ERSTATNINGSSKOLE V/ LYNGHAUG UNGDOMSSKOLE DAGSLYSBEREGNING

Transkript

1 Dato Oktober 2014 ERSTATNINGSSKOLE V/ LYNGHAUG UNGDOMSSKOLE DAGSLYSBEREGNING

2 ERSTATNINGSSKOLE V/ LYNGHAUG UNGDOMSSKOLE DAGSLYSBEREGNING Revisjon 0 Dato Utført av Hege Mogård Hanssen Ref Rambøll Folke Bernadottes vei 50 Pb 3705 Fyllingsdalen N-5845 Bergen T F

3 Dagslysberegning INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn 1 2. Krav og anbefalinger 1 3. Beregning 2 4. Resultater 3 5. Oppsummering 4 VEDLEGG Vedlegg 1 Resultatrapport fra beregningsprogrammet ReluxPro Vedlegg 2 Lyskulturs Faktaark F03 Dagslysfaktor

4 Dagslysberegning 1 av 4 1. BAKGRUNN Erstatningsskole v/ Lynghaug ungdomsskole skal ha kapasitet til opp mot 400 elever, og skal være klar til drift ved skolestart høsten I forbindelse med anbudsfasen for prosjektet er det forespurt en dagslysberegning for å se på dagslysforholdene i utvalgte rom. I rom innendørs er tilgang på dagslys avgjørende for rommenes karakter og nytteverdi. Dagslys har betydning for trivsel og velvære, og dagslysets egenskaper; lysstyrke og fargegjengiving, kan bidra til å skape gode oppholdsrom. Foruten å oppnå visuelle og arkitektoniske kvaliteter kan en gjennomført dagslysplanlegging også medføre reduserte energikostnader, blant annet gjennom bruk av lysstyring. Teknisk forskrift (TEK10) og Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskriften) stiller krav til dagslys i undervisningsbygg. I Veiledning om tekniske krav i byggverk vises det hvordan krav kan oppnås (preaksepterte ytelser). Vedlagt er Lyskulturs dokument om dagslysfaktor. 2. KRAV OG ANBEFALINGER TEK Lys (1) Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. (2) Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet. Veiledning til TEK 10 angir følgende: Til første ledd Lysforholdene er av stor betydning for menneskets helse og trivsel, samt avgjørende for hvor raskt og sikkert vi kan utføre en arbeidsoperasjon. Dagslys er den belysningsform som i alminnelighet oppleves som best og mest riktig som allmennbelysning. For å opprettholde aktiviteter innendørs i de mørke timene av døgnet, må vi ha kunstig belysning. Til annet ledd Rom for varig opphold skal ha tilfredsstillende tilgang på dagslys. Med rom for varig opphold forstås stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom i boenhet. I byggverk for publikum og arbeidsbygning vil i tillegg alle arbeidsrom og publikumsrom være rom for varig opphold. Arbeidsrom og spiserom i arbeidslokaler skal ha tilfredsstillende dagslys når ikke hensynet til oppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet. Dagslysinnfallet bestemmes av vinduets areal og plassering, skjerming fra terreng, andre bygninger o.l., rommets høyde og dybde samt refleksjonsegenskapene til de ulike overflatene i rommet. Preaksepterte ytelser Krav til dagslys kan verifiseres enten ved beregning som bekrefter at gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet er minimum 2 %, eller ved at rommets dagslysflate utgjør minimum 10

