Forvaltningsplan for Haugene naturreservat

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forvaltningsplan for Haugene naturreservat"

Transkript

1 Forvaltningsplan for Haugene naturreservat

2 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 2 Forord Haugene naturreservat ble vernet i 1992 for å bevare et meget velutviklet kalkfuruskogområde med en rik flora og store forekomster av orkidèen flueblomst. Reservatet ligger på vestsiden av Lågendalen i Kongsberg kommune. I et naturreservat er det naturverdiene som går foran alle andre interesser, men likevel kan det være nødvendig med noe skjøtsel for å ivareta verneverdiene. Kalkfuruskoger har en spesiell flora som følge av naturgitte betingelser i samspill med menneskelig påvirkning som plukkhogst, beiting og branner. Forskriften for reservatet åpner for at det kan utarbeides forvaltningsplan som fastsetter nærmere retningslinjer for skjøtsel og bruken av reservatet. Denne planen blir den første forvaltningsplanen for reservatet og vanlig virketid for slike planer er 10 år. Sommeren 2009 ble det foretatt en fagbiologisk vurdering av området av firmaet Miljøfaglig Utredning. Rapporten har vært et viktig grunnlag for denne forvaltningsplanen (Fjeldstad & Nilsen 2009). En nøyaktig kartfesting av rødlistearter ble foretatt av Finn B. Michelsen sommeren Fylkesmannen i Buskerud Besøksadresse: Grønland 32 Drammen Postadresse: Postboks Drammen Telefon : E - post: Internett: ISBN: MVA rapport 1/2010 Oppstart av planarbeidet ble varslet 19. juni januar 2010 ble det på Efteløt avholdt et møte om planarbeidet der grunneiere og interesseorganisasjoner var invitert. Det ble et konstruktivt møte der forvaltningen fikk mange viktige innspill. Møtet ble fulgt opp med en botanisk befaring 21. juni juni 2010 ble en høringsversjon av planen sendt ut. Det kom inn tre innspill som er beskrevet og kommentert i kapittel 7.7. Det er foretatt noen endringer i planens skjøtselsdel, i hovedsak som følge av ny kunnskap om lokalisering av rødlistearter. Forvaltningsplanen er utarbeidet av rådgiver Rune Nordeide hos Fylkesmannen i Buskerud i samarbeid med Eldfrid Engen, Kirsti Høgvard og Astrid Aa. Krokeide. En spesiell takk rettes til oppsynsmann Bård Engelstad og grunneierne som har bidratt med verdifulle opplysninger. Øivind Holm Avdelingsdirektør Miljøvernavdelingen Forsidebilder: Finn B. Michelsen. Øvrige bilder: Helge Fjeldstad og Rune Nordeide

3 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 3 Innhold Sammendrag Innledning Bakgrunn Mål og utfordringer Områdebeskrivelse Naturgeografi og klima Geologi Vegetasjon og naturtyper Rødlistearter Dyreliv Kulturminner Oppsummering Brukerinteresser Skogbruk og driftsveier Beite Jakt/fiske Friluftsliv Bebyggelse Bevaringsmål, forvaltningsoppgaver og skjøtsel Innledning Inndeling av reservatet i forvaltningssoner Tilrettelegging for friluftsliv Forvaltning og oppsyn Roller og ansvar Saksbehandling etter verneforskriften Økonomi Referanse Vedlegg Verneforskrift Kart over verneområdet Temakart skjøtselssoner i reservatet Temakart o-kart Temakart -friluftsliv Om kalkfuruskog som naturtype Sammendrag av høringsuttalelser med Fylkesmannens kommentarer Godkjenningsbrev... 38

4 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 4 Sammendrag Haugene naturreservat ligger på vestsiden av Lågendalen i Kongsberg kommune og dekker et areal på 540 dekar. Reservatet ble opprettet 24. april Formålet med fredningen er å bevare et meget velutviklet kalkfuruskogområde av typen urterik kalkfuruskog, der typisk urterik og ekstremtørr utforming er optimalt utviklet. Området har en rik flora og store forekomster av en sjelden planteart. Største delen av berggrunnen i reservatet består av kalkstein, men søndre del avskjæres av en sone med sandstein. Dette er næringsrike bergarter av ordovicisk alder som gir opphav til en kalkkrevende vegetasjon. Det er registrert tre naturtyper i reservatet; kalkskog, rik sumpskog og rikmyr. Det er funnet 4 sjeldne (rødlistede) karplanter og 2 sopparter. På vernetidspunktet hadde reservatet en av landets største forekomster av flueblomst. Men også forekomst av rød skogfrue gjør at reservatet har nasjonal verdi. Trolig er det et potensial for flere sjeldne arter da området er lite undersøkt. Rundt reservatet er det setre som indikerer at reservatet har vært skogsbeite i lang tid. Men også i dag er det beitedyr i reservatet. Beitingen må karakteriseres som lite intensiv, og det finnes ikke gjerder i reservatet. Hele området har vært plukkhogd, og ca ¼ del av reservatet er 30 år gamle frøtre- og tømmerstillingshogster. Gjengroing truer verneverdier i mange kalkfuruskoger. Tidligere forstyrrelser som husdyrbeite, plukkhogst og skogbranner har nærmest opphørt. Resultatet er at artsmangfoldet som var knyttet til dette samspillet mellom natur og menneskelig aktivitet er i tilbakegang. Ettersom verneverdiene i kalkfuruskoger i så stor grad er kulturbetinget, bør deler av reservatet ha en form for skjøtsel om verneverdiene skal opprettholdes. I søndre del av reservatet er det gjengroing med einer som utgjør trusselen, mens verneverdiene i nordre del trues av tette furuforyngelser som skygger ut markvegetasjon. Reservatet er inndelt i 4 soner med forslag til forvaltningstiltak. Mange av tiltakene gjelder reduksjon av busksjiktet og da spesielt einer. Andre foreslåtte tiltak er fjerning av kratt på kalkmyrene, fjerne granforyngelse og inngjerding for høyere beitetrykk. Planen beskriver også hvordan området kan skiltes for å bedre tilgjengeligheten. Planlagte tiltak er kostnadsberegnet og prioritert.

5 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 5 1. Innledning 1.1. Bakgrunn Haugene naturreservat i Kongsberg kommune ligger i øvre Sandsvær, på vestsiden av Lågendalen. Det tilhører de tre gårdsbrukene Ås søndre, Wåla og Ås nordre. Reservatet ble i midlertidig fredet 1. desember april 1992 ble reservatene formelt opprettet ved kongelig resolusjon. Reservatene er på 540 daa. Vernforskriftens kapittel 7 beskriver at det kan utarbeides skjøtselplan, som skal inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltakene. 19. juni 2009 varslet Fylkesmannen i Buskerud oppstart av forvaltningsplan for Haugene naturreservat, og samtidig ble det bestilt en fagbiologisk vurdering av området. Rapporten er laget av Miljøfaglig Utredning, og rapporten har vært et viktig grunnlag for denne forvaltningsplanen (Fjeldstad & Nilsen 2009). Figur 1. Haugene naturreservat ligger på vestsiden av Lågendalen i Kongsberg kommune.

6 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Utfordringer I 1989 ble verneverdier av alle kalkfuruskoger i Norge vurdert (Bjørndalen/Brandrud 1989) og Haugene kom ut som et av i alt 16 områder med nasjonal verdi. Formålet med fredningen framkommer slik i forskriften: Formålet med fredningen er å bevare et meget velutviklet kalkfuruskogområde av typen urterik kalkfuruskog, der typisk urterik og ekstremtørr utforming er optimalt utviklet. Området har en rik flora og store forekomster av en sjelden planteart. Reservatet har viktige forekomster av orkidèer og andre sjeldne karplanter. Rundt reservatet er det setre som indikerer at reservatet har vært skogsbeite i lang tid. Men også i dag er det beitedyr i reservatet, i hovedsak storfe og sau. Beitingen må karakteriseres som lite intensiv, og det finnes ikke gjerder i reservatet. De seinere tiårene har skogbruk hatt en større påvirkning i landskapet. Området er plukkhogd, og det finnes 30 år gamle frøtre- og tømmerstillingshogster innenfor reservatet. Gjengroing truer verneverdier i mange kalkfuruskoger. Tidligere forstyrrelser som husdyrbeite, plukkhogst og skogbranner har nærmest opphørt. Resultatet er at artsmangfoldet som var knyttet til dette samspillet mellom natur og menneskelig aktivitet er i tilbakegang. Ettersom verneverdiene i kalkfuruskoger i så stor grad er kulturbetinget, må deler av reservatene ha en form for skjøtsel for at verneverdiene skal opprettholdes. Av de fem kalkfuruskogreservatene i Buskerud som ble undersøkt i 2009, er det verneverdiene i Haugene som i størst grad trues av gjengroing. I søndre del av reservatet er det gjengroing med einer som utgjør trusselen, mens verneverdiene i nordre del trues av tette furuforyngelser som skygger ut markvegetasjon. Figur 2. Gjengroing med einer har kommet langt i deler av reservatet. Einekrattet skygger ut karplanter og reduserer verneverdiene. Einebuskene er aldersbestemt til ca 40 år Med andre ord er dette en ny gjengroingstilstand. Foto: Rune Nordeide.

7 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 7 2. Områdebeskrivelse 2.1. Naturgeografi og klima Naturgeografisk er området plassert i boreonemoral sone (edelløvskog- og barskogsone) Når det gjelder vegetasjonsseksjoner, så vil Haugene plasseres i svakt oseanisk seksjon (Moen 1998). I en nasjonal sammenheng betyr dette at området har et forholdsvis varmt og kontinentalt klima, med potensial for en del arter med østlig utbredelse. Nedbørsnormalen er 1100 mm/år ved en tidligere værstasjon i ytre Sandsvær. Høyeste punkt i reservatet er 410 meter over havet og innenfor reservatet er det en intern høydeforskjell på ca 80 m. Haugene er et slakt sørøstvendt åsparti. Lokaliteten er meget representativ for sørøstnorsk kalkfuruskog, med alle hovedutforminger tilstede: Typisk urterik utforming, ekstremtørrutforming og sesongfuktig utforming. Lokale veier/stier fører inn i området. Figur 3. Haugene naturreservat er på 540 daa. Kartet finnes i fullskala i vedlegg 7.2.

8 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Geologi Haugene naturreservat ligger i Oslofeltet på bergarter fra kambrosilur. Største delen av Haugene består av kalkstein, men søndre del ved Aslaktjern avskjæres av en sone med sandstein. Opp mot toppen av Haugene finnes en tilsvarende sone, men med leirskifer (NGU berggrunnskart 2001). Dette er næringsrike bergarter av ordovicisk alder som gir opphav til en kalkkrevende vegetasjon. Det er karstdannelser (avrundete hull, sprekkesystemer, bekker som forsvinner og oppkommer). Den tydeligste kilden heter nettopp Kilden hvor det finnes en hytte rett utenfor reservatet. Jordsmonnet er overalt grunnlendt og er dannet ved forvitring av de kalkrike bergartene. Det hviler ofte direkte på berget og er sjelden mer enn 20 cm dypt. Jordsmonnet blir kalt rendzina og er mørkt brun. Jordsmonnet kan også være dypere brunjord. Figur 4. Det er tendenser til karstformer på kalksteinen i Haugene. Foto: Helge Fjeldstad Vegetasjon og naturtyper Av reservatets 534 daa er 96 % barskog og 3 % myr og 1 % vann. Omlag 9 % av skogen har lav bonitet, 87 % middels og 4 % har høy bonitet. Skogen domineres av eldre furu i tresjiktet med partier med gran,bjørk, rogn, osp. Noen av de største furuene er aldersbestemt, og var mellom år. Veksten var god og diameter i brysthøyde lå på cm. Det finnes bare få store grantre i reservatet, men det er rikelig med granforyngelse. Barblandingsskogen er knyttet til søndre del. Busksjiktet domineres av einer, spesielt tett er denne i den sørøstvendte delen av reservatet. Der det har vært frøtrestillingshogster på tallet domineres busksjiktet av furuforyngelse og gran. Ca en fjerdedel av reservatet er i denne tilstanden. Området har tynt løsmassedekke og bart kalkfjell stikker sporadisk fram i hele reservatet. I de mest tørkeutsatte sørvendte lisidene, samt i de mer grunnlendte flater, er skogen mer åpen og feltsjiktet har dominans av urter. Kontinuiteten i skogen er dårlig, død ved ser ut til å mangle i vesentlig grad.

