Luftfartstilsynet 1 2 3

Transkript

1 Luftfartstilsynet Jfr. adresseliste Vår saksbehandler: Vår referanse: Vår dato: Astrid Nordahl /505/ANO 7. juni 2011 Telefon direkte: Deres referanse: Deres dato: Hørings- og informasjonsbrev - ny forskrift om oppnåelse av sertifikat og medisinsk godkjenning for flygeledere og godkjenning av treningsorganisasjoner. 1. Innledning Det gjeldende regelverket på området består av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2006/23/EF av 5. april 2006 om et fellesskapssertifikat for flygeledere. Direktivet ble tatt inn i norsk rett gjennom endring av fire ulike forskrifter; forskrift av 25. oktober 2003 nr om sertifisering med videre av flygeledere (BSL C 3-1), forskrift av 25. oktober 2003 nr om utdanningsorganisasjoner for flygeledere og flygeinformasjonstjenestepersonell (BSL C 3-2), forskrift av 11. november 2003 nr om etablering, organisering og drift av lufttrafikktjenesten (BSL G 2-1), og forskrift av 3. november 2008 nr om medisinske krav for utstedelse og forlengelse av legeattest klasse 3 til flygeledere m.m. (BSL G 2-3). 1. Forordning 1108/2009 utvider EASA s (European Aviation Safety Agency) ansvarsområde til også å omfatte regelverk knyttet til flyplass og flysikring.. 2. Direktiv 2006/23/EF ble opphevet i forordning 1108/2009 i forbindelse med endring av forordning 216/2008. I forordningen er EU-kommisjonen gitt fullmakt til å vedta gjennomføringsbestemmelser på dette området. Direktiv 2006/23/EF skal imidlertid gjelde inntil nye bestemmelser er vedtatt. 3. EASA har utarbeidet et forslag til ny forordning om oppnåelse av sertifikat og medisinsk godkjenning for flygeledere. Forslaget er behandlet i Single Sky Comitee og vedtatt i EASAkomiteen etter en skriftlig avstemming. Forslaget ligger nå hos råd og parlament i EU for endelig vedtakelse. Det er ikke ventet at denne behandlingen vil medføre endringer av betydning, og vedlagt forslag forventes endelig vedtatt i EU i løpet av våren Forutsatt at forordning 216/2008, med endringene som er gjort i forordning 1108/2009, blir en del av EØS avtalen vil den nye forordningen kunne bli implementert i norsk regelverk i løpet av EØS-prosessen er ennå ikke avklart/avsluttet. Det har vært viktig å raskt få på plass nye regler på området, og det ble derfor besluttet at saksbehandlingen skal gjennomføres etter en fast-track - prosedyre. I praksis vil dette si at det ikke vil foreligge noen NPA, (Notice of Proposed Amendment) og at høringsrunden blir langt mer

