Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 17- Kravet om språkleg parallellutgåve

Transkript

1 Vår saksbehandler: Kjersti Botnan Larsen Direkte tlf: Vår dato: Deres dato: Vår referanse: 08/1143 Deres referanse: Vedlegg 1 Endring i forskrift til opplæringsloven kapittel 17- Kravet om språkleg parallellutgåve Nedenfor følger forslag til endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 17- Kravet om språkleg parallellutgåve. Utdanningsdirektoratet har på bakgrunn av oppdragsbrev nr. 4/2008 Læremidler 2008 fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet forslag til nytt kapittel 17 i forskrift til opplæringsloven. Forslaget tar sikte på å tydeliggjøre innholdet i kravet i opplæringsloven 9-4 om at lærebøker og andre læremidler skal foreligge på nynorsk og bokmål til samme tid og samme pris. Forslaget har sammenheng med et behov for å klargjøre innholdet i elevenes rett til læremidler på egen målform; nynorsk eller bokmål, og sikre at skoleeiere oppfyller elevenes rettigheter her. Det må også klargjøres at det gjelder samme regler for digitale og trykte læremidler. Elever, lærlinger og lærekandidater 1 har krav på læremidler på egen målform, jf. opplæringsloven 9-4. Det fremgår her at det i andre fag enn norsk kun skal brukes læremidler som foreligger på nynorsk og bokmål, disse læremidlene skal foreligge til samme tid og samme pris. Det er gitt nærmere regler om kravet til språklig parallellutgave i forskrift til opplæringsloven kapittel 17. I forslaget presiseres og tydeliggjøres innholdet i kravet til språklige parallellutgaver. Forskrift til opplæringsloven 17-1 til 17-5 foreslås erstattet av tre nye bestemmelser. Nedenfor gjennomgås gjeldende rett og betraktninger omkring forslagene til endringer. 1. Bakgrunn Nynorsk og bokmål har vært likestilte målformer i Norge siden I Soria Moriaerklæringen påpekte Regjeringen Stoltenberg viktigheten av å opprettholde to norske skriftkulturer; nynorsk og bokmål. Det understrekes også her at nynorsk og bokmål formelt sett er likestilte, men at nynorsk reelt sett har vanskeligere vilkår. Det er derfor viktig å sørge for å sikre nynorsk gode utviklingsmuligheter. Regjeringen følger i St.meld. nr. 23 ( ) Språk bygger broer opp formuleringen i Soria Moria-erklæringen og understreker viktigheten av en aktiv språkpolitikk. I St.meld. nr. 23 ( ) Språk bygger broer side 39 understrekes det at nynorsk er godt etablert i offentlige sammenhenger. Utdanningssektoren, kirken, offentlig forvaltning, litteratur- og kulturliv og humanistiske fag oppgis som eksempler på områder hvor nynorsk står sterkt. Imidlertid er presset mot nynorskbrukere stort og det er i realiteten ulikheter i ressurssituasjonen til bokmål og nynorsk. Dette viser seg i forhold til tilgangen på læremidler på nynorsk i opplæringen. Det har både høsten 2007 og høsten 2008 vært problemer i forhold til elever, særlig i videregående opplæring, som har krav på læremidler på nynorsk og som ikke har fått disse i tide til skolestart. Dette er i strid med kravet i 1 I det følgende vil betegnelsen elev også omfatte lærlinger og lærekandidater.

