgangspunktet vere sjølvfinansierande. Barnehage: Auke i inntekter (berekna til ) til barnehage grunna fleire barn på onsdagane minus utgifter til meir bemanning. Gjeldande planar, retningsliner og vedtak Talet på timar elevane skal ha, er regulert i «timetalsforskriften (Udir ). Der er det oppgitt kor mange timar elevane skal ha i dei ulike faga summert på hovedtrinn. Det er rektor som fordelar timar på dei einskilde årstrinna, og som må passe på at det summert blir i tråd med timetallsforskriften. Start- og sluttider for skulane slik det er i dag, er også tilpassa skyssen. Skyss-logistikken er eit stort puslespill å legge med fleire involverte aktørar der det er mange omsyn å ta, og difor ikkje lett å gjere endringar i. Innkomne uttalar Frå rektorkollegiet: Saka har vore drøfta i rektorkollegiet og dei har gitt ein samla uttale. Dei meinar at den organiseringa me har i dag ikkje er optimal, og peikar på at lærarane ofte blir slitne av mykje konsentrert undervisning og at det gir lite spelerom for rektor til å leggje til rette for samarbeidsmøte internt og eksternt. Læringsutbytet for elevane vil bli større då dei får ein timeplan med basisfaga spreidd utover fem dagar. Dei ønskjer også at skulane sine timebyteplanar skal bli meir samkøyrte. Personalet ved Erfjord skule: Dei ser at elevane kanskje hadde hatt meir utbytte ved å gå fem dagar på skulen, men er redd for at det kan føre til meir SFO-tid og dermed trøyttare ungar. Personalet merkar ikkje nokon «måndags-følelse» hos ungane etter onsdagen, dei tykkjer ungane er opplagde og klar for læring. Dei stiller spørsmål med om det må vere lik ordning for alle skulane. Utviding av skuleveka vil føre til auka kostnader mht straum og reinhald. Dei er redd for at auke i SFO vil ta assistentressurs som trengst i skulekvardagen. Lærarane på Marvik skule: Ønskjer meir system på fridagane ved skulen enn det som er tilfelle i dag. Det er dumt for dei med lang skyss å reise til skulen bare for å ha nokre få timar, då er det betre å ha ein heil dag fri. Lærarane meinar at dagane ikkje vil bli så mykje kortare sjølv om elevane går fem dagar i staden for fire, då tre av dagane er like lange som før medan to dagar er kortare. Det kan tenkjast at elevane blir trøyttare med ei ordning med fem dagar skuleveke enn slik det er i dag. Dei stiller spørsmål om ikkje elevane på Sand skule kan starte tidlegare når brua opnar. Marvik skule kan starte skuledagen litt tidlegare om det er behov for det. Dei visar elles til ordninga som Erfjord skule har. Pedaogisk personale Nesflaten oppvekstsenter: Påpeikar feil i faktadelen: klasse har fri kvar fredag, klasse har fri 19 fredagar i løpet av året. Dei meinar 5-dagar skuleveke vil gi betre høve til samarbeid då alle som jobbar 100% er til stades alle dagar, og føre til at lærarane vil få betre høve til oppfølging av den einskilde elev fordi lærarane får fleire «hol» i timeplanen.

128 Arbeidsplasstillitsvald Vinjar skule: Medlemane i Utdanningsforbundet hadde delte meiningar, og dei stemte over forslaget. Det blei 5 for 5-dagars veke og 4 mot. FAU Erfjord: Alt for kort frist. Saka er mest basert på Sand skule sine behov, som er ein heilt annan skulekvardag enn kva ein har i Erfjord. Mykje synsing, ønskjer reelle tal. Læringsutbytte og kvardagen til ungane må stå i sentrum, ikkje verknad for barnehagane og deltidstilsette. Saknar detaljert plan for undervisning, ressursar, skyss og SFO i saka, samt informasjon om korleis det fungerer andre stader i landet for å kunne samanlikne. Om det blir 5-dagars veke må elevane få skyss heim begge dagane og det må stillast større krav til innhald i SFO. Av totalt 64 elevar på skulen (inkl. komande 1. klasse), er 45 mot og 7 for. 12 har ikkje svart. Argument mot 5-dagars veke: Ungane treng eit avbrekk i veka, det gir meir motivasjon og utbytte. Onsdagsfri blir brukt til tannlege/lege besøk, lekser, familietid. Ungane blir meir trøytte og uopplagte med 5-dagars veke. Det er lang og god tradisjon i Erfjord for 5-dagars veke. Med skule fem dagar må mange elevar vere heime aleine (ikkje SFO etter 4. klasse). Må alle velje 5-dagar fordi Sand skule ønskjer det? Det vil føre til mindre fridom og fleksibilitet, foreldra blir «tvinga» til å ha SFO. 4-dagar fungerer bra slik det er. Argument for 5-dagars veke: Mindre intense dagar for elevane. Basisfaga fordelt på fem dagar. Muligheit for dobbelttimar og fleire avbrekk med aktivitet i tillegg til friminutta, større variasjon i dagen, betre rusta til vidare skulegang. Større fleksibilitet for lærarane. Unngår «helgeeffekten». Best for ungane der foreldra jobbar fullt eller turnus. Større krav til innhald på SFO, meir ressursar til SFO. Suldal er ein av få kommunar som fortsatt har 4-dagars veke. FAU Jelsa: Reagerer sterkt på den korte høyringsfristen. Foreldre som har teke kontakt ønskjer å behalde noverande ordning. Det ser ut til å bli dyrare med 5-dagars skuleveke, noko som blir feil når ein skal redusere driftskostnadene. For elevar som ikkje brukar SFO blir det lengre tid aleine heime når dei skal komme heim kl. 12. Heimar kan bli nøydde til å bruke SFO. Frionsdagar er gode å ha for dei elevane som må til Stavanger pga tannregulering. Det er ikkje dokumentert betre læring med 5-dagars skuleveke. Foreldre opplever at eigne barn har stort utbytte av å vere heime ein dag i veka. Sand skule sitt «problem» må ikkje gå ut over alle dei andre skulane. FAU Marvik: FAU er delt i synet på 5-dagars veke, med ein liten overvekt av dei som er mot. Nokre tykkjer det er greitt at ungane har ein fridag midt i veka, andre meinar ungane har meir utbytte av å gå på skulen og betre SFO. FAU Nesflaten skule: Det er delte meiningar, men dei fleste foreldre ønskjer ordning som no. Det bør vere rom for lokale løysingar. Det er godt med ein roleg fridag midt i veka som m.a. kan brukast til lekser. Tannlegebesøk etc treng ikkje ta undervisningstid. Dersom det blir 5-dagars veke, er det ein føresetnad at det blir midtskyss kvar dag. Slik det er no, er skuledagane ganske komprimerte. Ved innføring av 5-dagars veke bør det igjen bli høve til gode friminutt. Tunge fag med høgt timetall bør fordelast over alle fem dagane. Lettare fag som gym, musikk og mat og helse bør leggjast til dei lange dagane. FAU barnetrinnet Sand: Stiller seg unisont bak innstillinga, med tilføying i høve kvalitet på undervisninga: Undervisningstida blir stadig utvida, noko som vil føre til enno kortare friminutt. FAU meinar at 5-dagars skuleveke legg til rette for ein skuledag med lengre friminutt. Dobbelttimar må reduserast/avviklast. FAU ønskjer opp mot ein time midt i dagen til mat og sosialt samvær, og grunngir det ut frå arbeid med psykososialt miljø, språktrening, integrering og sosialisering. FAU Vanvik: Det er delte meiningar mellom foreldra. Stiller spørsmål ift skuleslutt endring frå kl til Då blir det alt for lang ventetid (elevane har også ventetid om morgonen), eller det må setjast opp ein eigen buss. Må alle grendene følgje planen, eller kan Sand skule få endra sin uheldige situasjon utan at det går ut over dei andre? På Vanvik skule blir det ikkje meir friminutt

