1.2 Forskning i og for nordområdene

Transkript

1 1.2 Forskning i og for nordområdene Nordområdene er satt på det geopolitiske kartet. Det regionale samarbeidet mellom de arktiske statene er styrket og infrastruktur, sysselsetting, utdanning og forskning i de nordlige fylkene vies stor oppmerksomhet. I dag dreier det seg i økende grad om nye muligheter for næringslivet, internasjonalt samarbeid og globalt ansvar. Mulighetene i nordområdene er store, ikke bare for Norge, men for en lang rekke land som nå viser sin interesse for å utnytte naturressurser i denne regionen. Ny næringsutvikling, økt turisme og nye perspektiver på transport og logistikk er noen av mulighetene. Forskningsrådets Nordområdestrategi er førende for Rådets aktivitet knyttet til denne regionen. I strategien er kunnskapsutvikling, med vekt på forskning og bærekraft vektlagt og næringslivet skal ha en sentral rolle. Klima- og miljøforskning står sentralt i nordområdeforskningen. Svalbard har en stor betydning både som internasjonal forskningsplattform og område for ny næringsutvikling. Det vises til de respektive kapitler om Miljørelevant forskning, samt Polarforskning for ytterligere beskrivelser av disse forhold. Det er viktig at Norge med forutsigbarhet og langsiktighet viderefører og bygger ut det internasjonale engasjementet, for på best mulig måte å kunne ivareta ressursene i Nordområdene. De menneskelige dimensjoner i Nord Sett i et internasjonalt perspektiv, er den norske delen av Arktis et av de tettest befolkede områdene. Ny forskningsbasert kunnskap for å forstå samfunnsutviklingen og dermed kunne bidra til gode beslutninger for folk som lever i nordområdene vil være viktig framover. Dette gjelder alle mennesker og bosetninger, men ikke minst er det urbefolkningens levesett som blir direkte påvirket av de klima- og miljøendringer som skjer på "deres" grunn og som opplever at deres levesett, næringsveier, kultur og identitet trues. Program for samisk forskning II, støtter humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning av relevans for menneskenes liv, levesett og rettigheter i disse områdene. I 2015 avsluttet et prosjekt om kulturbasert matematikk- og geometriundervisning samt et prosjekt om pitesamene. Sistnevnte ga ny kunnskap om møter mellom befolkning, næring og forvaltning i det grenseoverskridende pitesamiske området. En doktorgradsstipendiat disputerte på en avhandling som tok for seg problematikken knyttet til "måling" av samisk identitet og hvordan dette har endret seg over tid. Avhandlingen drøfter disse problemene knyttet til helse- og levekårsundersøkelser i nord. To nye prosjekter ble startet i 2015; et språkvitenskapelig prosjekt om umesamisk, et av de svært truede samiske språkene og et prosjekt om overføring av tradisjonskunnskap i samiske barnehager. Regional tilstedeværelse i nord Forskningsrådets regionansvarlige har, i tillegg til arbeid for å fremme FoU i næringslivet, bidratt til internasjonalisering av de nord-norske miljøer, både i akademia og næringsliv, og i 2015 var de helt sentrale i å utvikle et tettere samarbeid mellom Sametinget, det regionale forskningsfondet i Nord- Norge (RFF NORD) og Forskningsrådet. I november 2015 ble det arrangert et formelt samarbeidsmøte hvor en delegasjon fra Forskningsrådet besøkte Sametinget og gjennomførte møter med både politisk og administrativ ledelse. Tema for samtalene var blant annet Sametingets arbeid med en melding om forskning og høyere utdanning samt hvordan man kan samarbeide tettere framover. Det er avtalt et oppfølgingsmøte i Forskningsrådet har i flere år vært representert på Svalbard med Svalbard Science Forum (SSF). I tillegg var Forskningsrådet i 2015 en tydelig aktør i etableringen av Svalbard Arctic Integrated Observing System (SIOS) etter nær 5 års arbeid med dette infrastrukturprosjektet. Begge deler er viktige initiativ både for nasjonal og ikke minst internasjonalt samarbeid om klima- og miljøforskning i denne regionen (se nærmere omtale under Polarforskning). I 2015 ble også arbeidet for næringslivet