2 begrenset enn den ville vært i henhold til de vanlige prosedyrer. Det er imidlertid av den grunn forutsatt fra EU-kommisjonens side at dagens regelverk (2006/23/EF) skal videreføres mest mulig uendret. Forslag til ny forordning representerer først og fremst en formell og redaksjonell revisjon, med få materielle endringer i forhold til direktivet fra Det forventes at EASA vil komme tilbake med en fase 2 hvor det vil bli en grundigere gjennomgang av regelverkets materielle side. Norge har i dag en del nasjonale bestemmelser ut over det som følger av direktiv 2006/23. Utkast til forordning åpner for overgangsordninger som gjør det mulig å videreføre noen av disse bestemmelsene, jfr. pkt. 2 nedenfor. Det har vært Luftfartstilsynets utgangspunkt at reglene skal søkes videreført så uendret som mulig, og der forordningen gir rom for nasjonale tilpasninger er disse, - med et unntak, - foreslått benyttet for å unngå endringer. Da direktiv 2006/23/EF ble implementert i norsk rett i 2008 valgte man å opprettholde en del særnorske bestemmelser i tillegg til direktivets. Flere av disse gamle særnorske bestemmelsene vil ikke kunne videreføres inn i den nye forskriften. Dette fordi de ligger innenfor forordningens virkeområde, og derfor antas å komme i strid med forordningen. Luftfartstilsynet er av den oppfatning at det vil være hensiktsmessig å benytte denne anledningen til å bringe norsk regelverk mest mulig i samsvar med reglene for øvrig i Europa, og har derfor ikke lagt opp til en argumentasjon som forsvarer å videreføre norske avvik som det ikke er en særskilt hjemmel for i selve forordningen. 2. Nærmere om endringer i forhold til dagens EU-regler fra direktiv til forordning. Som nevnt skal det nye regelverket være en videreføring av dagens regler på området. Det er gjort en god del redaksjonelle endringer for at regelverket skal bli mer oversiktelig og enklere å finne ut av for brukerne. De materielle endringer er små. Det er imidlertid et faktum at da direktivet ble tatt inn i norsk rett i 2007 ble enkelte av direktivets bestemmelser ikke implementert, noe ESA i ettertid har tatt opp med norske myndigheter. Dette er bestemmelser som i hovedsak regulerer krav til myndighetene. Disse endringene vil være av materiell karakter og representere regler som i dag ikke er nedfelt i norsk regelverk. Jfr. forordningens kapittel kapitel V. Av øvrige bestemmelser som er endret neves særlig at EASA nå overtar som sertifiseringsmyndighet for treningsorganisasjoner utenfor EU. For Norge vil det bety at institusjonell utdanning av flygeledere som i dag finner sted i USA, skal sertifiseres av EASA. Jfr. artikkel 4 (b). Bestemmelsene som stiller krav til treningsorganisasjoner og som tidligere var hjemlet i vedlegg V pkt 1 i forordningen, er nå flyttet til selve lovteksten i artikkel 18 og 19. I artikkel 18 (b) er det tatt inn en ny bestemmelse som forsterker kravet om sikkerhetsansvaret også i utdanningsorganisasjonen. I tillegg kommer en del bestemmelser hvor henvisningen er endret fra SES-regelverket til rammeforordning 216/ Nærmere om forhold hvor forordningen åpner for nasjonale særregler. Norge har i dag en øvre aldersgrense for flygeledere på 60 år (BSL C 3-1 4, pkt 2a), med mulighet for å søke Luftfartstilsynet om dispensasjon for de som ønsker å fortsette ut over denne aldersgrensen. Den nye forordningen inneholder ingen slik øvre aldersgrense. Det åpnes imidlertid i art. 31, pkt. 2 for at de land som i dag allerede har en slik aldersgrense kan videreføre denne ordningen. Som tidligere nevnt er det ikke lagt opp til at man i denne første fasen foretar Side 2 av 6

3 store endringer i forhold til tidligere regelverk, og vi foreslår derfor at Norge benytter seg av muligheten til å opprettholde dagens system med en øvre aldersgrense. Luftfartstilsynet foreslår at man i gjennomføringsforskriften i tillegg åpner for en dispensasjonsadgang begrenset til spørsmål knyttet til øvre aldersgrense. Selv om forordningen for øvrig ikke åpner for å gi dispensasjoner, finner vi at det må være rom for en begrenset dispensasjon på et område hvor forordningen i utgangspunktet ikke setter absolutte krav. I dagens regelverk (BSL C pkt d, jfr 10) er det satt krav om språkpåtegning i norsk og engelsk på minimum nivå 4 for å få utstedt et flygeledersertifikat. Kravet om engelsk på nivå 4 er videreført i den nye forordningen. I tillegg åpner art. 13 pkt.2, for at det enkelte medlemsland kan stille egne krav knyttet til nasjonalt språk dersom dette ansees nødvendig av sikkerhetsmessige grunner. Luftfartstilsynet er av den oppfatning at det fremdeles er helt nødvendig, av sikkerhetsmessige grunner, at flygelederne har et høyt nivå også i norsk. Kommunikasjon med ulike faggrupper, som ikke er flygende personell, vil ofte måtte foregå på norsk, da det ikke er gitt at alle har nødvendige engelskkunnskaper. I tillegg kommer at en del dokumenter som flygelederne må kjenne til kun finnes på norsk. Vi foreslår derfor å benytte muligheten i art. 13 pkt 2 til å stille krav om norskkunnskaper tilsvarende dagens krav. I dagens regelverk (BSL C a) har vi i dag et krav om at en flygeleder skal ha praktisert innenfor gjeldende område minst 2 år for å kunne utøve tjeneste som praksisinstruktør. I den nye forordningen er kravet satt til minst 1 år, med mindre nasjonale myndigheter har fastsatt en annen tidsfrist, jfr. art pkt b. Selv om utgangspunktet for gjennomføring av den nye forordningen er at tidligere regler skal videreføres mest mulig uendret ser Luftfartstilsynet i dag ingen grunn til å opprettholde en særnorsk bestemmelse på dette området. Det er opp til tjenesteleverandørs systemer å sikre at instruktørene er tilstrekkelige kvalifisert, og kravene bør derfor settes på systemnivå, ikke på personnivå. Luftfartstilsynet anbefaler at vi her følger forordningens hovedregel og ikke benytter oss av unntaksadgangen. 4. Nærmere om endringer i forhold til dagens regler som har sin opprinnelse i særnorske bestemmelser som ikke er hjemlet i direktiv 2006/23/ef I dagens regelverk har vi i dag en bestemmelse jfr. BSL G 2-1, vedl. 3 pkt.5 om at praksisinstruktører skal arbeide som flygeleder i minimum 25% stilling. Dette er et krav som ikke er hjemlet i det tidligere direktivet og vil følgelig falle bort som følge av den nye forordningen. I dagens regelverk stilles det krav om at all dokumentasjon knyttet til opplæring av flygeledere skal oppbevares i minimum 5 år, jfr. BSL C Noe slikt krav finnes ikke i den nye forordningen og vil bortfalle. Se imidlertid forordningens art. 18 (e) som stiller administrative krav av mer generell karakter. I henhold til forordningen skal LT godkjenne sensorer og praksisinstruktører hver for seg. Dagens bestemmelser i BSL C 3-2 åpner for at disse to oppgavene kan løses med samme kompetansekrav, og utøves om hverandre. Det vil imidlertid ikke være noe i veien for at en og samme person kan kvalifisere seg for å utøve begge funksjonene, (ikke samtidig). Dagens regelverk stiller krav til minimum opplæringstid for flygeledere jr. BSL G 2-1 vedlegg 4 som omhandler overførings- og vedlikeholdstrening. Noe slikt krav finnes ikke i den nye forordningen og vil falle bort. Side 3 av 6