129 med eit kvarter kortare dag. FAU Vinjar: Går inn for å fortsette med den ordninga ein har i dag, dvs 4-dagars veke for 1. og 2. klasse. Onsdag er eit godt avbrekk i skulekvardagen, det blir ein mjukare overgang mellom barnehage og skule. Ein sparer ein dag med reising. Det er ikkje lagt fram resultat som visar at elevar som går full veke presterer betre. Vinjar skule har hatt gode resultat på nasjonale prøvar. Det er praktisk med ein fridag ein kan leggje timeavtalar for lege, tannlege osv til utan at det tek undervisningstimar. Det er svært kort høyringsfrist. Ang basisfag: Tykkjer det må vere betre å ha dobbelttimar i basisfaga med tanke på kontinuitet. Det vil ikkje bli kortare dagar for elevane, men skuleveka vil bli om lag tre timar lengre enn i dag om ein tek med friminutt og skyss. «Helgeeffekten» på torsdag har ikkje vore ei problemstilling på skulen. Barna som er på SFO ein heil dag må også ha ein god dag. Dei trur ikkje det vil skje at «alle» vil søkje seg opp til full barnehage og SFO. Dei stillar seg undrande til argumenta som går på dei deltidstilsette. Omsynet til ungane må komme først. Foreldre i Erfjord Grete Fyljesvoll: Seinare skuledag og kortare friminutt på Sand bør ikkje ha konsekvensar for Erfjord skule. Tre av dagane blir like lange, mens to dagar blir korte, ser ikkje den store effekten. Ho merkar på ungane på mellomtrinnet at dei er meir slitne dei vekene dei går kvar dag og yter mindre i slutten av veka. Ho meinar ungane har godt av å vere ein dag heime. Ho ønskjer ikkje å ha ungane meir på SFO slik tilbodet på SFO er i dag. Randi og Sigurd Kilane: Er sterkt kritisk til innstillinga. Stiller spørsmål ved om det må vere likt for alle skulane i kommunen. Spør om det er sant at alle rektorar og lærarar er positive. Stiller spørsmål ved «synsing» om at elevane blir trøytte på torsdagen når dei har hatt fri onsdag. Ønskjer ein dag heime utan stress om morgonen for ungane. Dei set verdien av å vere heime med ungane høgt. Lurer på kor ressursar til auka SFO skal hentast frå, og er kritisk til om det skal takast frå skulen sitt assistent-budsjett. Ungane må få skyss heim rett etter skuleslutt også dei dagane dei sluttar tidleg. Meinar det ikkje er grunn for at personale i helsesektoren med deltid vil søkje om auka stilling, då brukarundersøking visar at det er få som jobbar uønska deltid. Læringsutbytte for ungane må stå i sentrum, ikkje lettare kvardag for foreldre og kommunen. Nadia Adjemi og Bjørn Grønlie-Olsen: Er sterkt imot. Mange foreldre har fri onsdag nettopp for at ungane skal få eit avbrekk i veka. Ein kan ikkje samanlikne Sand skule og Erfjord skule, det blir ikkje betre for Sand om ein endrar på dei andre skulane. Arvid Laugaland og Lillian Vaarvik: Meinar at 4-dagar skuleveke bør fortsette for 1. og 2. klasse. Foreldra bør sjølv ha muligheit til å avgjere om ungane skal vere heime eller ikkje. Onsdag er eit fint avbrekk for ungane om foreldra har mulighet til å vere heime. Dei kan då lade batteria og få meir tid heime i ein elles travel kvardag. Ein må tenkje på ungane og ikkje kva som passar best for dei vaksne. Veronica Lundal og Anders Warhaug: Påpeikar kort tid for uttale. Ein av fordelane med Suldal kommune er muligheit til å ha meir tid med ungane. Bra med ein fridag med mindre stress, god tid til lekser. Ønskjer ikkje lang dag på SFO slik det er no. Ser ikkje at det blir så mykje forandring med fem dagar. Det er tre dagar som no, og to kortare dagar. Korfor skal dei som bur sentralt øydelegge for dei som bur i grendene? Sand skule kan ha 5-dagars veke, dei andre fire. Nina Nøstbakken: Stiller spørsmål ved korfor alle skulane i kommunen må endre seg kun fordi Sand skule vil. Er usikker på om ungane blir mindre slitne av 4 timar skule og 4 timar SFO enn av 6

