I september i fjor la det internasjonale energibyrået frem en rapport om investeringer i energisektoren i 2015.

Transkript

1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Innledning Nordlandskonferansen januar 2017, Bodø Det grønne skifte - muligheter for Nordland? Statsråd, ordførere, kjære alle sammen. Velkommen til Bodø og velkommen til Stormen! I september i fjor la det internasjonale energibyrået frem en rapport om investeringer i energisektoren i Naturlig nok falt investeringer i oljesektoren. Nedgangen var på 8 %. Mens fornybare investeringer økte med hele 33 %. IEA tar i bruk overskriften; «A major shift in investment towards low carbon sources of energy». Ved siden av lavere priser innen fornybarsektoren er det spennende at det er politikken som er drivkraften for denne endringen. Det internasjonale energibyrået trekker særlig frem ny politikk i USA, Kina, India og Mexico. Skal vi realisere det grønne skiftet må vi også ha en aktiv næringspolitikk i Norge. På den måten sikrer vi at det det grønne skiftet skaper arbeidsplasser. Også i vår landsdel. Olje- og gassnæringen har overoppfylt ringvirkningene i Nord-Norge. Det uttalte Norges statsminister på åpningen av Nord i Sør sist onsdag. Det er ikke bare oppsiktsvekkende. Det er galt. Kunnskapsparken i Bodø utarbeider hvert år en rapport om leverandørindustrien innen oljeog gass i Nord-Norge. I 2015 viser rapporten at verdiskapningen i Nord-Norge var på 1,56 milliarder. 1

2 Omsetningen innen den norske leverandørindustrien i 2015 var derimot på 474 milliarder. Forskere ved Harvard Kennedy School har funnet at en av de største utfordringene mellom lokalsamfunn og olje- og gasselskaper nettopp er hvordan fordelene ved et prosjekt skal fordeles. Det har utvilsomt overføringsverdi til nordområdene. I årrekke har spørsmål om nye letearealer i Nord-Norge vært på den politiske dagsorden. Ikke minst i forhold til Nordland VI og VII og Troms II. Det er stor skepsis blant en rekke aktører. En del av skepsisen knytter seg nettopp til at det petroleumssektoren har gitt for lite ringvirkninger i nord. I Finnmark er skepsisen blant annet knyttet til misnøye med at Johan Castberg-feltet ikke føres i land. På Helgeland har vi over år sett at selskapene ikke har bidratt i stor nok grad til verdiskapning og arbeidsplasser. I lys av dette blir det svært underlig å forstå statsministerens utsagn om at selskapene har overoppfylt ringvirkningene i Nord-Norge. Vi må ha en aktiv næringspolitikk knyttet til naturressursene i Norge. Det sikrer innovasjon. Det sikrer verdiskapning. Og det sikrer grønne arbeidsplasser. Den engelske borgerkrigen herjet fra 1642 til Det var en destruktiv og ødeleggende krig. Like fult førte krigen til at et av de viktigste politiske skriftene vi kjenner ble unnfanget i krigens siste år. Den engelske filosofen Tomas Hobbes utga boken om Leviathan. Hans tenkning var farget av borgerkrigens elendighet. Han mente å se at krigen skyldtes fraværet av en aktiv og tydelig stat. Løsningen for Hobbes var å etablere en sosialkontrakt mellom staten og befolkningen. På den måten skulle naturtilstanden i samfunnet temmes. Og staten fikk gjennom det legitimitet. Jeg skal ikke dra sammenlikningen for langt. Hobbes var ingen sann demokrat. 2