9 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 9 Reservatet kan grovt inndels i tre naturtyper etter DN-håndbok 13 (se kart under): Område 1: Kalkskog F03 som utgjør mer enn 94 % av reservatet Område2: Rik sumpskog F06, ca 30 daa Område 3: Rikmyr A06. Ca 5 daa Figur 5. Oversikt over Haugene NR men angivelse av bonitet og naturtyper. Kalkfuruskogen domineres av vegetasjonstypen B2b mesofil furu-utforming (Fremstad 1997). Denne har dominans av urter med arter som liljekonvall, blodstorknebb, rødflangre, brudespore, breiflangre, blåveis, hengeaks, gullris. Av andre arter finnes flekkgrisøre, blåknapp, teiebær og blåknapp. Små arealer finnes også av vegetasjonstypen B2a xerofil furuutforming. Denne domineres av arter som bergrørkvein, kantkonvall og bergmynte. I tillegg forekommer åpne engpartier med hjertegras, knegras, bitterblåfjær, dunkjempe, engknoppurt, og blåklokke. I sør og sørvest kommer det inn fuktigere parti med vegetasjonstype M1 - rikmyr i kombinasjon med vegetasjonstype E4 - rik sumpskog med svartor, gran og bjørk. Her forekommer arter som gulstarr, jåblom, skogmarihand, sveltull, myrhatt, stjernestarr, bleikstarr, blåtopp, breiull, myrklegg, mjødurt, flaskestarr, hvitbladtistel, trollhegg og bukkeblad. Myra får en gradvis overgang mot sumpskog i sør som utgjør arealmessig størstedelen av våtmarka. Sumpskogen er forholdsvis fuktig med høler av vann. I vest er et mindre fattig dystroft tjern med takrør, flaskestarr og rikmyrsarter i kantsonen og blærerot sp og nøkkerose sp i vannet. Nord for tjernet er det også en mindre ekstremrikmyr med engstarr, nebbstarr, gulstarr, kornstarr, bleikstarr, blåtopp, tepperot, sveltull, breiull. Myra er delvis skogbevokst med gran, furu, svartor, trollhegg, einer, og grønnvier.

10 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Rødlistearter De rødlistede karplantene i området er knyttet til kalkrik grunn og /eller solrik eksponering. Lokaliteten har forekomst av rød skogfrue (CR se faktaramme nederst på siden), og 2 skudd ble registrert i 2009 (Hanssen & Bratli 2010). Arten vokser i tørr skog på baserik grunn. I tillegg er det stor forekomst av flueblomst (NT) i reservatet. Flueblomst vokser i åpen kalkfuruskog, engbakker og myr på baserik grunn. I 2010 ble det gjort funn av den sjeldne solblomsten (VU). Reservatet har store forekomster av orkidèene brudespore, vårmarihand, nattfiol, skogmarihånd og rødflangre. På myrene finnes flekkmarihånd. Også stortvedlad og grønnkurle forekommer, men er fåtallige. I alt er det registrert 10 orkidèarter innefor verneområdet. Glatt storpigg (NT) ble funnet på to lokaliteter i 2009 og er knyttet til kalkfuruskog. Området har trolig potensial for flere rødlistede sopparter knyttet til kalkskog. Tabell 1. Det er observert 6 rødlistearter i Haugene naturreservat. Det er et potensial for at det finnes flere sjeldne arter i reservatet. Spesielt er insektfaunaen lite undersøkt. Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistestatus KARPLANTER Antall funn Lokalitet Kilder Rød skogfrue Cephalanthera rubra EN 2 2 Hansen & Bratli 2009 Flueblomst Ophrys insectifera NT >500 Bjørndalen & Brandrud 1989 og Michelsen 2010 Solblom Arnica montana VU 2 Michelsen 2010 Marinøkkel Botrychium lunaria CR 10 Michelsen 2010 SOPP Konvallbeger Stromatinia rapulum NT 1 1 Artskart Glatt storpigg Sarcodon leucopus NT 3 1 Artskart Felt2009 SUM 6 arter Norsk Rødliste 2010 som utgis av Artsdatabanken, deler inn sjeldne arter i følgende kategorier: Truete arter: RE ( utdødd i Norge), CR (kritisk truet), EN (sterkt truet), VU (sårbar), NT (nær truet) og DD (datamangel) for utsatte arter. I tillegg benyttes kategoriene: LC (livskraftig bestand), NE (ikke vurdert) NA (ikke egnet).

11 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 11 Figur 6. Rød skogfrue finnes på 2-3 forskjellige steder i reservatet. Foto: Finn B. Michelsen Figur 7. Flueblomst er også en sjelden orkidé, og reservatet har en av landets største forekomster av denne arten. Foto: Finn B. Michelsen. Flueblomstens fantastiske biologi I orkidèenes mangfoldige og bisarre samliv med insekter tar flueblomsten prisen. Fra runde rotknoller vokser det opp en spinkel stengel kledt med tungeformete blad nederst. I enden av stengelen sitter små blomster som ligner fluer. For å imitere et insekt er blomstene utstyrt med antenner, øyne og vingeskimmer. Det er ikke fluer blomsten imiterer, men en snylteveps. Flublomsten pollineres av en bestemt snylteveps (Gorytes). Hos denne vepsen klekkes hannene flere uker før hunnene, og under denne ventetiden har flueblomsten sin sjanse. Hannen, som ennå ikke har lært sin hunn å kjenne, lar seg lure av flueblomst og dens instinktmessige kjønnsdrift får den til å prøve å parre seg med blomsten. Selvsagt ikke særlig vellykket for vepsen, men desto mer for blomsten. I parringsforsøket får den pollinier festet på hodet, og neste gang han går i samme felle, overføres polliniene til arret på en ny blomst. Blomsten er luktløs for vår nese, men undersøkelser har vist at flueblomsten utskiller et luktstoff feromon- som nettopp appellerer til snyltevepshannens kjønnsdrift. Hvilket gjennomført bedrageri! (Utdrag fra Norges planter, Ryvarden 1994).

12 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Dyreliv Det finnes lite informasjon om reservatets insektliv. Vanligvis gir en rik flora godt grunnlag for en rik insektfauna, særlig arter som sommerfugler, bladbiller og snutebiller. Pattedyrene er lettere å ha oversikt over. Området hadde tidligere en større elgstamme, men mindre beiteskader på furuforyngelse gir en tydelig indikasjon på redusert elgtetthet. Denne observasjonen blir bekreftet av grunneierne. I tillegg til elg, er rådyr og hare vanlige arter i reservatet. Heller ikke fuglelivet er spesielt undersøkt, men ringer på tre trær i reservatet avslører at tretåspetten er aktiv i området. Storfugl er også en vanlig art i reservatet. Ved en befaring høsten 2009 var det hele fire oppflukter innefor reservatet Kulturhistorie og kulturminner I selve reservatet ligger det ingen setre, men en setervei fra gårdene i bygda går tvers gjennom reservatets søndre del. I boka Seterdrift i Sandsvær av Gerd Næss (Næss 1992) kan vi lese at Seterveien var tilkomstveien til Nybusetra og Evjusetra. Nybu ligger 2 km sørvest for reservatet, og var en felles seter for to av grunneiendommene i reservatet. Nybu er en svært gammel seter. Allerede i 1411 er den omtalt i en grensesak. Løkka på Nybu var så frodig at det ble kjørt gras fra setra til gården Wåla på vinterføre. Det var seterdrift på Nybu fram til Hvilken betydning reservatområdet har hatt som seterbeite er ikke klarlagt. Setrene lå i foten av Skrimfjella som var rike beiter, og Kjørstadelva danner er en barriere mot Haugene. Men Haugene er soleksponert, og kan ha fungert som tidligbeite. Nærheten til seterveien må også ha gjort området attraktivt som beite. Reservatet lå innenfor den gamle sirkumferensen til Sølvverket, men det er ikke klarlagt hva dette forholdet kan ha betydd for skogens utvikling. En sjekk i databasen til Riksantikvaren gir ingen treff på kulturminner i reservatet. Seterveien som går fra gårdene i bygda og gjennom reservatets søndre del og videre til Lauarvann, må regnes som et kulturminne av nyere tid (ikke automatisk fredet). Standarden på seterveier gjennom reservatet er en blanding av hestevei og smal traktorvei Oppsummering De viktigste verneverdiene er knyttet i eldre furuskog på kalkrik grunn. Reservatet som verneform gjør at det ikke kan foretas større terrenginngrep og myndighetene har kontroll med skjøtselen av området. De viktigste kjente verneverdiene er rødlisteartene rød skogfrue, flueblomst, solblomst, marinøkkel og soppartene konvallbeger og glatt storpigg. Soppartene regnes ikke som spesielt skjøtselskrevende, mens orkidèene er truet av gjengroing. Ettersom reservatet har av landets største forekomster av flueblomst, er det viktig med en avpasset skjøtsel for å optimalisere denne arten. Seterdrifta må hatt stor betydning for hvilke verneverdier som finnes innenfor reservatet i dag. Området ble i mange hundre år brukt intensivt gjennom hogst, brenning og stort beitetrykk. Når disse forstyrrelsene opphørte er det tenkelig at mange sjeldne orkidèer har profitert på en kulturbetinget lysåpen skog. Nå er skogen igjen i ferd med å slutte seg, og fraværet av branner gir humusoppbygging. Det er her utfordringene for forvaltningsmyndighetene starter, men uten å kjenne kulturhistorien, vil det være vanskelig å treffe de rette tiltak framover.

13 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Brukerinteresser 3.1. Skogbruk og driftsveier Reservatet har tre grunneiere hvor eiendom gbnr. 60/2 har 56 % av arealet, mens 61/2 og 60/1 har henholdsvis 27 % og 17 %. I 1991/92 ble det utført en skogtakst som grunnlag for erstatningssaken. Taksten viser at det innenfor reservatet står 5500 m 3 og at tilveksten årlig er 110 m % av kubikkmassen er gran, bare 4 % er lauv og resten er furu. Det er gbnr 60/2 i nordre del av reservatet som er mest hogstpåvirket. En stor del av skogen ble hogd på 70 og 80-tallet. I 1987 kom det en storm som gjorde skade på gjenstående skog. Selv om reservatet var i midlertidig fredet, ble det gitt tillatelse til uttak av vindfelt virke. Hogsten på de to andre eiendommene har skjedd som plukkhogster. Gran har vært tatt ut da den i følge grunneierne var råteutsatt. Forskriften åpner ikke for uttak av virke i en næringssammenheng. Derfor er ordinært skogbruk i reservatet utelukket. Men uttak av virke når det fremmer verneformålet kan være aktuelt. Dette blir nærmere vurdert i neste kapittel. Dersom grunneierne ønsker å hogge skog i tilgrensende skog utenfor reservatet, kan dette gi kantskader i reservatet. Ettersom det er lite død ved i reservatet i dag, kan vindfellinger gi et viktig tilskudd til de artene som er avhengig av ved i ulike nedbrytningsfaser. Som prinsipp må en regne at avgrensningen av reservatet har tatt høyde for kantskader, og at buffersonen ligger innenfor reservatet. I møte med grunneierne om forvaltningsplan januar 2010 framkom ønske om bedre grenseskilting mellom de to lengste grenselinjene. 49 i naturmangfoldloven omhandler utenforliggende virksomhet som kan medføre skade inn i et verneområde. Er det påkrevet med en tillatelse for å utføre et tiltak tett opp til et reservat, kan det settes vilkår om at det tas spesielle hensyn. Dersom det skulle oppstå større stormfellinger, skogbranner eller andre kalamiteter, åpner ikke forskriften for uttak av dette virket.

14 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 14 Forskriften tillater kjøring med traktor på eksisterende traktorveier i reservatet i forbindelse med hogst i tilgrensende områder. Kapittel 5.2 omtaler dette emnet nærmere hvor også de driftsveiene som kan benyttes er avmerket på kart Beite Forskriften tillater beiting i reservatet, og det foregår i dag et ekstensivt utmarksbeite med storfe og sau. En av grunneierne har storfe som beiter i utmarka som omgir reservatet. Området er ikke inngjerdet. Beitetrykket var trolig langt større tidligere, hvilket er mer omtalt i kapittel 2.6. For å redusere tilgroingen hadde det vært gunstig med større beiteintensitet. Oppslag av tett einerkratt antas å være en følge av redusert beitetrykk Jakt/fiske Det foregår både småvilt- og storviltjakt i reservatet. Grunneierne jakter selv storvilt, mens småviltjakta er bortleid. Etter forskriften har grunneierne også anledning til å kjøre ut storviltfall med traktor etter eksisterende veier. I møte med grunneierne har det framkommet ønske om at rydding av elgposter blir tillatt. Ettersom det ikke lenger er fisk i Aslaktjern, er fiskeforvaltning uaktuelt Friluftsliv Det er lite ferdsel i området. Dette kan enkelt observeres gjennom manglende slitasje på stier, men blir også bekreftet av grunneierne. De kan fortelle at det selv under blomstringsperioder kun er få biler på de aktuelle parkeringsplassene Bebyggelse Det er ingen bebyggelse inne i reservatet, men like utenfor reservatet ved Kilden ligger en liten hytte. Tilkomstveien (traktorvei) til hytta ligger utenfor reservatet.

