Program for. Kodeverk, Klassifikasjoner og termer i helse- og sosialsektoren KoK

Transkript

1

2 Program for Kodeverk, Klassifikasjoner og termer i helse- og sosialsektoren KoK 2004

3 INNHOLD FORORD...3 SAMMENDRAG...4 TILTAK I UTFORDRINGER OG BEHOV...5 PRIORITERINGER...6 UTREDNINGER OG FORPROSJEKTER...7 VEDLIKEHOLD, BRUKERSTØTTE OG DRIFT...7 Drift av kliniske kodeverk...7 Drift av kodeverk for laboratorier og radiologi...8 Drift av kodeverksdatabase...8 UTVIKLINGSPROSJEKTER...8 ANDRE TILTAK...11 VEDLEGG 1 STATLIGE TILTAK UTENFOR TILTAKSPLANEN VEDLEGG 2 FORKORTELSER VEDLEGG 3 TABELLER VEDLEGG 4 STRATEGIDOKUMENT 2

4 Forord Denne planen representerer Sosial- og helsedirektoratets satsing på utvikling og drift av et felles begrepsapparat for sektoren i Direktoratet har det forvaltningsmessige ansvar for koordinering og iverksettelse av tiltak på området, og har utarbeidet en strategi for sin satsing for perioden som også reflekteres i direktoratets IT-strategiplan, S@mspill Denne strategiplanen framhever behovet for utforming av felles krav til, og løsninger for integrasjon av sektorens felles begreper i IT-løsninger. Det kan også vises til Nærings- og handelsdepartementets enorge Tilstandsrapport , som viser status for den politiske satsingen på IT. Helse- og sosialsektorens satsing på kodeverk og klassifikasjoner blir i denne rapporten trukket fram. De siste årene har dette programmet hatt en økonomisk ramme på i overkant av 5 mill. kr. Innholdet i programmet skal reflektere de viktigste utfordringer og behov sektoren står overfor i inneværende år, og det skal være en balanse mellom utviklings- og driftstiltak. I noen grad iverksettes statlige tiltak innenfor dette området i tillegg KoK programmet. Slike tiltak presenteres som vedlegg for å gi en mer samlet oversikt. Plan og resultater fra 2003 er å finne på KITH gjennomfører tiltakene i programmet og tildeles støtte på basis av årlige søknader som er utarbeidet med støtte av en referansegruppe. Denne gruppen har i 2004 følgende medlemmer: Sosial- og helsedirektoratet Helsedepartementet Statens helsetilsyn Helse Midt-Norge RHF Norsk Sykepleierforbund Den norske lægeforening SINTEF Helse Nasjonalt folkehelseinstitutt Statistisk sentralbyrå Rikstrygdeverket KITH (sekretariat) Irene Henriksen Aune (leder), Asbjørn Haugsbø, Leena Kiviluoto Cecilie Moe Batalden Grethe Hoddevik Inge Romslo Kristin Bang Bjarte Solheim Ola Kindseth Johannes Wiik Merete Thonstad NN Bjørn Buan og Stefi Stabell Wetteland Rapporten inneholder en del referanser til Internett. For enkel tilgang, kan rapporten leses elektronisk fra KoK programmets hjemmeside 3. Henvendelser om programmet kan rettes til sekretariatsleder Bjørn Buan (bjorn.buan@kith.no), telefon eller Irene Henriksen Aune (iha@shdir.no) i Sosialog helsedirektoratet (leder i referansegruppen), telefon

5 Sammendrag Tiltaksplanen for 2004 skal imøtekomme sektorens viktigste behov innenfor kodeverk og termer, og tiltakene må sees i et langsiktig perspektiv. Utviklingsarbeid fordrer samarbeid med involverte fagmiljøer, koordinering, og ofte høringsprosesser, utprøving og formidling. Det legges stor vekt på at utviklingsarbeid bygger på internasjonale standarder og løsninger. I 2004 satses det betydelig på faglige og administrative termer og definisjoner innenfor prosjekter knyttet til Volven 4, CEN-standarden CONTSYS (System of Concepts to support Continuity of Care), små administrative kodeverk, SNOMED CT 5 og samordning av administrative definisjonskataloger. Sluttføring av utviklingsarbeid, både i forhold til ICPC-2 og en ny løsning for identifikasjon av avdelingsenheter (Basisenhetskodeverk, BEK) er også gitt høy prioritet. Driftsoppgaver styrkes som resultat av at både ICF (Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse) og ICPC-2 settes i drift dette året. Endelig vil arbeidet med laboratoriekodeverk og radiologikodeverk (NORAKO) styrkes gjennom en tyngre redaksjonell satsing i 2003 og Forvaltningen i forhold til drift av NORAKO er f.o.m 2004 overført fra Helsedepartementet til Sosial- og helsedirektoratet (SHdir). I løpet av 2004 vil bokutgaver av flere helsefaglige klassifikasjoner bli utgitt med et stort antall endringer. I første rekke gjelder det ICD-10 (sykdomsklassifikasjon), NCSP (kirurgiske inngrep) og ICPC-2 (klassifikasjon av kontaktårsaker, allmennlegetjenester). Når denne planen trykkes, vil allerede ICF være tilgjengelig på norsk, både i en fullversjon og i en kortversjon. Noen områder fordrer i første omgang mer koordinering, initiering og redaksjonell støtte. SHdir ønsker derfor å opprette et nasjonalt redaksjonsråd for utvikling og årlig oppdatering av administrative termer. Andre områder som fordrer noe innsats i 2004 er den spesialiserte rusomsorgen, ventetider og nordisk samarbeid innen terminologi og ulykkesstatistikk. Sekretariatet ved KITH vil håndtere dette innenfor de oppsatte rammer. Sekretariatet skal ellers videreføre sine øvrige oppgaver som tidligere. Også i 2004 vil det være mulig å få noe støtte til internasjonal deltakelse i arbeid med kodeverk og begreper. Enkelte tiltak med finansiering fra SHdir vil bli gjennomført av andre aktører og utenfor denne tiltaksplanen. Norsk Sykepleierforbund har i 2004 mottatt kr. fra SHdir til å oversette NIC (pleieintervensjoner) til norsk. I 2004 vil om lag 50 % av et budsjett på 5,3 mill. kr gå til driftsoppgaver. Ca. 40 % av midlene er avsatt til utviklingsoppgaver og 10 % skal gå til sekretariat/andre støttetiltak. Det vil ikke bli iverksatt tiltak innen nye områder ut over kodeverk for medisinsk mikrobiologi dette året. Satsingen på SNOMED CT er en videreføring av et tiltak med særskilt finansiering fra SHdir i