130 timar skule og 2 timar SFO. Stiller spørsmål ved om ungane er trøyttare på torsdagen når dei har hatt fri onsdag, likeeins at personale som jobbar deltid vil auke stillinga si, og meinar dette ikkje er sjekka ut ved å spørje dei det gjeld. Planleggingstid for lærarane får ein til likevel om det er det ein ønskjer. Anne Brit Malum Solvang og Peder Solvang: Pause midt i veka gr auka motivasjon og læringsutbytte dei andre dagane, dvs motsatt av argumenta til rådmannen. Ved å legge praktiskestetiske fag til slutten av dagen går det greitt med litt lengre dagar fire dagar i veka. Slik det er no har ein fridom til å velje, ein kan velje bort SFO og ha meir tid med ungane heime. Dei er tvilande til at det er reelt at læringsutbytte for elevane aukar med fem-dagar skuleveke. Elevane i Suldal har ikkje skåra dårlegare enn andre på testar enn resten av landet. Foreldre Vinjar Marit Eikeland: Omsynet til elevane bør stå høgast. Onsdagen blir eit etterlengta avbrekk midt i skuleveka, då ein slepp stress og kan ta det med ro. Alternativet er ei trøytt og uopplagt jente på fredagen. Kva er årsaka til at dei fleste kommunane i Norge har innført 5-dagars veke? Er det eit mål for kommunen at borna skal vere meir tid utanfor heimen? Viss dagen på SFO blir for lang den dagen ungane har fri, må foreldra stille høgare krav til innhaldet på SFO. Stiller spørsmål til utgreiinga av inntekter og utgifter, og spekulasjon i høve auke i barnehageplass, og auke frå deltid til full stilling t.d. på sjukeheimen. Må det vere likt på alle skulane i kommunen? Oppsummering av høyringsuttaler Skuleleiarane står samla bak innstillinga ut frå ei pedagogisk vurdering og ønskjer meir samkøyrde skular. I fleire av innspela blir det peika på for kort høyringsfrist. Fristen blei utvida til 15. desember, men det har ikkje kome inn fleire uttalar. Mange har forståing for situasjonen på Sand skule, men dei stiller spørsmål om det er nødvendig å ha lik ordning for alle skulane i Suldal. Fleire peikar på fridomen til å vere heime med ungane sine ein dag midt i veka og at det er godt å ha ein dag utan stress, der ungane t.d. kan jobbe med lekser. Det er praktisk å ha ein fridag som kan brukast til lege- eller tannlegebesøk. Nokre meinar at det pga skyss og behov for SFO blir lange dagar for ungane med 5- dagars veke, og at ungane blir trøytte i slutten av veka når dei ikkje har hatt eit avbrekk midt i veka. Vurdering og konklusjon Rådmannen vurderer det slik at det er store fordeler i høve kvaliteten på opplæringa ved å leggje om til undervisning fem dagar i veka. Det gir større rom for å spreia basisfaga over fleire dagar og meir jamt arbeid med faga. Det gir betre høve til gode pausar med leik og aktivitet i løpet av skuledagen, og det gir rom for betre oppfølging frå lærar. Betre rom for samarbeid internt og på tvers av skular vil også komme elevane til gode. Rådmannen meinar primært at det bør vere lik ordning på alle skulane, for at elevane i Suldalsskulen skal oppleve same vilkår. Etter gjennomgang av høyringsuttalane, særleg frå foreldra utanom Sand, legg rådmannen opp til ei subsidiær innstilling der ein innfører 5-dagars veke på Sand skule, men beheld dagens ordning for dei andre. Dersom samarbeidsutvalet ved dei andre skulane seinare vil innføre 5-dagars veke, må det vere opning for å gjere administrativt vedtak om det.

131

132 Sakspapir Sakshandsamar Arkiv ArkivsakID Tordis-Kristin Tobiassen K /206 Saksnr Utval Type Dato 007/16 Formannskapet PS Debatthefte 2016 Rådmannen si innstilling Formannskapet i Suldal kommune vedtek følgjande: 1. Høgare startløn og tillegg for ubekvem arbeidstid bør prioriterast. 2. Høgskulegruppene. 3. Mest til sentrale forhandlingar, men noko til lokal pott for å utlikne utilsikta skeivheiter. 4. HTA er god nok. Viktig med erklæring mellom partane sentralt. Helg er eit utfordring. 5. Ser ikkje behov for å endre på sjukelønsordninga. 6. HTA er god nok. 7. Suldal kommune sluttar seg til KS sine meiningar i debatthefte og utarbeidd momentliste. 8. Ser ikkje behov for særskilde endringar i særavtalane. Sand, Øyvind Valen rådmann

133 Dokumentliste: Debatthefte 2016 INNSPEL FRÅ SULDAL KOMMUNE. ARBEIDSGJEVARPOLITISKE UTFORDRINGAR OG MELLOMOPPGJØRET DEBATTGRUNNLAG INNSPEL FRÅ SULDAL KOMMUNE PÅ DEBATTNOTAT 2012 INNSPEL FRÅ SULDAL PÅ DEBATTHEFTE 2011 DEBATTHEFTE INNSPEL TIL STRATEGIKONFERANSEN (VEDTATT VERSJON) INNSPEL TIL DEBATTHEFTE - STRATEGIKONFERANSEN Vedlegg: debatthefte-2016.pdf Momenter fra debattheftet 2016 til bruk i politisk sak i kommuner -fylke...docx Saksopplysningar: KS har sendt ut eit debatthefte med 8 spørsmål som dei ønskjer tilbakemelding på. Dei oppmodar om politisk handsaming av debattheftet i kommunane. Det er ein føresetnad at innhaldet i debatthefte er kjent for politikarane. KS sentralt stilte spørsmål om det kunne vera til hjelp for kommunane om dei fekk ei momentliste for å letta arbeidet med saksutgreiinga. Rådmannsutvalet i Rogaland gjorde i møte følgjande vedtak: «Rådmannsutvalget i Rogaland ber om at det blir utarbeidet forslag til felles saksframlegg. Rådmannsutvalget ber rådmennene sørge for at saken blir politisk behandlet.» Momentlista er vedlagt saka, og nytta i utarbeiding av saksutgreiinga. Vurdering og konklusjon Spørsmål frå debatthefte: 1. Kva for element i oppgjeret (for eksempel lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriterast? Med tanke på rekruttering framover vil eit sentralt løft for høgare lønsnivå i kommunal sektor generelt vera viktigare enn bruk av lokal pott for komande tariffoppgjer. Det er behov for ein høgare startløn for å rekruttere til kommunane. Det er framleis ønskje om å gje eit godt løft når det gjeld tillegg for ubekvem arbeidstid. Dersom det skal vera midlar til lokale forhandlingar må det pga ressursbruken vera av ein viss storleik. Dersom det vert sett av midlar til lokal pott ønskjer me ikkje sentrale føringar på bruken av den, heller ikkje fleire verknadsdatoar. 2. Kva for stillingsgrupper bør eventuelt prioriterast ved sentrale tillegg? Høgskulegrupper bør priorierast med tanke på rekruttering. Når det gjeld fagarbeidarane ønskjer me prioritering av dei ved å auka tillegget for ubekvem arbeidstid, jf. punkt Er det behov for å bruke delar av disponibel ramme til tilpassingar til det nye lønssystemet? Suldal kommune meinar det vil vera behov for å nytta mest av oppgjeret i 2016 til sentrale forhandlingar for å få ei god tilpassing av det nye lønssystemet i kommunal sektor. Det vil vera behov for å rette opp i utilsikta skeivheiter, og difor må me ha noko