5 Dagslysberegning 2 av 4 % av bruksarealet. Ved bruk av gjennomsnittsverdi for dagslysfaktor oppnås et godt utgangspunkt for tilfredsstillende tilgang på dagslys i alle typer rom, uavhengig av størrelse. En enkel kontroll av dagslysarealet kan gjennomføres iht. svensk standard: Svensk standard SS Byggnadsutformning dagsljus förenklad metod för kontroll av erforderlig fönsterglasaria. Dersom tilstrekkelig dagslys verifiseres ved 10 % -regelen medregnes bruksarealet i henhold til NS 3940 Areal- og volumberegninger av bygninger. Dagslysflaten er det samlede, uskjermede glassareal som formidler dagslys til rommet. I tillegg til bruksarealet må en ta med arealet av eventuelle balkonger eller andre lignende utkragede bygningsdeler i rommets bredde på overliggende plan utenfor vindusfasaden. Dersom skjerming utgjør mer enn 20 i høyde, målt fra horisontalplanet gjennom vinduets midthøyde, må dagslysflaten økes. I slike tilfeller er ikke verifisering ved 10 % -regelen særlig godt egnet. Når vindu er plassert i lysgrav, er det ved bruk av 10 % -regelen kun den delen av glassarealet som stikker opp over overkant lysgrav som kan tas med i rommets samlede dagslysflate. Krav og kriterier i Forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler (Arbeidsplassforskriften) Dagslys og utsyn De enkelte arbeidsplasser skal ha dagslys og utsyn. Lokaler uten dagslys og utsyn kan benyttes som arbeidsplass i følgende tilfeller: a) når arbeidsplassen av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner må ligge under jorda, b) når arbeidets art tilsier det, c) når lokalets størrelse eller tiden arbeidstakeren oppholder seg der gjør det forsvarlig, d) når det for eksisterende arbeidslokaler vil medføre store ulemper og store omkostninger å foreta ombygninger. Spiserom skal om mulig ha dagslys og utsyn. Ut fra Arbeidsplassforskriften er det definisjonen av tiden som de ansatte oppholder seg i rommet under punkt c) som er avgjørende i denne sammenheng. Utsyn fra arbeidsplassen og dagslys gir sanseinntrykk av positiv verdi for arbeidstakeren og må vurderes som en trivselsfaktor i arbeidsmiljøet. I dette tilfellet har man både de ansatte og elevene å ta hensyn til. 3. BEREGNING Beregningsverktøy Dagslysberegningen er utført i beregningsprogrammet ReluxPro. Beregningen er basert på en konstruert 3D modell ut fra arkitekttegning, plan og snitt, mottatt Det er tatt hensyn til geografisk plassering og korrekt himmelretning. Vindustransmisjon er satt til 70 % på grunnlag av funksjonsbeskrivelsen. Beregningsflater er justert til 0,75m fra gulv og 0.5m inn fra vegg. Det er benyttet standard innvendige refleksjonsverdier for tak/vegg/gulv på 70/50/20 i beregningene. Dagslysfaktor Dagslysfaktor (DF) er definert som dagslysbelysningen fra en jevnt overskyet himmel (CIE) i et punkt på en flate innendørs angitt i prosent av den samtidige belysningen på en uskjermet horisontal flate utendørs.

6 Sentralrom trinn 1 Lærerarbeid Dagslysberegning 3 av 4 Beregnede arealer Det er beregnet to sentralrom samt et lærerarbeidsrom i U. etg. Utvalgte rom er godt representativt for bygningen, med tanke på rommenes og vinduenes variasjon i størrelse og plassering. Sentralrom trinn 2 4. RESULTATER Sentralrom Trinn 1 Gjennomsnittlig Dagslysfaktor: 2,27 % Sentralrom Trinn 2 Gjennomsnittlig Dagslysfaktor: 1,92 %

