HA7 Handlingsplan Voss. Destinasjon Voss HA 7 - HANDLINGSPLAN. Side 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "HA7 Handlingsplan Voss. Destinasjon Voss HA 7 - HANDLINGSPLAN. Side 1"

Transkript

1 Destinasjon HA 7 - HANDLINGSPLAN Side 1

2 Innhold 1 Visjon og overordnede mål Visjon Hovedmål Visjonære vekstmål Hovedstrategier og delstrategier Opplevelse Hovedmålsetning for hovedstrategi Opplevelse: Måleparameter for hovedstrategi Opplevelse: Hovedutfordringer og muligheter Hvordan kan strategi for opplevelse være en strategi for vekst? Fyrtårn eller felles løft? Generell kvalitetsheving eller best i klassen? Delstrategier Opplevelse Tiltak Opplevelse: Kompakt utvikling Hovedmålsetning for hovedstrategi Kompakt utvikling Måleparameter for hovedstrategi kompakt utvikling Hovedutfordringer og muligheter Hvordan skal strategi for kompakt utvikling være en strategi for vekst? Strategi for Stedsutvikling / Arealplanlegging kommune strategi som samfunnsutvikler Side 2

3 2.3 Samhandling Hovedmålsetning for hovedstrategi Samhandling Bakgrunn Hovedutfordringer og muligheter Hvordan kan strategi for samhandling være en strategi for vekst? Struktur Tiltak Bærekraft Bakgrunn Hovedmålsetning for hovedstrategi bærekraft Måleparameter for hovedstrategi bærekraft Hovedutfordringer og muligheter Hvordan kan strategi for bærekraft være en strategi for vekst? Fyrtårn eller felles løft? Generell kvalitetsheving eller best i klassen? Delstrategier Tiltak: Vedlegg Bærekraft Kartskisse Side 3

4 1 Visjon og overordnede mål 1.1 Visjon Bygd for sterke opplevingar 1.2 Hovedmål skal kvar dag heile året engasjere og begeistre sine gjester gjennom deltaking i sterke opplevingar, basert på anaturen, lokal kultur og tradisjon. 1.3 Visjonære vekstmål TØI rapporten har gitt oss utgangspunkt for å fastslå veksten for mot Med 2007 som utgangspunkt, og en 3-4 gonger volumvekst og 5 gonger vekst i omsetjing: 2007 Mål 2017 Antall kommersielle gjestedøgn Omsetjing (direkte) Kr Jfr. Mål for mot 2017 Side 4

5 2 Hovedstrategier og delstrategier 2.1 Opplevelse Hovedmålsetning for hovedstrategi Opplevelse: 2011: skal være en helårlig tilbyder av både normale og ekstreme opplevelser med høy kundetilfredshet for individuelle og gruppereisende til destinasjonen. 2017: skal være en helårlig tilbyder av høykvalitets opplevelser, både normale og ekstreme, for individuelle og gruppereisende til destinasjonen. De samlede fasiliteter, aktiviteter og kvaliteter skal minimum tilfredsstille de primære målgruppenes ønsker og behov for et ukesopphold. Det skal være en positiv utvikling i lengde per opphold, verdiskaping per gjestedøgn og lønnsomhet for tilbyderbedriftene Måleparameter for hovedstrategi Opplevelse: Kvalitet skal måles gjennom faste og helst kontinuerlige rutiner for undersøkelse av kundens tilfredshet. Et helårlig attraktivt tilbud skal måles gjennom overvåking av de til enhver tid tilgjengelige produkter gjennom de vanligste salgskanalene for sine målgrupper. Tilgjengelighet skal måles gjennom overvåking av sanntidsbookbare produkter for individuelle reisende og tilgjengelighet/synlighet for gruppereisende i de vanligste salgskanaler. I tillegg skal generell tilgjengelighet måles blant annet på åpningstider og mulighet for spontankjøp Hovedutfordringer og muligheter har allerede hos flere av primærmålgruppene en sterk posisjon som en destinasjon for aktive opplevelser. Det er kanskje tre områder som utmerker seg; har lang tradisjon som vintersportsted og for å være vestlandets vinterhovedstad, i hjarta av Fjord Norge har blant annet ved hjelp av gode råvarer og naturlige fortrinn, som vakker natur og ikke minst lokalisering mellom fjordene og vidda, festet seg i manges bevissthet, og sist men ikke minst er plassert på kartet som en destinasjon for aktive opplevelser takket være kjente idrettsprofiler, Ekstremsportveko og kanskje at inger generelt er over gjennomsnittet synlige og gode lokale ambassadører når de er utenfor bygden for kortere eller lengre opphold. Side 5

6 sin posisjon som vinterdestinasjon fikk seg en knekk på nitti-tallet, med fattige snøvintre samtidig som flere av konkurrentene hadde rask utvikling. Omdømmeanalysen som viser at det er flere voksne mennesker som forbinder med vinter enn det er blant de yngre i undersøkelsen, kan være et tegn på at man har en jobb å gjøre for å nå kommende kunder i vintermarkedet. På andre områder har en så god posisjon og omdømme at det kanskje overgår det man til en hver tid klarer å levere? Dette forteller oss at næringen har vært dyktige til å selge inn et spennende budskap om, så dyktige at man nå må henge i for å leve opp til kundens forventninger til det bildet som er skapt særlig gjennom media. Noen steder må man jobbe med kraftige forbedringer av selve produktet, mens på andre områder holder makskvaliteten gjerne svært høyt nivå, men stabilitet og tilgjengelighet på produktet må forbedres for å tilfredsstille, og helst overgå, kunders og samarbeidsparters forventninger. Vinter er allerede i gang med en revitaliseringsprosess med gode prosjekt blant annet i Resort, Fjellandsby og Bordalen. har en sterk posisjon i rundreisemarkedet, og har en utfordring og mulighet i å hente ut lengre opphold og høyere verdiskaping ved å transformere en del av dette markedet til baseferie. Den sterke posisjonen til innenfor aktive opplevelser er en utfordring å leve opp til, men kanskje enda mer et luksusproblem. Det er vanligvis mye mer krevende for en destinasjon å gjøre sine produkter kjent, enn å etablere produktene i seg selv. På dette området er i en i reiselivssammenheng ganske uvanlig heldig situasjon, der oppgaven er å gå inn og fylle et eksisterende behov i markedet, i stedet for å skape et behov som ikke er der, som er den vanligste utfordringen for en reiselivsdestinasjon Hvordan kan strategi for opplevelse være en strategi for vekst? Forbedring og vekst ligger til grunn for de fleste tiltak man vil komme til å iverksette som følge av denne handlingsplanen, og strategi for opplevelse vil sammen med de andre hovedstrategiene være et viktig bidrag dette. Enkelte tiltak og områder innenfor strategi for opplevelse vil imidlertid i ha større direkte effekt på veksten enn andre, og med de ambisiøse visjonære vekstmålene i bakhodet er det ønskelig å identifisere noen faktorer som i særlig grad kan påvirke denne utviklingen i positiv retning. Noen tema som bør diskuteres er: - Hvilke geografiske markeder skal veksten i kunder komme fra? - Hvilke livsstilspreferanser og behov vil nye kunder ha? - Hvilke målgruppe med tanke på betalingsevne og vilje ønsker man satse på? - Ønsker man kunder med lang oppholdstid og lavt døgnforbruk eller kort oppholdstid og høyt døgnforbruk? - Hvilke deler av året er det viktigst å få vekst for å bedre kapasitetsutnyttelsen i næringen? - > Hvordan tilpasser man produktmiksen de valgene man tar her? Side 6

7 2.1.5 Fyrtårn eller felles løft? Målet med handlingsplanen er blant annet å gjennomføre de nødvendige tiltakene for å kunne tilby et produktutvalg som blir funnet tilstrekkelig attraktivt av de primære målgruppene en henvender seg til gjennom markedsføringen. Det er i dette arbeidet en naturlig og viktig diskusjon om man først og fremst ønsker å utvikle bredden i tilbudet, eller om man i større grad vil satse på færre, men større attraksjoner eller fyrtårnsprodukter. Dette er en diskusjon som er viktig blir tatt med kundens perspektiv i fokus, med påfølgende avgjørelser til beste for hele. Noen momenter til vurdering: - Spisset satsing på fyrtårnprodukter? - Generelt løfte kapasitet og nivå på totalproduktet? - Kombinasjoner av disse, for eksempel generell satsing på overnatting, men fokus på fyrtårnprodukter innenfor aktivitetstilbudet? Generell kvalitetsheving eller best i klassen? Omdømme- og Gapanalysen har vist at både har områder som er særlige konkurransefortrinn og andre som tvert i mot holder så dårlig kvalitet at det er under minimum og påvirker direkte negativt for utviklingen i næringen. I arbeidet med å løfte kvaliteten i tilbudet må det også gjøres prioriteringer og valg, det vil si at noen tiltak plasseres i køen, og andre velges bort selv om de er aldri så gode. - Bør holde en jevn og forutsigbar kvalitet på alle tilbud? - Bør man satse på ekstraordinært god kvalitet på noen tilbud, slik at dette kan være positive overraskelser kunden og gjerne konkurransefortrinn for? - Hvilke områder må på ingen måte holde en kvalitet under kunden sin forståelse av minimumsnivå (hygiene/sanitære forhold, service?)? - Hvilke områder kan /bør være ekstra gode på? Delstrategier Opplevelse Handlingsplanen skal være et verktøy for reiselivet på i arbeidet med å nå sine målsetninger. Vi har valgt å organisere hovedstrategi for opplevelse i delstrategier og strategiske satsingsområder. Strategiske satsingsområder er felles for de andre hovedstrategiene og er nærmere beskrevet over, delstrategiene under hovedstrategi for opplevelse er: Generelle tiltak, Aktiviteter, Attraksjoner, Arrangement, Overnatting, Servering, Handel og Transport. Side 7

