FOLLDAL UTMARKSRÅD FORVALTNINGSUTVALGET FOR HJORTEVILT. Forslag til FORVALTNINGSPLAN FOR BEVER I FOLLDAL

Transkript

1 FOLLDAL UTMARKSRÅD FORVALTNINGSUTVALGET FOR HJORTEVILT Forslag til FORVALTNINGSPLAN FOR BEVER I FOLLDAL PLANPERIODE

2 FORORD Forvaltningsplan for bever i Folldal omfatter alle vassdraga i kommunen. Det vil si Atnavassdraget og Follavassdraget med Grimsa. Planen gjelder for femårsperioden Planen er utarbeidet av Forvaltningsutvalget for hjortevilt på vegne av alle medlemslaga i utvalget og er ført i pennen av Ingar I. Elgevasslien i Folldal utmarksråd. Planen skal legge grunnlaget for en helhetlig forvaltning av bever i Folldal. Samtidig gjelder planen som søknad om godkjenning av hele Folldal som et vald for jakt etter bever. Når bestandsdelen av planen er godkjent av Folldal kommune legger den grunnlaget for at kommunen kan tildele fellingstillatelsene for bever til FUH, samlet for femårsperioden. Folldal bevervald består av alle jaktrettshaverne i valdet og administreres av Forvaltningsutvalget for hjortevilt. Medlemmene forpliktes av vedtektene i FUH, årsmøtevedtak og denne planen. Bjørnar Elgvasslien Formann FUH 2

3 FORORD SAMMENDRAG INNLEDNING OG MÅL FOR FORVALTNING AV BEVEREN OMRÅDEBESKRIVELSE BELIGGENHET NATURGRUNNLAGET BESTANDSFORHOLD ANTALL BEVERHYTTER OG OVERSIKT OVER SKADE BESTANDS- OG AVSKYTINGSPLAN ORGANISERING JAKTREGLER SKADE NÆRINGSMESSIG UTNYTTELSE AV BEVER TILTAK I PLANPERIODEN ØKT KUNNSKAP OM BEVER TILTAK I SKOGBRUKET SKADEFORBYGGENDE TILTAK NÆRINGSMESSIG UTNYTTELSE AV BEVER FØRING AV JAKTSTATISTIKK GODKJENNING AV DRIFTSPLANEN JAKTRETTSHAVERNES GODKJENNING KOMMUNENS GODKJENNING

4 1. SAMMENDRAG Det er ingen stor tetthet av bever i Folldal. Som del av planarbeidet er det gjort en vurdering av beverens utbredelse i medlemslagas områder. Registrering av beverbestanden kommer som tiltak i planperioden. I dag vurderes beverbestanden som akseptabel selv om det er ønskelig at den er noe bedre fordelt i vassdraga. FUH ønsker å beholde nåværende bestand i kommende 5-års periode. Beverbestanden i valdet vurderes som ganske stabil. På det grunnlaget vil FUH tildele fellingstillatelser slik det er gjort den siste 5-årsperioden Kantvegetasjonen langs vassdraga er viktig for landskapet, hjorteviltet, beveren og fisken. Kantvegetasjonen bør skjøttes og bevares langs vannstrengen i vassdraga slik at beveren får tilgang på løvtrær. Osp, selje, rogn og bjørk er prioriterte arter for beveren. Planen gjelder som søknad til kommunen om godkjenning av alle vassdraga som et jaktvald etter bever. Den legger opp til at kommunen tildeler fellingstillatelsene samlet for planperioden. FUH fordeler fellingstillatelsene til jaktfeltene i henhold til tellende vannlengde. Jaktfeltene fordeler internt til sine jaktlag / medlemmer. Jaktfeltene bør stimulere til at beverkvotene som gis, blir felt. 2. INNLEDNING OG MÅL FOR FORVALTNING AV BEVEREN Viltet og fisken er en del av ressursgrunnlaget i landbruket. Retten til å høste av viltressursene ligger som hovedregel til grunneieren, og høsting / utvikling av bestandene er innarbeidet som formål i lov om viltet. Den lokale forvaltningen av utnyttbare vilt- og fiskeressurser skal styrkes, og dette innebærer bl.a. en styrking av jaktrettshavernes ansvar og rolle. Jaktrettshaverne skal stå for den praktiske forvaltningen og dette innebærer blant annet organisering i hensiktsmessige forvaltningsenheter samt utarbeiding av driftsplaner. Planene skal være et hjelpemiddel for å få en planmessig forvaltning. Tiltak for viltet, beskatning og administrasjon blir sett i sammenheng. Jaktrettshaverne i Folldal ønsker å delta i en aktiv beverforvaltning for å få en best mulig utnyttelse av ressursen, gi befolkningen et jakttilbud, samtidig som man sikrer grunneierrettighetene for framtiden. FUH har derfor utarbeidet en handlingsrettet forvaltningsplan for bever som skal være med å bidra til å nå disse målene. 4

