Deltakere på møtet: Deltaker Etat Mail-adresse Til stede Stian Aune Melhus kommune x x Per Arne Horneland

Transkript

1 REFERAT Møte forum Møtedato 14. april 2016 Referent Maria Oldeman Lund Møteleder Lars Mardal Deltakere på møtet: Deltaker Etat Mail-adresse Til stede Stian Aune Melhus kommune x Havforskningsinstituttet x Per Arne Horneland Per.Arne.Horneland@imr.no Åse Midtgard Skrede Aase.Midtgaard.Skrede@kartverket.no x Ellen Strandenes Jernbaneverket Ellen.Birgitte.Strandenaes@jbv.no x Terje Sundberg Miljødirektoratet Terje.Sundberg@miljodir.no x Nils Torger Granum Meland kommune ntg@meland.kommune.no x Kjersti Nordskog Kjersti.nordskog@karverket.no Forhindret Espen Sveen Vegvesen espen.sveen@vegvesen.no x Elin Hjelset Vegvesen elin.hjelset@vegvesen.no x Maria O. Lund Maria.Oldeman.Lund@kartverket.no x Lars Mardal lars.mardal@kartverket.no x Tore Rolland Fylkesmennene fmhotro@fylkesmannen.no x Kjersti Mølmann NGU Kjersti.Molmann@NGU.NO x Gerd Mardal gerd.mardal@kartverket.no x Synne Rudsar synne.rudsar@kartverket.no x Otto Richard Eide Trondheim kommune ottorichard.eide@trondheim.kommune.no Hanne Gro Wallin NIBIO hanne.gro.wallin@nibio.no x Nils Valland Artsdatabanken nils.valland@artsdatabanken.no x Lars Magnar Flage Mattilsynet Lars.Magnar.Flage@mattilsynet.no x Frode Brattaas Fylkeskommunen frode.brataas@stfk.no x Deler av møtet Agenda Før lunsj: Velkommen, runde rundt bordet nytt fra etatene Kort gjennomgang av referat fra forrige møte Orientering om ny nasjonal geodatastrategi + innspill (saksunderlag) Lokale bidrag til nasjonale datasett v/ngu Lokale bidrag til nasjonale datasett v/artsdatabanken Lokale bidrag til nasjonale datasett v/miljødirektoratet Etter lunsj: Oppfølging fra forrige møte referat fra aktivitet i temadatautvalgene i fylkene Geonorge og tilgang til data v/trondheim kommune Diskusjon 1: Tanker om at lista med DOK-data fra departementet vokser (saksunderlag) Diskusjon 2: «Lokal geodatakoordinators» rolle (saksunderlag) Oppsummering, vel hjem! Forkortelser brukt i referatet: PTU regionsla plan- og temadatautvalg

