Livsnyteren Ludvik. vern om livet. side 4. Verdivokteren side 8. Abort på overtid side 12. Rekordsommer side 16. nr 2 13 vern om livet

Transkript

1 Verdivokteren side 8 vern om livet m e n n e s keve r d nr Abort på overtid side 12 Rekordsommer side 16 Livsnyteren Ludvik side 4

2 2 leder nr liv kjersti s. thoresen aktuelt 3 Menneskeverd Ung Menneskeverd Ung VERN OM LIVET Medlemsblad utgitt av Menneskeverd. Nr 2, 2013 Generalsekretær og ansvarlig redaktør: Liv Kjersti S. Thoresen liv@menneskeverd.no Redaktør: Maria Victoria K. Aanje maria@menneskeverd.no Adresse: Storgaten 10 b, 0155 Oslo post@menneskeverd.no Layout: Hilde Graatrud MacDesign Forsidefoto: Hans Arne Paulsen Gaver til Menneskeverd: Menneskeverds styre: Svein Granerud, styreleder Elisabeth Løland, nestleder Veronica Hegertun, styremedlem Yngve Davidsen, styremedlem Marta Bivand Erdal, styremedlem Tore N. Forset, styremedlem Magne Supphellen, styremedlem Leif Arne Økland, 1.vara Bjarte Vikingstad, 2.vara Kirsten Grindheim Stenevik, 3.vara Rådgivende utvalg: Faglig etisk og økonomisk utvalg Opplag: Menneskeverd vil verne om livet fra befruktning til en naturlig død. Organisasjonen arbeider med livsspørsmål knyttet til abort, funksjonshemmedes menneskeverd, aktiv livshjelp i stedet for aktiv dødshjelp, og etikk som tar vare på livet innen bioteknologisk forskning. Menneskeverd bygger sitt arbeid både på det kristne menneskesynet og på Lejeune-erklæringen som begge sier at alle mennesker er like mye verdt. Menneskeverd er fusjonen mellom For Livsrett og Menneskeverd og Norsk Pro Vita. Fusjonen ble gjennomført i april Synspunkt som kommer til uttrykk i Vern om Livets artikler og reportasjer står for forfatterens/ intervjuobjektets egen regning. Menneskeverds meninger kommer til uttrykk gjennom lederen og kommentarer skrevet av personer i Menneskeverds stab. Vern om Livet arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. ISSN: X 241 MILJØMERKET Trykksak 796 Verdikamp Norge har stemt. Erna Solberg blir vår nye statsminister. Vi ønsker henne og den nye regjeringen lykke til og håper at det blir økt fokus på å verne om menneskeverdet. Erna Solberg markerte forbilledlig at hun er for å gi livet forkjørsrett da abortdebatten blusset opp i forkant av Høyres landsmøte i vår. En samlet programkomité og partiledelse ville fjerne alvorlig sykdom som eget kriterium for senabort. Til tross for at Høyre-lederen gikk på talerstolen og argumenterte sterkt for å endre paragraf 2c i abortloven under landsmøtets debatt, sa flertallet dessverre nei til en innstramming. «Det er et spørsmål om hvordan vi respekterer livene til de som lever med disse sykdommene i dag. Vi har et ansvar for hvilket signal vi sender til mennesker med funksjonshemninger», sa daværende statsministerkandidat Erna Solberg i debatten. Solberg ble kritisert for å flagge sin mening så tydelig. Høyre ble spådd sviktende velgeroppslutning på grunn av disse utspillene. Slik gikk det ikke. Verdikampen fortsetter, og våre holdninger i samfunnet er avgjørende for manges liv. I dette magasinet kan du lese om abort på overtid. Helsedirektoratet slo i fjor fast at norske sykehus har brutt loven ved å abortere levedyktige fostre eldre enn 22 uker. Flere jordmødre ved sykehus i Oslo og Stavanger slo alarm fordi flere barn etter å ha blitt abortert, levde fra en til flere timer. I noen av disse tilfellene var senaborten innvilget av nemnd altfor sent i svangerskapet. Disse barna ble etter vanlig prosedyre lagt på skyllerom for å dø. Det ene barnet kjempet for livet i hele tre timer før det måtte gi tapt. Barnet hadde Downs syndrom. Hele denne tiden hadde vi mye kontakt med flere involverte, inkludert journalisten som skrev en 20-siders rystende artikkel i magasinet PLOT. Da vi tok kontakt med sentrale helsepolitikere, fant flere av dem disse sakene svært kritikkverdige. Vi sendte klagesak til Helsetilsynet og Fylkesmannen i begge fylker, og Stavanger universitetssjukehus ble gransket. Forholdene ved Rikshospitalet i Oslo hadde allerede blitt kjent i media. Sortering på et tidlig stadium blir mer og mer mulig. Foreldre kan føle seg presset til fosterdiagnostikk. Jordmødre og leger tar kontakt og forteller at aborter blir innvilget stadig senere og for stadig mindre alvorlige sykdommer eller tilstander. Våre politikere har et overordnet ansvar for at personer som Ludvik, som du kan lese om i dette magasinet, får mulighet til å vokse opp. Vi oppfordrer også den nye regjeringen til å prioritere det viktige arbeidet med å sikre at familier som bærer frem funksjonshemmede barn, får et godt og verdig tilbud. Disse foreldrene og ikke minst barna selv har ventet lenge nok. Menneskeverds stab Maria Victoria K. Aanje Informasjonsansvarlig Helene Pederstad Ungdomskonsulent Tina Rensel Markedskonsulent Henry Grindheim Administrasjons- og økonomiansvarlig Liv Kjersti S. Thoresen Generalsekretær Anne Kari Sorknes Administrasjonssekretær Et livsviktig valg Å være ung i 2013 ser annerledes ut enn for 30 år siden. De unge har mange flere valgmuligheter når det gjelder utdanning, livsstil og identitet. Tekst Helene Pederstad Det som ikke har forandret seg, er at vi fortsatt må velge, men fordi mulighetene er så mange, kan det være vanskelig å velge riktig. Internett- og medierevolusjonen har i tillegg gitt oss en utømmelig kilde til informasjon som kan være nyttig, men også misledende eller direkte gal. Unge opplever i dag å bli presset fra flere kanter, både når det gjelder hvilken informasjon de skal stole på og hvilken retning de skal velge å gå. Noen valg er også viktigere enn andre: Hvilken «Det er valgene våre langt mer enn evnene, som forteller hvem vi virkelig er.» skole eller universitet skal J. K. Rowling (britisk forfatter) du begynne på? Hvem skal du være kjæreste med? Når skal du bli mamma eller pappa? Hvis du er 15 år og blir gravid, hva velger du da? Hvis kjæresten din blir gravid, hvordan velger du å vise henne din støtte? Å være ung og gravid kan være veldig tøft, og mange opplever dessverre å stå alene i situasjonen. I 2012 ble det utført hele tenåringsaborter i Norge. Det er et høyt tall som vi i Menneskeverd jobber for å redusere. Hva skal til for at unge jenter velger å beholde barnet og bære fram det livet som har blitt satt i gang? Vi trenger å snakke åpent «The greatest power that a person om mulighetene ikke possesses is the power to choose.» umulighetene. Snakk med J. Martin Kohe (amerikansk forfatter) noen du stoler på, gjerne en fastlege, helsesøster på skolen, eller veiledningstjenesten Amathea, men husk også å lytte til samvittighetsstemmen i deg. Valget du tar, må du leve med resten av livet. Ditt valg er verdifullt. Det er rett og slett livsviktig! Om Menneskeverd Ung I denne utgaven av Vern om Livet blir du for første gang presentert for bladets egen ungdomsside. Her ønsker vår ungdomskonsulent å ta opp temaer som valg, verdi, seksualitet og grenser, temaer som er knyttet til det å være ung i dag. Vi håper at dette kan være en side de unge bruker aktivt for å stille spørsmål, hente informasjon og bli inspirert til å verne om menneskeverdet. Følg også ungdomskonsulentens reiser, tanker og ideer på bloggen, Menneskeverd Ung: ung.menneskeverd.no Spør ungdomskonsulenten Lurer du på noe om abort, verdi og sortering? I Menneskeverd er vi opptatt av god opplysning. Som Norges eneste livsvernorganisasjon er det viktig for oss å kunne gi alle mennesker riktig og sannferdig informasjon på en forståelig måte. I denne spalten ønsker derfor ungdomskonsulenten å ta opp noen av de store og vanskelige spørsmålene mange unge tenker på. Målet er å åpne opp for dialog og skape etisk refleksjon, gjerne avsløre noen myter. Send inn ditt spørsmål til helene@menneskeverd.no, og kanskje akkurat ditt spørsmål dukker opp anonymt på denne siden i neste nummer. KVITTER FRA TWITTER "I've noticed that everybody that is for abortion has already been born." - Ronald Reagan #abortdebatten Visste du at hver tredje gravide kvinne under 25 år velger å ta abort? Tall fra Statistisk sentralbyrå og Folkehelseinstituttet viser at 34 prosent av alle gravide mellom 20 og 24 år valgte å ta abort i 2012.