6 Tiltak i 2004 I 2004 satses det betydelig på utvikling og tilrettelegging av faglige og administrative terminologier. Dette utviklingsarbeidet skal skje dels i nasjonal regi, dels i et internasjonalt samarbeid. Et større arbeid med klassifikasjon for allmennlegetjenesten, ICPC-2 skal sluttføres og tas i bruk fra 1. juli. En ny klassifikasjon for funksjon, funksjonshemming og helse, ICF, vil bli tatt i bruk fra 1. januar. Det legges opp til ferdigstillelse av en ny løsning for entydige avdelingskoder ved sykehus. Driftstiltak videreføres fra tidligere år, og styrkes som resultat av ferdigstilte løsninger i Utfordringer og behov Helse- og sosialsektoren har et vedvarende behov for et enhetlig og kontrollert begrepsapparat i takt med faglig utvikling og reformer. Felles kodeverk og termer skal ivareta en lang rekke formål som spenner fra daglige tjenesterettede arbeidsprosesser til styring, planlegging, finansiering m.m. Gjenbruk av informasjon forutsetter anvendelse av termsamlinger/ nomenklaturer, kodeverk og klassifikasjoner som er tilgjengelig og integrert i sektorens ITsystemer på en enhetlig og god måte. Framgang på dette området fordrer en langsiktig innsats og et forutsigbart tjenestenivå. En rekke aktører må bidra for å få til gode og koordinerte løsninger. I SHdirs strategi for IT fram til 2007, S@mspill 2007 trekker direktoratet fram dagens utfordringer knyttet til bedre samspill mellom alle aktører i sektoren. Andelen eldre øker, noe som fordrer bedre samarbeid mellom pasient og bruker, sykehus, primærleger og pleie- og omsorgsarbeidere. Det knyttes betydelige utfordringer for å få til en mer effektiv informasjonsdeling som er forståelig, relevant og aktuell for aktørene. Tilsvarende utfordringer ser vi for pasienter og brukere med sammensatte behov, og som nå er gitt spesiell oppmerksomhet etter at disse nå er gitt rett til individuelle planer. SHdir har utarbeidet en egen strategiplan for sitt arbeid med kode- og klassifikasjonssystemer for , se vedlegg 4. I Stortingsmelding 5 ( ) 6 legger Helsedepartementet opp til en videre satsing på aktivitetsbaserte finansieringsordninger. En utvikling av DRG-systemet og lignende løsninger vil fordre mer bruk av helsefaglige kodeverk. Det kan være grunn til å merke seg at dette også er i samsvar med de fleste høringsinstansers kommentarer til den forutgående NOU (Hagenutvalget). De regionale helseforetakene (RHFene) har et stort behov for felles kodeverk og definisjoner i sitt arbeid med planlegging, styring og oppfølging. Felles ventetidsregistreringer og kvalitetsindikatorer har vært framme den senere tid, og varige løsninger bør etter hvert komme på plass. RHFene samarbeider om et felles IT-anliggende under tittelen Nasjonal IKT 7 der et helhetlig og veldefinert informasjonsgrunnlag nettopp er et av satsningsområdene. Fra 2004 er den spesialiserte rusomsorgen underlagt RHFene, og behovet for standardisering av begreper er dermed økt ytterligere. I 2003 var det stor offentlig oppmerksomhet omkring kodejuks-saken i en helseregion. Det er grunn til å anta at denne saken førte til en økt erkjennelse av behov for retningslinjer, kunnskap, oppfølging og kontroll av kodepraksis og bedre tilrettelegging av kodeverk. Saken kan også ha bidratt til en større etisk bevissthet i forhold til dokumentasjon som får direkte betydning for fordeling av offentlige midler. I styringsdokumentene for de regionale

7 helseforetakene for 2004 forventes en betydelig større innsats for å høyne kvaliteten på registreringene ved sykehusene. Helsedepartementet yter samtidig betydelig støtte til tettere oppfølging av kvaliteten på pasientdata i Opptrappingsplanen for psykiatrien ( ) går mot slutten. Indikatorer som kan si noe om effektene vil i store trekk måtte hentes fra eksisterende datasett. Sammenlignbarhet har lenge vært et problem i denne sektoren, men betydelige framskritt er oppnådd gjennom f.eks. SAMDATA-psykiatri 8. Fortsatt gjenstår en del mht. kliniske opplysninger, og det er utfordringer knyttet til opplæring, tilrettelegging og oppfølging i bruk av eksisterende kodeverk. Det ligger et stykke fram i tiden å få til sammenligninger av de faktiske tjenester som pasientrettede prosedyrer og kombinasjoner av slike. Det er ikke avsatt egne midler til dette i årets plan. Fra ulike hold etterlyses bedre muligheter for gjenbruk av informasjon i person- og helseregistre. Ut over spørsmål om legal tilgang og tekniske løsninger, vil det være nødvendig å harmonisere både definisjoner og måleenheter. Her gjenstår en rekke oppgaver. Gode løsninger for elektronisk kommunikasjon fordrer utbredt bruk av felles kodesystemer. Fortsatt gjenstår et betydelig arbeid med å utvikle og tilrettelegge sektorens journalsystemer for å få til en god integrasjon av et felles nasjonalt begrepsapparat. Kostnadene for sektoren må ikke undervurderes. Et løft i år og neste år vil være overgangen til et nytt avdelingskodeverk, omtalt under Basisenhetskodeverk (BEK). I løpet av 2004 vil det bli opprettet en egen organisasjon med særlig fokus på teknisk drift og tjenesteutvikling i et nasjonalt helsenett. Etter flere år med svak framdrift, ser det nå ut til at medisinske laboratoriedisipliner kan komme videre. Det bransjeorienterte SND-utviklede IT-prosjektet ELIN 9 har bidratt til denne framgangen. Også nye kodesystemer for rapportering av tjenesteenheter er under utvikling. I den kommunale pleie- og omsorgtjenesten er bruken av IT i startfasen. Innføringen av Individbasert pleie- og omsorgstatistikk (IPLOS) bidrar til standardisering av begreper og storskala gjenbruk av informasjon sentralt og lokalt. Pleieklassifikasjoner er under utvikling og utprøving (NANDA/NIC). Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid er kjent innen f.eks. rehabiliteringsområdet. Med lanseringen av ICF i 2004 vil det kunne bli lettere for personer fra helse- og sosialtjeneste, samt innen arbeid og trygd å kommunisere gjennom det omfattende begrepsapparatet som nå blir tilgjengelig. Tilbud om helhetlige tjenestetilbud synes å ha festet seg som behov. Det fordrer bedre løsninger for deling av informasjon mellom ulike aktører som hver for seg ikke skal vite alt om pasient/tjenestemottaker, men likevel relevant og forståelig informasjon. Det legges derfor opp til å videreføre satsingen fra 2003 vedr. revisjonen av den europeiske prestandarden CONTSYS fra CEN TC 251 WG2. Prioriteringer Programmet prioriterer tiltak i fire kategorier med budsjettmessig andel (%) i parentes: - Utredninger og forprosjekter (egenaktivitet i referansegruppen) - Vedlikehold, brukerstøtte og drift (50 %) - Utviklingsprosjekter (40 %) - Andre tiltak (10 %) I budsjettet inngår utredninger og forprosjekter i sekretariatsoppgavene som hører inn under Andre tiltak