2 Saksliste for møtet Sak nr. Tema / Dokumenter Sakstype Ansvar 01/16 Velkommen Leder ønsket velkommen og informerte om Lars nettsidene geonorge.no. Det er siden forrige møte i temadataforum opprettet to nye arbeidsgrupper, arbeidsgruppe for marine data og informasjonssikkerhet. Det ble også vist til nettsidene for forum spesielt - geografiskinfrastruktur/norge-digitalt/forum/ 02/16 Referat kort gjennomgang av forrige møtes agenda. Det som Maria kom opp av oppfølgingspunkter forrige gang er forsøkt fulgt opp av dette møtets agenda/saker. Fra dette møtet vil det bli brukt standard mal for Norge digitalt referater. Det var ingen kommentarer til referatet og referatet ble godkjent. 03/16 Runde rundt bordet/nytt fra etatene Alle Miljødirektoratet: Terje Sundberg har vært ansatt ca. ett år og har tatt over ansvaret for alt med produktspesifikasjoner. Meland kommune, ved Nils Granum, stiller for første gang i forum, representerer kommunesamarbeid på 10 kommuner. Leder for seksjon for standarder og teknologisk utvikling i, Gerd Mardal, informerte om kurs i UMLmodellering som avholdes 26. og 27. april. NIBIO, ved Hanne Gro Wallin, informerte om at Jordsmonndata nå er en del av DOK og det jobbes for å tilfredsstille DOK-krav også for Reindriftsdata. Plan- og temadatautvalget, ved Aase Midtgaard Skrede, informerte om at det siden sist er nyopprettede plan- og temadatautvalg i fylkene Sogn- og Fjordane og Hordaland. Artsdatabanken, ved Nils Valland, informerte kort om Artskartet som vi fikk dypere innblikk i seinere i møtet. Mattilsynet, ved Lars M. Flage, informerte om sine data (dyrehold, vannverk og bigårddata) som de håper kan bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag. Fylkeskommunene, ved Frode Brattaas er med i ulike utvalg under Norge digitalt i tillegg til referansegruppa for nye Geonorgeportalen og kan ellers informere om at temadata er lænt (gøy)! 04/16 Ny nasjonal Geodatastrategi Lars/ Historikk: det er 3. eller 4. gang strategiarbeidet er påbegynt, men nå ser det ut til å bli et resultat. og konsulentselskapet Agenda Kaupang har dratt arbeidet sammen med en arbeidsgruppe. Strategien beskriver hvilken retning vi vil med fagområdet (geomatikk/geodata) i form av fire tiltaksområder Datainnhold, Teknologi og verktøy, Samarbeid og Rammebetingelser. Strategien skal beskrive konkrete tiltak for å nå målene innenfor hvert tiltaksområde. Høringsfrist for dokumentet er 25. april! Oppfølging Espen (SVV) Alle Det skal være møte 3. mai i samordningsgruppa (representanter fra departementene som møtes). Møtet er et utvida møte som skal være åpent for alle. forum bør være representert i møtet. Lars vil delta som leder av Teamdataforum Lars + evt. flere fra forum?

3 05/16 Lokale bidrag til nasjonale datasett - NGU informerte om NADAG, Artsdatabanken informerte om Artskart og artsobservasjoner og Miljødirektoratet informerte om datasett de har ansvar for som er foreslått som en del av Det offentlige kartgrunnlaget. Se presentasjoner. NADAG (kort oppsummering) Mange data og manglende koordinering og tilgjengeliggjøring av data var bakgrunnen for ønsket om å samle alle data i en nasjonal database. NADAG er et samarbeidsprosjekt mellom flere etater NGU (koordinator), JBV, NVE, SVV og kommunene. Per i dag er det Statsbygg som har levert de første nasjonale datasettene i tillegg til lokale bidrag fra Oslo kommune. Foreløpig er det kun geotekniske undersøkelser som legges inn, men målet er at flere datasett legges inn etter hvert som innleveringsmetodene er på plass. Databasen er i testfase per i dag. Opplastingsportal består av en enkel metode via Excel-skjema for kommunene. Det jobbes med å integrere nedlastingsløsningen med Geonorge. Datamengden vil avhenge av om dataeiere tar sitt ansvar og leverer data. NADAG er foreslått som nytt DOK-datasett fra 1. januar 2016, og det jobbes med å oppfylle kravene i løpet av Er det spesiell vinkling mot datasettet Kvikkleire i NADAG? - det finnes filter hvor du kan vise påvist kvikkleire i løsningen, men det er ikke bestandig at resultatene er tolka, og det må tolkning til for å kunne si noe om det finnes kvikkleire eller ikke i et område. Som fagperson kan man muligens tolke dette ut i fra rådata, men informasjonen er ikke tilgjengelig for «Hvermannsen». Hvordan sikres det at data kommer inn? Er det noen forpliktelser for noen? Finnes det avtaler med leverandører av data? - Det finnes ingen forskrift om pliktavlevering av geotekniske data. Stortingsmelding 15 (2012) om flom og skred understreker viktigheten av denne typen data, og at alle offentlige grunnundersøkelser bør tilgjengeliggjøres. Statens vegvesen, Jernbaneverket, NVE og Statsbygg har bestemt at de tilgjengeliggjør alle data som de har lagret hos seg, uavhengig av tidligere kontrakter. De samme sørger for at kontraktene for nye oppdrag gir fulle rettigheter til å offentliggjøre data. I NADAG-prosjektet er det like før vi har et notat med tekst som kan brukes som vedlegg/tillegg til standardkontrakter, og som kan benyttes av kommuner og andre som kjøper tjenester for grunnundersøkelser for å sikre seg fulle rettigheter til data, inkludert publisering. Det er frivillig å levere data til NADAG, men det vil være stor nytte for kommuner og andre å ha en samlet oversikt over grunnundersøkelsene i NADAG. Det gjør bl.a. gjenbruk enklere. Om man ikke har mulighet til å levere fulle datasett, tar NADAG også imot metadata for grunnundersøkelser. Evt. pliktavlevering sikres så gjennom bruk av kontrakter som nevnt over. Vi har to måter å levere data på: gjennom GeoSuite toolbox (fulle datasett, under arbeid), opplastingsportal (i hovedsak metadata og evt. rapport, klar til bruk). NIFS-prosjektet (Naturfare, infrastruktur, flom og skred) i regi av Jernbaneverket, Vegvesenet og NVE. I prosjektet har det vært Spørsmål Svar Spørsmål Svar Kjersti NGU DOKveileder