3 4 livsnyteren livsnyteren 5 Livsnyteren På en togstasjon i Porsgrunn står et foreldrepar med en liten gutt på armen. Det er en sjarmerende gutt iført korte bukser og skjorte med Disney-motiv. Da Ludvik Clausen ble født, var det noen som mente han ikke fortjente å leve fordi han ble født med et ekstra kromosom. Det er litt over to år siden. Tekst Maria Victoria Kjølstad Aanje Foto Jon Vegard Skreosen På en solfylt terrasse utenfor det blå huset Hvem er det du har bilde av på t-skjorten din, Ludvik? Puuu, svarer Ludvik og plasserer en finger på bildet av Ole Brum på t- skjorten sin. Han ser opp på mamma Tonje, øynene myser mot sola som varmer godt på en lys blå himmel. De glitrer begge to: sola på himmelen og øynene til Ludvik. Det gjør at ettermiddagen på terrassen til familien Clausen i Porsgrunn skinner. Han er så opptatt av alle ord på B, skyter pappa Glenn inn. Blomst, brum, bade. Glenn ler en god trall og ser på sønnen sin som akkurat har spist en god porsjon grillpølse med ketchup og egenprodusert sennep fra Porsgrunn. For oss var det bedre å ikke vite noe. Skulle det være noe, så fikk vi heller ta stilling til det når barnet kom. Da ser du babyen, og du kan forholde deg til det på en helt annen måte. Vi ønsket oss barn, og det fikk vi. Så enkelt er det faktisk. Og så heldige var vi. Det er ikke alle som er så heldige at de får barn, sier Tonje. Grovt trakassert Ludvik er i dag en to år gammel gutt med «Jeg husker jeg satt og kikket på ordene. Det tok faktisk litt tid før hjernen min registrerte hva som faktisk sto der.» Tonje Clausen Downs syndrom. Han ble født den 12. juli Etter at den lille gutten så dagens lys, la en stolt mamma ut bilder og statusoppdateringer om den lille gutten sin på nettsamfunnet Facebook. Foreldrene kunne nesten ikke tro sine egne øyne da det dukket opp grove og diskriminerende kommentarer relatert til Tonjes innlegg om den nyfødte sønnen deres. Det stod at han var en belastning for samfunnet, et misfoster, og at de burde tatt abort. Jeg husker jeg satt og kikket på ordene. Det tok faktisk litt tid før hjernen min registrerte hva som faktisk sto der, forteller Tonje. Det var helt fryktelig! Vi har aldri fått vite hvem denne hackeren var, og jeg tenker at det egentlig er like greit. Da kommentarene dukket opp, ville jeg så inderlig vite hvem denne personen var. Men når jeg har fått dette på avstand, så vil jeg ikke vite. Nå har vi det kjempebra, legger hun til og tar en ny bit av koteletten sin. Da saken verserte i ulike kanaler i 2011, laget Menneskeverd en Facebook-side med navnet «Velkommen til verden, Ludvik!» Den fikk raskt følgere. Kommentarene florerte, og hilsningene ble varmere for hver dag som gikk. Familien Clausen fungerer godt sammen i hverdagen. Han trenger faste timer med fysioterapi i løpet av uken. Dette får han i barnehagen og det fungerer godt, forteller mamma Tonje. «Velkommen til verden, du er en nydelig gutt!» var en av dem, etterfulgt av et smilefjes. Selv om siden ikke brenner like hett etter to år, lever den fortsatt og har i dag «venner». En helt vanlig toåring I dag er ikke moren i tvil om hvordan hun bruker Facebook-kontoen sin og gjør det alle stolte mødre gjør. Jeg reagerte helt

4 6 livsnyteren livsnyteren 7 Alle har tatt imot Ludvik med åpne armer fra den dagen han ble født. motsatt etter de grove utspillene. Tankegangen ble heller at «nå skal jeg virkelig vise frem sønnen min!» Folk skal få se Ludvik og de hverdagslige tingene. Folk er faktisk veldig opptatt av nettopp slike ting. De liker og kommenterer det jeg sier, og jeg får tilbakemeldinger fra folk at de synes det er morsomt å lese mine statuser, sier Tonje mens Ludvik samtidig ler fra hjertet. Det er akkurat som han forstår og er enig i morens Facebook-praksis. Tonje tar en serviett fra mannen sin og tørker bort ketchup og smuler fra magen til toåringen. Har du spist du a mannen min? Glenn bøyer seg frem og ser på Ludvik som ikke vet helt om han har gjort noe galt eller riktig. Jeg tror han skal bort i bassenget og bade litt jeg, sier han og løfter Ludvik opp fra stolen sin. Babe, sier Ludvik og stråler. Det er det beste ordet han vet på B. Han krabber raske kneskritt bort til det lille bassenget. Ludvik grøsser litt idet pappa Glenn setter han oppi. Men det går fort over. Snart plasker han vilt rundt, og vannspruten står til alle kanter. Glenn tømmer en bøtte med varmt vann i bassenget. Det er så viktig å leve her og nå. Du har alle debattene rundt problematikken med Downs syndrom. Hvordan blir min sønn og datter når de blir 20 år? Hvem kan med sikkerhet vite det om noen barn egentlig? Vi må ta det vi har her og nå. For to år siden hadde vi en liten baby og måtte forholde oss til det. I dag har vi en liten krabat på to år som er høyt og lavt. Det er det vi må fokusere på, ikke hvordan han blir når han går inn i de voksnes rekker. Hvis man skal tenke på alle tingene som skal skje i fremtiden, kan alle bli gale. Men det er veldig fort å gjøre det, når du er litt utenfor normen. Derfor jobber vi ekstra med å leve her og nå, og håndtere de utfordringene vi har på en best mulig måte. Hva skal han kunne, lære og hvordan skal han fungere som en toåring? sier Glenn og trekker et lettelsens sukk. Belastning? Selv om ord på B blir brukt hyppig i familien Clausen, er ikke alle like velkomne. Be- lastning! Det blir brukt så mye i denne debatten at jeg grøsser når jeg hører det, sier Tonje. Det er en utfordring å ha barn, det kan være vanskelig og slitsomt, men det er da ingen belastning! Jeg synes det blir en stor belastning for Ludvik hvis alle skal gå rundt å tenke på hva han ikke kan. Da er det ikke lenger Ludvik som er en belastning, men samfunnet som fokuserer på det han ikke kan, i stedet for hva han faktisk kan utrette, legger hun