15 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Bevaringsmål, forvaltningsoppgaver og skjøtsel 4.1. Innledning I samsvar med formålet med vernet vil det være naturlig å knytte bevaringsmålene for Haugene opp mot forekomst av verdifulle karplanter og sopp i området. Reservatet er inndelt i 4 soner der avgrensning av sonene er gjort gjennom å vurdere naturtype, vegetasjonstype, hva som truer verneverdiene og skjøtselsbehovet. Kart over soner finnes i fullskala i vedlegg 7.3. Vedlegg 7.6 er skrevet for å gi bakgrunnsstoff om kalkfuruskog som naturtype. Haugene er i prinsippet et gammelt kulturlandskap som over tid har endret bruk og hvor en har fått en gradvis gjengroing. Tidligere beitetrykk er trolig betydelig redusert i forhold til da området var setermark. Aktiv setring opphørte i siste halvdel av 1930-tallet, altså for 70 år siden. Området har langsomt grodd til med einer som flere steder nå dominerer. Høsten 2009 ble to prøveflater på m 2 ryddet for einer. Det ble tatt stammeskiver av nedkappet einer, og gjennomsnittalderen var 40 år i begge feltene. Einer kan bli langt eldre, og disse målingene sammen med fraværet av dødt virke, viser derfor at det tette einerkrattet i reservatet er en forholdsvis ny tilstand. Over hele reservatet finnes spor etter plukkhogst, og aldersmålinger viser at furuskogen ikke er spesielt gammel (de eldste trærne er 165 år). En stor del av reservatet ble hogstpåvirket på 70-tallet, og disse hogstfeltene er i ferd med å gro til med ny foryngelse. Uten skjøtselstiltak vil trolig verneverdig flora gå tapt/reduseres som følge av at feltsjiktet skygges ut av einer, gran og tett furuforyngelse. I denne planen blir det kun foreslått hogst av furu i søndre del av reservatet. Erfaringene fra hogstene på 70/80-tallet viser at både frø- og tømmerstillingshogst i Haugene vil føre til meget tett furuforyngelse dersom ikke hogsten blir etterfulgt av intens beiting. De viktigste verdiene i reservatet i dag er knyttet til forekomst av kalkkrevende arter generelt, og orkideene rød skogfrue og flueblomst spesielt. Forekomsten av rød skogfrue vurderes som

16 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 16 forholdsvis sikker (Hanssen & Bratli 2010). Finnere av rød skogfrue har så langt ikke kartfestet forekomstene. Skjøtsel av disse plantene vil gjennomføres i tråd med handlingsplan for rød skogfrue (Direktoratet for naturforvaltning 2006 Rapport ). Forekomstene er så små at det ikke er naturlig å opprette en egen forvaltningssone. Dette er heller ikke ønskelig ettersom opplysninger om nøyaktige posisjoner for rød skogfrueplanter ikke ønskes publisert.. Forekomsten av flueblomst er meget stor, mer enn 500 ble talt i Ettersom det var stor usikkerhet knyttet til nåværende bestandsstørrelse, ble det sommeren 2010 gjennomført en ny feltregistrering (Michelsen 2010). Det ble da gjort funn av 429 individer. Funnstedene ble kartfestet med GPS. Registrator skriver at det reelle tallet trolig er opp mot det dobbelte. Kjeksvika på Nærøy kommune i Nord-Trøndelag er en lokalitet med store forekomster av flueblomst på skjellsand. Der er det registrert 1188 individer, men anslaget er 2000 individer. Også der er i gjengroing et problem. I 1998 ble det etablert 13 forsøksruter hvor hver enkelt flueblomst ble innmålt (Nilsen 1998). Forsøksfeltene er fulgt opp med årlige tellinger samtidig som det ble foretatt skjøtsel som i hovedsak bestod av einerydding med påfølgende beiting. I 2009 ble det forsøkene evaluert (Nilsen&Moen 2009). Rapporten konkluderer med at forekomsten av flueblomst har økt markant der det er gjennomført skjøtsel og sauebeiting.. Mange blomster var registrert som sterile, men utviklet frø når lystilgangen ble bedre som følge av skjøtselen. Men det har også forekommet nyetablering, og dette har skjedd kort tid etter skjøtselen. Rapporten påpeker at flueblomst var en attraktiv beiteplante, men at beitingens positive betydning med å holde områdene åpne var langt viktigere enn at noen individer ble beitet. De rutene forskerne fant en tilbakegang, var der det var foretatt krattrydding på rikere markslag med mye stubbeskudd av bjørk. Det konkluderes med at det er svært viktig at trær og busker fjernes på en måte som hindrer oppslag. 70 % av flueblomstene blomstret hvert år, og noen av individene levde hele forsøksperioden. Det er kjent at flueblomst kan opptre med store fluktuasjoner fra år til år. Det er viktig av eineryddingen kommer i gang før gjengroingen har kommet for langt. Der busksjiktet dekker mer enn 70 %, forsvinner mange feltsjiktsarter (Naturvårdsverket 2009). Ved eineryddingen bør det stå igjen en del større einer da dette vil gi økologisk variasjon. Der einerbusker i dag vokser tett, har det ofte historisk vært et naturlig innslag med einer. Motormanuell rydding av einer med ryddesag/motorsag vil være å foretrekke, spesielt der det finnes sjeldne karplanter.

17 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Inndeling av reservatet i forvaltningssoner Figur 8: Forvaltningssoner i Haugene naturreservat. Kartet finnes i stort format i vedlegg 7.3. Sone 1 er eldre hogstfelt som i dag har tett foryngelse. Sone 2 har forekomster med flueblomst, men også tett busksjikt av einer, furu- og granforyngelse. Områdene som er skravert bør prioriteres ved rydding av einer. Sone 3 er en rikmyr. Sone 4 er en rik sumpskog og små rikmyrer.

18 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 18 Sone 1 - Nordre del av reservatet Beskrivelse Området omfatter den delen av reservatet som ble avvirket på 70- og 80-tallet. Dette er kun arealer på eiendom gbnr 60/2, nord i reservatet, og sonen utgjør 131 daa. Naturtypen er kalkskog F03. Kalkfuruskogen domineres av vegetasjonstypen B2b mesofil furu-utforming. Denne har dominans av urter med arter som liljekonvall, blodstorknebb, rødflangre, brudespore, breiflangre, blåveis, hengeaks, gullris. Av andre arter finnes flekkgrisøre, blåknapp, teiebær og blåknapp. Innenfor sonen finnes også små arealer med vegetasjonstypen B2a xerofil furu-utforming. Denne domineres av arter som bergrørkven, kantkonvall, bergmynte I tillegg forekommer åpne engpartier med hjertegras, knegras, bitterblåfjær, dunkjempe, engknoppurt og blåklokke. Trusler mot verneverdiene Fordi områdene er under gjenvoksing med ny furuforyngelse, gran og noe bjørk, er det i nåværende fase lite karplanter. Like etter hogst var mangfoldet av orkidèer trolig langt større. Bevaringsmål Gjenskape en glissen furuskog. Opprettholde et åpent tresjikt som er viktig for forekomst av kravfulle orkidèer. Busksjiktet skal ha mindre dekningsgrad enn 70 %. Figur 9 og 10. Åpne hogster i Haugene fører til veldig tett foryngelse da det tynne humuslaget er lettforynget. Uten tiltak vil den tette foryngelsen skygge ut karplanter Det første bildet viser foryngelse etter en flatehogst på 80-tallet. Det andre bildet viser også tett foryngelse etter en frøtrestillingshogst. Foto: Rune Nordeide. Tiltak Avstandsregulere furuforyngelsen til mindre enn 100 trær/daa. Hogge smågran og einebusker, og hauglegge dette. Det beste er om kvisthaugene kan tørke ett år før det brennes på våren før 15. april. Alternativt blir haugene liggende, noe som fører til en periode med mindre lysåpne feltsjikt og gjødselseffekt. Ved tett oppslag av bjørk kan også bjørka avstandreguleres. På enkelte steder kan alle trærne fjernes helt for å skape små snaufelt ( m 2 ) med god innstråling.

19 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 19 Sone 2 - Godokk-Åbakkene Beskrivelse Den viktigste sonen for flueblomst. Arealet ligger på gbnr 60/2 og gbnr. 61/2 og utgjør snaut 200 daa. Naturtypen er kalkskog F03. Kalkfuruskogen domineres av vegetasjonstypen B2b mesofil furu-utforming. Denne har dominans av urter med arter som liljekonvall, blodstorknebb, rødflangre, brudespore, flueblomst (NT), breiflangre, blåveis, hengeaks og gullris. Av andre arter finnes flekkgrisøre, blåknapp, teiebær og blåknapp. Innenfor sonen finnes også små arealer med vegetasjonstypen B2a xerofil furu-utforming. Denne domineres av arter som bergrørkvein, kantkonvall og bergmynte. I tillegg forekommer åpne engpartier med hjertegras, knegras, bitterblåfjær, dunkjempe, engknoppurt og blåklokke. Figur 11 og 12. Bildene er tatt i et område av reservatet hvor det er tidligere har vært forekomster av flueblomst. I 1984 ble det talt 500 eksemplarer av den sjeldne orkidèen, men tilstanden er nå ukjent. Foto: Helge Fjeldstad og Rune Nordeide. Trusler mot verneverdiene Einer og furuforyngelse har redusert det åpne feltsjiktet. Beitetrykket fra husdyr er ikke intenst nok til å hindre gjengroing. Bevaringsmål Opprettholde et åpent tresjikt som er viktig for forekomst av kravfulle orkidèer. Forekomst av flueblomst skal ha en samlet populasjon på minst 500 eks som var situasjonen i 1984 og Busksjiktet skal ha mindre dekningsgrad enn 70 %. Tiltak Store deler av einebuskene og furuforyngelsen ryddes, hauglegges og brennes. Granforyngelse kappes ned, men noen tregrupper med gran og enkelttre bør få stå igjen. Større grantrær kan ringbarkes.for å hindre skade på orkidèene bør arbeidet ikke igangsettes før i oktober, og gjennomføres som motormanuell rydding. De to viktigste områdene i sonen er skravert og bør prioriteres. En del av sonen gjerdes med strømgjerde for å skape et hardere beitetrykk i 1-2 år (ambulerende beite) før området igjen inngår som del av et fellesbeite. Forekomstene av flueblomst bør overvåkes.

20 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 20 Sone 3 - myrområdet nord for Aslaktjern Beskrivelse Området omfatter en avlang rikmyr vest i Haugene naturreservat nord for Aslaktjern. Sonen ligger i hovedsak på på gbnr. 61/2 og utgjør 9 daa. Den er avgrenset av fastmark i sør og nord. Vegetasjonen består av vegetasjonstype M3 ekstremrikmyr. Myra er delvis skogbevokst med gran, furu, svartor, trollhegg, einer, og grønnvier. I feltsjiktet forekommer arter som gulstarr, kornstarr, bleikstarr, blåtopp, tepperot, sveltull og breiull. Kantsonen er en viktig viltbiotop. Figur 15 og 16. Bildene viser en rikmyr vest i reservat. Foto: Helge Fjeldstad og Rune Nordeide. Trusler mot verneverdiene Myrområdet gror igjen, og en ugrøftet rikmyr kan gradvis gå over til en annen vegetasjonstype. Bevaringsmål Beholde en åpen myr, og hindre at myrområdet reduseres som følge av tilgroing. Tiltak Rydde smågran og store lauvtre på myra. Grana kan med fordel ringbarkes. Øvrig virke fjernes fra myra. I kantsonen ryddes einer og noe smågran. Tiltakene kan utføres i utenfor blomstringsperioden, dvs. oktober-april.