3 Men jeg mener det er en parallell til at vi i Norge må knytte en sosialkontrakt til naturressursene. Skal det legges til rette for mer leteareral og mer utvinning innen olje og gass, innen mineral, havbruk eller vindkraft i Norge. Da må det knyttes opp til en sosialkontrakt. For naturressursene tilhører befolkningen. Det kan ikke bare knyttes skattemessige grep til naturresursene. Det gir ikke legitimitet. Skal vi realisere to av de store buzzordene fra 2016; altså havrommet og det grønne skiftet må vi ha en aktiv næringspolitikk. 5 av 6 kommuner i Lofoten har sagt nei til konsekvensutredning. Lofotrådet har bedt fylkeskommunen på nytt vurdere etablering av Lofotodden nasjonalpark. Det vil vi naturligvis gjøre. Jeg mener det er andre naturressurser som vil sikre at sosialkontrakten oppfylles i større grad en olje og gass i Lofoten. Fiskeri og reiseliv. Det er åpenbart galt at petroleumsindustrien skal prioriteres fremfor disse næringene. Det er nettopp grunnen til at vi skal ha et oljefritt Lofoten. Samtidig er det ikke sånn at spørsmålet om konsekvensutredning utenfor Lofoten og Vesterålen er et viktigere miljøspørsmål enn andre steder i Norskehavet. Det er en gal slutning. Jeg mener derfor vi må lete etter et kompromiss som konsekvensutreder Nordland VI. Samtidig som vi skyver spørsmålet om Nordland VI og Troms II til rullering av forvaltningsplanen. Så minner jeg om at det er først etter en konsekvensuredning vi vil ta stilling til utvinning. Jeg er samtidig ikke i tvil om at sameksistens mellom næringene i Nordland VI vil gi fiskerinæringene forrang i flere områder. Før helgen fikk vi vite at Innovasjon Norge har stanset arbeidet som Norinnova har gjort for å realisere et såkornfond i Nord-Norge. De klarte ikke å hente inn de 150 millionene som skulle pares med statens 150 millioner. 3

4 Det gir muligheter. Jeg mener vi nå skal etablere regionale akeseleratorprogram for Nord-Norge. Vi trenger kapital for å realisere det grønne skiftet i nord. Ta Nye Bodø som et eksempel. Vi arbeider intenst med at Stortinget i juni skal vedta flytting av flystripen. Med et positivt vedtak vil dette prosjektet bli langt mer enn et infrastrukturprosjekt i Nasjonal transportplan. Allerede i dag ligger det en rekke spennende prosjekter koblet til det grønne skiftet i Nye Bodø. Skal flere at disse realiseres er det behov for kapital. Gjennom regionale akseleratorprogram vil vi kunne skape ny vekst. Tenk bare på mulighetene vi har for å skape nye arbeidsplasser i Ofoten. På Helgeland eller i Vesterålen og Lofoten. Skal det grønne skifte bli en realitet trenger vi ikke bare en stat som etablerer lover og regler. Vi trenger en aktiv næringspolitikk. I tillegg til det trenger vi et næringsliv som ser muligheter og som skaper nye arbeidsplasser. Jeg har derfor bedt om møte med næringsministeren. Hun sitter nå med nøkkelen til at vi kan lage en ny overbygning, innenfor EØS-regelverket, for de 150 millionene som ligger ubrukt. Nordland fylkeskommune er den viktigste reiselivsaktøren på Helgeland. Det er min litt uærbødige påstand. Vi har ansvar for 24 ferjesamband og 30 båtruter. Vi vet at kollektivtransporten er en av de største utslippskildene i Norge. Det gir oss både en posisjon og en mulighet. Jeg har ambisjon om at Nordland fylkeskommune skal være i front i Norge for å imøtekomme fremtidige null og lavutslippskrav. Og da er ferje og hurtigbåt det viktigste å ta tak i. 4