til. Stemmen hennes har fått en engasjerende klang i seg. Ludvik har sittet på potte siden han var ni måneder, og han sier ifra hver gang han må sitt fornødne, så ikke kom her og fortell meg at de ikke kan fungere like godt som andre barn som ikke har Downs syndrom. Ting tar litt lengre tid og Ludvik må få bestemme tempoet, men det må vi leve med og akseptere, avslutter Tonje mens Glenn tar over: Hva slags samfunn vil vi ha? Hvis ingen får lov til å være litt utenom det vanlige, får vi et trist og ensrettet samfunn. Mennesker er bygget slik at vi alltid vil kjempe om noe. Hvis vi «lykkes» med å ta bort disse annerledes-barna, hva blir det neste vi kjemper om å fjerne? sier han spørrende og ser bort på Ludvik som er i full gang med å fikle på et lite oliventre i en potte. Det er helt utrolig hvor opptatt han er av det treet, utbryter Tonje. Nei, Ludvik! Du skal ikke spise på det! Et ønske om å hjelpe Både Tonje og Glenn ønsker å være en ressurs for andre foreldre som måtte komme i samme situasjon. Derfor har de nå snakket med seksjonsledelsen på sykehuset i Skien om å videreformidle deres kontaktinformasjon hvis noen skulle komme i samme situasjon og vil snakke med noen som har opplevd å få et barn med Downs. Kanskje folk er lei seg, redde? De vet jo ikke hva de går til, sier Tonje. Da ønsker vi å ufarliggjøre det ved at de kan komme og treffe oss og Ludvik. Se at det nødvendigvis ikke er noe vondt og vanskelig. Vi har en livsnyter, en klatremus. Bare se på han, sier hun og klasker seg lett på låret. Ludvik er i full gang med å krabbe vekk fra terrassen og rundt det blå hushjørnet. Men han kommer ikke langt. Pappa Glenn er rask på foten og hanker han inn på «tryggere» grunn. Jeg har tenkt litt rundt det å vite eller ikke å vite, sier hun. Vi visste ingenting om Ludviks diagnose, og det er vi egentlig ganske glade for. Ikke fordi jeg hadde valgt abort hvis jeg hadde visst at han hadde Downs tidligere. Det var vi begge klare på at vi ikke skulle gjøre. Men det er noe med det at det er lettere å få en slik beskjed når du har barnet foran deg. At jeg kunne ta på han, stelle han og se at det var en baby som trengte meg på lik linje med alle andre babyer. Skjønner du hva jeg mener? spør Tonje og understreker poenget sitt. Vi hadde Ludvik der, da kunne det være det samme med hele diagnosen, legger hun til og setter to streker under svaret. Mulighetens syndrom Det er rundt 1 av 700 fødte barn som har Downs syndrom i Norge i dag. Gjennomsnittlig forventet levealder fra fødsel er over 60 år, og 10 prosent lever til de er 80. Det er tre typer Downs syndrom. Trisomi 21 er den mest vanlige, ca. 95 prosent har denne typen. Glenn er en stolt pappa. «Det er mange som kaller de barn med spesielle behov, men da tenker jeg: Det har vi jo alle!» Glenn Clausen Ved Trisomi 21 har alle kroppens celler et ekstra kromosom nummer 21. De resterende (ca. 1 4 prosent) har enten translokasjon eller mosaikk. Ved translokasjon har en bit av kromosom 21 festet seg til et annet kromosom. Ved Mosaikk har bare noen av kroppens celler et ekstra kromosom 21. Downs syndrom kalles «mulighetenes syndrom», fordi man ikke har sett grensene for hvor langt et menneske med Downs syndrom kan utvikle sine ferdigheter, når det gis reell hjelp til det. Det er derfor ansett som svært viktig for det enkelte barns utvikling at barnet lærer gode mestringsstrategier så tidlig som mulig. Dette er vesentlig både for å kunne tilegne seg lærdom, og også på den måten hindre adferdsproblemer. Tegn-til-tale: En genistrek! I Norge er det vanlig at barn med Downs syndrom får tilbud om språkstimulering etter Karlstadmodellen, som forskere i Karlstad, Sverige har utarbeidet. Karlstadmodellen er en helhetlig modell for språkstimulering, og er utviklet av den svenske professoren i spesialpedagogikk og fonetikk, Iréne Johansson. Modellen kan tilpasses og anvendes overfor barn, unge og voksne med ulike typer språk- og kommunikasjonsvansker. Bruk av tegn som støtte til talen og som pedagogisk virkemiddel er integrert i modellen. Denne metoden, som kalles Tegn-til-tale, brukes vanligvis med et hovedtegn som støtte. Det bli da slik at i setningen «skal vi spise?», brukes kun tegnet for «å spise». -«Sove» er et tegn han bruker mye, forteller Tonje. Det går ikke på manglende forståelse hos Ludvik. Han skjønner alt, men får ikke sagt det med ord. Derfor er Tegn-tiltale metoden en genistrek. De som har utarbeidet konseptet er geniale. Jeg legger merke til at Ludvik blir mye mer åpen for å lære og mindre frustrert når han kan kommunisere sine ønsker til oss. Flere studier demonstrerer en positiv sammenheng mellom opplæring i Tegn-til-tale og taleutvikling. Launonen (1996, 2002) fant ut at barn med Downs syndrom som hadde fått Tegn-til-tale opplæring i alderen 6-36 måneder, gjennomsnittlig brukte flere talte ord da de var tre og fire år gamle, enn en sammenligningsgruppe som ikke hadde Tegntil-tale opplæring, men ellers hadde fått de samme tiltakene på andre områder. Lever livet Det er mange som kaller de barn med spesielle behov, men da tenker jeg: Det har vi jo alle! Glenn ler en god trall og Ludvik blir med. Det blir en god far og sønn-latter. Uansett hvor mange kromosomer du har, er det ingen som vet hva som skjer i morgen. Der har vi noe å lære av Ludvik. Han tar en dag av gangen. Han lever her og nå og bekymrer seg ikke over dagene som kommer, sier Tonje og ser på gutten sin som sitter innerst i sofakroken på terrassen med et stort glis om munnen. Det er det som er livet, og han nyter det. Det kan alle se, fortsetter hun og understreker at dette ikke er ment som en solskinnshistorie. Han kan være utrolig trassig og umulig mange ganger. Men han er heldig med humøret. Han ligner på meg vet du, sier hun med et glimt i øyet.