5 MÅL Forvalte livskraftige beverbestander på et nivå som gir mulighet for høsting og tar hensyn til tradisjonell næringsvirksomhet, bæreevne og mangfold. Etablere redskap som avhjelper større skade på dyrket mark og stående skog. Legge til rette for næringsmessig utnyttelse av beveren som ressurs for jakt og turisme. Delmål for biologiske forhold Øke kunnskap om beveren og dens biologi. Innføre registreringsrutiner. Innføre - sett bever - med vektskjema for felte dyr og antall aktive hytter for å oppdatere planen. Tilpasse beskatningen til disse registreringene. Sette et framtidig bestandsmål. 20 % av bestanden tas så ut som årlig kvote. Opprettholde livskraftige bestander i områder hvor disse ikke gjør skade på dyrket mark eller betydelig skade på stående skog. Delmål jakt og næring Opprettholde jakt i hvert jaktfelt. Vurdere samarbeid om tilrettelegging og markedsføring. Stimulere til aktiv jakt på bever, slik at utdelte fellingsretter blir benyttet. 3. OMRÅDEBESKRIVELSE 3.1 Beliggenhet Folldal bevervald består av Follavassdraget med Einunna, Grimsa, Kakella, Depla og Kvita som de største sideelvene og av Atnavassdraget. En lang rekke mindre bekker løper ut i hovedelvene Naturgrunnlaget Follavassdraget ligger i hovedsak i Trondheimsdekket der berggrunn og løsmasser er næringsrike og gir vannet høy ph. Vassdraget løper fra høyfjellet på Dovrefjellet, Knutshøområdet og Grimsdalen og østover ned til kommunegrensa mot Alvdal der Einunna kommer inn. Bjørk og ulike vierarter dominerer i øvre deler mens furu dominerer i nedre deler. Atnavassdraget drenerer nordre deler av Rondane og Atndalen og løper fra Dørålen Bergedalen i nordvest til kommunegrensa mot Stor-Elvdal ute på Atnsjømyra. Berggrunn og løsmasser består i hovedsak av næringsfattig sparagmitt. Atnavassdraget er forsuringsutsatt. De viktigste løvtreslagene for bever er vier, selje, bjørk, osp, rogn og ask. Dette er arter som beveren nytter til vinterforråd. Det er viktig at skogeierne setter igjen disse treslagene dersom beveren skal ha tilhold på eiendommen. 5

6 Om sommeren lever beveren stort sett av urter, gress og forskjellige slags vannplanter. Som favorittplante kan nevnes takrør, elvesnelle, sjøsivaks (rot), duskmyrull (rot), brasmegress (rot), bukkeblad og gul og hvit nøkkerose (rotstengelen viktig også om vinteren). 4. BESTANDSFORHOLD Beverbestanden i Folldal er ikke gammel og heller ikke tett. Store deler av vassdraga er ikke egnet som levested for bever enten fordi vassdraget faller for raskt eller bredden og botn består av grov rullestein med furuskog ved bredden. Bever er utbredt i hovedsak i lavereliggene og sakteflytende deler av vassdraga med sidebekker. Atnsjømyra, Dalholen og Grimsbuområdet peker seg ut som gode beverbiotoper. Beverbestanden er ikke til stor skade verken i Atna- eller Follavassadraget. Beveren tar nye steder i bruk ettersom den beiter seg ut av et område. En kan derfor vente at beveren tar i bruk større deler områdene i vassdraga som er som levested, - i perioder av ulik varighet. I stabile beverbestander tilrår man en avskytning på 20 % av bestanden. Er beverbestanden økende, og man har problemer med skader, kan avskytning opp mot % være akseptabelt. Det legges derfor opp til en avskyting på 20 % av stammen de kommende 5 årene. Siste 10- årsperiode er det årlig tildelt fellingstillatelse på 25 dyr. Av dette er det felt 5 10 dyr. Fellingsresultatene gir grunn til å tro at bestanden er noenlunne stabil. Dersom man forutsetter at dagens nivå på stammen er riktig vil en avskytning på 20 % innebære at det årlig bør skytes 8-12 dyr dersom man anslår bestanden til om lag dyr. Jakta bør i hovedsak foregå i de områdene der grunneierne har skader på skog og innmark. Tildeling av jaktkvote skal gjøres etter vurdering av stammen i de ulike deler av vassdraga hvert år og etter følgende prinsipp: 3/4 av kvoten gis i forhold til antall sannsynlig registrerte bosted for bever. 1/4 av kvoten gis til skadeområder etter søknad fra berørt grunneier. 4.1 Antall beverhytter og oversikt over skade Oversikt over antall beverhytter og områder med skade av bever på skog eller oppdemming på innmark Der hytte/hogst er registrert i på grensen mellom to lag deles beverkolonien likt på begge lag. 6