8 Utredninger og forprosjekter I 2004 vil noen utredninger og forprosjekter rettes mot ventetider, konkretisering av oppgaver omkring oppfølging av St meld 5 og rusområdet. Arbeidet vil skje i regi av sekretariatet og innenfor sekretariatsbudsjettet. Det er avsatt midler til mulige begrensede utredninger som følge av behov som oppstår i perioden. Vedlikehold, brukerstøtte og drift Vedlikehold, brukerstøtte, og øvrige driftsoppgaver skal sørge for et servicenivå som er forutsigbart og akseptabelt for brukerne. Kodeverk, definisjoner og termer skal være tilgjengelige på ønskede formater og ha god kvalitet. Totalt legger driftsoppgavene beslag på om lag 50 % av budsjettet for Drift av kliniske kodeverk Innen vedlikehold, brukerstøtte og drift er den viktigste satsing knyttet til opprettelse av et nasjonalt redaksjonsutvalg for sektorens termer og definisjoner som skal gi forutsigbar og nødvendig årlig oppdatering av termer og definisjoner for sektoren. Ellers vil oppgavene dels være en videreføring av tjenestenivået i 2003 på flere områder. Følgende kodeverk inngår i dette driftsapparatet: - ICD-10, WHOs sykdomsklassifikasjon, tiende revisjon - ICF, WHOs klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse - NCSP, Klassifikasjon av kirurgiske inngrep - Den norske SNOMED, Kodeverk for patologi - NORAKO, kodeverk for radiologi - NKMB, Nasjonalt kodeverk for medisinsk biokjemi (tidl. NKKKL) - ICPC-2, klassifikasjon av kontaktårsaker, allmennlegetjenester Administrative termer og koder er omtalt nærmere nedenfor. Arbeidet med ICD-10 skal styrkes noe i forbindelse med en større revisjon og utgivelse av ny bokutgave, ellers skal servicenivå videreføres på om lag samme nivå som i Oppdateringer av ICD-10 og NCSP for 2005 skal publiseres elektronisk i god tid, slik at endringer i DRG-systemet kommer på plass før utgangen av året, og slik at IT-ansvarlige får nye koder på plass i tide. Nasjonale referansegrupper for kodeverkene skal vurdere og anbefale endringer, samt avklare prinsipielle kodespørsmål fra brukerstøtten. Det skal opprettes et mer robust støtteapparat for ICPC-2 i forbindelse med innføring per 1. juli 2004, samt en nødvendig og mer omfattende redaksjonell gjennomgang av foreliggende kodeverk for medisinsk biokjemi (tidligere klinisk kjemi). Fra og med 2004 skal også drift av kodeverk for radiologi finansieres gjennom dette programmet. Større endringer etter forrige oppdatering i 2002 innføres, og fordrer spesiell oppmerksomhet fra brukerstøtten. Budsjett driftsoppgaver ICD-10, NCSP, ICF og ICPC-2: Brukerstøtte og oppfølging kr Nasjonal referansegruppe, inkl forberedelse, dekning deltakeres reiser 2 møter kr Nordiske referansegrupper, inkl forberedelse, dekning deltakeres reiser 4 møter kr Oppdatering og vedlikehold publisering, elektronisk og bokutgaver ICD-10 og NCSP kr Lisens ICPC-2 kr SUM kr

9 Drift av kodeverk for laboratorier og radiologi I 2004 vil omsider en redaksjon for kodeverket NKMB (tidligere NKKKL, klinisk kjemi) komme i gang og foreta en mer omfattende revisjon fra første hovedutgave fra Innføringen i i Helse Midt-Norge har påskyndet denne utviklingen. Det legges i første omgang opp til en årlig revisjon. Redaksjonen for Den norske SNOMED (patologi) vurderer overgang til SNOMED CT og vil foreta en vurdering av faglige, tekniske og økonomiske forhold omkring dette i Fra og med 2004 skal også drift av kodeverk for radiologi finansieres gjennom dette programmet. Større endringer etter forrige oppdatering i 2002 innføres, og fordrer spesiell oppmerksomhet fra brukerstøtten. Budsjett laboratoriekodeverk, vedlikehold og brukerstøtte, publisering: Norsk kodeverk for medisinsk biokjemi, NKMB, kr Den norske SNOMED kr Norsk Radiologisk Kode, NORAKO kr SUM kr Drift av kodeverksdatabase Kodeverksdatabasen ved KITH (KKT-databasen) er utviklet med statlig støtte og skal sikre at ulike kodeverksprodukter, f.eks. bok, elektronisk koderegister, søkeverktøy etc. inneholder identiske koder ved hver utgivelse. Databasen må vedlikeholdes teknisk i henhold til oppgraderinger i basisprogramvare (Windowsverktøy). I tillegg skal innholdet sikres gjennom rutinemessig sikkerhetskopiering. Innholdet i databasen oppdateres i forbindelse med årlige revisjoner av ICD-10 og NCSP. Det vil foretas en vurdering av alternativer for videre tekniske løsninger når KKT-databasen bør fases ut. Budsjett Kodeverksdatabase, drift: Tekniske driftsoperasjoner og teknisk vurdering kr Utviklingsprosjekter Utviklingsprosjektene skal fange opp både nyoppståtte behov, tidligere uløste oppgaver og videreutvikling av eksisterende løsninger. Utviklingsprosjekter fordrer medvirkning fra sektoren, både i form av ekspertise og som pilotarenaer. Utkast til nye løsninger må forankres i fagmiljøene både av hensyn til kvalitet og legitimitet. For 2004 legger utviklingsprosjektene beslag på om lag 40 % av det totale budsjettet. Volven videreføring Volven er en internettportal ( med en database over vesentlige deler av sektorens kodeverk og termer. Det er behov for både å oppdatere innholdet og videreutvikle løsningen slik at Volven blir et etterspurt nettsted for publisering av nevnte innhold. Volven skal også utvikles slik at den omtalte nasjonale redaksjonskomite for termer og definisjoner enkelt skal kunne finne fram bl.a. i bruk av eksisterende termer i og Odin i et felles brukergrensesnitt. Så snart nye termer og definisjoner foreligger, skal disse publiseres gjennom Volven. 8