5 8 intervjuet intervjuet 9 Kvelden 9. september ble det klart at Norge får en borgerlig regjering med Høyre som plogspiss. Trolig blir helseministerposten besatt av helsepolitisk talsmann i Høyre, Bent Høie. Hva sier han om deres arbeid fremover for å styrke vernet av menneskeverdet? Tekst Maria Victoria Kjølstad Aanje Foto CF-Wesenberg Hva er menneskesortering for deg? Ordet menneskesortering har en forferdelig historie. I dagens kontekst er truslene mot verdier som likeverd, respekt for liv og toleranse mye mindre. Men mange av dilemmaene og impulsene består, dog i en helt annen skala. I en politisk sammenheng i dag handler sortering om nettopp det ordet betyr: at man kategoriserer mennesker og fostre etter egenskaper, og behandler dem forskjellig ut fra dette. De mest relevante debattene har handlet Verdivokteren om hvordan samfunnet tilrettelegger for at fostre med egenskaper som noen ikke ønsker, blir sortert bort før fødsel, og hvordan dette endrer sammensetningen i samfunnet, toleransen for avvik og mulighetene for, og selvforståelsen hos dem som er annerledes. Du sa til Vårt Land, 4. juli, at Høyre vil arbeide for å styrke de etiske grensene og hindre at menneskeliv sorteres. Hva vil det bety i praksis? Først og fremst handler det om at teknologien går i en utvikling der man kan oppdage stadig flere egenskaper og avvik ved fostre i en tidlig alder. For enkelte sykdommer kan det være et gode, om det også betyr mulig- heter for behandling, trygghet og tilrettelegging. Teknologien må ikke fremstilles som en fiende her. Men, det er viktig at vi har et lovverk som beskytter oss mot nettopp den sorteringen jeg beskrev i forrige spørsmål. I Danmark har vi for eksempel lest at 9 av 10 fostre med påvist Turners syndrom, som ikke påvirker mentale fakulteter, blir abortert. Det viser en glidning i hva som anses som avvik å sortere. Jeg har stor forståelse for at mødre og fedre kan oppleve en svært vanskelig situasjon om deres barn får påvist alvorlig sykdom, fysisk eller psykisk utviklingshemming. Jeg stiller meg ikke til doms over dem som føler at det riktige for seg er å avslutte et svangerskap som uansett vil være en forferdelig vanskelig beslutning, men jeg er redd for en utvikling der summen av forståelige avgjørelser skaper forhold i samfunnet vi ikke ønsker. Vi er opptatt av at lovverket er føre var, og setter etiske grenser for teknologien. I Høyres prinsipprogram har vi vedtatt å stå bak denne formuleringen: «Av respekt for menneskeverdet må det settes klare etiske og moralske grenser for å hindre at den teknologiske utviklingen gir uønskede konsekvenser.» Det har vært en del diskusjon i flere medier om NIPD-blodprøven. Høyre er klare på at dere er mot tidlig ultralyd som et generelt tilbud til alle aldersgrupper. Hvordan vil dere håndtere et evt. forslag som viser seg å være billigere Liste over Norges helseministre Under følger en oversikt fra embetet ble opprettet i 1992: Navn parti Begynte Sluttet Werner Christie Ap Gudmund Hernes Ap Dagfinn Høybråten KrF Tore Tønne Ap Dagfinn Høybråten KrF Ansgar Gabrielsen H Sylvia Brustad Ap Bjarne H. Hanssen Ap Anne-Grethe Strøm-Erichsen Ap Jonas Gahr Støre Ap Bent Høie? H 2013 Da denne saken gikk til trykk, var verken regjerings- eller ministerkabalen på plass. og mer nøyaktig? Denne blodprøven alene endrer ikke Høyres syn på at tidlig ultralyd er en gal prioritering i helsevesenet. Det må også sies at vår begrunnelse for dette skyldes flere ting: at det ikke er påvist noen helsegevinst for mor og barn, selv om Kunnskapssenterets rapporter og drøftelsen av disse i innstillingen til Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering, dessverre konkluderte i en annen retning likevel. I tillegg har vi ment at dette er en gal helseøkonomisk prioritering. Dernest har vi vært klare på at om dette tiltaket, en tidlig ultralydundersøkelse, som kun har som effekt å oppdage avvik hos fosteret av typen Downs syndrom, ikke er noe vi vil støtte av etiske grunner. I vårt prinsipprogram slår Høyre fast at «sortering av menneskelig liv ut fra egenskaper ikke skal forekomme». Det gjør at vi vil være skeptiske til også andre tester som er ment å kunne legge til rette for dette. Hvis en slik blodprøve får gjennomslag, er det mange som frykter at mennesker med Downs vil bli utryddet. Hva tenker du om det? Jeg tror det er reelt at tidligere oppdagelse og mer presis oppdagelse av Downs syndrom vil lede til at flere avslutter sitt svangerskap. Som jeg sa over, å avslutte et svangerskap er en tøff og vanskelig avgjørelse for en kvinne og en eventuell partner. Derfor tror jeg ikke at ord som «utryddet» er heldig å bruke, ikke minst fordi det også henspeiler på sorteringstenkningens verste historie og bygger en lite verdig likevekt. I dag står vi ikke overfor noen bevisst sortering, men et samfunn som utvikler seg gradvis i retning av å tilrettelegge for mekanismer som bidrar til sortering. Det er nettopp fordi dette ikke er noen ønsket utvikling, at jeg tror det er viktig å få en økt etisk bevissthet rundt dette og jobbe mot et godt regelverk rundt bioteknologi og verdiene som skal styre bruk av denne. Hva mener du er forskjellen på syndrom og egenskap? Jeg vet ikke om jeg synes den begrepsmessige diskusjonen her er relevant i en politisk sammenheng. Jeg mener at slik vi har diskutert dette politisk, har begrepet egenskaper vært det mest relevante fordi det ikke er syndromer i seg selv, men eventuelle begrensninger og egenskaper som påvirkes av dette, som er grunnlag for diskusjonen av annerledeshet. Heidi Lunde, kjent som bloggeren VamPus uttalte følgende i kronikken, Et fattigere samfunn uten Downs? : En ny test bidrar nå til at vi får mindre risiko knyttet til metoden og økt sikkerhet når det gjelder testresultatet. Men det fører oss ikke nærmere en utrydding av Downs syndrom. Dessverre. Når man tydeligvis har ulik opp- fattelse av hva Downs er, i hvilken grad kan vi være trygge på at Høyre vil jobbe mot et sorteringssamfunn? Jeg tror man skal være forberedt på og forståelsesfulle for at det i saker som angår store etiske dilemmaer som dette, vil være elementer av uenighet innad i en partiorganisasjon som favner så bredt som Høyre. Det skal vi respektere, og heller ta debattene