7 Dagslysberegning 4 av 4 Lærerarbeid 8 stk Gjennomsnittlig Dagslysfaktor: 1,7 % 5. OPPSUMMERING Dagslysets innvirkning på menneskets helse, velvære og produktivitet er viktig. Man skal ikke undervurdere dens betydning, både for de ansatte og for elevene ved skolen. Med beregnet vindusplassering og -størrelse vil det bli en utfordring å oppnå 2 % dagslysfaktor i arealer med vindu på kun en fasadevegg. Dagslysfaktoren i et rom faller drastisk omtrent tre meter fra vinduet og siden de store sentralrommene er opp mot 9 meter dype vil det bli vanskelig og oppnå tilstrekkelig dagslysfaktor. Beregning av dagslysflater tilsier at utvalgte rom har over 10 % dagslysflate. På grunn av manglende informasjon om omgivelser og utvendige hindringer er det ikke avklart om kravet til 10 % dagslysflate regelen er egnet. Dagslysflate er beregnet utfra rommets totale vindusareal, i forhold til rommets totale gulvareal. Rommets dybde og vindusflatenes størrelse har stor innvirkning på dagslysfaktoren. Brede vindusflater høyt på vegg vil gi bedre dagslysfordeling i rommet. Det anses derfor at behov for utsyn fra rommene ivaretas, ihht Arbeidsplassforskriften. Dagslysets stadige variasjoner og endringer, både gjennom døgnet og de ulike årstidene, bidrar på en positiv måte til vår orienteringsevne og kan virke stimulerende på ansatte og elever. Dagslyset i Norge er en utfordring på grunn av lave solhøyder, moderat dagslysnivå, lang mørketid, store sesongvariasjoner og variasjoner fra sør til nord. Det har de senere år blitt en enda større utfordring på grunn av skjerpede energikrav. Konklusjon I henhold til møbleringsplan er arbeidsplasser plassert nær ytterfasade ved vinduer. På grunnlag av dette kan det konkluderes med at det i arbeidsområder vil være tilstrekkelig med dagslys på tross av at beregningene ikke når 2 % dagslysfaktor. Vinduene opprettholder også kravet om utsyn. Det vil ikke være hensiktsmessig å ha færre vindusflater i utvalgte beregnede rom.

8 Dagslysberegning 1-1 VEDLEGG 1 RESULTATRAPPORT FRA BEREGNINGSPROGRAMMET RELUXPRO

9 Lynghaug skole Installasjon : Prosjektnummer : Kunde : Utført av : Hege Mogård Hanssen Dato : Prosjektbeskrivelse: Dagslysberegning Følgende verdier er beregnet basert på laboratoriemålinger av armaturer og referanselyskilder. I praksisk kan avvik forekomme. Garantikrav for armaturdata er ekskludert. Relux og armaturprodusentene tar intet ansvar for følgeskader og skader påført brukeren eller tredjepart. Dagslysberegning.rdf Side 1/13

10 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Lynghaug skole : : : Sentralrom Trinn Beskrivelse, Sentralrom Trinn D-visning, Visning bakfra Dagslysberegning.rdf Side 2/13

11 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Lynghaug skole : : : Sentralrom Trinn Sammendrag, Sentralrom Trinn Resultatoversikt, Referanseplan 1.1 [m] 50 N [m] Dagslysfaktor [%] Generelt Anvendt beregningsalgoritme Høyde på beregningsflate Anvendt beregningsmodus: Midlere indirekteandel 0.75 m Overskyet himmel i.h.t. CIE Dato, Klokkeslett: :19 (TST 09:33) Geografisk data: Sted : Bergen Breddegrad (grader) : Lengdegrad (grader) : 5.30 Nordvinkel : 0.00 Dagslysfaktor: Gjennomsnittlig dagslysfaktor Dm : 1.79 Minste dagslysfaktor Dmin : 0.2 Maksimal dagslysfaktor Dmaks : 7.49 Dagslysberegning.rdf Side 3/13

12 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Lynghaug skole : : : Sentralrom Trinn Beregningsresultat, Sentralrom Trinn Tabell, Referanseplan 1.1 (D) [m] (0.2) [7.49] [m] Dagslysfaktor [%] Gjennomsnittlig dagslysfaktor Dm : 1.79 Minste dagslysfaktor Dmin : 0.2 Maksimal dagslysfaktor Dmaks : 7.49 Utendørs belysningsstyrke Eo :8480 lx Jevnhet U1 Dmin/Dm : 1: 8.81 (0.11) Jevnhet U2 Dmin/Dmaks : 1: (0.03) Dato, Klokkeslett : :19 (TST 09:33) Dagslysberegning.rdf Side 4/13

13 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Lynghaug skole : : : Beregningsresultat, Sentralrom Trinn D-fjelldiagram, Referanseplan 1.1 (D) Dagslysfaktor [%] Dagslysberegning.rdf Side 5/13

14 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Lynghaug skole : : : Sentralrom Trinn Beskrivelse, Sentralrom Trinn D-visning, Visning fra venstre Dagslysberegning.rdf Side 6/13