10 Budsjett Volven: Volven videreutvikling kr Teknisk drift kr Oppdatering og innlasting innhold kr SUM kr SNOMED CT SNOMED CT er et nærmest altomfattende klinisk kodeverk/nomenklatur opprinnelig utviklet av den amerikanske patologforeningen. Senere er kliniske termer fra England integrert i dette store verket med begreper organisert i hierarkier, begrepsbeskrivelser og semantiske relasjoner mellom begrep i hierarkiene. SHdir iverksatte en mindre teknisk uttesting av SNOMED CT i SNOMED CT har et potensial som referanseterminologi mellom ulike kliniske kodeverk som per i dag er i bruk. Det kan være nyttig i elektroniske pasientjournal-systemer (EPJ), og i kommunikasjon mellom slike. Sundhedsstyrelsen i Danmark ønsker å legge SNOMED CT til grunn for en større satsing innen EPJ. Norge som et lite land bør vurdere å delta i et internasjonalt nettverk, og spesielt de nordiske land for å dra veksler på et felles utviklingsløp. Et slikt nettverk er etablert for SNOMED CT i Norden med tanke på å avklare og gjennomføre automatisk oversettelse. Det er rom for et mindre faglig bidrag og deltakelse i dette nettverket. Budsjett SNOMED CT oversettelse og nordisk nettverkssamarbeid: Timekostnader og direktekostnader (reiser og lisenser) kr Oversettelse og tilrettelegging av ICPC-2 Sosial- og helsedepartementet iverksatte et prosjekt for oversettelse og tilrettelegging av ICPC-2 i 2001 som ble overført SHdir i forbindelse med forvaltningsreformen f.o.m Prosjektet skal avsluttes i 2004 og levere en rekke produkter, herunder bokutgave, elektronisk søkeverktøy og bok, koderegister, konverteringstabell mot ICPC-1 og mot ICD-10. Videre skal prosjektet forberede innføring per 1. juli De opprinnelige prosjektplaner er ellers uendret. Les mer om prosjektet under Budsjett Oversettelse og tilrettelegging av ICPC-2: Timekostnader og direktekostnader kr Utvikling av felles kodeverk for basisenheter (nytt avdelingskodeverk) SHdir iverksatte i 2002 et initiativ for å finne fram til en ny løsning som kan erstatte dagens avdelingskodeverk, som har vist seg uegnet. For ulike lokale og nasjonale statistikkformål er det nødvendig å samle informasjon om hva slags fasiliteter tjenester ytes innenfor, med tanke på sammenligninger mellom enheter og over tid. I ble et utkast til løsning utarbeidet. Denne skal ut på høring i sektoren i 2004, og konsekvenser for ISF skal utredes. Videre skal det utarbeides mulige planer for pilotering og innføring, gitt at Helsedepartementet ønsker å gå videre med løsningen. Budsjett Vurderinger og avklaringer, utkast til kodeverk for basisenheter: Gjennomføring høring kr Enkel kost-nytteanalyse kr Tekniske og faglige vurderinger og anbefalinger kr SUM kr

11 Utvikling av Små administrative kodeverk For å kunne utvikle et enhetlig informasjonsinnhold i elektronisk pasientjournaler og i elektroniske meldinger, er det et møysommelig arbeid med å utvikle/fastsette enhetlige små kodeverk som skal bygge på underliggende standarder, eksisterende lov- og regelverk og inkludere samtlige gyldige verdier. KITH har utarbeidet en serie slike kodeverk de siste årene. På linje med øvrige kodeverk, må disse forberedes i henhold til forsvarlig versjonshåndtering, og de skal gjennomgå en godkjenningsprosess før publisering på Budsjett Små administrative kodeverk: Timekostnader kr Oppdatering og samordning av termer og definisjoner Helse- og sosialforvaltningen har over tid gjennomført en rekke prosjekter som hver for seg har resultert definisjonskataloger med administrative termer og definisjoner. Løpende vedlikehold og forutsigbarhet i publisering har manglet. Dette er ikke tilfredsstillende. SHdir tar sikte på å opprette et nasjonalt redaksjonsråd for termer og definisjoner for sektoren i løpet av Når dette kommer på plass vil en forvente at planer for det videre arbeidet legges, og gjennomføres. I påvente av at et slikt råd opprettes, avventer en med nyutvikling og betydelige oppdateringsprosesser. Et sekretariat skal forberedes, slik at redaksjonen kan arbeide så effektivt som mulig. Resultatene skal publiseres via Det er ikke lagt opp til å utarbeide ytterligere definisjonskataloger i Budsjett Oppdatering og samordning av termer og definisjoner: Timekostnader kr Direktekostnader (reiser, materiell lisenser etc) kr SUM kr CONTSYS revisjon, tilrettelegging, forberede utprøving Et helhetlig tjenestetilbud og helhetlige pasient/klientforløp etterlyses i flere sammenhenger. I regi av CEN TC 251 er det utviklet en prestandard, omtalt som CONTSYS (System of Concepts to support Continuity of Care). Denne prestandarden inkluderer et bredt datagrunnlag og en tilhørende informasjonsmodell. Standarden synes å være aktuell i forbindelse med utforming av IT-løsninger for Individuelle planer, men også for elektronisk samhandling i forhold til tjenestemottakere generelt. På grunnlag av en foreløpig vurdering i 2003, er det interessant for Norge å bistå i det videre revisjonsarbeidet, ut fra at Norge er kommet nokså langt i standardisering av elektroniske journaler, og at CEN-standarden kan bidra til å forbedre den norske EPJ-standarden. Budsjett Bistand revisjon av CONTSYS, dialog med norske brukermiljø: Timekostnader kr Direktekostnader (reiser) kr SUM kr

12 Kodeverk medisinsk mikrobiologi Helse Midt-Norge har nylig fremmet ønske om å gå i gang med et utviklingsarbeid for å få til et felles kodeverk for medisinsk mikrobiologi i samband med overgang til et nytt laboratoriesystem. Regionen ønsker å være et pilotmiljø for en mulig nasjonal satsing på felles kodeverk. Prosessbistand vil bli gitt, uten at en kan garantere tilslutning fra øvrige regioner eller fagmiljøet som helhet. Budsjett Bistand utvikling av felles kodeverk mikrobiologi i Helse Midt-Norge: Timekostnader kr Direktekostnader (reiser) kr SUM kr Andre tiltak Denne posten inkluderer støtte til internasjonal deltakelse og sekretariatfunksjoner. Om lag 10% av budsjetterte midler skal anvendes på disse tiltakene. Internasjonal deltakelse De siste årene er det gitt støtte til internasjonal deltakelse innen kode- og termarbeid for fagpersoner i pasient/-brukernært arbeid. Formålet har vært å bidra til at norske deltakere skal kunne bidra i prosesser og fange opp signaler fra slike fora, og dermed fremme norske interesser. Denne muligheten skal videreføres, bl.a. i forbindelse med møter i CEN og ISO, NOMESKO, eller møter i regi av WHO. Aktiv deltakelse ved konferanser skal også kunne støttes. I 2004 skal den internasjonale redaksjonen for ICPC-2 samles i Norge. I den forbindelse er det gitt forhåndsløfte om støtte til dette møtet. Budsjett Internasjonal deltakelse: Reisestøtte kr Støtte ICPC-2 samling i Norge kr SUM kr Sekretariat for KoK Sekretariatet skal bistå med saksforberedelse, oppfølging og samordning av tiltak mellom aktører som bruker kodeverk, klassifikasjoner og termer. Sekretariatet skal videre forberede nye tiltak, og det skal innenfor de økonomiske rammer yte rådgivning og bistå i koordineringsaktiviteter overfor sentral helse- og sosialforvaltning i spørsmål omkring kodeverk, klassifikasjoner og termer. Definerte prosjekter finansieres særskilt. Sekretariatet skal delta i internasjonalt samarbeid, herunder Nordisk WHO-senter for klassifikasjon av sykdommer i Uppsala, NOMESKO, CEN TC 251, ISO TC 215. Som ledd i sekretariatets oppgave inngår også informasjonsvirksomhet, herunder orienteringer, foredrag og publisering og drift av hjemmeside for arbeidet, Budsjett Sekretariat for KoK: Saksforberedelse/oppfølging og koordinering kr Møtedeltakelse kr Informasjonsvirksomhet kr Rådgivning SHdir/HD kr Internasjonalt samarbeid kr Reiser kr SUM kr