om etikk, verdier og praktiske konsekvenser på en åpen og ærlig måte. Høyres linje i dette har imidlertid vært en annen enn det som refereres i spørsmålet. Høyres prinsipprogram slår, som nevnt, tydelig fast følgende: «Alle mennesker er like mye verd, Høyre mener derfor at sortering av menneskelig liv ut fra egenskaper ikke skal forekomme.» Dette er prinsipprogrammet vårt, og et syn partiet står støtt på. Som helseminister, hva vil du gjøre for å lette hverdagen til foreldre som får et barn med en funksjonshemming? Jeg er glad for dette spørsmålet, for det er noe som altfor sjeldent diskuteres i lys av problematikken over. I stedet for å fokusere på belastningen ved å få et funksjons- eller utviklingshemmet barn, bør man i større grad diskutere hvordan vi kan legge til rette for at familier som bærer frem slike barn, får et godt tilbud. Det er bred politisk enighet om at ordningene som skal hjelpe foreldre med funksjonshemmede barn, ikke er gode nok. Derfor satte regjeringen ned et utvalg med mandat til å gjennomgå dagens ordninger spesielt omsorgslønn og pleiepenger, og foreslå hvordan disse kunne organiseres mer hensiktsmessig. Kaasa-utvalget leverte sin NOU i slutten av 2011, men er fortsatt ikke fulgt opp av regjeringen. Høyre har etterlyst en helhetlig reform av dette feltet i snart to år, men NOU-en som skulle danne grunnlaget for en slik reform ser altså ut til å ha havnet i en skuff i Helsedepartementet. Det er skuffende at det har tatt så lang tid. Derfor vil Høyre ta opp igjen dette viktige arbeidet. Foreldre til funksjonshemmede barn og ikke minst barna selv har ventet lenge nok.

6 10 aktuelt menneskeverd 11 Deg + dine venner RETT PÅ SAK: = Morten Horn, overlege og samfunnsdebattant 1. Hva legger du i en verdig avslutning av livet? En verdig død er for meg preget av en viss ro, og ikke minst trygghet: Trygghet for at symptomer vil bli best mulig lindret, at noen vil være der for å støtte og trøste. Et minimum av slanger og apparater. Helst en følelse av at man aksepterer døden, selv om man ikke nødvendigvis hilser den velkommen. 2. Hvordan kan og bør vi møte mennesker som ønsker å avslutte livet pga. smerter, depresjon og livstrøtthet? Dette er svært krevende, og noen ganger er vi for små for oppgaven vi står overfor. Vi kan ikke annet enn å gjøre vårt beste. Det å bli hos den syke, være der og vise at vi bryr oss, er ofte det eneste vi kan gjøre. Men det kan være tungt, og det kan være fristende å trekke seg unna. Omsorg er den vanskelige utveien. 3. Frp-leder Siv Jensen spådde i 2009 at aktiv dødshjelp var lov innen seks år. Fra en leges synspunkt: Hvordan er dine spådommer for fremtiden? Nå er det 2013, og aktiv dødshjelp virker lenger unna enn før. Rent medisinsk vil behovet for aktiv dødshjelp bare avta, fordi vi får bedre metoder for både palliasjon og livsforlengelse. Men samtidig ser vi en tendens til økende medikalisering og behov for kontroll: At døden skal bli en slags "medisinsk prosedyre" som personen selv bestemmer over. Jeg tror imidlertid at mange leger kvier seg for å innta en slik rolle. Vårt fokus er på å lindre og hjelpe, ikke redusere oss selv til instrumenter for kontrollsamfunnet. Jeg tror mer på en utvikling der ikke-medisinere får lov til å rekvirere selvmordsmedisiner. Men et slikt system blir antagelig fryktelig vanskelig å avgrense og regulere. Argumentene MOT legalisering av aktiv dødshjelp er gode og allmennmenneskelige. Jeg tror de vil holde også i framtiden, så sant vi får en rasjonell og opplyst debatt. Notiser Historiske Ángela Ángela Covadonga Bachiller (30) er Spanias første politiker med Downs syndrom. Bachiller ble historisk da hun startet i jobben sin i kommunestyret i Valladolid i Spania, i slutten av juli. Helt siden 2011 har Bachiller vært engasjert i valgkamp og politikk i hjembyen og kommunen Valladolid. Ifølge den spanske avisen El-País var 30-åringen den første personen med Downs syndrom som fikk en yrkestittel i regionen Castilla y León. På innsettelsesseremonien fikk hun rosende ord fra borgermesteren i byen, Francisco Javier León de la Riva, da hun ble tatt i ed. Han beskrev hennes styrke og evne til å overkomme hindringer. Jeg er rørt, sa hun etter den høytidelige seremonien. Downs Spania håper nå at Bachiller kan bidra til at personer med Downs syndrom kan få styrket sine rettigheter og muligheter. Kilde: Dagen Cuba: Abortlov tar enda flere liv I store deler av Latin- Amerika er illegal abort et stort helseproblem. Men i landene der dette er legalisert, viser det seg at en lovregulering nødvendigvis ikke leder til færre aborter. I Cuba utføres det nemlig tre ganger så mange aborter hos unge kvinner sammenlignet med nabolandene. Ifølge forskning finnes det mange gravide mellom 15 og 19 år som allerede har en medisinsk historie der utført abort er ett av punktene. Abort løser tilsynelatende ett problem, men det skaper så mange andre. Det bør aldri kunne være en løsning på tenåringsgraviditeter, sier Dr. Jorge Pelàez, visepresident for kvinneklinikken Cuban Society of Obstetrics and Gynaecology. Kilde: IPS nyhetsbyrå Helseminister innfører dødelig sprøyte i Danmark Helseminister Astrid Kragh fremmer nå tilbud om kaliumsprøyter ved sene aborter til alle regioner i Danmark. Det melder Kristeligt Dagblad. Kaliumsprøyten gir fosteret hjertestans før en abort utføres. På den måten unngår man livstegn ved fødselen, som kan være en smertefull opplevelse både for kvinnen, en eventuell partner og for helsepersonalet. Det Etiske Råd som vurderer slike saker og skal være rådgivende organ for sittende Regjering, var delt på midten da de i mai i år offentligjorde sin redegjørelse om bruken av kaliumsprøyten. Kragh har valgt å følge den delen av rådet som går inn for metoden. Dagbladet Politiken opplyste 4. august at helseministeren vil tilby sprøyten ved sen provosert abort, hvis legen vurderer det som passende i den konkrete situasjon. Kilde: Kristeligt Dagblad Verv en venn eller flere - vinn ipad mini SAMMEN står vi opp for livet! Hvert medlemskap er viktig for oss. Hjelp oss å bli flere - og dermed bli en sterkere stemme i samfunnet. Jo flere du verver, desto større sjanse har du til å vinne. Vervekampanjen finner du på vår hjemmeside. Registrer deg og din venn der.