21 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 21 Sone 4 - myr- og sumpskogen ved Aslaktjern Beskrivelse Området omfatter et våtmarksområde sør i reservatet ved Aslaktjern. Sonen er på eiendommen gbnr. 60/1 og utgjør 32 daa. Den er avgrenset av fastmark i nord og reservatgrensa i sør. Vegetasjonen består av en blanding av vegetasjonstype M1 - rikmyr i kombinasjon med vegetasjonstype E4 - rik sumpskog med svartor, gran og bjørk. Myra får en gradvis overgang mot sumpskog i sør som utgjør arealmessig størstedelen av våtmarka. Sumpskogen er forholdsvis fuktig med vanndammer. Tjernet i vest er tatt med i lokaliteten, det er forholdsvis fattig, men med rikmyrarter omkring samt flaskestarrbelter. I feltsjiktet forekommer arter som gulstarr, jåblom, skogmarihand, sveltull, myrhatt, stjernestarr, bleikstarr, blåtopp, breiull, myrklegg, mjødurt, flaskestarr, hvitbladtistel, trollhegg og bukkeblad. Tresjiktet består av noe svartor, samt økende innslag av gran mot grensa i sør. I tillegg bjørk og trollhegg. Tjernet har bestander av nøkkerose sp. og blærerot sp. Sør i området går et bekkeløp som enkelte steder forsvinner, og som i store deler tørker ut om sommeren. Langs dette dråget er det enkelte steder kalksump med kratt av bl.a. svartor (Alnus glutinosa), trollhegg og vier-arter. I feltsjiktet inngår stor sett arter fra den fuktigere kalkfuruskogen. I tillegg forekommer enkelte mer konstant fuktighetskrevende arter, bl.a. høgstauder som tyrihjelm. Tyrihjelm har her en av sine sørligste forekomster i Buskerud. Det finnes en gammel registrering av myrflangre i området. Til tross for iherdig leting, har forekomsten ikke blitt gjenfunnet (pers med. Bård Engelstad). Figur 17 og 18: Bildene viser en Aslaktjern og sumpskogen som omgir tjernet. Foto: Helge Fjeldstad og Rune Nordeide. Trusler mot verneverdiene De åpne rikmyrpartiene i sumpskogen trues av gjengroing. Rikmyr er en mer sjelden vegetasjonstype enn sumpskog. Det er derfor rett å utvikle rikmyrområdene på bekostning av sumpskogen. En saltstein på myra har ført til noe slitasje og nedtråkking, men bidrar samtidig til beitetrykk. Bevaringsmål Beholde de åpne myrpartiene, og hindre at disse reduseres som følge av tilgroing. Tiltak Rydde gran og store lauvtre i sumpområdets snaumyrpartier. Virket fjernes fra myra. Gjøre avtale med grunneier om en annen plassering av saltstein. Tiltaket kan utføres utenfor blomstringsperioden, dvs. oktober-april.

22 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Tilrettelegging for friluftsliv Beskrivelse Adkomst til reservatet er enklest fra R 40. En tar da av mot Heistadmoen og kjører Voldenveien (F84). Etter bare 70 m svinger er inn på Åsveien, som er en privat vei åpen mot betaling, og følger denne ca 3 km. Her finnes parkeringsplass og en kan til fots følge driftsvei over gamlebrua og inn i reservatet. Det er om lag 1,5 km før en er inne i reservatet. Adkomsten er ikke skiltet, og uten godt kart er det vanskelig å finne fram. Ved Åbakkene er det satt opp grensemerke og informasjonsplakat på begge stiene som fører inn i reservatet. Det er en nasjonal målsetting at verneområdene kan brukes mer som friluftsområde når verneverdiene ikke forringes. Gjennom skilting og merking av eksisterende stier, kan besøkende få lettere tilgang til reservatet. Det er i dag lite ferdsel i området. Trusler mot verneverdiene Ettersom reservatet ligger langt fra bilvei og langt fra befolkningssentra, er verneverdiene lite truet av noen flere besøkende. Lokaliteter av rød skogfrue må ikke gjøres tilgjengelig ettersom forekomsten er sårbar. Bevaringsmål Haugene naturreservat gjøres lettere tilgjengelig, men innefor reservatet skal ferdsel og friluftsliv skje i tråd med vernebestemmelsene. Tiltak I samarbeid med grunneiere og veilaget skiltes parkering og adkomst til reservatet fra skogsbilvei. Trase inn til reservatet merkes enkelt. Innefor reservatet merkes en rundløype slik det går fram av vedlegg 7.5. Rundløypa baserer seg på eksisterende stier, men mellom Godokk og Aslaktjern må en eldre tilgrodd sti gjenfinnes basert på o-kart (vedlegg 7.4). Stien vil bidra til å kanalisere ferdselen utenfor slitasjeutsatte vegetasjonstyper. Figur 19. Kartet viser adkomst til reservatet med stier som det er aktuelt å merke. En større versjon av kartet finnes i vedlegg 7.5

23 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Forvaltning og oppsyn 5.1. Roller og ansvar Forvaltningsmyndighet Gjennom kapittel IX i verneforskrift til Haugene naturreservat er Fylkesmannen i Buskerud tillagt forvaltningen av fredningsbestemmelsene. Med forvaltning menes det totale arbeidet med å forvalte et verneområde. Dette omfatter utøving av forvaltningsmyndighet i form av saksbehandling etter verneforskriften, forvaltnings- og skjøtselsplanlegging og rapportering. Det omfatter også praktisk forvaltning som informasjon, overvåking, registrering og gjennomføring av fysiske tiltak som er nødvendig for å ivareta eller fremme verneformålet eller opplevelsesverdien. Tilsyn med verneområder er også en del av forvaltningen (Forvaltningshåndboka 2008). Det overordnede målet for forvaltningen er å ivareta verneverdiene i verneområdet, både ved å beskytte mot uønsket aktivitet og ved å fremme ønsket aktivitet. Samtidig er det viktig å øke forståelsen for formålet med vernet blant berørte grunneiere, brukere, lokalbefolkningen og besøkende. Statens naturoppsyn (SNO) Statens naturoppsyn (SNO) har ansvar for oppsyn i alle verneområdene i Buskerud. Statens naturoppsyn ble opprettet i 1996, som et bidrag til å ivareta nasjonale miljøverdier og forebygge miljøkriminalitet. Naturoppsynet skal føre kontroll med at bestemmelsene gitt i, eller i medhold av følgende lover blir overholdt; naturvernloven, naturmangfoldloven, friluftsloven, viltloven, lakse- og innlandsfiskeloven, motorferdselloven, kulturminneloven og deler av forurensningsloven. SNO sin oppsynsmyndighet gjelder alt areal i Norge, både statlig og privat grunn. SNO-personell kan få tildelt begrenset politimyndighet SNO sine viktigste oppgaver er: kontroll i forhold til lover, forskrifter og annet regelverk veiledning og informasjon praktiske skjøtselsoppgaver av ulik art registrering og dokumentasjon Oppsynsmann for Haugene naturreservat er Bård Engelstad som kan nås på tlf

24 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 24 Overvåkingsprogram Når det settes bestemte bevaringsmål for naturkvaliteter i verneområder vil det være nødvendig å etablere et program for overvåking av tilstanden i området. Overvåking benyttes til å kontrollere i hvilken grad bevaringsmålene er nådd, og om forvaltningstiltakene virker slik hensikten er. Overvåkingsresultater skal også kunne brukes til å si noe om tilstanden i verneområdene på et nasjonalt nivå, ved å slå sammen resultatene fra mange verneområder til en nasjonal statistikk. Dette krever like metoder for overvåking i alle verneområder landet rundt. Det jobbes nå med å lage nasjonale veiledere for å sette bevaringsmål for naturtyper og å finne en metode for å overvåke tilstanden. Overvåkingsmetodikk er derfor lite utprøvd så langt i Norge i dag, og det finnes foreløpig få gode eksempler på overvåkingsprogram som kan brukes i denne forvaltningsplanen. I og med at skjøtselsplanen for Haugene inneholder bevaringsmål, er det nødvendig å etablere noen metoder for å kontrollere om skjøtselstiltakene virker slik hensikten er og om målene er nådd. Dette bør gjøres så snart det foreligger ny nasjonal metodikk Saksbehandling etter verneforskriften Skjøtsel- og tilretteleggingstiltak etter forvaltningsplanen Tiltak som er angitt i denne forvaltningsplanen er klarert for gjennomføring i forhold til verneforskriften. De er hjemlet i forskriftens kapittel VII. Dette gjelder også nødvendig motorisert ferdsel i forbindelse med tiltakene. Men grunneiers tillatelse er likevel nødvendig når transporten skjer i utmark utenfor reservatet. Forvaltningsplanen forutsettes å ha en varighet på 10 år. Beite Beiting er tillatt etter kap. V. Dersom deler av reservatet ønskes inngjerdet er dette et søknadspliktig tiltak. Inngjerding som framgår av denne planen er likevel ikke søknadspliktig. Dersom det gjerdes på tvers av stier, må det lages gjerdeklyver. Kjøring med traktor Det framgår av kapittel V at det er tillatt å kjøre traktor på eksisterende veier i reservatet i forbindelse med hogst i tilgrensende områder. Med traktor må også forstås skogsmaskiner som lassbærer og hogstmaskin, men utdrift må skje på en tid av året hvor det blir lite sporskader. Generelt er det bæresterk grunn innenfor reservatet, men dersom det likevel settes spor, må tiltakshaver være foreberedt på å utbedre skade for egen regning. Skoglova med tilhørende forskrifter legges til grunn for hva som skal regnes som en sporskade. Kartskissen under angir de driftsveiene som kan kjøres med traktor i forbindelse med skogsdrift. Trasèene ble avklart i forbindelse med erstatningsoppgjøret i Kjøring utenfor disse veiene er søknadspliktig. Disse veitraseene er i ferd med å gro igjen, og er snart bare stier. Forvaltningsmyndigheten tolker verneforskriften slik at rydding av busker og trær i en 4 m sone langs veien ikke er søknadspliktig. Dersom veien ønskes oppgradert gjennom gravarbeider, er dette i utgangspunktet forbudt i kapittel IV punkt 3. I Fylkesmannens brev av (området var midlertidig fredet) åpnes det for å gi tillatelse til utbedring av eksisterende traktorveier når det foreligger særskilt søknad og når formålet er å hindre ny veibygging for uttak av bakenforliggende tømmer. Kjøring med traktor er tillatt i hele reservatet når formålet er henting av jaktutbytte. I jaktøyemed er altså kjøringen ikke bare

25 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 25 begrenset til eksisterende veier, men det er ønskelig at eksisterende veier i størst mulig grad benyttes. Figur 20: Kartet viser de driftsveiene som grunneierne kan benytte ved uttak av tømmer i randområder til reservatet. Slik bruk er ikke søknadspliktig. Kalamiteter uforutsette hendelser Dersom det skulle oppstå større stormfellinger, åpner ikke forskriften for uttak av dette virket. Mens området var midlertidig fredet ble det gitt tillatelse til uttak av vindfelt virke etter stormen i For å skape mer død ved og kontinuitet i skogen samt hindre oppbygning av råhumus, vil både vindfelling og en lett skogbrann være positive forstyrrelser i reservatet. Av hensyn til fare for brannspredning utenfor reservatet, er reservatet trolig for lite til å gjennomføre en kontrollert skogbrann. Furu har få skadegjørere, og det er ikke aktuelt med bekjempelse av insektangrep av epidemisk karakter. Friluftsliv Sanking av bær og matsopp er tillatt i reservatet. Også jakt og fiske er tillatt. Men organisert idrettsutøvelse, teltslaging og bålbrenning er forbudt. Heller ikke plukking av blomster er tillatt. Det er vanlig forvaltningspraksis at det er et større arrangement når flere personer enn en skoleklasse (30 personer) deltar. Da må forvaltningsmyndighetene tilskrives selv om dette ikke klart framgår av verneforskriften. Forvaltningsmyndighetene tolker forskriften slik at eksisterende stier/driftsveier kan holdes oppe, enten ved at grunneier selv fjerner virket som ligger i stien/veien, eller at oppsynsmannen gjør dette. Dette er ikke et søknadspliktig tiltak. Denne planen foreslår noen tiltak for å bedre tilgjengeligheten av reservatet for allmennheten. Dette er tiltak som må godkjennes etter verneforskriften, og må skje i forståelse med grunneier(e). Forholdet mellom naturvernloven og naturmangfoldloven Vedtak om vern av Haugene naturreservat er hjemlet i naturvernloven. Den 1. juli 2009 trådte naturmangfoldloven (nml) i kraft og naturvernloven ble opphevet. Selv om naturvernloven er opphevet, gjelder verneforskrifter vedtatt i medhold av den inntil Kongen bestemmer noe