13

14 Vedlegg 1 Statlige tiltak utenfor tiltaksplanen 2004 Komplettering av medisinske prosedyrekoder HD har iverksatt et prosjekt ved KITH som skal samarbeide med SINTEF Helse om å identifisere ikkekirurgiske prosedyrer. Disse skal i neste omgang kodifiseres og klassifiseres slik at de kan inngå i en utvidet DRG-løsning for poliklinisk behandling. Prosjektet starter våren 2003 og avsluttes ved utgangen av Mer informasjon om prosjektet på Budsjett: Budsjett 2003 kr Budsjett 2004 kr Totalt budsjett kr ICF Innføringstiltak 2004 Oversettelsesprosjektet i regi av SHdir ble sluttført i 2003, og bokutgaver for Fullversjon og Kortversjon ble tilgjengelige ved inngangen til HD har gitt midler til SHdir for å gjennomføre nødvendige innføringstiltak i KITH bistår SHdir i dette arbeidet. I løpet av dette året skal det gjennomføres regionale konferanser i samarbeid med RHFene. Det skal opprettes et elektronisk diskusjons- og informasjonsforum ( Den tekniske tilrettelegging skal videreutvikles for å understøtte enklere og mer korrekt anvendelse av klassifikasjonen, bl.a. ved hjelp av et elektronisk søkeverktøy med brukerveiledning. Det skal etableres en særlig beredskap for å håndtere henvendelser fra nye brukere. Budsjett 2004: kr Oppfølging av kodekvalitet i pasientregistre HD har gitt SINTEF Helse i oppdrag å forbedre kvaliteten på medisinske registreringer i NPR gjennom bedre oppfølging, kontroll, og samarbeid med fagmiljøene innenfor en total ramme på ca 5 mill kr for Innenfor denne rammen skal det skal gjennomføres en koderevisjon av 700 opphold ved 7 sykehus. Riksrevisjonen skal gjennomføre en koderevisjonen etter samme opplegg som NPR ved 8 andre sykehus, og materialet skal deles for separate analyser. KITH er innleid for å gjennomføre den faglige gjenomgangen av journalene. Etablering av nasjonalt system for skadestatistikk SHdir iverksetter i 2004 et prosjekt med KITH som oppdragstaker for å avklare felles begreper og en løsning for innsamling av nasjonale skadeopplysninger. Prosjektet skal resultere i en løsning som skal kunne innføres nasjonalt fra 2006 etter pilotering av løsningsutkast og en høringsrunde. Tanken er at data skal registreres i elektroniske pasientjournaler og overføres til NPR og klargjøres for videre analyse. Les mer om prosjektet på Budsjett: Timekostnader og direktekostnader 2004 kr

15

16 Vedlegg 2 Forkortelser, organisasjoner og referanser Forkortelse Betegnelse Forklaring/kommentar ATC Anatomical Therapeutical Chemical classification Legemiddelklassifikasjon, vedlikeholdes ved Nasjonalt folkehelseregister med status som WHO-senter Avregningsutvalget Utvalg som skal bistå departementet i medisinsk-faglige spørsmål knyttet til registrering og kvalitetskontroll av medisinske data innen ISF CEN TC 251 WG II Comite Europeen de Normalisation Technical Comittee 251, Working group 2 Europeisk standardiseringsorganisasjon innen medisinsk informatikk, arbeidsgruppe for kodesystemer og kunnskapsbaser CONTSYS System of concepts to support continuity of care Dnlf Den norske lægeforening DRG Diagnoserelaterte grupper Pasientklassifikasjon Prestandard under revisjon i CEN TC 251 WG2 EPJ Elektronisk pasientjournal FAQ Frequently Asked Questions Folkehelseinstituttet Nasjonalt folkehelseinstitutt HD Helsedepartementet Hagenutvalget NOU 2003: 1 Behovsbasert finansiering av spesialisthelsetjenesten odin.dep.no/hd/norsk/publ/utredning er/nou/ /indexdok000-b-n-a.html ICD-10 ICF ICPC International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems, tiende revisjon International Classification of Functioning, Disability and Health International Classification of Primary Care Individbasert statistikk i pleie- og omsorgsektoren i Kommune-statrapporteringen IPLOS i KOSTRA odin.dep.no/sos/norsk/publ/rundskri v/ /index-dok000-bn-a.html ISF Innsatsstyrt finansiering ISO TC 215 International Standardisation Organisation Technical Committee 215 Prisl004.doc default.asp

17 KITH KKT-database Kompetansesenter for IT i helsevesenet Database for kodeverk, klassifikasjoner og terminologier KoK Kodeverk, Klassifikasjoner og termer i helse- og sosialsektoren KS Kommunenes Sentralforbund NCSP The NOMESCO Classification of Surgical Procedures NCSP-N = Norsk utgave NCSP-E = Felles nordisk master utgave (engelskspråklig) NETF Norsk Ergoterapeutforbund Fagforbundet (tidl. Norsk Helse- og Sosialforbund nå NHS) sammenslått med Fagforbundet NKKKL Norsk Kodeverk for Klinisk Kjemiske Laboratorier NOMESKO Nordisk Medisinalstatistisk Komite Underlagt Nordisk ministerråd NORAKO Norsk Radiologisk Kode NPR Norsk Pasientregister Del av SINTEF, se også NPRrecord, en spesifikasjon for datauttrekk fra somatiske sykehus. NSF Norsk Sykepleierforbund NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet PaFi Avd. for Pasientklassifisering og finansiering SINTEF Unimed Helse Midt-Norge Regionalt helseforetak Midt-Norge RHF RTV Rikstrygdeverket SHdir Sosial- og helsedirektoratet SINTEF Stiftelsen for Industriell og Teknisk Forskning SNOMED The Systematized Nomenclature of Medicine Utgitt av den amerikanske patologforening SOS Sosialdepartementet SSB Statistisk sentralbyrå