7 12 abort abort 13 Abort på overtid Helsedirektoratet har slått fast at norske sykehus har brutt loven ved å abortere levedyktige fostre eldre enn 22 uker. Nå har jordmødrene fått nok. Tekst Torill Helene Heidal Landaasen Foto istockphoto Tidligere publisert i magasinet Krigsropet I fjor smalt det både i media og i fagmiljøet. Til tross for frykt for å skape ubehag for arbeidsgiveren, informerer ansatte ved Universitetssykehuset i Stavanger blant annet magasinet Plot og forteller om sine erfaringer. De ansatte ved fødeavdelingen har igjen vært vitne til en senabort. En kvinne innlegges 22 uker og seks dager inn i svangerskapet. To dager før har kvinnen svelget en tablett som stanser næringstilførselen til fosteret og får morkaken til å svikte. På sykehuset får hun flere tabletter, og riene kommer stadig tettere. Noen av de ansatte begynner å diskutere hvor grensene går for hva som er lov. Men det er for sent å diskutere. Jordmoren legger et lokk på bekkenet og bærer fosteret ut på skyllerommet. Da hun tar av lokket, oppdager hun et bittelite barn. Det beveger armer og bein, hjertet slår og det kaster etter luft. Fosteret kjemper for livet. Etter tre timer må det gi tapt. Historien fra Stavanger er ikke unik. Bekymringsmeldinger kommer også fra andre sykehus, som Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. I et brev jordmødrene der skriver til Helsedirektoratet, hevder de at enkelte aborterte fostre lever i opptil 90 minutter. Jordmødrene opplever det som en enorm belastning å legge et levende barn til side for å dø mens kollegaer på naborommet prøver å redde et like gammelt barn. Det er så uutholdelig at noen jordmødre har spurt legene om de kan hjelpe barnet å dø. Det kan de ikke. Aktiv dødshjelp er ulovlig i Norge og jordmoren kunne blitt anmeldt, mens abortnemnda som godkjente aborten ville gått fri. Til Plot melder jordmødre om mareritt i etterkant av slike hendelser. De ber Helsedirektoratet om å få slippe å oppleve dette mer. Brudd på loven Et normalt svangerskap varer i 40 uker. Ifølge norsk abortlov har kvinner rett til selvbestemt abort frem til tolvte uke. Etter det må hun søke en nemnd bestående av to leger for å få godkjent en såkalt senabort. Kriteriene for sen abort er at det er fare for kvinnens psykiske eller fysiske helse. Det kan være at hun har en vanskelig livssituasjon, at graviditeten er et resultat av voldtekt eller incest, eller om mor har psykisk sykdom eller utviklingshemning. Se- FAKTA Morten Magelssen Ifølge Helsedirektoratet har den sentrale abortklagenemda de siste to årene innvilget ti aborter på levedyktige fostre. nabort innvilges også om det er fare for sykdom hos barnet. Grensen for å få innvilget senabort er når fosteret er 22 uker, men abortloven åpner for senaborter helt frem til fødselen hvis fosteret har en diagnose som er «uforenlig med liv». De fleste senabortene skjer før uke 18, og etter det må det ifølge loven være svært tungtveiende grunner for å få det innvilget. Får man avslag på søknaden om senabort, er det automatisk anke dersom man ikke trekker søknaden innen tre dager. Det betyr at sykehuset sender saken videre til den sentrale ankenemnda. I følge Rapport for svangerskapsavbrudd for 2012 fra Folkehelseinstituttet var det i fjor selvbestemte og 652 nemndsbehandlede svangerskapsavbrudd. Det er en økning på 13 prosent nemndbehandlede avbrudd fra Seksten av de nemndsbehandlede ble godkjent i den sentrale klagenemnda. Etter uke 22 skal ikke kvinnens lave alder, at graviditeten er resultat av en kriminell handling, eller andre sterke sosiale årsaker, kunne begrunne abort av levedyktige fostre. Men ifølge Helsedirektoratet har den sentrale abortklagenemnda siden februar 2010 innvilget ti aborter etter uke 22 også på levedyktige fostre. Jordmødrene som i fjor stod frem i media bekrefter det: Unge jenter med friske fostre får abortere etter uke 22. Og den bittelille babyen på skyllerommet i Stavanger hadde Downs syndrom, en diagnose som er forenlig med liv. Dette er spørsmål som handler om liv og død, det er noe som berører oss alle, sier Reidar Pedersen.

8 14 abort abort 15 Dette er spørsmål som handler om liv og død, det er noe som berører oss alle, sier Reidar Pedersen. Foto: UiO Feilmargin på fosterets alder I mai 2011 skrev derfor seksjonsleder ved fødeavdelingen ved Oslo universitetssykehus Rikshospitalet brev til Helsedirektoratet og til klinisk etikk-komité ved sykehuset og reiste spørsmål om praksisen deres i noen tilfeller brøt med norsk lov. Dette førte til at Helsedirektoratet i fjor kom med en presisering av begrepet «levedyktighet» ved å uttale at grensen for sene svangerskapsavbrudd går ved 22 uker. I tillegg ble det nedsatt en uavhengig faglig ekspertgruppe på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet som skulle gjennomgå regelverket og praksis knyttet til senaborter. Reidar Pedersen, lege, filosof og forsker ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo, var medlem av ekspertgruppen. Har sykehusene brutt norsk lov? Det har vært en praksis i den sentrale klagenemnda de siste årene som ikke har vært i tråd med regelverket som setter grensen på senabort på 22 uker. Sånn sett er loven brutt. Senabortene som fra 2011 er innvilget etter uke 22, har skjedd fordi regelverket hevdes å være uklart. Jeg mener grensen ble klart definert allerede da abortforskriften kom i På tross av regelbruddene har ikke Riksadvokaten ønsket å ta ut tiltale. Det er etter min mening et lovbrudd, men regnes vel ikke som så alvorlig at det skal straffes, sier Pedersen. Det som er uklart er hvorfor grensen er satt på akkurat 22 uker. Årsaken er ikke beskrevet i forarbeidet til loven, men det handler om fosterets levedyktighet. Levedyktigheten ekskluderer ikke medisinsk hjelp. Med slik hjelp overlever de fleste fostre, og mange utvikler seg normalt, etter 23 uker. For å unngå å abortere levedyktige fostre, må da tidsestimatet være presis. Feilmarginene er imidlertid relativt store, på pluss eller minus sju til elleve dager. Dette betyr at når det gis tillatelse til abort rett før tidsgrensen, kan fosteret være over én uke eldre eller yngre enn den veiledende tidsgrensen for levedyktighet. Pedersen var den eneste i ekspertgruppen som derfor foreslo å sette grensen for senabort på 21. uker. Vi trenger mer åpenhet Pedersen har tatt til orde for at det bør være mer åpenhet rundt nemndenes begrunnelser for hvorfor senaborter innvilges. Til tross for at de har plikt til å begrunne vedtaket, fant