FUGE II - Funksjonell genomforskning i Norge

Transkript

1 FUGE II - Funksjonell genomforskning i Norge Handlingsplan Visjon: Ideér og samfunnsmessige behov som drivere i utviklingen av teknologilandskapet Sammendrag Handlingsplan for FUGE bygger på den opprinnelige FUGE-planen av 2002 (strategiplanen), en omfattende, ekstern evaluering av de nasjonale teknologiplattformene i 2006, dialoger med Scientific Advisory Comittee og alle relevante forskningsinstitusjoner samt en undersøkelse blant brukere av FUGEs 11 nasjonale teknologiplattformer. I tillegg har FUGE invitert til innspill fra forskningsmiljøene. Handlingsplanen er forankret i et møte med SAC som fant sted 17. og 18. januar 2007 og godkjent av Divisjonsstyret for Store satsinger 7. februar Referat og presentasjoner fra SAC-møtet ligger på FUGEs nettside. Hovedfokus i FUGEs første fase ( ) var å etablere nasjonale teknologiplattformer på strategisk viktige områder for funksjonell genomforskning. Dette er nå gjennomført. I perioden (FUGE II) vil FUGE videreutvikle den funksjonelle genomforskningen og nødvendig teknologi i henhold til de anbefalinger som er gitt og vedtak som er gjort i styret. Handlingsplanen gir konkret og spesifikk informasjon om utlysningen med søknadsfrist 18. april FUGEs hovedutfordringer: Videreføre, men ikke konservere. Høye ambisjoner, men begrenset budsjett. Bygge på styrke, men også å utvikle nye karrierer. Utvikle teknologier, men fokus på forskningsprosjekter Gradvis overføring av plattformer til vertsinstitusjoner, men opprettholdelse av nasjonalt perspektiv. Langt liv, men livet etter 2011 må også planlegges. Vertsinstitusjonene og FUGE er enige om at de skal ha et årlig dialogmøte om utfordringene, utviklingen mot 2012 og den funksjonelle genomforskningens innretning etter Budsjett og virkemidler Tematisk fordeling av budsjettet vil bli opprettholdt som i FUGE I med en tilnærmet lik fordeling mellom grunnforskning, marin og medisinsk forskning. Ved nullvekst vil FUGEs totale budsjett være på ca. 910 mill kr for Ca. 420 mill kr er tilgjengelig for utlysning i henhold til denne handlingsplanen (tabell 1). FUGEs styre vil arbeide for en styrking av budsjettet mot de 300 mill/kr år som var målsetningen i den opprinnelige FUGEplanen. Etter råd fra Forskningsrådet og andre, har styret valgt å videreføre og starte opp ny aktivitet innenfor en budsjettramme som fyller nullvekstbudsjettet frem til Det betyr at ytterligere aktivitet kun kan startes opp dersom FUGE får vekst i budsjettene. Prosjekter rettet mot næringsutvikling og etiske og samfunnsmessige aspekter er unntatt fra dette.

2 For å kunne prioritere bevilgninger mot forskningsprosjekter samt å være forberedt på at institusjonene må ta ansvar for å videreføre den nasjonale infrastrukturen og kompetansen etter 2011, vil det kontraktsfestes at FUGEs andel av bevilgninger til plattformer gradvis trappes ned i løpet av perioden samtidig som institusjonenes bidrag økes. FUGE vil opprettholde den budsjettmessige fordelingen mellom de tematiske områdene grunnforskning, marin- og medisinsk forskning med forholdsmessig like andeler til hvert av områdene. Plantebioteknologi kalkuleres inn under tema grunnforskning. FUGE bruker de virkemidler Forskningsrådet har etablert, men vil også vurdere å ta i bruk andre virkemidler som kan være bedre tilpasset FUGEs mål og faglige fokus. Oppdaterte opplysninger om tilgjengelige midler, virkemidler og søknadsfrister finnes alltid på: FUGE vil utlyse midler med de søknadsfrister som er fastsatt av Forskningsrådet. Tabell 1: FUGEs totale budsjett (skravert område viser antatt budsjett ved nullvekst) Forskningsfondet , Kunnskapsdepartementet Totalt , Mål Hovedmål FUGE-satsingen skal føre til en markert styrking og kvalitetshevning av funksjonell genomforskning innen de basalbiologiske, medisinske og marine fagfelt. Satsingen skal også bidra til å stimulere innovasjon og næringsutvikling, til å øke kvaliteten på helsevesenet og til å styrke internasjonalt samarbeid. Målene FUGE-planen av 2002 satte opprinnelig opp en rekke mål for hva en offentlig bevilgning på minst 300 millioner kroner årlig skulle føre til. Disse målene er knyttet til de tematiske satsingsområdene i Forskningsmeldingen av Ambisjonsnivået er fortløpende justert i forhold til de reelle budsjetter. Med bakgrunn i Forskningsmeldingene av 2005 og den gjennomførte evaluerings- og strategiprosessen i 2006, har styret formulert følgende målsetninger: Mål for endringer i forskningssystemet FUGE skal bidra til en omstilling i forskningssystemet som fører til at landet får mer ut av forskningsbevilgningene enn i dag og til en vesentlig bedre kobling mellom forskningsmiljøene og næringslivet. Dette gjelder også strategisk viktige allianser med sterke internasjonale forskningsmiljø.

3 Det vil bli lagt særlig vekt på å: videreutvikle nasjonale og regionale samarbeidsmodeller som bidrar til at næringslivet kan utnytte resultater fra funksjonell genomforskning ved universiteter og forskningsinstitutter. utvikle modeller som gir kontakt med investormiljøer som stimulerer til utvikling av næringsvirksomhet på grunnlag av funksjonell genomforskning. integrere norske miljøer i internasjonale nettverk og samarbeid innen funksjonell genomforskning. revidere og styrke nettverket av nasjonale FUGE-plattformer slik at deres rolle som motorer både i forskning og næringsutvikling sikres. etablere virkemidler som gjør systembiologi til en integrert del av den funksjonelle genomforskningen i Norge. sikre at forskningsstrategien i FUGE II bygger opp under satsingsområdene i EU s 7. rammeprogram. sikre at norske biobanker blir benyttet til å styrke norsk medisinsk forskning og til å heve kvaliteten på det norske helsevesen Tematiske prioriteringer Biologisk grunnforskning FUGE skal bidra til at grunnforskningsdisiplinene som funksjonell genomforskning bygger på holder internasjonal standard. I tillegg skal Norge markere seg internasjonalt på utvalgte områder av særlig strategisk betydning og på områder der Norge har spesielle fortrinn. Biologisk grunnforskning er en viktig og integrert del av både medisinsk og marin forskning, som er de to andre tematiske satsingsområdene i FUGE (se nedenfor). Unge forskere med talent og ambisjoner om å bygge opp egne forskningsgrupper skal støttes. Forholdene skal legges til rette for internasjonalt samarbeid og deltagelse på utvalgte internasjonale arenaer i Europa og Nord-Amerika. Alle stipendiater og post docs i FUGE-støttede prosjekter skal ha et kvalifiserende utenlandsopphold i løpet av sin periode (minst 6 måneder). Dette skal sikres i kontrakten og ved bevilgning av prosjekt. Utenlandsopphold kan gjennomføres som flere opphold av kortere varighet. Basert på de foreliggende evalueringsrapportene og innspill fra SAC og institusjonene, vil plattformenes faglige innretning og organisering bli tilpasset den utviklingen som har skjedd på de respektive områdene, nasjonalt så vel som internasjonalt Medisinsk forskning FUGE skal bidra til at norsk helsetjeneste blir i stand til å ta i bruk den nye kunnskapen og de nye medisinske tilbudene som den funksjonelle genomforskningen frembringer. Det innebærer at: FUGE arbeider for at det etableres kompetanse og lovgivning som gjør det mulig å utnytte materialet i humane biobanker til funksjonell genomforskning.

4 FUGE bidrar til at det etableres funksjonell genomforskning ved alle universitets- for at denne forskningen skal bidra til bedre forståelse av sykdom og sykehus i landet sykdomsmekanismer. FUGE har samarbeid med vitenskapsdivisjonen i Forskningsrådet. I tilegg vil FUGE stimulere til økt kontakt med helseforetakene for å utarbeide en felles plan for den funksjonelle genomforskningen samt etablere et fruktbart samspill om utnyttelse av forskningsmidlene som disponeres av helseforetakene og FUGE. Helseforetakene må være sentrale medspillere i utnyttelse og fremskaffelse av pasientmateriale og klinisk informasjon og i dannelsen av nasjonale nettverk. Et godt samspill mellom FUGE og helseforetakene er nødvendig for å oppnå en optimal utnyttelse av landets befolknings- og pasientkohorter. FUGE styrker translasjonsforskningen og bidrar til å øke betydningen av basalforskningen i den klinisk relaterte forskningen i helseforetakene. FUGE bidrar til å bygge opp kompetanse som gjør det mulig for universitetssykehusene å utvikle og ta i bruk de nyeste metodene for å stille diagnose og behandle sykdom. FUGE bidrar til å opprettholde en sterk medisinsk grunnforskningskompetanse som styrker beredskapen mot nye globale helseutfordringer inklusive infeksjonssykdommer. Marin forskning FU GE skal bidra til å styrke forskningsgrunnlaget for å videreutvikle havbruksnæringen, utnytte marine ressurser optimalt og bærekraftig og på lengre sikt bygge opp en biomarin næringsklynge i Norge. Marin funksjonell genomforskning vil rettes mot kartlegging av genetiske forhold av betydning for utvikling, veksthastighet, fôrutnyttelse, smak, reprodu ksjon, bestandstilpasning og motstandsdyktighet mot sykdommer for fiskeslag som er strategisk viktige for Norge. FUGE har valgt å organisere hovedaktiviteten innen dette tema som en ressurs, kompetanse og serviceplattform (GenoFisk). Denne samler de marine forskningsmiljøene i et nettverk der det vil være en nasjonal koordinering av aktiviteter som bygger opp mot sekvensering av torsken og laksens genom. Etikk og samfunn Det er øremerket midler i budsjettet for ytterligere satsinger på dette tema (3-5 % av den totale bevilgning). Etablering av forskningssamarbeid på tvers av fagdisipliner er ønskelig. For denne perioden vil det ha høy prioritet å initiere gode forskningsprosjekter med internasjonale samarbeid som kan belyse problemstillinger i forhold til å styrke samfunnsdialogen og utvikle en robust bioteknologisk forskning og næring. Gjennom FUGEs deltagelse i ERA-SAGE vil det løpende bli vurdert hvordan dette ERAunder FUGEs interesser på området. Denne tilnærmingen vil også gi en nettet kan støtte opp nødvendig internasjonalisering av dette fagområdet. ERA-SAGE 1 adresserer problemstillinger knyttet til samfunnsdialogene og utvikling av robuste forskningsstrategier i Europa. Styret vil bruke virkemidler som stimulerer til nettverksdannelser og samfunnsdialoger samt kanalisere noe av midlene mot internasjonale samarbeid innen ERA-nettet. 1

5 Inntil 25 mill kr er avsatt til formålet for perioden Næringsutvikling Det er et mål at FUGEs virksomhet både direkte og indirekte skal gi verdiskapning og næringsutvikling. Bedrifter som utvikler, innfører relevant metodikk eller har en forskningsog utviklingsaktivitet relevant for funksjonell genomforskning kan oppnå støtte. Det må påregnes at veletablerte bedrifter med produkter i marked og en positiv inntjening, vil oppnå en lavere støttegrad enn små, nyetablerte bedrifter i en produktutviklingsfase. FUGE vil bruke de virkemidler Forskningsrådet har på dette området. Det gjelder Brukerstyrte innovasjonsprosjekter (BIP) og Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning (KMB). FUGEs styre vil også vurdere om andre støtteformer kan utvikles og realiseres. Ved å finne gode samarbeidsmodeller med FORNY, vil FUGE søke å styrke sin koordinerende rolle innen bioteknologisk næringsutvikling. Evalueringskriterier, metoder og virkemidler vil bli vurdert i samarbeid med Innovasjonsdivisjonen og FORNY. De regionale FUGE-komiteene samarbeider med Forskningsrådets regionale representanter, de regionale FORNY-kontorene, universitetenes TTO-kontorer og regionale kommersialiseringsenheter for å identifisere mulige næringsprosjekter og bevisstgjøre forskningsmiljøene på kommersialiseringsmuligheter. NHOs bioteknologiforum og Innovasjon Norge vil være viktige samarbeidspartnere for å nå målene om næringsutvikling. Her vil også MedCoast Scandinavia kunne bidra. Gjennomføring av en dr. grad eller post doc periode i en norsk eller utenlandsk bedrift vil telle positivt ved vurdering av søknader (i tråd med Forskningsmeldingen av 2005, Vilje til forskning ). For å oppnå en bedre utveksling av kompetanse og kunnskaper mellom akademi og næringsliv ønsker FUGE å stimulere til at personell kan ha opphold av kortere eller lengre varighet ved de samarbeidende institusjoner. Internasjonal utveksling mellom næringsliv og akademi vil også være ønskelig. Minst 10 % av FUGEs totale budsjett er til enhver tid øremerket for direkte støtte til prosjekter rettet mot næringsutvikling basert på funksjonell genomforskning. For mer informasjon, se FUGEs næringslivsstrategi på Inntil 45 mill kr er avsatt for næringsutvikling i perioden FUGE vil utrede om og hvordan rene servicefunksjoner innen teknologier som kan ha et kundegrunnlag utenom akademia driftsmessig kan skilles ut fra den akademiske plattform- profesjonell strukturen. Bakgrunnen er at det kan være hensiktsmessig å drifte dette i en organisasjon som ivaretar de aspekt et marked krever. Teknologier egnet for High Throughput Screening vil være særlig aktuelle.

6 FUGEs aktiviteter innen bioteknologiens tematiske hovedområder Rød bioteknologi (Humanmedisin) Gjennom en biobankplattform søker FUGE å bidra til å legge til rette for at kohorter og norske biobanker og registre organiseres, driftes og kan levere materiale til forsknings- Samarbeid med svenske biobanksatsinger vil stå sentralt samtidig som den norske prosjekter. biobanksatsingen antas å ha en sentral rolle i tema Health (1.1 og 2.1) i EUs 7. rammeprogram. FUGE vil arbeide for at anbefalingene fra evalueringspanelet følges opp i den videre utviklingen av biobanksatsingen. FUGEs prosjektstøtte vil kanaliseres til humanmedisinske forskningsprosjekter innen tema som hjerte/kar, diabetes, kreft, immunologi, nevrologi samt indremedisinske og mikrobiologiske problemstillinger. Budsjettposten omfatter både akademiske forskningsprosjekt og bedriftsrettede prosjekt (BIP). Det vil bli innledet en dialog med helseforetakene for å utrede mulige samarbeidsarenaer innen biobanking, translasjonsforskning og mer grunnleggende sykdomsforståelse og diagnose. Blå bioteknologi (marint) FUGE opprettet i 2006 den nasjonale kompetanse og ressursplattformen GenoFisk. Denne er nasjonalt sammensatt og har som mandat i å utvikle funksjonell genomforskning på det marine området nasjonalt og internasjonalt. En sentral aktivitet vil være å legge grunnlag for og på sikt, å delta i internasjonale sekvenseringsprogrammer for torsk og laks. For perioden er et beløp på 10 mill kr avsatt for å styrke de marine forskningsmiljøenes kompetanse på dette området gjennom GenoFisk-plattformen. Det vil bli vurdert positivt om nye, marine FoU prosjekter utnytter ressurser, kompetanse og service fra GenoFisk-plattformen. Bedriftsrettede prosjekt (BIP) støttes på lik linje med andre. Både lakse- og torskemiljøene har etablert internasjonale samarbeidsakser med blant annet Nord-Amerika, og FUGE vil bidra til å styrke disse. HAVBRUK-programmet og FUGE vil kontinuerlig vurdere muligheter for felles satsingsområder og fellesprosjekt. Grønn bioteknologi (landbasert) Gjennom FUGEs deltagelse i ERA-PG (Plant Genomics) finansieres to norske forskningsgrupper som partnere. Det vil bli vurdert om FUGE skal delta i nye utlysninger. Grønn bioteknologi er ikke et av de offisielt prioriterte tematiske områder, men FUGE støtter grunnforskningsprosjekt innen dette tema. Det vil fremover være spesielt relevant å vurdere prosjekter innen miljørelevante tema som kan bidra til løsninger på klimaproblematikken. Her antas det at også systembiologi kan komme til anvendelse, og prosjekt som retter seg inn mot dette vil vurderes positivt (se nedenfor). Hvit bioteknologi (industriell) Innenfor dette tema er målet å utvikle industrielle prosesser som utnytter bioteknologiske metoder. Dette vil gi mer miljøvennlige og effektive produksjonsprosesser og er særlig relevant innenfor mikrobiell bioteknologi. FUGE vil positivt vurdere søknader som retter seg

7 inn mot denne typen problemstillinger, spesielt hvis prosjektet har en systembiologisk tilnærming som utnytter en eller flere av plattformene. Gjennom FUGEs deltagelse i ERA-SysBio (Systembiologi) finansieres fem norske forskningsgrupper som koordinatorer og partnere innen systembiologi i mikroorganismer. Det vil bli vurdert om FUGE skal delta i nye utlysninger. En definisjon som reflekterer den internasjonale forståelsen av systembiologi: Systembiologi er en multidisiplinær tilnærming hvor en søker å forklare, forutsi og kontrollere komplekse cellulære og fysiologiske fenomener i levende organismer ut fra underliggende molekylære regulatoriske mekanismer basert på integrerte forskningsprogrammer hvor modellering, simulering og analyse av eksperimentelle data ved bruk av matematiske, statistiske og numeriske metoder innehar en nøkkelrolle. Nasjonalt og regionalt samarbeid Samarbeid med regionale komiteer Ved hjelp av de regionale FUGE-utvalgene i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo, er det organisert regionalt samarbeid som skal integrere universitetene, forskningsinstitutter og næringsliv på de fagområdene som er relevante for funksjonell genomforskning. Dette samarbeidet vil bli videreutviklet i henhold til lokale behov og vil derfor se forskjellig ut i de ulike delene av landet. Det er avsatt strukturelle midler for regional oppbygging og vedlikehold av infrastruktur. Regionene inviteres til å søke om disse i direkte dialog med FUGEs styre. I tillegg har Universitetet i Oslo opprettet en styringsgruppe for molekylærbiololgi, bioteknologi og bioinformatikk under navnet EMBIO, som koordinerer FUGE-forskningen ved landets største universitet. De andre institusjonene i regionen har faste medlemmer i styringsgruppen for sikre god koordinering. Miljøene på UMB og NVH er inkludert i det regionale arbeidet. I Bergen har universitetet etablert et Planutvalg for funksjonell genomforskning, med medlemmer fra det matematisk-naturvitenskapelige, medisinske- og juridiske fakultetet, Sars- har senteret, Haukeland Sykehus, Havforskningsinstituttet og marint næringsliv. Planutvalget som oppgave å koordinere universitetets deltakelse i FUGE og å drøfte tiltak som kan styrke Universitetet i Bergens og Bergensregionens innsats på dette fagfeltet. Universitetet i Stavanger er inkludert i Region Vest. I Tromsø er det opprettet en regional faggruppe for FUGE i Nord-Norge (FUGE-N), bestående av representanter fra UiT og Fiskeriforskning. Faggruppen utarbeider strategiplan for FUGE-satsingen i regionen. I Trondheim er det etablert en regional FUGE-komité med representanter fra ulike fagmiljø ved NTNU, SINTEF, St. Olavs Hospital HF og næringslivet. Komiteen vil med utgangspunkt i foreliggende strategiske satsninger, bl.a. innen medisinsk teknologi og Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), arbeide for å samordne og videreutvikle aktiviteten innen funksjonell genomforskning i regionen. De regionale samarbeidsorganene er et viktig supplement og hjelpemiddel for FUGEs styre, men er primært regionenes eget ansvar.

8 Internasjonalisering Internasjonalt samarbeid Styret for FUGE legger til grunn at funksjonell genomforskning er et internasjonalt raskt ekspanderende forskningsfelt, der Norge må sørge for å etablere godt internasjonalt samarbeid både faglig og organisatorisk for å kunne lykkes. Det er særlig to overordnede tiltak som er viktige for å kunne etablere seg i den internasjonale forskningsfronten. Det ene er å rekruttere gode utenlandske forskere med brede internasjonale nettverk til norske laboratorier og forskningsmiljøer. Det andre er å la norske forskere reise ut for å lære av de beste forskningsmiljøene i andre land. Ved aktiv deltagelse i de internasjonale fora der grunnlag for samarbeid legges (ERA-nett, Nordiske nettverk, transnasjonale nettverk, m.m.), knyttes kontakter både på administrativt og faglig plan. Kontakter mellom norske forskere og toppmiljøer i Norden, resten av Europa, USA og andre store forskningsnasjoner, vil gi tilgang på nødvendig kompetanse og samtidig heve kvaliteten på vår egen forskning. Slike kontakter kan også være helt nødvendige for å få til næringsutvikling bygd på resultatene fra forskningen. Norge har en rekke potensielle fortrinn som kan gjøre dette aktuelt, for eksempel biobanker knyttet til helseundersøkelser og helserelaterte registre både for mennesker, oppdrettsfisk og husdyr, og tilgang til marine ressurser og uutforskede organismer. Det er også et mål at Norge kan inngå i internasjonalt forskningssamarbeid for å bidra til å løse globale problemstillinger. FUGE deltar derfor aktivt i arbeidet med å realisere Regjeringens internasjonaliseringsstrategi som beskrevet i Forskningsmeldingen 2005 Vilje til forskning. FUGE deltar som aktiv partner i tre ERA-nett. ERA-PG (planter), ERA-SysBio (systembiologi) og ERA-SAGE (etikk/samfunn). Flere evalueringer av norsk forskning har imidlertid påpekt at norske forskere er for lite mobile; det er for få som ønsker å reise ut for å lære. Det er derfor nødvendig å iverksette spesielle stimuleringstiltak. Styret for FUGE vil nyttiggjøre seg utenlandsk kompetanse på ulike nivåer og vil etablere følgende stimuleringstiltak: (1) Mange av de sterkeste forskningsmiljøene innenfor norsk funksjonell genomforskning har allerede aktivt samarbeid med ledende grupper i USA og Europa. Styret for FUGE vil legge til rette for økt omfang av denne typen internasjonalisering, både i kvalitet og kvantitet. Virkemidler kan være: a. Det er disponible midler til institusjonell bistillingsansettelse av internasjonalt ledende fageksperter (professor II) i de regionale budsjettene. b. Avsetning av forskningsmidler som norske miljøer kan søke for å inngå i internasjonale forskningsprosjekter. Dette gjøres for å gi norske forskere mulighet for deltagelse i ERA-nettene. Styret vil følge opp dette dersom FUGE tilføres økte midler. c. Obligatorisk utenlandsopphold for stipendiater og post docs. (2) Styret for FUGE har erfart at det allerede er etablert praktisk samarbeid mellom flere av de norske teknologiplattformene og tilsvarende grupperinger i Sverige, Finland og Danmark. Gjennom målrettet strategisk arbeid vil FUGE være med på å videreutvikle slike institusjonelle samarbeider innenfor Norden, som f.eks. Medicon Valley, MedCoast Scandinavia og ScanBalt. Nordforsk vil også være en sentral aktør som FUGE vil utvikle gode relasjoner til. Det vil være naturlig å tilstrebe bred kontakt mellom flere forskningsmiljøer i Norge

9 og det bioteknologiske knutepunktet som bygges opp i Øresundregionen. Veksten innen bioteknologi og farmasi i Øresundsregionen har vært så stor at man begynner å merke at tilgangen på kvalifisert arbeidskraft vil kunne bli en flaskehals. Det er derfor betydelig interesse i regionen for å utvide Medicon Valleys nedslagsfelt, dels gjennom et tettere samarbeid med Norge, dels gjennom det "Skandinavisk-Baltisk forskningsog utdanningsrom" (ScanBalt). Deltakelse i et større interregionalt samarbeid på dette felt i Østersjøregionen vil kunne gi utvidede muligheter for norsk bioteknologi. Formidling Formidling av forskningsresultater, informasjon og debatt om den funksjonelle genomforskningen til målgrupper utenfor forskersamfunnet er en viktig aktivitet som FUGE tar ansvar for å stimulere gjennom tilpassede virkemidler. FUGE har styrket dette arbeidet ved å ha en kommunikasjonsrådgiver innleid i 80 % stilling. Hovedelementer i kommunikasjonsarbeidet vil være: Nettverksbygging gjennom å sette opp møteplasser for ulike interessenter. For høsten 2007 er det planlagt en bredt anlagt næringslivskonferanse med hovedfokus på interaksjonen mellom akademi og bioteknologisk næringsutvikling. Møter med faglig, internasjonal profil støttes. Søknader behandles løpende, og styret vil ut fra den budsjettmessige situasjonen fortløpende vurdere om virkemidlet kan opprettholdes. Nettsidene brukes aktivt for både nyhetsformidling og spesifikk informasjon til interessenter. Minst fire nyhetsbrev med aktuelle tema planlegges utgitt per år. Opinionsundersøkelser av allmenn interesse. Kommunikasjon og formidlingskurs tilbys FUGEs bevilgningsmottagere. Aktiv dialog i form av møter og god tilgjengelighet for alle interessenter. FUGEs kommunikasjonsstrategi legger konkrete føringer i dette arbeidet (internt dokument). Tilgjengelige midler FUGE s antatte nullvekstbudsjett som vist i tabell 1 vil fordeles på aktivitetsområder. Ved nullvek st vil frie midler for utlysning være om lag 420 mill kr for perioden. Disse utlyses med søknadsfrist 18. april Ved en eventuell vekst i de tildelte budsjettrammer, vil internasjonalisering av norske forskningsmiljø, karriereutvikling samt prosjektstøtte prioriteres. Prioriteringer for Styret for FUGE legger til grunn at det er nødvendig å bygge opp basiskompetanse i funksjonell genomforskning i alle universitetsregioner. FUGE vil støtte prosjekter innen de tematiske områdene: biologisk grunnforskning, bioinformatikk, marin forskning og medisin/helse. Som særskilte tematiske områder er det ønskelig å videreføre forskning innen planter og mikrobiologiske problemstillinger, spesielt dersom disse kan styrke kompetansen innen systembiologi. FUGE har en sentral faglig, strategisk og strukturell rolle som forvalter av en generisk teknologi som vil komme til anvendelse innen alle typer biologiske problem-

10 stillinger. FUGEs styre legger derfor ingen snevre faglige begrensninger i forhold til hvilke miljøer og problemstillinger som kan søke om støtte. Relevans og faglig kvalitet vurdert av internasjonale fageksperter vil alltid være retningsgivende for de bevilgningsprioriteringer som gjøres. Det henvises til Forskningsmeldingen (St. meld. nr. 20 ( ) Vilje til forskning for detaljer. Styret vil opprettholde den budsjettmessige fordelingen som lå til grunn for handlingsplanen i FUGE I. Dette betyr at bevilgningene skal ha en fordeling der minst 20 % av bevilgningen er relevant for hvert av temaene biologisk grunnforskning, marin og medisinsk forskning, samt 10 % direkte til næringsutvikling (inklusive brukerstyrte innovasjonsprosjekt, BIP) og 3 5 % til etikk/samfunn. For næringsutvikling og etikk/samfunn vil det bli separate utlysninger. Politiske prioriteringer Grunnet generelle politiske føringer som FUGE må forholde seg til, vil FUGE prioritere prosjekt med aktive samarbeid og/eller relevans til følgende områder. FUGE-relevans, kvalitet og andre kriterier nevnt ovenfor må oppfylles for å oppnå støtte: Forskningsmeldingen Vilje til forskning understreker viktigheten av internasjonale samarbeid med Nord-Amerika, Japan og Kina utenom Europa. Aktiv deltagelse i EUs 7. rammeprogram, eller forskning som bygger opp til slik deltagelse. Vaksineforskning ( Forskning med relevans for Nordområdene ( ). FUGEs prioriteringer og føringer: Overordnet vil FUGE II bli karakterisert ved (se figur 1): En mer fleksibel plattformstruktur Plattformer i form av nettverk bestående av flere noder vil bli etablert parallelt med strukturen fra FUGE I; plattformer med én vertsinstitusjon. De individuelle nodene vil tjene nettverket ved å tilby spesialisert service og kompetanse (komplementært til den service og kompetanse som tilbys fra de andre nodene innen same plattform) eller ved å øke kapasiteten på en servicefunksjon som er desentralisert på grunn av høy etterspørsel. En mer aktiv rolle for vertsinstitusjonene Plattformene må gradvis overtas av vertsinstitusjonene med opprettholdelse av deres nasjonale rolle. For plattformene (Kanal 1 og 2), vil FUGE fortrinnsvis dekke de kostnader som er direkte relatert til opprettholdelse av de nasjonale forpliktelsene i forbindelse med service, nettverking og kursvirksomhet. Engasjementet i FUGE-aktiviteter må være forankret i institusjonens strategiske planer og planer for utstyrsinvesteringer. En optimal balanse mellom plattformteknologier og forskningsprosjekter FUGE vil støtte prosjekter av høy vitenskapelig kvalitet som utnytter og trekker veksler på den infrastruktur som ble etablert i FUGE I, samt prosjekter som kan være drivere for utvikling og innføring av nye teknologier. (Kanal 3). FUGE II vill også søke å Optimalisere FUGE-plattformenes synlighet nasjonalt og internasjonalt.

11 Sikre god integrering med EUs 7. rammeprogram. Ka nal 1: FUGE-plattformer med én vertsinstitusjon. De skal tilby ressurser, kompetanse og service. Totalt femårs budsjett mill kr delt med kanal 2. Kanal 2: FUGE-plattformer organisert som et nettverk med noder, hver node med sin egen vertsinstitusjon. De skal tilby resurser, kompetanse og service. Totalt fem årsbudsjett mill kr delt med kanal 1. Kanal 3: Forskningsprosjekter som bygger kompetanse og forskning av høy kvalitet ved utnyttelse av den etablerte infrastrukturen, eller ved introduksjon og utvikling av nye teknologier. Totalt budsjett mill kr. En rendyrking av plattformaktivitetene i søknader gjennom kanal 1 og 2 vil gi et godt og ryddig grunnlag for dialogene om institusjonenes finansielle og organisatoriske overtagelse. Funksjonell genomforskning og nasjonale service-, teknologi- og ressursplattformer av høy kvalitet En forutsetning for funksjonell genomforskning av høy kvalitet er tilgang til relevante teknologier av internasjonalt anerkjent standard - state of the art. Evalueringsrapportene konkluderer med at de nasjonale plattformene fungerer etter hensikten og har en sentral funksjon i å kunne gjennomføre funksjonell genomforskning av høy kvalitet, men at enkelte ikke har fått den nasjonale rollen og den servicefunksjonen som var tiltenkt. De anbefaler at teknologier og tema i FUGE I videreføres enten som nasjonale plattformer eller prosjekt i FUGE II, forutsatt at søknadene holder nødvendig kvalitet. I løpet av de siste årene har flere av plattformteknologiene i FUGE I (f. eks. proteomikk, imaging, strukturbiologi, mikromatriser, SNP-analyser) fått en mer allmenn utbredelse, slik at de nå er etablert ved flere forskningsinstitusjoner i Norge. Dette er i tråd med utviklingen internasjonalt. Det er således ikke lenger naturlig å ha ett enkelt nasjonalt service-, ressurs og kompetansesenter innenfor teknologier som går i retning av å bli allemannseie. FUGE II tar konsekvensen av dette og introduserer en ny plattformmodell (Kanal 2) som er basert på et nettverk av spesialiserte noder innenfor de aktuelle teknologier (se nedenfor). Målet er at relevant ekspertise og utstyr som er bygget opp i de enkelte regionene og finansiert av disse skal kunne inkorporeres i plattformene i FUGE II og således få støtte til å yte service på nasjonalt nivå. En slik inkorporering vil skje etter søknad og fagfellevurdering. I løpet av vil FUGE gradvis trappe ned den direkte støtten til plattformene. Begrunnelsen for dette er som følger: 1. Det er allerede bygget opp en stor utstyrspark i plattformene i løpet av FUGE I. 2. Forskning knyttet til plattformene ønskes skilt ut fra plattformenes budsjetter for finansiering via spesifikk prosjektstøtte (Kanal 3 i utlysningsteksten). 3. Siden det er uavklart om FUGE vil ha fortsatt finansiering etter 2012 er det viktig å ta høyde for at vertsinstitusjonene vil måtte overta hele ansvaret for FUGE-plattformene etter dette tidspunktet. Nedtrappingen av FUGE-støtten i løpet av må ses som en forberedelse til en slik overtagelse. 4. FUGE II må i økende grad støtte opp om forskningsprosjekter som drar nytte av den teknologien som nå er bygget opp. Siden det er realistisk å regne med et nullvekstbudsjett vil en økt satsing på forskningsprosjekter forutsette en redusert

12 satsing på teknologioppbygging. En gradvis endring av fokus fra teknologioppbygging til teknologianvendelse via relevante forskningsprosjekter er et naturlig forløp for en satsing av den typen som FUGE representerer. En gradvis nedtrapping av FUGE-støtten til plattformene i løpet av vil utløse behov for en gradvis opptrapping av vertsinstitusjonenes finansielle engasjement (se figur 2). En eventuell oppgradering av utstyr må normalt påregnes dekket av vertsinstitusjonene eller via and re finansieringsmekanismer utenfor FUGE. FUGE ønsker i økende grad å konsentrere sin støtte til de plattformaktivitene som er direkte knyttet opp til service og utadvendt virksomhet på det nasjonale plan. Budsjettering av plattformdriften fram mot 2012 må skje i god dialog mellom FUGE og vertsinstitusjonene. Det vil være behov for individuelle tilpasninger. Samtidig som teknologier og tema støttet via FUGE I ønskes videreført som plattform eller prosjekt (etter søknad og fagfellevurdering) må det også åpnes for etablering av nye teknologier, basert på innspill fra forskningsmiljøene. Søknad om etablering eller utvikling av nye teknologier (dvs. teknologier som ikke inngikk i plattformene i FUGE I) må presenteres som del av en prosjektsøknad (Kanal 3 i utlysningsteksten). Kobling til prosjekt er nødvendig for å sikre at etablering av eventuelle nye teknologier er tuftet på et sterkt forskningsmessig behov. På bakgrunn av disse vurderingene utlyses det midler innen tre kanaler. I det følgende spesifiseres nødvendige opplysninger for å kunne utarbeide en komplett søknad. Utlysningen og Handlingsplanen må leses i sammenheng. Figur 1: Plattformkonseptet i FUGE II Figuren illustrerer at prosjektenes behov skal være overordnet plattformstrukturene og definere behovet. Plattformene er tegnet både med og uten inndelte stolper for å synliggjøre at de kan etableres i ulike modeller. Pl.4 vil f. eks. kunne tenkes som en typisk nodifisert plattform etablert gjennom kanal 2, mens både Pl.1 og Pl.2 kan tenkes å ha blitt etablert gjennom søknader i kanal 1: Pl.1 som en enkeltstående plattform uten partnere, Pl.2 med flere partnere men organisert under én vertsinstitusjon. Bioinformatikk er etablert som egen plattform (kanal 1), og den har en støttefunksjon inn mot bioinformatikkbehov i de andre plattformene og prosjektene som selv budsjetterer sine ressursbehov innen bioinformatikk (se teksten).

13 Prosjekter BIOINFORMATIKK Help desk? Pl.1 Pl.4a Pl.4b Pl.2a Pl.3 Pl.5 Pl.6 Pl.4c Pl.4d Pl.2b Pl.4e BIOINFORMATIKK Pl.7a Pl.7b Pl.7c Kanal 1 FUGE platforms with resource, competence and service functions. Plattformer som anses å være tjent med en sentral organisering under én vertsinstitusjon. Utlysningsteksten gir føringer for hvilke teknologier, ressurser eller type kompetanse dette gjelder, og søknaden fremmes via én vertsinstitusjon (som i FUGE I). Plattformen kan bestå av flere geografiske enheter i et nettverk, men skal kun ha en ansvarlig vertsinstitusjon. Dersom flere enheter danner plattformen, bør samarbeidet være regulert i en avtale f. eks. en konsortieavtale. Det forventes at alle involverte institusjoner bidrar med betydelige egenandeler utover institusjonell infrastruktur. En videreføring av en bioinformatikkplattform bør synliggjøre organisatoriske og budsjettmessige konsekvenser av å opprette og drifte en help desk funksjon. En videreføring av en biobankplattform skal omfatte både kohorter og sykdomsbiobanker og ved hjelp av FUGEs støtte også foredle ressursene i biobankene gjennom f. eks. å lage markørkart over utvalgte deler av materialet. Biobanking fra pasienter under behandling vurderes å ha stor strategisk betydning for translasjonell funksjonell genomforskning. Anbefalingene fra plattformevalueringen er at biobanking innen helsevesenet bør være en koordinert aktivitet som er del av en nasjonal biobankplattform. Bekreftet prioritering og medfinansiering fra helseinstitusjonene anses å være essensielt. En biobanksøknad bør inneholde en beskrivelse og et budsjett for en aktivitet som skal utrede harmonisering av best biobanking practices i Norden, spesielt mot Sverige.

14 Søknad om videreføring av transgen enhet for mus må inneholde en beskrivelse med et overordnet budsjett for hvordan enheten over tid kan tilby assistanse vedrørende fenotyping (evt. i samarbeid med identifiserte norske eller utenlandske ressurssentra). Det henvises til for beskrivelse av hva dette kan innebære. Følgende kostnader støttes i kanal 1: Lønnsmidler til personell (forskere og teknikere) som drifter plattformen, forbruksvarer og kostnader ved å ha en servicefunksjon (møter, kurs, reisemidler for eksterne brukere). Støtten pr. plattform kan antas å beløpe seg til mill kr totalt over fem år. Det vil bare unntaksvis bli gitt støtte til utstyr (oppgradering av utstyrspark forutsettes finansiert av vertsinstitusjonene eller andre finansieringskilder). Kanal 2 FUGE platforms with resource, competence and service functions organized as a network of two or more technology nodes, each node with a separate host institution. Denne kanalen omfatter teknologier som det er ønskelig å gjøre tilgjengelig i et nasjonalt nodenettverk. Se figur 2 for en grafisk presentasjon av konseptet for kanal 2. Utlysningsteksten gir føringer for hvilke teknologier dette gjelder, og søknader fremmes enkeltvis via nodenes institusjoner. En av partene i nettverket må påta seg rollen som nettverkskoordinator og legge ved et oversendelsesbrev som viser FUGE hvilke søknader som inngår i nettverket. Det må skisseres en plan for hvordan nettverket skal organiseres og hvordan oppgavene mellom nodene skal fordeles. Nettverket må via koordinator presentere en felles, budsjettert plan som viser det samlede servicetilbudet og evt. utstyrsbehov for å kunne fylle dette. Det anbefales at det miljøet som hadde en plattformfunksjon i FUGE I innledningsvis påtar seg koordinatorrollen som siden kan rulleres mellom nodene. Støtte til koordinatorfunksjonen bør budsjetteres som en ca. 20 % stilling. Hver node forutsettes å ha en spesialkompetanse som utfyller kompetansen ved de andre nodene. Resultatet skal være et nettverk som er mest mulig heldekkende når det gjelder kompetanse og ressurser innenfor den omsøkte teknologi. Der spisskompetanse må hentes i utlandet må de aktuelle kompetansesentrene identifiseres i søknaden. Nettverket skal yte service og tilby kompetanse og ressurser til hele det norske forskningsmiljøet. I helt spesielle tilfeller kan det aksepteres at noder i nettverket besitter overlappende servicetilbud, ressurser og/eller kompetanse. Dette kan være tilfellet innenfor teknologier der det kreves høy kapasitet grunnet stor etterspørsel. Et nodenettverk med denne innretning må vedlegge begrunnet og grundig dokumentasjon for nødvendigheten av å duplisere. Følgende kostnader støttes i kanal 2: Lønnsmidler til personell som er direkte involvert i å yte service og opprettholde den nasjonale rollen samt forbruksvarer og kostnader ved å ha en servicefunksjon (møter, kurs, reisemidler for eksterne). Støtten pr. nodifiserte plattform antas å beløpe seg til mill totalt over fem år. Søknader innen strukturbiologi forventes å inkludere behov og budsjettering for tilgang til internasjonale fasiliteter som leverer teknologi som ikke er tilgjengelig i Norge (ESRF/SNBL, Maxlab og/eller andre). Se evalueringsrapport ang. SNBL på

15 Figur 2: Plattformer organisert som et nodenettverk. Figuren illustrerer at en gjennomsnittsplattform i 2006 har en aktivitet med ca. 60 % service og 40 % forskning. Dersom denne plattformen videreføres i FUGE II, vil den etablerte infrastrukturen være grunnlag for FUGEs videreførte finansiering av servicefunksjonen (S). Her vil nye noder med komplementær infrastruktur komme til og etablere seg i nettverket. FUGE vil i kanal 2 finansiere servicedelen i de nye nodene. Forskning søkes i kanal 3. Nedoverpekende pil illustrerer at FUGEs finansiering av service vil avta mot 2011, men det forutsettes at totalbudsjettet for serviceaktiviteten opprettholdes ved økende bevilgninger fra vertsinstitusjonene. En forskningsdel er tegnet inn for å vise at alle noder bør ha et element av forskning. Dette kan finansieres gjennom egne søknader til FUGEs kanal 3, eller andre kilder. Boksenes størrelsesforhold er helt tilfeldig. Plattformer i FUGE I Kanal 2 Finansieringsnivå fra FUGE Bevilgningsnivå Forskn. Service og infrastruktur S F Eksist. infrastr Noder S F Eksist. infrastr. S F Eksist. infrastr. S F Eksist. infrastr. Nye Felles for kanal 1 og 2 Støtte til forskningsprosjekter skal ikke inkluderes i budsjettene for søknader i Kanal 1 og 2. Dette gjøres i Kanal 3 (gjelder også prosjekter direkte relatert til teknologiutvikling i plattformen). FUGE-styret forbeholder seg retten til å foreslå andre strukturer enn de som i utgangspunktet søkes. Dette kan dreie seg om å flytte noder mellom kanaler og ta noder ut av nettverk som

16 søkes. Helt unntaksvis (og etter forhåndsklarering med FUGE-sekretariatet) vil FUGE kunne behandle søknader fra forskningsmiljøer som ønsker å fungere som en node men som ikke presenterer sin søknad som en del av et nettverk. I slike tilfeller kan FUGEstyret bestemme (etter fagfellevurdering og konsultasjoner med SAC) at miljøet innlemmes som en node i det nettverket som eventuelt etableres innen den aktuelle teknologien. I FUGE II vil det forutsettes at teknologier som etableres og oppgraderes, skal kunne tilbys som High Throughput -analyser der dette er relevant. I de tilfeller der service plattformen ikke kan tilby slike analyser, må den være forberedt på å kunne veilede brukere videre til Nordiske eller internasjonale tjenester. De tematiske inndelinger i kanalene er veiledende, og godt begrunnede forslag om endringer kan gis i søknaden. Evt. begrunnede endringer må ta hensyn til FUGEs føring om nasjonal organisering av service, kompetanse og teknologi som ivaretar at enkelte teknologier nå er etablert flere steder enn ved FUGEs oppstart. Det er også av interesse at søker beskriver evt. muligheter for kommersialisering av teknologi som utvikles og hvordan denne kan beskyttes via patenter eller på andre måter. K anal 3 Research projects building competence and first class science, through utilization of the established infrastructure or through introduction or development of new technologies (i.e., technologies not represented in the platforms of FUGE I). Forskningsprosjekt som er basert på utnyttelse av infrastruktur etablert i FUGE I eller forskningsprosjekt som introduserer nye teknologier. Prosjekt innen tema angitt i utlysningsteksten prioriteres, men andre tema kan også søkes. Det legges ikke sterke føringer på hvordan prosjekter organiseres i forhold til plattformer annet enn at det er en absolutt forutsetning at prosjektet benytter en eller flere av de teknologiene eller ressursene som ble bygget opp i FUGE I. Alternativt kan prosjektet inkludere planer og budsjett for etablering av ny teknologi (dvs. teknologi som ikke var inkludert i plattformene i FUGE I). Eventuelle nye teknologier må ha potensiell nytteverdi for andre forskningsmiljø enn søkerens og bør helst kunne presenteres som en nasjonal ressurs. Søkere som introduserer nye teknologier må gjøre dette som en del av et forskningsprosjekt med høy kvalitet. Prosjekt og teknologi vil bli vurdert og evt. finansiert som en enhet. Søknader som støttes innen denne kategori vil etter en vurdering kunne få en total finansieringsperiode på fem år. Prosjekter som foreslår nye teknologier må derfor organiseres som års aktiviteter. Det er svært ønskelig å gjøre nye teknologier og metoder tilgjengelige for det nasjonale forskersamfunnet, men innenfor de tilgjengelige budsjettrammer er det ikke mulig å se at denne typen søknader kan prioriteres med full finansiering. De bør derfor budsjetteres med vesentlige bidrag fra andre kilder (> 60 %). Søknader som inneholder et budsjett for karriereutvikling vil prioriteres ved bevilgning dersom kvalitet tillater det. Slike søknader kan fremmes av kandidaten selv eller av en mer etablert forsker. Dersom en mer etablert forsker står som prosjektleder må det gå tydelig frem

17 av søknaden hvordan den yngre forskeren skal etablere sin egen aktivitet og hvordan dette skal finansieres. Kandidater som søker om midler til å etablere egen forskningsgruppe (innenfor separat søknad, eller som del av en større søknad fremmet av etablert forsker) skal ha gjennomført en postdoc-periode eller to og tydelig vise at de har potensial til å etablere sin egen forskningsgruppe. Kvinnelige forskere oppfordres særskilt til å søke. Det er ikke satt en øvre aldersgrense for kandidatene, men det skal ved søknadsfristens utløp ikke ha gått mer enn 8 år siden avlagt doktorgrad (disputastidspunkt), med fratrekk av tid for lovbestemte permisjoner. Kandidaten skal ikke være ansatt i fast vitenskapelig stilling. Søknader i Kanal 3 fremmes av en forskningsinstitusjon innen U & H- eller instituttsektoren, og institusjonen står som prosjektansvarlig. Styret legger til grunn at budsjettet i hvert prosjekt må være på minst 2 mill kr / år, for å kunne bygge opp ressurssterke forskningsgrupper med aktiviteter som gir muligheter for samarbeid, utvekslinger og internasjonalisering. Unge forskere som ønsker å etablere egen gruppe, men som søker med en mer etablert forsker som prosjektleder, bør også budsjettere sin aktivitet med minst 2 mill kr/år. Prosjekt som organiseres som reelle nasjonale, nordiske eller internasjonale samarbeid på sine fagområder vil bli prioritert. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) er et viktig virkemiddel for å oppnå bedre samhandling mellom akademi og næringsliv. De vil legge et kompetansegrunnlag for grunnleggende problemstillinger med næringsrelevans og vil få prioritet ved søknadsbevilgning. Et akademisk miljø søker disse midlene i samarbeid med en bedrift som bidrar med ca. 20 % av prosjektbudsjettet. Felles for alle kanaler Bioinformatikk / dataana lyse: Bioinformatikk ønskes videreført som en sentral disiplin med organisering under én vertsinstitusjon. Dette er begrunnet i behovet for å opprettholde et sterkt miljø i den internasjonale forskningsfronten som kan frembringe ny kunnskap og verktøy for å bygge kunnskap og kompetanse i andre plattformer og prosjekter. Samtidig skal alle søknader, uavhengig av kanal, planlegge og budsjettere med bioinformatikkstøtte. I tilegg til eventuelle kostnader til bioinformatikk stillinger, vil dette også gjelde utgifter til å dekke råd og veiledning fra andre institusjoner, evt. også etablering av prosjektsamarbeid. Søknaden skal vise hvordan bioinformatikk skal brukes både i planleggingsfasen og videre gjennom prosjektet. FUGE vil i dialog med bioinformatikkplattformen og søkere finne en hensiktsmessig løsning for best mulig koordinering av og utnyttelse av de samlede bioinformatikkressurser. Dette gjelder særlig bioinformatikkplattformens rolle som støtte for det samlede bioinformatikkbehovet i FUGEs infrastruktur. Enkelte aktiviteter vil ha behov som går mot dataanalyse og oppbygging/vedlikehold av store datamengder i databaser. Dette er også bioinformatikk -ressurser som FUGE ser nødvendigheten av å bygge og vedlikeholde på en nasjonal arena.

18 Søknadsbehandlingen FUGEs styre har vedtatt å bruke åpne søknadsrunder med kvalitetsvurdering av internasjonale fagekspertgrupper som utarbeider prioriterte innstillinger innenfor sine fagområder. Disse vil danne grunnlag for å utarbeide en total anbefaling for styret eller et settestyre dersom habilitetsproblematikk umuliggjør vedtak i et beslutningsdyktig FUGEstyre. Kanal 1 og 2: Evalueringspaneler bestående av 4 til 6 medlemmer vill bli benyttet. Søknadene grupperes i henhold til deres teknologiske fokus. For hver søknad vil ett panel medlem fungere som ansvarlig fagekspert. Han/hun vil etter møtet sammenstille en skriftlig uttalelse som danner basis for panelets anbefalinger for hver søknad. Uttalelsen vil bli godkjent av hele panelet. Søknader med spesielle vurderingsbehov som ikke kan dekkes i et panel, vil bli vurdert av separate fageksperter. Deres uttalelser vil bli del av paneldiskusjonene. FUGEs styre forbeholder seg retten til å foreslå endringer i de omsøkte strukturer og gjøre aksept av endringene til en forutsetning for finansiering. Styret vil benytte informasjon gitt i vedlegg 1 om forskningsprosjekter, samt de støttebrev fra plattformene som ligger ved kanal 3 søknader til å vurdere plattformenes berettigelse. Kanal 3: Evalueringspaneler bestående av 4 til 10 medlemmer vil bli benyttet. Søknadene grupperes i henhold til informasjon gitt i vedlegg 4. For hver søknad vil ett panel medlem fungere som ansvarlig fagekspert. Han/hun vil etter møtet sammenstille en skriftlig uttalelse som danner basis for panelets anbefalinger for hver søknad. Uttalelsen vil bli godkjent av hele panelet. Søknader med spesielle vurderingsbehov som ikke kan dekkes i et panel, vil bli vurdert av separate fageksperter. Deres uttalelser vil bli del av paneldiskusjonene. U avhengig av kanal: Kun de 10 mest relevante publikasjoner skal oppgis. FUGEs administrasjon står fritt til å bruke de foreslåtte fageksperter. FUGEs Scientific Advisory Comittee (SAC) vil bli konsultert for å fastsette den endelige bevilgingsstrukturen. N asjonalt samarbeid og omstilling i forskningssystemet Evalueringen av plattformene viser en tydelig økt vilje og evne til nasjonalt samarbeid. Dette har særlig vist seg under etableringen av de nasjonale teknologiplattformene, der sterke forskergrupper fra flere regioner enten har slått seg sammen som et felles søkermiljø eller i ettertid har etablert et teknologisk og forskningsmessig samarbeid. I tillegg har man oppnådd forståelse for at regioner som avstår fra duplisert teknologioppbygning skal få oppfylt sine behov via andre sentra. I sum betyr dette at de nasjonale forskningsmidlene benyttes på en mer rasjonell måte. De regionale FUGE-komiteene er viktige samarbeidspartnere for FUGEs styre. De regionale satsingene skal føre til kompetanseoppbygging, omstilling i forskningssystemet, koblinger mellom akademi og næringsliv samt internasjonal posisjonering. FUGEs styre vil i den kommende perioden fortsatt ha en nær dialog med de regionale komiteene og vurderer deres