134 til lokal pott. 4. Korleis kan Hovudtariffavtalen verta eit betre verkty for å utvikla ein heiltidskultur? Det er godt nok det som kjem fram i HTA under 2 Tilsetjing. (Bl.a om heiltids-/ deltidsstillingar.) Det er også bra det som kjem fram av vedlegg 2 i HTA i høve lokale retningsliner for redusert bruk av uønskja deltid. Den nye erklæring om heiltid frå partane sentralt gjev oss ei retning for arbeidet. Dessverre er det sagt lite i erklæringa om utfordringane knytt til helg. Me ønskjer ikkje strengare regulering på tilsetjing når det gjeld deltidstilsette. 5. Er det behov for endringar i hovudtariffavtalen sine sjukelønsvedtak for å oppnå ein enklare praktisering av regelverket? Suldal kommune ser ikkje for seg endring av sjukelønsordninga i dette oppgjeret. Om ein skal endra noko bør ein vurdere tillegg for ubekvem arbeidstid. 6. Er det behov for endringar i avtaleverket som kan byggje opp under auka nærvær? I så fall kva for? Avtaleverket er godt nok. 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunen sine synspunkt? Suldal kommune sluttar seg til KS sine meiningar i debatthefte og den utarbeidde momentlista. Ordninga med særaldersgrenser bør vurderast, og særleg i høve til endring av pensjonsalderen. Framleis gode pensjonsordningar er viktig for rekrutteringa. Det bør vurderast auke i arbeidstakar sin del på 2 %. 8. Ser kommunen behov for særskilde endringar i særavtalane som har utløp i 2016? I så fall kva for endringar? Ser ikkje behov for særskilde endringar.

135 Debatthefte KS spør Hovedtariffoppgjøret 2016 KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities

136 INNHOLD FORORD 03 ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN KS, MANDATPROSESSEN, MEDLEMMENE OG PARTENE Til kommunene og fylkeskommunene 04 LØNNSOPPGJØRENE I NORGE DET INNTEKTSPOLITISKE SAMARBEIDET OG FRONTFAGET 05 ØKONOMISKE ANSLAG OG FORUTSETNINGER FOR 2016 LAVERE FORVENTET REALLØNNSVEKST 06 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER ARBEIDSGIVERPOLITISKE UTFORDRINGER 14 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON TEMA I 2016 Våren 2016 skal Hovedtariffavtalen forhandles og det skal gjennomføres sentrale lønnsforhandlinger i KSområdet. Som arbeidsgiverorganisasjon har KS fått fullmakt av medlemmene til å inngå sentrale tariffavtaler på deres vegne. Det er Hovedstyret i KS som vedtar forhandlingsmandatet. Dette kan imidlertid ikke gjøres uten en bred forankring hos medlemmene, både gjennom gode politiske prosesser i hver kommune og fylkeskommune, og på de fylkesvise strategikonferansene som KS arrangerer. Disse konferansene er svært viktige møteplasser for mandatprosessen i KS. At kommunesektoren står samlet bak behov og prioriteringer, gir KS en solid forhandlingsposisjon og grunnlag for å oppnå et godt forhandlingsresultat på vegne av medlemmene. Debattheftet gir nyttig bakgrunnsinformasjon og en oversikt over sentrale problemstillinger som kan bli aktuelle i tariffoppgjøret Fylkestinget/kommunestyret har det overordnede arbeidsgiveransvaret og KS oppfordrer derfor til at problemstillingene og spørsmålene i debattheftet behandles politisk. Svarene er vesentlige bidrag til vedtak som skal fattes av KS fylkesmøte (eller fylkesstyre) i etterkant av strategikonferansene, og som deretter vil inngå som en viktig del av hovedstyrets beslutningsgrunnlag når mandatet vedtas. KS i fylkene inviterer til strategikonferanser og fylkesmøter i perioden januar mars Her presenteres det mer utfyllende og oppdatert informasjon som grunnlag for dialog og debatt. Jeg vil dessuten minne om at medlemmenes involvering ikke er over etter å ha gitt KS tilbakemeldinger før lønnsoppgjøret. Det er også svært viktig at medlemmene svarer når Hovedtariffavtalen sendes på uravstemning forsommeren God debatt! 17 RESULTATET VEDTAS AV MEDLEMMENE SÆRAVTALEFORHANDLINGENE I 2016 Oslo, november 2015 Lasse Hansen Administrerende direktør