15 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Lynghaug skole : : : Sentralrom Trinn Sammendrag, Sentralrom Trinn Resultatoversikt, Referanseplan 1.1 [m] 58 N [m] Dagslysfaktor [%] Generelt Anvendt beregningsalgoritme Høyde på beregningsflate Anvendt beregningsmodus: Midlere indirekteandel 0.75 m Overskyet himmel i.h.t. CIE Dato, Klokkeslett: :19 (TST 09:33) Geografisk data: Sted : Bergen Breddegrad (grader) : Lengdegrad (grader) : 5.30 Nordvinkel : 0.00 Dagslysfaktor: Gjennomsnittlig dagslysfaktor Dm : 2.11 Minste dagslysfaktor Dmin : 0.22 Maksimal dagslysfaktor Dmaks : 7.14 Dagslysberegning.rdf Side 7/13

16 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Lynghaug skole : : : Sentralrom Trinn Beregningsresultat, Sentralrom Trinn Tabell, Referanseplan 1.1 (D) [m] [7.14] (0.22) (0.22) [m] Dagslysfaktor [%] Gjennomsnittlig dagslysfaktor Dm : 2.11 Minste dagslysfaktor Dmin : 0.22 Maksimal dagslysfaktor Dmaks : 7.14 Utendørs belysningsstyrke Eo :8480 lx Jevnhet U1 Dmin/Dm : 1: 9.66 (0.10) Jevnhet U2 Dmin/Dmaks : 1: (0.03) Dato, Klokkeslett : :19 (TST 09:33) Dagslysberegning.rdf Side 8/13

17 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Lynghaug skole : : : Beregningsresultat, Sentralrom Trinn D-fjelldiagram, Referanseplan 1.1 (D) Dagslysfaktor [%] Dagslysberegning.rdf Side 9/13

18 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Lynghaug skole : : : Lærerarbeid 8 stk 3.1 Beskrivelse, Lærerarbeid 8 stk D-visning, Vis 1 Dagslysberegning.rdf Side 10/13

19 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Lynghaug skole : : : Lærerarbeid 8 stk 3.2 Sammendrag, Lærerarbeid 8 stk Resultatoversikt, Referanseplan 1.1 [m] N [m] Dagslysfaktor [%] Generelt Anvendt beregningsalgoritme Høyde på beregningsflate Anvendt beregningsmodus: Midlere indirekteandel 0.75 m Overskyet himmel i.h.t. CIE Dato, Klokkeslett: :19 (TST 09:33) Geografisk data: Sted : Bergen Breddegrad (grader) : Lengdegrad (grader) : 5.30 Nordvinkel : 0.00 Dagslysfaktor: Gjennomsnittlig dagslysfaktor Dm : 1.61 Minste dagslysfaktor Dmin : 0.24 Maksimal dagslysfaktor Dmaks : 9.36 Dagslysberegning.rdf Side 11/13

20 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Lynghaug skole : : : Lærerarbeid 8 stk 3.3 Beregningsresultat, Lærerarbeid 8 stk Tabell, Referanseplan 1.1 (D) [m] (0.24) [9.36] [m] Dagslysfaktor [%] Gjennomsnittlig dagslysfaktor Dm : 1.61 Minste dagslysfaktor Dmin : 0.24 Maksimal dagslysfaktor Dmaks : 9.36 Utendørs belysningsstyrke Eo :8480 lx Jevnhet U1 Dmin/Dm : 1: 6.69 (0.15) Jevnhet U2 Dmin/Dmaks : 1: (0.03) Dato, Klokkeslett : :19 (TST 09:33) Dagslysberegning.rdf Side 12/13

21 Objekt Installasjon Prosjektnummer Dato : Lynghaug skole : : : Beregningsresultat, Lærerarbeid 8 stk D-fjelldiagram, Referanseplan 1.1 (D) Dagslysfaktor [%] Dagslysberegning.rdf Side 13/13

