Forskning i og for nordområdene

Transkript

1 Forskning i og for nordområdene Nordområdenes globale og strategiske betydning har økt i løpet av Flere land og aktører vender sin oppmerksomhet mot regionens unike muligheter for næringsutvikling knyttet til sjømat, petroleum, andre energikilder og geologiske ressurser. For at Norge skal kunne ivareta sitt ansvar, har forskning for en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av ressursene stått i fokus i Nordområdene har et sårbart miljø som er særlig berørt av klimaendringer. I et nasjonalt perspektiv er norsk næringslivs deltakelse i verdiskapingen i nordområdene, og samfunnsutvikling i de nordlige delene av landet, viktig. Bærekraftig næringsutvikling i nord I 2014 har Forskningsrådets innsats knyttet til nordområdene økt. Bl.a. har næringslivet i nord sin deltakelse i Forskningsrådet sine programmer økt. Forskningssentre som forsker i og for nord I 2014 kom det nye forskningssenteret knyttet til utnyttelse av petroleumsressursene i nord i drift. Research Centre for Arctic Petroleum Exploration (ARCEx) ved UiT er et forsknings- og kompetansesenter for petroleumsvirksomhet i nordområdene og Arktis. Senteret skal bidra til forskningsbasert næringsutvikling i Nord-Norge gjennom samarbeid, kunnskap, kreativitet og nyskaping. Det skal også utvikle kunnskap og metodikk for miljøvennlig leting. Senteret har et omfattende nasjonalt og internasjonalt samarbeid. I 2014 har 10 norske forskningsinstitusjoner og 8 industripartnere deltatt i senteret. Et viktig resultat er utvikling av nye studietilbud ved UiT og UNIS. UiT fikk et nytt SFI ved tildelingen i høst, Centre for Integrated Remote Sensing and Forecasting for Arctic Operations. Dette er en spinoff av Forskningsløft i Nord der prosjektene Arctic Earth Observation (AEO), Northern Environmental Waste Management (EWMA) og Coldtech har jobbet sammen. Her samarbeider industri og FoU tett for å løse utfordringene industrien har når den skal operere under arktiske forhold. SFI-en har som mål å utvikle kunnskap og teknologi for overvåking av maritime forhold og varsling av blant annet vær, utslipp, sjøtilstand og isforhold i arktiske farvann. Dette er faktorer som er helt nødvendige for at petroleums-, shipping- og fiskerinæringen skal kunne gjennomføre sikre og bærekraftige operasjoner i de nordlige havområdene. Vertsinstitusjonen UiT samarbeider med forskningspartnerne NORUT, Meteorologisk Institutt, Norsk Polarinstitutt, NTNU og NERSC. Det er også etablert kontakt med forskere fra flere internasjonale forskningsinstitusjoner. Bedriftspartnerene er Kongsberg Satellite Services AS, Kongsberg Spacetec AS, Globesar AS, Aranica AS, Maritime Robotics, Statoil, Shell Technology Norway AS, ENI Norge, Aker Solutions ASA og Multiconsult. Dette omfatter både store forskningsaktive bedrifter og små, nylig etablerte bedrifter som har sitt utspring i forskningsmiljøene i Tromsø. En annen SFI - Marine operations Center (MOIS) - har som mål å utvikle nye verktøy, prototyper og opplæring for en trygg og effektiv installasjon av strukturer, og vedlikehold av disse, i ekstreme farvann. Et eksempel på dette kan være operasjoner på dypt vann, installasjon av vindturbiner på havbunnen og operasjoner i Arktis. Vertsinstitusjon er Høgskolen i Ålesund, med forskningspartnere som er de tyngste aktørene innenfor maritim forskning: NTNU, MARINTEK AS og SINTEF Fiskeri og Havbruk AS. Bedriftspartnerne omfatter toneangivende bedrifter som Rolls-Royce Marine AS, Statoil Petroleum AS, Statkraft AS, Ulstein International AS, Brunvoll AS og EMAS-AMC AS, og viktig brukere som Subsea 7 Norway AS, Farstad Shipping ASA, Havila Shipping ASA, Olympic Shipping AS samt Offshore Simulator Centre AS. Det er etablert samarbeid med to forskningsinstitusjoner i Brasil. 1

2 Klyngene i nord. Innenfor reiseliv, mineraler, petroleum, marine operasjoner og bioteknologi er næringslivet i nord samlet i 5 ulike ARENA-prosjekter. I tillegg er det ett NCE innenfor havbruk. Regionansvarlige deltar som observatører i styringsgruppene og er aktive sparringspartnere på FoU-aktivitet. Pågående klyngeprogram i regi av Siva, Innovasjon Norge og Forskningsrådet har en viktig funksjon i forhold til styrket samspill mellom FoU og næringsliv i nord. Regional tilstedeværelse i nord. Forskningsrådet samarbeider tett med sekretariatet for Regionale forskningsfond NORD og VRI prosjektene i nord om mobilisering til FoU prosjekter i næringslivet. Det er gjennomført strategiske dialogmøter med partnerskapet i fylkene, noe som har gitt innspill til Forskningsrådets arbeid i regionene. Høsten 2014 bidro regionansvarlige i planlegging og gjennomføring av en innspillskonferanse i regi av Sametinget om Sametingsmelding om høyere utdanning og forskning som legges frem i Forskningsrådet er involvert i flere regionale utviklingsprosesser i nord gjennom de regionansvarliges ulike partnerskap og nettverk. Svalbard som forskningsplattform. Det foregår et betydelig internasjonalt forskningssamarbeid innenfor klima og miljø knyttet til Svalbard. Samarbeidet med russiske forskere er her viktig. Siden 2006 har det eksistert en ordning med formål å stimulere til samarbeid mellom norske og russiske forskere. I 2014 ble det lyst ut til sammen 9 mill. kroner til samarbeidsprosjekter og arrangementsstøtte. Tilbakemeldinger fra norske forskningsmiljøer forteller at ordningen fungerer svært bra. Siden klima- og miljøendringene er spesielt tydelige og raske i Arktis, fungerer Svalbard som et laboratorium for studier av endringene. Alle institusjoner og land med infrastruktur på Svalbard for jordsystemforskning har i fire år arbeidet med å etablere grunnlaget for Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS). I 2014 ble samarbeidet besluttet videreført for å forberede oppbyggingen av et kunnskapssenter i Longyearbyen for bedre deling, koordinering og videreutvikling av infrastrukturen. Dette gjøres i samråd med Svalbard Science Forum (SSF). Blå vekst gjennom havteknologi. FoU-strategien Hav 21 og Forskningsrådets rapport knyttet til havteknologi viser at Norge er en havnasjon med høy kompetanse innenfor havteknologi. Videre at marin, maritim og offshorenæringen kan vokse mer ved å lære av hverandre og kople næringsaktører tettere til virkemiddelapparatet. Forskningsrådet ga i 2014, gjennom programmene HAVBRUK og MAROFF, støtte til seks nye prosjekter på havbruksteknologi etter en felles satsing mellom marin og maritim sektor på teknologiutvikling i havbruksnæringen. Dette som et første ledd i arbeidet med å få til mer samarbeid mellom leverandørene til de store havbaserte næringene. De nye prosjektene vil bl.a. bidra til mer robuste nøter som tåler tøffe påkjenninger i eksponert havbruk, og utvikling av ny teknologi for lukkede merder. Teknologi for å hindre smittespredning mellom fartøy og havbruksanlegg er også et tema. 2

3 Nye viktige satsinger for nord. Forskningsrådet har i 2014 lagt stor vekt på å se grenseflater og stimulere til tverrgående samarbeid. Dette ble spesielt vektlagt i arbeidet med å etablere nye satsinger innenfor terrestrisk miljø, marint miljø og havbruk. De nye programmene Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling (MILJØFORSK) og Forskning for marine ressurser, miljø og forvaltning (MARINFORSK) er Forskningsrådets nye satsinger etter programmene Miljø 2015 og Havet og kysten. De følger opp FoU-strategiene Miljø 21 og Hav 21. MILJØFORSK skal fremskaffe kunnskap om ressurser, påvirkninger og samfunnsgoder og se disse i sammenheng sammen med endringer og bruk og muligheter for løsninger for grønn omstilling. Programmet vil også vektlegge næringsvirksomhet, muligheter for grønn omstilling, og press på arealer herunder urbanisering. MARINFORSK skal gi kunnskap om miljøverdier, støtte opp under en kunnskapsbasert forvaltning og bidra til økt marin verdiskaping, med bærekraft som gjennomgående prinsipp. Det trengs mer kunnskap om de marine økosystemene og om hvordan de påvirkes av klima, forurensning og andre menneskeskapte faktorer. Innenfor Forskningsløft i nord NORDSATS ( ) samarbeider universitetene, høgskoler og forskningsinstitutter i Nordland, Troms og Finnmark i fem store prosjekter om å styrke og videreutvikle sin næringsrettede forskningskompetanse. Partnerne kommer fra næringslivet, det offentlige og andre relevante aktører og initiativer. Temaet for satsingen er arktisk teknologi og reiseliv. Satsingen har styrket koblingen til næringslivet først og fremst gjennom prosjektenes relevans og gjennom styrking av formidlingskanaler. Det er utviklet utdanningstilbud som er direkte relevant for næringslivet, gjennom sine fagtema og/eller ved at kandidater fra næringslivet utdannes. Etableringen av arktisk senter for ubemannede fly (ASUF) i Tromsø er et eksempel på dette. Senteret baserer seg på forskningen som er utført i Arctic Earth Observation (AEO) og etableres i samarbeid med Lufttransport AS. ASUF skal samarbeide med kommersielle samarbeidspartnere og lede an i utviklingen av ny næringsvirksomhet og sivil droneindustri i Norge. Internasjonalt samarbeid Forskningsrådet har i 2014 deltatt i flere internasjonale fellesutlysninger, både i det europeiske felles initiativet (JPI) på klimaområdet og gjennom Belmont Forum. Norske forskere har hevdet seg godt og starter prosjekter blant annet innenfor klimaomstilling av samfunnet og arktiske og boreale områders innvirkning på klimasystemet. Jf. også rapport på polarforskning som omtaler Svalbard som internasjonal forskningsplattform. Forskningsrådet har også gjennomført bilateral fellesutlysning med Det Russiske Grunnforskningsfondet (RFBR) i NORRUSS programmet ivaretok sekretariatsfunksjonen for utlysningen på vegne av flere forskningsprogrammer. Møteplasser for næringsliv, forskere og brukere Forskningsrådet arrangerte i 2014 en rekke viktige møteplasser for næringslivet, forskere og brukere. Nedenfor følger en kort omtale av de mest sentrale knyttet til nord. Norge-Russland-konferansen. Forskningsrådet og Det russiske vitenskapsakademi arrangerte høsten 2014 en konferanse om petroleumsressurser, energipolitisk samarbeid og samfunnsutvikling i nord. Målet var å videreutvikle dette forskningssamarbeid for å løse felles utfordringer, bygge nettverk og dele vitenskapelige resultater og data. Norge-Russlandkonferansen bygger på flerårig samarbeid mellom norske og russiske forskere. Havbrukskonferansen er Norges viktigste møteplass og arena for å formidle og diskutere havbruksforskning. Konferansen i Tromsø i 2014 hadde 380 deltakere fra næringsliv, forskning og forvaltning. Foredrag for en årlig forskningsinnsats på ca. 0,5 mrd. kroner ble presentert. 3

4 Barentshavkonferansen er en stor bransjekonferanse for petroleumsutvikling i nord, med over 400 deltakere. På denne konferansen samarbeidet Forskningsrådet med arrangøren om en workshop rettet mot næringsliv og FoU, hvor blant annet PETROMAKS2 OG DEMO 2000 ble presentert. I tillegg hadde samme aktører en stand. Som et ledd i å bedre dialogen med fiskeri- og sjømatnæringen, hadde Innovasjon Norge og Forskningsrådet felles stand på den internasjonale fiskerimessen Nor-Fishing som er fiskerinæringens viktigste møteplass. Her ble nytten av forskning, bredden og sammenhengen i det offentlige virkemiddelapparatet, presentert. Messen med sine 430 utstillere fra 23 nasjoner er et utstillingsvindu for kunnskap og teknologiutvikling. Under ONS i 2014 på et seminar som samlet over 60 personer fra myndigheter, forskningsmiljøer og industri ble nødvendigheten av samarbeid mellom offentlige myndigheter, akademia, operatørene og leverandørene understreket for å oppnå innovasjon og teknologisk utvikling. Økning i Forskningsrådets portefølje i og for nord I 2014 ble det utført nordområderelevant forskning for om lag 620 mill. kroner gjennom Forskningsrådets programmer og aktiviteter. En økning på 60 mill. kroner i forhold til Totalt går 40 prosent av Forskningsrådets nordområdemidler til forskning i nord. Mens innsatsen i Troms fylke økte, gikk den noe ned i de andre nordlige fylkene sammenliknet med Troms dominerer også på landsbasis etterfulgt av Hordaland og Sør-Trøndelag, som hver står for i underkant av 20 prosent av den nordområderelevante forskningen. KD er den største finansiøren av nordområderelevant forskning. NFD og OED bidrar om lag like mye hver. Viktigste aktiviteter, i volum, er PETROMAKS 2, POLARPROG, Havet og kysten, NORRUSS, SFF, SFI, NORDSATS, BIOTEK2021, KLIMAFORSK, HAVBRUK, Romforskningsprogrammet, DEMO 2000 og MAROFF. Grunnbevilgningene til primærnærings- og miljøinstituttene, i tillegg til åpne arenaer, utgjør også en andel av samlet portefølje. Det er særlig Polarforskningsprogrammet, men også PETROMAKS 2 og KLIMAFORSK, som har økt sin nordområdeportefølje som et resultat av store utlysninger i Dette har resultert i en økning i UoH og instituttsektoren. Næringslivet er en viktig aktør i nordområdesatsingen, dog liten i volum, men antallet samarbeidspartnere har økt i

5 Videre har polarforskningsporteføljen knyttet til nordområdene økt betydelig, jf. egen rapport om polarforskning. 5