137 ARBEIDSGIVERORGANISASJONEN KS, MANDATPROSESSEN, MEDLEMMENE OG PARTENE Arbeidsgiverorganisasjonen KS, mandatprosessen, medlemmene og partene KS er landets største offentlige arbeidsgiverorganisasjon. Som overordnet tariffpart forhandler KS på vegne av medlemmene, unntatt Oslo kommune, med fire forhandlingssammenslutninger. Gjennomføring av tariffoppgjør i korte trekk Forberedelser debatthefte og strategikonferanser Det er Hovedstyrets mandat som er grunnlaget for administrasjonens forhandlinger med LO Kommune, Unio, YS Kommune, og Akademikerne Kommune. Disse fire sammenslutningene representerer 39 arbeidstakerorganisasjoner. Alle kommuner og fylkeskommuner (unntatt Oslo) har gitt KS fullmakt til å inngå og si opp sentrale tariffavtaler på vegne av medlemmene. I henhold til vedtektene skal Hovedtariffavtalen og Hovedavtalen vedtas gjennom uravstemning. For KS som arbeidsgiverorganisasjon er det derfor viktig at medlemmene faktisk tar stilling til forhandlings-/eller meklingsløsningen som sendes til uravstemning. Hvem som avgir stemme på vegne av kommunen/fylkeskommunen vil normalt fremgå av delegeringsreglementet. Alle medlemmer blir bundet av et uravstemningsresultat når det foreligger. Det samme gjelder hovedstyrevedtak der Hovedstyret fatter vedtak om godkjenning av et forhandlingsforslag (gjelder mellomoppgjøret og sentrale særavtaler). vurderinger og prioriteringer Mandat fra hovedstyret Forhandlinger partene utvekser krav/ tilbud i flere runder KS kostnadsberegner, analyserer og vurderer kravene Brudd i forhandlingene Forhandlingene fører til enighet om ny avtale Tvungen mekling VISSTE DU AT......medlemmenes plikter og rettigheter, samt KS fullmakter, ligger i vedtektene for arbeidsgivervirksomheten? «Medlemmene er bundet av gjeldende tariffavtaler og er forpliktet til å fastsette lønns- og arbeidsvilkår for ansatte i samsvar med disse.» Enighet Når avtalen foreligger som forhandlingsløsning, meklingsløsning eller etter streik, sendes den til uravstemning JA i uravstemningen betyr at avtalen er vedtatt og er bindende for medlemmene Streik 3

138 LØNNSOPPGJØRENE I NORGE Lønnsoppgjørene i Norge det inntektspolitiske samarbeidet og frontfaget Partene i arbeidslivet i Norge har tradisjonelt selv tatt ansvar for å finne forhandlingsløsninger. Tilslutningen til frontfagmodellen, og det inntektspolitiske samarbeidet mellom arbeidslivets parter og myndighetene, bidrar til at lønnsoppgjørene i de store forhandlingsområdene i Norge blir avtalt innenfor om lag samme økonomiske ramme. Arbeidslivet i Norge kjennetegnes av sterke og ansvarlige organisasjoner, koordinerte lønnsoppgjør, partenes tilslutning til frontfagmodellen, en relativt høy organisasjonsgrad og høy yrkesdeltakelse. Det inntektspolitiske samarbeidet mellom myndighetene og arbeidslivets parter dreier seg i utgangspunktet om å få partene til å ta ansvar gjennom å koordinere frem helhetlige løsninger på tvers av avtaleområdene i Norge. Til grunn for dette ligger forståelsen av at konkurranseevnen til norsk industri ikke skal svekkes sammenlignet med handelspartnerne. Det inntektspolitiske samarbeidet har stort sett virket forpliktende på arbeidslivets parter og gir grunnlag for felles forståelse av de økonomiske rammebetingelsene landet står overfor til enhver tid. Koordineringen bidrar til å dempe interessemotsetninger mellom sektorene og avtaleområdene. FRONTFAGSMODELLEN Modellen bygger på ideen om at lønnsveksten i Norge må tilpasses lønnsutviklingen i konkurranseutsatt industri og næringer. Frontfagsmodellen har bred tilslutning blant arbeidslivets parter og har følgende egenskaper: å unngå at lønnsveksten over tid ikke blir høyere enn hos våre handelspartnere. å sikre en sunn samfunnsøkonomi med et sterkt og konkurransedyktig næringsliv og høy sysselsetting. I praksis fungerer modellen ved at partene i privat sektor (NHO og LO) forhandler først. Den økonomiske rammen som her avtales, danner stort sett en «mal» for de påfølgende lønnsoppgjørene i offentlig sektor. 4

139 ØKONOMISKE ANSLAG OG FORUTSETNINGER FOR 2016 Økonomiske anslag og forutsetninger for 2016 lavere forventet reallønnsvekst Økte priser og høyere arbeidsledighet betyr svakere reallønnsvekst enn norske arbeidstakere har vært vant til de siste 15 årene. Årslønnsveksten i Norge har i perioden vært på rundt 4 prosent per år. I 2014 falt veksten til 3,1 prosent. Dette var den laveste nominelle lønnsveksten på 20 år, og reallønnsveksten ble om lag 1 prosent. I 2015 vil reallønnsveksten sannsynligvis øke med beskjedne 0,5 prosent, ifølge SSB. De svakere utsiktene for norsk økonomi med økende arbeidsledighet, særlig innen yrker knyttet til petroleumsnæringen, og redusert lønnsomhet i deler av frontfaget, gir grunnlag for å anta at lønnsveksten vil bli lavere enn det Norge har opplevd de siste 15 årene. Den langvarige og sterke svekkelsen av kronekursen medvirker til en importdrevet prisstigning. Hvis prisveksten blir om lag lik SSBs prognose, vil 2016 kunne bli et år med lav reallønnsvekst. KS vil gjennom det inntektspolitiske samarbeidet arbeide for at det i 2016 blir gjennomført et ansvarlig lønnsoppgjør. Det legges til grunn at partene i kommunal sektor forholder seg til den økonomiske rammen i frontfaget ved lønnsoppgjøret Det relativt lave overhenget (foreløpig anslått til 0,6 prosent i HTA kapittel 4) vil gi et visst handlingsrom til ulike økonomiske elementer. VISSTE DU AT... 2,7 2,9 2,9 2,8 2,8...de sentrale forhandlingene omfatter om lag ansatte som utfører om lag årsverk? Den samlede lønnsmassen inklusiv sosiale kostnader utgjør om lag 190 milliarder kroner. 2,5 Finansdepartementet SSB Norges Bank Prognoser Konsumprisindeks (KPI) i 2016 i prosent Prognoser for nominell årslønnsvekst fra i prosent 5