22 Dagslysberegning 3-2 VEDLEGG 2 LYSKULTURS FAKTAARK F03 DAGSLYSFAKTOR

23 FAKTAARK FO3 MARS 2014 Dagslysfaktor Dette faktaarket er laget for å forklare begrepet dagslysfaktor, kravene til denne, samt hvordan dagslysfaktor kan beregnes og måles. Faktaarket omhandler ikke de kvalitative forholdene med hensyn til dagslys i bygninger, systemer for solavskjerming eller dagslystransport. Dagslysfaktor Dagslysfaktoren er et kvantitativt (ikke kvalitativt) mål for dagslysnivået innendørs. Den ble utviklet i etterkrigstiden for å gi arkitekter og ingeniører et nyttig og enkelt verktøy for å evaluere dagslysnivået i et rom. Hovedmålet var å sørge for et minste dagslysnivå i et oppholdsrom, uansett geografisk plassering, klimatiske forhold eller orientering lux Siden mengden dagslys fra overskyet himmel er generelt lavere enn belysningen fra klar himmel med sol, egner den overskyete himmelen seg best til å sette en minimumsgrense for dagslysnivå. Er belysningsnivået i et rom tilstrekkelig ved overskyet himmel, vil det også være det ved klar himmel med sol. 200 lux Lyskultur, norsk kunnskapssenter for lys, er en uavhengig og nøytral Lyskultur er en uavhengig og nøytral medlemsorganisasjon som jobber for medlemsorganisasjon som jobber for fremme av god og riktig bruk av lys fremme av god og riktig bruk av lys og belysning. Lyskultur ble stiftet og belysning. Lyskultur ble stiftet i Lyskulturs faktaark er utarbeidet av Lyskulturs faktaark er utarbeidet av Norsk Lysteknisk Komité. Faktaarkene Norsk Lysteknisk Komité. Faktaarkene er en del av Lyskulturs anbefalinger er en del av Lyskulturs anbefalinger og bør leses sammenheng med og bør leses i sammenheng med Lyskulturs publikasjoner. Lyskulturs publikasjoner. På basis av langvarige målinger av luminans av himmelen i flere geografiske strøk, er det blitt utviklet teoretiske modeller av himmelen. For dagslysfaktoren benyttes en av disse himmelmodellene, CIE overskyet himmel. Dagslysfaktoren er definert som forholdet mellom den innvendige belysningsstyrken i et punkt på en flate og en samtidig, uhindret utvendig horisontal belysningsstyrke fra en standard overskyet himmel (dvs. uten sol). Dagslysfaktoren er vanligvis angitt i prosent. Det er viktig å være klar over at dagslysnivået i form av belysningsstyrke, vil variere med årstid og tidspunkt på døgnet. Med hensyn til det absolutte dagslysnivået har dagslysfaktoren derfor ingen relevans, da denne kun angir forholdet mellom den innvendige og utvendige belysningsstyrken til enhver tid. 200 D = x 100 = 2 % Figur 1: Dagslysfaktor - prinsipp I likhet med de andre himmelmodellene, kan CIE overskyet himmel forøvrig gjerne benyttes til å beregne belysningsstyrker innendørs ved å angi korrekt lokasjon og tidspunkt (for situasjoner hvor denne himmelmodellen kan være relevant). Dagslysfaktoren vil uansett forbli den samme uavhengig av lokasjon, rommets/bygningens orientering, årstid og tidspunkt på dagen, da denne himmelmodellen er rotasjonssymmetrisk og ikke tar hensyn til solen eller dennes posisjon på himmelen.

