Fordeling av rømt fisk i sjø og betydning av lakselus for overlevelse hos laks i havet. Et internprosjekt ved Havforskningsinstituttet

Transkript

1 Fordeling av rømt fisk i sjø og betydning av lakselus for overlevelse hos laks i havet Et internprosjekt ved Havforskningsinstituttet Gjenfangst regnbueørret l Merket 21 l Merket 22 l l l l l Bergen Osterøy l!t Merket fra kilenot Trengereid Prosjektleder: Ove Skilbrei Mai 25

2 2 FORORD Prosjektet er en av flere interne aktiviteter ved Havforskningsinstituttet som ble initiert i 21 som en følge av Fiskeridepartementets ønske om et økt fokus på miljøvirkninger av havbruk, og er i hovedsak blitt finansiert av midler fra Fiskeridepartementet. For å få fangsttatistikk fra sjøfisket og prøver fra rømt oppdrettslaks har vi i løpet av prosjektet fått kontakt med mange sports- og hobbyfiskere i Hordaland, og med Lofoten Sjølaksefiskeres Forening i Nordland representert ved Sigmund Nilsen. Asbjørn og Arvid Borge, samt Inge Sandal, har gjort et stort arbeide for prosjektet med fangst og merking av laks på Trengereid. Under arbeidet med lakselusbehandling og utsetting av smolt har vi også fått et svært godt samarbeid med Inge Sandven og Øystein Sellevold i Dale Jakt og Fiskarlag og mange av lagets andre medlemmer som har tatt et tak for prosjektet. Andre viktige bidragsytere har vært fiskeforvalter i Hordaland, Atle Kambestad, og forsker ved Universitetet i Bergen, Bjørn Barlaup. Vi vil takke alle disse for deres interesse for problemstillingene, nyttige tips underveis, og innsats som både har muliggjort prosjektet, og ført til at prosjektet fikk et omfang som ellers ikke ville vært mulig. Ove T. Skilbrei Mai 25 Prosjektleder Forsidebilder: Bakgrunnsbilde fra Trengereid: Asbjørn Borge, bilder av laks: Ove Skilbrei, regnbueørret: Matre havbruksstasjon

3 3 SAMMENDRAG Fangst per dag per garn i høst/vinterfisket etter rømt fisk ble brukt som et relativt mål for mengden av rømt laks og regnbueørret i sjøen i Hordaland. Fangsten av begge artene varierte innbyrdes, mellom ulike geografiske soner, og mellom sesongene 21/22, 22/23 og 23/24. Fangst av laks per var høyere 7-8 uker etter lokale rømmingsepisoder. Størrelsesfordelingen av laksen som ble fanget varierte mellom ulike regioner i Hordaland og sannsynliggjorde dermed at rømlingene hadde lokal opprinnelse. Mens fangstene i regioner med mye oppdretts var dominert av umoden laks, så var kjønnsmodnende laks på gytevandring i overtall i fjord uten lakseoppdrett. Garnfiske i faste posisjoner kan både varsle om og redusere antall rømlinger. Fangsteffektiviteten av regnbueørret sank kraftig fra begynnelsen av fisket. Sammen med merkeforsøk som viste at regnbueørreten var relativt stasjonær eter rømming antyder dette at bestanden kan fiskes kraftig ned, og at potensielle problemer med at regnbueørret kan tjene som vert for lakselus således kan reduseres. Den rømte fisken hadde ikke mat i magen, og en forhøyet miltindeks indikerte et stresset immunsystem. Antallet kjønnsmodne lakselus per rømt fisk var moderat i forhold til vanlige verdier hos villaks. Forsøk med slipp av smolt som var behandlet mot lakselus viste at lakselus som forventet kan redusere overlevelsen hos enkelte grupper. I tillegg var det en klar reduksjon i veksten i havet til fisk som vandret ut i 22 og som ikke var behandlet mot lakselus. Tilsvarende effekter av lakselus ble ikke observert etter smoltutvandringen i 23, da det ser ut til å ha vært ugunstige forhold i havet som har resultert i et kraftig dropp i både vekst og overlevelse. SUMMARY Catch per unit effort was used to measure the relative abundance of netted escaped farmed fish in the sea in Hordaland County during the yearly fishery targeted for catching escaped farmed salmon and rainbow trout. The catches varied between the species, between geographical regions and between the seasons; 21/22, 22/23 and 23/24. The catch per effort responded to escape accidents by showing higher catches during the next 7-8 weeks. The size distribution of escaped salmon varied between geographical regions within the county, probably because they were of local origin. While immature escapees dominated the catches in areas with a high abundance of net pens, most spawning migrating salmon were caught in a fjord where salmon were not produced. Net fishing in fixed positions can be used for early detection and removal of escapees. The catch per net per day of rainbow trout declined sharply after the start of the fishery, and tagging experiments demonstrated that they were recaptured within a short distance of the release site. To reduce the potential problem for wild salmonids of rainbow trout carrying salmon lice, a fishery targeted for them can probably substantially reduce the density of rainbow trout. The stomachs of escaped farmed fisk were empty, and an increase spline index may indicate that they suffered from a stressed immune system. The numbers of adult female salmon lice per escapee was moderate in comparison with the common infestation rate for wild fish. Experiments with smolts treated against salmon lice prior to releases in 22, shoved that salmon lice could lower survival, but also that the weight of the grilse were clearly decreased for untreated smolts. The negative effects of salmon louse were not observed for the 23 releases, when poor conditions in the sea seem to have caused a clear drop in both survival and growth until grilsing in 24.

4 4 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag/Summary 3 1 Bakgrunn 4 2 Forsøk på mengdemåling effekten av soneregime Relativ mengdemåling of geografisk fordeling av rømt fisk Metodikk Problemstillinger Fangstrapporter fra fisket etter rømt oppdrettsfisk Fangst av villfisk i fisket etter rømlinger Merking, slipp og gjenfangst av rømt fisk Problemstillinger Sammenligning mellom kilenotfiske og garnfiske Innslaget av rømt laks Oppvandring i elv av rømt oppdrettsfisk Vandring av rømt regnbueørret Fysiologisk tilstand hos rømt fisk Sulter rømt fisk? Forholdet mellom umoden og kjønnsmoden rømt laks Fangstdyp Lakselus på rømt fisk Betydning av lakselus for overlevelse hos laks i havet Forsøksoppsett i Daleelv Utsettingsmetodikk Varighet av lakselusbehandling Sammenligning mellom oppforet smolt og villsmolt Lakselus kan redusere både overlevelse og vekst i havet Forholdene i Norskehavet varierer mellom år Generelle vurderinger av betydning for forvaltning og næring Nedfisking av regnbueørret for å redusere lakslusproblemet Nedfisking av rømt laks Vurdering av soneregimer Helårlig overvåking av rømt oppdrettsfisk Behovet for tidsserier 27