26 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 26 annet, jf naturmangfoldloven 77 første punktum. I de tilfelle det søkes om dispensasjon etter den generelle dispensasjonsbestemmelsen i verneforskriftens kapittel VIII, skal disse likevel vurderes etter naturmangfoldlovens dispensasjonsbestemmelse, jf nml 48 jf 77 annet punktum. Verneforskriftens generelle dispensasjonsbestemmelse er satt ut av kraft. Dersom det gis dispensasjon etter nml 48 skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette, jf nml ledd siste punktum. For at forvaltningsmyndighetene skal kunne behandle en dispensasjonssøknad på en forsvarlig måte, legger loven til grunn at søknader må inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene Økonomi Det er en statlig oppgave å finansiere tiltak som fremmer verneformålet. Aktuelle forvaltningstiltak må initieres av Fylkesmannen i Buskerud. Tiltak i denne sammenhengen er konkrete fysiske tiltak som vedrører naturreservatet som følger direkte av forvaltningsplanen. Oppstillingen av tiltak i tabell 2 gir en grov oversikt over hva planlagte tiltak vil koste. Forvaltningsplanen danner grunnlag for årlige søknader om midler til Direktoratet for naturforvaltning (DN). Fylkesmannen og DN er imidlertid avhengige av årlige bevilgninger over statsbudsjettet til vernede områder i Norge. Det er derfor ikke anledning til å gi noen mer nøyaktige føringer på økonomi enn det som er gjort. Tabell 2. Tabellen viser en prioritert liste over forvaltningstiltak som bør utføres i reservatet de neste årene. For nærmere beskrivelse av gjennomføring av tiltakene henvises det til kapittel 4.2. Sone Tiltak Kostnad Utføres når (kr) Alle Registrere flueblomst med kartfesting av de største forekomstene. Gjennomført Store deler av einerbuskene og furuforyngelsen ryddes, 1500/daa Fra 2011 hauglegges og brennes. Skravert område prioriteres. Deler av sonen gjerdes inn, og beites i 1-2 år. Gjerding er ikke kostnadsberegnet. Arrangere befaring for grunneiere med botaniker Gjennomført Skilting fra adkomstvei og merking av stirunde i reservatet 1 Skjøtsel av arealer som ble hogd på 1970 og 80-tallet. 1000/daa Fra ,5 Rydding av kratt og trær på myrflater. Inkluderer fjerning av hogstavfall. 3 Tynning av furuskog. Ringbarke noen grantre for å skape mer død ved samt hindre at grana tar over. Hogstavfall fjernes I løpet av 10- års- perioden

27 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Referanse Skriftlige kilder: Artdatabanken Faktablad Squamarina gypsacea. Förf. Lars Fröberg Artsdatabanken Artskart. URL: Bendiksen E. & Svalastog D Barskogsundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. NINA Oppdragsmelding 619: Bjørndalen J.E. & Brandrud T.E Landsplan for verneverdig kalkfuruskoger og beslektede skogtyper i Norge. II Lokaliteter på Østlandet og Sørlandet. Direktoratet for naturforvaltning - Rapport Bjørndalen J.E., Brandrud, T.E., Bratli, H., Hanssen, E.W. & Timdal E Biologisk mangfold i verneområder på Ringerike og i Kongsberg-Eikerområdet, Buskerud. Branderud Soppfloraen, biologisk mangfold og truete arter i kalkfuruskogsreservater i Hole og Ringerike kommuner. Norsk institutt for vannforskning rapport LNR Bratli, H.& Stabbetorp, O.E Undersøkelse av vegetasjon og forekomst av myrflangre på Haugerudmyra i Lier kommune. NINA rapport s. Direktoratet for naturforvaltning Naturbase. URL: Direktoratet for naturforvaltning Barskog i Øst-Norge. Utkast til verneplan. Fase II. DN-rapport Direktoratet for naturforvaltning Barskog i Øst-Norge, utkast til verneplan. DN-rapport Direktoratet for naturforvaltning Vernedatabasen. URL : Direktoratet for naturforvaltning Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra. Rapport Direktoratet for naturforvaltning Kartlegging av naturtyper - Verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13 2.utgave Fjeldstad H. & Spolen Nilsen,T Kalkfuruskogreservater i Buskerud fagrapport. Miljøfaglig Utredning rapport ISBN s. Fremstad E Vegetasjonstyper i Norge. NINA Temahefte s.

28 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 28 Hanssen, E. W. & Bratli, H Handlingsplan for rød skogfrue Cephalanthera rubra.arbeid og status i Rapport SABIMA/Norsk Botanisk Forening, Oslo. 30 s. IUCN (World Conservation Union) IUCN Red List Categories and Criteria: Version 3.1. IUCN Species Survival Commission, Gland, Switzerland, and Cambrigde, United Kingdom. Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen,S og Skjelseth,S.(red.) Norsk Rødliste for arter Artsdatabanken, Norway. Lid J Two Glacial Relics of Dryas octopetala and Carex rupestris in the Forest of Southeastern Norway. Lid J. & Lid D. T Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven. Det Norske Samlaget, Oslo s. Michelsen, Finn Biologisk mangfold i Haugene naturreservat. Fylkesmannen i Buskerud. 16 s. Moen A Nasjonalatlas for Norge. Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Naturvårdsverket Åtgärdsprogram för kalktallskogar ISBN ISSN Nilsen K.S. & Siedlecka, A Kongsberg 1714 II, berggrunnskart 1: Norges Geologiske undersøkelse. Nilsen,L.S Skisse til skjøtselsplan for Kjeksvika-området i Nærøy, Nord-Trøndelag. Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet og Vitenskapsmuseet. 22 s. Nilsen,L.S. & Moen, A Langtidsstudier og overvåking av flueblomstst (Ophrys insectifera) i Kjeksvika-området i Nærøy. Bioforsk rapport vol.4 nr s. Nordgulen, Ø Geologisk kart over Norge, berggrunnskart Hamar 1:250000, Norges geologiske undersøkelse. Norges geologiske undersøkelse N250 Berggrunn - vektor. Næss, Gerd Seterdrift i Sandsvær. Langs Lågen as. 397 s. Ryvarden, L., Fægri, K., Høiland, K., Jørgensen, P.M., Nordal, I. og Schumacher, T.K Norges planter. Bind s. J.W.Cappelens Forlag as Muntlige kilder: Even Woldstad Hanssen, biolog Bård Engelstad, biolog og oppsynsmann Anders Wåla, grunneier Peder A. Aas, grunneier Dag Simenstad, skogbruksveileder- og viltforvalter i Kongsberg kommune Finn B. Michelsen

29 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Vedlegg

30 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Verneforskrift Forskrift om Haugene naturreservat, Kongsberg kommune, Buskerud. Fastsatt ved kgl.res 24. april Fremmet av Miljøverndepartementet. I. I medhold av lov om naturvern av 19. juni 1970 nr. 63, 8, jfr. 10 og 21, 22 og 23, er et kalkfuruskogområde i Kongsberg kommune, Buskerud fylke, fredet som naturreservat ved kgl.res av 24. april 1992 under betegnelsen Haugene naturreservat. II. Det fredete området berører følgende gnr./bnr. : 60/1, 60/2, 61/2. Reservatet dekker et areal på ca 540 dekar, hvorav ca 4,8 dekar er vannareal. Grensene for naturreservatet framgår av kart i målestokk 1:5.000, datert Miljøverndepartementet mars Kartet og fredningsforskriften oppbevares i Kongsberg kommune, hos Fylkesmannen i Buskerud, i Direktoratet for naturforvaltning og i Miljøverndepartementet. De nøyaktige grensene for reservatet skal avmerkes i marka. Knekkpunktene bør koordinatfestes. III. Formålet med fredningen er å bevare et meget velutviklet kalkfuruskogområde av typen urterik kalkfuruskog, der typisk urterik og ekstremtørr utforming er optimalt utviklet. Området har en rik flora og store forekomster av en sjelden planteart. IV. For det fredete område gjelder følgende bestemmelser: 1. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot enhver skade og ødeleggelse unntatt det som følger av tillatt ferdsel eller tiltak i medhold av punktene V-VIII. Det er forbudt å fjerne planter eller plantedeler fra reservatet. Nye plantearter må ikke innføres. Planting av gran eller andre treslag er ikke tillatt. 2. Dyre- og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse med de unntak som følger av punktene V-VIII. 3. Det må ikke iverksettes tiltak som kan endre naturmiljøet, som f.eks oppføring av bygninger, anlegg og faste innretninger, framføring av luftledninger, jordkabler og kloakkledninger, bygging av veier, drenering og annen form for tørrlegging, uttak, oppfylling, planering og lagring av masse, utføring av kloakk eller konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall, gjødsling og bruk av kjemiske bekjempningsmidler. Opplistingen er ikke utfyllende. 4. Motorisert ferdsel er forbudt. 5. Organisert idrettsutøvelse, teltslagning og bålbrenning er forbudt. V. Bestemmelsene i pkt. IV er ikke til hinder for: 1. Gjennomføring av militær operativ virksomhet og tiltak i ambulanse-, politi-, brannvern-, sikrings-, oppsyns-, skjøtsels- og forvaltningsøyemed. 2. Sanking av bær og matsopp. 3. Beiting. 4. Kjøring med traktor: a) på eksisterende traktorvei i forbindelse med hogst i tilgrensende områder. b) i forbindelse med henting av jaktutbytte. 5. Jakt og fiske etter gjeldende lover og forskrifter. VI. Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gi tillatelse til organisert idrettsutøvelse, teltslagning og bålbrenning. VII. Forvaltningsmyndigheten, eller den forvaltningsmyndigheten bestemmer, kan gjennomføre skjøtselstiltak i samsvar med fredningsformålet. Det kan utarbeides skjøtselsplan, som skal inneholde nærmere retningslinjer for gjennomføring av skjøtselstiltakene. VIII. Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra fredningsbestemmelsene når formålet med fredningen krever det, samt for vitenskapelige undersøkelser, arbeider av vesentlig samfunnsmessig betydning og i spesielle tilfeller, dersom det ikke strir mot formålet med fredningen. IX. Forvaltningen av fredningsbestemmelsene tillegges Fylkesmannen i Buskerud. X. Denne forskriften trer i kraft straks.

31 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Kart over verneområdet

32 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Temakart skjøtselssoner i reservatet