2 på Svalbard styrket ved at Forskningsrådets regionsansvarlige i Troms fikk utvidet ansvarsområdet til også å gjelde denne delen av landet. Foreløpig skjer dette uten tildelte ekstraressurser. Svalbard er for øvrig et naturlig laboratorium for økt forskning og næringsutvikling knyttet til klima, miljø og bærekraft - så en betydelig utvikling er til stede når innsatsen og tilstedeværelsen fra Forskningsrådet øker i den delen av landet. Forskningsløft i nord (NORDSATS) Programmet er nå inne i fase to av en åtteårsperiode, og nåværende prosjekter har kontrakter som løper til Universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter i Nordland, Troms og Finnmark samarbeider i seks store prosjekter om å styrke og videreutvikle den næringsrettede forskningskompetansen. Partnerne kommer fra næringslivet, det offentlige og andre relevante aktører og initiativer i de tre nordligste fylkene. I 2015 ble det gjennomført en ekstern analyse av Forskningsløft i nord. Analysen viser at programmet har bidratt til å bygge den nasjonale kunnskapsbasen, og at flere av fagmiljøene som deltar har blitt nasjonalt og dels internasjonalt ledende på sine felt. Styrkingen av forskningsmiljøene har bidratt til økt forskningskapasitet, etablering av flere nye forskningssentre, etablering av nye studietilbud og økt samarbeid med næringslivet. Forskningsløft i nord har blant annet bidratt med kompetanse i Center for integrated remote sensing and forecasting for arctic operations (CIRFA) og Campus Helgeland er styrket med et nytt forskningsmiljø på industriell forretningsutvikling. Analysen viser for øvrig at samarbeid med næringsliv og regionale partnerskap kan utvikles mer og bli bedre. Klyngene i nord Innenfor fiskeri, reiseliv, mineraler, petroleum, arktisk vedlikehold, maritime operasjoner og bioteknologi er næringslivet i nord samlet i sju ulike ARENA-prosjekter 1. Arena-prosjektet innen på reiseliv i Nordland gikk ut av programmet etter endt prosjektperiode ved årsskiftet I Nordland er det for øvrig en klynge på NCE-nivå (Norwegian Centres of Expertise) innenfor havbruk. Forskningsrådets regionansvarlige har et ansvar for å mobilisere til nye klyngeprosjekter, og deltar som sparringspartnere på FoU-aktiviteter i klyngene. De regionsansvarlige har rolle som observatører i styringsgruppene. Pågående klyngeprogram i regi av Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet har en viktig funksjon for å styrke samspillet mellom FoU og næringsliv i nord. Resultater av klyngesatsingen er kompetanseheving i og internasjonalisering av nordnorske bedrifter. Fellesutlysninger gir merverdi Systematisk forskning og utvikling vil også kunne gi Norge, spesielt i Nordområdene, en rolle som verdensledende i planlegging, koordinering og gjennomføring av søk og redningsoperasjoner til havs også under vanskelige værforhold. Spesielt viktig blir dette dersom ressursfeltene i nordområdene skal utvikles videre og aktivitetene øker både over, på og under havoverflaten. I denne sammenheng er det viktig å nevne Forskningsrådets arbeid de siste årene med å identifisere muligheter for tverrgående teknologisamarbeid mellom leverandørene i de store havbaserte næringene marin, maritim og offshore. Både i 2014 og i 2015 har Forskningsrådet fulgt opp anbefalinger i rapporten "Forslag til mer koordinert FoU-innsats mot leverandørindustrien av havteknologier til marin, maritim og offshoreindustrien". Leverandørindustrien til disse næringene vil kunne hente kompetanse og synergi ved økt samarbeid. I 2015 hadde programmene HAVBRUK2 og MAROFF for andre gang fellesutlysning til innovasjonsprosjekter for leverandørindustrien knyttet opp mot havbruksteknologi flere av disse med relevans for nordområdene. Hovedparten av den maritime aktiviteten i nordområdene, om lag 80 prosent, skjer i norsk sektor. God sikkerhet og beredskap er sentralt for videre verdiskaping i Nordområdene. Maritim transport og operasjon i Nordområdene er spesielt nevnt i programplan for MAROFF. Etter en felles utlysning 1 2

3 mellom MAROFF, PETROMAKS2 og Russian Foundation for Basic Research (RFBR), ble det gitt tilsagn til tre forskerprosjekter, med samlet bevilgning på 15 mill. kroner, som alle startet opp i Ett av disse prosjektene omhandler overvåkings- og varslingssystem for is i arktiske farvann. Nansensenteret for miljø og fjernmåling i Bergen (NERSC) er norsk partner i prosjektet og den russiske partneren er Nansen International Environmental and Remote Sensing Centre (NIERSC). Statoil er prosjektansvarlig for Arctic offshore logistics som startet i Målet er å finne fram til sikre, kostnadseffektive og miljøvennlige løsninger for arktisk logistikk, som skal gjøre det mulig å utvikle felt i nordområdene. Også PETROMAKS2 hadde fellesutlysning med RFBR i Det kom inn 12 søknader, og to forskerprosjekter mottok bevilgning. Disse prosjektene svarer begge på felles utfordringer innenfor petroleumsnæringen i Barentshavet. Det ene prosjektet handler om transport av hydrokarboner over lange avstander i nord og det andre tar for seg kunnskap om ressursene i nye områder. NORRUSS hadde i november 2015 en utlysning med 10 mill. kroner til innovasjonsprosjekter for næringslivet knyttet til økt konkurransekraft i nordområdet og 10 mill. kroner til forskerprosjekt om Russlands politikk for de arktiske områder. Programmet åpner for søknader innenfor bedrifts-- segmentet, noe som har gjort at programmet har knyttet seg til Norsk-russisk handelskammer. Gjennom dette har det blitt etablert gode nettverksmøter i Norge og Russland, samt formidling av forskningsaktiviteter og resultater som er av nytte også for næringslivsaktørene. Ettersom programmets geografiske dimensjon er tydelig rettet mot Nordområdene, gjør det at det også er knyttet god kontakt med de norske generalkonsulatene i Murmansk og St. Petersburg. DEMO 2000 satser i nord Høsten 2015 bevilget demonstrasjons- og piloteringsprogrammet DEMO 2000 i alt 54 mill. kroner til prosjekter for teknologi som kan anvendes i nordområdene. I fjorårets utlysning inngikk 30 mill. kroner, 15 mill. kroner fra Arktis 2030 og tilsvarende beløp fra OEDs ordinære bevilgning, som var øremerket dette formålet. For å markedsføre denne satsingen, som er treårig, samarbeidet programmet med det øvrige virkemiddelapparatet i Nord-Norge. Det kom inn fem prosjektsøknader med nordnorske bedrifter som aktive deltagere og av disse fire fikk tildeling. Ny teknologi via Romforskning Investeringer i romforskning, kommunikasjonssatellitter og ubemannende systemer (droner) vil bidra til utvikling av nye teknologiske løsninger for kaldt klima og nordområdene. UiT samarbeider med en rekke norske romforskingsmiljøer for å planlegge Norges deltagelse i byggingen av EISCAT_3D. Deres søknad til Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur for å finansiere Norges bidrag ble innvilget i Dette vil bidra til å styrke det norske forskningsmiljøet rundt EISCAT og gi nye muligheter for utdanning, forskning og næringsliv, innenfor teknologiutvikling spesielt og romforskning generelt. Sentere som står sterkt i nord 2015 var avslutningsår for de 14 første Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) som startet i Flere av disse SFI-ene har stor relevans for Nordområdene herunder: Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (IO-Center) ved NTNU. Senteret har bl.a. ledet frem til Integrated Operations in the High North, et felles industriprosjekt med 25 partnere. Tromsø Telemedicine Laboratory (TTL) ved Universitetssykehuset i Nord-Norge har bl.a. hatt et betydelig internasjonalt samarbeid, vært involvert i flere EU-prosjekter og tatt imot forskere fra Europa, USA og Australia. Marine bioactives & drug discovery (MABCENT) ved UiT har kartlagt bioaktive komponenter fra organismer som finnes langs norskekysten og havområdene rundt Svalbard, og kommersialisert flere av dem. Sluttrapporter for SFI-ene finnes på Forskningsrådets nettside samt senternes egne nettsider. To SFI-er med stor betydning for aktiviteter i nord ble åpnet i 2015, det er: Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations (CIRFA) ved UiT og Marine Operations Center 3

4 (MOVE) ved Høgskolen i Ålesund åpnet i I tillegg er senteret Sustainable Arctic Marine and Coastal Technology (SAMCoT) ved NTNU, midt i prosjektperioden og utfører mye av feltstudiene og undervisningen på Svalbard. Også flere Sentre for fremragende forskning (SFF) er relevante for nordområdene, hvorav de 5 mest sentrale er: Centre for Arctic Gas Hydrate, Environment and Climate (CAGE) ved UiT. Deres forskning er viktig for å forstå hvordan utslipp av metan påvirker marine miljøer og klima. Centre for Geobiology (CGB) - Deep Seafloor, Deep Biosphere & Roots of Life ved UiB. Forskere ved CGB var i 2015 med på en artikkel i Nature som beskrev funnet av en unik mikroorganisme på havbunnen ved den arktiske midthavsryggen et funn som er svært viktig for vår forståelse av evolusjonshistorien. Centre for Environmental Radioactivity (CERAD) ved NMBU som studerer konsekvenser og risiki knyttet til radioaktivitet i miljøet. Birkeland Center for Space Science (BCSS) ved UiB, med noder til NTNU og UNIS, er basert på astrofysiske studier med spørsmål relatert til "How earth is coupled to the space?". Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) ved UiO kombinerer empirisk og teoretisk biologi for å utforske den evolusjonære utbredelsen til sykdomspatogener, hvilket har betydning bl.a. for marine organismer i nord. Både SFI-ene og SFF-ene er svært internasjonal orienterte. Møteplasser for næringsliv, forskere og andre Forskningsrådet arrangerer og deltar på en rekke møteplasser mellom næringslivet, forskere, forvaltning og myndigheter både nasjonalt, regionalt og internasjonal. Disse møteplassene er viktige for med tanke på å dele kunnskap, få nye ideer, synliggjøre nye innovasjoner og teknologisk utvikling samt iverksette tiltak og lytte til brukernes behov og utfordringer. Forskningsrådet var også i 2015 aktiv medarrangør og godt representert på Arctic Frontiers i Tromsø og Havet og kysten arrangerte avslutningskonferanse om bord på Hurtigruten fra Trondheim til Tromsø med ca. 200 deltakere, inkludert fiskeriministeren. Forskningsrådets portefølje i og for nord I 2015 ble det gjennom Forskningsrådets aktiviteter bevilget i overkant av 660 mill. kroner til prosjekter med relevans for nordområdene. Dette er på samme nivå som i I tillegg kommer SkatteFUNN-prosjekter i de tre nordligste fylkene med et budsjettert skattefradrag på 215 mill. kroner for 2015, en økning på nær 30 prosent fra De målrettede programmene som har størst volum innenfor nordområderelatert forskning er PETROMAKS2 med vel 100 mill. kroner, POLARPROG med vel 60 mill. kroner og MARINFORSK med i underkant av 50 mill. kroner. Videre har KLIMAFORSK, NORRUSS, NORDSATS og SFF-er en betydelig portefølje. Grunnbevilgningene til primærnærings- og miljøinstituttene, i tillegg til en rekke andre programmer, utgjør også en viktig andel av samlet portefølje. Det har videre vært en dobling av nordområderelaterte prosjekter innenfor næringslivet som har vært delfinansiert av BIA, fra 16 mill. kroner i 2014 til nærmere 30 mill. kroner i Instituttsektoren og UoH-sektoren utfører 80 prosent av den nordområderelevante forskingen, om lag 40 prosent hver. Næringslivet står for i underkant av 20 prosent. I tillegg var det ca. 390 aktive SkatteFUNN-prosjekter i de tre nordligste fylkene. Det er en økning fra 2014 både i totalt antall prosjekter og samlet skattefradrag, noe som tyder på større FoU-aktivitet i næringslivet denne regionen. Av prosjektene er 135 innenfor sjømat/ havbruk, mens kun 14 er innenfor miljø. 4

5 Av Forskningsrådets midler med relevans for Nordområdene går noe over en tredjedel til forskning i nord, men hovedparten skjer i og via institusjoner og bedrifter lokalisert i andre deler av landet. Troms fylke dominerer på landsbasis, og mottar nærmere 30 prosent av midlene. Halvparten av disse går til UiT. NOFIMA mottar i underkant av 20 prosent og næringslivet ca. 10 prosent. Selv om forskning knyttet til Svalbard summerte seg til over 130 mill. kroner i 2015, jf. kapittelet om Polarforskning, utføres det nordområderelevant forskning for kun 18 mill. kroner i regi av prosjektansvarlige lokalisert på Svalbard. KD er den største finansiøren av nordområderelevant forskning med om lag en tredjedel av totalbeløpet. Dernest følger NFD og OED som hver bidrar med i underkant av 20 prosent, mens KLD og UDs andeler utgjorde i underkant 10 prosent hver. Hoveddelen av den nordområderelevante forskningen er innenfor fagområdene matematikk og naturvitenskap samt teknologi. Disse fagområdene står for rundt 40 prosent hver. Landbruks- og fiskerifag og samfunnsvitenskap utgjør om lag 10 prosent hver. Internasjonalt samarbeid står sentralt i nordområdeforskningen. Samarbeidet med Russland har økt bl.a. gjennom NORRUSS. Fellesutlysningene i 2015 har bidratt til flere prosjekter med internasjonale partnere. Videre er NORDSATS-prosjekter og noen av Klyngeprosjektene viktige for internasjonal samarbeid. Overordnet oppsummering og vurderinger Forskningsrådets innsats knyttet til nordområdene har de siste årene hatt en svak økning og var i på samme nivå i 2015 som i Det er UoH-sektoren og Instituttsektoren er hovedmottakere av midlene. Nordområdeforskningen spenner bredt og dekker mange fagdisipliner. For å gjøre gode valg i og for nordområdene er det viktig med god kunnskap. For å sikre nødvendig kunnskap er det avgjørende at kunnskaps- og kompetansemiljøer styrkes. Sterke fagmiljøer har det fortrinn at de kan konkurrere internasjonalt for å tiltrekke seg forskere og virksomheter som er opptatt av de muligheter og utfordringer som finnes, og det som skjer av endinger til havs, på land, i atmosfæren 5

6 og blant folk som bor i nordområdene. Internasjonalt samarbeid er også nødvendig for å heve kvaliteten og kapasiteten også i nordområdeforskningen. I tillegg er flere utfordringer av global karakter. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for klima- og miljøtiltak samt bærekraftig ressursutnyttelse og næringsutvikling i den nordlige regionen Året 2015 markerer overgangen til neste generasjons nye satsingene på hhv. marin- og miljøforsking. De nye programmene, HAVBRUK 2, MARINFORSK og MILJØFORSK, skal bidra til en sammenhengende portefølje innenfor blå og grønn sektor og bl.a. følge opp utfordringer løftet frem i FoU-strategiene HAV21 og Miljø21, Sjømatmeldingen, og Langtidsplanen for forskning. Det vil antas at en betydelig andel av den framtidige prosjektporteføljen vil være knyttet til nordområdene. Verden står nå overfor en omstilling når det gjelder energiproduksjon og energibruk. Nordområdene er både faglig og strategisk et interessant laboratorium for å utvikle nye fornybare og framtidsrettede løsninger, men foreløpig er det få FoU-prosjekter knyttet til grønn omstilling i nordområdene. Her kan Svalbard vise vei. Ettersom kull nå fases ut som energikilde for dette samfunnet, og nytt grunnlag for næringsvirksomhet må etableres, er det muligheter for utvikling av nye løsninger. Forskningsrådets nordområdestrategi Forskning.nord.to som løper ut i 2016 skal revideres. Det har skjedd endinger i nord som tilsier at det er behov for en revisjon. De økte muligheter, men også de begrensninger som finnes i denne regionen, vil reflekteres i en revidert strategi. 6