7 Tabell 1. Oversikt over hytter og skader på skog. Område Hytter Skogskader Aktive Ikke aktive Nord-Atndalen Øvre Folldal, Baksida, Folldal statsallmenning Midtre Folldal, Stadsbufeltet og Myrbekklia, Kolletholen, Såttålia Nedre Folldal, Einabu Einunndalsfelt 1 utmarkslag, Folldal statsallmenning 5. Bestands- og avskytingsplan 5.1 Organisering Folldal bevervald består av alle jaktrettshaverne i valdet og administreres av Forvaltningsutvalget for hjortevilt (FUH). Medlemmene forpliktes av vedtektene i FUH, årsmøtevedtak og denne planen. Innenfor Folldal bevervald er jakta organisert i jaktfelt slik det framgår av tabell 1. FUH organiserer ikke jakta. Det enkelte jaktfelt organiserer dette innenfor sitt område. For å sikre full utnyttelse av kvoten kan FUH utstede flere jaktkort enn fellingsrett for området. Kvoten fordeles mellom jaktfeltene etter tellende vannlengde og vurdering av bestanden i de enkelte feltene. Alle jaktfelt med aktiv beverbestand skal få tildelt fellingstillatelse. De ulike jaktfelt organiserer jakten. Dersom bever etablerer kolonier i nye jaktfelter skal tellende vannlengde måles opp og tildelings- / fellingsopplysninger føres inn i tabell 2. FUH skal fortrinnsvis fordele fellingstillatelsene innen 1. september. Kvoten fordeles av styret i FUH etter følgende prinsipper: A. Minst 3/4 av kvoten blir tildelt etter antall registrert aktive hytter hvert år. B. Inntil ¼ av kvoten blir utdelt av styret i de ulike jaktfelt etter søknad. Dette gjelder for dem som har skade. Hensikten er å luke ut problemhytter. Skadene prioriteres slik: a. Oppdemming av dyrket mark/tetting av drenering/graving av huler på dyrka mark b. Beiting på kvalitetsvirke c. Oppdemming av skogområder Dersom ingen skade er registrert fordeles kvoten etter punkt A. 7

8 Tabell 2. Tildelings- og avskytingsplan Nr Jaktfelt Tellende vannl. km. 2014/ / / / /19 T F T F T F T F T F 1 Nord-Atndal utmarkslag Sæter 3, Øvre Folldal utmarkslag 11, Baksida elveeierlag Midtre Folldal jakt-og fiskelag 6 Stadsbuøyen Utredes Myrbekklia 5, Mjovassdalen Såttålia Kolletholen Nedre Folldal utmarkslag Einunndalsfelt 1 utmarkslag Utredes 12 Einabu Utredes 13 Folldal statsallmenning Utredres Sum: I en 10-årsperiode er det tildelt om lag 25 dyr årlig. Det er i snitt felt 5 til 10 dyr årlig. Det vil si en fellingsprosent på om lag 30. Det er et mål i større grad å harmonisere tildelt fellingskvote med forventet fellingsresultat. 8