140 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER Rekruttering, lønn og lønnsforhandlinger Kommunesektoren har et stort rekrutteringsbehov. Lønns- og forhandlingssystemet er et viktig virkemiddel kommunene har for å beholde og rekruttere medarbeidere. Rekruttering og kompetanse Kommunesektoren er arbeidskraftintensiv og tjenestene som leveres forutsetter høy kompetanse. Utdanningsnivået blant ansatte er høyt og har økt de siste årene. Det har vært en svak nedgang i andel årsverk i stillinger uten krav til kompetanse. Kommuner har utfordringer med å rekruttere ledere, ingeniører, sivilingeniører, leger, psykologer, sykepleiere og spesialsykepleiere. Fylkeskommunene rapporterer at det er yrkesfaglærere, ingeniører, psykologer og økonomer som er vanskeligst å rekruttere. Rekrutteringsutfordringene blir ikke mindre i årene som kommer. For å ivareta tjenestebehovet hos innbyggere, og for å erstatte medarbeidere som forlater sektoren, vil det fram mot 2024 være behov for å rekruttere i overkant av personer hvert år. Dersom sektoren samlet klarer å øke gjennomsnittlig stillingsstørrelse og øke avgangsalderen, reduseres behovet for rekrutteringer betydelig. VISSTE DU AT prosent av årsverkene i fylkeskommunene utføres av medarbeidere med universitets- eller høgskoleutdanning? Andelen er nær 50 prosent i kommunene, mens 30 prosent av årsverkene utføres av medarbeidere med fagbrev/videregående utdanning. 6

141 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER Sentrale lønnsbestemmelser Hovedtariffavtalens lønns- og forhandlingssystem er ett av flere virkemidler for å beholde og rekruttere arbeidstakere, og er ment å gi kommunene nødvendig fleksibilitet for å kunne ta vare på og skaffe viktig kompetanse og arbeidskraft. Kommunene har gjennom lang tid etterspurt en utvikling av avtaleverket i retning av større fleksibilitet for selv å kunne tilpasse seg til egne, lokale rekrutteringsutfordringer. Forhandlings- og lønnsbestemmelsene er derfor preget av minimumsløsninger. Dette må imidlertid følges opp av en aktiv arbeidsgiver- og lønnspolitikk som regelmessig revideres og tilpasses de lokale behovene. De fleste arbeidstakerne i tariffområdet (ca. 90 prosent) er omfattet av systemet med sentral lønnsdannelse (HTA kapittel 4). Det vil si at partene sentralt avtaler lønnsendringene. Ved hovedoppgjørene settes det vanligvis også av en pott til fordeling ved lokale lønnsforhandlinger. I disse forhandlingene kan kommunen/ fylkeskommunen prioritere blant annet arbeidstakergrupper det er vanskelig å rekruttere. Potten kan også brukes til å rette opp eventuelle utilsiktede lønnsskjevheter. Ved lønnsfastsettelsen skal det bl.a. tas hensyn til stillingens kompleksitet og den enkelte ansattes kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse. Det skal være en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens real- og formalkompetanse, kompetanseutvikling og lønnsutvikling. Lønnssystemet i HTA kapittel 4 består av såkalte lønnsstiger, hvor laveste lønnsnivå og tillegg for ansiennitet er avhengig av kompetansekrav. VISSTE DU AT......gjennomsnittlig lønnsvekst for kommuneansatte fra 2009 til 2014 var 21,2 prosent? De som var ansatt i både 2009 og 2014 (identiske personer) hadde en høyere lønnsvekst: 23,3 prosent....det over tid har blitt fordelt om lag 20 prosent av disponibel lønnsmidlene gjennom lokale forhandlinger? 7

142 KS SPØR SENTRALT LØNNSOPPGJØR 1. Hvilke elementer i oppgjøret (f.eks. lokal pott eller generelle tillegg) skal prioriteres? 2. Hvilke stillingsgrupper bør eventuelt prioriteres ved sentrale tillegg? 3. Er det behov for å bruke deler av disponibel ramme til tilpasninger til det nye lønnssystemet?

143 REKRUTTERING, LØNN OG LØNNSFORHANDLINGER VISSTE DU AT......endringene i sentralt lønnssystem var etterspurt av både kommunene/ fylkekommunene og av arbeidstakerorganisasjonene? arbeidstakere får lønnsutviklingen fastsatt utelukkende lokalt i kommunen/ fylkeskommunen? Lokal lønnsdannelse Ledere med økonomi-, budsjett- og personalansvar og stillinger med høyere akademisk utdanning får lønnen sin fastsatt lokalt gjennom årlige lønnsforhandlinger. Ved tilsetting og senere lønnsregulering skal det lokalt blant annet tas hensyn til stillingens kompleksitet, kompetanse, ansvar, innsats og resultatoppnåelse, samt lønnsutvikling i tariffområde og kommunens/fylkeskommunens totale situasjon, herunder også den økonomiske situasjon. Nytt lønnssystem I 2015 ble det innført et nytt lønnssystem i kapittel 4. Dette systemet sikrer arbeidstakerne en minimumsårslønn og garantert lønnsutvikling basert på lønnsansiennitet. Uavhengig av om arbeidstaker tidligere har blitt innplassert på et høyt lønnsnivå, for eksempel på grunn av særskilt kompetanse eller rekrutteringshensyn, er arbeidstakeren garantert en lønnsutvikling på grunnlag av den lønnen vedkommende har, forutsatt at vedkommende ikke har oppnådd full lønnsansiennitet. Innføringen av det nye lønnssystemet har imidlertid ført til enkelte utilsiktede lønnsskjevheter. På sikt er det et felles mål for partene å utjevne slike utilsiktede lønnsskjevheter. Dette kan gjøres blant annet ved profilen på det sentrale lønnsoppgjøret og dels ved lokale lønnsforhandlinger. 9