ekspertgruppen at det som regel kun krysses av for om vedtakene har medisinske eller sosiale årsaker. En viktig årsak til senaborter er misdannelser hos fosteret. Om en ser på disse diagnosene, kan det se ut som om det er innvilget abort ved mindre alvorlige misdannelser enn loven krever. Mangel på informasjonen gjør det vanskelig å konkludere. Det er mulig med mer åpenhet uten at taushets-belagt informasjon kommer ut. Tror du mer åpenhet ville ført til høyere terskel for å innvilge senaborter? Det kunne slått begge veier. Uansett mener jeg det er viktig å fatte vedtak og diskutere disse spørsmålene på et godt informasjonsgrunnlag. Han mener vi som allmennhet i liten grad var trent til å diskutere dette på en nyansert måte da vi hørte om jordmødrenes erfaringer. Dette er spørsmål som handler om liv og død, det er noe som berøres oss alle. Det finnes mange sterke interesser og følelser, men lite faktainformasjon. Det gjør at det hele blir vanskelig å forholde seg til. Det kan jo også være gode grunner til at senaborter innvilges. Han påpeker også at noen kvinner som kunne fått innvilget abort etter uke 22 fordi fosteret er i en tilstand som er «uforenelig med liv», velger å bære frem barna sine. Mange forteller at de opplever press til å ta abort. Dette snakkes det også lite om. Hvor fritt skal kvinnen få ta sitt valg? Hvor mye skal sykehusene stille opp for barnet? Vi bør snakke om kriteriene for hva var som er «uforenelig med liv». Er det livskvalitet? Livslengde? Barnet i mors mage er et komplett menneske. Dette fosteret er 24 uker gammelt. Føler fosteret smerte? Pedersen ønsker også mer informasjon mellom nemndene og sykehusene. Helsepersonell som utfører sen-aborter er langt på vei avskåret fra å få vite hvorfor kvinnen har fått innvilget abort. Det finnes heller ikke rutiner for tilbakemeldinger fra dem som utfører abortene til dem som innvilger aborter, sier Pedersen. Han påpeker at heller ikke abortsøkende kvinner får informasjon om usikkerheten knyttet til svangerskapets varighet og muligheten for livstegn ved senaborter. Informasjonen til kvinnen skal, ifølge abortnemndenes håndbok, være objektiv og nøytral. Videre står det at beskrivelse av fosterets egenskaper, livlighet og hjerteslag, ikke bør forekomme ved ultralyd. Men er det alltid bedre, mer nøytralt og objektivt at kvinnen ikke vet om dette? Jeg tror større åpenhet på mange plan vil føre til at praksisen rundt senaborter ikke sklir ut slik at vi igjen gjør feil som bryter med lovverket, sier Pedersen. Som lege og filosof: Hva er et menneske? Det er mange måter å definere det på. Det som kjennetegner oss som mennesker er at vi er bevisste på at vi lever og at vi kan kommunisere. Noe annet er hvordan vi reagerer på smerte. Det gjør fostre kanskje før grensen for abort går. Hvor mye smerte de opplever diskuteres, men så lenge vi ikke vet, synes jeg vi bør være varsomme og la tvilen komme fosteret til gode. Helse- og omsorgsdepartementet opplyser til Krigsropet at ekspertgruppens anbefalinger om mer åpenhet og klargjøring av hvordan vi måler fosterets alder, for dermed å heve kvaliteten på nemndenes arbeid, nå er til vurdering hos dem. Noen dato for ferdigstillelse er ikke satt. Tre uker etter befruktningen slår også hjertet. Det sier noe om liv, sier Liv-Kjersti S. Thoresen Foto: Menneskeverd Flere aborteres ved sykdom Organisasjonen Menneskeverd, med leder og jordmor Liv Kjersti S. Thoresen i spissen, har også kastet seg inn i debatten om senaborter. Thoresen er skuffet over at ekspertgruppen ikke har tatt jordmødrenes erfaringer og utfordringer mer på alvor. Jeg har vært i kontakt med flere av jordmødrene som forteller om en tendens til at aborter blir innvilget stadig senere og for stadig mindre alvorlige sykdommer eller tilstander. Et minimum bør være at nemndene får en tilbakemelding på hva slags livstegn og hvor lenge fostre etter senaborter viser dem, sier Thoresen. Ifølge tall fra Folkehelseinstituttet har antall senaborter innvilget på bakgrunn av sykdom hos fosteret økt med 44 prosent de siste ti årene. Tallene rommer også ikke-livstruende diagnoser som ryggmargsbrokk, Turner syndrom og leppe/ganespalte. Jeg har hørt om barn som blir abortert ene og alene fordi de mangler en arm eller fingre. I tillegg vet vi at ni av ti norske kvinner velger abort når Downs syndrom oppdages. Vi må diskutere hva som er alvorlig sykdom. Handler det om bedre diagnostisering eller har vi lavere terskel for å ta abort? Begge deler. Nakkefoldundersøkelser ved ultralyd har for eksempel gjort det lettere å oppdage Downs syndrom. Samtidig handler det om våre holdninger. En merkelapp på samfunnet vårt er en streben etter det perfekte. Vi ønsker kontroll. Men livet kan bli godt selv om vi får et barn med ekstra behov. Tre uker etter befruktningen slår også hjertet. Det sier noe om liv, sier Liv-Kjersti S. Thoresen. Foto: Menneskeverd Gradert menneskeverd Et godt liv forutsetter imidlertid at samfunnet stiller opp og gir gode ordninger, påpeker Thoresen. Det må bli bedre oppføring fra sykehus og kommune. Det er uverdig at foreldre må bruke tid og krefter på å få hjelp til sitt funksjonsnedsatte barn, slik mange må i dag. I tillegg har vi et ansvar som enkeltindivider. Vi må jobbe med holdningene våre. Hvordan møter vi hverandre og hvordan stiller vi opp for hverandre? Her har også menigheter og kirker et ansvar. Hvordan legge til rette for dem som har båret fram sine funksjonsnedsatte barn? spør Thoresen. Menneskeverd mener at starten på et liv skjer ved unnfangelsen. Det er et biologisk faktum. Tre uker etter befruktningen slår også hjertet. Det sier noe om liv. Diskusjonen går mer på når vi tillegger livet verdi. Vi mener den er der fra starten. Hun mener barn i Norge har et gradert rettsvern. Før uke tolv har de ingen, og etter uke tolv har barn med en diagnose ikke samme rettsvern som friske barn. Det er diskriminering. Dagens praksis er også et alvorlig signal til dem som lever med de diagnosene som det aksepteres avbrudd for. Finnes det noen tilfeller hvor abort og senabort kan forsvares? Jeg mener abort er å ta et liv. Det er moralsk galt. Men noen situasjoner er ekstra utfordrende, som når det handler om liv mot liv. Da prioriteres ofte morens. Jeg har også snakket med mennesker som er blitt gravide etter incest og voldtekt. I de tilfellene skal vi se det enkelte mennesket, samtidig som vi kan ha prinsipper. For det vi ikke vet, er om abort er det beste. Heller ikke i unntakstilfellene.