18 KoK tiltaksplan 2004 Tabell 1 Budsjett og tiltak 2004 Tiltaksområde Tiltak Beskrivelse Budsjett Milepæler (prioriterte tiltak) Deltakere Merknader UTREDNING OG FOR- PROSJEKTER Etablere redaksjon for definisjoner/ termer Organisering og etablering av redaksjon 0 KITH SHdir Innenfor sekretariatsrammer Skade- ulykkesregistrering Nordisk samarbeid DRIFTS- TILTAK Vedlikehold, brukerstøtte og drift -ICD-10 -NCSP -ICPC Brukerstøtte Vedlikehold, distribusjon Sekr/gj føring nasj. referansegrupper nordisk samarbeid/referansegrupper Innspill endringer norsk utgave september Distribusjon elektronisk utgave desember KITH ICPC Etabl. nasjonal referansegruppe ICPC Brukerstøtte/ info/opplæring Lisens ICPC/WONCA Vedlikehold, brukerstøtte og drift av laboratoriekodeverk (NKMB, NORAKO og Den norske SNOMED) Brukerstøtte, oppdatering, distribusjon, etc KITH SNOMEDog NKKKLredaksjon * Elektronisk bok SNOMED jf ICD-10 KKT database, drift Tekniske operasjoner, lisenser Etablere database m grensesnitt 1. juli (prioritet 2) KITH Tilrettelegging av BEKK og overføring av innhold i KKT-db til BEKK forts. neste side

19 Tabell 1 forts. Tiltaksområde Tiltak Beskrivelse Budsjett Milepæler (prioriterte tiltak) Deltakere Merknader Volven videreføring SNOMED CT Videreutvikling Teknisk drift Oppdatering Oversettelse og tilrettelegging i nordisk samarbeid Se egen tiltaksbeskrivelse Nordisk samarbeid og 6FP egeninnsats, se egen tiltaksbeskivelse ICPC-2 Sluttføring prosjekt KITH Innleide eksperter Innføring 1. juli 2004 Utvikling og innføringstiltak kodeverk basisenheter (BEK) Utvikling, høring, informasjon. kostnyttevurdering Beslutning innhold, obligatorisk del KITH SSB, SINTEF Helse RHFer, HiT Etabl driftsorg basisenhetsregister ikke inkludert UTVIKLINGS- TILTAK Små adm kodeverk Kodeverk i EPJ og meldingsutvikling Statusrapp juni KITH *Sosialsektor beh rettede infosyst Resultat publiseres via Oppdatering og samordning av eksisterende definisjonskataloger Redaksjonelt arbeid Tilrettelegging begreper i infoarkitektur /integrasjon i IT Statusrapp juni KITH Resultat publiseres via Deltakelse og formidling i internasj. stand. arbeid Aktiv medvirkning i CEN TC 251 WG2 med mer Se Contsys WG2/JWGmøter KITH + fagnettverk Etablering og involvering av nasjonalt nettverk CONTSYS revisjon, tilrettelegging, forberedelse utprøving WG2-std i Rapport kvartal 03 KITH i samarbeid med pilotmiljø Prior 1 Revisjon WG2 og definisjoner tilgangskontroll * Oversettelse og veiledere

20 Tiltaksområde Tiltak Beskrivelse Budsjett Milepæler (prioriterte tiltak) Deltakere Merknader Pleieklassifikasjon/terminologi Oversettelse NIC 0 NSF og HiA *NSF finansiert direkte fra SHdir Tiltrettelegging kodeverk medisinsk mikrobiologi (Helse-Midt) Prosessbistand St Olav/Helse Midt-Norge, KITH Spleiselag/Egenf inansieringst Olav/Helse Midt for å få til nasjonal forankring ANDRE STØTTE- TILTAK Internasjonal deltakelse og konferanser Ekspertdeltakelse Internasjonalt arbeid med kodeverk og terminologi Helse- og sosialpersonell ICPCredaksjon Sekretariatet behandler reisesøknader løpende Støtte til WONCA-ICPCkonferanse i Norge Støtte kr satt av til WONCAkonferanse Sekretariat for KoKreferansegruppe Saksforberedelse / oppfølging og samordning Møtedeltakelse Informasjonsvirksomhet Rådgivning SHdir/HD KITH * Mer involvering av sosialsektoren i 2003 Merarbeid knyttet til termer/ definisjoner og små kodeverk Internasjonalt samarbeid Reiser SUM 2004 inkl overført tap kr i

21

22 Vedlegg 4 AHA/ Kodeverk, klassifikasjoner og termer Strategi for Sosial- og helsedirektoratet Innledning Arbeidet med dagens kodeverk startet for ca 150 år siden med utvikling av et system for klassifikasjon og koding av sykdommer, International Classifcation of Diseases, (ICD). Senere har flere andre klassifikasjonssystemer kommet til, jfr. omtale i kap. 2. I praksis er det ICD-10, NCSP (NOMESKO Classifcation of Surgical Procedures) og ICPC (International Classification of Primary Care) som er best utviklet, oversatt til norsk og i daglig bruk. ICF (International Classification og Functions, Disibility and Health) er nylig oversatt til norsk, og arbeidet med implementering planlegges. Med få unntak er kodeverkene internasjonale og må oversettes til norsk. Det må utarbeides elektroniske verktøy, og brukerne må få tilstrekkelig opplæring. Kodeverk, klassifikasjoner og termer har som formål å standardisere informasjon og er et praktisk verktøy for daglig pasientrettet virksomhet, for enhetlig elektronisk registrering av pasientopplysninger i journaler og grunnlag for sammenlignbar helse- og sosialstatistikk. Kvaliteten på den statistikk som produseres, avhenger av at registrerte data er riktige og fullstendige. Like viktig er det at de koder, klassifikasjoner og termer som nyttes i den videre bearbeidingen, er logiske, entydige og blir tolket og anvendt på samme måte av brukerne. Standardiserte og oppdaterte kodeverk og termer inngår som en nødvendig del i IT-løsninger i helse- og sosialsektoren, bl.a. i elektronisk pasientjournal. Sosial- og helsedirektoratet legger derfor stor vekt på å styrke arbeidet med å utvikle gode kodeverk, klassifikasjoner og termer som et ledd i kvalitetssikringen av statistikkarbeidet, elektronisk samhandling og finansieringsordninger (f.eks. ISF). Denne sammenhengen gjør at den strategien som her presenteres for kodeverk, klassifikasjoner og termer, ikke må sees isolert, men sammen med den strategien som Sosialog helsedirektoratet har utarbeidet for statistikkarbeidet. 1. Generell strategi for direktoratets virksomhet med kodeverk, klassifikasjoner og termer 1.1 Mål Hovedmål Høy kvalitet på offentlig helse- og sosialstatistikk, elektronisk samhandling og et realistisk grunnlag for innsatsstyrt finansiering, skal være sikret og utviklet gjennom god forvaltning (myndighetsutøvelse), faglig utvikling, oppdatering og riktig bruk av vedtatte kodeverk, klassifikasjoner og termer. 1