24 Lyskulturs faktaark F03 Krav til dagslysfaktor Plan- og bygningsloven (PBL), samt flere andre lover stiller krav om tilstrekkelig tilgang på dagslys i en rekke arealer. Kravene i Plan- og bygningsloven om "tilstrekkelig tilgang på dagslys" er videre regulert i Byggteknisk forskrift til Plan- og bygnings-loven (TEK): TEK 10: Lys 1. Byggverk skal ha tilfredsstillende tilgang på lys uten sjenerende varmebelastning. 2. Rom for varig opphold skal ha vindu som gir tilfredsstillende tilgang på dagslys, med mindre virksomheten tilsier noe annet. Lovverket stiller altså krav til tilstrekkelig tilgang på dagslys, uten at dette er kvantifisert. Hva som er "tilstrekkelig" er derfor et åpent spørsmål i forhold til lovverk og forskrift. Det er først når vi ser i veilederen til Byggteknisk forskrift (VTEK), at lov- og forskriftskravene kvantifiseres. VTEK definerer hva som menes med rom for varig opphold: stue, kjøkken, soverom og arbeidsrom i boenhet, samt alle arbeidsrom og publikumsrom i byggverk for publikum og arbeid. Arbeidsrom og spiserom i arbeidslokaler skal ha tilfredsstillende dagslys når ikke hensynet til oppholds- og arbeidssituasjonen tilsier noe annet. VTEK stiller krav til dagslystilgang som følger: Preaksepterte ytelser Krav til dagslys kan verifiseres enten ved beregning som bekrefter at gjennomsnittlig dagslysfaktor i rommet er minimum 2 %, eller ved at rommets dagslysflate utgjør minimum 10 % av bruksarealet. Når det gjelder forholdet mellom rommets dagslysflate og bruksarealet, er dette et mål som i særdeles liten grad sier noe om dagslystilgangen. 10%-kravet er i utgangspunktet beregnet for små rom. Det er videre flere andre faktorer som gjør 10%-kravet uegnet som et mål på dagslystilgang, blant annet at vinduenes lystransmisjon ikke tas i betraktning. Ved å benytte 10%-kravet til utvendig skjermet vindusareal sammen med dagens krav til lave U- og g-verdier for vinduer, vil man ikke oppnå dagslysinnslipp som forutsatt. NLK vurderer det slik at dette alternative kravet ikke vil sikre tilstrekkelig dagslystilgang. NLK anbefaler derfor at man ikke benytter dette som et kriterium Alternativt krav til dagslysfaktor I de to første veiledningene til forrige utgave av Forskrift om krav til byggverk (TEK 97), var kravet til dagslys tilfredsstilt hvis man kunne dokumentere minimum 1% dagslysfaktor i et referansepunkt liggende halvveis i rommet fra vindusvegg, 1m fra sidevegg og 0,8m over golv. Endringen av kravet i VTEK til 2% gjennomsnittlig dagslysfaktor kom med 3. utgave av VTEK 97 (2003). NTNU og SINTEF benytter begge varianter. Kravformuleringen fra VTEK 97 (1. og 2. utgave) egner seg bedre til målinger på skalamodeller. NB! Den gamle kravformuleringen - 1% i referansepunkt, er enklere å tilfredsstille enn 2% gjennomsnittlig dagslysfaktor. Dette betyr at krav om 2% gjennomsnittlig dagslysfaktor sikrer et høyere dagslysinslipp enn krav om 1% i referansepunkt. for å oppfylle krav til dagslystilgang i henhold til lovverk og forskrift. Dette faktaarket vil derfor ikke behandle dette kravet videre. I praksis er det derfor gjennomsnittlig dagslysfaktor som bør benyttes som et mål på tilstrekkelig dagslystilgang. Beregning av dagslysfaktor Det finnes i hovedsak fire metoder som kan benyttes for å estimere dagslysfaktoren: 1. Enkle formler. Enkle formler som i Lyskulturs publikasjon 21 (1998), Dagslys i bygninger. Prosjkteringsveiledning. 2. Grafisk metode. Man kan benytte vinkelmålere for å anslå størrelse av himmelsektor synlig fra et punkt under vurdering (himmelkomponent og utendørs reflektert komponent), samt tabeller for å anslå innendørs reflektert komponent av dagslysfaktor. Da dagens utgave av VTEK stiller krav til gjennomsnittlig dagslysfaktor, bortfaller i praksis bruk av den grafiske metoden. For å finne gjennomsnittlig dagslysfaktor, må denne metoden derfor benyttes for et tilstrekkelig antall punkter i rommet, hvor man deretter beregner den resulterende gjennomsnittlige dagslysfaktoren. Dette er tidkrevende og uøkonomisk. Den grafiske metoden kan imidlertid gjerne benyttes for beregning av enkeltpunkter i rommet. 3. Skalamodellmålinger i dagslyslaboratorium eller under ekte tilstrekkelig overskyet himmel (uten sol). Målinger på skalamodeller kan være den mest nøyaktige metoden, dersom modellen lages med egenskaper tilsvarende det aktuelle rommet, samt at den kunstige himmelen har samme luminansforhold som CIE overskyet himmel. Målinger på skalamodeller vil også være den dyreste og mest tidkrevende metoden. For et større bygg må det lages mange modeller for å foreta målinger av de forskjellige rommene. Dersom resultatene gjør endringer av geometri eller overflater nødvendig, så må modellene endres for nye målinger. 4. Bruk av programvare for lysberegning. Bruk av programvare for lysberegning er i praksis den enkleste, rimeligste og mest nøyaktige løsningen for beregning av gjennomsnittlig dagslysfaktor. Beregningsmodellene kan lages relativt enkelt med korrekte geometrier, materialer og med relevante utvendige hindringer. Beregningsprogrammene kan simulere de fleste geometriske forhold med stor nøyaktighet. Det er også enkelt å lage simuleringer for mange rom i et større byggkompleks. For å benytte lysberegningsprogrammene kreves det imidlertid at man kjenner til programmenes virkemåte. Det er viktig at man kjenner til programmenes muligheter og begrensninger, slik at man kan angi korrekte beregnings-parametere for å oppnå tilstrekkelig nøyaktighet. 2/4