9 5.2 Jaktregler Det er ingen spesielle jaktregler i tillegg til de offentlige jaktregler og rundskriv. Offentlig jakttid er fra 1. oktober 30. april. FUH ønsker at jakt skal kunne pågå til i Folldal på grunn av lang vinter og at vassdraga blir seint isfrie. Rifle er å foretrekke ved jakt. Brukes hagle er anbefalt maksimal skuddavstand 15 m. Fjorårets skyteprøve gjelder også for perioden 1.1. til Ny jegeravgift må være betalt for å kunne jakte fra 1.4. til (15.5.) 5.3. Skade Beveren gjør noe skade lokalt. Det er i første rekke felling av kantvegetasjon, oppdemming og tetting av bekker som er problemet. Videre graves hyttene innunder dyrket mark. I løpet av planperioden er det ønskelig å kartlegge beite- og skadeomfang i valdet. 5.4 Næringsmessig utnyttelse av bever I tidligere tider var beveren populær p.g.a. verdifullt pelsverk, velsmakende kjøtt og bevergjel (en kjertel som beveren markerer revirgrenser med) Næringsmessig er beveren i liten grad utnyttet innenfor området. 9

10 6. TILTAK I PLANPERIODEN 6.1. Økt kunnskap om bever Tilstrekkelig tilgang på skjul, føde og yngleplasser er nødvendig for at viltet skal ha levevilkår i et område. Innen viltforvaltningen er derfor tiltak som sikrer og bedrer leveområdene til viltet svært sentrale. Ettersom grunneieren står for den praktiske forvaltningen av inn- og utmark har han mulighet til å gjøre mye som virker positivt for viltbestandene. Tiltak innen jord- og skogbruk som isolert sett virker unyttige kan samlet gi bedre levevilkår for flere arter. Den beste formen for viltstell er å skjøtte leveområdene til viltet på riktig måte. Tiltak som er med på å øke kunnskapen om viltet er svært viktig for å kunne føre dette ut i praksis. Tiltak Jaktfeltene motiverer medlemmene til å delta på kurs / seminar som omhandler beverens biologi og krav til leveområdene. Medlemmene får tilsendt aktuell informasjon om beverforvaltning. 6.2 Tiltak i skogbruket De viktige løvtreslagene for bever er vier, selje, bjørk, osp og rogn. Dette er arter som beveren nytter til vinterforråd. Skogeierne bør sette igjen disse treslagene for at beveren skal ha tilhold på eiendommen. Beveren beiter vanligvis ikke i større avstand fra bekk eller vann var enn om lag 50 meter. Tiltak Ved skjøtsel langs vassdrag bør beiteplanter for bever bevares. 6.3 Skadeforbyggende tiltak Bestanden ønskes på dagens nivå. Bestanden bør fordeles noe mer jevnt ut over vassdraga. Skadebever som stopper til drensgrøfter og utløp bør i hovedsak tas ut i jakttiden. En reduksjon av bestanden i noen deler av elva kan derfor være påkrevet. Det er viktig å luke ut beveren dersom skade påvises. Skadene prioriteres slik: 1. Oppdemming av dyrket mark 2. Beiting på kvalitetsvirke 3. Oppdemming av skogområder 10

11 Tiltak Fjerning av skadebever bør skje gjennom ordinær jakt. Ansvar: FUH, jaktfeltene/grunneierlagene, enkeltgrunneiere, jegere 6.4 Næringsmessig utnyttelse av bever Tiltak for at kvoten felles Stimulere til aktiv jakt på bever, slik at utdelte fellingsretter blir benyttet. Beversafari 6.5 Føring av jaktstatistikk Jaktstatistikken er et nyttig hjelpemiddel for jaktfeltene til å følge utviklingen i beverbestandene og gir laget et godt beslutningsgrunnlag i den videre forvaltningen. Jaktfeltene bør, ved salg av jakt, opplyses om betydningen av å levere fellingsrapport etter endt jakt, slik at FUH får utarbeidet en god jaktstatistikk. Sett bever leveres til jaktfelt fra jeger 24 timer etter avsluttet jakt. Sett bever -skjema innleveres fra jaktfeltene til FUH senest 5 dager etter avsluttet jakt. Tiltak Opprette jaktstatistikk. Etablere Sett bever Ansvar: FUH, jaktfeltet. Samarbeidsparter: jegere 11

12 7. Godkjenning av driftsplanen 7.1 Jaktrettshavernes godkjenning Forvaltningsplanen er godkjent av årsmøtet i FUH og danner grunnlag for å søke kommunen om godkjenning av- og inngåelse av avskytningsavtale. 7.2 Kommunens godkjenning Folldal kommune har ved vedtak av sak godkjent vedlagte Forvaltningsplan for bever for Folldal bevervald i henhold til Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever. 12