23 Strategiske mål Grunnlaget for produksjon av riktig og relevant statistikk skal være sikret gjennom høy faglig kompetanse i direktoratet, kombinert med god statlig forvaltning av kodeverk, klassifikasjoner og termer Kodeverk, klassifikasjoner og termer skal være oversatt til norsk, oppdatert og foreligge både i bokform og elektronisk utgave. Brukerstøtte skal være lett tilgjengelig Planer og beregninger av utgifter skal være utarbeidet for to år om gangen og omfatte videre utvikling, implementering, opplæring, databaser og elektroniske søkeverktøy Gode samarbeidsrutiner og kontaktnett skal sikre direktoratets ansatte og eksterne brukere god kontakt med det faglige miljøet i direktoratet og eksterne fagmiljøer Aktiv deltakelse i internasjonalt samarbeid om kodeverk, klassifikasjoner, termer og standarder utøves gjennom koordinering av nasjonale oppgaver i forhold til Nordisk Center for klassifikation inom hälso- og sjukvården og ved å representere Norge i senterets styre. Bruk av standarder skal sikres gjennom samarbeid med Standardiseringen i Norge og deltakelse i nasjonalt og internasjonale nettverk Fortløpende evaluering av arbeidet med kodeverk, klassifikasjoner og termer skal sikre at forvaltningen og den faglige virksomheten i helsetjenesten til enhver tid holder et høyt nivå sett i forhold til nasjonal og internasjonal utvikling på området God virksomhetsrapportering og statistikk skal sikres ved at helsearbeidere som arbeider direkte med pasienter, skal ha gode kunnskaper om kodeverk og klassifikasjoner 1.2 Direktoratets oppgaver, arbeidsform mm Forvaltningen av kodeverk, klassifikasjoner og termer Før omorganiseringen 1. januar 2002 var forvaltningen av kodeverk, klassifikasjoner og termer plassert både i Sosial- og helsedepartementet og i Statens helsetilsyn. Helsetilsynet forvaltet klassifikasjoner som var forankret i WHO, mens de andre ble forvaltet av departementet. Samordningsgruppe for medisinske kodeverk og klassifikasjoner (SMKK) var et rådgivende organ og hadde som oppgave å utarbeide og følge opp en årlig tiltaksplan innen rammen av departementets IT-plan. Etter omorganiseringen har Helsedepartementet ansvaret for overordnet planlegging, styring og tildeling av ressurser. Den øvrige forvaltning er lagt til Sosial- og helsedirektoratet. Spisskompetansen på området finnes ved Kompetansesenteret for IT i helsetjenesten (KITH). Direktoratets forvaltning innebærer følgende oppgaver: Ta faglige beslutninger om innføring og endring av kodeverk og klassifikasjoner Ta beslutninger om bruk av kodeverk, bl.a. om hvordan internasjonale kodeverk skal forstås og benyttes i Norge Koordinere og bestille drifts- og utviklingsoppgaver Sørge for finansiering og gjennomføring av prioriterte aktiviteter Vurdere fremtidig ressursbehov Ivareta forholdet til andre institusjoner, tjenesteapparatet og fagfolk/profesjoner i dette arbeidet 2

24 Det er opprettet en referansegruppe som skal være rådgiver for direktoratet i det generelle arbeidet med saker som angår kodeverk, klassifikasjoner og termer. Referansegruppen har medlemmer både fra forvaltningen og fagmiljøene. Det er også opprettet en referansegrupper for ICD-10 og NCSP og en for ICF. 1.3 Organisering av arbeidet Organiseringen bør ta utgangspunkt i at arbeidet med kodeverk, klassifikasjoner og termer har en sentral plass som grunnlag for god statistikk og standardisering av informasjon, for eksempel i elektronisk pasientjournal. Dette mangfoldet gjør det nødvendig at arbeidet ikke isoleres, men finner en naturlig plass som en ressurs og samarbeidspartner for virksomheter som er forankret både i direktoratet og i eksterne miljøer Intern organisering Forankring i direktoratet. Siden statistikk, KoK og elektronisk samhandling henger så sterkt sammen, er det naturlig at virksomheten med KoK er forankret i Avdeling for IT-strategi og statistikk (TITS) og knyttet til samme enhet som statistikkarbeidet. Direktoratet har utarbeidet en egen statistikkstrategi. Det er naturlig at arbeidet med KoK i hovedsak følger de samme prinsippene som er fastlagt i denne strategien. Direktoratet skal i beskjeden grad samle inn data og produsere egen statistikk, men bygge på data fra tilgjengelig offentlig statistikk og forsknings-miljøene. Ut fra dette bygges det opp en database som er relevant for direktoratets virksomhet. Et godt resultat er i høy grad avhengig av riktig bruk og god forståelse av KoK Kompetanse. En slik arbeidsform forutsetter ikke bare medarbeidere med høy kompetanse innen epidemiologi og statistikk, men også innen kodeverk, klassifikasjoner og termer. Det kreves dessuten erfaring i offentlig forvaltning. For å sikre kontinuitet, utveksling av erfaringer og nødvendig kapasitet bør det minst være to personer i avdelingen som har tilstrekkelig kompetanse på området KoK Koordinering og samarbeid. Kodeverk, klassifikasjoner og termer er viktige for mange miljøer og går på tvers av fagretninger. Dette gjelder både innen direktoratet og i samhandling mellom direktoratet, departementene og eksterne fag- og statistikkmiljøer. Det er derfor nødvendig å ha et avtalt system for koordinering av virksomheten både internt i direktoratet og i forhold til eksterne parter Internasjonalt samarbeid. De fleste kodeverk og klassifikasjoner er internasjonale. Det nordiske klassifikasjonssenteret i Uppsala koordinerer arbeidet i Norden og er bindeleddet til WHO. Direktoratet samordner den internasjonale aktiviteten på nasjonal basis og deltar internasjonalt gjennom representasjon i styret for senteret og oppnevning av norske medlemmer i nordiske referansegrupper. Rådgivning. En viktig oppgave for direktoratet er å gi råd til departementet og eksterne fagmiljøer. De råd som blir gitt på området KoK, må være samkjørte og bygge på direktoratets samlede kompetanse. Bestilling og oppfølging. Siden direktoratets oppgaver først og fremst er forvaltning, er det nødvendig at en vesentlig del av arbeidet med utvikling av kodeverk og klassifikasjoner, elektroniske utgaver og søkeverktøy, opplæringsmateriale og undervisning må bestilles fra eksterne miljøer. Det er naturlig at oppdrag fra de avdelingene i direktoratet som har behov for slike tjenester, samordnes av den enheten hvor arbeidet med KoK er forankret. 3