25 Lyskulturs faktaark F03 Fig. 1-3D-illuminanskart (COWI AS / Relux) Fig. 5 - Dagslysfaktor: planvisning / falske farger (COWI AS / Relux) Beregningsprogrammenes nøyaktighet Det er utført en rekke studier mht. beregningsprogrammenes nøyaktighet. De fleste programmene gir tilstrekkelig nøyaktighet for enkle dagslysberegninger, med unntak av Ecotect fra Autodesk. Fig. 2-3D-illuminanskart - falske farger (COWI AS, Relux) Ecotect benytter i utgangspunktet "Split Flux"-metoden fra BRE (UK Building Research Establishment). Dette er en metode tilsvarende den grafiske metoden beskrevet tidligere. Avhengig av beregningsmodellens kompleksitet, kan det være dramatiske forskjeller mellom Ecotect og de andre beregningsprogrammene. I Ecotects dokumentasjon fremgår det tydelig at programmet kun egner seg for overslagsberegninger, og at nøyaktige bereginger bør utføres i beregningsprogrammet Radiance via Ecotects eksportfunksjon. Det beregningsprogrammet som er mest testet og evaluert, er Radiance. En rekke studier er foretatt og nøyaktigheten er godt dokumentert av en rekke uavhengige instanser. For enklere beregningssituasjoner, vil imidlertid de aller fleste programmene på markedet gi tilstrekkelig nøyaktighet (i henhold til CIE rapport 171:2006 Test cases to assess the accuracy of lighting computer programs). For mer komplekse situasjoner som i tillegg involverer materialer med speilende refleksjon og transparente materialer, vil i praksis Radiance være det eneste alternativet. Fig. 3-3D-Luminanskart (COWI AS / Relux) Radiance er vanskelig å benytte som standalone programvare, men flere programmer har Radiance integrert i en eller annen form. Lysberegningsprogrammet Relux har en egen Radianceintegrasjon kalt Radzilla. Radzilla benytter regnekjernen til Radiance, men er i tillegg utvidet med ekstra funksjonalitet for å øke nøyaktigheten (blant annet for deteksjon av himmelmodellen). I det store og hele er beregningsprogrammenes nøyaktighet tilstrekkelig, men er avhengig av hvor korrekt beregningssituasjonen er beskrevet. Usikkerhetsfaktorene er relatert til følgende: Modellenes geometri Modellenes detaljeringsgrad Modellenes materialbeskrivelser (reflektanser, transmisjon, refraksjon et.c. Er utvendige hindringer tilstrekkelig modellert og definert Fig. 4-3D-Luminanskart - falske farger (COWI AS, Relux) Studier viser at de største feilkildene er relatert til ovennevnte punkter. Dette betyr at nøyaktig modellering av både innvendig og utvendig geometri, samt korrekte beskrivelser av materialene som skal benyttes er av stor viktighet for å få til et resultat innenfor akseptabel nøyaktighet. 3/4