5 Drivstofforbruket på fylkeskommunens sjøtransport tilsvarer mellom 90 og tonn CO2 årlig. Potensialet for utslippsreduksjoner ved omlegging til null- og lavutslippsteknologi gjennom nye kontrakter er dermed betydelig. Dette gjør vi noe med. Men vi skal ikke bare koble dette til utslipp. Det grønne skiftet må handle om arbeidsplasser. Det er grunnen til at fylkesrådet i dag lanserer Nordlands nye satsning. Kystriksvegen. Vi skal ha løsninger for null- og lavutslippsteknologi for ferjeflåten langs hele fylkesveg 17. Helgelandskysten er Nasjonal turistveg og et viktig reiselivsprodukt. Ferjesambandene på fylkesvegene blir vår store grønne reiselivssatsing de neste årene. Det å legge til rette for miljøvennlig reise langs kystriksvegen vil bidra til økt turisme og økt verdiskapning. I desember fikk vi innvilget 4,8 millioner kr fra Klima- og miljødepartementet til kartlegging av mulighetene for null og lavutslippsteknologi i ferje- og hurtigbåtsektoren i Nordland. Det er viktig. Saltningen er altså i gang. I dag bor over halvparten av verdens befolkning i urbane områder. Så mye som 65 % av etterspørselen etter energi kommer fra byene. Det fører til at om lag 70 % av CO2-utslippene kommer fra disse områdene. Det må vi adressere. Kollektivtransporten skal bidra til å redusere CO2-utslippene i Nordland. Det viktigste vi gjør er å skape et tilbud som gjør at folk velger å reise kollektivt i byene våre. I Bodø gjennomføres nå den største kollektivsatsningen noen sinne. Det har gitt gode resultater. 5

6 Nærmere 60 prosent flere reiser kollektivt nå enn i I 2016 økte passasjertallet med 18 prosent på bybussen i Bodø. Vi gjør nå de samme grepene på Mo. Og i Narvik når Hålogalandsbrua åpner neste år. Planene er vedtatt, nye linjer og økt tilbud er lagt ut på anbud. Nordland huser en prosessindustri som er i førersetet i utviklingen med å redusere sitt karbonavtrykk. En industri som er i verdenstoppen når det gjelder lave utslipp. I snitt har de allerede redusert utslipp med 40 prosent siden Samtidig som de har økt produksjonen med 37 prosent. Det er imponerende. Men potensialet er mye større. I dag eksporteres det for mye ren kraft fra Norge. Det er ikke en gordisk knute. Men vi må evne å vri tenkingen bort fra kraftkabler til foredling. Norges bidrag til klimagassreduksjoner må i like stor grad ivaretas ved eksport av grønne og energiintensive produkter som ved eksport av ren kraft. Økonomisk vekst krever store mengder aluminium og stål. Hvordan dette produseres betyr mye for globale klimautslipp. Da blir materialforbruk like viktig som energiforbruk. Sirkulærøkonomien må få en tydeligere rolle innenfor den kraftforedlende industrien. EU-kommisjonen presenterte i 2015 et veikart for en sirkulær økonomi i Europa. Her beregner de at tiltakene i EU-pakken vil skape nye arbeidsplasser i EU frem mot Sirkulærøkonomien vil skape nye arbeidsplasser også i Norge. 6

7 Mo Industripark er et av de fremste miljøene som jobber målrettet med sirkulær økonomi. Gjennom prosjektet MIP Bærekraft har de systematisert en storsatsing på gjenvinning. Dette har gitt et konkurransefortrinn sammenlignet med utenlandske bedrifter. Tiltakene gir Mo Industripark en årlig energigjenvinning på nærmere 390 GWh. Det er spennende at målsettingen er å øke denne til 600 GWh årlig. Det tilsvarer en årlig produksjon fra hele Alta Kraftverk. Den 9. november i fjor åpnet vår fylkesråd for næring Celsas nye produksjonslokaler i industriparken. Celsa armeringsstål representerer, ikke bare Norges, men Nordens største gjenvinningsmiljø av skrapstål. De leverer verdens grønneste skrapstål. I samarbeid med de andre bedriftene i industriparken får de dette til gjennom omfattende gjenbruk av vann og materialer - og gjenvinning av energi og biprodukter. Celsa har også stått i spissen for å få miljøkrav inn på innkjøpssiden i det offentlige. Det skal jeg komme tilbake til. En annen viktig for gjenvinning har vi med silicastøvet fra Elkem. Microsilica er et verdifullt materiale, som har utviklet seg fra å være et biprodukt til å bli et fullverdig produkt. Som blant annet benyttes i innblanding i betong. En stund, riktignok når råvareprisene var lave, tjente man faktisk mer på microsilica enn kjerneproduktet. Det er et godt eksempel på et miljøproblem som er snudd til et viktig produkt for industrien. Når Mo Industripark er norgesledende innen sirkulærøkonomi må vi utnytte dette. Vi arbeider derfor nå med å etablere et nasjonalt toppindustrisenter i tilknytning til Mo industripark. Det er en etablering jeg mener Bellona bør bidra til å realisere. 7