33 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Temakart o-kart

34 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Temakart friluftsliv

35 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Om kalkfuruskog som naturtype Utbredelse: Furuskoger på kalkrik grunn er en sjelden naturtype i Norge, og i enda større grad i Norden. Dette først og fremst fordi at kalkrike bergarter har begrenset utbredelse i Norge, men også fordi furuskog på så mineralrike bergarter ofte er kulturbetinget. Med kalkrike bergarter mener vi bergarter med et høyt innhold av kalsium. Det kan være kalkstein, kalkskifer, skjellgrus, olivin og marmor. I Norge finnes de største forekomstene av kalkrike bergarter i Oslofeltet og Salten. Men også Vestlandet, Midt-Norge og Troms/Finnmark har forekomster med kalkrike bergarter Utenom Gotland, har Buskerud og Grenlandsområdet Nordens største forekomster avr kalkfuruskog. Skoghistorikk og historisk bruk av kalkfuruskoger Furu er et lyselskende treslag som kan vokse på svært mange vegetasjonstyper. Her i landet er furuskogen langt eldre enn granskogen. Grana har bredt seg fra sørøst, og kom til Buskerud for bare 1500 år siden. Gran er en såkalt klimakstre, dvs. den skygger ut andre treslag, og dominerer til slutt i en suksesjon ( forgraning ). Men gran må ha mineralrike løsmasser og frisk grunnvann for å trives. Derfor er det på de grunnlendte områder, myrer, grusmoer, andre steder med lav bonitet hvor vi fortsatt finner furudominerte skoger. Slike grunnlendte områder kan være kalkfjell eller kalsiumrike bergarter. Ved siden av de naturgitte forhold har også kulturbetingende forhold som bergverksdrift, skogbruk, husdyrbeite og skogbranner påvirket det skogbildet vi ser i dag. I kalkfuruskoger på god mark er et furudominert skogbilde nær sagt alltid kulturbetinget. Furuskogen kan ha fått forynge seg når husdyr har beitet på annen vegetasjon eller det har vært branner som har gitt gode spirebetingelser for primærtreslaget furu. I reservatene er et typisk skogbilde for kalkfuruskogen på god mark at det nå er granforyngelse under de gamle furutrærne som en konsekvens at de kulturbetingende forhold er borte. De grunnlendte kalkfuruskogene er for tørre til at grana klarer å etablere seg. Busksjiktet er ofte under gjengroing med einer og tett furuforyngelse, berberis og trollhegg. Biologisk mangfold De tørre og lyse furuskogene på kalkrike bergarter kan ha en sjelden artsrikdom av både karplanter, moser, lav, sopp og insekter. Kun få planter kan vokse på rein kalk (kalsiumkarbonat). Ekstremrike kalkmiljøer er derfor artsfattige, men har spesielle arter. Det største artsmangfoldet finner en der marka er kalkpåvirket, men også inneholder andre mineraler og næringsstoffer. Det kan være en kalkfuruskog med noe graninnslag og fuktighetsvariasjoner. Flere orkidèarter lever i en symbiose med sopper som igjen kan være knyttet til gran og furu. samfunnsstrukturer som veier, boligfelt og hytter. Også skogbruk kan være en trussel mot det det spesielle artsmangfoldet i kalkfuruskoger. Flatehogst med påfølgende treslagsskifte til gran er klart negativt, mens plukkhogst og tynning kan være positivt for artsmangfoldet. Reservatene er vernet mot nedbygging og flatehogster, slik at her er det andre trusler som truer tap av biologisk mangfold. I de fleste forvaltningsplaner som er utarbeidet for reservater i kalkfuruskog er det gjengroing som er den største trusselen. På grunnlendt mark vil gjengroing av busksjiktet redusere lystilgangen til skogbunnen, og dermed mengden og artsmangfoldet av blomsterplanter i feltsjiktet. På litt rikere mark er også gjengroing en trussel, men da som følge av at økt omfang av gran og lauvskog skygger ut planter i feltsjiktet. Endelig kan utvikling av tjukke råhumuslag som igjen fører til røsslyngdominans være en trussel. Dette kan forekomme der tidligere brannpåvirkning har opphørt. Ettersom naturtilstanden i mange kalkfuruskoger er kulturbetinget, er fraværet av tidligere kulturpåvirkning som beite, plukkhogst og brenning i seg selv en trussel. Mer uklart er det i hvilken grad utslipp av sur nedbør og nitrogenoksyder har forstyrret vegetasjonssammensetningen i kalkfuruskogen. Men også klimaendringene kan tenkes å påvirke artssammenesetningen. Der reservatene også er viktige rekreasjonsområder kan slitasje være en trussel. Men svenske forskere har også funnet positive effekter av stier i reservatene der flere sjeldne sopper bare forekommer i kanten av stier (Naturvårdsverket 2009). Trusselen mot artmangfoldet der det ferdes mye mennesker er i større grad at det plukkes sjeldne blomster. På Haugerudmyra i Lier kommune registrerte forskere samtlige planter av den sterkt truede orkideen myrflangre. Det går en sti ved siden av forekomsten, og før plantene rakk å frøsette var samtlige blomster plukket (Bratli & Stabbetorp 2008). Svartelistearter kan også utgjøre en trussel. Men mange slike arter er oftest forvillede hageplanter som ikke trives på så tørre lokaliteter som kalkholdig grunn representer. Derfor er de spredte forekomstene som finnes i liten grad spredningsdyktige, og kan bekjempes. Trusler mot kalkfuruskogene Den største trusselen mot kalkfuruskogene er arealdisponering. Bolig- hytte og utbygging til næringsformål har medført at uerstattelige verdier har gått tapt. Kalkfjell er også viktige masseforekomster, derfor har massetak medført tap av viktige kalkfuruskoglokaliteter. Mange av våre reservater med kalkfuruskog er bare restlokaliteter klemt mellom

36 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 36 Klassifisering av kalkfuruskoger Kalkfuruskoger kan inndeles i de vanlige naturtypene (Direktoratet for naturforvaltning 2007) og vegetasjonstyper (Fremstad 1997). Faktorer som er spesielt viktige for utviklingen av kalkfuruskog, er naturligvis kalkrikt jordsmonn men også tørke. Selv fuktigere utforminger har et artsmangfold som er tilpasset lengre perioder med uttørking (Bjørndal,Branderud, 1989). Derfor har det svenske naturvårdverket valgt å bruke jordsmonnet og fuktighetsgradienter som grunnlag for klassifisering av fem kalkfuruskogtyper med påfølgende skjøtselsforslag: 1. Tørre kalkfuruskoger på berg og steingrunn 2. Furuskog på kalkrik sand og grusmark 3. Kalkfuruskog på frisk moldrik jord 4. Kalkfuruskog på fuktig og bløt mark 5. Barblandingsskoger med furu og gran. En annen mye brukt inndeling framgår av Bjørndalen (1985) der 8 utforminger er beskrevet. Aktuell skjøtsel av kalkfuruskogtypene 1) Tørre kalkfuruskoger på berg og steingrunn. Skogtypen har ekstremt tørkeresistente arter. Oftest små lokaliteter. Tidligere forstyrrelser har vært beite og branner. Gror igjen med einer, nype. Aktuelle skjøtselstiltak er rydding av einer og nypekratt. Ambulerende beite er gunstig (beite ett år som etterfølges av flere hvileår) For å hindre humusoppbygging er det gunstig med små skogbranner. Gjenvoksing skjer seint. 2) Furuskog på kalkrik sand og grusmark. I liten grad en aktuell skogtype i Buskerud, og blir ikke omtalt nærmere.. 3) Kalkfuruskog på frisk moldrik jord. Kalles også blåveisskog. Furudominans på dette markslaget er sterkt kulturbetinget ved at gran, einer og ulike lauvtre har vært hogd ut. Skogtypen har ofte vært beitet eller slått. Furuforyngelse mangler, og ungskog av gran er i framvekst. Innholder et meget stort artsmangfold også med innslag av varmekjære planter. Aktuell skjøtsel er hogst av gran og buskrydding med påfølgende beiting. Hogstinngrepet bør være forsiktig, og gjennomføres over en lengre periode for å forhindre store vegetasjonsendringer hvor noen grasarter profitterer på økt næring- og lystilgang. Hogstavfall bør fjernes for å redusere gjødselseffekten. 4) Kalkfuruskog på fuktig og bløt mark. Dette kan være sumpområder, overgangsoner til myr og kildeframspring. Mange sjeldne rødlistearter er knyttet til skogtypen. En karakteristisk art, men ikke av de mest sjeldne, er den vakre orkideen marisko. Preget av beite og lette skogbranner. Skogtypen er svært truet av gjenvoksing med gran. Aktuell skjøtsel er hogstuttak av gran, fjerne einer og tradisjonell slått. 5) Barblandingsskoger med furu og gran. Dette er skog på jordsmonn med dyp brunjordsprofil. Dette er i stor grad en videreutviklet skog av typen 3) der gran dominerer. Furuforyngelse finnes ikke. Et stort antall rødlisteartede sopper og insekter trives i dette miljøet. Skjøtsel: Meget vanskelig å tilbakeføre til en rein furuskog uten tap av arter. Hogst av gran vil føre til en kraftig gjødslingseffekt som igjen medfører framvekst av trivielle gras og buskvekster. Bør gjennomføre små restaureringsforsøk før tiltak gjennomføres i stor skala.

37 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Sammendrag av høringsuttalelser med Fylkesmannens kommentarer Forvaltningsplanen ble sendt på høring 9. juni 2010 med høringsfrist 20. august. Etter høringsfristens utløp var det kommet inn tre uttalelser. Her følger sammendrag av uttalelsene med Fylkesmannens kommentarer. Kongsberg orienteringslag (KOL) Haugene naturreservat ligger innenfor orienteringskartet Heistadmoen Øst. Kartet er gammelt, og det har ikke hvert treningsløp på minst 5 år. Orienteringslagets kartplan innebærer ikke oppdatering av kartet som omfatter reservatet. På generelt grunnlag har KOL merknad til verneforskriftens paragraf IV punkt 5 der det heter at organisert idrettsutøvelse, teltslagning og bålbrenning er forbudt. Det ikke er faglige grunner for et forbud mot idrettsarrangementer. KOL viser til at det har vært drevet orienteringsvirksomhet i mange tiår rundt Kongsberg uten at det kan dokumenteres skader i forhold til biologisk mangfold. Å plassere ut poster og oppsøke disse medfører mindre inngrep i naturen enn annen virksomhet som har permanent unntak. Det ikke er aktuelt å plassere samlingsplassen eller starten for et o-løp innenfor reservatgrense. KOL mener det er altfor omfattende og ressurskrevende å søke dispensasjon etter verneforskriftens VI, i hvert fall i forbindelse med treningsløp og turorientering. Det må gis en generell dispensasjon for å gjennomføre orienteringsaktiviteter og KOL fremmer et forslag til forskriftsendring. Kommentar: En forvaltningsplan må lages innenfor rammen av verneforskriften. Skal verneforskriften endres, er dette en egen prosess som ikke kan finne sted samtidig med utarbeidelse av forvaltningsplanen. Dette går fram av Direktoratet for naturforvaltnings sin forvaltningshåndbok. Orienteringsarrangement kan etter det Fylkesmannen erfarer være turorientering, klubbens treningsløp og ulike konkurranser. Dette er forvaltningspraksis for at alle disse aktivitetene regnes som idrettsutøvelse. Orienteringslaget må derfor søke om tillatelse etter forskriftens paragraf VI når poster ønskes plassert innenfor reservatet. Ved søknadsbehandlingen vil Fylkesmannen vurdere om en evt. tillatelse kan gjøres gjeldene for en periode eller kun enkelt arrangement. Buskerud Botaniske Forening (BBF) Foreningen er i store trekk enige i planens detaljeringsnivå og de foreslåtte skjøtselstiltak. Foreningen er positiv til tilrettelegging, kanalisering av ferdsel og informasjon om verneverdiene. Foreningen har tidligere uttalt seg om slik tilrettelegging i Bremsåsen naturreservat i Nedre Eiker som har mange av de samme naturtypene som Haugene naturreservat. Foreningen mener en bør få erfaringer fra dette området før man vurderer den videre informasjonsstrategien. Ved å tilrettelegge noen få lokaliteter, fjernes eventuelt press fra sårbare forekomster som tåler lite tråkk. Foreningen gir generelle kommentarer til skjøtsel av kalkfuruskoger. Det påpekes at mange sjeldne karplanter og lav er svært lyskrevende. For å hindre utskygging kan det være nødvendig med krattrydding, selektiv hogst av enkelttrær og mindre grupper. På den annen side har kalkskogreservater også en stor artsrikdom av andre arter enn karplanter hvor et for stort fokus på å skape lysåpne forhold kan virke negativt. Ikke minst gjelder dette for sopp og moser. I den delen av kalkskogreservatene som har preg av gammel naturskog, bør man være tilbakeholden med tiltak siden gammel naturskog på kalkgrunn er en svært sjelden naturtype. Det må derfor i hvert enkelt tilfelle gjøres en avveining mellom ulike hensyn, der evt. tiltak må planlegges og gjennomføres i samråd med kompetent personell som har kjennskap til ulike artsgrupper. Kommentar Allerede i dag finnes det informasjonsplakater på reservatgrensa. Men det er tungvint å finne fram, og antall besøkende er få. Stien som er planlagt merket og skiltet følger i stor grad eksisterende stier/driftsveier. Kun 200 m er ny sti, men av eldre o-kart går det fram at det også her har vært sti tidligere. Stien er lagt utenom forekomster av sjeldne orkideer. Fylkesmannen mener derfor planlagt tilrettelegging ikke vil true verneverdiene. Foreningen påpeker på en god måte hvor vanskelig skjøtsel av kalkskog er. Artsgrupper har ulik preferanse, og ved å hensynta noen arter gjennom hogst, kan andre arter gå tilbake. Da er det viktig å tolke verneformålet og sørge for en differensiert forvaltning. Dette er forsøkt hensyntatt gjennom sonering. Men det er, som foreningen påpeker, viktig at de som skal gjennomføre tiltakene har gode kvalifikasjoner. I Haugene er de fleste skjøtselstiltakene kun rydding av ung furuforyngelse/einekratt og liten grad hogst. Ett unntak var en sone nord for Aslaktjern hvor det var planlagt tynning. Denne sonen tas ut da botaniske undersøkelser som ble foretatt etter at planen ble sendt på høring ikke avdekket sjeldne arter, ei heller potensialet for utvikling av større artsrikdom (Michelsen 2010). Buskerud fylkeskommune Mener at forvaltningsplanen angir nødvendige og gode tiltak for å hindre gjengroing slik at vernformålet (flora m/orkidèer m.m., kalkfuruskog) ikke blir forringet. Det er positivt at fylkesmannen ønsker å legge til rette for bedre skilting med tanke på publikum. Fylkeskommunen vil derfor gi sin støtte til forvaltningsplanen. Kommentar Uttalelsen tas til orientering.