8 Struktur Tiltakene blir satt inn i følgende system: Tiltak: Beskrivelse: Målgruppe: Strategisk område: Kort navn på tiltaket Beskrivelse av tiltaket Hovedmålgruppe tiltaket er rettet mot: MIKA, Base, Alpin, Opplevelse, Entusiast De ulike tiltakene kategoriseres under fem strategiske satsingsområder: Markedsføring og Kommunikasjon Produktutvikling og innovasjon Kvalitet Kompetanse og Rekruttering Infrastruktur og Fellesgoder Tidshorisont: Straks 2009 Kort 2011 Lang 2017 Prioritering: Tiltakene blir prioritert fra 1 3, der 1 har høyest prioritet. Ansvarlig: Adresserer hvem som er ansvarlig for igangsetting og oppfølging av tiltaket. Kostnad: En vurdering av kostnad for tiltaket. Konkretisering av dette i kroner vil ofte være mulig først i en senere fase Generelt En del utfordringer vil kunne være felles for hele eller store deler av aktørene direkte eller indirekte involvert i reiselivet. I disse sammenhengene vil man så langt det er mulig iverksette felles tiltak for slik å etablere en astandard kunden kan forvente seg å møte uavhengig av hvilke aktører og deler av næringen den er i kontakt med. Eksempler på dette kan være tiltak innenfor service og kompetanse, som kurset Det gode vertskap. Dette har som mål å etablere en astandard for godt vertskap. Side 8

9 Hovedmålsetning generelt Tilreisende til skal møte et profesjonelt men personlig system helt fra vurdering av reisemål, via bestilling og gjennomføring av oppholdet, til avreise og oppfølging i etterkant. Gjesten skal oppleve å få de beste råd og veiledning tilpasset sitt behov, uavhengig av hvem den møter og hvilke kassaapparat gjesten kommer til å legge pengene sine igjen i. skal på målinger score høyt på kundenes oppfatning av service, kvalitet, tilrettelegging og samarbeid mellom aktørene Aktiviteter er en destinasjon i hjertet av Fjord Norge, og nettopp denne plasseringen er viktigste årsak til at internasjonale gjester reiser til på sommeren. Norske gjester kjenner som en destinasjon for aktive opplevelser og vestlandets vinterhovedstad. har posisjon til å nå sine målgrupper gjennom god markedsføring, og har en utfordring med å tilby en fyldig nok meny av opplevelser for opphold fra flere dager og lengre. Try! Hovedmålsetning aktiviteter: Aktiviteter skal være hovedingrediensen i produktmiksen til, og skal spille på ekstreme muligheter, tilpasset primærmålgruppene sine ulike ønsker og behov. skal være vestlandets foretrukne destinasjon for aktive opplevelser, hele året. Det betyr at kunder i primærmålgruppene hele året skal finne et tilbud av tilgjengelige aktiviteter attraktive nok til at valget av reisemål faller på Attraksjoner Omdømme- og Gapanalysen viser at næringen på overvurderer en del av attraksjonene man tilbyr, sammenlignet med kundens oppfatning av de samme attraksjonene. må selvfølgelig strekke seg etter å tilby et bredt spekter av attraksjoner, men man bør også lytte til kundene som gjennom omdømmeanalysen anbefaler en satsing/prioritering på få, men virkelig gode og tilrettelagte attraksjoner. En intern vurdering av kvantitativ og kvalitativ attraksjonskraft kan være til hjelp i prioriteringen av hvilke attraksjoner man framhever ved. Ved en tredeling kan man argumentere for å plassere verdsarvområdet på høyeste nivå, verd en reise. Side 9

10 Hovedmålsetning attraksjoner: skal ha 3-5 store attraksjoner verd en omvei, der minst en av disse er verd en reise og er blant de 10 mest besøkte attraksjonene i Hordaland Arrangement har et knippe arrangement som er kjent langt utenfor kommunegrensene og som uten tvil har bidratt til å sette på kartet som et attraktivt reisemål. har mange ganger vist seg å være en dyktig arrangør av store nasjonale og internasjonale arrangement og mesterskap i ulike vinteridretter, a Jazz har i snart 40 år formidlet kultur til inger og tilreisende på en måte som har skaffet festivalen en sterk posisjon i jungelen av festivaltilbud, og Ekstremsportveko har siste tiåret gitt en formidabel oppmerksomhet gjennom spektakulære aktiviteter, store besøkstal og oppsiktsvekkende bred mediedekning. Også mange andre arrangement som Cup, Osafestivalen og 400-meter kunst styrker sin posisjon som festivalbygd. Hovedmålsetning arrangement: skal være arrangør av faglig og økonomisk sterke arrangement med stor integritet hos publikum og i sin bransje. Arrangementene i seg selv og ikke minst markedsføringen av disse, skal være en arena for kommunikasjon av som et helårlig attraktivt reisemål. Samarbeid mellom arrangørene om markedsføring og gjennomføring skal føre til høyere kompetanse i bemanningen og kvalitet på gjennomføringen av arrangementene, og styrke ens posisjon i kommunikasjon med publikum, sponsorer og støtteapparat Overnatting har de siste årene mistet en god del overnattingskapasitet i prisklassen B&B/pensjonat. Det største tilbudet finner man av standard Side 10

11 hotellrom, i følge gjestene av variabel kvalitet i forhold til pris. Dette gir ikke inntrykk av å være a good deal. Den beste kvaliteten på ligger i dag i selvhushold i de nyutbygde områdene i Resort og Fjellandsby. Antallet kommersielle senger i kommune er beregnet til per 1. januar Skal vekstmålene nås ( kommersielle overnattinger i 2017) uten en bedre kapasitetsutnyttelse på eksisterende senger, må det etableres ytterligere ca kommersielle senger i kommunen! Hovedmålsetning overnatting: skal i alle segment tilby en standard i forhold til pris som minimum er tilfredsstillende for kunden. skal tilby overnatting i de fleste pris- og fasilitetsnivå. Det skal legges til rette for en kapasitetsutvidelse iht de visjonære vekstmål. Ny kapasitet skal fortrinnsvis knyttes opp til sentrale, eller nærmere bestemte aktivitetsklynger/satelitter. Se Visjonære mål for konkrete resultatmål Servering Gjester til Norge generelt synes kvaliteten på maten er lite god. Dette gjelder særlig langs vegene og ved aktiviteter og attraksjoner, altså der turister ferdes mest. har på flere områder rike mattradisjoner som kan utnyttes bedre i tilbudet til tilreisende og slik både heve kvaliteten på matopplevelsen ved et besøk til, og å synliggjøre lokale særtrekk i forhold til andre reisemål. Hovedmålsetning servering: skal kunne tilby sine gjester både finere kokekunst og enkel hverdagsmat, begge deler fortrinnsvis basert på lokale råvarer og matkultur. 1 Økonomiske virkninger av reiseliv i 2007, TØI rapport 950/2008 Side 11

12 Handel har et godt handelstilbud både for tilreisende og lokalbefolkning. Omdømmeanalysen viser at enkelte gjenkjøpsgjester gjennomfører også større kjøp som for eksempel bil, på, både av praktiske-, pris- og kvalitetsmessige hensyn, men den viser også at mange synes sentrum er stygt og at åpningstidene er alt for korte på ettermiddagene. Noen lokale spesialiteter innen blant annet tekstil og mat trekker opp attraktiviteten og unikiteten ved som handelssentrum. Hovedmålsetning handel: skal gjennom et bredt produkttilbud av god kvalitet, lokale nisjeprodukt, tiltalende lokaler og sentrumsmiljø, og god personlig service, bidra til at tilreisende til legger igjen over gjennomsnittet verdier lokalt, sammenlignet med andre destinasjoner Transport Transport inkluderer mobilitet til og fra, og internt i destinasjonen. Det er i dag gode forbindelser øst-vest med tog og bil, og nasjonalt har man bra tilgjengelighet med fly via Flesland. Internasjonalt har tilkomsten til i den senere tid blitt dårligere, ved reduserte og endrede ankomster til Bergen både sjø- og luftveien. Interntransporten på er i dag ikke god nok, og produkttilbudene er heller ikke lagt opp med tanke på effektiv håndtering av høye tall tilreisende. Skibuss fra Vangen til de to skianleggene er et vellykket tiltak som allerede er prøvd ut i helgene. Når vegen blir lagt utenom Vangen er det viktig å få potensielle gjester til å stoppe på. Etablering av attraktive velkomstsentre ved innfartsårene til, med informasjon og salg av uimotståelige opplevelser, gode parkeringsmuligheter og velfungerende interntransport, bør kunne fungere som innkastere og i seg selv generere gjester. Hovedmålsetning transport: skal være tilgjengelig fra de viktigste internasjonale markedene uten mellomlanding over natt i Bergen. Gjennom godt tilrettelagt infrastruktur skal gjestene komme seg enkelt og effektivt til og fra og internt mellom fasilitetene lokalt, så vel med kollektivtransport som med egen bil. Godt kollektivtilbud skal redusere nødvendigheten av egen bil, bruk av egen bil skal i mindre grad enn i dag negativt påvirke sentrumsmiljø og miljøet i overnattings- og aktivitets satelittene Tiltak Opplevelse: Generelt Side 12