144 ARBEIDSGIVERPOLITIKK GIR GODE RESULTATER Arbeidsgiverpolitikk gir gode resultater Arbeidsgiverpolitikk er de handlinger, holdninger og verdier som arbeidsgiver står for og praktiserer. Kommunesektorens arbeidsgivermonitor 2015 viser at flertallet av kommuner og nær alle fylkeskommuner har vedtatt en lokal arbeidsgiverpolitikk. Forankring hos folkevalgte, ledere, tillitsvalgte og ansatte er vesentlig. Kommuner og fylkeskommuner med lokale arbeidsgiverstrategier mener at det bidrar til bedre lederskap, styrket samarbeid, redusert sykefravær, mer heltid og bedre omdømme. VISSTE DU AT......nesten 9 av 10 ansatte i offentlig sektor (88 prosent) er stolt av den jobben de har, og at det store flertallet identifiserer seg med sitt yrke?...67 prosent av de ansatte i helse- og omsorgssektoren jobber deltid? Hovedtariffavtalen Hovedtariffavtalen er et viktig verktøy for arbeidsgiverpolitikken. Hovedtariffavtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for alle arbeidstakerne i kommunene og fylkeskommunene. I tillegg regulerer hovedtariffavtalen andre vilkår, som blant annet pensjon, arbeidstid, ytelser under sykdom, svangerskap og fødsel. KS vil styrke ledere og støtte opp under arbeidet med å rekruttere og utvikle gode ledere? Se heftet «Guide til god ledelse». Guiden kan du finne på ks.no Heltidskultur Den høye deltidsandelen er en stor utfordring for kommunene og det ligger et stort arbeidskraftpotensial i å redusere den andelen som jobber deltid. I september 2015 undertegnet KS, Fagforbundet, Delta og Norsk Sykepleierforbund «Det store heltidsvalget 2015», en forsterket innsats for å nå målet om en kommunesektor basert på hele stillinger. Det er bred enighet om at heltidskulturen må bygges lokalt i kommunene. Partene påpeker likevel at hovedtariffoppgjøret 2016 kan gi et positivt bidrag, for eksempel ved å revidere retningslinjene i Hovedtariffavtalen. 10

145 KS SPØR HELTIDSKULTUR 4. Hvordan kan Hovedtariffavtalen bli et bedre verktøy for å utvikle en heltidskultur?

146 ARBEIDSGIVERPOLITIKK GIR GODE RESULTATER VISSTE DU AT......samlede kostnader for sykefravær i kommunal sektor er på omtrent 22 milliarder i året? Av dette betaler kommuner og fylkeskommuner 12 milliarder, mens Folketrygden dekker 10 milliarder. Hvert prosentpoengs nedgang i sykefraværet sparer samfunnet for omtrent 2,2 milliarder....ansatte i kommuner og fylkeskommuner har den høyeste arbeidsgleden i Norge? Dette er målt ut fra omdømme, ledelse, samarbeid, daglig arbeid, lønns- og arbeidsvilkår, faglig og personlig utvikling (European Employee Index)....både Hovedtariffavtalen og folketrygdloven regulerer sykelønnsrettigheter for arbeidstakere? Bestemmelsene ses i sammenheng og utfyller hverandre. På enkelte områder er de forskjellige. Tiltak for økt nærvær Høyt sykefravær er fortsatt den største abeidsgiverpolitiske utfordringen i kommuner. I fylkeskommunene er sykefraværet noe lavere. Sykefraværet har vært stabilt de senere årene. Kvinner har mer enn 80 prosent høyere fravær enn menn. En stor kvinneandel blant de ansatte i kommunal sektor forklarer en del av det høye sykefraværet i deler av sektoren. Sykelønnsbestemmelsene i Hovedtariffavtalen Etter folketrygdloven beregnes sykepengene ut fra et historisk grunnlag. Arbeidstaker som mottar sykepenger etter folketrygdlovens regler vil derfor ikke nyte godt av lønnstillegg gitt i sentrale og lokale forhandlinger, ansiennitetsopprykk, tillegg for helge- og høytider og en eventuell planlagt endring i variable tillegg. Dessuten er sykepengegrunnlaget begrenset til 6 G og arbeidstaker har kun rett til feriepenger beregnet på grunnlag av 48 dager, slik at en arbeidstaker som har vært langtidssykemeldt ikke vil få fulle feriepenger. Hovedtariffavtalen sikrer arbeidstakerne full lønn og feriepengeopptjening ved sykdom som om vedkommende var i arbeid. Det betyr at sykdom ikke påfører arbeidstakerne i kommunal sektor økonomisk tap, så lenge vilkårene for å få lønn under sykdom oppfylles. Partene har avtalt denne tilsiktede rettigheten for arbeidstakerne gjennom forhandlinger. Hovedtariffavtalen gir imidlertid arbeidstakerne rett til sykepenger i flere tilfeller enn det som følger av folketrygdloven, samtidig som det i enkelte tilfeller kan være vanskelig å fortolke sammenhengen mellom lov og avtaleverk. Ved å endre ordlyden i enkelte av Hovedtariffavtalens sykepengebestemmelser, vil forholdet mellom loven og avtaleverket bli lettere å forstå og praktisere. Gjennom en annen og bedre bruk av ressursene, får arbeidsgiver dessuten større muligheter til å ivareta IA-arbeidet og det overordnede målet om økt nærvær. Det gjelder forebyggende arbeid og arbeidet med å tilrettelegge slik at syke arbeidstakere kommer tilbake i arbeid. 12

147 KS SPØR SYKELØNN & NÆRVÆR 5. Er det behov for endringer i hovedtariffavtalens sykelønnsbestemmelser for å oppnå en enklere praktisering av regelverket? 6. Er det behov for endringer i avtaleverket som kan bygge opp under økt nærvær? I så fall hvilke? 13

148 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Offentlig tjenestepensjon tema i 2016 KS ser muligheter for tilpasninger i offentlig tjenestepensjon og AFP som kan gi fordeler både for kommunene, arbeidstakerne og samfunnet. Regjeringen har startet et arbeid med å utrede mulige endringer. Pensjon er dermed ventet å bli et sentralt tema i tariffoppgjøret «Levealdersjustering» betyr at pensjonen reduseres forholdsmessig ved økende levealder? Så lenge levealderen øker, må hvert årskull jobbe lenger enn det forrige for å oppnå samme pensjon. VISSTE DU AT......om du har vært medlem av flere offentlige tjenestepensjonsordninger, vil en egen overføringsavtale sikre at de ulike periodene blir slått sammen? Bakgrunn Tjenestepensjonsordningene i Statens pensjonskasse er lovhjemlet og kan dermed endres av Stortinget. I KS tariffområde ligger tjenestepensjonen i Hovedtariffavtalen og må derfor endres gjennom forhandlinger. Kommunesektorens ansatte fordeler seg på begge ordningene, fordi underviningspersonalet og sykepleierne er medlemmer i lovfestede ordninger. Arbeidet med pensjonsreformen startet i Målet med reformen var å sikre bærekraftige velferdsordninger ved å begrense den fremtidige kostnadsveksten i folketrygden, og å legge til rette for økte skatteinntekter ved å få arbeidstakerne til å stå lenger i arbeid, den såkalte arbeidslinja. Systemet med levealdersjustering og at den fremtidige pensjonsytelsen vil bli høyere ved å utsette pensjoneringstidspunktet, ventes å føre til at folk blir værende lenger i arbeid. Levealdersjusteringen er et sentralt virkemiddel for å redusere kostnadsveksten i folketrygden. Pensjonsforhandlingene i 2009 Ved forhandlingene i offentlig sektor i 2009 ble partene enige om en delvis tilpasning av offentlig tjenestepensjon til pensjonsreformens prinsipper. Det ble avtalt at økende levealder skal gi lavere pensjon, og det ble avtalt nye regler for årlig regulering av pensjoner under utbetaling, begge deler i tråd med Stortingets pensjonsvedtak. Disse to endringene bidrar til å begrense fremtidig kostnadsvekst og gir kommunene større forutsigbarhet for fremtidig pensjonskostnader. Det var viktige endringer som ble gjennomført i Men offentlig tjenestepensjon og AFP bidrar ikke tilstrekkelig til arbeidslinja. Offentlig AFP er særlig utfordrende, fordi den fortsatt er en tidligpensjonsordning der arbeidstaker må fratre stillingen før fylte 67 år. Privat AFP derimot, er endret til en livsvarig ytelse, som kan tas ut fleksibelt og kan kombineres med arbeidsinntekt uten avkortning av pensjonen. 14