2 Side 2 av 8 opplæringsloven 9-4 om at læremidler skal foreligge til samme tid og samme pris på begge målformer. Elevene sitt krav på skolebøker og andre læremidler på egen målform ble for videregående opplæring lovfestet i For grunnskolen ble kravet til språklige parallellutgaver lovfestet tidligere. Denne retten ble videreført i opplæringsloven 9-4 og innebærer at læremidler skal foreligger på begge målformer til samme sted og pris. På 1990-tallet gjorde datamaskinene sitt inntog i skolen og nye læremidler supplerer nå de tradisjonelle lærebøkene. De nye digitale læremidlene og det digitale læreutstyret har ført til en rekke nye utfordringer i forhold til å sikre elever med nynorsk som hovedmål sine rettigheter. De fleste digitale læremidler produseres i dag på bokmål og kun i liten grad på nynorsk. I 2004 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 17 endret slik at kontorstøtteprogram indirekte ble regulert i forskriften. 2. Gjeldende rett Opplæringsloven 9-4 første ledd regulerer kravet til språklige parallellutgaver og innholdet i elevens rett til læremidler på egen målform. I forskrift til opplæringsloven kapittel 17 er kravet til språklige parallellutgaver nærmere regulert. Det fremgår av opplæringsloven 9-4 første ledd at det I andre fag enn norsk berre kan brukast lærebøker og andre læremiddel som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris. I dette ligger en individuell rett for eleven til å få læremidlene sine på bokmål eller nynorsk. Videre er dette å forstå som et krav til skoleeier, når skoleeier skal avgjøre hvilke læremidler som skal brukes i de ulike fagene. Skoleeier skal kjøpe inn læremidler som foreligger på både nynorsk og bokmål, til samme tid. Dette innebærer at skoleeier ikke kan kjøpe inn et læremiddel som i dag kun foreligger på bokmål, men som i løpet av de neste seks månedene skal utgis på nynorsk. Dette vil være i strid med elevens rettigheter. Skoleeier må da velge et annet læremiddel isteden. Det understrekes også at skoleeier ikke kan velge å bruke læremidler som er dyrere på eksempelvis nynorsk enn på bokmål. 9-4 fastsetter også at kravene i bestemmelsene kan fravikes i forskriftsform. Innholdet i opplæringsloven 9-4 første ledd er som nevnt utdypet i kapittel 17 i forskrift til opplæringsloven. Paragraf 17-1 inneholder generelle prinsipp for kravet om språklig parallellutgave. Her er hensikten med opplæringsloven 9-4 første ledd tydeliggjort. Det er blant annet presisert at 9-4 første ledd skal sikre et mest mulig likt tilbud i læremidler. Videre er det understreket at hensikten med reglene om språklig parallellutgave er å gjøre det enklere for elevene å dra nytte av opplæringen samt sikre elevenes språklige rettigheter, uavhengig av om de bruker nynorsk eller bokmål. Kravene er modifisert noe ved at det fremgår at kravet til at læremidler foreligger på begge målformer til samme tid og samme pris, ikke skal være til hinder for at elevene får ta i bruk et stort tilfang av lærestoff i opplæringen. I 17-2 første ledd fremgår det at kravet om at læremidler i andre fag enn norsk skal foreligge på nynorsk og bokmål til samme tid og samme pris. Dette er en gjentakelse av opplæringsloven 9-4 første ledd. I annet punktum er det oppstilt vilkår om hvilke læremiddel som omfattes av kravet. Det er ikke slik at alle læremiddel som brukes i opplæringen må foreligge på begge målformer. Kravet om språklig parallellutgave gjelder kun for læremidler som brukes regelmessig i opplæringen og som dekker vesentlige deler av de generelle målene i læreplanen eller vesentlige deler av målene, lærestoffet eller

3 Side 3 av 8 hovedmomentene/hovedemnene i et fag i forhold til læreplanen for fag. Kravet til regelmessig er videre utdypet i 17-2 tredje ledd. Paragraf 17-2 annet ledd begrenser også virkeområdet til kravet ved at den inneholder en definisjon av begrepet læremiddel. Det er kun element som faller inn under begrepet læremiddel slik det er definert her, som omfattes av kravet til språklig parallellutgave. Dette innebærer blant annet at læringsverktøy ikke er omfattet av kravet om språklig parallellutgave. Unntakene fra kravet om språklig parallellutgave er behandlet i Her fremgår det av 17-3 første ledd at kildestoff, bakgrunnsstoff, aviser, oppslagsverk og liknende ikke er omfattet av kravet. Dette gjelder uavhengig av om disse er trykte eller ikke trykte og uavhengig av om disse brukes regelmessig. Unntaket gjelder også for spesiell programvare, under den forutsetning av disse ikke til vanlig blir brukt som kontorstøtteprogram. Ut fra dette fremgår det at administrativ programvare er omfattet av kravet til språklig parallellutgave. Bestemmelsen sier ikke noe om hva som ligger i spesiell programvare eller kontorstøtteprogram. Dette vil være en vurdering som må gjøres for det enkelte programmet. Paragraf 17-4 omhandler alternative måter å oppfylle kravet til språklig parallellitet. Dette er i realiteten unntak fra kravet om språklig parallellutgave. Her fremgår det av første ledd at en fellesspråklig utgave kan være tilstrekkelig for å oppfylle kravet til språklig parallellitet i tilfeller hvor den norske teksten bare utgjør en mindre del. I annet ledd gis Utdanningsdirektoratet adgang til å gi tillatelser til språklige fellesutgaver for små fag eller fag i rask endring. I 17-5 er skoleeiers ansvar slått fast. Skoleeier har ansvar for å sikre elevens rett til læremidler på egen målform, og skal og se til at de læremidlene som faktisk bruker dekker kravene i opplæringsloven 9-4 og forskrift til opplæringsloven 17-1 til Vurderinger Kapittel 17 i forskrift til opplæringsloven har som formål å presisere innholdet i kravet til språklig parallellutgave i opplæringsloven 9-4 første ledd. Kravet til språklig parallellutgave gir eleven en individuell rett til læremidler på egen målform; bokmål eller nynorsk. Det kan synes som om det er noen uklarheter i forhold til hvilke læremidler som er omfattet av kravet og hva skoleeiers plikt egentlig innebærer. Erfaringer fra høsten 2007 og høsten 2008 viser også at elever i videregående opplæring som skal ha læremidler på nynorsk ikke får læremidlene i tide til skolestart, og i noen tilfeller får elevene ikke læremidler på nynorsk i det hele tatt. Dette er en praksis som er i strid med opplæringsloven 9-4 og det er viktig å tydeliggjøre skoleeiers ansvar i forhold til elevens rett til læremidler på egen målform. En utfordring i forbindelse med oppfyllingen av elevens rett til læremidler er at verken Staten eller skoleeierne har noen mulighet til å avgjøre hvilken målform læremidlene produseres på. Det ses her bort fra eventuelle tilskuddsordninger som gis for produksjon av læremidler på nynorsk. I denne sammenheng er det forlagene som bestemmer hvilke(n) målform læremidler skal lages på. Utdanningsdirektoratet kan ikke med hjemmel i opplæringsloven 9-4 første ledd eller forskrift til opplæringsloven kapittel 17 pålegge forlagene å lage læremidler på begge målformer. Utdanningsdirektoratet mener at det er nødvendig med en opprydning i bestemmelsene i forskrift til opplæringsloven kapittel 17. Det er nødvendig å tydeliggjøre innholdet i elevens rettigheter. Hvilke læremidler som omfattes av kravet til språklig parallellutgave, og unntak

4 Side 4 av 8 fra hovedreglen. For å tydeliggjøre dette vil det være hensiktsmessig med en ny strukturering av bestemmelsene i kapittel 17. Det vil være hensiktsmessig å samle tolkningen av hovedregelen i en egen bestemmelse, unntak fra kravet til språklig parallellutgave i en bestemmelse og til sist å beholde skoleeiers ansvar i en egen bestemmelse som nå. Det er også et behov for å tydeliggjøre at dette er en individuell rett for eleven. Utdanningsdirektoratet får henvendelser omkring hvilke læremidler som omfattes av kravet, spørsmålene er særlig knyttet til digitale læremidler. Det er i dag ingen forskjell i kravene med hensyn til trykte læremidler, som lærebøker, og digitale læremidler. Begge deler vil falle inn under definisjonen av læremidler som i dag finnes i 17-2 annet ledd. Det vil følgelig være i hvilken grad det digitale læremidlet oppfyller vilkårene i 17-2 første ledd (brukes regelmessig og dekker vesentlige deler av læreplanen) som avgjør om dette også omfattes av kravet. Formen på læremidlet har ingen betydning her. Dette må tydeliggjøres i forslaget til endring. At forlagene ikke produserer alle læremidler på begge målformer innebærer at skoleeier har mindre valgmulighet med hensyn til innkjøp av læremidler. Skoleeiers plikt er knyttet til å faktisk velge læremidler som finnes på begge målformer, dersom læremidlet skal brukes regelmessig og dekker vesentlige deler i læreplanen. Dersom læremidlet skal brukes regelmessig og dekker vesentlige kompetansemål må læremidlet foreligge på både nynorsk og bokmål. Dersom dette ikke er tilfelle, skal skoleeier velge et annet læremiddel. Dersom produsentene av læremidler velger å kun produsere læremidlet på én målform, eksempelvis bokmål, kan det innebære at skoleeier ikke kan kjøpe dette inn. Det er viktig at skoleeier her forholder seg til kravet om språklig parallellutgave. Dette vil også kunne få konsekvenser for forlagenes virksomhet, siden skoleeiere som hovedregel ikke har adgang til å bruke læremidler som ikke foreligger på begge målformer til samme tid og samme pris. I kapittel 17 er det i dag noen uklarheter i forhold til begrepsbruk. Dette er knyttet til digitale element. I 17-3 sies det at spesiell programvare er unntatt fra kravet, mens kontorstøtteprogram ikke er det. Skillet mellom kontorstøtteprogram og spesiell programvare er vanskelig og unødvendig. Det avgjørende vil være bruken av læremidlet og om læremidlet etter disse omfattes av kravet (regelmessig og vesentlig), ikke om det er spesiell programvare. I forlengelsen av dette må det også klargjøres hva som er et læremiddel. Det understrekes også at kapittel 17 kommer til anvendelse i forhold til de gratis læremidlene som elevene har krav på etter opplæringsloven 2-15 og 3-1 niende ledd. I elevens rett til gratis læremidler, ligger en rett til gratis læremidler på den målformen eleven har valgt. 4. Økonomiske og administrative konsekvenser Forslaget er kun en tydeliggjøring av gjeldende rett. Skoleeier har i dag ansvar for at kravet til språklig parallellutgave oppfylles. Endringene som foreslås her innebærer ingen nye forpliktelser for skoleeier, men presiserer innholdet i ansvaret de allerede har. Det antas derfor at forslaget ikke har noen økonomiske eller administrative konsekvenser.

5 Side 5 av 8 5. Forslag til nytt kapittel 17 Kapittel 17- Elevens rett til læremiddel på eiga målform 17-1 Elevens rett til læremiddel på eiga målform Eleven har rett til læremiddel på ønskja målform; nynorsk eller bokmål. Kravet til språklege parallellutgåver skal gjere det enklare for eleven å gjere seg nytte av opplæringa og sikre dei språklege rettane som eleven har. I andre fag enn norsk kan det berre brukast læremiddel som ligg føre på nynorsk og bokmål til same tid, med mindre læremiddelet er omfatta av unntaka i Kravet til språkleg parallellitet gjeld berre for fag med årskull over 300 elevar. Kravet om språklege parallellutgåver gjeld for læremiddel som skal brukast regelmessig i opplæringa og dekkjer vesentlege delar av kompetansemåla eller er viktig for dei grunnleggjande ferdigheitene i læreplanen for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Med regelmessig meiner ein at læremidlet blir brukt fast, over ei lengre periode eller jamleg. Når det skal vurderast om læremiddelet dekkjer vesentlege delar må det gjerast ei konkret vurdering i forhold til læreplanen for fag i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Med læremiddel meiner ein alle trykte og ikkje-trykte element, enkeltståande eller slike som går inn i ein heilskap som er utvikla til bruk i opplæringa, og som aleine eller til saman dekkjer kompetansemål i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Læremiddel kan vere trykte og digitale. Når det skal vurderast om læremidlet er omfatta av kravet til parallellitet gjeld dei same vurderingane for trykte og digitale læremiddel Unntak frå parallellkravet Reglane i 17-1 skal ikkje hindre at elevane får ta i bruk eit breitt tilfang av læremiddel i opplæringa. Kjeldestoff, bakgrunnsstoff, artiklar, avisar, oppslagsverk og likande kjem ikkje under kravet til språklege parallellutgåver, sjølv ved regelmessig bruk. Dette gjeld både for trykte og digitale læremiddel. I læremiddel der den norske teksten utgjer ein mindre del, kjem ikkje inn under kravet til språkleg parallellutgåve Ansvaret til skoleeigar Skoleeigar har ansvaret for at retten til eleven til læremiddel på si målforma blir oppfylt etter 17-1 og Dette gjeld uavhengig av kor mange elevar som brukar bokmål og nynorsk i kommunen eller fylkeskommunen. Skoleeigar skal ha eit forsvarleg system, jf. opplæringslova 13-10, for å sikre at retten til eleven blir oppfylt. 6. Merknader til forslaget til nye bestemmelser Forslaget til endringer har som formål å tydeliggjøre innholdet i elevens rett og skoleeiers ansvar som følger av denne. For å gjøre dette foreslås det en ny oppbygning av kapitlet, hvor hovedreglen samles i en bestemmelse og innholdet i denne utdypes. Dette er gjort i Videre foreslås det en bestemmelse som sammenfatter unntakene fra kravet til språklig parallellutgave i Paragraf 17-3 regulerer skoleeiers ansvar. Det understrekes at bestemmelsene i kapittel 17 gjelder for læremidler. Dette er i samsvar med virkeområdet som angis i opplæringsloven 9-4 første ledd. Bestemmelsen gjelder ikke

6 Side 6 av 8 for eksempelvis læringsverktøy, for eksempel tekstbehandlingsprogram og andre kontorstøtteprogram. Kapittel 17- Elevens rett til læremiddel på eiga målform Det foreslås at tittelen på kapittel 17 forandres fra Kravet om språkleg parallellutgåve til Elevens rett til læremiddel på eiga målform. Denne endringen foreslås for å tydeliggjøre elevens rettigheter. Til 17-1 Elevens rett til læremiddel på eiga målform Paragraf 17-1 regulerer innholdet i elevens rett til læremiddel på egen målform. Bestemmelsen fastsetter nærmere i hvilke tilfeller kravet til språklige parallellutgaver gjelder. Bestemmelsen er en sammenstilling av tidligere 17-1 og Paragraf 17-1 første ledd slår fast at eleven har rett til læremiddel på egen målform. Elevens rett utledes av kravet til språklige parallellutgaver slik det fremgår av opplæringsloven 9-4. Det er nytt at elevens rett uttrykkes eksplisitt. I annet punktum er hensikten bak elevens rett tatt inn. Dette er for å tydeliggjøre viktigheten av bestemmelsene. Hensikten var tidligere regulert i 17-2, dette innebærer derfor ikke noe nytt. Paragraf 17-1 annet ledd første punktum gjentar hovedregelen i opplæringsloven 9-4 første ledd om at kun læremiddel som foreligger på samme tid til samme pris skal brukes. Dette er inntatt av pedagogiske grunner. Det er i annet ledd annet punktum fastsatt at kravet om språklig parallellutgaver kun gjelder for fag med årskull over 300 elever. Dette er en videreføring av 17-2 i gjeldende forskrift. Denne regelen innsnevrer virkeområdet til elevenes rett noe. Innsnevringen er gjort av økonomiske og praktiske grunner. Dette innebærer at kravet om språklig parallellutgave for eksempel ikke vil gjelde for noen av småfagene innenfor fag- og yrkesopplæringen. Paragraf 17-1 tredje ledd inneholder vilkårene for at et læremiddel skal være omfattet av kravet til språklig parallellutgave for å sikre elevens rett. Det er ikke slik at alle læremidler som brukes i skolen må foreligge på både nynorsk og bokmål til samme tid og samme pris. For at et læremiddel skal omfattes av kravet må det for det første brukes regelmessig i opplæringen og for det andre må det dekke vesentlige deler av kompetansemålene eller være viktig for de grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Det er også fastsatt i tredje ledd hvordan disse vilkårene skal vurderes. Det må understrekes at dette vil være skjønnsmessige vurderinger som skoleeier/skolen må gjøre i forhold til hvert eneste læremiddel som er tenkt brukt i opplæringen, forutsatt at ikke læremiddelet foreligger på begge målformer til samme tid og samme pris eller læremidlet er omfattet av en av unntaksbestemmelsene. Denne bestemmelsen er en videreføring av 17-2 første ledd siste punktum i gjeldende rett, bestemmelsen er korrigert i begrepsbruken slik at den passer til Læreplanverket for Kunnskapsløftet I 17-1 fjerde ledd defineres begrepet læremiddel. Denne bestemmelsen er en videreføring av 17-2 annet ledd i gjeldende forskrift, men begrepet læremiddel er snevret noe inn ved at læremiddel her er avgrenset til å være element som er utvikla til bruk i opplæringa. I dette ligger at elementer læreren tar i bruk i opplæringen og som ikke er utviklet til bruk i opplæringen ikke vil omfattes av parallellkravet siden de ikke vil være innenfor avgrensningen av læremiddel slik den angis her. Ved en slik avgrensing vil det være lettere å avgjøre for hvilke element som må foreligge på nynorsk og bokmål. Videre understrekes det at læremiddel kan være både trykte og digitale. Det er ingen forskjell på disse.

7 Side 7 av 8 Paragraf 17-1 femte ledd presiserer at trykte og digitale læremiddel skal være gjenstand for de samme vurderingene. Presiseringen er ny. Dette følger allerede av definisjonen av læremiddel i 17-1 fjerde ledd, men er inntatt av pedagogiske grunner. Dette er for å unngå usikkerhet om hvilke regler som gjelder for digitale læremidler. Reglene er de samme for trykte og digitale læremiddel. Til 17-2 Unntak frå parallellkravet Paragraf 17-2 inneholder unntak fra kravet til språklig parallellutgave. Denne bestemmelsen er en sammenstilling av reglene som finnes i 17-2 og 17-3 i gjeldende forskrift. Paragraf 17-2 første ledd understreker at reglene i 17-1 ikke skal være til hinder for at elevene får bruke et bredt tilfang av læremidler i opplæringen. Dette er i gjeldende forskrift regulert i 17-1 siste ledd. Paragraf 17-2 annet ledd lister opp unntak fra kravet i Dette er regulert i 17-3 første ledd i gjeldende forskrift. Her fremgår det at kildestoff, bakgrunnsstoff, artikler, aviser, oppslagsverk og liknende ikke omfattes av parallellkravet. Dette gjelder uansett om disse elementene brukes regelmessig. Dette er egentlig overflødig. Disse elementene ville trolig også kunne unntas fordi de for det første sjelden er utviklet til bruk i opplæringen som er et krav til læremidlet i ny 17-1 fjerde ledd og for det andre er neppe kravet om at elementet må dekke vesentlig kompetansemål eller være viktig for de grunnleggende ferdighetene i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Dette er inntatt av pedagogiske grunner. I gjeldende forskrift 17-3 første ledd er det presisert at også spesiell programvare som ikke til vanlig blir brukt som kontorstøtteprogram er unntatt fra kravet til språklig parallellutgave. Dette er foreslått fjernet fra ny Dette siden spesiell programvare skal vurderes etter vilkårene i 17-1 tredje og fjerde ledd, og trolig vil falle utenfor her. Det minnes om at digitale læremidler skal vurderes på samme måten som trykte. Paragraf 17-2 tredje ledd viderefører unntaket i gjeldende forskrift 17-4 første ledd om at i læremiddel hvor den norske teksten utgjør en mindre del, er det ikke krav om språklig parallellutgave. Dette unntaket gjelder i hovedsak for språkfag. Her må det gjøres en skjønnsmessig vurdering i forhold til hvor mye av teksten som er på norsk, det understrekes at det vil skulle en del til før vilkåret om en mindre del er oppfylt. Til 17-3 Ansvaret til skoleeigar Paragraf 17-3 regulerer skoleeiers ansvar. Dette er en tydeliggjøring av ansvaret og viderefører 17-5 i gjeldende forskrift. I første punktum presiseres det at skoleeier har ansvaret for at elevens rett til læremiddel på egen målform oppfylles, jf og Dette innebærer at skoleeier ved innkjøp av læremidler må sikre at disse foreligger på begge målformer og at elevene får læremidler på ønsket målform, forutsatt at ikke unntaksbestemmelsene kommer til anvendelse. Det understrekes også at det ikke er tilstrekkelig at elever som skal ha læremidler på nynorsk får disse en måned etter elever som skal ha læremidler på bokmål, jf. kravet om læremiddelet skal foreligge på begge målformer til same tid. Det er altså viktig at skoleeier ved innkjøp av læremidler sikrer at læremidler i bokmål og nynorsk foreligger og kun kjøper læremidler som er i samsvar med reglene i 17-1 og Videre er det tydeliggjort i annet punktum at skoleeiers plikt gjelder uavhengig av antall elever som bruker nynorsk eller bokmål. Det foreslås ikke unntak fra kravet på grunnlag av antall brukere i kommunen/fylket. Dette innebærer at også skoleeiere med få eller ingen

8 Side 8 av 8 brukere av en målform, kun kan kjøpe inn læremidler som foreligger på begge målformer. Det foreslås kun unntak for fag med årskull på 300 eller lavere på landsbasis, jf. forslag til 17 1 annet ledd første punktum. I tredje punktum er det presisert at skoleeier skal ha et forsvarlig system, jf. opplæringsloven 13-10, som sikrer elevenes rett. Kravet til forsvarlig system er inntatt av pedagogisk grunner. Dette kravet følger allerede av