5 5 1. Bakgrunn Det har vært fokus på potensielle negative effekter av rømning fra oppdrettsmerder over en årrekke. Bortsett fra enkeltrapporter om fangster av rømt laks i dagene etter kjente, eller ukjente rømningsepisoder, så er det lite kunnskap om fordelingen av rømt fisk i sjøen. Merking og slipp av fisk fra merd har vist variable, og som regel lave gjenfangstprosenter. Det er liten kunnskap om fiskens bevegelser og tilstand til den eventuelt dukker opp igjen som laks på gytevandring i kilenot eller i elv. Forekomster av rømt oppdrettsfisk i fjorder og kystnære strøk kan ha negative effekter både på oppdrett og villfisk dersom de er bærere av lakselus. Figur 1. Geografisk lokalisering av oppdrettslokaliteter for laks og regnbueørret i Hordaland. Kildedata: Fiskeridirektoratet Det er ingen systematisert overvåking av mengden rømt oppdrettslaks i sjøen, selv om det har vært pålegg om at oppdretter skal registrere rømt fisk vha garnfiske utenfor sitt eget anlegg. Det eksisterer ikke beredskapsplaner som aktiviseres etter større rømningsepisoder. Det er heller ikke kunnskap om effekten av tiltak for å fiske opp rømt oppdrettslaks og regnbueørret. På grunn av den høye oppdrettsaktivieten i Hordaland (Figur 1, Tabell 1) og det ekstraordinære fisket etter rømt oppdrettsfisk som det er åpnet for om høsten (Figur 2), er

6 6 området velegnet for studier som kan belyse disse forholdene. Prosjektet har derfor hatt som hensikt å viderebehandle fangstrapporter fra dette fisket for å finne mer generelle sammenhenger som kan være av nytte for forvaltningen. Det har blitt hevdet at en av de mest negative miljøvirkningene av havbruk er redusert overlevelse hos villsmolt som en følge av unaturlig høy lakselussmitte i oppdrettstunge regioner. Fra andre hold er det blitt stilt spørsmålstegn ved generaliteten i ekstisterende data. For å få robuste anslag for den potensielle betydningen av lakselus er det viktig at det eksperimentelle oppsettet tar høyde for biologisk variasjon (f. eks. familievariasjon) og variasjon innenfor og mellom ulike sesonger. I prosjektet har vi forsøkt å sette opp en forsøksmetodikk som fanger opp en del av disse forholdene, og som kan gjentas over flere år for å få etablert tidsserier for lakselusens betydning Oppdrettslaks Regnbueørret Sjøørret Villaks Vekt i tonn / / / 2/1 21/2 22/3 23/4 Figur 2. Innrapporterte totalfangster i fisket etter rømt fisk i Hordaland sesongene 1997/98-3/4. Kilde: Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland og Statistisk sentralbyrå 2. Forsøk på mengdemåling effekten av soneregime 2.1 Relativ mengdemåling og geografisk fordeling av rømt fisk Metodikk Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hordaland initierte fiske etter rømt oppdrettsfisk i Fisket starter 1. oktober og varer til 28 februar. Fra 2 skal fiskerne rapportere fangsten til Statistisk sentralbyrå. De skal kun ta med dager med fangst. Disse dataene kan derfor ikke brukes til å beregne fangstinnsats eller fangst per innsats. I tillegg er dataene beskyttet av personvernlovgivningen. Gjennom Fylkesmannen ble det derfor opprettet direkte kontakt med et utvalg fiskere som rapporterer fangsten direkte til Havforskningsinstituttet på egne fangstskjema der fangstinnsats og individuelle data om fangsten er spesifisert. I tillegg har fiskerne fått kr. 5,- for innsendelse av skjellkonvolutt for kontroll av art og kilde; om fisken er rømt oppdrettsfisk eller villfisk. Fangstene som er brukt til beregninger av fangst per innsats er i all hovedsak tatt med maskevidde fra 9-11 omfar flytegarn. I noen tilfeller er bunngarn med samme maskevidde inkludert. Fiskeridirektoratet har gitt oss oversikter over innrapporterte, samt deres egne anslag over antallet fisk fra ikke innrapporterte rømmingsepisoder.

7 7 Tabell 1. a) Produksjonen og b) innrapportert rømming i tonn av laks og regnbueørret i Hordaland 21, 22 og 23. Produksjonen er spesifisert for regionene A, B og E (se figur 3-5) Laks RB Laks RB Laks RB a) Produksjon Hordaland A B E b) Rapp. rømming ,2 Tabell 2. Fangststatistikk og oversikt over prøver fra høst/vinter fisket etter rømt oppdrettsfisk (1.okt-28.feb) rapportert til Havforskningsinstituttet for sesongene 21/22, 22/23 og 23/24. Antall rapporter fra fiskere som fikk mindre eller mer enn 1 fisk er gitt for hver sesong, samt antall laks og regnbueørret, totalt antall garnnetter og gjennomsnittlig fangst av laks og regnbueørret per innsats (ant fisk per garn per døgn). Disse dataene er også spesifisert for hver av de geografiske sonene gitt i figur 4-6. Ant fiskere Ant Ant ant F/I F/I >1 <1 fisk Laks RB GN Laks RB 21/ ,2,42 A B ,1 3,16 C ,1,15 D ,49,5 E ,74,2 22/ ,47,41 A ,97,55 B ,13 1,6 C ,9,41 D ,18,2 E ,27,13 23/ ,4,11 A ,16, B ,5,62 C ,24,1 D ,47,9 E ,52,2 Fangstrapportene som ble sendt direkte til Havforskningsinstituttet utgjorde 15, 4 og 22 % av totalt rapportert kvantum (se Figur 2) i henholdsvis 21/22, 22/23 og 23/24. Disse varasjonene mellom årene skyldes sannsynligvis at noen geografiske områder er dårlig dekket av fiskere som ønsket i delta i vårt opplegg. Andre forskjeller mellom våre forholdstall for fangst av regnbueørret og laks og de offisielle talle i Figur 1 kan også forårsakes av at de offisielle tallene innrapporteres ulikt for regnbueørret og laks. Mens fangstdagbøker over laksefangster skal sendes til Statistisk sentralbyrå, så skal oppsummerte totalfangster av regnbueørret sendes til Fylkesmannen i Hordaland. Det må forventes at motivasjonen for å rapportere de ulike veiene varierer mellom fiskere og at de offisielle tallene ikke er helt sammenlignbare med hensyn på fangst av regnbueørret og laks. Det er i tillegg antatt at mange som deltar i fisket ikke registrerer seg for fisket og ikke sender melding om fangstene (rundt 4-5 % ifølge anslag av fiskeforvalter Atle Kambestad). Det må også forventes at det også tas en ukjent andel i annet sportsfiske etc. De offisielle rapportene vil

8 8 derfor ikke gi det totale kvantum oppdrettsfisk som blir fisket om høsten og vinteren. Hensikten med våre beregninger vil være å få anslag for den relative tettheten av rømt fisk beregnet som fangst per innsats Problemstillinger 1) Kan fangst per innsats brukes som er relativt mål for mengden rømt fisk mellom regioner og år? 2) Hvordan er spredningen av rømt fisk. Er den rømte fisken tilfeldig spredd, eller vil fangstene i ulike geografiske soner vise variasjon med hensyn til art (laks eller regnbueørret), tidspunkt for fangst, og størrelse på den rømte fisken? 3) Påvirkes bestanden av rømlinger av fisket? 4) Hvor lenge vil i så fall fisken fra en rømningsepisode være synlig i fangstene? 5) Er fisket etter rømt oppdrettsfisk fra 1 oktober et egnet virkemiddel, eller beskattes villaks for hardt i dette fisket? Antall 12 8 B C Vekt (kg) Vekt (kg) Figur 3. Oversikt over fangst av laks og regnbueørret rapportert til Havforskningsinstituttet fra fisket 21/22. Sonene B-D er brukt til beregninger av fangstinnsats. Registrerte rømminger i fiskeperioden er merket med hvit firkant for laks og trekant for regnbueørret. Rømningsepisoden i Hardangerfjorden er fra ukjent lokalitet. Vektfordelingene av regnbueørret fanget i de sonene B og C er lagt inn i figuren.

9 Fangstrapporter fra fisket etter rømt oppdrettsfisk Fangstene av rømt laks og regnbueørret varierte betydelig med hensyn til fiskestørrelse, tidspunkt for fangst og innbyrdes fordeling av rømt regnbueørret og laks både innenfor geografiske soner i Hordaland, og mellom fiskesesongene 21/22, 22/23 og 23/24 (Tabell 2, Figur 3-7). Fangstrapportene er sortert etter følgende soner i henhold til naturlig topografi og geografisk fordeling av de mottatte rapportene: Sone A: Masfjorden. I denne fjorden utgjør produksjonen av laks og ørret en liten del av total produksjonen i Hordaland. Sone B: Osterøysystemet, som avgrenses av Norhordalandsbroen. Fjordsystemet har smale fjorder og stor tilførsel av ferskvann. Dette fører til et brakkvannslag på opp til et par meters tykkelse. Produksjonen er totalt dominert av regnbueørret de siste årene (Tabell 1). Osterøysystemet ble i 24 foreslått som en av flere kandidater til å inngå i ordningen med nasjonale laksefjorder på grunn av Vosso, en elv som tidligere var kjent for en spesielt storvokst laksestamme som nå er på et svært lavt nivå. Sone C: En innaskjærssone med marint vannmiljø (I hovedsak Sotra, Øygarden, Holsnøy og Askøy). Sone D: Bjørnafjorden og fjordene innenfor (Fusafj., Eikelandsfj. Og Samnangerfjorden). Sone E: Midtre Hardangerfjord. Anlegg i Hardangerfjorden produserer ca. 3-4 % av oppdrettsfisken i Hordaland (Tabell 1). De ville bestandene av laks og sjøørret i fjorden er på et historisk lavmål. En vurderinger av situasjonen i fjorden konkludere med at nedgangen kan være forårsaket av unaturlig mye lakselus (Otterå m. fl., Fisken og havet, nr 3, 24). Mesteparten av sone E og indre deler av fjorden er blant forslagene om nye nasjonale laksefjorder som var på høringsrunde i 24. Sesongen 21/22. Fangstene domineres av rømt regnbueørret i området fra Osterøy og videre vestover (Figur 3). Det er to kjente rømmingsepisoder, begge fra et slakteri i Bergen. Først rømte det 3 regnbueørret i slutten av september 21, deretter nesten 1 fisk 1 oktober 21. Økningen i fangstene av regnbueørret per garn i sone C i denne perioden (Figur 6) samsvarer godt med tidspunktet for den siste rømmingen. Selv om størrelsesfordelingene av regnbueørreten fra sone B og C overlapper, så må den gode fangsten den første uken i sone B (før den siste rømmingen) sannsynligvis tilskrives tildligere rømt fisk. Det mest interessante trekket ved resultatene fra sone B er den markerte nedgangen i antall fisk per garn per dag, som kan tyde på at bestanden av rømt fisk i området blir fisket ned på et lavere nivå. Fangsten av, og fangst per innsats av rømt laks var lav for laks i 21/22. En økning i fangst per innsats i Hardangerfjorden falt sammen med tidspunktet for når Fiskeridirektoratet fikk rapport om fisk på avveie i området (Figur 3 og 6). De hadde ikke mottatt tapsmelding fra oppdrettere i fjorden. Sesongen 22/23. Fangst per innsats av regnbueørret var like høy i 22/23 sesongen som i den foregående (Tabell 1). Fangstene dekket også det samme området, men tyngdepunktet var flyttet vestover. Tidspunktet for en rapportert rømming på fisk fra et anlegg på Austevoll faller godt sammen med en kraftig økning i fangst per innsats av regnbueørret i sone C (og delvis i sone D) som vedvarte i 7 uker. I så fall har den rømte fisken beveget seg nordover fra rømmingsstedet. Et slikt mønster har vært observert ved tidligere rømminger i dette området ifølge fiskeforvalter Atle Kambestad.

10 1 A FISKE 22/23 HORDALAND n=384 n=5 B Laks Regnbueørret C D Antall Antall Antall A 8 27 D E Vekt (kg) Antall E Figur 4. Oversikt over fangst av laks og regnbueørret rapportert til Havforskningsinstituttet fra fisket 22/23. Sonene B-D er brukt til beregninger av fangstinnsats. Registrerte rømminger i fiskeperioden er merket med hvit firkant for laks og trekant for regnbueørret. Vektfordelingene av laks fanget i de sone A, sone D og sone E er lagt inn i figuren. Et lignende fangstforløp ble observert for rømt laks i Hardangerfjorden. I løpet av høsten ble det rapportert inn en rømming på 1 laks fra området. Fra samme tidspunkt får fiskerne i nærområdet høye fangster gjennom de neste 7 ukene, langt mer enn 1 laks (Figur 4 og 6). I tillegg fikk de samme fiskerne en gruppe rømt laks fisk (35 stk) på mellom 9 og 19 kg som åpenbart var stamfisk, og som var ukjent for Fiskeridirektoratet. Det er derfor grunn til å tro at det var ufullstendig rapportering om rømming fra oppdrettere i Hardangerfjorden denne høsten. Størrelsesfordelingen av rømt laks i sonene A, D og E var klart forskjellige, og viser at fisken sannsynligvis har lokalt opphav og ikke har blitt spredd nevneverdig mellom sonene (Figur 6). Mens fisken fra sone E var konsentrert i to distinkte størrelsesgrupper som kan forklares med to ulike rømminger, så varierte fangstene fra sone D, og tildels fra også fra sone A, over et så stort størrelsesspekter at de må være sammensatt av rømlinger fra mange kilder (Figur 4).

11 11 A FISKE 23/24 HORDALAND n=79 n=2 B Laks Regnbueørret C D Antall Antall Weight (kg) A C D E Vekt (kg) E Figur 5. Oversikt over fangst av laks og regnbueørret rapportert til Havforskningsinstituttet fra fisket 23/24. Sonene B-D er brukt til beregninger av fangstinnsats. Vektfordelingene av laks fanget i de sonene A, C, D og E er lagt inn i figuren. Sesongen 23/24. Fangsten av regnbueørret sank kraftig i forhold til de to tidligere sesongene. Selv om den totale fangstinnsatsen (antall garnnetter; Tabell 1) og antall laks også sank, så var likevel fangst per innsats av laks på omtrent samme nivå som året før. Dette samsvarer med at det heller ikke var noen forskjell mellom disse årene i totalt kvantum laks i dette fisket (Figur 2). Det mest interessante trekket ved resultatene fra dette året er at fangst per innsats av regnbueørret i sone C. Fiskeinnsatsen er høy, og antall regnbueørret per garn synker hurtig etter fiskestart. Denne utviklingen er forventet dersom bestanden blir vesentlig redusert av fisket.

12 12 Figur 6. Fangstinnsats (antall garn per dag) og fangst per innsats i fisket etter rømt oppdrettsfisk i Hordaland sesongene 21/22 og 22/23. Dataene er delt inn i 5 geografiske soner (se Figur 3-5) og i rømt regnbueørret og laks. Store symboler gir tidspunkt for rapportert rømning av laks (firkant) eller regnbueørret (trekant). Posisjonen for disse episodene er angitt i Figur 3 og Fangst av villfisk i fisket etter rømlinger Av totalt 395 skjellprøver av laks fra fisket i 21/22 var 17 prøver merket som vill, eller mulig vill, fra fisker. Fire av disse var villaks, ifølge lesing av skjellprøvene (lest av Rådgivende Biologer as). Det var ytterligere 5 villaks blant de resterende 381 fiskene slik at total innslaget av villaks ble 2,3 %. Av 146 skjellprøver fra 22/23 var 62 avmerket som vill, vill? eller oppdrett? Av disse ble det funnet 14 villaks og 4 sjøørret, mens resten var oppdrettslaks. Av 27 usikre prøver fra 23/24 sesongen var 14 rømlinger, 1 villaks og 2 sjøørret. Selv om ikke alle skjellprøvene ble lest de to siste sesongene virker det sannsynlig at innslaget av villaks i fisket etter rømt oppdrettsfisk har vært lavt, og at nytteeffekten av fisket er klart høyere enn den negativ effekten på bestandene av villaks. Fangsten av sjøørret har også vært lav, fra 25 til 38 fisk de ulike sesongene. Garnfiske om høsten kan beskatte sjøørret. Årsakene til det lave antallet skyldes sannsynligvis flere forhold; at sjøørretbestandene er historisk lave i deler av Hordaland, at mange sjøørret står i ferskvann så seint på høsten, at mange bestander har liten gjennomsnittstørrelsen og ikke minst at fiskerne som har rapportert har brukt stor maskevidde.

13 13 Antall fisk per garn per dag Antall fisk per garn per dag Antall fisk per garn per dag Fangst av laks per innsats Fangst av regnbueøret per innsats Antall garn per dag Antall garn Antall garn Antall garn Antall garn Antall garn Figur 7. Fangstinnsats (antall garn per dag) og fangst per innsats i fisket etter rømt oppdrettsfisk i Hordaland sesongen 23/24. Dataene er delt inn i 5 geografiske soner (se Figur 5) og i rømt regnbueørret og laks. 2.2 Merking, slipp og gjenfangst av rømt fisk Innslaget av rømt oppdrettsfisk blant villaks ble overvåket fra kilenot på Trengereid i Sørfjorden ved Osterøy. Dette arbeidet ble gjort i samarbeid med Bjørn Barlaup LFI, UiB og fiskeforvalter i Hordaland, Atle Kambestad. Det har vært produksjon av regnbueørret i merder i dette fjordsystemet i en årrekke. Selv om rømt regnbueørret ikke har klart å etablere seg i noen elver i området, kan den være problematisk som vert for lakselus dersom den blir værende i fjorden. Det har ikke blitt produsert laks i fjordsystemet på flere år (Tabell 1). Fordi rømt laks må komme fra anlegg utenfor fjordsystemet, blir problemstillingene vedrørende rømt laks de samme som i nasjonale laksefjorder uten oppdrett av laks.

14 14 Figur 8. Kilenot ved Trengereid, og håndtering av fisk. Foto: Asbjørm Borge Problemstillinger 1) Hvor stor andel av laksen i fjorden er rømt oppdrettslaks? 2) Er den rømte laksen umoden eller kjønnsmoden? 3) I hvor stor grad vil den gå opp i elvene i fjordsystemet? 4) Er rømt regnbueørret i fjorden stasjonær eller mobil? Sammenligning mellom kilenotfiske og garnfiske Fiske med kilenot etter kjønnsmoden laks på gytevandring mot ferskvann gav helt andre resultater enn fiske etter rømt fisk med garn. Innslaget av rømt laks i kilenoten på Trengereid var høyt både i forhold til både rømt regnbueørret og villaks (se neste kapittel). Dette står i motsetning de lave tallene for rømt laks og dominansen av regnbueørret i høstfisket (se Kap ). Disse forskjellene kan delvis skyldes at de to fiskeriene ikke overlapper i tid, men viser også at de to metodene beskatter ulikt. Rømt regnbueørret har åpenbar en annen adferd og fangsteffektivitet ved de to fiskemetodene enn laks. Utbyttet i kilenotfiske er tradisjonelt kjent for å være sensitivt for lokale forhold og vandringsrutene for laks. Tabell 3. Antall laks og regnbueørret fanget i kilenot på Trengereid 21-24, samt antall merket (Mrk) og gjenfangstprosent av disse i 21 og Innslag Innslag Innslag Innslag Mrk Gjenf Mrk Gjenf. % (n) % (n) % (n) % (n) n % n % Villaks 47,3 (88)* 17,8 (43)* 27,3 (48)** 33,7 (31)** 51* 27,5 2* 1, Rømt laks * 46,8 (87) 71,2 (172) 4* 37,5 88* 22,3 Rømt laks ** 44,6 (83) 55,8 (135) 49,4 (176) 15,2 (14) Kultivert*** 1,6 (3) 7,2 (17) 23,2 (41) 51,1 (47) 6* 33,3 3*, Usikker L. 4,2 (8) 4,2 (1) 4* 25, 6* 16,7 Rømt RB (46) (52) (85) (54) 18 5, * Basert på skjellavlesning ** Basert på utseende *** Fettfinneklippet kultiveringsfisk

15 Innslaget av rømt laks Ved bruk av skjellavlesninger som metode for å skille mellom vill og rømt oppdrettslaks kan andelen rømt fisk overestimeres fordi det settes ut yngel og smolt for kultivering og forsøk i området. De fleste er fettfinneklippet, men fisk som ikke er det kan gjøre skjellavlesningen vanskelig fordi yngel som er stor ved utsetting vil mangle de typiske vintersonene som skiller villfisk fra rømt oppdrettsfisk. De aller fleste som er bestemt til å være oppdrettfisk i dette materialet er imidlertid så stor som smolt at de er relativt sikre oppdrettssmolt. I tabellen er det rømt fisk også skilt på grunnlag av utseende. Denne karakteriseringen kan underestimere andelen rømt oppdrettslaks fordi fisk som rømmer som smolt kan være nærmest lytefrie etter ett eller flere år i havet. Selv om anslagene for antallet rømt oppdrettslaks er beheftet med en viss feilmargin, så demonstrerer dataene at innslaget av rømt oppdrettslaks i kilenoten på Trengereid både har vært betydelig, og at det har variert kraftig fra 15 til over 5% i årene (Tabell 3). I 21 var tidspunktet for fangst av rømt laks forsinket i forhold til vill laks (Figur 9). Dette stemmer med forventningen om at rømt laks vandrer seinere på sesongen enn villaks. De etterfølgende sesongene gir et mer brokete bilde (Figur 9). Det høye innslaget av regnbueørret på slutten av 24 sesongen bestod av en gruppe fisk med ensartet størrelse som sannsynligvis kom fra en ikke rapportert rømming. Antall fisk 21 Antall fisk Figur 9.Ukentlige fangster av laks og regnbueørret i kilenoten på Trengereid Søylene for villaks inkluderer også fettfinneklippet kultiveringsfisk. 8 Antall fisk Vill laks Rømt laks Regnbueørret Dato 4 Antall fisk 24 3 Dato Dato

16 Oppvandring i elv av rømt oppdrettsfisk Oppdrettslaksen hadde vel så høy gjenfangst etter fangst, merking og slipp fra kilenoten ved Trengereid som villaks (Tabell 3), og flesteparten av gjenfangstene var i elver i nærområdet. Alle gjenfangstene kom fra nærområdet i 21 (Figur 1). I 22 var 21 av 23 registrerte gjenfangster rømt oppdrettslaks. Til sammen 18 av i alt 2 fisk fra nærområdet ble tatt i elvene. De resterende 3 fiskene, som hadde oppdrettsbakgrunn, ble fanget langt vekke (Matreelv i Sunnhordaland, Eigersund og Skienselva). Gjenfangst 21 av merket og sluppet Rømt laks Villaks 1-11 fisk per kakestykke Ekso Utløp Vosso Vosso Figur 1. Geografisk fordeling av gjenfangster av villlaks og oppdrettslaks som er fanget, merket og sluppet fra kilenot på Trengereid i løpet av sommer/høst 21. Bergen OSTERØY Arnaelv Daleelv Sluppet fra kilenot Trengereid Vandring av rømt regnbueørret Rømt regnbueørret som ble fanget, merket og sluppet fra kilenoten på Trengereid ble med to unntak fanget igjen i nærområdet, de fleste i umiddelbar nærhet av oppdrettsanlegg (Figur 11). Det ble merket forholdsvis få fisk, men gjenfangstprosenten var svært høy i 21, 5 % (Tabell 3). Figur 11. Gjenfangster av regnbueørret som ble fanget, merket og sluppet fra kilenot ved Trengereid i 21 og 22.

17 17 3. Fysiologisk tilstand hos rømt fisk I dette delprosjektet var hensikten opprinnelig å relatere flere faktorer; ulike fysiologiske parametre og fangstdyp. Meningen var å se om fiskens status, som måtte forventes å være influert av hvor lenge den hadde vært på rømmen, påvirket adferd og fangstdyp på ulike årstider. Det hadde kommet rapporter fra fiskere som hadde fått laks på større dyp i venterhalvåret. Det ble derfor brukt bunngarn fra overflaten og ned på 25-3 meter. Fisket ble gjentatt 1 ganger i løpet av året i Sørfjorden i Osterøysystemet og i Hardangerfjorden. Imidlertid var fangstene lavere enn forventet slik at materialet ikke ble vurdert til å være stort nok til de planlagte kjemiske analysene. 3.1 Sulter rømt fisk? Nesten all rømt oppdrettsfisk hadde tomme mager (15 av 16 prøver fra Onarheim og alle laks fra Trengereid). 26 av 35 regnbueørret fra Sørfjorden hadde tomme mager, 5 hadde fått i seg trepinner, etc. og kun 4 hadde små mengder organisk materiale i magen (et blåskjell, noen krepsdyr og litt oppdrettsfor). Miltindeksen var klart høyere hos rømt oppdrettsfisk (fra 1,9 til 2,4) enn hos villaks (1,3; Tabell 4). Forstørring av milten er en uspesifikk sykdomsrespons, og kan være påvirket av vaksinasjons- og sykdomshistorie. Denne endringen indikerer et trigget eller stresset immunsystem. Verdiene som ble funnet er imidlertid i samme størrelsesorden som ble funnet av Rune Waagbø i et sultforsøk ved Matre havbrukssstasjon (Havbruksrapport 1996). Han rapporterte at etter 12 ukers sulting var miltindeksen signifikant høyere hos sultet i forhold til foret fisk (1,2 mot 1,1). Muligheten for at rømt fisk tar til seg lite næring støttes av at nesten all rømt laks og regnbueørret hadde tomme mager og av at kondisjonsfaktoren hos fisken som ble fanget i høst/vinterfisket lå generelt på et lavere nivå enn hos oppdrettslaks i merd (Tabell 4), der den gjerne er over 1,25 (F. Oppedal, dr. Scient. 22). Kondisjonsfaktoren var over 1,2 i sone E sesongene 21/22 og 22/23 (og i sone A 23/24). I begge disse tilfellene var det grunn til å tro at det i stor grad ble fisket på nyrømt fisk. Målingene av invollenes andel av fiskens totale vekt gav ingen entydig konklusjon, og lå innenfor det normale i forhold til et sult/foringsforsøk på Matre Havbruksstasjon (B.Misung, cand. sci.1996). Tabell 4. Prøvetaking av rømt oppdrettsfisk fra garnfiske ved Onarheim (Hardangerfjorden) og rømt oppdrettsfisk og vill laks (var opprinnelig merket og satt ut som yngel eller smolt i elv) fra kilenot ved Trengereid (Sørfjorden, Osterøysystemet). Miltindeks (MI:promille av kroppsvekt), andel kjønnsmodning hos oppdrettslaksen (KM-Opp, bestemt av gonadosomatisk indeks), prosent involler i forhold til kroppsvekt (INV) og kondisjonsfaktor (K) hos umoden (U) og kjønnsmoden fisk (KM). TF (%) er prosent av fisken med tom mage. Onarheim Trengereid Trengereid Trengereid Snitt sd n Snitt sd n Snitt sd n Snitt sd n MI-Vill 1,3,8 13 1,3,9 4 MI-Opp 2,2 1,2 3 2,4 1,2 16 1,9 1,5 25 KM - Opp 33% 81% 8% INV - U 8,57 3,17 2 7,12 7,74 3 8,28 1,97 5 INV - M 9,98 1,24 1 7,96 1, ,88 2,27 2 INV - Vill 6,75 2, ,9 1,26 4 K - U 1,14,18 2 1,21,12 3 1,21,14 5 K - KM 1,14,14 1 1,6,1 13 1,13,13 2

18 18 Tabell 5. Kondijonsfaktor (K, i tillegg standardavvik (sd) og antall (n)) for laks i fangstrapportene fra fisket etter rømt oppdrettsfisk. Det er trukket fra 1 mm på fiskens lengde som en tilnærming til gaffellengde. Kjønnsmodne individ er ikkje inkludert. 21/22 22/23 23/24 Sone K sd n K sd n K sd n A 1,5, ,23,13 78 B 1,11, ,12,29 2 C 1,2, ,8,14 3 1,15,15 18 D 1,11,13 3 1,17, ,11,16 32 E 1,27, ,22, ,12, Forholdet mellom umoden og kjønnsmoden rømt laks Det var klart mer umoden enn kjønnsmoden laks som ble fanget i fisket etter rømt oppdrettsfisk (67-87 % umoden fisk; Tabell 6 og prøver fra Onarheim i Tabell 4). Dette er forventet fordi det er i hovedsak fisk under produksjon som rømmer. Oppdrettslaksen har blitt selektert over generasjoner for å hindre et høyt innslag av kjønnsmodning før slakting. Situasjonen var imidlertid en helt annen i fangstene fra kilenoten ved Trengereid, med 8 % kjønnsmodnende laks (Tabell 4). Tabell 6. Prosentvis kjønnsmodning (KM) i fangstene i fisket etter rømt oppdrettsfisk. Ufullstendige rapporter er utelatt (rapporter fra fisker som kun spesifiserer kjønnsmodne og ikkje umodne individer), og det er vist hvor stor andel av materialet som er brukt i beregningene (% av Total). Sesong KM Prøvestørrelse % n % av Total 21/22 28, 93 25,8 22/23 12, ,3 23/24 22, ,8 Prosent av fangst Fangstdyp Fiskedyp (m) Onarheim, Hard.Fj. (Laks) Sørfj., Osterøy (Regnbue) Figur 12. Fordeling av fangsten i Sørfjorden og ved Onarheim i forhold til fangstdypet. Med et par unntak representerer fangsten på Onarheim laks og den i Sørfjorden regnbueørret. Selv om materialet i fisket med bunngarn fra -3 meters dyp ble for lite for mer delatjerte analyser av fangstdyp i forhold til årstid, så fordelte fangstene av laks og regnbueørret seg forholdsvis likt i forhold til fiskedypet. Flesteparten ble fanget mellom 2 og 5 meters dyp. Rundt 2% ble likevel fanget mellom 6 og 3 meters dyp (Figur 12). I tillegg rapporterte

19 19 fiskeren som registrerte lakselus på rømt fisk i Masfjorden (Figur 14) at han først fikk fangst av laks i perioden etter at han hadde senket garna ned på 3-35 meters dyp. 4. Lakselus på rømt fisk Det er et potensielt miljøproblem at rømt fisk er vert for lakselus. Lakseluslarver kan spres over store avstander og smitte oppdrettsfisk i merd, utvandrende villsmolt og sjøørret i løpet av de ukene de er levedyktige. Fiskerne fikk tilsendt skjema for bestemmelse av ulike stadier av lakselus og bedt om kun å registrere antall kjønnsmodne hunnlus, samt prosedyre for behandling av fisken (legges direkte i plastpose i båten før avlivning og telling). Fiskens opprinnelse ble bestemt vha skjellprøver av Rådgivende biologer as. Registreringene i prosjektet ble gjort i samarbeid med av fiskere i Hordaland som hadde deltatt i fisket etter rømt fisk og av Lofoten sjølaksefiskeres forening. I Lofoten ble det ikke gitt dispensasjon for å øke lengden på fiskesesongen utover juli fordi det var tilsvarende fiske andre steder i fylket. Ettersom rømt oppdrettsfisk har en klar tendens til å vandre senere på sesongen kan prøveinnsamling gjennom en liten del av sesongen gi et ufullstendig bilde av situajsonen. Registreringene i Lofoten ble derfor ikke videreført etter 22. Registreringer i kilenot Lofoten 22 Kjønnsmoden lus (snitt antall) Vekt på fisk (kg) Antall fisk Oppdrett 15,9 3,6 78 (41%) Vill 13,7 3,2 114 Figur 13. Lokalisering av kilenøter i Lofoten som tok skjellprøver og talte hunnlus på fisken i juli 22. Tabell over antall lakselus og vekt og fordeling av oppdrettet og vill laks er felt inn. Oppdrettslaksen utgjorde litt over 4% av fangstene i Lofoten i juli 22 (Figur 13). Av disse hadde 73 % en klart definert smoltlengde og tydelige vintersoner i sjøfasen, noe som kan tyde på at de hadde rømt tidlig og at de deretter hadde fulgt villaksens vandringsmønster i havet. Dette kan være årsaken til at antallet lus på oppdrettsfisken lå på samme nivå som på den ville fisken (Figur 13). I Hordaland ble det samlet inn færre data enn forventet. Årsaken var at fangst per innsats i perioden april-mai var lavere enn om høsten. Dette skyldes i stor grad problemer med groe på garna. Dataene ble derfor noe fragmentariske (Figur 14). Med et unntak, der det var over 2 lus per fisk, så varierte antallet kjønnsmodne hunnlus på rømt laks og regnbueørret mellom påslaget i merder (tiltaksgrense på,5 lus per fisk) og antallet lus som ble registrert på villfisk (rundt 13 lus per fisk, Figur 13 og 14).

20 2 Hvor stor er belastningen fra produksjonen av lakseluslarver på rømt fisk? Beregninger gjort for Hardangerfjorbassenget konkluderte med at forsyningen av lakseluslarver fra fisk i merdene i milliardklassen er så høy i forhold til bidraget fra rømt fisk at de relativt sett har lite å si (Otterå m. fl., Fisken og havet, nr 3, 24). Den kraftige nedgangen i bestandene av laks og sjøørret i dette området kan imidlertid være en konsekvens av for mye lakselus over tid, og det er umulig å svare på om bidraget fra rømt fisk ville ha vært for høyt dersom det ikke var andre menneskeskapte kilder for lakselus. I andre områder med mindre oppdrett, slik som i Osterfjorden, kan rømt oppdrettsfisk potensielt ha større relativ betydning. På grunn av topografien på veien mot åpent hav (smale fjorder) må villsmolt passere gjennom vannmasser som vil inneholde lakseluslarver dersom det er rømt fisk der. Det er mulig å legge opp til avlusningsstrategier i oppdrettsnæringen som tar hensyn til situasjonen for villfisken, f, eks. ved at avlusninger blir foretatt rett før villsmolten vandrer ut om våren. Ved en slik strategi kan den relative betydningen av rømt oppdrettsfisk øke, både som smittekilde for både villfisk og fisk i merd og fordi den kan frakte lakselus uavhengig av tiltakssoner. Antall hunnlus Antall hunnlus Antall hunnlus Antall hunnlus Snitt: 21,6 hunnlus Individuelle fisk Snitt: 3,3 hunnlus Snitt 2: (- verste ind.):,9 lus Individuelle fisk Snitt: 4,3 hunnlus Individuelle fisk Onarheim Gjennomsnitt: 6,4 lus Individuelle fisk Oppdrettslaks Snitt,1 hunnlus Regnbueørret Snitt: 3,6 hunnlus Data: J.C. Holst Regnbueørret Snitt:,4 hunnlus Villaks - kilenot Snitt: 12,9 hunnlus Sjøørret 3, hunnlus Oppdrettsfisk Snitt: 1,5 hunnlus Opp+3 Sjøørret Snitt 8,7 hunnlus april-juni Sjøørret (dorg) Snitt 4, hunnlus Figur 14. Oversikt over fiskeprøver med tellinger av kjønnsmodne lakselus (hunner) i Hordaland i prosjekperioden, samt et materiale samlet inn av Jens Chr. Holst i 2.

21 21 5. Betydning av lakselus for overlevelse hos laks i havet 5.1 Forsøksoppsett i Daleelv Påslag av lakselus varierer i tid og rom, og kan skje plutselig over en kort periode. Risikoen for å bli smittet er ikke konstant over tid, men endrer seg sannsynligvis med forflytninger av vannmaser. Smolt vandrer ut av elvene over en periode på flere uker, og tidspunktet for maksimal utvandring påvirkes av lokale forhold i elven. Resultatet fra enkeltforsøk med behandling av smolt mot lakselus kan fort bli tilfeldig; om denne fisken vandrer ut på et godt eller dårlig tidspunkt. Det er derfor en klar fordel med gjentatte slipp som dekker en større del av perioden for naturlig utvandring av smolt for at betydningen av lakselus skal kunne estimeres. Fordelen med bruken av oppdrettet smolt i denne type forsøk er: a) at det blir mulig å sette opp systematiske forsøk på fastsatte tidspunkt der fiskens antall, behandling og genetiske bakgrunn er kjent. Det er stor variasjon mellom gjenfangstprosenten til ulike familier. Ukjent genetisk bakgrunn kan derfor føre til tilfeldig variasjon i resultatene. b) at slike oppsett er repeterbare slik at det blir mulig å produsere tidsserier for å studere den relative betydningen av lakselus over tid (innen og mellom år). For å framskaffe slike data er forsøkene med lakselusbehandling lagt til Daleelv i Hordaland. Årsaken er det gode samarbeidet som er etablert med Dale Jakt og Fiskarlag gjennom et annet prosjekt som studerer sammenhenger mellom stamfisk og egenskapene til avkommet. Dette prosjektet (Significance of precociously mature parr as broodstock) fikk midler av NFR (Villaksprogrammet) fra 24 for å finansiere DNA-analyser av familiegruppene som også brukes til lakselusforsøkene. Figur 15. Illustrasjon av merkeprosessen. Smolt sorteres ut, fettfinneklippes og snutemerkes. Snuten av fettfinneklipt tilbakevendt laks skjæres av for å finne fiskens utsettingsgruppe. Organisk materiale brukes samtidig i DNA-testing for å bestemme fskens familietilhørighet. Foto: Ove Skilbrei Utsettingsmetodikk For årene gjentas følgende oppsett: 1) Like mange avkom fra 1 familier blir fordelt mellom forsøksgruppene. 2) Oppfôret smolt blir fettfinneklippet og gruppemerket (snutemerke) (Figur 15).

22 22 3) Tidspunkt for naturlig utvandring av laks og sjøørret blir kartlagt (Figur 16). 4) Halvparten av smolten blir behandlet mot lakselus (fôret med slice). 5) Behandlet og ubehandlet (kontroll) gruppe slippes på 3 ulike tidspunkt fra klekkeriet (Figur 3) i henhold til perioden for naturlig smoltutvandring (Figur 16). 6) Innsamling av tilbakevendt laks vha informasjonskampanje og dusør for prøver av merket fisk fanget i elven. Antall kultivert smolt 1+ kultivert smolt Vill smolt Sjøørretsmolt (n/2) 1 Tidspunkt for slipp av smolt mai 15 mai 1 juni 15 juni Fangst av smolt i smoltruse 22 Figur 16. Fangster i smoltruse (summert antall per tredje dag) av utvandrende smolt av villaks, tidligere utsatt yngel og sjøørret fra øvre del av Daleelv i 22. Tidspunkt for utsetting av oppfôret smolt i lakselusforsøket er lagt inn Varighet av lakselusbehandling For å tolke resultater fra behandling mot lakselus bør man kjenne til hvor lenge smolten er beskyttet. I samarbeid med Kevin Glover og Ole B. Samuelsen ble det satt opp eksperimentelle forsøk sommeren 24. Smolt fra de tre utsettingsgruppene i Daleelv ble transportert til våtlaboratoriet på Nordnes. De var behandlet mot lakselus på tre ulike tidspunkt, med to ukers mellomrom mellom hver behandling. Det er tatt ut prøver for å måle hvordan restkonsetrasjonen av emamectin endrer seg med tid. Emamectin er den aktive komponenten i lakselusfor (slice). I tillegg smittes fisk med lakseluslarver på to ulike tidspunkt for å relatere påslaget av lus mot tiden det har gått siden de ble behandlet. Resultatene er under opparbeiding. En foreløpig vurdering tilsier behandlingen mot lakselus har en svak effekt på påslaget av lakselus 6 uker etter behandling i forhold til ubehandlet fisk, og at denne effekten blir knapt målbar i løpet av de neste ukene. Figur 17. Bilde som illustrerer størrelses forskjellen mellom oppfôret utsatt smolt og vill smolt fanget i elverusen i Daleelv i mai 22. Foto: Ove Skilbrei

23 Sammenligning mellom oppforet smolt og villsmolt Det vil alltid være usikkerhetsmomenter med hensyn til hvor representativ den oppdrettete smolten er i forhold til villsmolt når man bruker oppfôret smolt for å få bedre kunnskap om naturlige prosesser. På den ene side kan man stille spørsmål ved om den har tilsvarende spiseadferd, vandringsmønster og -hastighet osv, og gjenfangsten er gjerne lavere for oppdrettet smolt enn for villsmolt. Det er også klart at den er større, har større energilager og burde tåle flere lakselus enn en villsmolt (se størrelsesforskjell i figur 17), selv om størrelsen i seg selv medfører at den fanger flere lakselus. Forsøkene i Daleelv har vakt interesse og har vært en av grunnene til at Dale Jakt og Fiskarlag bygget en smoltfelle som stod klar i april 24 (Figur 18). Fra 24 ble det derfor mulig å samle inn et større antall smolt under utvandring av vill og kultivert opprinnelse (samme familier som benyttes i forsøkene beskrevet ovenfor). Metodikken ble samkjørt med tilsvarende forsøk utført av Bengt Finstad (Norsk Institut for Naturforskning) andre steder i Norge. Dermed fikk vi snutemerket nesten 3 fisk hvor halvparten er behandlet mot lakselus og satt gruppene ut på ulike tidspunkt gjennom hele utvandringsperioden fra begynnelsen av mai til ut i juni. Gjenfangstene vil forhåpentligvis supplere resultatene fra den oppforete smolten som ble satt ut i 24 slik at det blir enklere å kalibrere mellom villsmolt og oppforet smolt. Figur 18. Smoltfellen i Daleelv 1 meter ovenfor settefiskanlegget ved kraftverket Foto: Ove Skilbrei. 5.2 Lakselus kan redusere både overlevelse og vekst i havet Mer lakselus på forsommeren gav dødelighet Mens det ikke var forskjell i overlevelsen til de to gruppene behandlet og ubehandlet smolt som ble sluppet på hver av dagene 11 og 25 mai 22, så hadde den behandlete smolten som ble sluppet 7 juni klart høyere overlevelse enn kontrollgruppen (figur 19). Årsaken til at den generelle gjenfangsten varierer mellom slippdagene er ukjent. Det kan skyldes at predasjonstrykket under utvandringen til Norskehavet slår ulikt ut. Disse resultatene viser at infeksjonspresset av lakselus endret seg gjennom våren. I dette tilfellet førte dette til mer enn halvert overlevelse for smolten som vandret ut i juni. Dette samsvarer med rapporter fra Rådgivende Biologer om mye lus på sjøørreten fra slutten av mai måned i 22. En øket tetthet av laksluselarver i sjøen utover sommeren vil spesielt berøre

24 24 sjøørreten. Det er likevel uvisst om det er et årlig gjentagende problem at seint utvandrende laksesmolt er mest utsatt for lakselus. Dette understreker behovet for tidsserier i denne type undersøkelser, og er grunnen til at utsettingene gjentas over flere år i det dette prosjektet. Gjenfangst % tert 23 2,5 2 1,5 1,5 Behandlet med lakselusfor Kontroll - Ubehandlet Smoltifisert dverg - Behandlet Smoltifisert dverg - Ubehandlet Figur 19. Gjenfangst (%) av smålaks i sportsfisket i Daleelv i 23 som ble sluppet som smolt på tre tidspunkt i 22. Halvparten av smolten var behandlet mot lakselus før slipp. 11 May 25 May 7 Jun Utsettingsdato 22 Lakselus reduserer veksten hos laks i havet Smolten som ikke var behandlet mot lakselus vokste betydelig dårligere fra utsetting og frem til den kom tilbake til elven etter ett år i havet (Figur 2). Både effekten av behandlingen og den gradvise reduksjonen i størrelse på smålaksen med tidspunkt for slipp er statistisk holdbar (Kovariansanalyse). Man skal merke seg at vekttapet er mest tydelig for de ubehandlete gruppene som ble sluppet i mai og som ikke hadde dårligere gjenfangst enn behandlet smolt. Dette kan tolkes som at antallet lakselus har vært for lavt til å ta livet av denne fisken, men samtidig høyt nok til å påvirke fisken negativt, for eksempel pga fysiologiske problemer, redusert appetitt eller endret adferd. Vekt tert 23 2,6 2,4 2,2 2 Behandlet Ubehandlet Figur 2. Vekt på smålaks i sportsfisket i Daleelv i 23 som ble sluppet som smolt på tre tidspunkt i 22. Halvparten av smolten var behandlet mot lakselus før slipp. 1,8 1,6 11 May 25 May 7 Jun Utsettingsdato 22 Den overraskende store forskjellen i vekt mellom gruppene, blant annet i forhold til lignende forsøk i merder, tyder på at problemene har fulgt den ubehandlete smolten over lang tid. Ifølge forsøkene fra 24 som undersøker virketiden av medisinfôret (se kap ) har smolten relativt dårlig beskyttelse etter 6 uker. Dette betyr i så fall at den ubehandlete smolten har fanget opp mer lakseluslarver enn behandlet smolt i løpet av den første delen av utvandringsruten, sannsynligvis i et område mellom elven og åpent hav. Påslaget kan like gjerne ha skjedd i kystnære farvann som i indre strøk. Den har i alle fall fått en dårlig start på livet i åpent hav der mattilbudet er stort på denne årstiden, og ikke klart å kompensere for veksttapet. Den kan i tillegg ha hatt lakselus som blindpassasjerer i lengre tid. At det er av

25 25 betydningen å få en god vekst tidlig på sommeren er sannsynligvis årsaken til at fisken fra det første slippet i mai 22 er klart større enn fisk fra senere slipp. Gjenfangstene har blitt analysert vha DNA-fingerprinting. De 1 familiene som utgjorde materialet var mikset i like antall i utsettingsgruppene. Både gjenfangst (fra 1-13 individer fra hver familie) og vekst (fra 1,1 2,4 kg) varierte som forventet mellom familiene, men de var jevnt fordelt mellom behandlet fisk og kontrollgrupper. Genetisk variasjon er derfor ikke årsaken til de observerte forskjellene mellom utsettingsgruppene. Er smoltdødelighet bare toppen av isfjellet? Dødelighet hos utvandrende smolt som følge av for mye lakselus kan muligens sammenlignes med toppen av et isfjell. De hardest angrepne smoltene dør, men det kan være like uheldig for produksjon av laks i en elv og mengden egg som gytes at de overlevende vokser dårlig i sjøen. For små bestander i oppdrettstunge områder, som i tillegg blir negativt påvirket av oppvandring av rømt oppdrettsfisk, kan dette i verste fall føre til en svekkelse av stammens potensial for reproduksjon. Gjennomsnittsvekt tert 2,5 2,2 1,9 1,6 1,3 Behandlet Kontroll Vill Gjenfangst tert (%) 1,5 1,2,9,6,3 Behandlet Kontroll Gjenfangstår tert Gjenfangstår tert Figur 21. Gjennomsnittsvekt i kg (standardfeil er gitt) og gjenfangst fangst (%) i 22, 23 og 24 av smålaks som ble sluppet som smolt året før i Daleelv som lakselusbehandlet eller kontrollfisk. Dataene for både 23 og 24 er gjennomsnittet av tre slippdager. For 23 og 24-sesongene er gjennomsnittsvekten på vill smålaks elven lagt til. 5.3 Forholdene i Norskehavet varierer mellom år Dersom lakselusbehandlingen ga smolten forventet beskyttelse under utvandringen i 23, så viser gjenfangstene av smålaks etter disse slippene at både vekst or gjenfangst kan variere betydelig mellom to år (Figur 21). Fraværet av effekt av lakselusbehandling, den dårlige veksten og den svært lave gjenfangsten til fisken som ble satt ut i 23 peker i retning av ugunstige ernæringsforhold i sjøen i Har smolten fått en dårlig start i de nære kyst/havområdene, eller er det forholdene på oppvekstområdene i Norskehavet som har blitt dårligere? Ifølge Foreløpige rapport fra Direktoratet for naturforvaltning fra laksesesongen 24 har det i 24 vært vesentlig mindre smålaks (tert) på Østlandet og på Vestlandet i 24, og nesten totalt fravær av denne årsklassen i Midt-Norge. Fangsten av den større fisken (som i som i all hovedsak vandret ut ett eller år tidligere) viser ikke tilsvarende tilbakegang. Lav overlevelse og dårlig vekst kunne blitt forårsaket av mye lakselus i Norskehavet, men det finnes ikke holdepunkter for å anta at det kan være så høy konsentrasjon av lakseluslarver i