13 Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad Vertskaps kurs Profil Gjennomføring av service- og vertskapskurs for leiarar og frontpersonale. Åpen for alle næringer. Utarbeiding av ny grafisk profil med profilmanual for. Design, farge, språk og uttrykk. Alle Kvalitet DV Alle Markedsføring DV Kurs i bruk av grafisk profil for næringen Alle Komp DV Web Utarbeide ny design og struktur på Alle Markedsføring DV Booking Fullføre arbeidet med online booking på egne og eksterne websider. Spre bruken av dette i næringen. Alle Markedsføring DV Språk Vurdere utviding til 5-språklig salgsmateriell Alle Markedsføring DV Areal Presse Utarbeide arealplan for utbygging av som destinasjon. Husk venteareal! Medieanalysen av i HA1 anbefaler at en person fokuserer på og koordinerer pressearbeid for hele. Alle Infrastruktur DV Alle Markedsføring DV Aktivitet Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad Side 13

14 Lokale turløyper Skilting og merking av, og produksjon av kart til vandre- og sykkelløyper. Opplevelse Produktutvikling DV Badeland/ spa Felles heiskort Vann aktiviteter Utvikling av badeland og spa-tilbud vil komplementere den utendørsfokuserte produktmiksen har i dag. Resort og Fjellandsby har ulike kvaliteter som til dels utfyller hverandre. Det må etableres et felles heiskort for disse to anleggene for at kunden skal få et best mulig tilbud og opplevelse av. Bedre tilgjengelighet og synlighet for individuelle reisende og nybegynnere på produkter som rafting og elvepadling Alle Produktutvikling DV Alpint Infrastruktur Tilbydar Opplevelse Markedsføring DV Vindtunell Etablering av planlagt aktivitet Opplevelse Produktutvikling Tilbydar Booking Areal Sykkel Aktiviteter gjøres bookbare online, både i seg selv og i pakke sammen med for eksempel overnatting. Utarbeide arealplan for utbygging av nye aktiviteter Utvikling av lette sykkelløyper. Løyper, skilting, merking og kart. Etablering av utstyrsutleige ifm løypenettet. Alle Markedsføring DV Infrastruktur Kommune Opplevelse Produktutvikling DV/ Resort Side 14

15 Rallar vegen Knytte nærmere rallarvegen-konseptet. Dette betyr et samarbeid om å forenkle forseringen av distansen Myrdal Uppsete, enten med tog, eller på sykkelen. Base Produktutvikling DV Alpine aktiviteter Videreføre arbeidet med aktiviteter i anleggene, som snøpark, aktivitetsledelse, barnepass m.m. styrkes. Vinter aktiviteter Utvikling av alternative vinteraktiviteter som vil øke bredden i tilbudet og attraktivitetsgraden til vinterstid. Alpint Produktutvikling Resort/ Fjellandds by Alpint Produktutvikling DV Golf Utbygging av prosjekterte nye 9 hull. Opplevelse Produktutvikling Tilbydar "Langs Vangsvannet" Det blir opparbeidet et fast dekke/asfalt fra Vandrehjemmet til elveosen, til bruk for gående, syklende, rulleski/skøyter. Blir preparert vinterstid. Base Produktutvikling Kommune Vandring i Støls heimen Utvikling/utbedring av vandretilbudet i Stølsheimen. Guiding, kart, skilting, merking Opplevelse Produktutvikling DV Isbane Det bør vurderes å bygge ut isbane eller lignende fasiliteter med sentrumsnær plassering. Alpint Produktutvikling DV Attraksjoner Side 15

16 Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad Bordals gjelet Forlenging av Hangurs bana Skilting og merking av, og produksjon av kart til Bordalsgjelet. Forlenging av Hangursbanen ned til Fleischer s/stasjonsområdet. Base Infrastruktur Kommune Alle Infrastruktur Tilbydar Trollpark Prosjekt under planlegging. Egen beskrivelse. Produktutvikling Eventra Husdyr- park Prosjekt under planlegging. Egen beskrivelse. Produktutvikling Husdyr park Arrangement Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad Festival Styrke Festival som et felles organ for de ulike arrangørene av kulturelle arrangement på. Alle Kompetanse Samordning av overbyggande organisasjonar Samordne, kordinere og effektivitsere ansvar og drift av overbyggende organisasjoner, som Festival, ameny, turistinformasjon og Destinasjon. Alle DV Side 16

17 Jolajazz Utvikling av arrangementet i samarbeid med sesongåpning i skianleggene kan gi dette arrangementet en sterkere posisjon blant tilreisende Entusiast Produktutvikling a Jazz Vinterveko Ei satsing (som er under planlegging) på Vinterveko vil styrke som vinterdestinasjon og gi positiv effekt hele sesongen for tilbyderne vinter og overnatting og næringsliv generelt. Entusiast Produktutvikling Ekstreme Inter-nasjonale idrettsarr. Sommerkonserter Minimum hvert halvannet år stå som arrangør av store internasjonale konkurranser Arrangere festival/konserter i løpet av sommeren. Alpint Kompetanse Entusiast Produktutvikling Overnatting Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad ABC analyse ABC analyse for overnatting gjennomføres for hele kommunen. Helhetlig planlegging av overnattingskapasitet. Resultatet viser for eksempel hvor det er riktig og viktig å etableres varme senger. (A-områder) Alle Infrastruktur VK Side 17

18 Hotellstandard Budget-over natting Golf Bordalen "Aktivitetssenter" Bedre kapasiteten på hotellovernatting av høyere standard. Utbygging av overnattingskapasitet i klassen pensjonat/bed & breakfast. Utbygging av overnattingskapasitet ifm Golf og aktivitetspark Gjennomføring av planlagte utbyggingsprosjekter Utbygging av overnattingskapasitet ifm nærmere bestemt klynge med aktivitetstilbydere, f.eks i Bømoen MIKA Kvalitet Tilbydar Entusiast Produktutvikling Tilbydar Produktutvikling Tilbydar Produktutvikling Tilbydar Produktutvikling Tilbydar ABC analyse - kommune Kommunen tar føringer fra ABC analysen inn ved rullering av arealplaner. Alle Infrastruktur 2011/ VK Kapasitet overnatting Jobbe aktivt for tilrettelegging og utvikling av auka overnattingskapasitet på Alle Produktutvikling DV Campingplass Det er behov for flere campingplasser sentrumsnært. Mulige lokaliseringer utredes Base Opplevelse Entusiast Infrastruktur VK Servering Side 18

19 Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad Lokal mat Restaurantmat Kvalitetsheving I samarbeid med ameny og lokale produsenter satse på å tilgjengeliggjøre og synliggjøre lokal mat i servering og salg over disk. Jobbe aktivt og tilrettelegge for etablering av serveringssted i sentrum med standard og kvalitet over kafénivå. Eksisterende serveringssteder, også de i en lavere prisklasse, bør forbedre kvalitet og profil innenfor sin sjanger. Alle Produktutvikling ameny Alle Produktutvikling Alle Kvalitet ameny Handel Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad Åpningstid sentrum bør tilby lengre opningstider til lokalbefolkning og tilreisende Alle Infrastruktur Sentr. Visuell utforming Det bør gjennomføres enkle tiltak mot visuell forsøpling, som for eksemperl dårlig skiltbruk på fasader, bukker, plakater og vinduer. Alle Infrastruktur Sentr. 0 Side 19

20 Vinter-gater Sentrum ser bra ut når julepynten er på plass. Mye av dette er ikke-høytidsspesifikk dekor som for eksempel mye av belysningen, som med fordel kunne benyttes som stemningsskaper gjennom hele vinteren Alle Infrastruktur Sentr. Lite Trafikk i sentrum Vangen har et problem med gjennomgangstrafikk og bør arbeide for å legge E 16 i tunell bak Vangen. Alle Infrastruktur Komm. Mangfold Mangfold og lokal unikitet er for tilreisende viktigere egenskaper ved et handelssentrum enn tilstedeværelsen av kjedebutikker. Prioriter mangfold. Alle Kvalitet Hus-eigerforen. Transport Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad Skibuss abussen Videreutvikle tilbudet med skibuss fra Vangen til Resort og Fjellandsby. Øke frekvens i helger og kjøre også i ukedager iht til bestemte pakketilbud på vinteren. Utvikle tilbud med buss mellom de viktigste attraksjoner, aktiviteter og Alpint Infrastruktur Opplevelse Infrastruktur DV Side 20

21 overnattingsplasser. Flesland - Velkomstsenter/ parkering Parkering i sentrum I samarbeid med andre aktører i Bergen og Fjord Norge jobbe for enklere forbindelse/korrespondanse til/fra Flesland. Etablering velkomstsenter med parkering ved innfartsårene til. Salgspunkt for opplevelser og interntransport. Forholdet til turistinformasjon i sentrum må avklares. Plassering må sees i sammenheng med tunell bak Vangen og muligheter for avkjøring før denne. Jobbe for gjennomføring av eksisterande planar for parkeringshus under Vangen Alle Infrastruktur DV Alle Infrastruktur DV Alle Infrastruktur Langtidsparkering Etablering av gratis (eller subsidiert) langtidsparkering, og dyr timeparkering i sentrum. Stimulerer til å bruke miljøvennlige transportmidler, som gir mindre biltrafikk. Alle Infra-struktur VK Bysykkel Konsept etter modell fra bla. Oslo og Trondheim innføres. Se: Sykler til svært lav pris (eller gratis) tilgjenglig for alle på. Stimulerer til å la bilen stå. Kan kombineres med redusert pris på attraksjoner og P-avgift for biler. Alle Fellesgode DV Selvfinansieren de? NSB Dialog med NSB for å pakke togbilletter som en del av produkttilbudet. kan markedsføres som en miljøvennlig Alle Kommunikasjon DV Side 21