4 Dagens regelverk stiller krav til minimum arbeidstid for å kunne opprettholde rettighetene som flygeleder. Jfr. BSL G 2-1 vedlegg 6 pkt 4. Dette kravet faller bort i sin nåværende form, men det stilles fortsatt krav om at tjenesteyter skal beskrive dette i den enkelte enhets unit competence scheme jfr. art.11 pkt. 3 og 4. Unit competence scheme. Nye bestemmelser sier at det skal utarbeides en plan minimum hvert 3.år for hver enkelt enhet, som skal godkjennes av competent authority (Luftfartstilsynet). Den enkelte flygelederes kompetanse og egnethet skal evalueres minimum hvert 3.år. Dette vil trolig bety skjerpede krav i forhold til dagens regler som er beskrevet i BSL G 2-1 vedlegg 4. Forordningen forutsetter at competent authority (Luftfartstilsynet) skal ha på plass en klageordning som skal sikre en rettferdig behandling av kandidatene. Dette er en ny regel i norsk rett, men er en videreføring av regler fra det tidligere direktivet. Som nevnt ovenfor er det deler av dagens direktiv som ikke er tilfredsstillende implementert i norsk rett. Luftfartstilsynet har i dag ikke på plass en slik klageordning. Forordningen er ikke klar på om det er tilstrekkelig at competent authority (Luftfartstilsynet) sikrer at en slik klageordning blir etablert, eller om Luftfartstilsynet i praksis skal være klageorgan. Dette må avklares nærmere. I dag er det Luftfartstilsynet som godkjenner alle skolesjefer, jfr BSL C pkt. 2. Dette vil ikke lengre være et krav i henhold til den nye forordningen. Likeledes faller kravet om at Luftfartstilsynet skal godkjenne utdanningsorganisasjonens skolehåndbok bort. Jfr. BSL C Det stilles imidlertid høye krav til et efficient management system hos utdanningsorganisasjonen jfr. forordningens artikkel 18. I henhold til dagens regelverk skal det gjennomføres en autorisasjons-, rettighets- og sertifiseringsprøve for flygeledere. Jfr. BSL C3-2. Forordningen åpner for at utdanningsorganisasjonen kan velge mellom tradisjonell eksamen eller et system med kontinuerlig vurdering jfr annex II part a og b. I dagens regelverk er det et absolutt krav om at skriftlige eksamener under enhetstrening skal være bestått med minimum 75 % jfr. BSL pkt 4.. Forordningen har ikke et slikt tilsvarende krav, og dagens bestemmelse vil bortfalle. I Annex II part B er det tatt inn bestemmelser om krav til trening i sikkerhet, security og krisehandtering som en del av enhetstreningen. Kravet om opplæring i security er nytt. Det finnes i dag en generell dispensasjonsadgang både i BSL C og BSL C Det betyr at Luftfartstilsynet etter søknad kan innvilge dispensasjon fra alle bestemmelser i disse to forskriftene når særlige grunner tilsier det. Dispensasjonsadgangen har i praksis vært relativt ofte benyttet. Det finnes ikke denne type generell dispensasjonsadgang i forslaget til ny forordning. Jfr. imidlertid det som er sagt i pkt. 3 om dispensasjon fra det særnorske kravet til øvre aldersgrense. I dagens regelverk, BSL C pkt 2c, er det tatt inn et eget krav om vandel godkjent av Luftfartstilsynet for å få utstedt et flygeledersertifikat. Den nye forordningen inneholder ingen slike særskilte krav om vandelsgodkjenning for å få utstedt et flygeledersertifikat. I vedlegg til BSL G 2-2 ; Forordning (EF) nr. 2096/2005 vedlegg 1 pkt 4; framgår det at En yter av flysikringstjenester skal om relevant sørge for sikkerhetsklarering av sitt personale og Side 4 av 6