25 Samarbeid med eksterne nasjonale fagmiljøer Arbeidet med KoK bygger på en arbeidsfordeling hvor de oppgaver som kan betegnes som forvaltning eller myndighetsutøvelse, er lagt til direktoratet med departementet som øverste myndighet. For å kunne utøve en forsvarlig forvaltning trenger direktoratet samarbeid med og innspill fra eksterne fagmiljøer. Denne kompetansen finnes spredt i forskningsmiljøene og helseforetakene. Bruk av referansegrupper. Samarbeidet er strukturert gjennom referansegruppen for KoK, referansegruppen for ICD-10 og NCSP, samt referansegruppen for ICF. I disse gruppene samles spisskompetanse som finnes hos enkeltpersoner i forskjellige fagmiljøer. Samarbeid med Kompetansesenteret for IT i helsesektoren (KITH). På samme måte som direktoratet er tillagt forvaltningen av arbeidet med KoK, er KITH tillagt oppgaver som sentralt kompetanseorgan på området. I praksis betyr dette at direktoratet først og fremst skal ha spisskompetanse på forvaltning, men skal også ha tilstrekkelig fagkompetanse på KoK til å kunne treffe forsvarlige vedtak. Omfattende faglige spisskompetanse innen området KoK ligger i dag først og fremst i KITH. Dessuten finnes det spisskompetanse på avgrensete områder hos enkeltpersoner knyttet til forskjellige fagmiljøer. Denne kompetansen brukes gjennom referansegruppene. Ved behov for faglig bistand til mer omfattende oppgaver er det bare KITH som har kompetanse og kapasitet til å bistå direktoratet. KITH er tillagt oppgaven som sekretariat for referansegruppene, stiller representanter i referansegrupper for Det nordiske senteret i Uppsala og foretar faglige utredninger etter anmodning fra direktoratet. Samarbeid med Helsedepartementet. Departementets Eieravdeling har ansvaret for Innsatsstyrt finansiering (ISF) av helseforetakene. Dette er en ordning som bygger på DRG-systemet som beregner sykehusenes inntekt basert på diagnoser og behandling. Ordningen bygger på ICD-10 som er kodeverket for diagnoser, og på NCSP som er et kodeverk for kirurgiske inngrep. Ut fra disse to kodeverkene er det på nordisk basis utviklet et beregningssystem som kalles Nord-DRG som forvaltes av det nordiske klassifikasjonssenteret i Uppsala. Eieravdelingen oppnevner norsk representasjon til referansegruppen for Nord-DRG. Det er behov for å styrke DRG-arbeidet med å utvikle et prosedyrekodeverk for andre medisinske koder enn de kirurgiske slik at slike inngrep også være med å danne grunnlag for finansieringen. Det er inngått en avtale mellom Eieravdelingen og KITH om et forprosjekt for et nytt prosedyrekodeverk. Selv om direktoratet ikke er direkte involvert i dette arbeidet, er det viktig å holde seg orientert med utviklingen og hvorvidt arbeidet får konsekvenser for andre kodeverk, for eksempel arbeidet med nytt kodeverk for basisenheter (avdelingskodeverk). Samarbeid med Standardiseringen i Norge. Utvikling av kodeverk er for en stor del basert på internasjonalt samarbeid der standarder er et viktig element. Dette gjelder både innenfor termer og definisjoner, klassifikasjoner og kodeverk. Utvikling av elektronisk verktøy på dette området vil også kreve bruk av internasjonale anerkjente standarder for å sikre kompatibilitet og brukervennlighet. Deltakelse og engasjement i europeisk og global standardisering (CEN og ISO) 4

26 bør derfor prioriteres. Norsk medlem i CEN og ISO er Norges Standardiseringsforbund (NSF) som er sentralorgan for standardiseringen i Norge. NSF koordinerer standardiseringsarbeidet i forhold til fem fagorganer med faglig ansvar for standardisering innenfor sine områder. Norsk Allmennstandardisering (NAS) er fagorgan for standardiseringsarbeidet innen helseområdet Internasjonalt samarbeid Det nordiske klassifikasjonssenteret i Uppsala. (Nordiskt center för klassifikation inom hälso- och sjukvården). Senteret ble opprettet i 1987 som et "WHO Collaborating Center". Målet for senteret er at arbeidet med medisinske kodeverk og klassifikasjoner i de fem nordiske landene skal være samordnet. Senteret drives og finansieres gjennom avtaler med de nordisk helsemyndighetene, i Norge Helsedepartementet. Det er nylig inngått ny avtale for perioden Forvaltningen av den norske deltakelsen i senteret er lagt til direktoratet ved TITS. Direktoratet skal bistå Helsedepartementet i internasjonalt arbeid på området, koordinere nasjonale oppgaver i forholdt til senteret og representere Norge i styret. Deltakelsen i dette arbeidet har stor betydning for det praktiske arbeidet med kodeverk og klassifikasjoner i Norge siden kommunikasjonen til WHO skal gå gjennom senteret. Senteret har også en sentral rolle ved å forvalte felles nordiske kodeverk som NCSP (NOMESKO Classification of Surgical Procedures) og NCECI ( NOMESKO Classification of External Causes of Injuries) WHO har ansvaret for ICD-10 og ICF. Det er fastsatt retningslinjer for medlemslandenes bruk av disse klassifikasjonene. WHO har 11 regionale collaborating centres. Det nordiske senteret i Uppsala er ett av disse. Forslag til WHO om endringer eller oppdatering av kodeverkene skal rettes til de regionale sentrene som etter styrebehandling sender forslag til WHO. Internasjonale standardiseringsorganisasjoner, CEN (europeisk) og ISO (internasjonal). Samarbeidsavtale skal sikre mot dobbeltarbeid. Begge har aktiviteter som er relevante for norsk arbeid med kodeverk, klassifikasjoner og termer. Medisinsk informatikk er et av de prioriterte områdene innenfor internasjonalt standardiseringsarbeid. Direktoratet sikrer kontakt med dette arbeidet gjennom KITH og direkte representasjon i nasjonal Sektorgruppe for standardisering innenfor helseområdet og i Referansekomiteen for medisinsk informatikk, begge under NAS. Wonca er en organisasjon som har ansvaret for ICPC (International Classification for Primary Care). Den siste versjonen ICPC-2 er under oversettelse til norsk. Direktoratet arbeider med å inngå kontrakt med Wonca, mens KITH organiserer oversettelsen. 5