22 helårsdestinasjon. Redusert biltrafikk både i sentrum og generelt 2.2 Kompakt utvikling Prinsipper om kompakt utvikling legges til grunn for videreutvikling av. For å unngå etablering av mange små satellitter, skal større satsinger lokaliseres til og forsterke de eksisterende områdesentra. For utvikling av flere sentra skal vektige argumenter leggs til grunn, og de bør være supplerende til de eksisterende sentra 2. Reiseliv er en svært arealkrevende næring. Som regel tar det flere år fra en idé skapes til realisering. Realiseringsfasen blir kortere dersom tilgjengelige areal allerede har en avklaring i forhold til formål. Lokalisering er en viktig suksessfaktor for reiselivsbedrifter. Næringen har behov for langsiktige og forutsigbare arealplaner med en tydelig arealprioritering. Arealplanleggingen bør være så langsiktig at stedet har ledige venteareal i påvente av mulige nye tiltak. Stedsutvikling skal ha som formål å gjøre attraktiv å bo og ferdes i for turister, hytteeiere og fastboende. Det er ønskelig at Kommune tar en proaktiv rolle som offensiv samfunnsutvikler som kan sikre at kommunale strategier og næringens strategier harmonerer, og gjenspeiles i utviklingsarbeidet. 2 Kompakt utvikling innebærer en arealmessig tilrettelegging som i størst mulig grad gir bilfri turisme. Turistenes forflytning lokalt kan i all vesentlighet skje per fot eller kollektivt. Kompakt utvikling er dessuten viktig i et arealøkonomisk og miljømessig perspektiv. Side 22

23 Vi har tidligere i prosessen foreslått, og vil gjenta anbefalingen om å gjennomføre en ekstern arealvurdering. Spesielt viktig er dette for landsbyplanleggingen av sentrum, men også de andre reiselivsaktuelle områdene bør vurderes helhetlig Hovedmålsetning for hovedstrategi Kompakt utvikling 2011 Innen skal det nødvendige areal for fremtidig utvikling av som kompakt helårs reiselivsdestinasjon være identifisert, og innarbeidet i kommunalt planverk Innen skal fremstå som en turistvennlig helårs destinasjon der de fleste sommer-attraksjoner er tilgjenglige enten i gangavstand eller med sykkel - fra sentrum Måleparameter for hovedstrategi kompakt utvikling En målsetning for må være at biltrafikken gjennom sentrum ikke vokser i takt med gjestedøgn. Biltrafikk kan måles ved trafikktelling. En annen indikator er utskrevne parkeringsbøter. Innføres bysykkel-konseptet er det kontinuerlig telling av sykkel-bevegelser som også kan brukes som en god indikator. Se for demonstrasjon Hovedutfordringer og muligheter Det vil alltid være en utfordring for en destinasjon å bestrebe en kompakt utvikling. Initiativ fra grunneiere, investorer og andre tar som regel utgangspunkt i en forretningsidé og en mulighet for å kapitalisere på noe uavhengig av en slik strategi. Spesielt vil grunneiere utenfor de eksisterende sentra eller satellitter kunne ha vanskelig for å akseptere den helhetlige fordelen av kompakt utvikling. Muligheten for å utvikle som en kompakt destinasjon er god. Riktignok har vi allerede en viss spredning med Fjellandsby, Resort og Vangen, men med gode prioriteringer fremover kan den reiselivsbaserte verdiskapningen mangedobles innenfor sykkelavstand fra Vangen Hvordan skal strategi for kompakt utvikling være en strategi for vekst? Side 23

24 Hvis valget står mellom to destinasjoner som begge har et rikt tilbud av opplevelser i fjord og fjell, men bare den ene fokuserer på korte avstander og miljøvennlige transportmuligheter hvilken ville du valgt? I tillegg er synergieffektene ved kompakt utvikling mange, og totalkostnadene både økonomisk og miljømessig lavere. På infrastruktur er gevinsten høy. Ved god planlegging vil det være behov for færre renseanlegg, færre nye veier, mindre ny fremføring av strøm, vann, kloakk etc. Summen av disse besparelsene vil gi økonomi til en mer slagkraftig markedsføring av den miljøvennlige destinasjonen, som igjen skaper mer vekst Strategi for Stedsutvikling / Arealplanlegging Strategien for Stedsutvikling/Arealplaner ivaretar økte infrastrukturelle kapasitetsbehov innenfor bla. bil, sykkel og gangtrafikk, alpint, turstier, skiløyper, vann/strøm/avløp, friareal/grønne lunger, nye aktivitetsområder, innkvarteringsområder, hytteområder med mer. Arealdisponeringen må ha som målsetting å minimere behovet for motorisert transport mellom de forskjellige tilbudene. Prinsipper om kompakt utvikling legges til grunn for videreutvikling av. For å unngå etablering av mange små satellitter, skal større satsinger lokaliseres til og forsterke de eksisterende områdesentra. For utvikling av flere sentra skal vektige argumenter leggs til grunn, og de bør være supplerende til eksisterende sentra. Alpin skiturisme på Bavallen og i Fjellandsby er kjernen i et attraktivt vinterprodukt, og evangen videreutvikles som landsby med fokus på turisme Stedsutviklingen skal understøtte som en bærekraftig destinasjon Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad Side 24

25 Tvildemoen (Kart ref. 1) Tvildemoen sees på som en forlengelse av sentrum i en reiselivsakse mot Tvildeåsen. Tilgjenglig areal på Tvildemoen blir ressursområder for reiselivet. Det bør anlegges gang/sykkelstier langs elveleiene som gir gjestene tilgang på grønne områder og rennende vann. Alle Infrastruktur DV VK Tvildeåsen (Kart ref. 2) Det arbeides for at den sentrumsnære del Tvildeåsen blir regulert med formål overnatting (kun varme senger). Sentrum vil i reiselivssammenheng bli aksen mellom Fleischers/Hangursbanen og Tvildeåsen som gir nye muligheter for turistrelatert næring. Amfi kan også knyttes mer naturlig inn i sentrum ved hjelp av bro over Raundalselvi. Alle Infrastruktur DV VK Bordalen (Kart ref. 3) Bordalen vurderes som egnet for reiselivsvirksomhet. Med planlagt husdyrpark, støler i aktiv drift med mer vil det autentiske kunne oppleves i sykkelavstand fra sentrum. Allerede et godt etablert grunneiersamarbeid med konkrete planer. Alle Produktutvikling Infrastruktur DV Bømoen (Kart ref. 4) Muligheten for å overta, og utvikle Bømoen avklares. Et potensielt reiselivsområde på ca m² kan Alle Produktutvikling DV Side 25

26 bli tilgjenglig for fremtidig utvikling. Avstand fra nærmeste del av Bordalsåsen er kun 1 km. i luftlinje, med elven som naturlig bindeledd. Infrastruktur VK Skiarena (Kart ref. 5) ski- og tursenter videreutvikles som rekreasjonsområde både sommer og vinter. Alle Produktutviklng VK/ Tilbyder Fortetning Nye hytteområder søkes lagt primært til de eksisterende satellittene. Reduserer trafikale utfordringer og gir større langsiktig trygghet for videreutvikling av opplevelser i satellittene. Alle Infrastruktur 2011/ VK Arealbruken på Bømoen detaljplanlegges. Helhetlig planlegging sikrer optimal utnyttelse av areal, gode logistiske løsninger etc. Alle Bømoen detaljplanlegges Produktutvikling Infrastruktur VK/DV kommune strategi som samfunnsutvikler En helhetlig reisemålsutvikling er avhengig av offentlige rammebetingelser. Det er avgjørende at kommune innehar nødvendig kompetanse og forståelse for reiselivsnæringens behov innenfor arealplaner og arealprioritering, transport og kommunikasjon, skilting, åpningstider og skjenkebestemmelser. Kommune bør ha en overordnet strategi for bruk av næringsmidler og tilskuddordninger, slik at de underbygger en vedtatt næringsstrategi. Side 26

27 Kommune bør inneha rollen som pådriver for næringens interesser i forhold til fylkeskommunale og andre offentlige myndigheter. Dette vil inkludere systematisk arbeid for bedret tilrettelegging av offentlig kommunikasjon til (Flyankomster til BGO med korresponderende bussavganger, NSB etc.) og avvikling av trafikken gjennom (tunell bak Vangen etc.) kommune sin administrasjon må ha nødvendige ressurser og kompetanse for å være en aktiv samfunnsutvikler Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshoris ont Prioritering Ansvarlig Kostnad Tunnel bak Vangen Det iverksettes et målrettet arbeid mot de rette offentlige instanser med formål å få lagt hovedveien i tunell bak Vangen. Drastisk reduksjon i gjennomgangstrafikk, spesielt tungtransport, vil gi et roligere og mer innbydende sentrum. Alle Infrastruktur Kommunikasjon VK Reiselivs-faglig kompetanse Intern vurdering av reiselivsfaglig kompetanse i lys av den planlagte, sterke veksten. Eventuelle behov for tilførsel av kompetanse avdekkes på tidligst mulig tidspunkt. VK Kompetanse VK NSB - BGO Det iverksettes et målrettet arbeid mot de rette offentlige instanser med formål å få forlenget NSBs spor til Flesland. (BGO). Gjester kan komme direkte til med toget etter flyankomst. Vesentlig forenkling av reisevei og reduksjon av reisetid, som Alle Kommunikasjon 2011/ VK Side 27