4 fokus på hva datasettene betydde og hvordan dataene skulle brukes. Dette ga betydelig kompetanseheving og riktigere bruk av data, og kan med fordel overføres til arbeidet med Det offentlige kartgrunnlaget for å ta DOK-data i bruk riktig i plan- og byggesaker. Er det andre liknende fagtema som har samme utfordring med å samle data på ett sted? forum kan bidra til å sette fokus på det. Artsobservasjoner - digital feltdagbok for mange og til nytte for samfunnet. (kort oppsummering) Artsdatabanken høster informasjon fra 125 primærdatabaser hver natt, en av dem er artsobservasjoner. Det er ingen som registrerer i databasen som er blitt fortalt at de skal registrere data, de gjør det fordi de vil og alle kan gjøre det. I dag er det over 14 millioner poster i databasen. Alle kontrollerer hverandre, det gjør at dataene valideres og kvalitetheves kontinuerlig. De som skal bruke data velger selv hva de ønsker å vise. Artsdatabanken har satt opp en karttjeneste som viser artskart - Lars/ Maria Nils Miljødirektoratet (kort oppsummert om noen av datasettene Miljødirektoratet har ansvaret for) Alle datasett som er foreslått som en del av Det offentlige kartgrunnlaget har prioritet. Se Geonorge for hvilke datasett Miljødirektoratet har ansvar for og hvilken status de har. Av de foreslåtte datasettene fra i år (januar 2016) jobbes det med Villreinområder i disse dager. Snøskuterløyper er tatt inn etter innspill fra Fylkesmannen i Nordland. Om Vannskuter forbudssoner kan det sies at det kjøres oppdatering ukentlig mot andre datasett. Vannforekomster er et datasett NVE har ansvaret for (innhold). Når det gjelder Støydata er det flere aktører som har ansvar for hvert sitt datasett. Det er vanskelig å vite hvem som har det endelige ansvaret, om dataene skal brukes hver for seg og om det er de modellerte dataene eller om det er rådata som skal brukes. ble utfordret på å begrunne nærmere hvorfor datasett har blitt en del av Det offentlige kartgrunnlaget, hvordan datasett er tenkt tatt i bruk og hvem som har det endelige ansvaret for dataene. Terje /Arvid?

5 06/16 E-byggesak og e-byggesøknad i Trondheim kommune Trondheim kommune har bekreftet hvilke nasjonale DOK-datasett som skal brukes i kommunen i Geonorge. I kommunens webkart kan man (må være pålogga) gjøre en DOK-analyse og det produseres en rapport tilbake til brukeren (foreløpig kun testversjon). Rapporten er en hjelp til byggesøknaden, og viser hvilke datasett som er berørt. Det foregår også manuell vurdering i hver sak. Det er veldig viktig at alle datasett er oppdatert. Otto Richard Kommunen har også laga en liste med datasett som er aktuelle å bruke i byggesaker. Denne lista samsvarer med Geonorge på nasjonale datasett (ca. 35 stk). I tillegg brukes det lokale datasett, noe som gjør det hele litt mer avansert. Det er en stor utfordring at dataene (dokumentasjon) er tilgjengelig på søknadstidspunktet. Erfaringen er at det flere ganger er oppdaget avvik mellom datasett og tjenestene. Det må være sammenheng mellom tjenester og datasett! Fagetatene/K artverket Geodatastrategi Hvordan kan dette arbeidet ses opp mot nasjonal geodatastrategi? Hvordan kan vi tilfredsstille forventningene til bruk av datasettene? utvalget til utvikling av Geonorge Det savnes en brukeromtale av datasettet i lista hvor kommunen skal bekrefte sitt DOK i Geonorge. En type "Anbefaling" eller en mulighet for å dele erfaringer (brukere av data/kommunene legger inn). Geonorge En knapp for «jeg ønsker dette datasettet» for min kommune, slik at fagetat får en tilbakemelding om hva som brukes og ønskes brukt. det er mulig dette kan ivaretas av at kommunene legger til ønskede datasett i sin liste. Ivaretatt En kolonne der kommunen kan beskrive bruksområde for datasettet. Når kommunen bekrefter sitt DOK i Geonorge bør det kategoriseres på mer enn bare «Ja og Nei». Forslag om å tilføye bruksområde som for eksempel kommuneplanlegging, arealplan, byggesak, KU og ROS. Det bør også vurderes om datasett skal prioriteres i hvor viktige er dataene til sitt bruk. Geonorge Temagruppene i Geonorge er ikke logiske for saksbehandlerne i kommunene, samtidig som det brukes ulike strukturer rundt omkring. Kategorisering går i dag mest på hvordan eier kategoriserer sine data. Kategoriseringen ville blitt bedre dersom man fokuserte mer på bruksområde. Det er vanskelig å strukturere DOK-data på en god måte i temagrupper. For eksempel ligger AR5 som basis data, men burde kanskje vært gruppert som landbruksdata. Kan hvert datasett ha flere temakategorier? Det er viktig å tenke på brukerne og glemme den faglige bakgrunnen for hvor data ligger. Saksbehandleren må være med i dette arbeidet. Kan det være ting fra inspire som kan brukes som eksempel? Ønske om at kartkatalogen skal være førende for alle (Norkart, NIBIO, osv.). -forum/ arbeidsgruppe?/ Geonorge Forsida på Geonorge har en kategorisering, kan denne være grunnlag for metadatanivå også?

6 Alle var enige i at DOK og verktøy i Geonorge må gjøres så enkelt at det faktisk tas i bruk! utvalg Ønske om en kompetanse-kartlegging hos kommunene. Dataeier kan få oversikt over hvor de må bidra. utvalg i fylkene driver nettverksbygging og kursing i bruk av temadata. Eksempel kan være å ta i bruk datasett i klimaanalyser. forum oppfordrer temadatautvalg i fylkene til å arrangere minimum et kurs i året. Etter hvert som dataene blir mer tilgjengelig vil de bli brukt av nye brukergrupper. I møtet ble det uttrykt at partene Norge digitalt har en utfordring med å gi tilstrekkelig informasjon om datatilfanget som tilbys. Hvordan bringe kompetanse om datasett ut til brukerne? Samordningsgruppa for Norge digitalt må brukes for å fremme behov for kurs og kompetanseheving. Geodatastrategien Teknologien og standardene følger ikke nødvendigvis hverandre i tid. Ofte kommer teknologien før standardene. 07/16 Oppfølging fra forrige møte referat fra aktivitet i temadatautvalgene i fylkene Se presentasjon Utfordring Utfordring PTU PTU/ -forum -forum Maria

7 08/16 Diskusjon 1: «Lokal geodatakoordinators» rolle (saksunderlag) Vi konsentrerte oss om problemstillingen: «Hvordan involvere de statlige etatene?» Det er gjennomgående at etatene ikke har kapasitet til å nå ut til alle kommunene, men at de ønsker det veldig. Det ble påpekt at det er nyttig for dataeier å møte brukerne(s behov). Lage filmer som presenterer bruk av DOK-datasett, enhetlig materiell som kan spres til flere. Flere parter i samme film. Kan kommunene si noe om hvilke datasett de trenger mer informasjon om i form av spørreundersøkelser? Dette for å informere på rett nivå og bruke tida riktig. Det ble foreslått at man på fagdager regionalt kan be inn en fagetat per møte. I Hordaland ble kommunene spurt på forhånd hvilken fagetat som var mest interessant å be inn til fagdag. Ønsket fagetat fortalte om sine datasett. Kommunene må bli flinkere til å ta produktark mer aktivt i bruk. Geodatakoordinator må følge opp innspill fra kommunene mot fagetater mer. For eksempel innspill til manglende informasjon i produktark. Er datasett forståelig? Fagetatene må bli kjent med brukerbehov. Presentasjoner fra faglige samlinger må samles for gjenbruk. Det som ofte er det viktigste å vite om data for brukeren er bakgrunnen for dataene (hvordan de er samlet inn og hvilken kvalitet de har) og bruksområder for dataene. Kan Fylkesmannen og fylkeskommunen brukes mer aktivt i informasjon og kompetanseheving rundt datasett? Det er viktig med formidling fra fagetat om hvordan data kan og bør brukes. Hva betyr det at det er gjort undersøkelser, hvordan er rådata tolket og hva beskriver resultatet? Hva slags detaljering og kvalitet har dataene? -Produktark Det er et ønske fra kommunene at det blir flere og bedre dekningskart. Ut i fra kommunenes DOK-lister må det kunne hentes informasjon om Hvilke datasett er det svart "Nei" på flest ganger? Hvilke datasett er ønsket utover de nasjonale DOKdataene? Resultatene må videreformidles til fagetatene/dataeier. Fagetatene PTU Brukerne PTU PTU Fagetat -forum/ Geonorge

8 09/16 Diskusjon 2: Tanker om at lista med DOK-data fra departementet vokser (saksunderlag) Dataeier har vist frem datasettene sine lenge uten at de har vært spisset. Kanskje har datasettene for mye informasjon i sammenhengen mot plan- og bygningsloven. Kan et krav til datasettene være at de må være mer spisset mot oppgaver etter plan- og bygningsloven for å være en del av DOK? Det er forskjell på hvilke datasett som brukes og hvilke datasett som kan være kjekt å bruke. Kommunens fokus bør være på hva de bruker i dag og hva data brukes til. Når kommunene etter hvert har bekreftet sitt DOK i Geonorge vil det være interessant å se hvilke datasett som velges/ikke velges. En del datasett vil muligens da sorteres ut etter hvert som man ser hva som brukes. Alt er ikke like viktig. Noen data kan kanskje flagges mer enn andre. Viktig å analysere hva kommunene har bekreftet i Geonorge. /Arvid? /kommune ne Det ble konkludert i møtet med at Lars og Maria (leder og sekretær) lager et oppfølgingsnotat for de sakene som skal følges opp spesielt frem mot neste møte. Notatet legges ut på nettsidene (samme sted som referatet) om kort tid. Neste møte vil avholdes i Oslo. Dato for møtet vil varsles i god tid.