26 Lyskulturs faktaark F03 Hvem kan utføre dagslysberegninger Det stilles ingen krav til formell kompetanse i Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften). I utgangspunktet kan derfor alle og enhver som har tilgang på beregningsverktøy utføre dagslysberegninger. Beregningsverktøyene som kan benyttes er i mange tilfeller gratis. De som skal utføre troverdige dagslysberegninger med tilstrekkelig nøyaktighet, trenger generell kompetanse i dagslysteknikk (kan sammenliknes med kompetanse i belysningsteknikk). Dette omfatter god kunnskap om hvilke parametere som er viktige for å oppnå et tilstrekkelig nøyaktig resultat. Man må også kunne beherske godt beregningsverktøyet som skal benyttes, da det kan oppstå store feilmarginer dersom beregningsinnstillingene er feil. Vi vil anbefale alle som skal utføre dagslysberegninger å stille spørsmål ved egen kompetanse, og eventuelt tilegne seg tilstrekkelig kunnskap før man utfører dagslysberegninger. Opplæring / kurs Programvareleverandørene tilbyr kurs i bruk av de forskjellige beregningsverktøyene, og for enkelte kan dette være tilstrekkelig. Fagfeltet dagslys i bygninger inneholder forøvrig mange andre elementer i tillegg til kun å beherske beregningsverktøyene. NTNU-videre tilbyr - i samarbeid med Lyskultur - eksamensrettet kurs for de som skal arbeide med dagslys i bygninger og dagslysberegninger: AAR6055 Dagslysbelysning (4 Sp). Kursets hovedmål er å øke kandidatens kompetanse innenfor prosjektering med dagslys og evaluering av dagslysdesign. Delmålet er å øke kandidatens kunnskap i bruk av verktøy og metoder for dagslysberegning. Forelesninger omfatter følgende temaer: Virkning av dagslys i arkitektonisk sammenheng Dagslys som lyskilde Vindu som dagslysarmatur Dagslysfaktor Lover og forskrifter Blending Utsikt Solinnstråling Dagslysberegninger -- Matematiske formler -- Grafisk metode -- Lyssimuleringsprogrammer Kurset inneholder også beregningsøvinger med utvalgte dataprogrammer, fullskala eksperimentering i Romlab og modellstudier i Dagslyslab. Kurset avsluttes med hjemmeeksamen, og kan forøvrig benyttes som spesialiseringskurs i NLKs godkjenningsordning for belysningsplanleggere. Se NTNUs nettsider for informasjon og kommende kursdatoer: Referansedokumenter ISO 15469:2004 (E) / CIE S 011/E:2003 Spatial distribution of daylight -- CIE standard general sky CIE 171:2006 Test cases to assess the accuracy of lighting computer programs SBI 2013:26 Danish Building Society Daylight calculations in practice An investigation of the ability of nine daylight simulation programs to calculate the daylight factor in five typical rooms Eleventh International IBPSA Conference GlasgowScotland July 27-30, 2009 Ibarra & Reinhardt: Daylight Factor Simulations How Close Do Simulation Beginners Really Get? 21 Dagslys i bygninger. Prosjekteringsveiledning Lyskultur, A Lysboken Lyskultur, 2009 Grafisk metode for beregning av dagslysfaktor B. Matusiak, 2009 Daylighting : architecture and lighting design P. Tregenza / D. Loe, 2011 Daylight design of buildings N. Baker / K. Steemers, 2002 Programvare for dagslysberegninger RELUX: DIALux: AGI 32: DAYSIM: Velux Daylight Visualizer: Ecotect: IESVE: Lightcalc: For mer informasjon, ta kontakt med Lyskultur eller Norsk Lysteknisk Komité. Ansvarlige for dette faktaark (NLK): Barbara Szybinska Matusiak / Tore Krok Nielsen NLK: nlk@lyskultur.no, Lyskultur: info@lyskultur.no, Strandveien 55, NO-1366 Lysaker, /4