28 øker attraktivitet. 2.3 Samhandling Hovedmålsetning for hovedstrategi Samhandling 2011 Gjennom økonomisk forpliktende avtaleverk skal en langsiktig modell for samhandling være etablert, og fungere som et pro-aktivt kompetansenav med ansvars og beslutningsrett i fellesskapsanliggende på vegne av reiselivsnæringene på destinasjonen. Navet skal ha pådriverrollen for Handlingsplanen sine kortsiktige tiltak, som skal ligge til grunn for nye tiltak etter Organet skal ha etablert seg som kommune sin naturlige hørings-og kompetansepartner i reiselivsrelaterte spørsmål og saker Navet skal påse at destinasjonen gjør de riktige beslutninger og prioriteringer på en slik måte at øvrige strategier og handlingsplaner kan bli gjennomført, og at sin visjon og måltall for 2017 kan bli realisert Bakgrunn har i noen år vært uten et felles koordinerende produkt-og markedsorgan for reiselivsnæringene. Turistinformasjonen driftes av kommune. Næringslivet har hatt ulike samarbeidsprosjekt innenfor vintermarkedsføring, online booking, festivaler og arrangement. Sommeren 2007 ble Destinasjon AS etablert, med 48 lokale aksjonærer i tillegg til investeringsselskapet Canica AS. Canica AS sitt primære engasjement er som en framtidig investor på. Aksjonærmassen i Destinasjon AS representerer ikke alle reiselivsaktørene. Det var derfor behov for et felles produkt-og markedsføringsorgan for samtlige næringsaktører, både direkte og indirekte i reiselivet. Side 28

29 Våren 2008 tegnet nærmere 170 lokale næringslivsaktører seg for et felles markedsføringssamarbeid og fellesgodefinansiering i regi av Reiselivsråd. Reiselivsrådet ble formelt stiftet høsten sine visjonære mål for vekst i gjestedøgn og omsetning innen 2017, tilsier behov for et sterkt felles og koordinerende organ som lokomotivet for sine satsinger de neste 10 årene. Fellesskapet må også ha finansiell evne til å foreta nødvendige markedsføringsmessige grep, både nasjonalt og internasjonalt Hovedutfordringer og muligheter Samarbeidskultur Hovedutfordringer vil være å få etablert en samarbeidskultur, med en felles forståelse av behov, omfang og økonomisk innsatsfaktor innen produktutvikling og markedstiltak. Reiselivet er en fragmentert næring med mange små aktører med beskjedne ressurser. Arealmessig er en stor kommune. Erfaring fra andre steder viser at utkanter er vanskeligere å få med i ett fellesskap. Nytteeffekten for alle må synliggjøres. I destinasjonstankegangen skal alle, små så vel som de store, i reiselivsrelaterte næringer bidra i definerte fellestiltak. Det er et mål å unngå gratispassasjer-problematikken på. Samarbeid handler om tillit. For Destinasjon og Reiselivsråd blir en viktig del av arbeidet å gjøre seg tilliten verdig; det at de forvalter næringens midler på en slik måte at næringen ønsker samhandling Fellesgodefinansiering privatrettslige avtaler Norsk lovverk begrenser hvor langt det offentlige juridisk kan forplikte aktører. Derimot kan bruk av privatrettslige avtaler sikre nødvendige rammeverktøy for destinasjonen. I forhold til fellesgodefinansiering er private avtaler foreløpig eneste løsning. Gjennom medlemsskap i Reiselivsråd er man sikret deltagelse fra næringslivet. Det kommer til å bli en kritisk suksessfaktor for at samtlige utviklere av private fritidsenheter avtalefester fellesgodefinansieringsdeltagelse overfor kjøpere. Et fellesorgan bør påse at et felles avtaleverk blir utarbeidet og benyttet Samhandling med det offentlige Side 29

30 Samhandling med offentlige instanser er nødvendig. Det er flere grunner til at man ønsker seg et privat/offentlig samarbeid eller partnerskap. Det handler om dialog, forutsigbarhet og langsiktighet. Der næringslivet ønsker å ta et samfunnsansvar, er det viktig at det finnes arenaer for frivillig utforming av holdninger og strategier, for eksempel gjennom partnerskapsavtaler. Utbyggingsavtaler mellom private aktører og kommunen kan sikre finansiering av viktige tiltak i nærområdet av der investeringer skjer. Destinasjonsutvikling er forbundet med arealbruk. Langsiktige og forutsigbare arealplaner er en viktig suksessfaktor i reiselivet. Hvilken rolle kan et fellesorgan spille i slike sammenhenger? En ser behov for en faglig overvåking slik at kommune og utviklingsaktører får innsikt i betydningen det har for, at alle nye aktører i tidlig fase går inn og deltar i samarbeidsorganet Turistinformasjon Destinasjon as har en kommunalt drevet turistinformasjon. På reisemål der informasjon, markedsføring og produktutvikling er samlokalisert, blir informasjonsstrømmen mellom produkt/nyheter/ arrangement/ aktiviteter etc og gjest/kunde optimal og effektiv. I dag er dette delt, og målsettingen bør være en samling av funksjonene Hvordan kan strategi for samhandling være en strategi for vekst? Destinasjoner som er preget av vekst og suksess kjennetegnes ved godt samarbeid. Et sterkt og godt forankret samarbeid på vil være ett av flere viktige veksttiltak. Samhandling som vekststrategi når: Samhandling gir effektiv destinasjonsdrift innenfor: o Samlet og koordinert markedsføring o Deltagelse/ representasjon i eksterne fellesorgan o Vertskap/pressebesøk o Produktutvikling o Fellesgodefinansiering o Forhandlinger for næringen overfor turoperatører o Fellesbooking o Informasjonsteknologi /www o Koordinasjon av lokale tiltak for næringslivet blant: Side 30

31 Lokale lag og organisasjoner Arrangement Festivaler Lokal mat og kultur Samhandling gir en lokal kompetanseplattform innenfor: o Markedskunnskap; nasjonalt og internasjonalt o Produktetterspørsel o Nyskapning og innovasjon o Bruk av presse/media o Turoperatørsamarbeid o Trender o Kvalitetssikring o Prosjektmidler/søknader/prosjektledelse o Oversikt på offentlige virkemidler Samhandling gir destinasjonen tyngde overfor politiske organ og offentlige myndigheter Samhandling gir en positiv lokal stemning og grobunn til kreativitet Et destinasjonsselskap blir sjelden bedre enn det næringen selv gjør det til. Det handler om tillit, samt å se destinasjonen som viktigste markedsfører av eget produkt. Et produkt er sjelden sterk nok reiseårsak i kraft av seg selv. Samhandling er en viktig vekststrategi, både for den enkelte bedrift og for et bredt næringsliv i fellesskap. Vekst i èn bedrift gir ringvirkninger for flere andre. Ringvirkninger er reiselivets sterkeste egenskap for lokalt næringsliv Struktur Tiltakene er satt inn i følgende system: Tiltak: Rekkefølge: Målgruppe: Strategisk tiltaksområde: Kort navn på tiltaket. Tiltakene er satt i en foreslått prioritert rekkefølge. Hovedmålgruppe tiltaket er rettet mot. De ulike tiltakene er kategorisert under 4 strategiske satsingsområder: Side 31

32 1 Organer: Destinasjon AS- Reiselivsrådet 2 Lokal reiselivsnæring direkte og indirekte 3 Samarbeidspartnere (turoperatører og andre)/samarbeidspartnere markedstiltak (Fjord Norge/IN) 4 Kommune offentlige instanser Tidshorisont: Kortsiktig innen 2011 Langsiktig innen 2017 Ansvarlig: Forslag til ansvarshavende for gjennomføring av tiltak. Kostnad Mange av tiltakene er prosesspreget. Hovedkostnader vil være knyttet til administrativ tid, reisekostnader, møtekostnader og konferansekostnader, innhenting av kompetanse og tilsvarende Tiltak Samhandling - Strategisk tiltaksområde nr 1) Organene Destinasjon AS og Reiselivsråd Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad 1.DV AS som pådriver for Handlingsplan Gjennom styrevedtak skal DV AS ta på seg pådriverrollen for Handlingsplaner DV AS styre DV AS - Reiselivsråd ß4.Q DV AS Daglig leder og styre Adm kostnad tid 2. Rollen til DV AS Evaluering etter 1. års daglig drift. Vurdering mot tiltaksområde nr 2. Evaluering av DV AS sin rolle investor eller destinasjonsselskap. Grensegang mot Reiselivsrådet. DV AS styre og aksjonærer DV AS Reiselivsråd 2.Q 2009 og 2. DV AS Daglig leder og styrets leder Adm kostnade r, møter, reiser oa 4.Q Side 32

33 Reiselivs-rådet rolle, ansvar, oppslutning og handlingsrom. Evaluering etter 1. år. Er Reiselivsrådet tilstrekelig solid som destinasjonens fellesorgan i et lengre perspektiv? Er tilslutning optimal og vedtekter hensiktsmessig. Endringsbehov? Kan Reiselivsrådet overføres til DV AS v/ emisjon? Aksjonærer i DV as og Samarbeidsutvalget for Reiselivsråd DV AS Reiselivsråd 4.Q DV AS, DL, RR Adm kost møter, reiser, ekstern, kompeta nse 4. Kontinuerlig overvåking av org. modell Ved kontinuerlig overvåking av organiseringen av reiselivet, fange opp endringsbehov og tilpasse til nye utfordringer/krav. Organisasjonen skal være dynamisk og næringsrettet for å nå de langsiktige mål for destinasjonen. Reiselivsnæri ngen og samarbeidsp artnere DV AS og Reiselivsråd Etter DV AS Adm kost, studietur er, eksterne, evt. endringer Samhandling - Strategisk Tiltaksområde 2) Lokal reiselivsnæring Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad 1. munn til munn rekruttering til Kommuniser den unike a-modellen til alle potensielle aktører i. Det skal skape frykt å stå utenfor sitt samlede næringsliv Lokal reiselivsnæring Alle medlem i reiselivsrå egentid Side 33