9 16 sommerfestival Tre på sommerstand aktuelt 17 høyt. Med dette mener jeg respekt for menneskets iboende verdighet og dets ukrenkelighet. Hvis mitt lille bidrag Marie Kjøndal, som sto på stand for Menneskeverd, fikk gode samtaler med deltakere på festival. Rekordsommer Sommeren er en av de beste årstidene for å verve nye medlemmer. Festivalene er fulle av ungdom og mange er nysgjerrige på Menneskeverds arbeid. Tekst Tina Rensel og Maria Victoria Kjølstad Aanje Foto Tina Rensel Ny rekord For en fin sommer det ble! I år har Menneskeverd satset stort på standvirksomhet, og vi har reist på både festivaler og leirer rundt om i Norge. I løpet av sommeren møtte vi masse flotte ungdommer, vi fikk hele 500 nye medlemmer, og vi fikk muligheten til å informere, lære bort og snakke med hundrevis av ungdommer om menneskets ukrenkelige verdi. Bare på Ung Landsmøte (UL) skrev vi inn 200 nye medlemmer. Det er ny rekord. Mangler informasjon Jeg opplevde det å stå på stand som positivt, nødvendig og utfor- drende, sier Tina Rensel, markedskonsulent i Menneskeverd, som også bidro på stand for organisasjonen. Det er så viktig å formidle våre temaer til ungdommer, fordi det er mange av dem som ikke vet hvor avansert et barn er allerede fra befruktningen. Det er ikke bare en liten celleklump, men starten på et komplekst menneske. Jeg registrerte også at det er mange som ikke har reflektert ordentlig over begrepet menneskets iboende verdi og hva dette egentlig betyr. Det råder et skeivt menneskesyn fordi man ikke vet nok, sier Rensel. Da blir vårt informasjonsarbeid bare enda viktigere og mer nødvendig, legger hun til. Takk Menneskeverd var å finne på stand i Kristiansand, Lyngdal, Risøya, Hamar, Stavanger og indre Telemark. Takk til alle som stakk innom standen, og takk til alle nye medlemmer. Alle nye medlemmer fikk t-skjorte med budskapet I love life. Kristoffer Norbye, 26 år 1. Hvorfor har du blitt medlem i Menneskeverd? Fordi jeg synes det Menneskeverd står for er veldig bra, og jeg er opptatt av at hvert menneske har uendelig verdi. Og så må jeg jo innrømme at det er billig med medlemskap i Menneskeverd man støtter en god sak for en rimelig pengesum. 2. Hva betyr begrepet "menneskeverd" for deg? Menneskeverd betyr for meg at mennesket har verdi. Og for at det skal ha verdi, betyr det veldig mye hvem som er opphavet til mennesket, altså Gud. Menneskeverd betyr at vi mennesker har en iboende verdi fra befruktningen til den naturlige død. Melina Jerstad, 23 år 1. Hvorfor har du blitt medlem i Menneskeverd? Jeg ble medlem av menneskeverd fordi det er en organisasjon som bygger på verdier jeg som sykepleier og person setter kan være med på at en enkelt kvinne velger liv framfor død for sitt kommende barn, er det utrolig verdifullt. Jeg er stolt av å kunne være medlem i en så bra organisasjon! 2. Hva betyr begrepet "menneskeverd" for deg? Det betyr at alle mennesker er skapt unikt og med lik verdi, uavhengig av alder eller funksjon. Marianne Saltbones, 22 år 1. Hvorfor har du blitt medlem i Menneskeverd? Spørsmålet er vel egentlig hvorfor man ikke skal bli medlem? Man må tenke på at vi har en verdi som ikke kan bestemmes ut ifra om vi har et lem for mye eller for lite. Alle mennesker har rett til en livssjanse. 2. Hva betyr begrepet "menneskeverd" for deg? For meg betyr begrepet menneskeverd at hver av oss har verdi. Man er skapt og formet, og verdi er ikke noe som er forskjellig fra menneske til menneske. Vi har alle like stor verdi fordi vi er mennesker. Nye ansatte i Menneskeverd Navn: Maria Victoria K. Aanje, 28 år Utdanning: Master i journalistikk, UIO Sivilstatus: Gift Tittel: Informasjonsansvarlig Hvorfor søkte du på jobb i Menneskeverd? Jeg synes organisasjonen gjør et utrolig viktig arbeid for de som ikke har en stemme i samfunnet vårt i dag. De trenger folk som kan tale deres sak, og kjempe for deres rett til eksistens, uavhengig av egenskaper eller om de befinner seg i mors mage. Fordi jeg har en utdanning som var aktuell for den utlyste stillingen, valgte jeg å søke. Hva blir dine primære oppgaver i organisasjonen? Å delta aktivt i den offentlige debatten når pressen skriver om saker som berører våre temaer. I tillegg vil jeg få ansvaret for medlemsmagasinet og organisasjonens kommunikasjon utad, bygge relasjoner og tegne ansiktet til Menneskeverd ovenfor folk som tidligere ikke har hørt om oss. Navn: Tina Rensel, 24 år Utdanning: Bachelor i medier og kommunikasjon Sivilstatus: Gift Tittel: Markedskonsulent Hvorfor søkte du på jobb i Menneskeverd? Jeg søkte på denne jobben fordi jeg visste at jeg ville få muligheten til å jobbe med et meningsfullt arbeid, samtidig som jeg ville få muligheten til å bruke mine kreative evner. Det synes jeg er spennende. Jeg ønsker å formidle organisasjonens temaer på en god, dagsaktuell og tiltalende måte. Hva blir dine primære oppgaver i organisasjonen? Mine primære oppgaver blir markedsføring, grafisk design og kundepleie. Navn: Helene Pederstad, 23 år Utdanning: Bachelor i Kultur og kommunikasjon, UIO Sivilstatus: I et forhold Tittel: Ungdomskonsulent Hvorfor søkte du på jobb i Menneskeverd? Etter endt bachelorstudie søkte jeg på en stilling i Menneskeverd på oppfordring fra en venninne. Jeg har lenge hatt et ønske om å jobbe som 'advokat' for de stemmeløse og arbeide for å fremme deres rettigheter. Det var derfor lett å identifisere meg med Menneskeverds agenda og spesielt deres bidrag til abortdebatten. Hva blir dine primære oppgaver i organisasjonen? Jeg skal jobbe som ungdomskonsulent. Det innebærer å snakke med ungdom over hele landet om hvilke utfordringer man møter knyttet til seksualitet, grenser og hva som gir livet verdi. Mitt ønske for denne jobben er å kunne skape gode og trygge holdninger blant tenåringer som er i en sårbar fase i livet, der sex og karriere presser fra hver sin kant. Vil du ha besøk av Helene på din skole/i din konfirmantgruppe? Ta kontakt: helene@menneskeverd.no Les også Helenes blogg i Menneskeverd: ung.menneskeverd.no Vinner av quiz! Vi i Menneskeverd vil gratulere Olav Fjære, vinneren av vår spørrekonkurranse gjennom sommeren. Du er nå eier av en ipad mini. Gratulerer!