8 Også i fiskeriene og havbruk frontes sirkulærøkonomi, der blir avfall gjort om til råstoff. Utnyttelse av biproduktene fra fiskerinæringen har stort potensial. Levendelagring av torsk kan forlenges ved bruk av avfall. Det er et godt eksempel på hvordan avfall blir en viktig verdi. I Lofoten har vi et annet eksempel med Saga Fisk. De tjener nå penger på den delen av fisken som tidligere kun ble sett på som avfall. Eventyret begynte for noen år siden, mens bedriften gikk med underskudd. Nigerianske forretningsforbindelser var på besøk og de ble svært overrasket over det de så. Faktisk helt lamslått. De fikk sjokk da fiskerygger og -hoder ble kastet på havet. Det var helt uhørt. Nå er det altså dette og annet hurtigtørket rest-råstoff bedriften tjener mest på. Til Lofotposten uttaler daglig leder i Saga Fisk, Erling Santi Falch; «Vi tenker ikke lenger at vi skal være et fiskemottak, men at vi skal selge ferdigforedlede produkter. Grunnidéen vår er at verden trenger protein. Når vi fjerner alt vannet og leverer et konsentrat får vi et mest mulig miljøvennlig transportert produkt. Jeg tror dette vil stå seg de neste 100 årene.» Her kobles altså miljøperspektivet opp mot det å ta produktet høyere opp i verdikjeden. Det er spennende. I Nordland sitter vi på mange av løsningene i det grønne skiftet. Klarer vi å hente synergier mellom ulike næringer begynner det virkelig å bli interessant. Det viser etableringen av Nofir - Norsk fiskeriretur. Nofir er en del av Iris-konsernet og ble etablert etter at en trainee i Trainee Salten hadde vært på notbøteriet i Meløy og i avfallsselskapet Iris Salten. Traineen hadde en ide som adresserer et problem som seiler opp som en av vår generasjons store utfordringer marin forsøpling. Nofir har klart å finne løsning for en avfallstype som har vært et stort problem både for fiskerinæringen og avfallsbransjen. 8

9 De har etablert et landsdekkende retursystem for kasserte fiskeri- og oppdrettsredskaper. I tillegg til økonomiske besparelser for bransjene, har miljøaspektet stått sentralt i arbeidet med å finne gode løsninger. Det er faktisk slik at for hvert kilo plast som Nofir gjenvinner, spares miljøet for to kilo CO2. De samlede offentlige anskaffelsene i Norge er på svimlende 460 milliarder. Da er det åpenbart at regelverket for offentlige anskaffelser som bel behandlet av Stortinget i fjor er viktig. Også i forhold til det grønne skiftet. Fylkesrådet var, sammen med Celsa, Bellona og Norsk industri, en aktiv pådriver i prosessen med skjerpe miljøkravene det offentlig skal stille i sine anskaffelser. Det er viktig. Resultatet ble at Stortinget ba regjeringen sikre at offentlige anskaffelser speiler særnorske miljøkrav til produkter eller produksjon. På den måten vil norske bedrifter ikke straffes for å innfri norske miljøstandarder. Vi koblet altså industriens interesser sammen med mulighetene som ligger i det grønne skiftet. Jeg har altså brukt dette åpningsinnlegget til å argumentere for at det går en tydelig linje fra den engelske borgerkrigen på 1600-tallet via Lofotodden nasjonalpark til miljøvennlig armeringsstål på Mo. Den røde tråden er altså en aktiv næringspolitikk. Takk for oppmerksomheten. 9