38 Fylkesmannen i Buskerud 7.8. Forvaltningsplan for Haugene naturreservat Godkjenningsbrev 38

39 Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan for Haugene naturreservat 39

40 Telefon sentralbord: E-post: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen Postadresse: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett:

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232

Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud FOR-2015-03-20-232 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Dato FOR-2015-03-20-232 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Vedlegg 1. miljødepartementet.

Vedlegg 1. miljødepartementet. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Blåfjell naturreservat, Asker og Røyken kommuner, Akershus og Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 20. mars 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning

Detaljer

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012.

Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Rapport fra fagdag om rød skogfrue (Cephalanthera rubra) i Modum kommune, 3.7.2012. Orkidéen rød skogfrue er rødlistet (kritisk truet (CR)) og fredet i Norge og en rekke europeiske land. I Norge har planten

Detaljer

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625

Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Forskrift om vern av Mardalen naturreservat, Nesset kommune, Møre og Romsdal Dato FOR-2014-12-12-1625 Publisert II 2014 hefte 5 Ikrafttredelse 12.12.2014 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel FOR-2003-06-27-838

Detaljer

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud

Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Vedlegg 29 Forskrift om vern av Knipetjennåsen naturreservat, Krødsherad kommune, Buskerud Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. desember 2015 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke

Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Vedlegg 2 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Dronningberget naturreservat i Oslo kommune, Oslo fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon med hjemmel i lov 19. juni 2009

Detaljer

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu)

Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Skjøtselsplan SVARTKURLE-lokaliteten Ålbusgjelan (Oppigard, Ålbu) Grunneier: John Aalbu Gnr/bnr: 191/1 ID Naturbase: BN00027029 Areal, nåværende: 9,8 da naturbeitemark UTM: 255-256, 427-428, høyde: 620-630

Detaljer

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235

Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Forskrift om vern av Lillomarka naturreservat, Oslo og Nittedal kommuner, Oslo og Akershus Dato FOR-2015-03-20-235 Publisert II 2015 hefte 1 Ikrafttredelse 20.03.2015 Sist endret Endrer Gjelder for Hjemmel

Detaljer

Lauvhøgda (Vestre Toten) -

Lauvhøgda (Vestre Toten) - Lauvhøgda (Vestre Toten) - Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Vestre Toten Inventør: OGA Kartblad: Dato feltreg.: 08.09.2005, 09.10.2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3.

Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag 1. 2. 3. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Gaulosen naturreservat, Trondheim og Melhus kommuner, Sør-Trøndelag Fastsatt ved kongelig resolusjon 17. juni 2016 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av

Detaljer

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin

Området ligger mellom riksvei 4 og Mjøsa, øst for Ramberget og cirka 5 km nord for Gjøvik sentrum. Området ligger i sin Bråstadlia * Referanse: Laugsand A. 2013. Naturverdier for lokalitet Bråstadlia, registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2012. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning. (Weblink:

Detaljer

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune

Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Ecofact rapport 400 Fredet furuskog i Stabbursdalen, Porsanger kommune Registrering av beiteskader fra elg 2014 Christina Wegener www.ecofact.no ISSN: 1891-5450 ISBN: 978-82-8262-398-8 Fredet furuskog

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Geitungsholmen naturreservat i Røyken kommune, Buskerud fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av. i medhold av lov av 19. juni 1970 nr. 63 om naturvern

Detaljer

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD

LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD LILLEBAUG GARTNERI NATURMANGFOLD Av Helge Fjeldstad, Miljøfaglig Utredning AS, Oslo 22.01.2015 Utførende institusjon: Miljøfaglig Utredning AS Prosjektansvarlig: Helge Fjeldstad Prosjektmedarbeider(e):

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland

Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Arkivsaksnr.: 14/332-9 Arkivnr.: K11 Saksbehandler: rådgiver natur og miljø, Kari-Anne Steffensen Gorset spesialkonsulent Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland Forslag til vern av viktige friluftsområder

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)F6,'(%,()+4@""&62%1C)K,''&%)1.6M 6,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE

FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Vedlegg 1 FORSKRIFT OM FREDNING AV BJERKADALEN NATURRESERVAT I HEMNES KOMMUNE, NORDLAND FYLKE Fastsatt ved kongelig resolusjon 25.2.2011 i medhold av lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. Balsfjord kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat Balsfjord kommune april 2014 Fylkesmannen i Troms starter nå arbeid med forvaltningsplan for Sørkjosleira naturreservat. I forbindelse

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Lampeland Hotell Dato: 29.-30. mars 2012 Tidspunkt: Torsdag kl. 18.00 fredag kl. 12.00 Til stede: Forfall: Kari

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Langesand Tvedestrand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2013 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Jonny Ringvoll, Stærk

Detaljer

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune

Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Blakstadheia Froland kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2012 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Geir Johnny Ringvoll, Stærk

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Årsmelding 2014 Forord Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble opprettet 5. desember 2008, og forvaltningsmyndigheten er lagt til kommunene ved et statlig oppnevnt

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)N&+42'()+4@&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)N&+"42'()+4@""&62%1C)P%2')1.66,'&C) :;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:R

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill

Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009. Innhold. Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill Utvidelse av Ormtjernkampen nasjonalpark Møter Valdres 27.-28. oktober 2009 Innhold Prosess Verdier Høringsforslaget Muligheter Spørsmål og innspill 1 Bakgrunn og prosess Nasjonalparkmeldinga 1993 Oppdrag

Detaljer

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat

Tilrådning til Miljødirektoratet - forslag til vern av Stilla og Brauterstilla naturreservat Miljøvernavdelingen Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT Forvaltningsstyret TRILLEMARKAROLLAGSFJELL NATURRESERVAT PROTOKOLL Utvalg: for TrillemarkaRollagsfjell Naturreservat Møtested: Kommunehuset, Rollag Dato: Mandag 27 mai 2013 Tidspunkt: Kl 12001400 Rollag, 29052013 Hege Jaren

Detaljer

Reguleringsplan Åsen gård

Reguleringsplan Åsen gård R a p p o r t Oppdrag: Emne: Rapport: Oppdragsgiver: Reguleringsplan Åsen gård Grunnlag for ROS-analyse Naturmiljø (flora og fauna) Block Wathne Dato: 24. oktober 2013 Oppdrag / Rapportnr. Tilgjengelighet

Detaljer

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk

Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Forvaltningsplan for verneområdene Utarbeidelse, innhold og bruk Rammer for forvaltninga av et verneområde: Bestemmelsene i verneforskriften og vernekartet Forvaltningsplanen Instrukser/retningslinjer

Detaljer

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune

Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Kartlegging av naturmangfold ved Staversletta i Bærum kommune Ole J. Lønnve BioFokus-notat 2015-34 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Veidekke Eiendom AS, foretatt en naturfaglig undersøkelse ved Staverløkka

Detaljer

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10.

Grunn. Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 Telemark grense til Porsgrunn stasjon 10. Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn Tilleggsnotat Kartlegging av naturverdier på nye arealer til anleggsveier for parsell 12.2 10. mai 2012 00 Notat 10.05.12 RHE JHE JSB Revisjon Revisjonen gjelder

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord

Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Naturverdier på tomteareal ved Brydedamveien 24 i Sandefjord Arne E. Laugsand BioFokus-notat 2014-39 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for byggmester Svein Are Aasrum undersøkt et tomteareal for biologisk

Detaljer

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon

Grunn. Telemark grense til Porsgrunn stasjon Detaljplan/Regulering UVB Vestfoldbanen Grunn 00 Notat 13.04.10 RHE ØPH JSB Revisjon Revisjonen gjelder Dato: Utarb. av Kontr. av Godkj. av Tittel Antall sider: 1 av 9 UVB Vestfoldbanen Grunn arealer for

Detaljer

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør.

Området ligger på nordsiden av Malmsjøen i Skaun kommune, omlag 9 km sør for Børsa. Den grenser mot Fv 709 i vest og sør. Vassbygda nord 2 Referanse: Fjeldstad H. 2016. Naturverdier for lokalitet Vassbygda nord, registrert i forbindelse med prosjekt Kalkskog Sør-Trøndelag 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

BioFokus-notat 2014-47

BioFokus-notat 2014-47 Ekstrakt Furumo Eiendomsselskap AS planlegger et utbyggingstiltak med tett lav bebyggelse i et område ved Eikjolveien i Ski kommune. Kommunen ønsker at tiltaket vurderes i forhold til naturmangfoldloven.

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6.

1 AVGRENSNING. Landskapsvernområdet berører følgende gnr./bnr. i Tydal kommune: 168/1, 169/1, 169/2, 169/3, 182/1, 189/3, 189/7 og 190/6. Vedlegg 1 Forskrift om vern av Sylan landskapsvernområde i Tydal kommune i Sør- Trøndelag fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 11. april 2008 med hjemmel i lov 19.juni 1970 nr. 63 om naturvern 5, jf

Detaljer

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging

Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Prinsdal skytebane, en botanisk kartlegging Anders Thylén BioFokus-notat 2012-16 Ekstrakt Biofokus har på oppdrag for Oslo kommune Bymiljøetaten kartlagt botaniske naturverdier på Prinsdal skytebane. Det

Detaljer

?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I)

?1-$+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) ?1-$"+&4;42')#.%)O2(&42'()G.41&6,+&,6)+4@""&62%1C) P%2')1.66,'&C):;;42'()#V41&I) BCa"9RE]9:RR"-8S8CSBXb"9]8

Detaljer

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER

KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER KLEPPERBEKKEN, IDD, HALDEN KOMMUNE NATURKARTLEGGING OG VURDERING AV NATURVERDIER 19. OKTOBER 2009 Notat 2009:1 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart Kontaktperson: Ola Wergeland Krog Medarbeidere:

Detaljer

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger.

Topografi Området er lite topografisk variert med en enkelt nord til nordøstvendt liside med noen få svake forsenkninger. Brattåsen (Gjøvik) ** Referanse: Blindheim T. 2016. Naturverdier for lokalitet Brattåsen (Gjøvik), registrert i forbindelse med prosjekt Frivilligvern 2015. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig

Detaljer

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold:

Målet med kartleggingen er å identifisere arealer som er viktige for biologisk mangfold: 2013-06-14 Reguleringsplan Grønneflåte - Utredning naturmiljø Innledning Sweco Norge AS har fått i oppdrag av Nore og Uvdal kommune å utrede naturmiljø ved regulering av Grønneflåta barnehage. Planområdet

Detaljer

Sølen verneområdestyre - politisk oppnevnte representanter fra kommune og fylkeskommune

Sølen verneområdestyre - politisk oppnevnte representanter fra kommune og fylkeskommune Sølen verneområdestyre - politisk oppnevnte representanter fra kommune og fylkeskommune Faglig rådgivende utvalg - repr. for de ulike interessene i området - minst ett årlig dialogmøte - SØLENSEMINAR 2015

Detaljer

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET

SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET SAASTADBRÅTEN - BOLIGER, RYGGE KOMMUNE KARTLEGGING AV NATURTYPER OG KONSEKVENSVURDERING AV TILTAKET WKN rapport 2015:4 12. OKTOBER 2015 R apport 2 015:4 Utførende institusjon: Wergeland Krog Naturkart

Detaljer

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3

Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune. Stefan Olberg. BioFokus-notat 2013-3 Kartlegging av naturtypen store gamle trær, Snipetorp Skien kommune Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-3 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for ROM Eiendom undersøkt store gamle trær på Snipetorp, gbn. 300/409,

Detaljer

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud

Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010. Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplan for rød skogfrue 2006-2010 Åsmund Tysse FM i Buskerud Handlingsplaner for trua arter Trondheim 11. og 12. februar 2009 2006 15. mai oppstart i Drammen DN Fylkesmennene Kommuner SABIMA/Botanisk

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-29. Dato

Biofokus-rapport 2014-29. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13, viltlokaliteter, rødlistearter og svartelistearter i skytebaneområdene til Ørskogfjellet skyte- og øvingsfelt

Detaljer

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke

Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Forskrift om supplerende vern for sjøfugl i Oslofjorden Bueskjær biotopvernområde i Horten kommune, Vestfold fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon av.. i medhold av lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet

Detaljer

FORVALTNINGSSTYRET FOR TRILLEMARKA- ROLLAGSFJELL

FORVALTNINGSSTYRET FOR TRILLEMARKA- ROLLAGSFJELL Sak 1/2009: Søknad om hogst av virke til påbygg av eksisterende seterbu og restaurering av kokebu Aaset i Rollag Saksopplysninger: Nils Fulsaas på eiendommen Nordre Fulsaas gbnr 42/3 i Rollag søker 10.feb.2009