5 samarbeide med vedkommende sivile og militære myndigheter for å besørge sikkerhet for sine anlegg, personale og data. En eventuell sikkerhetsklarering vil også inneholde en vandelskontroll. Flygeledere vil normalt ha tilgang til dokumenter/informasjon som gjør at en sikkerhetsklarering vil være nødvendig. I tilegg kommer at flygeledere som hovedregel vil være avhengig av et ID-kort for å få tilgang til arbeidsplassen, og i den forbindelse bli vandelsvurdert. Luftfartstilsynet er av den oppfatning at selv om kravet til vandelsvurdering ikke direkte framgår av den nye forordningen, vil dette bli godt ivaretatt gjennom annet regelverk. I dagens regelverk (BSL C ) er det fastsatt en øvre grense på 24 måneder for elevsertifikatets gyldighet. I tillegg er det krav om at praktisk trening skal være påbegynt senest 6 måneder etter utstedelse. Det ligger ingen slike begrensninger i den nye forordningen, og det åpnes heller ikke for mulighet til nasjonale særbestemmelser. I praksis betyr dette at elevsertifikaters gyldighet nå vil bli regulert av de generelle kravene i art. 9 og 10 i den nye forordningen; 4 år for rettighet og eventuell rettighetspåtegninger. Det blir ikke lengre enhetspåtegning i elevsertifikater. Luftfartstilsynet ser ikke at denne endringen vil medføre praktiske konsekvenser for elever eller utdanningsorganisasjoner, men ber om høringsinstansenes synspunkter på dette. I dagens regelverk (BSL C og 18) er det satt et øvre tak på antall forsøk for å oppnå flygeledersertifikat og rettigheter. Det ligger ingen slike begrensninger i den nye forordningen, og Luftfartstilsynet kan ikke se at det vil være anledning til å videreføre disse særnorske bestemmelsene. 5. Endring av annet regelverk. Da alt regelverk knyttet til utdanning, medisinsk godkjenning og sertifikater for flygeledere samles i en forskrift vil det være nødvendig å foreta endringer både i FOR nr (BSL C 3-2), FOR nr (BSL G 2-1). Luftfartstilsynet tar sikte på å gjennomføre disse endringene parallelt med innføring av ny BSL C Økonomiske og administrative konsekvenser Forskriften er i hovedsak en videreføring av allerede gjeldende bestemmelser. Dette innebærer at forskriften ikke medfører store økonomiske konsekvenser, verken for lufttrafikktjenesten, operatører, flygende personell eller luftfartsmyndighetene. At de nye reglene vedtas i form av en forordning mot tidligere et direktiv betyr i praksis at de enkelte land har langt mindre frihet med hensyn til hvordan de ønsker å gjennomføre regelverket i nasjonal rett. Dette gjelder også for Norge på den måten at forordningen tas inn i norsk rett as is som en egen forskrift, i motsetning til direktiv 2006/23/EF som ble implementert gjennom endring av en rekke eksisterende forskrifter. Vi foreslår at forordningens bestemmelser samles i en forskrift, og at denne i sin helhet erstatter forskrift FOR nr (BSL C 3-1). I tillegg blir det nødvendig med en god del redaksjonelle endringer i FOR nr (BSL C 3-2) og FOR nr (BSL G 2-1), slik at dobbelregulering unngås. Disse endringene vil bli omfattet av en egen endringsforskrift og sendt på særskilt høring. En samling av reglene på dette området i en forskrift vil etter Luftfartstilsynets oppfatning gjøre bruken av regelverket langt enklere enn i dag. Side 5 av 6

6 7. Høringen Høringsbrevet, utkast til ny forskrift og samtlige forordninger kan lastes ned fra vår internettside Kommentarer bes sendt skriftlig til: Luftfartstilsynet Postboks BODØ Kommentarer må være mottatt innen Vennligst merk eventuelle innspill med referansenummer Med vennlig hilsen Heine Richardsen Luftfartsdirektør Vedlegg: Espen Slyngstad Avdelingsdirektør 1. Forslag til ny forskrift (gjennomføringsforskrift) om oppnåelse av sertifikat og medisinsk godkjenning for flygeledere. Side 6 av 6