13 FOLLDAL UTMARKSRÅD FORVALTNINGSUTVALGET FOR HJORTEVILT Sett-bever skjema for Follal bevervald, år Jaktfelt: Vekt og mål: 1 åringer: 5 9 kg 50 cm kropp 2 åringer: 9 14 kg 60 cm kropp 3 åringer: kg 80 cm kropp Alle dyr som observeres pr dag føres opp. Hvis det med sikkerhet observeres samme dyr flere ganger føres dette opp, som ett dyr Sett-bever skjema sendes til FUH innen 5 dager etter avsluttet jakt. DATO TID STED FOR OBSERVASJON 1 ÅRING 2 ÅRING 3 ÅR + UKJENT TOTAL AKTIVE HYTTER MERKNADER

14 FOLLDAL UTMARKSRÅD FORVALTNINGSUTVALGET FOR HJORTEVILT bever skjema 1. Fellingsdato: 2. Navn på jeger: 3. Jaktfelt: 4. Marker på kart hvor beveren er skutt. 5. Kjønn: evnt. antall fostre: 6. Vekt: 7. Mål: 8. Anslått alder: Vekt og mål: 1 åringer: 5 9 kg 50 cm kropp 2 åringer: 9 14 kg 60 cm kropp 3 åringer: kg 80 cm kropp

15 Tildelings- og fellingsstatistikk Tildelt Hann Hunn Mjovassdalen 2 Midtre Folldal j.f. 2 Øvre Folldal utm. 3 Nord-Atndalen utm. 7 Såttålia jaktsameige 2 Kolletholen jaktsam 3 Myrbekklia 2 Sæter Statskog SF 2 Baksida elveeierlag 2 Nedre Folldal utm Tildelt Hann Hunn Mjovassdalen 2 0 Midtre Folldal j.f. 2 0 Øvre Folldal utm. 3 0 Nord-Atndalen utm. 7 0 Såttålia jaktsameige 2 0 Kolletholen jaktsam 3 0 Myrbekklia 2 0 Sæter Statskog SF Baksida elveeierlag Nedre Folldal utm Tildelt Hann Hunn Mjovassdalen 2 0 Midtre Folldal j.f. 2 0 Øvre Folldal utm. 3 0 Nord-Atndalen utm Såttålia jaktsameige 2 0 Kolletholen jaktsam 3 0 Myrbekklia Sæter Statskog SF 2 0 Baksida elveeierlag Nedre Folldal utm

16 2010 Tildelt Hann Hunn Mjovassdalen Midtre Folldal j.f Øvre Folldal utm Nord-Atndalen utm Såttålia jaktsameige Kolletholen jaktsameige Myrbekklia Sæter Statskog SF Baksida elveeierlag Tildelt Hann Hunn Mjovassdalen Midtre Folldal j.f Øvre Folldal utm Nord-Atndalen utm Såttålia jaktsameige Kolletholen jaktsameige Myrbekklia Sæter Statskog SF Baksida elveeierlag Tildelt Hann Hunn Mjovassdalen Midtre Folldal j.f Øvre Folldal utm Nord-Atndalen utm Såttålia jaktsameige Kolletholen jaktsameige Myrbekklia Sæter Statskog SF Baksida elveeierlag Tildelt Hann Hunn Mjovassdalen Midtre Folldal j.f Øvre Folldal utm Nord-Atndalen utm Såttålia jaktsameige

17 2007 Kolletholen jaktsameige Tildelt Hann Hunn Myrbekklia Sæter Statskog SF Baksida elveeierlag Tildelt Hann Hunn Mjovassdalen Midtre Folldal j.f Øvre Folldal utm Nord-Atndalen utm Såttålia jaktsameige Kolletholen jaktsameige Myrbekklia Sæter Statskog SF Baksida elveeierlag Tildelt Hann Hunn Mjovassdalen Midtre Folldal j.f Øvre Folldal utm Nord-Atndalen utm Såttålia jaktsameige Kolletholen jaktsameige Myrbekklia Sæter Statskog SF Baksida elveeierlag Tildelt Hann Hunn Mjovassdalen Midtre Folldal j.f Øvre Folldal utm Nord-Atndalen utm Såttålia jaktsameige Kolletholen jaktsameige Myrbekklia Sæter Statskog SF Baksida elveeierlag

18 18