149 OFFENTLIG TJENESTEPENSJON Tilpasninger til folketrygden En tilpasning av offentlig tjenestepensjon og offentlig AFP til folketrygden vil kunne bety at inntekt og pensjon kan kombineres uten avkortning av pensjonsytelsen. Det vil også bli bedre muligheter for å kompensere for levealdersjusteringen. Gode offentlige pensjonsordninger er et viktig rekrutteringsargument for kommunene. Det er nødvendig med tilpasninger dersom pensjon fortsatt skal være det, også ovenfor yngre arbeidstakere. F.eks vil verdien av dagens offentlige AFP svekkes for yngre årskull, ved at det blir lite attraktivt å ta ut AFP når alderspensjonsnivået blir stadig lavere med økende levealder. KS mener derfor det er behov for ytterligere tilpasning av offentlig tjenestepensjon og AFP. Slike tilpasninger vil innebære fordeler både for de ansatte, arbeidsgivere i stat og kommune og for samfunnet. KS målsetninger for tilpasningene er at de: gir mer forutsigbare pensjonsutgifter for arbeidsgiverne bidrar til å begrense kostnadsveksten gjør offentlig tjenestepensjon og AFP mer tilpasset arbeidslinjen bygger på de samme prinsipper som alderspensjon i folketrygden legger bedre til rette for mobilitet mellom offentlig og privat sektor sikrer fortsatt gode pensjonsordninger i offentlig sektor Det har lenge vært tilnærmet like pensjonsregler i stat og kommune. For det første har dette vært ønskelig både av kommunene, staten og arbeidstakerorganisasjonene. For det andre er det formalisert gjennom forskrift og overføringsavtalen som forutsetter en felles pensjonsordning. KS mener dette bør videreføres. Samarbeidet med staten i pensjonsspørsmål er derfor svært viktig. Tilbakemeldinger til KS Behovet for endringer i offentlig pensjon og AFP ble omtalt i debattheftet 2015 og gjennomgått på strategikonferansene. En sammenfatning av fylkesmøtenes uttalelser viser at en ny pensjonsordning bør bygge på følgende prinsipper: offentlig ansatte skal hvert år tjene opp pensjonsrettigheter fra første krone. Dette sikrer at også personer med lave stillingsstørrelser opparbeider pensjonsrettigheter. En ordning hvor en forlater sluttlønnsprinsippet gir større forutsigbarhet hva gjelder kostnader for arbeidsgiver. tjenestepensjonen skal, som alderspensjon i folketrygden, kunne tas ut fra fylte 62 år. Senere uttak gir høyere årlig pensjon. arbeid og pensjon skal kunne kombineres fritt uten avkortning. pensjonen beregnes som en nettoytelse og kommer i tillegg til ytelsene fra folketrygden, dvs. at de kompliserte samordningsreglene elimineres. Videre viser tilbakemeldingene at pensjonsordningene må oppleves som gode og trygge, for på den måten å være et rekrutteringsargument. Det ble også gitt tilbakemelding om at særaldersgrensene må økes og det må vurderes hvilke yrker som fortsatt har behov for slike aldersgrenser. I KS tariffområde er alminnelig aldersgrense 70 år og om lag en tredel av arbeidstakerne er omfattet av særaldersgrenser. Regjeringens utredningsarbeid om mulige endringer i de offentlige tjenestepensjonsordningene omfatter ikke særaldersgrenser eller endringer i aldersgrenseloven. KS anser at endringer i de tariffestede aldersgrensene må avvente regjeringens utredningsarbeid, og forventer ikke at aldersgrenser vil bli et forhandlingstema i

150 KS SPØR OFFENTLIG TJENESTEPENSJON 7. Er denne gjennomgangen av pensjon i samsvar med kommunens/fylkeskommunens synspunkt? 16

151 RESULTATET VEDTAS AV MEDLEMMENE OG SÆRAVTALE FORHANDLINGER I 2016 Resultatet vedtas av medlemmene Så snart vi har et forhandlings-/meklingsforslag, sendes det medlemmene til uravstemning. I uravstemningsperioden gjennomføres informasjonskonferanser i fylkene. Bruk stemmeretten! Når resultatet er vedtatt vil KS informere om hvordan resultatet skal iverksettes. Særavtaleforhandlinger i 2016 I tillegg til Hovedtariffavtalen er det inngått 16 ulike sentrale særavtaler. 13 av disse har utløp og planlegges reforhandlet i løpet av høsten Avtalene forhandles under fredsplikt. Det er Hovedstyret som i henhold til arbeidsgivervedtektene gir mandat for disse forhandlingene og som har fullmakt til å vedta resultatet. Avtalene regulerer i hovedsak særskilte vilkår for ulike tjenesteområder og/eller yrkesgrupper. Les mer om særavtalene på ks.no. 17

152 KS SPØR SÆRAVTALENE 8. Ser kommunen/fylkeskommunen behov for særskilte endringer i særavtalene som har utløp i 2016? I så fall hvilke endringer?

Vise mer