Detaljer

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre

Møteinnkalling. Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post møte Dato: 20.05.2014 Tidspunkt: Nord-Kvaløya og Rebbenesøya verneområdestyre Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 90930802. Vararepresentanter møter etter

Detaljer

Tillatelse - Adalstjern naturreservat - Horten - innhøsting av pors

Tillatelse - Adalstjern naturreservat - Horten - innhøsting av pors Urtekomiteen i Åsgårdstrand gilde Jon Anders Takvam Sleipnervei 8 3179 ÅSGÅRDSTRAND Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Lene Berge 2014/4852 16.09.2014 33 37 11 75 Arkivnr:

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Møteinnkalling Utvalg: Møtested: epostmøte Dato: 11.02.2013 Tidspunkt: Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Side

Detaljer

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold

Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Kartlegging ogdokumentasjonav biologiskmangfold Dvalåssyd Utarbeidetav: PlankontoretHalvardHommeAS.Prosjektnr:2620 Vednaturforvalter IdaLarsen,juni 2014 Sammendrag Grunneier ønsker å få utarbeidet en detaljreguleringsplan

Detaljer

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på www.miljovedtak.no

Alle saker som er behandlet etter verneforskriften legges fortløpende inn på www.miljovedtak.no PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag kommunehus Dato: Mandag 20. april 2015 Tidspunkt: Kl. 12.00-14.00 Til stede: Kari Ask, Dag Lislien, Tore

Detaljer

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune

Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Kartlegging av biologisk mangfold i forbindelse med Vollen VA anlegg i Asker kommune Arne Endre Laugsand BioFokus-notat 2013-7 Ekstrakt BioFokus har undersøkt verdier for biologisk mangfold langs trasé

Detaljer

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier

Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier AVINOR-BM-Notat 1-2013 Geir Gaarder, Miljøfaglig Utredning, Tingvoll 04.12.2013 Sandane lufthavn, Anda, Gloppen kommune vurderinger av naturverdier Bakgrunn: Området ble kartlagt 09.06.2013 av Geir Gaarder,

Detaljer

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt

Det må begrunnes hvorfor naturmangfold eventuelt ikke blir berørt Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Pland-id:

Detaljer

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat

Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Melding om oppstart Forvaltningsplaner for Kjerkvatnet naturreservat Nautå naturreservat Evenes kommune Foto: 1. Bilder fra Kjerkvatnet og Nautå naturreservater. Foto: Fylkesmannen i Nordland Kjerkvatnet

Detaljer

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner

Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i Arendal, Grimstad og Lillesand kommuner Miljøvernavdelingen Bjørn Johannessen Sendes som e-post Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/299 / FMAAAGO 24.02.2015 Dispensasjon for utvidet minkjakt i utvalgte verneområder i

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Haglebu Fjellstue Dato: Tirsdag 9. juni Tidspunkt: Kl. 10.00-13.00 Til stede: Kari Ask, Steinar Berthelsen, Gunnar

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune

Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune NOTAT Vår ref.: BOD-01695 Dato: 18. september 2012 Biologiske verdier ved Alcoaparken ved Huseby, Farsund kommune På oppdrag fra Farsund kommune har Asplan Viak utarbeidet et forslag til reguleringsplan

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt:

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Møteinnkalling Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Utvalg: Møtested: Blåfjell, Trofors Dato: 16.03.2012 Tidspunkt: Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. xxxx. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1

Møteinnkalling. Sakliste er utsendt på e-post til arbeidsutvalget i Rondane-Dovre nasjonalparkstyre. Side 1 Møteinnkalling Utvalg: Ar beidsutvalget i Rondane -Dovre nasjonalparksty re Møtested: E-postbehandling Dato: 07.10.2013 Tidspunkt : Tilbakemelding så raskt som mulig. Sakliste er utsendt på e-post til

Detaljer

Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke

Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke Forvaltningsplan for Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner, Hedmark fylke 3 4 INNLEDNING Langmyra naturreservat i Rendalen og Tynset kommuner i Hedmark ble opprettet ved kronprinsregentens

Detaljer

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014

Referansedata Fylke: Rogaland Prosjekttilhørighet: Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014 Husåsen - Referanse: Hofton T. H. 2015. Naturverdier for lokalitet Husåsen, registrert i forbindelse med prosjekt Kystfuruskog Rogaland/Hordaland 2014. NaRIN faktaark. BioFokus, NINA, Miljøfaglig utredning.

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen

Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Kartlegging av biologiske verdier ved Løvenskioldbanen Stefan Olberg BioFokus-notat 2013-13 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Rieber prosjekt AS kartlagt biologiske verdier ved Løvenskioldbanen i Bærum.

Detaljer

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark

Tillatelse til å utføre enkle manuelle tiltak for å muliggjøre framkomst med hest og vogn til Osestølen i Hardangervidda nasjonalpark Vår dato: 27.02.2014 Vår referanse: 2013/3058 Arkivnr.: 421.53 Deres referanse: 02.10.2013 Saksbehandler: Even Knutsen Karsten Isachsen Einvindsplass Fjellgard 3580 GEILO Innvalgstelefon: 32 26 68 17 Tillatelse

Detaljer

Biofokus-rapport 2014-26. Dato

Biofokus-rapport 2014-26. Dato Ekstrakt BioFokus har på oppdrag fra Forsvarsbygg kartlagt naturtyper etter DN håndbok 13 på i sentrale deler av Melbu/Haugtuva skyte- og øvingsfelt. i Hadsel kommune. 2 naturtypelokaliteter er blitt avgrenset,

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL

HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Ove Hovde Arkiv: K12 &13 Arkivsaksnr.: 12/1380 HØRING PÅ FORVALTNINGSPLAN FOR TRILLEMARKA - ROLLAGSFJELL Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune opplever at forslag

Detaljer

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for

Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Vestvågøy kommune for 2013-2017 Fakta om pr 01.01.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sikra friluftslivsområder Andre

Detaljer

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel

BioFokus-rapport 2011-16. Dato. Antall sider. Tittel. Forfatter Kim Abel Ekstrakt Stiftelsen BioFokus har på oppdrag fra Beliggenhet Eiendom AS foretatt biologiske undersøkelser på eiendommen med gbnr 8/1549 og adresse Lillehagveien 38. Eiendommen er ca 2 daa. Det er fra tidligere

Detaljer

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1

Møteinnkalling. Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten. Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00. Side1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: E-post Dato: 12.05.2015 Tidspunkt: 14:00 Arbeidsutvalg Lomsdal-Visten Side1 Saksliste Utvalgssaksnr AU 1/15 Innhold Lukket Arkivsaksnr Dispensasjon fra motorferdselsforbudet

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan

Forvaltningsplan for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - faglig gjennomgang av utkast til forvaltningsplan Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat 3626 ROLLAG Deres ref.: Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Dato: 2011/708 2010/4370 NAT-VE-TSE 10.07.2012 Arkivkode: 423.0 Forvaltningsplan for

Detaljer

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering

skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget BioFokus-notat notat En naturfaglig vurdering Planlagt skjøtsel skjøtsel i en kantsone vest for solfangeranlegg i Akershus Energipark solfangeranlegget En En naturfaglig vurdering Torbjørn Høitomt BioFokus-notat notat 2012-37 2012 Ekstrakt Biofokus

Detaljer

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune.

Dispensasjon til oppsett av gjerde og beiting m.m. på gnr/bnr 5/1,7 i Linemyra naturreservat, Time kommune. Dykkar ref.: «REF» Vår dato: 06.02.2014 Vår ref.: 2014/1051 Arkivnr.: 432.4 Oddmund Hognestad 4346 Bryne Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: 51

Detaljer

Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan

Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan Tema Bestemmelser (forskrift) Forvaltningsplan Motorferdsel 1) Utkjøring av saltstein 2) Gjerdevedlikehold 3) Henting av sjuke & døde husdyr 4) Skadefelling av rovdyr 5) Utkjøring av lokkefór 6) Vedlikehold

Detaljer

Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke

Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke Vedlegg 1 Forskrift om supplerende vern for Oslofjorden, delplan Oslo og Akershus Viernbukta naturreservat i Asker kommune, Akershus fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon 27. juni 2008 med hjemmel i lov

Detaljer

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet)

Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) Bydel Ullern Ullernchausséen 56 (Ullern videregående skole) og del av 60 (Radiumhospitalet) ble 27.10.2010 vedtatt omregulert til kombinert bebyggelse og anlegg - undervisning/ forskning/ kontor, samt

Detaljer

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor

NINA Rapport 152. Området ligger i Sør-Aurdal kommune i Oppland fylke, nærmere bestemt ca 22 km vest for Nes i Ådal og ligger innenfor NINA Rapport 152 Dytholfjell- Referansedata Fylke: Oppland Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2005 Kommune: Sør-Aurdal Inventør: KAB Kartblad: 1716 II Dato feltreg.: 12.10.05, UTM: Ø:534300, N:67108500

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke

Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Forskrift om vern av Øvre Anárjohka nasjonalpark i Karasjok og Kautokeino kommuner, Finnmark fylke Fastsatt ved kongelig resolusjon...med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr.100 om forvaltning av naturens mangfold

Detaljer

VEDTAK AV ÅTTE FORVALTNINGSPLANER FOR VERNEOMRÅDER MED HAVSTRENDER I TELEMARK

VEDTAK AV ÅTTE FORVALTNINGSPLANER FOR VERNEOMRÅDER MED HAVSTRENDER I TELEMARK Saksbehandler, innvalgstelefon og e-post Tor Asbjørn Aslaksen Simonsen, 35 58 61 51 tas@fmte.no Vår dato 22.11.2010 Deres dato Vår referanse 2010/3644 Deres referanse I følge adresseliste VEDTAK AV ÅTTE

Detaljer

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik

Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen. Juridisk rådgiver Frode Torvik Naturmangfoldloven i byggesaksbehandlingen Juridisk rådgiver Frode Torvik Ny naturmangfoldlov >Ot.prp. nr. 52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold >10 kapitler og 77 paragrafer samt 15

Detaljer

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune

Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Biologisk mangfold Reguleringsplan Torkelsmyra Kristiansand kommune Asbjørn Lie Agder naturmuseum og botaniske hage IKS 2015 2 Forord Agder naturmuseum og botaniske hage er bedt av Åsmund Åmdal, prosjektleder

Detaljer

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET

TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT FORVALTNINGSSTYRET PROTOKOLL Utvalg: Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Møtested: Rollag kommunehus Dato: Onsdag 1. juli Tidspunkt: Kl. 14.00-17.30 Til stede: Forfall: Ikke møtt: Befaringer: Kari

Detaljer

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1

Miljøvernavdelingen. Dragehode. - en prioritert art - 1 Fylkesmannen i Oslo og Akershus Miljøvernavdelingen Dragehode - en prioritert art - 1 Dragehode (Dracocephalum ruyschiana). De store fargede blomstene pollineres av insekter, og dragehode besøkes særlig

Detaljer

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER.

OPPFYLLING AV OMRÅDER VED HOKKSUND BÅT OG CAMPING KONSEKVENSER FOR BIOLOGISKE VERDIER. Deres ref.: Vår ref.: Dato: Thormod Sikkeland 09-153 01.06.2009 Til: Hokksund Båt og Camping v/thormod Sikkeland (thormod.sikkeland@linklandskap.no) Kopi til: - Fra: Leif Simonsen OPPFYLLING AV OMRÅDER

Detaljer

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger

Brennåsen * vest. Strekket fra Asker og videre sørover Hurumhalvøya har gjennomgående et høyere innslag av næringsfattige skoger Brennåsen * Referansedata Fylke: Akershus, Buskerud Prosjekttilhørighet: Frivilligvern 2009 Kommune: Asker, Røyken Inventør: KAB Kartblad: 1814 I Dato feltreg.: 08.09.2005, 13-10-2009 H.o.h.: moh Vegetasjonsone:

Detaljer

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området.

Det antas at tiltaket vil ha liten negativ konsekvens for biologisk mangfold i området. NOTAT Oppdragsgiver: Arnegård & Fossgard Oppdrag: Del: Konsekvensvurdering naturmiljø Dato: 20.02.2014 Skrevet av: Heiko Liebel og Anders Breili Arkiv: Kvalitetskontr: Hallvard Holtung Oppdrag nr: 529210

Detaljer

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289

SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE. Sakliste vedtaksmøte 2014/6289 SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 30.09.2014 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 33/2014 Sølen

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer