Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester. Vedtatt kommunestyre sak 11/

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "2011-2013. Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester. Vedtatt kommunestyre sak 11/8 09.02.11"

Transkript

1 Kommunedelplan for bistand og omsorgstjenester Vedtatt kommunestyre sak 11/

2 1 GENERELT OM KOMMUNEPLANLEGGING Plansystemet 2 INNLEDNING OG SAMMENDRAG Innledning 2.2 Planavgrensning Planforutsetninger 2.4 Planstatus på revisjonstidspunktet 2.5 Tilknytning/koordinering med andre planer dokumenter Kommunale mål og betingelser Sammendrag og forslag til tiltak Hovedsatsinger Sentrale utfordringer Forslag til nye satsningsområder i planperioden BESKRIVELSE AV DAGENS VIRKSOMHET Organisering av tjenestene Demografi 3.2 Administrativ organisering av avdeling Bistand og omsorg Tildelingskontoret Tildelingskriterier Vanlig søknad Hastesøknad Klage IPLOS Faglig skjønn Samarbeid Samtykke til helsehjelp Samtykkekompetanse Individuell plan 3.4 Hjemmetjenester Hjemmesykepleie Trygghetsalarm Hjemmehjelp Omsorgslønn Støttekontakt Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Matombringing 3.5 Boligtilbud Frittstående omsorgsbolig Omsorgsbolig i eldresenter Bofellesskap Bofellesskap / skjermet enhet for demente Boliger tilrettelagt for funksjonshemmede Bofellesskap med styrket bemanning Størrelse på leilighet / standard Status antall omsorgsboliger 1

3 3.6 Tilbud i sykehjem Status antall sykehjemsplasser Korttidsplass sykehjem Langtidsplass sykehjem Avlastningsplass i institusjon Rehabiliteringsplass i institusjon Akuttplass i sykehjem Palliativ omsorg Videre samarbeid med Lukasstiftelsen, Betania Sparbu 3.7 Ulike brukergrupper i avdelingen Eldre Funksjonshemmede Mennesker med psykiske lidelser 4 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER OG TILTAK Forebygging Ressurssenter for seniorer Forebyggende brannvern 4.2 Kvalitetsutvikling Demensomsorgen Medikamenthåndtering Dokumentasjon Eldre og ernæring Medikamentgjennomgang Etisk kompetanseheving Koordinerende enhet Styrking av legedekning i sykehjem Legedekning til beboere i bofellesskap NOKLUS (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorievikrsomhet utenfor sykehus) Kreftomsorgen Rusomsorgen Brukerundersøkelse 4.3 Ansatte Muligheter og begrensninger, større stillinger til ansatte i avd BO Fra sykefravær til nærvær Kompetanseplan Senior politikk 4.4 Rekruttering Rekrutteringspatrulje Rekrutteringsstillinger Høgskolen i Nord-Trøndelag Lærlinger 4.5 Samarbeid Brukermedvirkning Samarbeid med Avdeling for kultur/ flyktningetjenesten og aktivitørtjenesten Samarbeid med Avdeling helse og rehabilitering Samarbeid med NAV, tjenesteenhet sosiale tjenester Distriktsmedisinsk senter, DMS Inn-Trøndelag INVEST-samarbeid Samarbeid med undervisningssykehjemmet i Verdal Samarbeid med frivillige lag og foreninger 4.6 Tekniske løsninger IKT Omsorgsteknologi 4.7 Samhandlingsreformen 49 2

4 1. GENERELT OM KOMMUNEPLANLEGGING 1.1 Plansystemet Planlegging er noe man gjør for å forberede framtida, ved å tenke gjennom hva man ønsker å oppnå og foreslå tiltak som fører til målet. Her må planleggingen først identifisere de vesentlige problemstillingene eller utfordringene som man ser konturene av, og deretter angi løsningsforslag innenfor de rammene som er gitt og de virkemidlene som er tilgjengelig. En plan skal altså være forberedelse til framtidig handling, og skal munne ut i forslag til tiltak. Kommuneplanen er den overordnede planen for kommunens virksomhet, og tar utgangspunkt i kommunens rolle med å ivareta lokalsamfunnets fellesinteresser i bred forstand. Denne planen handler derfor om mer enn kommunens egen tjenesteyting, og skal særlig klarlegge overordnede spørsmål for Steinkjer-samfunnet som helhet, både innad og utad, og angi strategier for å møte dem. Innenfor de ulike samfunnssektorene vil imidlertid kommunens egen tjenesteyting ofte stå sentralt, og ha avgjørende betydning for lokalsamfunnets velferd og utvikling. Dette må selvfølgelig også reflekteres i kommuneplanen, men tas først og fremst opp i sektorvise delplaner knyttet til kommuneplanen, såkalte kommunedelplaner. Både kommuneplan og kommunedelplaner utarbeides normalt hvert fjerde år, og skal iht Plan- og bygningslovens bestemmelser utvikles gjennom en demokratisk planprosess, bl.a. med offentlig høring av planforslagene og sluttbehandling i kommunestyret. En kommuneplan skal iht til de samme bestemmelsene inneholde en langsiktig og en kortsiktig del. De senere årene har planpraksis endret seg fra å lage kommuneplaner/-delplaner som dekker alt innenfor planområdet til mer selektivt å ta opp kommunens hovedutfordringer. Det skjer da en utvelging av tema, slik at planen ikke gjør rede for alt innenfor planområdet, men først og fremst tar opp sentrale saker hvor det er behov for konkrete veivalg, avklaringer, satsinger, prioriteringer osv. Denne planen bygger på en slik modell. Kommuneplanen og kommunedelplanene utgjør sammen med strategidokument og økonomiplanen kommunens langsiktige og overordnede planleggingsdokumenter. Økonomiplanen vil være en konkret oppfølging av kommuneplanen, og kan ses som en langsiktig operativ plan. Her skal nedfelte strategier prioriteres innenfor kommunens gjeldende økonomiske rammer. 3

5 2. INNLEDNING OG SAMMENDRAG 2.1 Innledning Dette er fjerde reviderte utgave av Kommunedelplan for bistand- og omsorgstjenester i Steinkjer kommune. Første plan ble vedtatt i kommunestyret under sak 98/175. Den andre reviderte utgaven ble vedtatt i kommunestyret under sak 01/176. Den tredje reviderte utgaven ble vedtatt i kommunestyret under sak 04/259 Denne planen skal erstatte Kommunedelplan for bistand- og omsorgstjenester i Steinkjer kommune I utformingen av en kommunedelplan innenfor området bistand- og omsorgstjenester, må internasjonale, nasjonale og lokale strategier og utfordringer ligge som et slags bakteppe og som en perspektivforståelse i selve planprosessen. Verdens helseorganisasjon peker på tre premisser for god tjenesteleveranse. Først og viktigst er at tjenestene faktisk bidrar til bedre helse og trygghet. Dernest at befolkningens og enkeltmenneskets forventninger og rettigheter skal prege hvordan tjenestene skal organiseres, ytes og fordeles. Det tredje er en rettferdig finansiering av tjenestene, slik at personer med behov for tjenester skal få det, uavhengig av betalingsevne. Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i sosial og helsetjenesten baserer seg på disse overordnede retningslinjene. Norsk sosial- og helsetjeneste fungerer på mange måter godt. Visjonen indikerer ikke at tjenestene er dårlige, men rommer ønske om en kontinuerlig bevegelse i retning mot det bedre. Det er nødvendig, fordi samfunn, kunnskap og kompetanse er i stadig endring og utvikling, og fordi tjenestene ikke alltid virker etter sin hensikt. Mange av tiltakene i den foregående planen er innfridd; Styrkning av hjemmetjenesten i Sentrum Økt antall vedtak på Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Gjennomført omstilling i Avd. BO for å møte fremtidens utfordringer med økt antall eldre. Renovering av Stod eldresenter, og omdisponering av 22 aldershjemsplasser til sykehjemsplasser er gjennomført, og det fremstår i dag som et svært bra sykehjem. Den planlagte byggingen av 4 omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede ved Fergeland er gjennomført, og har i dag full drift. Opptrappingsplanen for psykiske lidelser har ført til større fokus på denne pasientgruppen, og det er en stadig høyere aktivitet. 4

6 2.2 Planavgrensning Planarbeidet skal gi en statusbeskrivelse av de lokale forhold, vurdere utfordringer og behov, formulere mål og beskrive konkrete tiltak for hvert år i planperioden. Flere områder innen helse- og sosialtjenesten er tverrfaglig rettet. Dette krever god koordinering og samhandling på tvers av avdelingene. Avdeling for bistand og omsorg i Steinkjer kommune tilbyr brukerne tjenester i eget hjem/bolig eller i institusjon. Tildeling av tjenester blir vurdert etter faglig skjønn og vedtatte tildelingskriterier i Steinkjer kommune. Viktige områder som krever tverrfaglig koordinering, er spesielt innenfor: Rus Psykiatri Kreftomsorg Habilitering - rehabilitering Funksjonshemmede 2.3 Planforutsetninger Denne planen for bistand - og omsorgstjenesten skal, med bakgrunn i en statusbeskrivelse av kommunens tjenestetilbud i nøkkeltall, identifisere viktige faktorer for å vurdere det totale, framtidige behov for bistand- og omsorgstjenester i Steinkjer kommune i planperioden. Det betyr blant annet å beskrive områder hvor det i perioden er udekkede behov og uløste oppgaver, vurdere framtidig organisering, nivå og innhold i tjenestetilbudet, samt framtidig behov for fagkompetanse. Planen skal med utgangspunkt i de overordnede målsettinger for bistand- og omsorgssektoren, konkretisere framtidige mål for deltjenestene. I utformingen av disse målene er samhandling med brukere og brukerorganisasjoner en selvfølge. Planen skal ha en tiltaksdel som er konkret og handlingsrettet. I forbindelse med høringsrunde til planprogrammet for Kommundelplan for bistand og omsorgtjenester kom det inn to høringsuttalser fra Avd. helse og rehabilitering og Eldres råd. 2.4 Planstatus på revisjonstidspunktet Kommunedelplan for pleie- og omsorgstjenesten (revisjonsgrunnlaget) Det finnes i Avdelingen mange ulike handlingsplaner som er utarbeidet, uten at de har noen formell planstatus. Dette gjelder : Plan for beredskap i institusjoner Plan for smittevern Virksomhetsplan for inntaksteam Virksomhetsplan på avdelingsnivå og på enhetsnivå 5

7 2.5 Tilknytning/koordinering med andre planer og dokumenter Kommuneplan Kommunedelplan for habilitering og rehabilitering Kommunedelplan for samfunnsmedisin og folkehelse Boligsosial handlingsplan (ikke vedtatt) Ruspolitisk handlingsplan (ikke vedtatt) Strategidokument

8 2.6 Kommunale mål og betingelser Kommuneplan identifiserer kommunenes mål og strategier, og gir retningslinjer for kommunens organisasjon og de enkelte virksomheter. Overordnet mål for kommunen: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag. Bistand og omsorgstjenesten: Verdigrunnlaget: Tjenesteytingen skal preges av kvalitet, åpenhet, tilgjengelighet og dialog, og skal fremme mangfold og toleranse. Visjon: Samhandling for bedre helse og trygghet i fremtiden. Hovedmål: Steinkjer kommune skal med sitt arbeid innen bistand og omsorgstjenester yte god service, sikre faglig forsvarlige tjenester på riktig tjenestenivå som fremmer helse, sosial trygghet og livskvalitet i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. Delmål: Sikre virkningsfulle tjenester på riktig tjenestenivå Vektlegge selvstendighet og mestring ved å fokusere på forebyggende og rehabiliterende tiltak Vektlegge brukermedvirkning, slik at brukerne opplever trygghet Tilstrebe og nyttiggjøre den beste tilgjengelige kunnskapen på riktig nivå Videreutvikle og styrke fagkompetansen Utnytte de samlede ressursene på en god måte, slik at de blir tilgjengelige og rettferdig fordelt Undersøke om det vi gjør faktisk bidrar til måloppnåelse, og endre kurs dersom dette ikke er tilfelle Avklare forventninger for å skape forutsigbarhet i tjenestetilbudet 7

9 2.7 Sammendrag og forslag til tiltak: Avdeling bistand og omsorg (Avd. BO) betjener 1164 brukere ved utgangen av 2009 fordelt på ulike tjenesteområder. Antall årsverk pr er 370 og antall faste ansatte er 660 personer. Avdelingen har en netto budsjettramme på 234 mill. kr Hovedsatsinger: I en stor avdeling, er det stadig utfordringer, men allikevel er det valgt å sette hovedfokus på fire hovedtema i denne planperioden. Dette er også satsningsområde i Strategidokumentet Demensomsorgen Boligstruktur Sykehjemsplasser Forebygging og mestring Demensomsorgen er planlagt styrket viser til punkt Demenskoordinator, demensteam og demensomsorgens ABC er noen av stikkordene som blir viktige her. Boligstrukturen i Boliger for funksjonshemmede, og videre utvikling av boligmassen og samlokalisering for å få stordriftsfordeler er viktig. Det vil få et spesielt fokus i Som nevnt i punkt 3.5.6, er det mulig å flytte brukere fra eksisterende boliger inn til Fergeland og Rønningkvartalet. Dette for å skape større og bedre fagmiljø for brukerne, og for å utnytte bemanningsressursen best mulig. Dette er også i tråd med omstillingsprogrammet i Avd. BO, fra kommunestyrets vedtak 09/20, om å utrede fremtidig boligstruktur, ved at en med overgang til større enheter blant annet kan sikre mer robuste fagmiljø. Kommunen har en desentralisert struktur innenfor eldreomsorgen. Den mest kostnadseffektive driftsmåten er å ta hånd om brukerne på nederste del av omsorgstrappa dvs. sørge for gode hjemmetjenester, slik at brukerne bor heime så lenge som mulig. Den mest ressurskrevende omsorgen skjer innenfor bofellesskap med heldøgns omsorg (HDO) og sykehjem. Utbygging av antall plasser i bofellesskap med HDO vil være et rimeligere alternativ for kommunen enn utbygging/kjøp av nye sykehjemsplasser. I forbindelse med etableringen av DMS Inn-Trøndelag, og flytting av sykehjemsplasser fra Egge helsetun, somatisk enhet blir det en samlet reduksjon av 5 sykehjemsplasser i avdelingen. Med den forventede økningen i antall eldre, vil det være et behov for økning i antall plasser, som nevnt i punkt Vi har valgt å være konkret med tanke på delmål, da mangelen på sykehjemsplasser og omsorgsboliger med HDO er stor nå, og prognosene viser at behovet vil øke ytterligere i perioden fremover. 8

10 2.7.2 Sentrale utfordringer Forebygging og mestring Det skal etableres et ressurssenter for seniorer i kommunen. Målgruppen er alderspensjonister over 67 år. Hensikten med denne etableringen er å gi faglig hjelp for å forebygge helseproblemer som oppstår grunnet skader, livsstilsrelaterte sykdommer og sosial isolasjon. (Viser til pkt. 4.1) Demensomsorgen Med et økende antall personer med demens, vil det også gi økte utfordringer i forhold til oppgaver. (Viser til pkt ) Grunnbemanning i hjemmetjenesten Antallet eldste eldre vil øke i de nærmeste årene, og stadig flere vil ha behov for tjenester fra Avdelingen. Dette gir en utfordring ved at grunnbemanningen må økes. Målet vil være at de skal være hjemmeboende lengst mulig. (Viser til pkt ) Fremtidig tjenestestruktur i avdelingen Tilbudet innen Avd. BO må ses på som en helhet. Alle tjenestetilbud kommunen yter innenfor Avdelingen, uavhengig av lokalisering, er et tilbud til alle kommunens innbyggere. I hovedsak ønsker en å videreføre det mønster som ble lagt med desentraliserte eldresenter med et assosiert tilbud med åpen omsorg, botilbud og heldøgns omsorg. Alle tilbud kan imidlertid ikke finnes overalt, og spesialmedarbeidere kan være særlig vanskelig å rekruttere i distriktene. Derfor må flytting kunne påregnes for brukere med større og komplekse hjelpebehov. (Viser til pkt ) Demografi I forrige plan var den demografiske utviklingen i Steinkjer kommune et tema. Det er en kjent sak at den store sentrumsnære utbyggingen gir en fortetting av brukere av tjenestene i sentrum, og lavere etterspørsel i distriktene. Det har fra Avdelingen vært et stort ønske om å forsterke tilbudet i dette området ved å flytte noe av ressursene fra distriktene til tjenestene i sentrum. (Viser til pkt ) Avklare behovet for sykehjemsplasser og boliger med heldøgns omsorg (HDO) videre, samt fremtidig struktur i bolig for funksjonshemmede. (Viser til pkt. 3.5 og 3.6) Sikre likebehandling og rettssikkerheten for brukerne, samtidig med at en hever terskelen for tildeling av hjemmetjenester. Utfordringen er å møte brukernes og pårørendes ønsker/forventninger i forhold til hva som er faglig forsvarlig helsehjelp. (Viser til pkt. 3.3) Kvalitetsutvikling forventninger i befolkningen og politiske definerte satsningsområder setter høye krav til kvalitet og utvikling. (Viser til pkt.4.2) 9

11 Samhandling mellom avdelingene For å oppnå gode og helhetlige løsninger til innbyggernes beste, vil det være nødvendig med en tettere samhandling mellom avdelingene. I første rekke tenkes det da fra overgangen barn til voksen, fra Avd. helse- rehabilitering til Avd. bistand og omsorg. (Viser til pkt , og 4.4). Reduksjon av ufrivillig deltid blant ansatte Det er et mål å kunne redusere ufrivillig deltid. Dette har mange fordeler for alle impliserte. For de ansatte gir det større forutsigbarhet og sikrere økonomi. For brukerne gir det trygghet i å kunne forholde seg til færrest mulig tjenesteytere, og for arbeidsgiveren er fordelen større stabilitet blant arbeidstakerne. (Viser til pkt ) Reduksjon av sykefravær Målet er med bevisst arbeid med bl.a. et nærværsprosjekt, å redusere fraværet i Avdelingen. (Viser til pkt 4.3.2) Rekruttering Med den forventede økningen i antall eldre, er det nødvendig med en aktiv rekruttering for å sikre nok bemanning til oppgavene i fremtiden. (Viser til pkt. 4.3) Hvordan videreutvikle samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten? Antall liggedøgn i sykehus reduseres stadig. Dette gir kommunene nye utfordringer i form av at det stilles økte krav til kompetanse hos kommunens ansatte for å ta imot syke og krevende brukere innen de ulike tjenestetypene. Det ligger derfor store muligheter og fortrinn ved etablering av et DMS Inn-Trøndelag på Steinkjer til beste for de 5 kommunenes innbyggere og fagmiljø. (Inderøy, Mosvik, Verran, Snåsa og Steinkjer) Avd. BO vil fortsatt ha ansvaret for ferdigbehandlede pasienter, selv om DMS innføres. De økonomiske prinsippene i Samhandlingsreformen fra 2012 er foreløpig ikke framlagt fra sentrale myndigheter. 10

12 2.7.3 Forslag til nye satsningsområder i planperioden Henv.til plan: Forslag nye tiltak drift: Styrking av bemanning i hjemmetjenesten pga. utbygging av behovet for nye plasser i bofellesskap for demente og brukergruppen på eldresentrene/bofellesskapene har et høyere omsorgsnivå i dag enn hva som ble planlagt tilbake i tid Økt bemanning i sykehjem for 10 nye plasser Forebyggende brannvern 0,5 årsverk. Kommunestyret har forpliktet at det skal gjennomføres årlig brannvernkontroll hos hjemmeboende eldre som mottar hjemmetjenester. Vedtaket er ikke fulgt opp med friske midler. Det er ikke en lovpålagt oppgave, og avdelingen har ikke greid å innfri vedtaket innenfor tilgjengelige ressurser Demenskoordinator 1,0 årsverk. Skal koordinere og være bindeledd innen fagfeltet demens, og ut til eksterne samarbeidspartnere. Kartlegge, planlegge, utrede og veilede brukere og pårørende Dagtilbud for demente 0,5 årsverk. Utvikle samarbeidet med kultur om dagtilbudet på Tyristua Opprette demensteam Utvikling av dagtilbud i hjemmet og tilbud om Inn på tunet for demente Styrking av legedekning i sykehjem. Ut fra kommunestyrets vedtak i sak 07/208, skal det ytes legetilsyn tilsvarende 30 min. pr. bruker pr. uke, mot gjennomsnitt 16 min. i dag Kreftomsorg 1 årsverk. Gjennomsnittsalderen øker, og med økt alder vil det også bli en økning i antall nye krefttilfeller. For å få til en optimal kreftomsorg, bør også omfanget av ressursen økes i Avd. BO Opprette Ressurssenter for seniorer i samarbeid med andre avdelinger Opprette Sneppen bo- og kompetansesenter i samarbeid med andre avdelinger. 11

13 Henv. til plan: Forslag nye tiltak investeringer: Utbygging/ombygging av omsorgboliger for funksjonshemmede Fergeland og Rønningkvartalet/Nordsia Utbygging/ombygging av nytt bofellesskap for personer med demens ved Granvold, Egge Utbygging nytt bofellesskap for demente ved Skjeftejordet bofellesskap Utbygging/ombygging/kjøp av 10 nye sykehjemsplasser. Organisatoriske tiltak: Fortsette arbeidet for flere fritids- og kulturaktiviteter i Avd. BO gjennom samarbeid med Avd. kultur. Videreutvikle og forbedre samarbeidet mellom Avd. helse og rehab. og Avd. BO Videreutvikle og forbedre samarbeidet mellom NAV, enhet sosiale tjenester og Avd. BO. Avklare organisering av DMS-tjenester i vertskommunen Steinkjer 12

14 3. BESKRIVELSE AV DAGENS VIRKSOMET 3.1 Organisering av tjenestene Bistand og omsorgstjenesten er bygd opp som en sammenhengende tiltakskjede der hvert enkelt ledd er forbundet med hverandre, og alle leddene må sees i en total sammenheng. Ideologien og tiltakskjede bygger på LEON-prinsippet: L: laveste E: effektive O: omsorgs N: nivå Framstillingen under skisserer ideen bak tiltakskjeden: Fase Hovedmål Hovedtiltak Støttetjenester Støttefunksjoner 0 Opprettholde egenfunksjon og forebygge behov for bistand og omsorgtjenester 1 Gi den enkelte trygghet og fagligforsvarlig helsehjelp med bistand og omsorg i eget hjem 2 Gi tilbud om bolig som er tilfredsstillende i forhold til funksjonsevne i tillegg til fase 1 3 Gi tilbud om plass med heldøgns omsorgstjeneste (HDO) når fase 1 og 2 ikke er tilstrekkelig 4 Gi tilbud om medisinsk behandling og sykepleie Opplysningsvirksomhet Ressurssenter for seniorer Hjemmetjenester Tilrettelagt omsorgsbolig Hjemmetjenester Tilrettelagt bolig i eldresenter eller i bofellesskap med HDO Korttids- og langtidsopphold i sykehjem Bistand ved tilrettelegging av bolig o.a. Ergo/fysioterapi i hjem eller gruppe Trygghetsalarm Tekniske hjelpemidler Dagrehabilitering Ergo-/fysioterapi i hjem eller gruppe Korttids- /rehabiliterings- eller avlastningsopphold Matombringing Trygghetsalarm Tekniske hjelpemidler Dagrehabilitering Ergo-/fysioterapi i hjem eller gruppe Korttids- /rehabiliterings- eller avlastningsopphold Matombringing Trygghetsalarm Tekniske hjelpemidler Dagrehabilitering Ergo-/fysioterapi i hjem eller gruppe Korttids- /rehabiliterings- eller avlastningsopphold Matombringing Ergo- og fysioterapi Aktivitetstilbud Frivillige Aktivitet og kulturtilbud for eldre i regi av kulturetaten Frivillige Aktivitets- og kulturtilbud Støttekontakt Fritidskontakter Arbeidstilbud/dagtilbud Frivillige Aktivitets- og kulturtilbud Støttekontakt Fritidskontakter Arbeidstilbud/dagtilbud Frivillige Aktivitets- og kulturtilbud Støttekontakt Fritidskontakter Arbeidstilbud/dagtilbud Frivillige Aktivitets- og kulturtilbud 13

15 Omsorgstrappa en stilisert framstilling Brukerne er ofte i flere trinn av trappa samtidig, med ulike kombinasjoner av tjenester. 0 Ikke behov egenomsorg Intro-besøk 1 Substitusjonstjenester - Tr.alarm - Matombr 2 Oms.lønn, Støttekont 3 Hjemmetjen: - Pr.bistand - Hjemmesykepleie 4 Hjemmetjen + Korttidsopph 5 HDO/HDU (Heldøgns omsorg i bolig) 6 Sykehjem Brukere i Vanlig bolig (BoligKode 1) Kommunal bolig (BK 2) Oms-bolig/Husbankfin (BK 3) I Strategidokumentet for understrekes det at: tidligere politiske vedtak tilsier at tjenestestrukturen innenfor bistand/omsorg og skole/barnehage skal stå fast. Det samme gjelder forholdet kommunale veger/private veger. Inntil politiske signaler endrer dette, vil rådmannen ikke foreslå endringer i tjenestestrukturer Demografi Trøndelag forskning og utvikling har utarbeidet en tabell for Steinkjer kommune (desember 2010) for framskrivinger med lokal netto flytting og MMMM. Tabellen viser framskriving med netto flytting for hvert alderstrinn i alle soner som et eksakt beregnet års gjennomsnittlig vekst de siste 9 år, og justert til å få vekst lik MMMM-alternativet for kommunen samlet. SSBs MMMM-alternativ er ansett å treffe relativt godt for store kommuner og regioner i Norge. MMMM, ofte kalt middels vekst, er derfor de mest brukte av SSBs befolkningsframskrivninger. Tabellen viser en høyere andel 90+ år enn tidligere tabell i forslag til plan viste med en økning på 20,- 90-åringer i Steinkjer kommune har 175 innbyggere (90 år +) i 2010, og det økes med i underkant av 50 innbyggere de nærmeste 5 årene. Tabellen viser at det er en økning i denne aldersgruppen videre fram i et 10 års perspektiv. I de ulike sonene er det stabile innbygger-tall for denne aldersgruppen, bortsett fra økning i Sentrum og Egge. Aldersgruppen år vil holde seg stabil de nærmeste årene, mens de yngste pensjonistene øker i antall. Det er viktig å sette inn forebyggende tiltak blant de yngste pensjonistene. 14

16 Alle Sparbu Sentrum Egge Beitstad Kvam Stod Ogndal Tabeller for framskrivinger med lokal netto flytting og MMMM Alder

17 Her er de samme tallene satt opp i en annen tabell, hvor en synliggjør framskrivningstallene for de yngste eldre (65 79 år) og de eldste eldre ( år): Alder år år år år år år år år Steinkjer kommune må allerede i denne planperioden begynne å ta innover seg de utfordringer som vil komme innenfor eldreomsorgen fra 2020, da vi må planlegge investeringer og drift for fremtiden. Figuren viser flytting innen kommunen for aldersgruppene over 50 år, i tidsperioden fra : Sum 5 år: Egge Beitstad Kvam Stod Sentrum Ogndal Sparbu Sum Det er ikke noe spesielt fenomen for Steinkjer kommune, at det er en stor flytting fra distrikt til sentrum. Dette er en trend som har gjort seg gjeldende i lengre tid i de fleste av landets kommuner. At den er såpass markant i de fem årene fra 2003 til 2007, har en klar sammenheng med at det har vært en stor utbygging av leiligheter i sentrumssonen. 16

18 Kommunen konstaterer at den betydelige flyttingen til Sentrum representerer store utfordringer med hensyn til tjenestenivået i sentrumsområdet så vel som i distriktene. Det er fortsatt en økende etterspørsel etter omsorgsboliger og tjenester i sentrum. Når det gjelder utbygging i kommunal regi, ferdigstilles det 3 nye omsorgsboliger for korttidsopphold ved Kvam eldresenter og 1 ny sykehjemsplass ved Stod sykehjem i januar nye omsorgsboliger med heldøgns omsorg er vedtatt bygd ved Teigen bofellesskap i Det blir gjort ombygging av eksisterende areal, slik at investeringskostnadene blir lavest mulig. I Kvam og Stod benytter en seg av eksisterende bemanning, mens det er friske driftsmidler til bemanning på Teigen. Når vi ut fra tabellen ovenfor ser den demografiske utviklingen, viser tallene for personer over 67 år at det i perioden var en netto utflytting på 259 personer fra Stod, Beitstad, Kvam, Sparbu og Ogndal, mens det i Egge og Sentrum var en tilvekst på 260 personer. Tildelingskontoret må bruke ekstra ressurser for å motivere brukere som har tilknytning til Sentrum til å takke ja til opphold i Kvam, Stod og på Betania. Flere brukere/pårørende har forventninger til at de skal få tilbud om for eksempel korttidsopphold i Sentrum, når de bor i Sentrum. Avdelingen formidler dette som et signal på brukermedvirkning. Det er behov for flere bofellesskapsplasser i Sentrum/Egge for alle grupper. Søknaden til distriktene er vesentlig lavere enn til Sentrum, og man vil derfor ikke få full effekt av tildeling ved ytterligere utbygging i distriktene. Dette må avdelingen ta inn over seg i den videre planleggingen, da vi skal arbeide etter prinsippene med brukermedvirkning. Fortetting av eksisterende boligmasse er vesentlig i denne planleggingen, fordi man da får redusert kostnader på fellesareal, samt mulighet til å nyttiggjøre seg allerede eksisterende bemanning. 17

19 jhjhklk 3.2 Administrativ organisering av Avdeling bistand og omsorg Steinkjer kommune har en tiltakskjede som er bygd opp som en helhet. Hjemmeboende kan få hjelp og bistand i eget hjem når de fyller kriteriene for tildeling av tjenester. Steinkjer kommune har en desentralisert omsorgsmodell som tar i bruk hele kommunen. 1. april -09, endret Avd. BO organiseringen fra den tradisjonelle 3-nivåmodellen til dagens modell med 4 ledernivå. Dette var en del av omstillingsprogrammet, og ble gjort for å få mer nærværende fagledelse. Antallet enheter ble redusert fra 9 til 4, og det ble ansatt til sammen 14 seksjonsledere/fagledere. Disse seksjonene gir det nye 4. ledernivå. Fagkonsulent Controller Fagkonsulent Kvalitetsutv./ Rekruttering Avdelingsleder Avd. for bistand og omsorg Ledernivå 2 Tildelingskontor Leder Merkantil 4 saksbehandlere Enhetsleder Hjemmetjeneste Sør Ledernivå 3 Enhetsleder Hjemmetjeneste Nord Ledernivå 3 Enhetsleder Enhetsleder Boliger for funksjonshemmede Ledernivå 3 Enhetsleder Sykehjem Ledernivå Ledernivå i Avd. BO Nivå 2: Avdelingsleder Denne funksjonen skal ivareta avdelingen fra et strategisk overordnet ledelsesperspektiv. Nivå 3: Enhetsledere 4 enhetsledere. Dette nivået skal ha overordnet ansvar innenfor økonomi, personal og fag. Nivå 4: Seksjonsledere 14 seksjonsledere. Seksjonsleder skal ha et operativt fagansvar for seksjonen. Dette er et formelt nivå med ansvar for følgende: Produksjonsansvar på sin seksjon ut ifra tildelte timer pr bruker. Personalansvar ift. oppfølging av nærvær og tilstedeværelse av de enkelte ansatt innenfor sitt ansvarsområde Operativt turnus- og logistikkansvar på sitt nivå. 18

20 3.3 Tildelingskontoret Tildelingskontoret er organisert i stab til Avdelingsleder, og har ansvaret for behandling av alle søknader på tjenester i Avdelingen. Kontoret består av leder, 2 sykepleiere, 1 vernepleier, 1 ergoterapeut og 1 merkantil. Bakgrunn for innføring av tildelingskontor i kommunen. Skille mellom forvalting og utøvende tjeneste Ønske om å sikre likebehandling og rettssikkerheten for brukerne, uansett hvor i kommunen de er bosatt. Synliggjøring av graden av samsvar mellom ressurser og behov. Felles adresse for alle henvendelser og er lokalisert i 1.etg. i Rådhuset. Den utbredelse som denne modellen har fått i norske kommuner skyldes modellens evne til å tydeliggjøre kommunens ansvar, både som forvalter og tjenesteprodusent. Økt fokus på brukernes rettigheter har synliggjort behovet for en profesjonalisering av saksbehandling og tjenesteutøvelse Tildelingskriterier En bruker er en person som mottar tjenester av et bestemt omfang fra det kommunale hjelpeapparatet for å få dekket sine grunnleggende behov. Personen må være omsorgstrengende og helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp (jfr. Lov om sosiale tjenester og Lov om helsetjenesten i kommunen). Grunnleggende behov er: Behov for tilstrekkelig ernæring og søvn, samt å få ivaretatt personlig hygiene og naturlige funksjoner Behov for trygghet og respekt Behov for selvstendighet og styring av eget liv, herunder privatliv Behov for sosial kontakt Behov for valgmulighet Kommunehelsetjenesten har ansvaret for mange forskjellige brukergrupper, med forskjellige funksjonshemninger og ulike behov. Aktuelle brukergrupper er eldre, unge funksjonshemmede, personer med psykiske lidelser, rusmisbrukere, psykisk utviklingshemmede og personer som, uansett alder, har behov for hjelp i kortere eller lengre tid pga skade eller sykdom Vanlig søknad Alle søknader skal sendes til Tildelingskontoret. Søknaden skal behandles innen 3 uker. Hvis ikke dette skjer, skal det sendes ut skriftlig informasjon til søkeren om årsaken til at fristen ikke blir overholdt og når det kan forventes å få et svar, jfr. Forvaltningsloven 11a. Søknadene skal være skriftlige eller muntlig. Dersom søkeren ikke har samtykkekompetanse skal den som er oppnevnt som hjelpeverge for søkeren, skrive under. Steinkjer kommune har utarbeidet et eget søknadsskjema, og alle oppfordres til å bruke dette skjemaet. Det er ikke noe krav om at dette søknadsskjemaet skal brukes og alle søknader blir behandlet uavhengig av dette. 19

21 Når søknad er mottatt kontaktes søkeren for avtale om et hjemmebesøk. Ansatte ved Tildelingskontoret vil gjennomføre dette. De vil gjøre en saksvurdering og fatte et enkeltvedtak på tjenester. Alle enkeltvedtak skal være skriftlig og sendes søkeren Hastesøknad Noen saker må behandles som en hastesak. Dette gjelder spesielt saker som hjemmesykepleien skal ivareta. Henvendelser og søknader som omfatter akutte behov for personlig hygiene, observasjon, medikamentell behandling, livsnødvendige prosedyrer og lignende skal utløse hjemmebesøk og tilbud om hjelp uten formell søknad. Det er svært viktig at akutte behov blir ivaretatt på en forsvarlig måte. Dette gjelder henvendelser fra sykehus, fra legevakt eller andre aktuelle samarbeidspartnere. Slike henvendelser må skje direkte til tjenesteenheten som brukeren hører til, og skal bli ivaretatt av ansvarlig helsepersonell som er på arbeid når henvendelsen kommer, i samarbeid med den/de henvendelsen kommer fra. I slike saker skal Tildelingskontoret gjennomføre hjemmebesøk i etterkant, gjøre en saksvurdering og fatte enkeltvedtak Klage Alle vedtak kan påklages. Klage på vedtak sendes til Tildelingskontoret. De vil da gjennomgå saken på nytt, og søkeren får et nytt vedtak. Dersom Tildelingskontoret opprettholder vedtaket, vil saken bli sendt til Kommunen klagenemd. Dersom også dette vedtaket påklages, oversendes det Fylkesmannen/Helsetilsynet i Nord Trøndelag til videre vurdering IPLOS Iplos er systematisert standardinformasjon basert på individopplysninger om søkere og mottakere av kommunale sosial- og helsetjenester. Det er et obligatorisk verktøy for saksbehandling, rapportering og statistikk for kommunen og sentrale myndigheter. Tjenester som omfattes av IPLOS er kommunale sosial- og helsetjenester som ytes av kommunen uavhengig av alder og diagnose og hvor søker/tjenestemottaker oppholder seg. IPLOS har 17 funksjonsvariabler som graderes med simpel vekting etter følgende norm: 1. Utgjør ingen problem / utfordring. Ikke behov for personbistand. 2. Ikke behov for bistand / assistanse. 3. Middels behov for bistand / assistanse. 4. Store behov for bistand / assistanse. Behov for personbistand. 5. Fullt behov for bistand / assistanse Faglig skjønn I tillegg til IPLOS-registrering, må saksvurdering og vedtak bygge på et faglig skjønn sett fra et helhetlig perspektiv. Enhver søknad må behandles individuelt. Brukerens ønsker og behov skal tillegges stor vekt i forhold til den hjelp som skal ytes. Det er også viktig å ha fokus på brukerens medbestemmelse og selvstendighet. Individuelle tilpasninger, basert på faglig skjønn, skal i så måte ivareta et helhetlig perspektiv på tjenestetilbudet som skal ytes. Det er viktig at alle opplysninger blir belyst, og med dette som grunnlag, fatte et vedtak som er riktig for den enkelte bruker. 20

22 3.3.7 Samarbeid Samarbeid mellom Tildelingskontoret og den utøvende tjeneste er sentral. Det legges vekt på god kommunikasjon mellom disse nivåene i virksomheten. For å kunne gi en helhetlig og riktig hjemmetjeneste er Avd. BO og omsorg avhengig av et godt samarbeid med andre. Tverrfaglig samarbeid blir særlig vektlagt. Basisavtalen som er inngått mellom Helseforetaket i Nord-Trøndelag og kommunene i Nord- Trøndelag er en avtale som regulerer samarbeidet mellom sykehus og kommune. Denne avtalen legger vekt på god kommunikasjon og godt samarbeid slik at pasientene får gode overganger mellom tjenestenivåene. Ved spesielle og nye sykepleieprosedyrer vil det være nødvendig med opplæring og nært samarbeid med 2. linjetjenesten, hvis bruker skal overflyttes til egen bolig eller i kommunal institusjon. God opplæring og klare ansvarsforhold må være på plass i slike tilfeller. Den viktigste samarbeidspartneren er brukeren selv og hans/hennes pårørende Samtykke til helsehjelp. Utgangspunktet er at helsehjelp bare kan gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke, jfr. Pasientrettighetsloven 4-1. For at samtykke skal være gyldig, må pasienten ha fått nødvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Dette innebærer at pasienten må ha fått fyllestgjørende informasjon om formål, metoder, ventende fordeler og mulige farer i forbindelse med helsehjelpen Samtykkekompetanse Med samtykkekompetanse menes pasientens kompetanse til å ta avgjørelse i spørsmål om helsehjelp. Myndige personer og mindreårige etter fylte 16 år har som hovedregel rett til å samtykke til helsehjelp, jfr. Pasientrettighetsloven 4-3 første ledd. Foreldre eller andre med foreldreansvar har rett til å samtykke til helsehjelp for barn under 16 år, jfr. Pasientrettighetsloven 4-4 første ledd. Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemning åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter, jf. pasientrettighetsloven 4-3 annet ledd. Den manglende forståelsen må knytte seg til begrunnelsen for at helsehjelpen skal gis, dvs. tiltakets art og de nærmere konsekvensene av helsehjelpen. En mindre reduksjon i forstandsevnene, herunder lettere alderdomssvekkelse, er ikke tilstrekkelig. Brukerens ønsker og behov skal tillegges stor vekt ift. den hjelp som skal ytes. Hver enkelt sak skal behandles individuelt. Det er viktig å ha fokus på brukerens medbestemmelse når en vurderer en sak og fatter vedtak. Det er den som yter helsehjelp som avgjør om pasienten mangler kompetanse til å samtykke. Avgjørelse som gjelder manglende samtykkekompetanse skal være begrunnet og skriftlig, og om mulig straks legges frem for pasienten og dennes nærmeste pårørende. Opplysninger om pasientens samtykke skal nedtegnes i pasientjournalen av legen, jfr. Forskrift om pasientjournal 8 første ledd bokstavene c og j. Vedtak om tvungen helsehjelp sendes Fylkesmannen for gjennomgang og kontroll. 21

23 Individuell plan Bruk av individuelle planer (IP) er et viktig hjelpemiddel for å gi riktig tilbud til den enkelte bruker. Etter sosialtjenestelovens 4.3 a, står det at tjenestemottaker med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Tjenestemottakeren har rett til å delta i arbeidet med sin individuelle plan, og det skal legges til rette for dette. Pårørende skal trekkes inn i arbeidet i den utstrekning tjenestemottakeren og pårørende ønsker det. Dersom en bruker ikke har samtykkekompetanse, har brukerens nærmeste pårørende rett til å medvirke sammen med brukeren. Det etableres også ansvarsgrupper rundt personer i spesielle overgangssituasjoner. Det kan dreie seg om flytting fra institusjon til hjemmet under eller etter sykdom, eller i andre prosesser hvor det er et mer omfattende behov for flere tjenester fra ulike aktører. Foruten tjenesteytere, er gjerne bruker og pårørende med i disse gruppene. 3.4 Tilbud i hjemmetjenesten Hjemmesykepleie Hjemmetjenesten Nord Hjemmetjenesten Sør Boliger for funksjonshemmede Sum Egge Beitstad Kvam Sentrum 1 og 2 Skjefte Sparbu Sentrum Egge Fergel/L.flata Pr Hjemmesykepleie er regulert i Lov om helsetjenesten i kommunene. Oppgavene i hjemmesykepleien skal utføres av personell med helsefaglig kompetanse. Hjemmesykepleiens oppgaver er å dekke ulike individuelle behov som personlig hygiene, ernæring, eliminasjon, tilsyn, behandlende kurativ sykepleie, målrettet miljøarbeid, håndtering av medisiner og sykepleieprosedyrer. Terminalpleie kan i enkelte tilfeller være aktuelt. Hjemmesykepleien skal kunne ta hånd om komplekse brukerbehov, med god faglig støtte fra fastlege og sykehus. Foruten tjenester på dag- og kveld, er det i hjemmetjenesten en egen Nattpatrulje, bestående av 3 personer. Nattpatruljen har faste oppdrag over hele kommunen, og samarbeider med nattvaktene på eldresentrene. Hjemmesykepleien skal motivere til egenomsorg gjennom trening og opplæring, og motivere brukeren til å ta vare på seg selv og få et meningsfylt liv. Bruk av tekniske hjelpemidler, rådgivende ergo- og fysioterapi, motivering til å være i aktivitet og benytte seg av kommunens aktivitetstjeneste er viktige tiltak. 22

24 KOSTRA 2009 Kristiansund Molde Stjørdal Levanger Verdal Steinkjer Kommune gruppe13 Landet BDU pr. mottaker av kjernetjenester til hjemme-boende (i kr.) BDU: brutto driftsutgifter Kostratallene viser at Steinkjer kommune ligger svært lavt i kostnader pr. mottaker av kjernetjenester til hjemmeboende brukere, men Steinkjer har en stor gruppe brukere over 80 år. Det er større enn de kommunene vi sammenlikner oss med i Kostragruppen, og større enn gjennomsnittet for fylket Trygghetsalarm Hjemmetjeneste Nord Hjemmetjeneste Sør Boliger for funksjonshemmede Egge Beitstad Kvam Sentrum 1 og 2 Skjefte Sparbu Sentrum Egge Fergel/L.flata Pr For å få tildelt tjenesten trygghetsalarm må brukeren ha nedsatt funksjonsnivå enten fysisk, psykisk eller sosialt. Privat tilkobling vurderes på lik linje med kommunal ordning. Trygghetsalarm er en varslingstjeneste / nødalarm, hvor brukerne kan tilkalle kommunal betjening i form av hjemmesykepleie. Trygghetsalarm installeres i private hjem, leiligheter eller bofellesskap knyttet til eldresenter / sykeheimer. I de fleste bofellesskap / omsorgsleiligheter er det installert trygghetsalarm som en fast ordning. Alarmen betjener brukeren via smykke, armbånd, knapp eller snor. Driften av alarmanleggene er Steinkjer kommune sitt ansvar, unntatt alarmer som er oppkoblet av Hjelpemiddelsentralen eller private firma. Det er i dag ca. 280 alarmer montert hjemme hos brukere som bor utenom eldresenter. Det ble i 2009 alarmert 3700 ganger Hjemmehjelp Hjemmetjeneste Nord Hjemmetjeneste Sør Boliger for funksjonshemmede Egge Beitstad Kvam Sentrum 1 og 2 Skjefte Sparbu Sentrum Egge Fergel/L.flata Pr Hjemmehjelp er regulert i Lov om sosiale tjenester. Hjemmehjelp innebærer praktisk bistand / opplæring i heimen. Denne tjenesten blir ivaretatt av assistenter og fagarbeidere. Ved tildeling av hjemmehjelp vil det bli lagt vekt på hvilke oppgaver søkeren ikke kan gjøre selv pga. helseplager. Det ytes ikke hjemmehjelp til oppgaver søkeren kan gjøre selv. Veiledende mal for tildeling av hjemmehjelp til rengjøring er 1 ½ time hver tredje uke. Når en får innvilget hjemmehjelp, forventes det fra kommunen at bruker er tilstede når hjemmehjelpen kommer. Det er viktig at bruker er delaktig og ivaretar de oppgaver han/hun greier selv. For øvrig vises det til kommunens serviceerklæringer som viser tilbud og forpliktelser på de ulike tjenestene. 23

25 3.4.4 Omsorgslønn Omsorgslønn kan innvilges til personer med særlig tyngende omsorgsarbeid, når praktisk hjelp fra kommunen ikke er tilstrekkelig eller frarådes av ulike grunner. Dette er en tjeneste som kommunen skal ha etter Lov om sosiale tjenester. I lovens 4-2 e, heter det at de sosiale tjenester skal "omfatte lønn til personer som har et særlig tyngende omsorgsarbeid". Den enkelte har likevel ikke rettskrav på omsorgslønn da tildeling bl.a. er avhengig av kommunens økonomi. Det er Avdelingsleder for Avd. helse og rehabilitering som har avgjørelsesmyndighet, og fatter vedtak om omsorgslønn. Det er pr vedtak på pårørende til 5 brukere Støttekontakt I boliger for funksjonshemmede er det 34 brukere med støttekontakt. Totalt i kommunen mottar 101 brukere støttekontakt. Tilbudet innen dette feltet er todelt, og består av både en støttekontaktordning og et fritidskontakttilbud. Støttekontakt er en lovpålagt sosialtjeneste og det kan innvilges støttekontakt eller gis tilbud om fritidskontakt for personer og familier som har behov for dette på grunn av funksjonshemming, alder eller sosiale problemer. Støttekontaktens oppgaver er å ta med bruker til de kultur- og fritidsaktiviteter som brukeren selv ønsker å være med på. Støttekontakten skal motivere for å prøve nye aktiviteter og legge til rette for sosialt samvær. Med unntak av støttekontakt for de som bor i boliger for funksjonshemmede, administreres denne ordningen gjennom Avdeling for kultur Brukerstyrt personlig assistent (BPA) Hjemmetjeneste Nord Hjemmetjeneste Sør Boliger for funksjonshemmede Egge Beitstad Kvam Sentrum 1 og 2 Skjefte Sparbu Sentrum Egge Fergel/L.flata Brukerstyrt Personlig Assistanse er en alternativ organisering av praktisk og personlig hjelp for funksjonshemmede som har behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. BPA kan benyttes når brukeren har et omfattende behov for tjenester. For brukere som har heldøgns opphold i institusjon, vil det normalt være lite aktuelt med brukerstyrt personlig assistent. Det samme gjelder for personer som bor i omsorgbolig med heldøgns omsorg. Den som skal inneha rollen som arbeidsleder, påtar seg et stort ansvar for organisering av ordningen Matombringing Hjemmetjeneste Nord Hjemmetjeneste Sør Boliger for funksjonshemmede Egge Beitstad Kvam Sentrum 1 og 2 Skjefte Sparbu Sentrum Egge Fergel/L.flata Det gis et tilbud til brukere som ikke klarer å ivareta sitt innkjøp eller ernæringsbehov, at de får tilbud om levering av middag. Tilbudet gjelder levering av varm / kald middag til bostedet. 24

26 Bestilling og utkjøring skjer fra sentralkjøkkenet i Sentrum og Egge, og fra tjenesteenhetene ute i distriktene. 3.5 Boligtilbud I kommunen er det et stort antall tilrettelagte boliger til disposisjon, som tildeles etter vedtak. De ulike boligtypene er: Frittstående omsorgsbolig En kommunal bolig som er tilrettelagt for funksjonshemmede, der alt er på ett plan. Boligen er uten bemanning og beboeren kan benytte seg av hjemmetjenester Omsorgsbolig i eldresenter En kommunal bolig / leilighet tilknyttet eldresenter, med døgnkontinuerlig bemanning. Boligen er tilrettelagt for funksjonshemmede. Pleietyngden på et eldresenter kan i perioder være for tung, dersom det ikke er egnede plasser på et høyere omsorgsnivå Bofellesskap Det er en kommunal leilighet i et eldresenter med døgnbemanning. Bofellesskapet tilbyr felles måltider, og boligen er tilrettelagt for funksjonshemmede. Man ser for seg av en av de fire enhetene ved Skjeftejordet bofellesskap bør defineres til å ha funksjonshemmede i alderen år som målgruppe, slik at man kan gi tilbud om bistand, hjelp og aktiviteter i en form som er mer tilpasset denne brukergruppens alder og behov. Målgruppe her vil være unge med funksjonshemming pga nevrologisk skade eller sykdom som f. eks. MS eller hjerneslag. En egen enhet med 8 plasser for denne brukergruppen, vil gi en kompetanse blant ansatte, som setter oss i stand til å gi tjenester av høy kvalitet tilpasset den enkeltes ønsker og behov. Tett samarbeid med lege er en forutsetning, for å kunne gi god nok medisinskfaglig oppfølging, og det vil være en fordel at legetjenesten er organisert som en tilsynslegeordning Bofellesskap/skjermet enhet for personer med demens Gluggen er ett bofellesskap med 10 plasser for demente som mottar hjemmetjenester. I tillegg er det ved Steinkjer sykehjem 12 plasser tilrettelagt for demente, fordelt på 2 avdelinger, og ved Stod sykehjem er det 8 plasser på Smistu som er forbeholdt demente. Jfr. status i dag og forventet utvikling de nærmeste årene, har kommunen stort behov for å øke kapasiteten med flere plasser i bofellesskap og i sykehjem for demente. (Viser til punkt 4.2.1) Bofellesskap med styrket bemanning Bofellesskap med styrket bemanning er enheter med omsorgsleiligheter med høyere bemanning og styrket fagkompetanse enn i vanlige omsorgsleiligheter i eldresentrene. Omsorgsleilighetene organiseres som i eldresentrene, men har ressurser til å gi bistand og omsorg til brukere med behov for relativt tett medisinskfaglig oppfølging pga omfattende og komplekse hjelpebehov. Leilighetene og fellesarealene ved disse bofellesskapene er tilrettelagt for funksjonshemmede, og utforming og areal forenkler bruk av hjelpemidler som rullestol, personløfter osv. Bofellesskap med styrket bemanning gjør at brukere med behov for tett medisinskfaglig oppfølging kan bo i egen leilighet til tross for sine helseproblemer, og dermed har større 25

27 muligheter til privatliv og opplevelse av selvstendighet, samtidig som det gir mulighet til et sosialt liv til tross for sykdom. Organiseringen krever imidlertid mye tidsbruk i forhold til koordinering av betalingsordninger, og er en utfordring i forhold til at tilsyn og lovhjemling ikke er tilpasset beboernes helsemessige situasjon. Plassene tildeles ofte som et alternativ til sykehjemsplass, og bofellesskap med styrket bemanning har ikke egen tilsynslege. Dette gir utfordringer i forhold til å gi beboerne i disse boligene tilfredsstillende legetilsyn sett i lys av deres helsemessige tilstand Boliger tilrettelagt for funksjonshemmede Det er en kommunal bolig / leilighet i et fellesskap, tilrettelagt for fysisk funksjonshemmede, psykisk syke, og psykisk utviklingshemmede. De fleste beboerne her er psykisk utviklingshemmet med varierende grad av funksjonsnedsettelse, mens noen er fysisk funksjonshemmet med stort bistandsbehov. Boliger for funksjonshemmede er en stor og fraksjonert enhet. Små miljø gir dårlig utnyttelse av fagkompetanse samt at dette utløser høye driftsutgifter. En bolig med 3 brukere anses å være i meget dårlig stand, og oppfattes som uegnet for utleie om forholdsvis kort tid, 3-5 år. Kostnader rundt oppgradering må sees i sammenheng med alternativ boligstruktur. Behovet vi ser er større bofellesskap for brukere over 18 år, som har behov for et nært fellesskap med andre. Enheten bør bestå av ett bofellesskap som er sentrumsnært, slik at det er enkelt å komme seg ut på kulturtilbud o.l, og to bofellesskap utenfor selve bykjernen. Dette kan løses med utvidelse av eksisterende bofellesskap, slik at man samtidig kan utnytte de personalressurser man allerede har i dag. Avdelingen bør vurdere om brukergruppen eldre pleietrengende funksjonshemmede skal underlegges en annen enhet, da disse brukerne har behov for pleie og ikke individuell målrettet miljøarbeid/terapi som den resterende brukermassen i enheten. Det er behov for et større fellesareal, hvor beboerne kan ha felles aktiviteter. Beboerne med kroniske psykiske lidelser har en alder fra år. Det vi ser behov for fremover, er et botilbud for brukere som har en kombinasjon av psykisk lidelse og rusmisbruk. De kan ha store adferdsproblemer og utagering. Disse har problemer med å fungere i de bofellesskap vi har pr. i dag, da de ofte virker svært utfordrende på sine omgivelser og skaper frykt hos de andre beboerne. Boligene tildeles etter Sosialtjenestelovens 3.4, og det må være et behov for tilsyn eller bistand til grunn for tildeling Størrelse på leilighet / standard I forbindelse med utarbeidelse av boligsosial handlingsplan i Steinkjer kommune har Avd. BO meldt inn følgende. Pr. i dag består de fleste omsorgsleilighetene i bofellesskapene ved eldresentrene av 1 rom + bad. Dette er tilstrekkelig da de eldste beboerne ikke nyttiggjør seg en leilighet. Erfaringer viser at det er nødvendig å ha enkelte leiligheter med eget soverom i bofellesskapene, da det kan være aktuelt å flytte ektepar inn i samme omsorgsleilighet. Bofellesskapene for funksjonshemmede kan med fordel være større med stue m. kjøkkenkrok, soverom og bad, da de ofte har mye teknisk utstyr som skal lagres. 26

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010

Orientering om status for pleie og omsorg. Formannskapet 7. september 2010 Orientering om status for pleie og omsorg Formannskapet 7. september 2010 Status i pleie og omsorg 1. Demografi 2. Nøkkeltall og andre fakta om pleie- og omsorgstjenesten i Drammen kommune 3. Drammen sammenliknet

Detaljer

Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06.

Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06. Utfordringsbildet i Helse og sosialsektoren og planlegging. Fagsamling for ledere i helse- og omsorgstjenestene. Arendal Herregård 18.06.13 Omsorgstrappa en stilisert framstilling Brukerne er ofte i flere

Detaljer

Planprogram for Bistand - og omsorgstjenester i Steinkjer Kommune. Planperiode 2010-2013

Planprogram for Bistand - og omsorgstjenester i Steinkjer Kommune. Planperiode 2010-2013 Planprogram for Bistand - og omsorgstjenester i Steinkjer Kommune. Planperiode 2010-2013 Bakgrunn: Den nye planen skal avløse Kommunedelplan for Bistand - og Omsorgstjenester i Steinkjer Kommune 2005-2008.

Detaljer

Kommunale rettigheter og tjenester

Kommunale rettigheter og tjenester Kommunale rettigheter og tjenester Fylkesmannen/Helsetilsynets oppgaver Kurs HABU 25.11.2009 Seniorrådgiver Håkon Kiledal Aktuelle lover Sosialtjenesteloven Kommunehelsetjenesteloven Pasientrettighetsloven

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE

KRITERIER FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE FOR TILDELING AV TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE HJEMMEBASERTE TJENESTER I RINGERIKE KOMMUNE...2 FOR TILDELING AV PRAKTISK BISTAND I HJEMMET...3...3...3 FOR TILDELING AV HJEMMESYKEPLEIE...4...4...4 FOR TILDELING

Detaljer

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur: NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Eldrerådet, Råd for personer med nedsatt funksjonsevne, Hovedutvalg for oppvekst, omsorg og kultur, Formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Aud Palm Dato: 23. februar

Detaljer

Flere med brukerstyrt personlig assistent

Flere med brukerstyrt personlig assistent Flere med brukerstyrt personlig assistent Brukerstyrt personlig assistanse er en tjeneste til personer med nedsatt funksjonsevne hvor tjenestemottaker i stor grad selv bestemmer hvordan hjelpen skal ytes.

Detaljer

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering.

Alle søknader vurderes ut fra en individuell vurdering. Bestillerkontoret Bestillerkontorets oppgaver Bestillerkontoret mottar og behandler søknader om helse- og omsorgstjenester i Ski kommune. Ved mottak av søknad, vil bestillerkontoret innhente nødvendige

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM

SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM SERVICEERKLÆRINGER LEBESBY KOMMUNE HJEMMEBASERT OMSORG OG KJØLLEFJORD SYKEHJEM Vedtatt av kommunestyret 201210 sak 46/10 SERVICEERKLÆRING - HJEMMEBASERT OMSORG Kjøllefjord og Laksefjord Hva er hjemmebasert

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015

Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 Helse & Omsorg Utvalgsmøte 28 Oktober 2015 1 LIVSGLEDE ØYEBLIKK 2 Status Flyktninger i Fauske Kommune Etablert tverrfaglig arbeidsgruppe Sulitjelma I dag I morgen Brygga 40 stk. Røvika 50 stk Røsvik 3

Detaljer

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene

Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Fra Åsen Sanitetsforening Levanger kommune ved rådmann Ola Stene Uttalelse høring: Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel og revidering og utarbeidelse av kommunedelplaner. Helse og omsorg.

Detaljer

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014

Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg. 5. november 2014 Åpent informasjonsmøte om fremtidens eldreomsorg 5. november 2014 Fremtidens eldreomsorg er i endring. I omsorgsplanen vår har vi et mål om å vri våre tjenester fra å være institusjonstunge til å styrke

Detaljer

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI

SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI Å FJORD KOMMUNE SLUTTRAPPORT LÆRINGSNETTVERK VELFERDSTEKNOLOGI IMPLEMENTERING AV VELFERDSTEKNOLOGI I HELSE OG VELFERD ÅFJORD KOMMUNE Arbeidsgruppen har bestått av: Gunnveig Årbogen Ugedal - gruppeleder

Detaljer

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche

Helse- og omsorgsplan Østre Toten. Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Helse- og omsorgsplan Østre Toten Åpent møte tirsdag 27. september 2011 Innledning ved Per Schanche Spørsmål til deltakerne på møte Hva er ditt beste råd til kommunen for den videre utviklingen av tilbudet

Detaljer

Kongsberg kommune / Grafisk profil

Kongsberg kommune / Grafisk profil Erna Vebostad Seksjonsleder ved forvaltningsavdelingen Helse og omsorg ET KOMMUNALT UTGANGSPUNKT FOR PRIORITERING AV DEMENSOMSORG Kongsberg kommune / Grafisk profil Visning av elementer 31.10.12 Kongsberg

Detaljer

Samlet saksfremstilling

Samlet saksfremstilling STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2009/2654-3 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Samlet saksfremstilling Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 34/10 18.03.2010 Kommunestyret 24/10 25.03.2010

Detaljer

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune

Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Helse- og omsorgstjenesten SØKER Navn:..................................................................... Egensøknad Tildeling av helse- og omsorgstjenester i Balsfjord kommune Generelt: Kommunen har

Detaljer

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12.

Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Åpen spørretime Verdal kommunestyre 29.05.12. Spørsmål til ordføreren fra Stein Aamdal: En trygg og verdig alderdom? Verdal er en typisk industriarbeiderkommune, ikke en typisk kommune. Planlegginga av

Detaljer

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08

KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 KRITERIER FOR TILDELING AV OMSORGS- TJENESTER I RAUMA KOMMUNE 26.11.08 Det er utarbeidet kriterier for tildeling av følgende tjenester: Etter Lov om helsetjenester i kommunene: Vilkår for hjemmesykepleie

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2012/2756 Klassering: F00 Saksbehandlere: Iren Hovstein Haugen/ Gunvor Aursjø

Detaljer

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet

Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Dimensjonering av pleie- og omsorgstilbudet Søndre Land Mandatet Dimensjonering av tilbudet som skal gis i pleieog omsorgstjenesten i institusjon og i hjemmebaserte tjenester som tar opp i seg de utfordringer

Detaljer

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009.

SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE. Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. SERVICEERKLÆRING HJEMMEBASERT OMSORG I FOSNES KOMMUNE Revidert i Fosnes kommunestyre sak 14/09 den 28 mai 2009. Hva er hjemmebasert omsorg? Hjemmetjenesten er en samlebetegnelse for hjemmesykepleie og

Detaljer

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas

Avdeling Helse. Telefonliste for avdeling Helse: Informasjon 9. november 2015. Helsesjef Øyvind Lovald. Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefonliste for avdeling Helse: Navn: Helsesjef Øyvind Lovald Pleie og omsorgsleder Merete Borgeraas Telefon: 35 94 25 71 35 94 25 73 eller 917 95 209 Kontor avd. for Helse 35 94 25 72 Siljan sykehjem

Detaljer

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn:

DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005. Bakgrunn: DISPOSISJON Driftskomite 31.8.2005 Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i sak 66/2000 følgende: Punkt 1: Det bygges 65 heldøgnsplasser. Punkt 2: Plassene fordeler seg med 26 sykeheims-plasser og 39 omsorgsboliger

Detaljer

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014

Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 1 Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 2 1. Sammendrag... 3 2. Hvem er vi og hva skal vi drive med?... 3 3. Kompetansebehov... 3 3.1. Hva trenger vi av kompetanse i 2014?... 4 3.2.

Detaljer

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER

SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Plass for mottatt stempel SKIEN KOMMUNE Bestillerkontoret SØKNADSSKJEMA FOR HELSE- OG VELFERDSTJENESTER Dersom du er usikker på hvordan søknaden skal fylles ut, les den vedlagte veilederen eller ring Bestillerkontoret

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune.

Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Høringsuttalelse til Tjenestestruktur 2014 Aure kommune. Det er i sammenheng med høring hensiktsmessig å belyse noen momenter vedrørende ombygging av Tustna Sjukeheim til omsorgssenter og kjøkkentjenestens

Detaljer

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik

Hva er KOSTRA? Rådgiver Arvid Ekremsvik Hva er KOSTRA? KOmmune-STat-RApportering Foreløpige tall 15. mars Endelige tall 15. juni Sier mye om produktiviteten, lite om etterspørselen De ordinære tallene sier lite eller ingenting om kvaliteten

Detaljer

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt

Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Rapport kartlegging av boligbehov for mennesker med nedsatt funksjonsevne og mennesker med hukommelsessvikt Verdal 3. juni 2011 Bakgrunn Rådmannen har på bakgrunn av signaler fra politisk hold besluttet

Detaljer

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør

Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Bystyrekomite helse, sosial og omsorg 5. april 2011 Ingar Pettersen, helse og sosialdirektør Kvalitetsarbeidet i pleie- og omsorgstjenesten Systemet Læringsprossessen Hva er et avvik? Manglende oppfyllelse

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. Strategiplan Omsorg -2030 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 144 Arkivsaksnr: 2012/4285-1 Saksbehandler: Lars Eirik Nordbotn Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Eldrerådet Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Ungdomsrådet Komite

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune

Hjemmetjenesten. Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Serviceerklæring for hjemmetjenesten i Oppdal kommune Vårt mål er å skape trygghet hos pasienten som gjør det mulig å bo i eget hjem tross omfattende behandlings- og pleiebehov Serviceerklæring for hjemmetjenesten

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 13/380 DRIFTSREDUKSJONER I OMSORGSTJENESTEN. Rådmannens innstilling: Kommunestyret finner det ikke forsvarlig eller ønskelig å iverksette

Detaljer

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune

Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune Søknad om helse og omsorgstjenester fra Gol kommune 1. Personopplysninger Fødselsnummer: Sivilstatus: Navn: Fastlege: Adresse: Postnr./sted: Telefon privat: 2. Husstand Bor du alene? (sett kryss) Ja Nei

Detaljer

Tildelingskontor i Søndre Land kommune

Tildelingskontor i Søndre Land kommune Rapport pr november 2014 Undertittel eller rapportnummer el.l. Tildelingskontor i Søndre Land kommune Innholdsfortegnelse 1... 1 1 BAKGRUNN... 2 1.1 Mandat og oppnevning av arbeidsgruppe... 2 1.2 Gjennomføring

Detaljer

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200

Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 29.10.2014 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2013/106 Anne Lorentse Onarheim 200 Saksgang Utvalg Møtedato Eldrerådet 10.11.2014 Helse- og sosialkomiteen

Detaljer

SØKNAD OM PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER

SØKNAD OM PLEIE- OG OMSORGSTJENESTER Personalia Etternavn: Fornavn: Gateadresse: Postnummer/Sted: E-post: Fødselsnummer (11 siffer): Tlf.: Hva søkes det om? (Sett kryss) Sykehjem, korttidsplass Hjemmesykepleie Hjelpemidler, vurdering Sykehjem,

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no

Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer. v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Etablering og drift av dagaktivitetstilbud - erfaringer v/fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2012 laila.helland@olaviken.no Dagaktivitetstilbud. Hensikten er å gi et tilbud: «på dagtid, til hjemmeboende

Detaljer

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 Veileder Kortutgave av veileder for individuell plan 2001 INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. HVA SKAL EN GJØRE OG HVOR SKAL EN HENVENDE SEG?... 3 3. GANGEN I PLANPROSESSEN... 4 Starten... 3 Kartleggingen...

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Dyrøy kommune Den lærende kommune

Dyrøy kommune Den lærende kommune Dyrøy kommune Den lærende kommune SØKNAD OM HJELP FRA PLEIE- OG OMSORGSTJENESTEN. Søkers navn:.. Adresse:. Postnr: Sted: Fødselsdato:.. Personnr:.. Tlf:.. I samme husstand bor også: Navn:.. Slektsforhold:.

Detaljer

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020

Forslag til ny helse og omsorgsplan. Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Forslag til ny helse og omsorgsplan Aktive helse og omsorgstjenester i Fauske fram mot år 2020 Vi står ved et veivalg: Hvordan vil vi at framtidens helse og omsorgstjenester skal være? Hvordan ser framtiden

Detaljer

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med.

Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter ligger middels høyt (169,7% i 2010), omtrent på linje med alle de grupperinger vi sammenlikner med. Trendanalyse for pleie- og omsorgstjenesten i Leka Trendanalysen bygger på Leka sine KOSTRA-tall, framskrivning av befolkningen og Rune Devold AS s nøkkeltallsdatabase for kostnader i pleie- og omsorg

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014. Formålet med rapporten er å analysere kostnadsutviklingen i enhet bistand og omsorg. Arkivsak. Nr.: 2013/988-16 Saksbehandler: Per Arne Olsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk 08.04.2014 Økonomi Bistand og omsorg - orienteringssak Rådmannens forslag til vedtak Saken

Detaljer

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016

Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 Helse & Omsorg Budsjettkonferanse 2016 1 2 DRIFTS- OG RESSURSANALYSE FOR PLEIE- OG OMSORGSSEKTOREN 2013 RUNE DEVOLD Fauske har en omsorgstjeneste som er ganske raus og kostnadskrevende. Ressurstilgangen

Detaljer

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER Søgne kommune Arkiv: H12 Saksmappe: 2012/1471-34945/2012 Saksbehandler: Anne Christin Høyem Dato: 06.11.2012 Saksframlegg ROMSITUASJONEN VED KORTTIDS/REHAB-AVDELINGEN - SAMHANDLINGSREFORMENS UTFORDRINGER

Detaljer

Hjelpebehov/Begrunnelse for søknaden Gi en kort begrunnelse for at du søker hjelp. Beskriv omfanget av tjenesten og evt. målet med tjenesten.

Hjelpebehov/Begrunnelse for søknaden Gi en kort begrunnelse for at du søker hjelp. Beskriv omfanget av tjenesten og evt. målet med tjenesten. Personalia Etternavn: Fornavn: Gateadresse: Postnummer/Sted: E-post: Fødselsnummer (11 siffer): Tlf.: Hva søkes det om? (Sett kryss) Sykehjem, korttidsplass Hjemmesykepleie Hjelpemidler Sykehjem, langtidsplass

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for brukerstyrt personlig assistanse tjenester Vedtatt i KST 24.06.2013. Formål med standard: sikre at alle tjenestemottakere skal

Detaljer

Serviceerklæring. Sykehjem

Serviceerklæring. Sykehjem Serviceerklæring Sykehjem Har du behov for opphold på sykehjem? Langtidsopphold kan tildeles den som har varig behov for annen oppfølging og bistand enn det som kan gis i eget hjem. Andre hjelpetiltak

Detaljer

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF

Tjenesteavtale nr 4. mellom. XX kommune YY HF Tjenesteavtale nr 4 mellom XX kommune og YY HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 3-5 tredje ledd 1.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og levekår Møtested: Rådhuset Møtedato: 26.05.2015 Tid: 09:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet

Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Virksomhet tilpassede tjenester Respekt, åpenhet og kvalitet Standard for målrettet miljøarbeid i hjemmet (praktisk bistand og opplæring) Vedtatt i KST d.d. 25.2.13, revidert 26.3.15 Formål med standard:

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE

OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Ark.: 144 Lnr.: 8319/09 Arkivsaksnr.: 09/345-12 Saksbehandler: Ole Edgar Sveen OMSORG 2020 STRATEGISK PLAN FOR OMSORGSTJENESTENE Vedlegg: 1. Omsorg 2020, strategisk plan for omsorgstjenestene 2. Høringsuttalelsene

Detaljer

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena...

Innhold. Forord... 11. 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14. 2 Hjemmesykepleie som fagområde... 23. 3 Pasientens hjem som arbeidsarena... Innhold Forord... 11 1 Hjemmesykepleiens bakgrunn og rammer... 14 Den historiske utviklingen av hjemmesykepleien... 14 Fra familieomsorg til offentlig omsorg... 15 Økning i antall pasienter og ansatte...

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 OPPRETTELSE AV BARNEBOLIG OG EVENTUELL BYGGING AV NYE OMSORGSBOLIGER FUNKSJONSHEMMEDE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014

STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 STRATEGISK PLAN 2015 18 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN HANDLINGSPLAN MAI 2014 FOR HELSE-OG SOSIALETATEN SANDEFJORD KOMMMUNE 1 HANDLINGSPLAN Hovedmål: Sandefjord kommunes helse- og omsorgstilbud skal være tilpasset

Detaljer

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER

VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER VELKOMMEN TIL ØRNES OMSORGSSENTER Foto: Connie Slettan Olsen Ørnes omsorgssenter Hovedetasjen består av: 1. Sykehjemsavdelingen 2. Øyeblikkelig hjelp og døgnopphold (ØHJD) 3. Tildelingskontoret 4. Hjemmetjenesten

Detaljer

Dialogseminaret 2010 - Åre -

Dialogseminaret 2010 - Åre - Dialogseminaret 2010 - Åre - - utfordringer og muligheter for Innherred samkommune Levanger kommune den 19.02.2010 3 hovedutfordringer for helseområdet i kommunene ble til 4: Kapasitet (demografiutviklingen)

Detaljer

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV

Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torhild Frøiland Arkiv: Arkivsaksnr.: 11/3274-1 Dato: * STØTTE TIL HABILITERING FOR HJEMMEBOENDE BARN MED SPESIELLE BEHOV INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for oppvekst og utdanning

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune.

Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune. Her gis det informasjon over aktuelle tjenester og telefonnumre i Porsgrunn kommune. Informasjonen er utarbeidet ved Tjenestekontoret desember 2011 og revidert desember 2014. Trygghetsalarm I Porsgrunn

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Samhandling = Overgangene

Samhandling = Overgangene Olav Bremnes Samhandling = Overgangene Hva er gjort mht reformen i Nord-Trøndelag *ASU / PSU *Tjenesteavtaler *Fagråd, Nettverk, Dialogmøter *Andre samarbeidspartnere *Kommunal akutt døgnbehandling (KAD)

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

Pårørendes rett til informasjon og

Pårørendes rett til informasjon og Pårørendes rett til informasjon og medvirkning Forelesning for lokalt nettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemning Helse Bergen / Helse Stavanger 21. november

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Arkivsaksnr: 2012/4368 Klassering: H12 Saksbehandler: Iren Hovstein Haugen ØKONOMISKE KONSEKVENSER AV EKSTERNT KJØP AV SYKEHJEMSPLASSER

Detaljer

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram Innhold 1 Innledning... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Planprogram... 1 1.3 Forholdet mellom kommunedelplan og andre kommunale planer... 1 1.4 Nasjonale og

Detaljer

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003

EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 OPPTRAPPINGSPLANEN FOR PSYKISK HELSE NASJONAL SATSING (1998-2006) EVALUERING 2002 OPPTRAPPING 2003 Levanger Kommune mars 2003 1 1. Bakgrunn St.prop nr 63 Opptrappingsplanen for psykisk helse 1999-2006

Detaljer

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens

Glemsk, men ikke glemt. Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Glemsk, men ikke glemt Om dagens situasjon og framtidens utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens Omsorgsplan 2015 St. melding nr. 25 (2005 2006) Mening, mestring og muligheter

Detaljer

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09

Helse- og velferdstjenesten. Sykehjem. Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger. Moholt sykehjem. Ajour pr 01.01.09 Helse- og velferdstjenesten Sykehjem Rettigheter under oppholdet Betalingsordninger Moholt sykehjem Ajour pr 01.01.09 Hva er et sykehjem Sykehjem ulike funksjoner Sykehjem kan bestå av langtidsplasser

Detaljer

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING

2 REHABILITERINGOGHABILITERING,LÆRINGOGMESTRING TJENESTEAVTALE2: FOR SAMARBEIDMELLOMST. OLAVSHOSPITALHF, RUSBEHANDLINGMIDT - NORGEHF OGKOMMUNENETYDAL,SELBU, STJØRDAL,OGMERÅKER,OM TILBUD TIL PASIENTERMED BEHOVFOR KOORDINERTETJENESTER Hjemlet i lov om

Detaljer

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i helsearbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 24. mai 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget

VURDERING AV KOMPETANSEMÅLENE SKJEMA B. Helsearbeiderfaget Dette skjemaet benyttes til halvårsvurderingen og underveis i veiledningstimene når et kompetansemål er gjenstand for Skjemaet skal arkiveres i opplæringsboka (skal ikke sendes). Lærling: Lærested: Vurderingsperiode:

Detaljer

Søknad om omsorgstjenester

Søknad om omsorgstjenester KRISTIANSAND KOMMUNE HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Service og forvaltning Forvaltningsavdelingen Søknad om omsorgstjenester Søknaden sendes til: Service og forvaltning. Forvaltningsavdelingen. Postboks 417

Detaljer

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune

Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens. Bergen Kommune Utfordringer og muligheter i hjemmetjenester til personer som lever med demens Bergen Kommune Utfordring Å sikre at pasient og pårørende opplever kvaliteten på omsorgen som god nok uavhengig av hvem som

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013

Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial. Foreløpige innspill 02.05.2013 Foreløpige rammer 2014-2017 Utfordringer i helse og sosial Foreløpige innspill 02.05.2013 1. Investeringer forslag til tidsplan 2. Drift regneark 3. Kommentarer Kommentarer Forventninger til ny budsjettmal

Detaljer

Mestring, muligheter og mening

Mestring, muligheter og mening Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer Presentasjon av ny stortingsmelding Statssekretær Rigmor Aasrud oktober 2006 3 UTFORDRINGENE Utfordringer 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800

Detaljer

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset

Tjenesteavtale. mellom. Loppa kommune. Finnma kssykehuset Tjenesteavtale nr 4 mellom Loppa kommune og Finnma kssykehuset HF om samarbeid om og beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer