AVTALEGUIDE

Transkript

1 AVTALEGUIDE FORORD Årets "Avtaleguide" er den 32. i rekken. Første del inneholder en generell omtale av rammene rundt jordbruksavtaleinstituttet og blir avsluttet med en omtale av jordbruksoppgjøret Deretter gjengis protokoll fra årets jordbruksforhandlinger. Til slutt er "Jordbruksavtale for " gjengitt. Hensikten med "guiden" er å gi en kortfattet oversikt over jordbruksavtalens ordninger og bestemmelser og dermed viktige sider av jordbrukspolitikken. Vi håper at også denne utgaven vil kunne oppfylle dette formålet. Avtaleguiden finnes også på våre internettsider: Oslo, september 2008 Per Harald Agerup

2

3 INNHOLD JORDBRUKSAVTALESYSTEMET... 1 Hovedavtalen... 1 Jordbruksavtale... 1 JORDBRUKSOPPGJØRET Jordbrukets krav... 2 Statens tilbud... 6 Gjennomføringen av jordbruksforhandlingene Kortversjon av jordbruksavtalen Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai JORDBRUKSAVTALE FOR INNLEDNING PRISBESTEMMELSER Generelle bestemmelser Melk og melkeprodukter Storfe-, sau- og svinekjøtt Egg Korn Grøntsektoren Poteter Grønnsaker og frukt Referansepris kylling Generelle bestemmelser Krav til markedsaktørene om prisrapportering FONDSAVSETNINGER Landbrukets utviklingsfond (LUF) Skadefondet for landbruksproduksjon MARKEDSREGULERING Markedsreguleringen på de enkelte sektorer Finansiering av inndraging og omsetning av melkekvoter Avsetningstiltak Tilskudd til råvareprisutjevningsordningen Eksportrestitusjon PRISTILSKUDD Innledning Pristilskudd melk Grunntilskudd melk Distriktstilskudd melk Pristilskudd kjøtt og egg Grunntilskudd kjøtt Distriktstilskudd kjøtt Distriktstilskudd egg Tilskudd til norsk ull Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Definisjoner Grunnlag for tilskudd Satser... 52

4 5.6 Frakttilskudd Prisnedskriving av norsk korn Tilskudd til matkorn Prisnedskrivingstilskudd potetsprit DIREKTE TILSKUDD Produksjonstilskudd Søknadsfrist og registreringsdato Avgrensninger i produksjonstilskuddet Deltakere i prosjektet Friskere geiter Driftstilskudd til melkeproduksjon Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon Tilskudd til husdyr Satser Dyreslag Tilskuddsberettigede områder Tilskudd til dyr på beite Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Areal- og kulturlandskapstilskudd Satser Vekstgrupper Tilskuddssoner Definisjoner av jordbruksareal Arealgrunnlag Pilotprosjekt miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Regionale miljøprogram Tilskudd til økologisk landbruk UTVIKLINGSTILTAK Tilskudd til dyreavl m.m Tilskudd til frøavl m.m Tilskudd rådgivning Tilskudd til pelsdyrfôrlag og tilskudd til pelsdyrfôr Tilskudd til kvalitets- og salgsfremmende tiltak Tilskudd til fruktlager VELFERDSORDNINGER Definisjoner Tilskudd til avløsing ved ferie og fritid Tilskudd til avløsing ved sykdom m.v Medlemsavgift til folketrygden Tilskudd til sykepengeordningen i jordbruket Andre velferdstiltak Tilskudd til landbruksvikarordningen Tidligpensjonsordningen for jordbrukere Vedlegg 1: Budsjettoversikt jordbruksoppgjøret Vedlegg 2: Jordbruksavtalen, fordeling på priser og tilskudd Vedlegg 3: Jordbruksavtalens målpriser og øvre prisgrense for poteter, grønnsaker og frukt (med tillegg fra ) Vedlegg 4: Referansebruksberegninger... 92

5 1 JORDBRUKSAVTALESYSTEMET Hovedavtalen Hovedavtalen for jordbruket trådde i kraft etter forhandlinger mellom myndighetene, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Den var resultat av en prosess som startet på 1930-tallet. På den tiden forhandlet de økonomiske organisasjonene direkte med myndighetene om priser på jordbruksvarer. I forhandlet myndighetene for første gang med de næringspolitiske organisasjonene om priser og reguleringsbestemmelser. Dette var en praksis som ble tatt opp igjen i 1945, etter at de næringspolitiske organisasjonene hadde vært nedlagt under krigen. Ved prisforhandlinger i 1947 ble det enighet om å utrede en "langsiktig avtale" om jordbruket, og i 1948 ble det satt ned et utvalg til å arbeide med dette. Hovedavtalen ble vesentlig endret i 1984 og deretter i 1992, da det ble enighet om en ny hovedavtale som grunnlag for jordbruksforhandlingene. I Hovedavtalen er det slått fast at partene i forhandlingene på den ene siden er Staten, og på den andre siden jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i fellesskap. Ved uenighet mellom organisasjonene er det fastlagt at Staten, under visse forutsetninger, kan føre forhandlinger med den ene av organisasjonene. Formålet med avtaleverket for jordbruket er å regulere tiltak som er egnet til å fremme fastlagte mål for jordbruket, og som ikke er uttømmende regulert ved lov, Stortingsvedtak eller forskrift. Hovedavtalen regulerer framgangsmåten ved forhandlinger om og inngåelse av jordbruksavtaler og endrings- og tilleggsavtaler, visse virkninger av slike avtaler, og gjennomføring av tiltak som er fastsatt i jordbruksavtalen. Dersom det ikke er mulig å nå fram til en forhandlingsløsning, kan Regjeringen invitere Stortinget til å fastsette jordbruksoppgjøret eller oppgjøret kan gå til voldgift (det siste har ikke vært vanlig i de senere årene og ble sist anvendt i 1978). Organisasjonene er ansvarlige for iverksettelse av tiltak i samsvar med jordbruksavtalen. Selv om det blir inngått jordbruksavtale bare med en av landbruksorganisasjonene, har også den andre organisasjonen ansvar for gjennomføringen av avtalen. I avtaleperioden foreligger fredsplikt. Tvister skal søkes løst ved forhandlinger, men kan også løses ved voldgift. Jordbruksavtale Med grunnlag i Hovedavtalen foregår årlige jordbruksforhandlinger om priser og andre forhold som har betydning for bøndenes arbeids- og inntektsforhold. Avtalebestemmelsene som gjelder bevilgninger over statsbudsjettet følger kalenderåret, mens de avtalte målpriser gjelder for perioden Budsjettnemnda for jordbruket Budsjettnemnda for jordbruket har som hovedoppgave å legge fram grunnlagsmateriale til jordbruksforhandlingene for vurdering av den økonomiske situasjonen i jordbruket. Kortversjon av jordbruksavtalen

6 2 Budsjettnemnda for jordbruket er sammensatt av representanter fra ulike departementer, jordbruksorganisasjonene, samt Statistisk sentralbyrå. Sekretariatet er lagt til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Budsjettnemnda utarbeider årlig et totalregnskap og totalbudsjett for jordbruket (Totalkalkylen for jordbruket). Videre legges det fram materiale som viser arbeidsforbruk og produktivitetsutvikling i jordbruket totalt. Normaliserte regnskaper i totalkalkylen blir lagt til grunn ved beregning av inntektsramma i jordbruksforhandlingene. Videre skal det legges fram referansebruksberegninger som viser inntektsutviklingen for ulike bruksstørrelser, distrikter og produksjoner, samt virkningen av endringer i priser og virkemidler som følge av jordbruksoppgjøret. Budsjettnemnda utarbeider også en resultatkontroll for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Resultatkontrollen omfatter en sammenstilling av data som belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retningslinjer Stortinget har trukket opp for landbrukspolitikken. Teknisk beregningsutvalg Viktig premissgiver ved lønnsforhandlingene for andre grupper, og også til jordbruksoppgjøret, er Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene. Utvalget legger fram materiale som viser den økonomiske situasjonen foran forhandlingene, bl.a. prognoser for norsk økonomi, prisutvikling, lønnsutvikling, produktivitetsutvikling og utvikling i konkurranseevne overfor utlandet. JORDBRUKSOPPGJØRET 2008 Jordbruksforhandlingene i 2008 ble ført på grunnlag av Hovedavtalen for jordbruket av 17. februar Jordbrukets krav Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag la 25. april 2008 fram et felles krav med forslag til ramme og fordeling. Jordbruket la spesiell vekt på at ambisjonene i Soria Moriaerklæringen og Stortingets merknader ved behandlingen av fjorårets oppgjør skulle oppfylles. Jordbruket krevde følgende: 1) Kostnadskompensasjon for avtaleåret 2007/2008 (beregnet til 550 mill. kr) 2) Kompensasjon for kostnadsveksten (beregnet til mill. kr) 3) Kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper i samfunnet (beregnet til 800 mill. kr) 4) Ekstra lavinntektstillegg og produktivitetsgevinst (beregnet til 890 mill. kr) Dette ga et krav med en ramme på totalt mill. kroner, som tilsvarte økte inntektsmuligheter i overkant av kroner per årsverk. For å finansiere kravet var det lagt opp til en økning i markedsinntektene med 80 mill. kroner, økning i målpriser på mill. kroner og mill. kroner i økte budsjettoverføringer. Hovedprioriteringen i kravet var å styrke inntektsmulighetene, ivareta strukturprofilen og målrette midlene sterkere mot bruk i gjennomsnittskategorien, styrke Kortversjon av jordbruksavtalen

7 3 investeringsvirkemidlene, bedre velferdsordningene kraftig, utnytte markedspotensialet og stimulere til økt produksjon av de mørke kjøttslagene. Melk Målprisen ble foreslått hevet med 45 øre/liter til 4,39 kr/liter. Det ble foreslått å heve husdyrtilskuddet med 480 kr/ku i intervallet 1-16 dyr. Driftstilskuddet ble foreslått økt med kr/foretak for foretak med melk med 5 kyr eller mer i Sør-Norge og med kr/foretak i Nord-Norge. For samdrifter etablert før ble det foreslått å redusere driftstilskuddet med kr for samdrifter med 2 medlemmer og med kr for samdrifter med 3 eller flere medlemmer. Jordbruket foreslo at omsetningsregionen Østfold, Vestfold, Oslo og Akershus splittes i tre regioner, der Oslo og Akershus blir en region og Vestfold og Østfold hver sin. Storfe Målprisen for storfe ble foreslått økt med 5,00 kr/kg. Husdyrtilskuddet for storfe ble foreslått økt med 113 kr/dyr i intervallet storfe. Det ble foreslått en økning av husdyrtilskuddet for ammeku på foretak uten melkeproduksjon i intervallet 1-16 dyr med 180 kr/dyr, i intervallet dyr med 416 kr/dyr og med 204 kr/dyr for dyr i intervallet Det ble foreslått å endre intervallet for driftstilskudd ammekyr fra 6-49 kyr til 6-39 kyr. Samtidig ble satsene for driftstilskudd ammeku foreslått økt med 580 kr/dyr i intervallet 6-39 kyr, og med kr/foretak for foretak med mer enn 40 ammekyr. For bevaringsverdige husdyrraser ble det foreslått å øke satsene med 100 kr/dyr. Videre ble det foreslått å øke tilskuddet til storfe på utmarksbeite med 100 kr/dyr, og øke satsen på beitetilskuddet for storfe m.m. med 70 kr/dyr. Sau og lam Målprisen på lam ble foreslått hevet med 5 kr/kg. Det ble gjort framlegg om å øke satsen for husdyrtilskudd i intervallet 1-75 sau over 1 år fra 176 kr/dyr til 800 kr/dyr og i intervallet sau over 1 år med 543 kt/dyr til 650 kr/dyr. Tilskuddet til lammeslakt ble foreslått økt med 20 kr/slakt for kvalitetene O- og O eller bedre. Det ble foreslått å øke tilskuddet til småfe på utmarksbeite med 35 kr/dyr, samt å øke satsen for beitetilskudd til småfe med 25 kr/dyr. Distriktstilskuddet for sau og lammekjøtt ble ikke foreslått endret. Jordbruket gjorde framlegg om at driftstilskuddet for sau over 1 år på foretak med mer enn 10 sau skulle økes med kr/foretak til kr/foretak, eller 300 kr/sau for foretak med sau. I tillegg la Jordbruket fram krav om at skulle gis mer enn ett driftstilskudd per foretak. Jordbruket mente dette ville stimulere foretak med sau i kombinasjon med melkekyr, ammeku eller melkegeit. Jordbruket innstilte også forslag om at foretak med mer enn 30 % rovdyrtap skulle gis unntak fra at kun voksne dyr er tilskuddsberettiga. For slike foretak ble det foreslått at antall tilskuddsberettiga dyr settes til 75 % av alle lam og voksne dyr per 1. januar. Svin Målprisen for svin ble foreslått økt med 2 kr/kg. For å styrke svineholdet i Agder-fylkene ble det gjort framlegg om å utvide distriktstilskuddet for Vestlandet til også å gjelde Agderfylkene med en sats på 0,84 kr/kg. Videre ble det stilt forslag om at husdyrtilskuddet for avlsgris i intervallet 1-35 avlsgris skulle økes med 150 kr/avlsgris. Egg og fjørfe For egg ble det foreslått en økning i målprisen på 1,50 kr/kg. For fjørfe ble det gjort framlegg om at referanseprisen for kylling settes lik prisuttaket foregående år, beregnet av Statens landbruksforvaltning. Dersom prisuttaket foregående år skulle ligge under referanseprisen, Kortversjon av jordbruksavtalen

8 4 skal referanseprisen justeres ned først når prisuttaket ligger 10 % under referanseprisen. Det ble også gjort framlegg om å heve øvre prisgrense for fjørfe fra 10 % til 15 %. Geit Det ble foreslått å øke grunntilskuddet til geitmelk med 40 øre/liter. Jordbruket gjorde framlegg om at driftstilskuddet for sau skulle innføres på samme vilkår som for ammegeit. Husdyrtilskuddet ble foreslått økt med 100 kr/dyr til 900 kr/dyr for de første 125 geitene. Videre ble det foreslått å øke tilskuddet til småfe på utmarksbeite med 35 kr/dyr, samt å øke satsen for beitetilskudd til småfe med 25 kr/dyr. Vekta for tilskuddsberettiga kjeslakt ble foreslått økt med 1,5 kg til 5 kg og det ble i tillegg anbefalt en økning i kvalitetstilskuddet på 37 kr/dyr. Korn Målprisene for alle kornarter, oljevekster og erter ble foreslått hevet med gjennomsnittlig 30 øre/kg. Jordbruket foreslo at prisnedskrivingstilskuddet skulle holdes uendret. Jordbruket foreslo å redusere matkorntilskuddet med 13,2 øre/kg til 10 øre/kg. Fraktordningen ble foreslått styrket med 5 mill. kroner til mellomfrakttilskudd og 6 mill. kroner til stedsfrakt. Jordbruket gjorde framlegg om at det skulle innføres en ny arealgrense for korn på dekar. I dette intervallet ble det foreslått å øke satsen med 15 kr/daa i sone 1 og 25 kr/daa i sone 2-7. For arealer mellom 400 og 800 dekar var satsen innstilt uendret. For arealer over 800 dekar var satsen innstilt redusert med 20 kr/daa. I tillegg gjorde Jordbruket framlegg om å innføre et distriktstilskudd for korn i sone 4-7 med en sats på 30 øre/kg. Dette skulle finansieres ved å redusere satsene for arealtilskudd i sone 4-7 ned til samme sats som i sone 3. Frukt, bær og grønnsaker og poteter Målprisene for frukt og grønnsaker ble foreslått økt med 8 % og øvre prisgrense ble foreslått hevet til 15 %. Videre ble det stilt forslag om å heve alle satser for distrikts- og kvalitetstilskudd for frukt og bær med 25 %. Arealtilskuddet for frukt og bær ble foreslått splittet i to ordninger, en for hver vekstgruppe. I tillegg foreslo Jordbruket at intervallgrense for frukt, bær og grønnsaker skulle utvides. For grønnsaker ble arealtilskuddet foreslått økt med 50 kr/daa i intervallet 0-30 dekar og 250 kr/daa i intervallet For frukt ble arealtilskuddet foreslått økt med 50 kr/daa i intervallet 0-30 dekar og 100 kr/daa i intervallet For bær ble arealtilskuddet foreslått økt med 50 kr/daa i intervallet 0-30 dekar og 250 kr/daa i intervallet Det ble også foreslått å innføre en ordning med frakttilskudd til grønnsaker, frukt og bær inn til konservesindustrianlegg etter samme mal som for korn. Videre ble det gjort framlegg om å etablere en frakttilskuddsordning for innfrakt av potet i Nord-Norge fra produsent til pakkeri som dekker innfraktkostnadene utover 15 øre/kg. For poteter foreslo Jordbruket å øke målprisen med 30 øre/kg. Arealtilskuddet ble foreslått økt med 50 kr/daa i alle soner. I tillegg foreslo jordbruket å etablere en ordning for tilskudd til etablering/nyplanting av frukttrefelt. Jordbruket var også opptatt av at det skulle sikres løsninger som gjør at epleprodusenter ikke kommer økonomisk skadelidende ut av rognebærmøllangrep. For andre avlingsskader ble det foreslått å skille frukt og bær i 2 vekstgrupper. Kortversjon av jordbruksavtalen

9 5 Økologisk For økologisk korn foreslo Jordbruket å øke prisnedskrivingstilskudddet med 15 øre/kg til 75 øre/kg. Det ble foreslått å gi arealtilskudd både til økologisk kornareal til modning og krossing. I tillegg gjorde Jordbruket framlegg om å øke tilskuddet til grønngjødsling med 100 kr/daa, innføre tilskudd til grønngjødsling også i 2. karensår samt innføre distriktstilskudd for all økologisk kornproduksjon. Det ble også foreslått å foreta en endring i forskriften for frakttilskudd, slik at det kan gis frakttilskudd også i sesong til nærmeste mottaksanlegg som tar imot den aktuelle arten. For økologisk areal grønnsaker, frukt og bær og poteter med ble det foreslått å heve arealtilskuddet med 100 kr/daa. For økologisk grasareal ble det foreslått en satsøkning på 10 kr/daa til 85 kr/daa. For økologisk husdyrhold foreslo Jordbruket at satsen for melkeku skulle økes med 100 kr/dyr i alle soner, med 75 kr/dyr for alle ammekyr og 25 kr/dyr for alt storfe. I tillegg ble det gjort framlegg om å heve satsen for sau over 1 år med 40 kr/dyr i alle soner og heve lammetilskuddet med 41 kr/dyr til 50 kr/dyr. Generelle tiltak Arealtilskuddet til grovfôr ble foreslått økt med 40 kr/daa for de første 200 daa i alle soner, mens kulturlandskapstilskuddet ble foreslått økt med 4 kr/daa. Bunnfradraget i produksjonstilskuddet ble foreslått redusert med kr/foretak. Det ble foreslått å heve satsen for tilskudd ved sjukdom til kr/dag, øke satsene for avløser ved ferie og fritid med 15 % og heve makssatsen til kr. Jordbruket gjorde framlegg om at tilskudd til avløsning ved sykdom må være likt ved samme driftsomfang selv om bruker mottar inntekt eller trygdeytelser fra annet hold. I tillegg ønsket Jordbruket at det skulle innføres en egenmeldingsordning på lik linje med ellers i arbeidslivet. Det ble også foreslått å gi dispensasjon til å gi flere tilskudd i særskilte tilfeller der flere sykdomstilfeller/ fødselpermisjon oppstår samtidig på samme foretak. Jordbruket foreslo videre at avgrensinga for produksjonstilskudd for pensjonister skulle fjernes. Tilskudd til fraktordningene ble foreslått styrket. Det ble foreslått å øke tilskudd til mellomfrakt korn med 5 mill. kr, stedsfrakt korn med 6 mill. kr, slakt med 3,5 mill. kroner, samt innføre et tilskudd til frakt for frukt og grønt med 3 mill. kroner. I sum foreslo Jordbruket å bevilge 17,5 mill. kroner til de ulike fraktordningene. Satsene for tidligpensjonsordningen ble foreslått økt med 10 % og at taket på kr i inntekt uten å få avkorting i tidligpensjonen ble foreslått fjernet med virkning fra inntektsåret Jordbruket krevde at det skulle etableres et 5-årig investeringsprogram på 150 mill. kroner per år finansiert utenom totalramma. Dette var foreslått for å kunne sikre investeringer og fornyelse av driftsapparatet pga. økte kostnader til oppfyllelse av nye dyrevelferdskrav. Det ble videre gjort framlegg om at taket for investeringstilskudd økes fra kr til kroner. Det ble foreslått å innføre et ekstra investeringstilskudd for brukere under 35 år på inntil kr. For å unngå at jordbruket skulle belastes med en underestimert prisstigning på handelsgjødsel helt fram til forhandlingene i 2009, foreslo Jordbruket følgende protokoll: Kortversjon av jordbruksavtalen

10 6 Dersom framforhandlet avtale mellom gjødselprodusentene og gjødselforhandlerne innebærer et prisavvik som er større enn 10 prosentpoeng i forhold til det som var forutsatt av avtalepartene, er partene enige om at det skal tas opp forhandlinger med sikte på full kompensasjon for kostnadsveksten ut over det forutsatte, jamfør hovedavtalens 2-4. For fullstendig oversikt over Jordbrukets krav viser vi til: Statens tilbud Statens tilbud ble lagt fram 9. mai Tilbudet hadde en samlet ramme på mill. kroner. Dette fordelte seg med en økning i budsjettoverføringer på 300 mill. kr, økte målpriser på mill. kr, hvorav 870 mill. kroner med virkning fra og 385 mill. kroner fra og 45 mill. kr i ledige midler fra I tillegg ble det utenfor rammen disponert 42 mill. kroner i innsparte midler i Tilbudet tilsvarte økte inntektsmuligheter på kr per årsverk inkludert økt utnytting av eksisterende jordbruksfradrag, i 2009, i forhold til 2008 før oppgjør. Statens tilbud innebar en økning i målpris for melk på til sammen 30 øre/liter, storfe 3,40 kr/kg, gris 1,20 kr/kg, sau og lam 5 kr/kg, egg 71 øre/kg, poteter 17 øre/kg, frukt og grønnsaker 7,3 % og korn 17 øre/kg. Disponeringen av budsjettmidlene hadde en klar strukturprofil. Det grasbaserte husdyrholdet var gjennomgående prioritert i tilbudet, og bevilgningen til distrikts- og frakttilskudd var foreslått økt. Videre innebar tilbudet å åpne for leie av melkekvoter for enkeltbruk, innenfor fylket/omsetningsregionen og innenfor kvotetaket på liter per foretak. Det ble også foreslått en offensiv ramme for å tilpasse jordbruket til klimautfordringene fram mot det var også foreslått tiltak for økt økologisk produksjon, spesielt gjennom å stimulere til økologisk kornproduksjon og forbedringer i velferdsordningen ved ferie og fritid (5 %), ved sykdom, samt å fjerne avkortingsregelen for annen inntekt i tidligpensjonsordningen. Gjennomføringen av jordbruksforhandlingene 2008 Jordbruket meldte tilbake den 9. mai at det var grunnlag for forhandlinger. Sonderingene startet 11. mai og holdt fram til 14. mai. Torsdag15. mai la Statens forhandlingsutvalg fram en sonderingsskisse med utkast til sluttløsning. Om morgenen 16. mai la Staten fram et tillegg til sonderingsskissen. Deretter fortsatte forhandlingene utover dagen på formannsplan. I forhandlingsmøte på ettermiddagen 16. mai inngikk Statens- og Jordbrukets forhandlingsutvalg ny jordbruksavtale og avsluttet arbeidet med sluttprotokoll. Den endelige avtalen hadde en ramme på mill. kr, noe som ga økte inntektsmuligheter for 2009, i forhold til 2008 før oppgjør på om lag 17 % eller kr/årsverk når verdien av økt utnyttelse av jordbruksfradraget er inkludert. Deler av rammen får inntektseffekt allerede i inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2008 med om lag 5 % eller knapt kr/årsverk. Rammen legger deretter til rette for en inntektsøkning fra 2008 til 2009 på om lag 11 % eller knapt kr/årsverk inkludert verdien av jordbruksfradraget. Kortversjon av jordbruksavtalen

11 7 Rammen var finansiert ved en budsjettøkning på 350 mill. kr, 870 mill kroner i økte målpriser fra , 635 mill. kroner i økte målpriser fra , og 45 mill. kr i overførte midler fra 2007 (dvs. ubrukte midler fra tidligere år). Utenfor rammen er der ledige midler for 2008 på 42 mill. kr som skal utbetales, utenfor rammen, med 800 kr/foretak som var tilskuddsberettiga ved utbetalingen i februar I forhold til statens opprinnelige tilbud, medførte den endelige avtalen en forhandlingsgevinst på 50 mill. kr på budsjett og 250 mill. kroner på pris, som gir økte inntektsmuligheter på kr/årsverk. I protokollen ble partene enige om å eventuelt ta opp justeringsforhandlinger høsten Protokollen har følgende ordlyd: På bakgrunn av den ekstraordinære og usikre situasjonen på verdensmarkedet, er partene enige om å ta opp justeringsforhandlinger høsten 2008 med sikte på full inndekninger, dersom prisendringene for gjødsel og kraftfôr gir en samlet kostnadsøkning som tilsvarer 2 pst., tilsvarende om lag 125 mill. kroner utover forutsetningen i tabell 3.1, og samtidig også korrigert for utslagene av selve avtalen. Budsjettnemnda for jordbruket gis i oppdrag å avgi rapport om prisutviklingen, basert på oppdaterte data, innen 15. november. Dersom det er grunnlag for justering, skal det i sin helhet skje i form av målprisøkninger med virkning for En eventuell kostnadsøkning kan slå ulikt ut i ulike produksjoner. Det vil bli tatt hensyn til i eventuelle justeringsforhandlinger. Jordbruksavtalens ramme legger grunnlag for: Avvik fra forutsetningene som lå til grunn for fjorårets avtale når det gjelder inntektsutviklingen Jordbruket skal ha en nivåheving i inntektene ut over lik prosentvis vekst i Prognoser for utviklingen på inntekts- og kostnadsposter som ikke er avtalebestemt. Innsparte budsjettmidler med gjeldende regelverk i 2008 utbetales høsten 2008 som et engangstilskudd på 800 kr per foretak, og tas ikke med i finansieringen av rammen. En kortversjon av jordbruksavtalen er gjengitt på de etterfølgende sidene. Deretter følger sluttprotokollen fra årets jordbruksforhandlinger og Jordbruksavtale for i sin helhet. Kortversjon av jordbruksavtalen

12 8 Kortversjon av jordbruksavtalen Målpriser Målprisene er endret ut fra markedssituasjonen for de enkelte produksjoner og prognoser for kommende avtaleår. Endringene trer i kraft og fra Målpris- Målprisendring endring Kr. per Kr. per Produkt l / kg l / kg Melk, ku og geit 0,17 0,20 Storfe 2,20 2,02 Gris 0,65 0,85 Sau 5,00 - Egg 0,50 0,37 Poteter 0,20 - Grønnsaker 6,3% 1,7% Frukt 6,3% 1,7% Korn og oljefrø 0,20 - Sum avtalepriser 870,0 635,0 Endringer som omfatter alle produksjoner Tilskudd til avløsning ferie og fritid økt med 5 %, kr, maks kr, fra avløseråret 2008 med utbetaling i Den landsdekkende landbruksvikarordning styrkes og egenandelen økes tilsvarende økningen i maksimalsatsen for tilskudd. Maksimalsatsen for tilskudd til avløsning ved sykdom økes fra kr til kr. Det skal gis dispensasjon for mer enn ett tilskudd for avløsning for sjukdom per foretak i forbindelse med fødselspermisjon. Bunnfradraget reduseres med kroner til kr/foretak Avkortinga for produksjonstilskudd for pensjonister fjernes for aldersgruppen år og reduseres til kr for aldersgruppen over 70 år. En tar sikte på full fjerning av avkortingen i jordbruksoppgjøret i Kulturlandskapstilskuddet reduseres med 7 kr til 189 kr/daa Grunnlag for økt kraftfôrpris med opp til 26 øre/kg pga økt kornpris og redusert prisnedskrivingstilskudd Beløpsavgrensinga for husdyrtilskudd økes med kr til kr Grensen for hvor stor inntekt bruker og ektefelle/samboer kan ha uten å få avkorting i tidligpensjon fjernes fra og med inntektsåret Kortversjon av jordbruksavtalen

13 9 Resultat for de enkelte produksjoner Kumelk + 17 øre/liter kr/liter i målpris fra øre/liter i målpris fra kr i driftstilskudd for enkeltbruk og samdrifter etablert etter o kr for samdrifter med 2 medlemmer etablert før o for samdrifter med 3 medlemmer eller mer. - 7 kr/daa i kulturlandskapstilskudd + 50 kr/dyr i beitetilskudd for storfe + 0,20 kr/liter i distriktstilskudd melk i sone B-J + 0,20 kr/kg i distriktstilskudd kjøtt i sone kr/daa i arealtilskudd til grovfôr i intervallet dekar i sone % økte satser i tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Max kr/ku i økt husdyrtilskudd for melkeku i intervallet 1-16 kyr, Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader Omsetningsregionen Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold splittes i 3 regioner, hvor Akershus og Oslo utgjør en region, og Vestfold og Østfold hver sin region. Foretak med kumelkproduksjon og ammekyr skal kunne motta driftstilskudd for begge produksjoner. Det innføres kvoteleie for enkeltpersonsforetak fra kommende kvoteår. Eier av landbrukseiendom med aktiv kvote kan leie ut. Ingen begrensninger på utleid mengde eller antall produsenter en leier ut til. Maksimal kvote (eid + leid) kan ikke overstige liter kumelk eller liter geitemelk Kvoteleie må foregå innenfor fylket/omsetningsregionene, for øvrig ingen antalls eller avstandsbegrensninger Minimumsperiode for avtaler om leie settes til 5 år og leieavtalen må godkjennes av SLF Geit + 17øre/liter i økt målpris fra og + 20 øre/liter fra kr i driftstilskudd for enkeltbruk og samdrifter etablert etter o kr for samdrift med 2 medl. etablert før , o kr for samdrift med 3 medl. etablert før øre/liter i grunntilskudd for geitemelk -7 kr/daa i kulturlandskapstilskudd + 10 kr/daa i arealtilskudd til grovfôr i sone 5-7 i intervallet dekar + 10 kr i beitetilskudd + 2 øre/l i distriktstilskudd sone B-J Husdyrtilskuddet økes med 220 kr/melkegeit i intervallet geiter. For konvertering av melkekvoter settes forholdstallet til 1:1 for geitemelkkvote og kumelkkvote Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader 15,0 mill. kr til utviklingsprogram Friskere geiter Det innføres kvoteleie for geitemelk f.o.m. kvoteåret Kortversjon av jordbruksavtalen

14 10 Storfe + 2,20 kr/kg i økt målpris fra og + 2,02 kr/kg i økt målpris fra kr i driftstilskudd ammeku for kuene i intervallet 6 50, kr for besetninger med minst 50 dyr + 10 kr/daa arealtilskudd til grovfôr i sone 5-7 for intervallet dekar - 7 kr/daa i kulturlandskapstilskudd + 50 kr/dyr i beitetilskudd kr/dyr for bevaringsverdige husdyrraser + 0,20 kr/kg i distriktstilskudd kjøtt i sone kr/dyr i økt husdyrtilskudd i intervallet 1-16 kyr, kr/dyr i intervallet kyr og kr/dyr i intervallet kyr. Foretak hvor eier er medlem av samdrift skal kunne motta husdyrtilskudd, driftstilskudd og avløsertilskudd for ammekyr i spesialisert storfekjøttproduksjon. Ammekyr settes som egen dyregruppe i husdyrtilskuddene også på foretak med melk. Krav om minst 50 % kjøttferase. Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader Sau + 5 kr/kg i økt målpris fra Driftstilskuddet for sau avvikles og overføres til husdyrtilskudd. Det innføres ett nytt intervall for husdyrtilskudd for sau og ammegeit. o I intervallet 1-50 sau øker satsen med 276 kr/sau o I intervallet sau øker satsen med 80 kr/sau o I intervallet sau øker satsen med 161 kr/sau o I intervallet sau øker satsen med 20 kr/sau + 67 kr/dyr i husdyrtilskudd til utegangersau +25 kr/lammeslakt for O eller bedre kr i beitetilskudd -7 kr/daa i kulturlandskapstilskudd + 20 øre/kg i distriktstilskuddet for sone 4 og kr/daa arealtilskudd til grovfôr i sone 5-7 for intervallet dekar Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader Svin + 0,65 kr/kg i økte målpriser fra og + 0,85 kr/kg i økt målpris fra ,10 kr/kg i økt distriktstilskudd for gris på Vestlandet Det innføres distriktstilskudd for gris i Agder-fylkene etter samme sats som for Vestlandet, 0,94 kr/kg Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader Fjørfe Målpris ble erstattet med referansepris fra Referanseprisen skal fastsettes på basis av prisuttaket på engrossnivå foregående år. Ingen endring i øvre prisgrense + 0,10 kr/kg i distriktstilskudd for kylling og kalkun Vestlandet, Agder og Trøndelag. Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader Kortversjon av jordbruksavtalen

15 11 Egg + 0,50 kr/kg i økt målpris fra og + 0,37 kr/kg i økt målpris fra Uendra distriktstilskudd Uendret dyretilskudd til verpehøns Et etableres et investeringsprogram for egg på 10 mill. kroner i 2009 Grunnlag for 26 øre/kg i økte kraftfôrkostnader Poteter + 0,20 kr/kg i økt målpris fra Uendret arealtilskudd Avrensordningen for potet endres Grønnsaker, frukt og bær + 6,3 % økt målpris frukt og grønnsaker fra og + 1,7 % i økte målpriser fra Alle kvantumsgrensene økes med 25 % og makismalsatsene for distrikts- og kvalitetstilskudd heves tilsvarende. Arealtilskuddet for grønnsaker gjøres likt for alt areal opp til 60 daa, dvs kr/daa i sone 1-5 og kr/daa i sone 6-7 i intervallet daa Arealtilskuddet for frukt og bær gjøres likt for alt areal opp til 40 daa, dvs kr/daa i sone 1-4 og kr/daa i sone 6-7 i intervallet daa Frukt og bær splittes i to grupper for avlingsskadeerstatning Det skal utredes en midlertidig ordning for erstatning ved angrep av rognebærmøll finansiert innenfor Skadefondet Arbeidet med å få epler til industriell foredling videreføres og det settes av 0,5 mill. kr til et utvalg ledet av Norges Bondelag Korn, kraftfôr og mel + 20 øre/kg i økt målpris for korn og oljevekster fra øre/kg i redusert prisnedskriving for korn, oljefrø og erter Matkorntilskuddet holdes uendret Falltallet holdes uendret - 7 kr/daa i kulturlandskapstilskudd for alt areal + 20 øre/kg i økt prisnedskriving for økologisk korn. konkurranseforholdet mellom norsk korn og importert protein (soya) holdes uendret Det skal ikke fastsettes særskilt styringspris som følge av overnotering på målpris som skyldes internasjonale markedsforhold med null-toll på importert vare, og at markedsregulator derfor ikke har kunnet overholde fastsatt målprisnivå. Velferdsordninger Tilskudd til avløsning ferie og fritid økes med 5 %, kr, maks kr, fra avløseråret 2008 med utbetaling i 2009 o Tilskudd til ender og livkylling får samme sats som gjess og kalkuner, dvs % o Foretak hvor eier er medlem i samdrift skal kunne motta avløsertilskudd for ammekyr i spesialisert storfekjøttproduksjon Maksimalsatsen for tilskudd til avløsning ved sykdom økes fra kr til kr o Det gis dispensasjon for mer enn ett tilskudd til avløsning for sjukdom per foretak i forbindelse med fødselpermisjon. Kortversjon av jordbruksavtalen

16 12 Den landsdekkende landbruksvikarordningen styrkes og egenandelen økes tilsvarende økningen i maksimalsatsen for tilskudd Grensen for hvor stor inntekt en kan ha utenom tidligpensjon fjernes fra og med inntektsåret Økologisk landbruk Arealtilskudd o kr/daa for grønngjødsling (også i 2. karensår) o korn til krossing gis samme tilskudd som korn til modning Omleggingstilskudd o Satsen på 250 kr/daa pr karensår videreføres. Husdyrtilskudd o + 50 kr/dyr for ammeku sone 1-7 o + 15 kr/dyr for anna storfe sone 1-7 o + 20 kr/dyr for sau o + 21 kr/dyr for lammeslakt Prisnedskriving til økologisk korn økes med 20 øre/kg Avløsertilskudd til økologisk slaktekylling settes til 4 ganger satsen for konvensjonell produksjon Midler til utviklingstiltak videreføres, men produksjonsretta tiltak prioriteres Det kan brukes inntil 30 mill. kroner til en tidsavgrenset kampanje i 2011 og 2012 med et tilskudd på om lag 100 kr/daa for ferdig omlagt kornareal. Miljø Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) Bevilgningen reduseres med 5 mill. kr til 125 mill. kr Midlene skal i hovedsak gå til aktive bønder Utfordringene knyttet til opphør av drift og leiejordsproblematikk i forbindelse med beiting og gjerding bør ha prioritet. En evaluering av SMIL-ordningen vil bli gjennomført til jordbruksoppgjøret Regionalt miljøprogram (RMP) Bevilgningen videreføres med 390 mill. kr i 2009, men økes Det er foretatt en evaluering av RMP som viser at programmet har virket etter hensikten. Det legges opp til en rullering av RMP som innebærer både en harmonisering av noen ordninger og spissing av andre ordinger. Kortversjon av jordbruksavtalen

17 13 Tabellen 3 under viser fylkesvis fordeling av midler til RMP for 2009 med utbetaling i 2010 Fylke 2008: 2009: Mill. kr Mill. kr Østfold 1 33,1 34,0 Oslo/Akershus 2 43,8 45,0 Hedmark 40,9 42,0 Oppland 52,0 53,3 Buskerud 21,4 21,9 Vestfold 16,5 16,9 Telemark 11,3 11,6 Aust-Agder 3,6 3,7 Vest-Agder 5,8 6,0 Rogaland 23,4 24,0 Hordaland 19,0 19,4 Sogn og Fjordane 23,4 24,0 Møre og Romsdal 17,2 17,7 Sør-Trøndelag 23,4 24,0 Nord-Trøndelag 25,8 26,4 Nordland 17,3 17,7 Troms 9,1 9,3 Finnmark 3,0 3,1 Sum 390, Hvorav minimum 5,9 mill. kroner til Morsa-prosjektet 2 Hvorav minimum 5,9 mill. kroner til Morsa-prosjektet For regionale miljøprogram for 2008 med utbetaling i 2009, avsettes det 390 mill. kroner, med samme fordeling mellom fylker som i Morsa-prosjektet skal tildeles minimum 1,7 mill. kroner fra Akershus og minimum 5,8 mill. kroner fra Østfold. Kortversjon av jordbruksavtalen

18 14 Landbrukets utviklingsfond (LUF) Tabellen 4 under viser innvilgningsramme for LUF i mill. kr: Ordninger KSL Matmerk 4 KIL E-sporing, fagpiloter 3 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler Informasjons- og utviklingstiltak, miljø 10 9 Morsa/Vestre Vansjø 1 SMIL Verdensarv 3 3 Utviklingstiltak innen økologisk landbruk Utviklingstiltak for geit Andre utviklingstiltak i landbruket 3 4 4,5 Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF) 2 2 Verdiskapingsprogram for matproduksjon Sentrale bygdeutviklingsmidler Grønt reiseliv Bioenergi og skogbruk Innlandsfisk 4 4 Klima 4 6 Forskning 44,5 46 Forvaltning av utvalgte kulturlandskap 5 Beiteprosjekt 5 5,5 Sum LUF, ekskl. rentestøtte og tilbakebetalte reguleringsmidler 989, ) 10 mill. kroner øremerkes i 2009 investeringsprogram i eggsektoren, og finansieres med tilbakebetalte reguleringsmidler 2) De sentrale BU-midlene avsettes som ramme som fordeles i eget møte mellom avtalepartene, 2 mill. kroner øremerkes til Inn på tunet, 1 mill. kr til konfliktforebyggende tiltak reindrift jordbruk 3) 2008: Setersatsingen: 2 mill. kr, tiltak for å redusere beiteskader av gjess: 2 mill. kr, 2009: 2 mill. kr til setersatsing, 2,5 mill. kr til beiteskader gås 4) 2 mill. kr overføres fra utviklingsmidler økologisk generisk informasjon økologisk 5) Lå i 2008 inne i sentrale BU-midler: Beiteprosjekt 2,5 mill. kr i 2008 Partene er enige om at 8,5 mill. kroner av tilbakebetalte reguleringsmidler tilføres LUF i ,5 mill. kroner disponeres i 2009 slik det fremgår av tabell 5, i tillegg brukes 10 mill. kroner til et investeringsprogram for eggsektoren innenfor de fylkesvise BU-midlene. Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap, samt satsingen på frukt/bær/kulturlandskap/reiseliv på Vestlandet videreføres i 2009, hver med 2 mill. kr. I tillegg settes det av 0,5 mill. kr til videre utredning av mulig bruk av epler til industrielle foredling. Det etableres et nytt 3-årig prosjekt Spesialrådgiving energi i veksthusnæringen. Det settes av 1 mill. kroner for 2009, Norsk Gartnerforbund får i oppdrag å utforme mandat for og organisere prosjektet. Kortversjon av jordbruksavtalen

19 15 Tabell 5. Tilbakebetalte reguleringsmidler disponert i 2009, mill. kroner. Tiltak Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap 2,0 2,0 Program for rekruttering/likestilling 2,0 Utviklingsprogram for frukt og grønt 25,0 2,5 Energi i veksthussektoren 1,0 SUM 29,0 5,5* * I tillegg kommer 10 mill. kroner til investeringsprogram for eggsektoren som er synliggjort i tabell 4 Fondet tilføres 56,6 mill. kr i omdisponerte midler over Jordbruksavtalen. Av disse kommer 8,5 mill. kroner fra tilbakebetaling av investeringsmidler knyttet til reguleringsanlegg og 48 mill. kroner av overførte beløp fra kap i Partene er enige om å tilføre LUF 885,8 mill. kroner i Utbetalinger for 2009 er budsjettert til 1.080,9 mill. kroner inkludert rentestøtte. Nærings- og bygdeutvikling Rammen for de fylkesvise BU-midlene med utbetaling i 2009 holdes uendret, og fordeles etter samme fylkesvise fordelingsnøkkel som i Rammen økes med 10 mill. kroner med utbetaling i 2010, etter fylkesvis fordeling som vist i tabell 3. I tillegg øremerkes 10 mill. kroner til et investeringsprogram for eggsektoren. Utlånsrammen for rentestøtteordningen videreføres med 700 mill. kr i 2008, men den øvre grensen for investeringsstøtte heves fra kr til kr. Risikolån videreføres innfor rammen av de fylkesvise BU-midlene. Stiftelsene Matmerk og KSL-sekretariatet ble slått sammen til organisasjonen KSL Matmerk fra 1.januar Hovedoppgaver vil være å øke oppslutningen om de to merkeordningene Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL) og Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL), og utvikle et nytt helhetlig kvalitetssystem med en ny nasjonal merkeordning. KILmidlene er synliggjort i tabell 4. KSL Matmerk tilføres 2 mill. kroner fra utviklingsmidler økologisk landbruk som øremerkes generisk informasjon økologisk landbruk. For 2009 er samlet ramme til KSL Matmerk 38 mill. kroner. Støtte til gjennomføring av etterutdanningskurs for bønder (EVL) skal finansieres innenfor den andelen av de fylkesvise BU-midlene som fylkesmannen forvalter. Prosjekt Friskere geiter videreføres med en bevilgning på 15 mill. kroner. Bevilgningen til Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon videreføres med 67 mill. kr. De sentrale BU-midlene reduseres med 6 mill. kr til 21 mill. kr, og halvparten av midlene blirfordelt av avtalepartene. 2 mill. kr øremerkes Inn på tunet, og 1 mill. kr til konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk. Satsingen på grønt reiseliv videreføres med 23 mill. kr. Bevilgningen til skogbruk og energi økes med 3 mill. kr til 193 mill. kr, endelig fordeling gjøres av avtalepartene høsten Utviklingsprogram for innlandsfiske videreføres med 4 mill. kr Det settes av 3 mill. kroner til fagpiloter innen E-sporing. Midlene skal brukes til medfinansiering av utviklings- og administrasjonsoppgaver knyttet til fagpilotene. Kortversjon av jordbruksavtalen

20 16 Jordbruksforhandlingene 2008 Sluttprotokoll fra forhandlingsmøte 16. mai 1. Innledning Partene viser til Soria Moria-erklæringen, Stortingets behandling av St.meld. nr. 19 ( ) Om norsk landbruk og matproduksjon og Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret i Jordbruksavtalen er basert på dette grunnlaget, og viderefører og forsterker den kursendringen som ble påbegynt i avtalen i For saker som ikke er omtalt i denne protokollen, vises det til statens tilbud av Vedlagt sluttprotokollen følger fordelingsskjema med detaljerte endringer i avtalepriser og tilskuddsordninger. 2. Avtalemessige forutsetninger Den inngåtte jordbruksavtalen gjelder, på vanlig måte, for perioden for målpriser, mens den for bevilgninger over statsbudsjettet, kapittel 1150 og 4150, gjelder for kalenderåret Samtidig er avtalen basert på forutsetninger om kostnader og kostnadsøkninger som gjelder hele kalenderåret Partene viser til at all relevant statistikk, som grunnlag for senere og endelig vurdering av oppnådde resultater og sammenligninger, følger kalenderårene. Det er derfor nødvendig å gjøre beregninger av hvordan inngåtte jordbruksavtaler vil påvirke inntektsresultatene målt fra kalenderår til kalenderår. Partene legger til grunn at det samlede inntektsutslaget av årets jordbruksoppgjør vil ha full effekt for kalenderåret Som følge av prisøkninger fra , vil imidlertid også utgangspunktet for å bedømme og måle inntektsutvikling fra 2008 til 2009 endre seg, jf. protokoll fra jordbruksoppgjøret 2007: Partene viser til at en vesentlig del av inntektsrammen, knyttet til økte målpriser, gir inntektsøkning allerede i Partene ber derfor Budsjettnemnda for jordbruket beregne utslaget av årets avtale for kalenderåret 2007 særskilt i neste års grunnlagsmateriale. I tillegg varierer innfasingen av inntektsøkninger mellom produksjoner. Dette har bakgrunn i at planteproduksjoner og sauehold får tilnærmet full inntektseffekt av prisøkninger allerede i inneværende kalenderår (2008). Særlig melke- og eggproduksjon har derimot en mer løpende produksjon og leveranse gjennom hele året, og får derfor full inntektseffekt i løpet av et helt år. Partene har lagt vekt på å korrigere for avvik fra tidligere forutsetninger for inntektsutviklingen , herunder at kostnadsveksten fra 2007 til 2008 ble langt sterkere enn forutsatt ved fjorårets jordbruksavtale. Partene har videre lagt stor vekt på å håndtere disse spørsmålene slik at det blir best mulig samsvar mellom forutsetningene for årets jordbruksavtale og den inntektsutvikling som senere kan måles fra kalenderåret 2008 til kalenderåret Partene har også lagt stor vekt på å vise hvordan innfasingen av inntektsøkningene varierer mellom produksjoner. Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2008

21 17 3. Økonomisk ramme og fordeling Partene er enige om en ramme for avtalen på mill. kroner, med grunnlag i prognoser for utviklingen i viktige indikatorer som vist i tabell 3.1. Tabell 3.1 Oppbygging av økonomisk ramme for avtalen, mill. kroner. Grunnlag Volum Pris mill. kr. % % SUM 0. Markedsinntekter, volum ,1 % Driftskostnader Gjødsel 1) ,00 % 30,0 % 325 Kraftfôr 1) ,6 % 0,0 % 80 Andre driftskostnader ,2 % 2,5 % Kapitalkostnader Arbeid ,9 % 4,7 % 160 A. Sum teknisk framskriving, forutsatt lik prosentvis vekst som andre grupper 1) 755 B. Nivåheving i 2009, målprisøkning fra som gir 500 mill. kr. i SUM (A+B), mill. kr. 1) ) Forutsetter evt. justeringsforhandlinger høsten 2008 om gjødsel/kraftfôrkostnader. Partene er enige om en finansiering av rammen som vist i tabell 3.2. Det foreslås målprisøkning fra med årsvirkning på 870 mill. kroner og utslag på knapt 60 pst. i 2008, som gir en netto inntektsøkning i 2008 på knapt kroner per årsverk, når det er tatt hensyn til økte kornpriser, redusert prisnedskriving på norsk korn og anslag for økt kraftfôrpris i Målprisene blir økt med ytterligere 635 mill. kroner fra Bevilgningene til gjennomføring av jordbruksavtalen økes med 350 mill. kroner i Partene viser videre til protokollens kapittel 4 om at inndekning som følge av evt. justeringsforhandlinger høsten 2008, i sin helhet skal skje i form av målprisøkninger med virkning for Fra 2007 er det 45 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene disponeres som en del av rammen og tilføres Skadefondet for landbruksproduksjon. Tabell 3.2 Finansiering av rammen, mill. kroner. Mill. kr. Årsvirkning av målprisøkning fra 1. juli Årsvirkning av målprisøkning fra 1. jan Budsjett Overførte midler 45 SUM Innsparte budsjettmidler med gjeldende regelverk i 2008 utbetales høsten 2008 som et engangstilskudd på 800 kroner per foretak, og tas ikke med i finansieringen av rammen. Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2008

22 18 Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget, gir rammen grunnlag for en inntektsvekst på knapt 17 pst. (eller kroner per årsverk) i 2009, i forhold til 2008 før oppgjør. Deler av rammen får inntektseffekt allerede i Inkludert verdien av jordbruksfradraget økes inntektsnivået i 2008 med om lag 5 pst. (knapt kroner). Rammen legger deretter til rette for en inntektsøkning fra 2008 til 2009 på om lag 11 pst., eller knapt kroner per årsverk. Alle tall for inntekstøkning mellom kalenderår inkluderer verdien før skatt av jordbruksfradraget ved ligningen Med avtalen Videreføring av gjeldende avtale * 09** Figur 3.1 Anslag på inntektsutvikling til 2009, med og uten virkning av oppgjøret i 2008, kroner per årsverk inkl. verdien av jordbruksfradraget Partene legger til grunn at avtalen er innenfor Norges forpliktelser iht. gjeldende WTO-avtale i 2008, og viser til at det skal gjennomføres endringer i markedsordningene fra , slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes. Utslag på referansebrukene Tabell 3.3 og 3.4 viser utslaget av avtalen på referansebrukene. Tabell 3.3 viser at innfasingen av inntektsøkningen som følger av avtalen, varierer med produksjonenes naturlige årssyklus, og regnskapsføringen på kalenderår, jf. protokollens kapittel 2. Inntektsøkningene i 2008 må derfor vurderes sammen med fullt utslag i 2009, med og uten anslått kostnadsvekst fra 2008 til Brutto inntektsøkning som følge av avtalen (fratrukket økte såfrø- og kraftfôrkostnader som følge av fordelingen) varierer fra vel til knapt kroner per årsverk. Ved fordeling av bruttoøkningene er det tatt hensyn til anslått kostnadsøkning på de enkelte referansebruk, bl.a. for mineralgjødsel. Det er benyttet de samme anslag på kostnadsøkning som ved utforming av rammen, jf. tabell 3.1. Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2008

23 19 Tabell 3.3 Beregnet utslag på referansebrukene av pris- og tilskuddsendringer, og utslag inkl. anslått kostnadsvekst til Kroner per årsverk, inkl. økt utnytting av jordbruksfradraget. Før oppgjør Utslag i Fullt utslag 2009 ekskl. Fullt utslag 2009 inkl kostnadsøkning 1) kostnadsøkning Melk og storfe, 18 årskyr Korn, 336 daa Sau, 129 vinterfôra Melkegeit, 80 årsgeiter Svin og korn Egg og planteprodukter Poteter og korn Ammeku/storfeslakt Frukt/bær og sau Økologisk melk, 19 årskyr Melk og storfe, 12 årskyr Melk og storfe, 22 årskyr Melk og storfe, 35 årskyr Melk og storfe, 20 årskyr Østl. flatbygder Melk og storfe, 16 årskyr Østl andre bygder Melk og storfe, 30 årskyr Jæren m.m Melk og storfe, 18 årskyr Agder/Rogaland Melk og storfe, 18 årskyr Vestlandet Melk og storfe, 19 årskyr Trøndelag Melk og storfe, 17 årskyr Nord-Norge Korn, 234 daa, Østlandet Korn, 659 daa, Østlandet Korn og korn/svin, Trøndelag Sau. 103 vinterfôra, Vestlandet Sau. 146 vinterfôra, N-Norge Sau. 205 vinterfôra, landet ) Kostnadsøkning på kraftfôr og såfrø som følge av fordelingen er inkludert. Sluttprotokoll jordbruksforhandlingene 2008