34 samarbeid samarbeidet d Alle medlem i Reiselivsrådet får med 2 nye hver Årlig gjennomføring av fellesmiddag Fellesmiddag for å skape samhold og inspirasjon til videre utvikling av destinasjonen Medlem av Reiselivsråd Lokal reiselivsnæring 2.Q hvert år 2. DV AS, DL, og RR Selvkost prinsippet 3.Bransjevisemøter Bransjevise møter for kartlegging av spesifikke bransjeønsker/ utfordringer. Bli hørt. Tilpassing av strategier og tiltak. Skape tillit, bygge samarbeid og relasjoner. Lokal næring (direkte og indirekte næringer) Lokal reiselivsnæring 1.Q Q Q DV AS Reiselivsråd Adm. kostnader og møter 4- felles kick off i forkant av de 2 hovedsesongene Skape felles plattform for kommende sesonger m/kick off for næringens ledere og medarbeidere Lokal næring Handel Aktivitetsbedrifter Arrangement kommune Lokal reiselivsnæring 4.Q Q Q 2009 Årlig : 2. og 4. Q 4. DV AS Administr asjon Adm. kostnader, møter og servering. foredragsholder. 5 a Summit Næringens lokale reiselivskonferanse. Kompetansebygger, motiverende, Gjennomføring av lokal konferanse med lokale deltagere og eksterne foredragsholdere innen tema: marked/trender/suksesshistorieknyttet til sine utfordringer og muligheter. Arbeidsgrupper og studie Lokale næringsaktør er kommune Lokal reiseliv s- næring 2.Q hvert år til DV AS daglig leder og Reiselivsr ådet sitt styre Adm kostnader møter, foredrags holdere, ekstern kompet. Side 34

35 samlende. 6.amodell for fellesgodefinansiering Utarbeide en a-modell for fellesgodefinansiering, inkludert avtaleverk for private hytteeiere Næringslivet GrunneiereB ondelaget Hytteutvikler kommune Lokal reiselivsnæring 2.Q 2009 (Oppstart av arbeidet) 6. DV AS, Bondel. Næringsaktører med erfaring fra lignende avtaler Adm kostn., referanse, modeller. Studietur. Juridiske vurd. 7.Månedlige frokostmøter Månedlig uformelt fellesmøte for utveksling av informasjon, spørsmål, trafikkutvikling, erfaringer, forbedringsområder etc. Hele næringslivet kommune banker Lokal reiselivsnæring Oppstart november DV AS Administr asjon Adm. kostn. 8. Årlig studietur Årlig studietur inn eller utland med aktuelle fagtema Næringslivet kommune Lokal reiselivsnæring 3 Q hvert år fra DV AS og Reiselivsrådet Selvkostpr insippet Samhandling - strategisk tiltaksområde 3) Samarbeidspartnere eksternt Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad Side 35

36 1.Pressemelding til samarbeid spartnere Utsendelse av pressemelding til samarbeidspartnere/ pressekontakter nasjonalt/ internasjonalt og til offentlige instanser om DV as rolle som felles koordinator / kontaktperson vedr destinasjonshenvendelser Samarbeidsp artnere Pressekontak ter Samarbeidspartnere November DV AS Daglig leder Lav 2. Synliggjøre DV as som sin representant i alle markedsrelaterte spørsmål Det skal aldri være tvil om DV sin rolle som fagressurs og næringens koordinerende organ i fellesskapssaker. Det skal være enkelt å forholde seg til. Deltagelse i møter, konferanser, større internasjonale messer. Samarbeidsp artnere. Presse Samarbeidspartnere Konti-nuerlig prosess 2. DV AS Daglig leder og Administrasjon Avhenger av omfang deltagelse møter etc. Samhandling Strategisk tiltaksområde 4) - Kommune øvrige offentlige myndigheter Tiltak Beskrivelse Målgruppe Strategisk område Tidshorisont Prioritering Ansvarlig Kostnad 4 årlige faste drøftingsmøter med Kommune Gjennom fast møteplass drøfte næringens utfordringer og mulige samarbeidsområder Kommune administrativt / politisk. Avdekke nye planbehov, behov for nye politiske vedtak, mm Reiselivsnæri ngen Kommune Offentlige myndigheter Oppstart januar DV AS Daglig leder og rådmann Adm tid Følge opp KDP Reiseliv i fht Som næringens representant følger DV AS opp større strategiske saker og påser at de følger Kommune og Kommune Offentlige Konti-nuerlig 2 DV Adm tid Side 36

37 relevante saker gjeldene reiselivsplan. Næringslivet myndigheter 1 gang årlig gjennomføring av reiselivsfaglig dag for administrasjon/ politikere Ved temadag formidle informasjon til kommunal administrasjon og politikere. Gi innsikt i næringens situasjon og utfordringer, trender og nyheter. Debatt. Kunnskap gir grunnlag for riktige beslutninger og vedtak. Kommune Kommune Offentlige myndigheter 2.Q 2009, deretter årlig hvert 2.Q 3 DV AS, DL, VK Møtekost og Eksterne foredrags holdere Kommunen sin rolle Initiere en debatt om kommunen sin rolle som proaktiv tilrettelegger, planmyndighet, eller passiv rolle. Eksempelvis i fht partnerskapsavtaler/utbyggingsavtaler. Fellesgodefinansierng. Kommunal Vertskapsrolle? Kommune Kommune Offentlige myndigheter 4.Q 2008 i fbm HA8. Deretter tas til debatt 1 gang pr år 4 DV Møtekost / adm. tid Møter med Innovasjon Norge Hordaland Faste møter for kartlegging av virkemidler og prosjekt aktuelle for. Sette opp prosjektsøknader Innovasjon Norge og Næringslivet Kommune Offentlige myndigheter 4.Q 2008, deretter 2 ganger årlig 5 DV AS Adm. tid/ reisekost / møtekost Møter med Hordaland Fylkeskommune- Utviklingsavdelingen for kartlegging av virkemidler og aktuelle prosjekt. Sette opp prosjektsøknader. HFK og Næringslivet Kommune Offentlige myndigheter 4.Q 2008, deretter 2 ganger årlig 6 DV Adm. tid/ reisekost / møtekost 2.4 Bærekraft Side 37

Strategi for reiselivet på Voss kortversjon

Strategi for reiselivet på Voss kortversjon Strategi for reiselivet på Voss kortversjon Innleiing I løpet av året 2008 har det vore eit omfattande arbeid på gang, med ein reiselivsstrategi for Voss mot 2017. Arbeidet har vore gjennomført av konsulentselskapet

Detaljer

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013

Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 Rådet for nasjonalparkkommuner Strategidokument og handlingsplan vedtatt februar 2013 UTGANGSPUNKT:! Nasjonalparkkommunene forholder seg til dagens lovverk som er gitt av MD og DN.! Strategi og handlingsplan

Detaljer

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune

Destinasjon Trysil BA 2008. 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Destinasjon Trysil BA 2008 09.06. 2008 Informasjon til Øystre Slidre Kommune Kort om Destinasjon Trysil Stiftet 1984 (tidligere Trysil Ferie og Fritid) 155 andelseiere Hovedsakelig medlemsbasert finansiering

Detaljer

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS

Reiselivsnæringen i Hallingdal. Hallingdal Reiseliv AS Reiselivsnæringen i Hallingdal Hallingdal Reiseliv AS Reiselivets betydning for Hallingdal Sysselsettinga som følge av direkte og indirekte reiselivsrelatert etterspørsel er for Hallingdal beregnet til

Detaljer

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes

Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper. Prosjektleder Ingunn Sørnes Balestrand Summit 31.mai 2010 Bærekraftig reiseliv 2015 Resultater bransjegrupper Prosjektleder Ingunn Sørnes Bærekraftig Reiseliv 2015 1. Involvering av reiselivet Bransjegrupper jobbet frem status, mål,

Detaljer

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015

BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE. Lampeland 11.nov 2015 BUSKERUD ET REISELIVSFYLKE REGIONAL PLAN FOR REISELIV OG BFKS ROLLE Lampeland 11.nov 2015 Hva er reiseliv? definisjon! Reiseliv: Personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis

Detaljer

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI

Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er ikkje for alle kva faktorar gjev eit område føresetnader for reiselivsproduksjon? Georg Kamfjord Handelshøyskolen BI Reiseliv er kanskje ikkje for alle det kommer an på kva du mener Georg Kamfjord

Detaljer

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020

Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Reiselivsstrategi visitnorefjell Krødsherad, Sigdal, Modum 2013 2020 Formål: Strategien skal sikre at regionen videreutvikles, arbeidet siste tre år videreføres og at det tas ytterligere steg for å nå

Detaljer

POTENSIALET FOR REISELIV PÅ VOSS

POTENSIALET FOR REISELIV PÅ VOSS POTENSIALET FOR REISELIV PÅ VOSS Anne Grethe Bakke, Dagleg leiar Destinasjon Voss PRESENTASJONSTITTEL 2009 SLIDE 1 REISELIVET SIN ØKONOMISKE BETYDING FOR VOSS, TØI 2007 KAPASITET: Talet på kommersielle

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG

Opplev Marnardal. Trainee prosjekt 2014 SAMMENDRAG Opplev Marnardal Trainee prosjekt 2014 Turistkontoret for Lindesnesregionen SAMMENDRAG Prosjektet skal gjennom samarbeid og samhandling mellom næringsdrivende i området - sammen med lag, foreninger, private

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter Bakgrunn UKM har siden starten i 1985 vokst enormt, og bygget opp en landsomfattende virksomhet. Hvert år deltar ca 25 000 ungdommer på 380 lokalmønstringer. Et bredt spekter av kulturuttrykk har en arena

Detaljer

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as

Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiseliv as Turisme i vår region - tilbud & etterspørsel - Helgeland Reiselivs formål og visjon Helgeland Reiselivs formål: Helgeland Reiseliv skal utvikle og markedsføre Helgeland som et foretrukket reisemål, og

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013)

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Turoperatørenes oppfatning av Innlandet hvordan øke turistrømmen? (pågående studie, foreløpig resultat pr. 19. august 2013) Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Norske

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Kort og godt - opplevelsesproduksjon

Kort og godt - opplevelsesproduksjon Kort og godt - opplevelsesproduksjon Stimulere de beste prosjektene innen konseptuering av salgbare pakker av opplevelser rettet mot kortferiemarkeder Forpliktende samarbeid mellom ulike aktører for å

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015

Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn. Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Bærekraftig reiseliv i pakt med natur og lokalsamfunn Kongsberg 7.desember 2009 Ingunn Sørnes, prosjektleder Bærekraftig reiseliv 2015 Tema 1. Reiseliv i endring 2. Norge et bærekraftig reisemål 3. Bærekraftig

Detaljer

- Synergier og utviklingsmuligheter

- Synergier og utviklingsmuligheter Idrett, friluftsliv, attraksjon - reiseliv - Synergier og utviklingsmuligheter Bergen November 2008 Ole Warberg, reiselivsdirektør, Bergen Reiselivslag Reiseliv er et system av ulike bransjer og funksjoner

Detaljer

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018

Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Strategidokument for Foreningen Kystriksveien 2015 2018 Behandlet og vedtatt på årsmøte i Foreningen Kystriksveien den 28. april 2015 1 Innholdsfortegnelse Kystriksveisamarbeidet Side 3 Langsiktige samarbeidspartnere

Detaljer

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi

03.11.2011 Hovedorganisasjonen Virke - Nasjonal reiselivsstrategi Sørge for at strategien og de politiske virkemidlene i større grad spisses mot den politisk påvirkbare delen av reiselivsnæringen. En spissing inn mot den konkurranseutsatte turismen fordrer økt politisk

Detaljer

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013

Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Februar 2010 Plattform for Norges nasjonalparklandsbyer 2009-2013 Bakgrunn Miljøverndepartementet og Direktoratet for Naturforvaltning etablerte i 2008 ordningen med nasjonalparklandsby som et viktig virkemiddel

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014

Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Kommunikasjonspolitikk for Hamar kommune 2011 2014 Utarbeidet av Servicekontoret 2010/2011 Orienteringssak i formannskapet 30.03.2011 Innhold 1. Innledning...3 Målgrupper... 4 2. Mål for kommunikasjonspolitikken...5

Detaljer

Reisemålsselskapene i Norge

Reisemålsselskapene i Norge Reisemålsselskapene i Norge Foto: Jo Michael Bakgrunn Organiseringen av det etablerte reiseliv er en debatt med lang fartstid Reiselivsmilliarden - NHD Hvor mye offentlige midler brukes til reiseliv? Ny

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE

MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE MULIGHETSSTUDIE STETIND TYSFJORD KOMMUNE (P. Balke: Stetind i tåke Nasjonalgalleriet) SAMMENDRAG SLUTTRAPPORT JANUAR 2008 Transportutvikling AS i samarbeid med Stein P. Aasheim 1 1. Innledning Tysfjord

Detaljer

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi. Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Virkemiddelapparatet og Trøndersk reiselivsstrategi Susanne Bratli fylkesråd for regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune Reiseliv - ei viktig næring Nord-Trøndelag : Økning på 22,6% fra 2001 til

Detaljer

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser.

Handlingsprogram 2015 for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Handlingsprogram for Regional plan for Nyskaping og næringsutvikling i Telemark og Regional plan for reiseliv og opplevelser. Mål for nyskaping og næringsutvikling Regional plan for nyskaping og næringsutvikling

Detaljer

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling

Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Verktøy og finansieringssystemer ved hytte- og reisemålsutvikling Utbyggingsavtaler. Erfaringskonferanse 4. desember 2007 Innovativ fjellturisme www.fjellturisme.no Bakteppe - fra eiendomsutvikling til

Detaljer

Bruk av IT løsninger

Bruk av IT løsninger Bruk av IT løsninger Kartlegging av interne forutsetninger En kartlegging har som hensikt å forberede bedrifter i reiselivet på framtidige arbeidsoppgaver i forbindelse med elektronisk forretningsdrift.

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

bærekraftig reisemålsutvikling

bærekraftig reisemålsutvikling BÆREKRAFTIG REISEMÅL VI ER I GANG Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016 Handlingsplan for bærekraftig reisemålsutvikling på Geilo og i Hol kommune 2014 2016

Detaljer

Regional plan for Nordfjella

Regional plan for Nordfjella 1 Regional plan for Nordfjella Tema «Reiseliv» Geilo, 28 08 2012 Ragnhild Kvernberg RePlan as / Hallingdal Reiseliv as 2 RePlan as daglig leder/eier Destinasjons-og områdeutvikling Reiselivsplaner/strategier

Detaljer

Kommuneplan for Vadsø

Kommuneplan for Vadsø Kommuneplan for Vadsø 2006-2017 STRATEGIDEL Visjon, mål og strategier PÅ HØYDE MED TIDEN STRATEGI 1 Vadsø er et naturlig senter i Varangerregionen 1.1. Kompetanseutvikling Vadsø kommune skal være det sterkeste

Detaljer

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk

Reiseliv Først mot fremtiden. Reiseliv og landbruk Reiseliv Først mot fremtiden Reiseliv og landbruk Om meg: Bente Bjerknes Teamleder for næringsutvikling Reiselivsfaglig bakgrunn Lang fartstid i fylkeskommunen Reiseliv - definisjoner Reiseliv: Personers

Detaljer

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13

«Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 «Hvordan samle byens styrker i felles løft og omdømme?» Innspill fra Line Vikrem-Rosmæl til Møljelag 10.12.13 Forretningsidé Visit Trondheim Visit Trondheim er destinasjonsselskapet for organisasjoner,

Detaljer

VINN Agder. Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" [Verdiskaping +Innovasjon]

VINN Agder. Reiseliv: En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring [Verdiskaping +Innovasjon] visitnorway.com, Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Høringskonferanse 8. april 2015, Sam Eyde videregående skole, Arendal VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] BESØK AGDER 2030 -

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Identitetsplattform for Hamarregionen

Identitetsplattform for Hamarregionen Identitetsplattform for Hamarregionen Felles ståsted felles fokus Denne plattformen handler om identiteten til Hamarregionen. Hva skal Hamarregionen stå for? Hva skal regionen være kjent for? Hva skal

Detaljer

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014

Bærekraftige reisemål først mot fremtiden. Geilo 26.-27.mai 2014 Bærekraftige reisemål først mot fremtiden Geilo 26.-27.mai 2014 Tema Bærekraftig reiseliv Bærekraftig reisemål Erfaringer og resultater 2 Et bærekraftig reiseliv 10 prinsipper som bygger på UNWTOs definisjon

Detaljer

Strategiplan 2015 2020 NHO Logistikk og Transport

Strategiplan 2015 2020 NHO Logistikk og Transport Foto: Jo Michael Strategiplan 2015 2020 NHO Logistikk og Transport Styremøte 5. mars 2015 Hovedfokus for 2015 Eksternt Bransjens lønnsomhet Næringens behov for infrastruktur Bransjens omdømme Bransjens

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY FAGDAG FISKETURISME 26. FEBRUAR 2014 Innovasjon Norges satsning på fisketurisme Ulrike Sommer, marketing manager Innovasjon Norge Innovasjon Norges satsing på fisketurisme NCE

Detaljer

Mål - Prinsippskisse 2017

Mål - Prinsippskisse 2017 Destinasjon Voss Mål - Prinsippskisse 2017 Destinasjon Voss (20) 20 40 0 80 Hotell Festival (-20) Sal (-40) Attraksjon (5) Næring (250) Servering Handel (NB! Talstorleikar må her sjåast på som prinsi pi

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013

Rana Næringsforening - Formål Fakta om RNF: Rana Næringsforenings hovedmål Konkrete mål for 2013 1 Rana Næringsforening - Formål Rana Næringsforening skal være en arena hvor medlemmene møter de mest toneangivende næringsaktørene i regionen, og fremstå som næringslivets mest attraktive nettverk. RNF

Detaljer

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS

Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS Konkurrentanalyse for Nord-Norge Markedsundersøkelser for NordNorsk Reiseliv AS gjennomført av Konkurrentanalysen Hvem er konkurrentene? Hvilke land satser de i? Hvilket strategiske budskap har de? Hvilke

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL

STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Hallingdal 2020 STRATEGISK PLAN FOR HALLINGDAL Styrke Hallingdal som en attraktiv og bærekraftig bo- og arbeidsmarkedsregion Vedtatt i Hallingtinget 26.10.2012 Jakten på det unike - Hva har vi som ingen

Detaljer

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter

Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter Langsiktig strategi for Det Akademiske Kvarter 2015-2017 KORT OM STRATEGIPROSESSEN Kvarterets strategi for 2015 2017 er utarbeidet på strategiseminar mandag 6. oktober. Det har i forkant blitt sendt ut

Detaljer

AKTIV HEILE ÅRET Denne presentasjonen skal ikkje kopierast eller vidareformidlast.

AKTIV HEILE ÅRET Denne presentasjonen skal ikkje kopierast eller vidareformidlast. AKTIV HEILE ÅRET Denne presentasjonen skal ikkje kopierast eller vidareformidlast. SLIDE 1 Aktiv Heile Året skal være eit samarbeidsprosjekt på tvers av kommune og fylkesgrensene, dette er heilt i tråd

Detaljer

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen

Trøndelag Reiseliv as. Reiselivssjef May Britt Hansen Trøndelag Reiseliv as Reiselivssjef May Britt Hansen Oppdrag fra reiselivsstrategien I 2020 skape større % vis vekst hos reiselivsnæringa enn resten av landet. Målt i gjestedøgn og omsetning Forretningsidé:

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Finansiering av reiselivets fellesgoder

Finansiering av reiselivets fellesgoder Finansiering av reiselivets fellesgoder Hvorfor kan ikke vi gjøre som andre land? Ved prosjektleder for HA 04 Rammebetingelser: Bård Jervan, Mimir AS Foredrag på Konferansen om allemannsrettens og friluftslivets

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16

Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet. Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Kommunikasjonsstrategi Byregionprosjektet Vedtatt av regionrådet 13.01.16 Innhold 1. Formål 2. Føringer 3. Interessenter 4. Hovedutfordringer 5. Målsetninger 6. Strategi 7. Hovedbudskap 8. Kommunikasjonskanaler

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Referat frå MINTA møte

Referat frå MINTA møte Referat frå MINTA møte Dato: 15.12.2010 Deltakarar: NM på ski v/tore, Fleischer`s Hotel v/knut, Vossa Jazz v/ Trude, Voss kommune v/gunnhild, Festival Voss v/torgunn, VM2013 v/kristin,ekstremsportveko

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE

LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE LOFOTEN REISELIVFAGSKOLE for Studiet REISELIV Utdanningens mål.s. 2 EMNE 1: Reiseliv, destinasjonskunnskap og opplevelsesdesign s. 3 EMNE 2: Markedsføring, merkevarebygging og sosiale medier.s. 4 EMNE

Detaljer

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020

Strategi 2020. Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 Strategi 2020 Tingperiode 2012-2014 retning mot 2020 STRATEGI 2020 Strategi 2020 Norsk Orientering har som mål at 1 % av Norges befolkning i 2020 skal være medlemmer av klubber tilsluttet Norges Orienteringsforbund.

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015

STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 STRATEGISK PLAN 2016 2020 VEDTATT AV GRAMART STYRE 9.12.2015 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2 2. STRATEGISK PLAN 2016 2020 3 MÅL & FOKUS 3 2.1 STRATEGISK KART 4 2.2 MEDLEMSPERSPEKTIVET 5 2.2.1 ARTISTPOLITIKK

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Søknad om økonomisk støtte til arbeidet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS.

Søknad om økonomisk støtte til arbeidet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Nord-Trøndelag fylkeskommune Fylkets Hus 7735 Steinkjer Trondheim, 22. desember 2011. Søknad om økonomisk støtte til arbeidet i Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS. Viser til møte som fylkeskommunene i Trøndelag

Detaljer

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune

Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune Referanse: 13/5309 Anskaffelsesstrategi for Stavanger kommune «VERDISKAPENDE, INNOVATIVE OG BÆREKRAFTIGE ANSKAFFELSER» Målgruppen for dette dokument er politikere, ledere og personer som jobber med anskaffelser

Detaljer

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland

Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland Hvordan skaper vi videre vekst? Stein Ove Rolland DN 25.11.2013 Dette er ikke en tilfeldig historie. 3 Samarbeid og penger over tid til markedsføring Finnmark Reiseliv, Rica Hotels og Innovasjon Norge

Detaljer

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016

Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Oppsummering fra regionmøter 4-13 Januar 2016 Dette er en oppsummering av regionmøtene og hvor de strategisk hovedområdene er vist. Tiltak og handlingsplaner er ikke med, slik de var i møtene. Profil og

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas

Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder. Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Muligheter for reiselivsutvikling i og rundt verneområder Foredrag, Røyrvik, april 2008 Øystein Aas Paradokset næringsvirksomhet og verneområder Verneområder opprettes for å verne arealene mot menneskelig

Detaljer

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin Til styremøte, arbeidsdokument pr 14.06.2011 STRATEGISK PLAN 0. VERDIER Strategisk plan 2011-15 bygger på vår Kultur og merkeplattform som ble etablert høsten 2009. Vår virksomhetside og våre verdier er

Detaljer

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene

Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene Et operativt og salgsutløsende tiltak for Sogn & Fjordane, Hordaland Bergen Sannsynligvis det mest vellykkede prosjekt i reiselivet de siste 10 årene S T A T U S & V E I E N V I D E R E Dag Jarle Aksnes,

Detaljer

Virksomhetsstrategi 2014-2018

Virksomhetsstrategi 2014-2018 Virksomhetsstrategi 2014-2018 Én kriminalomsorg Kriminalomsorgen består av omlag fem tusen tilsatte. Fem tusen individer med forskjellig utdanningsbakgrunn, fagfelt og arbeidssted. Felles for oss alle

Detaljer

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018

Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.

Detaljer

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013

Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud. Høringsforslag høst 2013 Strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud Høringsforslag høst 2013 Buskerud fylkeskommune Utviklingsavdelingen oktober 2013 Innhold 1. HENSIKTEN MED STRATEGIEN... 5 1.1 Idretten aktører og virkemidler...

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler: Dato: FA-U64 12/810 12/4552 Hilde Dalen 10.07.12 Reisemålsutvikling, fase 2 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 22.08.12 Rådmannens

Detaljer

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016

5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Nedre Glomma 01.07.2011-30.06.2016 1. Denne samarbeidsavtalen om areal- og transportutvikling i region Nedre Glomma er inngått mellom følgende

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark

Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Noen markedsmessige utfordringer for næringslivet i Finnmark Finnmarkskonferansen 2007, Alta 5. september. Finnmarkskonferansen 2007. 1 Bedriftenes markedsmessige utfordringer er knyttet til dens evne

Detaljer

Strategisk næringsplan

Strategisk næringsplan Strategisk næringsplan 2015-2025 Dialogmøte mellom Modum Næringsråd og Modum kommune 11.2.2015 Føringer for planarbeidet Rulleringen tar utgangspunkt i: Kommuneplan 2011-2020 Strategisk næringsplan 2010-2020

Detaljer

Reiselivsstrategi for Trysil. www.trysil.no

Reiselivsstrategi for Trysil. www.trysil.no Reiselivsstrategi for Trysil www.trysil.no 2012 2020 Formål Strategien skal sikre at Trysil videreutvikles, og tar ytterligere steg for å nå vårt mål om å bli Norges ledende reiselivs- og hyttedestinasjon.

Detaljer

Strategi 2015-2018. Nore og Uvdal Næringsselskap SA

Strategi 2015-2018. Nore og Uvdal Næringsselskap SA Strategi 2015-2018 Nore og Uvdal Næringsselskap SA Dokumentet beskriver i korthet hvilke målsettinger og strategier som danner grunnlaget for hvordan selskapet skal drives i årene fremover. Strategi for

Detaljer

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge

NCE Tourism Fjord Norway. NCE innen reiseliv i Fjord Norge NCE Tourism Fjord Norway NCE innen reiseliv i Fjord Norge Hvorfor bør Fjord Norge-regionen få NCE innen reiseliv? Vestlandsfylkene kan vise til det lengste og mest vellykkede regionale samarbeidet innen

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning

Opplevelse - experience, adventure. 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelse - experience, adventure 1. Begivenhet el. hendelse man har vært med på 2. Personlig fortolkning Opplevelsesøkonomi Landbrukssamfunnet via industrisamfunnet til service- og kunnskapssamfunnet.

Detaljer

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING

Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING Trondheim Cruise Network Mid Norway SA BESKRIVELSE AV FORMÅL OG ORGANISERING INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 1 INNLEDNING... 2 1.1 AKTØRER I CRUISE- OG HURTIGRUTETRAFIKKEN... 3 2 MÅL... 4

Detaljer

Norwegian Travel Workshop for Hedmark

Norwegian Travel Workshop for Hedmark Saknr. 14/8950-2 Saksbehandler: Liv Snartland Wilson Norwegian Travel Workshop for Hedmark Innstilling til vedtak: Fylkesrådet finner at prosjektet «Norwegian Travel Workshop for Hedmark» er viktig strategisk

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Visjon Vestlandet 2030

Visjon Vestlandet 2030 Visjon Vestlandet 2030 Intercity på Vestlandet i 2030 Bergen Stord Haugesund - Stavanger Regionale virkninger av Intercityforbindelse mellom Bergen - Stord - Haugesund - Stavanger Utarbeidet av: Oppdragsgivere:

Detaljer

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Kristiansand 29.09.2010 Erik Plathe, Asplan Viak AS 1 Hytte- og reisemålsutvikling var ikke hovedtema

Detaljer

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter

Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Turoperatørenes oppfatning av Innlandet utfordringer og muligheter Kartlegging av TO - hvem, hva, hvor Trender basert på produktene/pakkene Utfordringer Muligheter Xiang Ying Mei, Østlandsforskning Trysil

Detaljer

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal.

Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Søknad om regionale utviklingsmidler i Engerdal. Innledning Seks nasjonalparker ligger helt eller delvis i Hedmark Fylke. To av disse er Femundsmarka og Gutulia i Engerdal kommune. I 2008 ble Engerdal

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

Handlingsprogram 2013

Handlingsprogram 2013 Bærekraftige Telemark Handlingsprogram 2013 Tydelige roller Kompetente medarbeidere for Regional plan for Reiseliv og opplevelser i Telemark Markedskommunikasjon Merkenavnet er Telemark Attraksjoner 2

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY

NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY NCE TOURISM FJORD NORWAY SATSER PÅ KOMMERSIALISERING AV VERDT-EN-REISE OPPLEVELSER MED KOBLING TIL FJORDKULTUR OG INFRASTRUKTUR 1 Marcel Niederhauser Konst. hovedprosjektleder

Detaljer

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013)

Et verdiskapingsprogram. Fagrapport. Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013) Et verdiskapingsprogram Fagrapport Nr. 1. Programbeskrivelse (september2013) 1. BAKGRUNN Hytte i Valdres er et program ikke et prosjekt. Dette betyr at arbeidsformen skal kjennetegnes av høy grad av dynamikk,

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer