KIRKENS SOSIALTJENESTE, BO FOR LIVET ÅRSRAPPORT TIL HUSBANKEN FOR 2010

Transkript

1 KIRKENS SOSIALTJENESTE, BO FOR LIVET ÅRSRAPPORT TIL HUSBANKEN FOR INNLEDNING Kirkens Sosialtjeneste skrev i 2008 under på en nasjonal samarbeidsavtale med Husbanken ( ) om at organisasjonen skulle arbeide sammen med kommunene om etablering og oppfølging i varige boliger for vanskeligstilte. Kirkens Sosialtjeneste skulle ved sine tiltak arbeid med metode og modellutvikling og kompetanseheving i forhold til frivillighet og brukermedvirkning. For å utøve dette arbeidet søkte organisasjonen om midler til prosjekt Bo for livet. For prosjekt Bo for livet har viktige fokusområder i 2010 vært å lande på en modell å jobbe videre etter, samt å få på plass en håndbok for det boligsosiale arbeidet. Denne rapporten forteller hvordan vi i 2010 har arbeidet i organisasjonen i samarbeid med ulike kommuner, deltakere, frivillige og andre samarbeidspartnere på veien mot ny innsikt i hvordan folk kan få en god og trygg bosituasjon i en egnet bolig, og hvordan vi kan hindre bostedsløshet. Kapittel 2 er en rapportering i forhold til tiltakene som lå i prosjektplanen for Kapittel 3 er en oppsummering av noen erfaringer basert på rapportering fra de lokale tiltakene til prosjektleder ved hovedkontoret. Vedleggene gir mer informasjon om de lokale tiltakene og referat fra prosjektets Boligforum Vedlagt følger også den modellen som skal utprøves i 2011 samt håndboka i boligsosialt arbeid lansert i RAPPORTERING PÅ PROSJEKTPLANEN 2.1. Prosjektmålet Hovedmålsetting: Utvikle og implementere en modell for etablering og oppfølging av vanskeligstilte i varige boliger der brukermedvirkning og frivillighet står sterkt. Følgende spørsmål skal besvares i prosjektet: 1. Hvordan kan frivillige være en ressurs i boligsosialt arbeid? 2. Hvordan kan brukerne/deltakerne være en ressurs i boligsosialt arbeid? 3. Hvordan kan vi best samarbeide med kommunene i boligsosialt arbeid? Prosjektleder skal være koordinator og veileder for det lokale boligsosiale arbeidet, og skal samle erfaringer nasjonalt Prosjektplanen for 2010 Oppsummert går planen for 2010 ut på følgende: 1) Utvikle en boligsosial håndbok for Kirkens Sosialtjenestes ansatte (hva og hvordan). 2) Komme fram til kritiske faktorer for at frivillige kan være en virkningsfull ressurs i boligsosialt arbeid 3) Komme fram til kritiske faktorer for at deltakerne/brukerne kan være en virkningsfull ressurs i boligsosialt arbeid. 1

2 4) Komme fram til kritiske faktorer for hvordan vi som frivillig organisasjon best kan samarbeide med kommuner i boligsosialt arbeid. 5) Komme fram til kritiske faktorer for et godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og private utleiere 6) Videreutvikle god intern kommunikasjon og erfaringsutveksling mellom det sentrale og lokale ledd i organisasjonen. 7) Koordinere, utvikle nye og videreutvikle det allerede etablerte lokale boligsosiale arbeidet 8) Få på plass (ekstern) evaluering av Kirkens Sosialtjeneste sitt boligsosiale arbeid, og Bo for livet prosjektet 9) Bidra til at frivillige organisasjoner har en sterk stemme i det boligsosiale arbeidet i Norge. 10) Øke kjennskap og kunnskap om Kirkens Sosialtjeneste sitt boligsosiale arbeid eksternt 11) Høsten 2010: Starte utviklingen av et fagdokument som beskriver Bo for livet modellen (hva og hvorfor) 2.3. Aktiviteter tilknyttet de ulike hovedtiltakene i prosjektplanen 1. Utvikle en boligsosial håndbok for Kirkens Sosialtjenestes ansatte (hva og hvordan) Første utkastet er ferdig, etter møter og skriftlige innspill fra prosjektgruppa, referansegruppa, styringsgruppa og kommunikasjonssjef. Andre utkastet er ferdig etter innspill fra prosjektgruppa/referansegruppa og eventuelt andre friv.org. Boligforum arrangeres: Et internt seminar hvor dette utkastet blir jobbet med. Håndboka lanseres med en konferanse for alle interesserte. Måloppnåelse: Dette var en stor del av arbeidet i 2010: mange ble involvert i løpet av året både internt i organisasjonen og fra ulike samarbeidspartnere. Dette skjedde gjennom ulike fora som prosjektgruppe, referansegruppe og styringsgruppe. Flere tiltak kan nevnes, som Boligforum 2010 og besøk på WayBack for å diskutere bruk av faddere og deltaker/ brukermedvirkning. Håndboka ble ferdig utviklet og lansert i desember Det eneste avviket fra oppsatt plan på dette punktet er at vi fant å måtte droppe den planlagte konferansen i november for lansering av håndboka. Årsaken var at prosjektleder var delvis sykemeldt. 2. Komme fram til kritiske faktorer for at frivillige kan være en virkningsfull ressurs i boligsosialt arbeid Samle teori om frivillighet i samarbeid med frivillighet Norge og nettverket for friv.org. Samle det vi har av dokumenter internt, faglige betraktninger og tips/råd fra interne, samt erfaringer/eksempler fra andre organisasjoner. Etablere en arbeidsgruppe som gjennomgår informasjonen vi har og velger ut vår modell- starte opp et frivillighetsdokument (med seksjonen). Måloppnåelse Punkt 1: Det ble gjort lite med hensyn til å samle teori om frivillighet. Det har vært noe kontakt med Frivillighet Norge og andre frivillige organisasjoner, men det viser seg vanskelig å finne teori på frivillighet ut over beskrivelser av at frivillighet er viktig. Håndboka har en link til en litteraturliste. 2

3 Punkt 2 og 3: Vi har gått gjennom ulike dokumenter internt samt erfaringer/ eksempler fra andre organisasjoner med hensyn til hvordan frivillige kan være en ressurs. Dette ble diskutert i prosjektgruppa, referansegruppa samt i boligforumet til Bo for livet i Dokumentene ble gjennomgått i styringsgruppa, og de dokumentene vi kom fram til at skal brukes er blitt lagt ut på Kirkens Sosialtjenestes Intranett. Organisasjonen ser fortsatt behovet for et eget frivillighetsdokument. 3. Komme fram til kritiske faktorer for at deltakerne/brukerne kan være en virkningsfull ressurs i boligsosialt arbeid. Utvide brukerandelen i prosjektgruppa, se på gode måter å få innspill fra deltakerne på håndboka. Se på teori på feltet i samarbeid med brukerorganisasjoner og nettverket for frivillige organisasjoner. Samle det organisasjonen har av dokumenter internt, og tips/råd, samt erfaringer fra andre organisasjoner. Måloppnåelse Punkt 1: En deltaker til ble med i prosjektgruppa. Fra før var det en deltaker med, men han møtte kun én gang. - Det ligger en sårbarhet her, knyttet til faren for tilbakefall. Flere deltakere var med på Boligforumet i 2010 og ga nyttige innspill her til prosjektet. Punkt 2: Teori om deltaker/brukermedvirkning ble gjennomgått i prosjektgruppa og lagt som et grunnlag for hvilke tiltak vi valgte for modellen og den ressursen som håndboka er på dette feltet. Punkt 3: Det vi hadde av dokumenter internt ble samlet. Vi samarbeidet også med RIO og WayBack og fikk innspill fra dem. Blant annet var prosjektgruppa på besøk hos WayBack. Internt ble det samlet noe informasjon og tips om hvordan de ulike sentrene arbeider på feltet, og enkelte av virksomhetene har lagt eget stoff ut på intranett 4. Komme fram til kritiske faktorer for hvordan vi som frivillig organisasjon best kan samarbeide med kommuner i boligsosialt arbeid. Se på teori og erfaringer på godt samarbeid sammen med KS, Husbanken, i prosjektgruppa og referansegruppa. Få dette inn i håndboka. Se på mulig samarbeid med KS for å sikre forankring mot kommunene Få mer innsikt i Husbanken sine BOSO programmer i kommunene. Punkt 1: Vi så på teori og erfaringer på godt samarbeid, men ikke med KS og Husbanken direkte. - Kun gjennom at de var medlemmer i referansegruppa. Dette ble også gjennomgått i prosjektgruppa og referansegruppa. I håndboka ble det valgt ut maler for ulike samarbeidsavtaler samt tips til forankring og samarbeid rundt oppstart og utvikling i et boligsosialt prosjekt/tiltak. Punkt 2: Det er i 2010 ikke opprettet kontakt med KS for mulig samarbeid Punkt 3: BOSO: Samtale med Husbanken samt informasjon på nett. 5. Komme fram til kritiske faktorer for et godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og private utleiere Ferdig evaluering av Gode Naboer, Tromsø. Se på hvordan vi kan integrere private utleiemodeller inn i våre lokale tiltak. Integrere erfaringer fra dette prosjektet inn i første del av håndboka. 3

4 Punkt 1: Det ble ikke gjennomført evaluering, men sluttrapport for Gode Naboer ble laget. Punkt 2: Når det gjelder erfaringene med samarbeid med private utleiere og integrering av modeller for dette, er det Huset i Tromsø som hittil har testet dette ut. Deres årsrapport for 2010 gir en beskrivelse av kombinasjonen av praktiske grep i forhold til å etablere en bosituasjon, sosialt nettverksarbeid, brukermedvirkning, frivillighet, godt samarbeid med kommunen og gode informasjonsrutiner. Det er disse områdene i kombinasjon som kan utgjøre en privat utleiemodell. Punkt 3: Erfaringer fra prosjektet i Tromsø vil bli tatt inn i redigeringen av håndboka innen prosjektets avslutning. 6. Videreutvikle god intern kommunikasjon og erfaringsutveksling mellom det sentrale og lokale ledd i organisasjonen Utvikle Boligsosialkanalen - et internt nyhetsbrev for Bo for livet Utvikle og ta i bruk intranettsider for Bo for livet. Videreutvikle et godt rapporteringssystem a. Se på mulighet for halvårsrapporteringer. b. Mal på årsrapport for Punkt 1: Boligsosialkanalen kom i 2010 ut i fire utgaver. Punkt 2: Intranett ble lansert og tatt i bruk av organisasjonen høsten 2010, og en rekke dokumenter, rapporter og maler tilknyttet Bo for livet er lagt ut der. Håndboka med linker til de aktuelle vedleggene er også lagt ut der. Punkt 3: Seksjon oppfølging har innført et nytt statistikksystem fra Dette er i liten grad brukt til rapportering direkte for det boligsosiale arbeidet, men det kan jobbes med å tilpasse dette mer til boligtiltakene. Den generelle rapporteringen fra virksomhetene er imidlertid blitt betydelig mer systematisk. En mal for rapportering i forhold til Bo for livet ble utarbeidet og sendt ut til prosjektene. 7. Koordinere, utvikle nye og videreutvikle det allerede etablerte lokale boligsosiale arbeidet Bidra til utvikling av nye tiltak/prosjekter i; Steinkjer, Tromsø, Skien, Bergen. Bidra til videreutvikling av allerede oppstartede tiltak/prosjekter: Sandnes, Hamar, Trondheim. Det ble arbeidet med dette hele året gjennom veiledning og samarbeid med lokale tiltak. Hokksund: Øvre Eiker kommune var i dialog med Kirkens Sosialtjeneste v/ Øvre Eiker tiltakene rundt oppstart av et planlagt lavterskel botilbud. Samarbeidet ble forberedt noe gjennom møter i (Haugveien startet opp i august 2011 og driftes av Kirkens Sosialtjeneste). I Hokksund er det også planlagt flere boliger i regi av oss. Skien: Tilja oppfølgingssenter samarbeider med Boveilederteamet i Skien kommune. I 2010 har det fortsatt vært en dialog med boligkontoret i Skien kommune og Borgestadklinikken om et samarbeid rundt bolig. Tilja har laget en prosjektbeskrivelse, men prosjektet er enda ikke forankret og formalisert. Møter med Skien kommune har dessverre ikke ført fram til noe konkret. Sandnes: Møter med Sandnes kommune har heller ikke ført fram. Crux oppfølgingssenter har pr. i dag ikke noe eget boligprosjekt. I møter med Sandnes kommune har kommunen gitt uttrykk for at de primært ønsker å utvikle sine egne tiltak. 4

5 8. Få på plass (ekstern) evaluering av Kirkens Sosialtjeneste sitt boligsosiale arbeid, og Bo for livet prosjektet Se på samarbeid med forskningsinstitusjon: møte med NIBR om doktorgradsprosjekt, søke helse og rehab. Se på mulighet for brukerundersøkelser (se dette sammen med pkt. 6) Samarbeidet med NIBR strandet i 2010 strandet på manglende prosjektmidler. (Nytt forsøk i 2011). Brukerundersøkelse utsatt. 9. Bidra til at frivillige organisasjoner har en sterk stemme i det boligsosiale arbeidet i Norge. Bidra til å utvikle nettverket for frivillige organisasjoner på området. Se på mulighet for samarbeid med SKBO og event. Husbanken rundt håndbøker i boligsosialt arbeid. Se på mulighet for at frivillige organisasjoner kan få ett eller flere felles møtepunkter med Husbanken og eventuelt KRD? Nettverket hadde kun ett møte i begynnelsen av Vi vet ikke helt hva som var årsaken til at nettverket ikke fortsatte og møtes, men i en hektisk hverdag ble det ikke prioritert av organisasjonene. Det kreves mye av én primus motor for å opprettholde gode møter som alle organisasjonene får noe konkret ut av og dermed prioriterer over tid. 10. Øke kjennskap og kunnskap om Kirkens Sosialtjeneste sitt boligsosiale arbeid eksternt Lage en årsrapport for 2009 for Bo for livet (kortversjon av årsrapporten til Husbanken). Denne skal samle erfaringer fra året, og gis ut til samarbeidspartnere, legges ut på hjemmesider etc. Videreutvikle hjemmesidene til Bo for livet. Ekstern konferanse med lansering av den boligsosiale håndboka for Kirkens Sosialtjeneste. Utvikle informasjonsmateriell/brosjyre for Bo for livet. Årsrapporten ble skrevet og distribuert. Vi deltok på ulike konferanser, som den nasjonale boligkonferansen i Tromsø med innlegg fra Kirkens Sosialtjeneste i Tromsø. Her delte man erfaringer fra det tidligere prosjektet Gode Naboer spesielt i forhold til boligsosialt arbeid i samarbeid med private utleiere. Den boligsosiale håndboka ble lansert og distribuert, men uten den planlagte konferansen. Håndboka lagt ut på hjemmesiden til Kirkens Sosialtjeneste, Bo for livet (I tillegg til at den ble lagt ut på intranett). Utviklingen av et nytt informasjonsmateriell ble utsatt, da vi ventet på at det skulle lages en helt ny designmanual for Kirkens Sosialtjeneste. 11. Høsten 2010: Starte utviklingen av et fagdokument som beskriver Bo for livet modellen (hva og hvorfor) Arbeidet ble startet opp i forbindelse med utviklingen av håndboka. En del stoff av teoretisk art ble skilt ut fra håndboka, siden den var tenkt å gi mer konkrete svar på hvordan. Det teoretiske stoffet er samlet og kan bygges videre på i retning av et fagdokument. 5

6 2.4. Kort om samspill på nasjonalt nivå For å få konkrete tips og komme fram til en god boligsosial modell har vi hatt ulike fora der vi har diskutert erfaringer og behov på nasjonalt nivå. Lokale erfaringer med samarbeid / samspill kommer vi tilbake til i kap.3. I forbindelse med utviklingen av Håndboka har nasjonale fora vært viktige for kunnskapsformidlingen og mht å få samlet kompetanse og erfaringer og lagt ut informasjonen. Boligforum (se vedlagte referat) Prosjektgruppemøter Her tok vi for oss målene 2-5 i prosjektplanen. Ut fra ulike teorier og erfaringer lokalt så vi på hvordan bruker/deltakermedvirkning, frivillighet og et godt samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommuner kan være en virkningsfull ressurs for i det konkrete arbeid med å bistå folk til å få og beholde en bolig. Mye av dette ble nedskrevet i håndboka. Fora med samarbeidspartnere Referansegruppemøter Besøk på WayBack Kompetanseinnhenting for prosjektleder Uformell kontakt med samarbeidspartnere (Blå Kors, Kirkens Bymisjon Drammen/Fri, RIO Østfold, Frelsesarmeen, KRD) Nasjonale og lokale konferanser og seminarer Deltakelse på prosjektkurs i regi av Husbanken (informasjon delt på intranett) Når det gjelder erfaringer med samspill på lokalt nivå, se under punkt OPPSUMMERING AV ERFARINGER FRA Antall personer i våre tiltak i 2010 Lokale boligsosiale tiltak i 2010 Steinkjer: Bo for livet, Jarlegården; Leiligheter i underetasjen (3 personer) Formidling og oppfølging i bolig (15 personer) Hamar: Boligtiltaket Folkestadsgate (6 personer) Akutthybler i 3.etasje (7 personer) Tromsø: Bo for livet, Huset - Tidligere Gode Naboer (3 personer) Trondheim: Boligtiltaket Hørløcksveg (12 personer) Til sammen 46 personer var deltakere ved våre tiltak i 2010 Opplysninger knyttet til den tredelte målsettingen bygger i stor grad på rapportering fra de tre Bo for livet-prosjektene ved Jarlegården, Huset og Folkestadsgate. Her følger et sammendrag Frivillighet som en viktig ressurs i boligsosialt arbeid? Problemstilling 1: Hvordan kan frivillige være en viktig ressurs i boligsosialt arbeid? Har hver enkelt deltaker kontakt med frivillige? Hva innebærer relasjonen? Alle opplyser at hver enkelt deltaker har kontakt med frivillige. 6

7 Det kan dreie seg om oppfølging i aktiviteter, enten individuelt eller sammen med andre deltakere. Frivillige har vært med på aktiviteter som matlaging, hobbykvelder, turer og lignende. Relasjonen innebærer nettverksbygging, sosial trening og opplevelser av mestring i det sosiale liv. Ett av tiltakene nevner en god nabo som også er frivillig Har dere frivillige i utviklingen av tiltaket, for eksempel i fritidsaktiviteter? Boligprosjektet er en del av et større fellesskap på Huset oppfølgingssenter, i Kvinnenettverket Cora, Herreklubben Hårek, Idrett mot rus og andre organisasjoner. De frivillige deltar i fritidsaktiviteter innenfor disse. Vi har eksempler på at frivillige deltar i forbindelse med dugnader og i gjennomføring av Boligskolen som er blitt arrangert ved Folkestadsgate Deltagerne kan også benytte seg av samarbeidet med Røde kors i forhold til frivillige som driver med fritidsaktiviteter. Bruker dere tidligere deltakere som frivillige/faddere? To av tiltakene opplyser at de bruker deltakere som frivillige. Erfaringen er at deltakerne har mye å gi av ressurser og erfaringer. Jarlegården har prøvd ut en modell med at den deltageren som har bodd lengst på huset har fungert som en fadder for en annen deltager som har hatt utfordringer med overgangen fra behandling til leilighet. Det dreier seg om noen felles måltider, hjelp til vekking på morgenen og kinoturer sammen. Vi ønsker å få til denne modellen. I dette tilfellet var det naturlig å bruke fadder, da deltagerne ønsket det selv. Vi må vurdere fra deltager til deltager om dette skal bli ei fast ordning. Den deltakeren vi bruker som fadder må selv være med å bestemme om han er klar for denne rollen. Hvilken effekt har det hatt å inkludere frivillige i det boligsosiale arbeidet? Frivillige får bidratt med sine egenskaper og får en opplevelse av å gjøre noe nyttig. Deltakerne får en opplevelse av at frivillige gir noe ekstra ved og ikke få betalt for deltakelse i forskjellige aktiviteter og oppfølging. Ansatte får avlastning/ økte ressurser å støtte seg til. Dette har fungert som en spiral hvor alle får noe og gir noe, deler og lærer av hverandre, i det boligsosiale arbeidet. Når det gjelder den frivillige naboen (se over) opplever vi at det har vært positivt at denne personen deltar på frokoster og andre sammenkomster som felles grilling og aktiviteter som dugnader og annet. Naboene har helt klart fått et mer positivt syn på målgruppa! Ett av tiltakene påpeker at de ikke har brukt frivillige direkte inn i boligene, men at det å ha frivillige med på aktiviteter har vist seg å være nyttig. Hva kan gjøres for å utvikle frivilligheten i tiltaket i 2011? Huset: Øke fokuset på ressursene blant våre deltakere som frivillige! Men samtidig være bevisst på knivseggen hvor balansen mellom deltakeres behov blir ivaretatt som deltakere og deltakernes behov for å bidra som frivillige blir ivaretatt. Folkestadsgate: Utvikle samarbeidet med den frivillige som er engasjert. Dette vil forhåpentlig bidra til at flere har lyst til å bidra som frivillig. Utvikle Boligskolen med å utvide deltakelse fra frivillige. Invitere frivillige på ekskursjoner til boligtiltak der de har gode erfaringer med de frivillige. Jarlegården: Vi har stor fokus på frivillighet, og har til en hver tid muligheten til å sette deltagerne i kontakt med frivillige gjennom Røde Kors dersom deltageren ønsker det. KONKLUSJON: Signalene tyder på at bruk av frivillige i ulike aktiviteter virker positivt og at bruken av deltakere som frivillige/faddere bør utvikles videre. 7

8 3.3. Deltaker/ brukermedvirkning som en viktig ressurs i boligsosialt arbeid Problemstilling 2: Hvordan kan deltakerne / brukerne være en ressurs i det boligsosiale arbeidet? Hvordan får deltakerne bestemme over boligetableringen: hvor og hvordan de vil bo? Erfaringen er at deltakerne har noe innflytelse og bestemmelse ved valg av privat bolig, men også ved planlagte utflyttinger opplever vi at det er vanskelig å leie egnet privat bolig. Mer begrenset er innflytelsen på hvor de vil bo ved tildeling av kommunal bolig. Vi tilstreber i størst mulig grad å påvirke i forhold til valg av bolig, men ofte må leietagerne ta til takke med det som er ledig. Effekten av å ha fokus på brukermedvirkning har vist seg å ha en betydning ift å finne en godt egnet bolig. Det er få tilgjengelige kommunale boliger som er godt egnet i utgangspunktet. Erfaringene er at prosessen med å finne den rette boligen tar lang tid, men så lenge deltaker kan bo trygt i vår regi i venteperioden, er det mulig å få det til. Hvordan blir deltakerne inkludert i planleggingen og den individuelle oppfølgingen rundt boligsituasjonen? Før vi går i gang med arbeidet med å finne bolig må vi sammen kartlegge hvor og hvordan de vil bo. Det er en forutsetning at boligetableringen skal gjennomføres på deltakerens premisser. Deltakerens ønske om hvilken bydel og hvilken type bolig vektlegges. Vi er også varsomme med å overføre egne standarder for hvordan deltakeren vil bo, det er deltakerens drømmer om boliginnredning og personlig stil som skal i fokus. Deltakeren tar selv mest mulig ansvar og støttes i å ta i bruk egne ressurser i mest mulig grad. Boligtildelingen skjer via samtaler og møter med representanter fra kommunen/nav etc. (ansvarsgruppemøter) ser vi sammen med leietager kartlegger individuelle behov for deretter sette opp en plan på hvordan oppfølgingen skal være. Deltagerne har ofte en felles utfordring når det gjelder struktur på hverdagen. Ved ett av tiltakene er det innført fredagsmøter for to deltagerne som bor i avklaringsboliger. Man går sammen igjennom uken som gikk. Begge beboerne fyller så inn i en ukeplan dag for dag hva som skal gjøres og hva de skal jobbe videre med. Dette for å bevisstgjøre deltagerne på hverdagsstruktur og hjelpe dem til å ha orden på avtaler og møter, oppgaver som vask av fellesarealer, og aktiviteter, oppfølging av eget nettverk etc. Hvilke verktøy har man for å sikre innflytelse/medvirkning fra deltakerne på prosjektet/tiltaket som helhet? Kartleggingssamtaler og utforming av oppfølgingsavtaler / ukeplaner hvor vi tar utgangspunkt i deltakernes behov, ressurser og ønsker for oppfølgingen, kan også gi innflytelse på innholdet i tiltaket. Via samtaler med den enkelte deltager og husmøter og gjennom å være talsmann for den enkelte. Huset ønsker å ta opp igjen ordningen med Deltakerforum hvor deltakerne møtes for å diskutere felles problemstillinger, utfordringer og få informasjon om framgang og planer for prosjektet. Deltagere er også med i prosjektgruppa som er med og utformer innholdet i tiltaket. Vi har også i noen tilfeller invitert leietakerne til å bli med på diverse seminarer. Hvilken effekt har det hatt å fokusere på deltaker/brukermedvirkning i det boligsosiale arbeidet? Deltakerne gir tilbakemeldinger om måten de blir møtt på og hørt i utviklingen av tilbudet, og vi merker at dette settes stor pris på. De uttykker at de blir sett og får selv et ansvar for å skape sin nye tilværelse i bolig. De har ofte med seg opplevelser fra et hjelpeapparat som har oversett deres egen kompetanse. De opplever mestring ved å ha bidratt selv i utvikling av et hjem og hatt innflytelse på oppfølgingen. 8

9 Vi opplever at deltakerne er blitt mer aktive ikke minst fordi vår bevissthet om dette har økt. Hva kan man gjøre i forhold til å utvikle deltakermedvirkningen i tiltaket i 2011? Deltakerforum er en mulighet for å skape felles arena for innsamlingen av deltakernes ønsker for prosjektutviklingen. Fortsette vårt fokus på deltakernes ønsker for aktiviteter, hyppighet og innhold av oppfølgingen La deltakerne delta på konferanser, boligforum og i prosjektgrupper. Alt endringsarbeid tar tid. Vi vil fortsette å videreutvikle fokuset på brukermedvirkning og fortsatt være bevisste på at dette nytter! Deltagerne har et ønske om å bidra selv med oppfølging av nye brukere, og dette bør det legges til rette for. KONKLUSJON: Vi bør se på nytt på hvilke fora vi inviterer deltakerne til å delta aktivt i og hvordan vi kan ivareta brukermedvirkningen i fortsettelsen Samarbeid mellom frivillige organisasjoner og kommuner Problemstilling 3: Hvordan kan frivillige organisasjoner og kommuner best samarbeide i boligsosialt arbeid? Hvordan har dere i 2010 arbeidet sammen med kommunen rundt etablering og oppfølging i bolig? Kommunen og Kirkens Sosialtjeneste som en frivillig organisasjon jobber med samme målgruppe. Vi har en felles oppfatning av at vi har mye å lære av hverandre. Flere er enige om at samarbeidet med kommunen rundt etablering og oppfølging i bolig har vært godt. Huset nevner samarbeidet med Sosialmedisinsk senter spesielt. På systemnivå har samarbeidet gjennom Refleksjonsgruppa, der prosjekter og tiltak rundt samme målgrupper har diskutert felles problemstillinger. Noen peker på ukentlige samarbeidsmøter, der prosjektleder også har arbeidet tett sammen med boligkonsulent og fordelt oppgaver i fellesskap. I tillegg til inntaksmøter Hvordan har samarbeidet med kommunen vært rundt den enkelte beboer? Vi har forskjellige roller, men vi har samme målsetting rundt hver enkelt deltaker. Tiltakene er samstemte i at samarbeidet rundt den enkelte deltaker har fungert tilfredsstillende. Det påpekes at alle deltakerne har ansvarsgruppe. Ansvarsgruppe og utarbeiding av individuell plan er et kommunalt ansvar, og blir godt ivaretatt for deltakerne. Ansvarsgruppen har også vært til god hjelp ift dialogen med boligkontoret for å finne den rette boligen. Tromsø melder også om at Sosialmedisinsk senter, som har oppfølging/ samtaletilbud for vår målgruppe, har vært aktivt deltakende og bidratt svært tilfredsstillende. Blant annet har de mobilisert ansvarsgruppe, prioritert tid og tilbydd sine ressurser i kriser rundt deltakerne. Vi har blitt enige om fordeling av oppgaver. For eksempel at når prosjektleder har ferie har boligkonsulent fra kommunen vært tettere på. Det er enighet om når vårt ansvar slutter og når kommunen tar over. Hvordan har samarbeidet med kommunen vært i utviklingen av prosjektet/tiltaket? Jarlegården sier de har hatt stor fokus på å jobbe sammen, og tilegne seg kompetanse på boligsosialt arbeid, som ei gruppe. Jarlegården har tatt på seg rollen med å koordinere denne kompetansehevingen, i et samarbeid med våre samarbeidspartnere. 9

10 Ved Huset i Tromsø har Refleksjonsgruppa (i regi av Rus- og Psykiatrienheten) diskutert tema som har vært med på å utvikle prosjektet. Vi har gjennom denne fått flere samarbeidspartnere og blitt bedre kjent med andre prosjekter og tiltak som kan bidra med ressurser. Tiltakene på Hamar har opplevd har også opplevd at de har hatt et godt samarbeid med kommunen i utviklingen av prosjektet/tiltaket, blant annet ved hjelp av avtalte samarbeidsmøter mellom tiltaket og kommunen. Ellers er kommunen representert i faglig referansegruppe samt boligmøter der videre tiltak/utvikling drøftes. Hvilken effekt har samarbeidet med kommunen hatt for utviklingen av boligsituasjonen for hver enkelt? Det er delte meninger om hvor vidt kommunen har bidratt i tilstrekkelig grad. Noen opplever at det har gått svært lang tid å finne fram til en tilfredsstillende bolig. Andre opplever at hver enkelt beboer har fått den hjelp og bistand de har hatt krav på fra kommunen. Atter andre sier at samarbeidet har hatt en effekt i den forstand at kommunen og tiltaket sammen har mobilisert hjelpeapparatet og derved økt tilbudet til deltakerne. Hva kan gjøres i utviklingen av samarbeidet for 2011? Videreutvikle det gode samarbeidet vi allerede har opparbeidet, jobbe for å implementere vårt tilbud, synliggjøre prosjektet og jobbe for å øke fokus på tverrfaglighet samt synliggjøre frivillighet. Ett av tiltakene ønsker å legge til rette for en felles studietur til Danmark i 2011 for å se på et boligtiltak der. Hensikten er å øke kompetansen på bolig-veiledning og videreutvikle den gode relasjon og samarbeidet vi har rundt tiltaket. KONKLUSJON: Tiltakene er jevnt over godt fornøyd med sitt samarbeid med kommunene. Hvert av tiltakene rapporterer om samarbeidsfora som møtes jevnlig, delvis for å sikre samarbeidet rundt den enkelte og delvis for utveksling og kompetanseheving. Vi må jobbe bevisst med å finne måter å vedlikeholde og videreutvikle det gode samarbeidet med kommunene på. 4. AVSLUTNING Her følger en oppsummering og litt om veien videre: Bo for livet har startet opp et arbeid som kan gi oss ny kompetanse om hva som gjør at vanskeligstilte får en egnet bolig, en god og stabil bosituasjon, og unngår bostedsløshet. Hovedfokuset er på de som har en bakgrunn i rus og/eller kriminalitet. I 2010 har det viktigste vært å fortsette arbeidet med å forankre prosjektet i organisasjonen, skaffe oss mer erfaring med basis i de lokale Bo-for-livet prosjektene og samle innsikt og erfaringer i en håndbok som kan bli et nyttig hjelpemiddel framover. I årene som kommer vil Kirkens Sosialtjeneste arbeide videre med sitt boligsosiale arbeid sammen med sin visjon: Det finnes alltid muligheter! Rapportene fra de tre Bo-for-livet-prosjektene som nå har fått prøvd ut modellen, kan foreløpig oppsummeres i følgende punkter mht veien videre: 1. Hvordan kan frivillige være en ressurs i boligsosialt arbeid? Bruken av deltakere som frivillige / faddere bør utvikles videre 2. Hvordan kan brukerne/deltakerne være en ressurs i boligsosialt arbeid? Se på hvilke fora vi kan invitere deltakerne til å delta aktivt i og hvordan brukermedvirkningen best kan ivaretas i fortsettelsen 3. Hvordan kan vi best samarbeide med kommunene i boligsosialt arbeid? 10

11 Finne gode måter til vedlikehold og videreutvikling av det gode samarbeidet med kommunene. Vi viser til revidert plan for 2011 og innvilget overføring av prosjektmidler til Totalt sett regner vi med å komme i mål med de aller fleste av de oppsatte delmålene. Sluttrapport vil bli levert i løpet av Kathrine Tveit Heggset Prosjektleder (Permisjon) Ruth Ingrid Ulstein Bøe Prosjektleder Vedlegg: 1) Modell for boligsosialt arbeid i Kirkens Sosialtjeneste 2) Håndbok for boligsosialt arbeid 3) Oversikt over lokale boligsosiale prosjekter/tiltak i Kirkens Sosialtjeneste per ) Referat fra Boligforum 11