~rsmeldin~ for Egede Instituttet 1994

Transkript

1 NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON 3/1991 ~rsmeldin~ for Egede Instituttet Styret og administrasjonen Egede Instituttets styre har fra irsmmtet 1994 bestitt av John Victor Selle (formann), Viggo Koch, Arild Romarheim, Anne May Stavenes, Jan Martin Berentsen (oppnevnt av staten f.o.m. 1/1-93), Tore Laugemd (instituttleder) - og varamedlemmer Jmrgen Hardang, Arne Tolo og Anne Helene Lmvaas. Det har vzrt 4 mmter og 28 saker has vzrt behandlet. Instituttet har v at ledet av misjonsprest, cand, theol. Tore Laugerud i 30 % stilling. Biblioteket har vzrt ledet av bibliotekar Sigrid Seim Halse i halv stilling. Arbeidet med nyreligimsitet has vzrt ledet av instituttlektor Arne Tord Sveinall i 20 % stilling. Professor dr. theol. Notto R. Thelle har redigert tidsskriftet, og Knut Hagen has arbeidet som kasserer. F.0.m. november 1994 ble regnskapet overtatt av regnskapsfirrnaet Magne Kjenes Ah. 2. Aktiviteter Biblioteket. Samarbeidet med Menighetsfakultetets bibliotek fungerer meget tilfredsstillende. P.g.a. de to bibliotekers felles utlin av bmker har det ikke vzrt mulig i fare selvstendig statistikk over Egede Instituttets utlin. Likevel kan man sli fast at bide skrankelin, lesesalslin og fjernlin fortsetter i mke. mkningen av skrankelinet skyldes mye at biblioteket i lmpet av Aret automatiserte utlinet. Ni lines det ut ved hjelp av strekkoder, som settes i bmkene far utlin. I tillegg mi bmker som bare er registrert i kortkatalogen legges inn i databasen. Man mnsker i awikle det manuelle blankettsystemet snarest mulig. Pi sikt er milet i f i all litteratur overfmrt fia kortkatalogen ti1 databasen. Dessverre er det ikke tid for dette arbeidet, men bibliotekaren forsmker litt etter litt i redusere antall titler i kortkatalogen. Pr. april 1995 er ca. 980 titler innlagt i databasen.

2 178 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON Det er stadig mange referansespmrsmil ti1 biblioteket, bide fra studenter, forskere, institusjoner og privatpersoner. Det historiske materialet er ikke minst etterspurt, og det er beklagelig at mye eldre litteratur gitt ti1 Egede Instituttet som gaver fremdeles er uregistrert i magasin. Bibliotekets tilvekst i 1994 var 138 bind. Den samlede bokbestand er ni pi ca bind. Biblioteket abonnerer pi 61 tidsskrifter. Nomk Tidsskrift for Misjon korn i 1994 med 4 numlner med faglige artikler innen temaomridene norsk og internasjonal misjon og misjonsforskning, misjonshistorie, 3. verdens teologi og kirker, forholdet ti1 andre religioner og nyreligimsitet. Nr. 3/94 brakte stoff angiende Kirkemmtets behandling av saken: ~~Misjonen utfordrer kirken.,, samt materialet fra seminaret "Misjon i dag - det samme som i gar?., som ble arrangert i samarbeid med NMR. Foredrag fra virksomheten i Missiologisk Forum finnes ogsi i nr. 1 og 2. Opplaget er var preget av innkjmring av nye rutiner i forbindelse med oppsigelsen av samarbeidsavtalen med Universitetsforlaget. For i styrke tidsskriftets administrasjon ble det ved overtakelsen opprettet en redaksjonssekretxrfunksjon. Instituttleder har innehatt denne. Den nye ordningen has avstedkommet en god del merarbeid, men har allikevel fmrt ti1 en betydelig styrking av instituttets mkonomi. Prisen for abonnement ble ved overtakelsen senket fra kr 330,- ti1 kr 250,-, for nye studenter kr 150,-. En vervekampanje ga ca. 40 nye abonnenter, mens nettotilveksten ble 20 p.g.a. avgangen. Antall abonnenter vat ved irskiftet 19941'95 403, hvorav 324 betalende. Instituttet mnsker i utfordre de av vire medlemsorganisasjoner som enda ikke har en slik ordning ti1 i gi NOTM i gaveabonnement ti1 misjonzrer. Etterspmrselen etter tidligere nummer er sterkt mkende. Bestillinger av et stmrre antall enkelteksemplarer av samme nummer ti1 bruk i forbindelse med kurs og seminarer er et nytt trekk. B1.a. llar misjonsorganisasjonene benyttet seg av dette ved misjonxr- eller arbeiderkurs for sine ansatte. Instituttet skaffer ~=backnumbers~ i mnsket opplag og ti1 sterkt redusert pris ved slike henvendelser. Missiologisk Forum er en nyskapning i Egede Instituttets virksomhet. Gjennom seminarer og mmtevirksomhet mnsker en b1.a. i informere om og stimulere ti1 misjonsforskning. Det har i 1994 vzst arrangert 3 foredragskvelder: Biskop Kenneth Cragg: "Christen Mission and Christian Theology: Gen. sekr. Christopher Duray Singh: -Missionary Congregations"; og Prof. Oskar Skarsaune: ~Religionsteologien i mmte med Israelsmisjonsproblematikk~~. I tillegg har Missiologisk Forum i samarbeid med Norsk Misjonsrid

3 NORSKTIDSSKRIFT FOR MISJON 3119% 179 og i tilknytning ti1 deres virmmte arrangert et seminar om "Misjon i dag det samme som i gar"? Prof. Jan M. Berentsen holdt hovedforedraget om: ~~Linjer og kontraster i misjonsforstielsen ved inngangen ti1 et nytt irtusen", og det var temainnlegg ved Olga Dysthe, Viggo Koch og Tore Laugerud. (Trykket i NOTM nr. 3-94). Et seminar om Kristus i kinesisk kultur har ogsi vzrt arrangert i samarbeid med Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon. Hovedforedragsholder var Dr. Liu Xiaofeng: Chinese Theology in the Modern Context.'' Rektor Gunnar Stilsett ga ogsi en innfmring i LVF's "China Study Project". Fremmmtet varierte fra 12 ti1 ca. 40 personer fra ulike kirkesamfunn, organisasjoner og institusjoner. Gjennomsnittlig fremmmte var rundt 20, hvilket er en svzrt egnet forsamlingsstmrrelse med tanke pi den faglige samtale etter foredragene. Ansvarlig for forumets program og virksomhet er en arbeidsgruppe bestiende av foruten Instituttleder Tore Laugerud, Tormod Engelsviken (ME), Hilde Szbm Fjeldstad (LBM), Bjmrn Hinderaker (Fjellhaug skoler), Margunn Sandal (MKR) og Notto R. Thelle (TF). Forumet hadde ved irsskiftet ca. 60 medlemmer. Missio Nordica er et internordisk forskningsprosjekt i regi av Nordisk Insitutt for Misjonsforskning og Ekumenisk forskning (NIME). Det sikter pi i gi en mest mulig fullstendig bibliografisk oversikt over bmker, artikler og upublisert materiale om misjon og tilgrensende fagomrider (mkumenikk, religionsvitenskap, utviklingsprosjekter, den tredje verdens teologi og kirker) som skrives i Norden eller av nordiske forfattere. Egede Instituttet er organisasjonsmessig forankringspunkt og ansvarlig for finansiering, salg og distribusjon av den skriftlige Missio Nordica-utgaven i Norge (bibliografien er ogsi tilgjengelig pi database). En arbeidsgruppe bestiende av Jan Martin Berentsen (formann), Tormod Engelsviken, Jmrgen Hardang, Peder A. Eidberg og Kristin Norseth bistir instituttleder i dette arbeidet. Misjonshmgskolen finansierer og driver det norske dokumentalistsenteret og foretar dataregistrering. Missio Nordica har gitt misjonsforskere i Norden og internasjonalt et meget verdifullt arbeidsredskap. 5. utgave med oversikt over materiale publisert i 1993 er i skrivende stund enda ikke ankommet grunnet forsinkelser ved ilegg i databasen. Dette vil bli den fmrste irgangen som tilbys markedet pi ordinzr mite gjennom abonnement og salg, etter en introduksjonsog prmveperiode pi 4 ir med gratisdistribusjon for i gjmre Missio Nordica kjent i markedet. Etter gjennomfmring av ulike PR-tiltak hadde det ved irsskiftet tegnet seg ca. 40 abonnenter. Avtale om kommisjonssalg var inngitt med Lunde forlag. Studiepmsjekter. Et studieprosjekt om alternativ medisin og reli-

4 180 NORSKTlDSSKRlFTFOR hllsjox3/1995 gion, stmttet av Kirkeridet, ble si godt som avsluttet i Prosjektet has vzrt ledet av instituttlektor Arne Tord Sveinall. En referansegruppe av teologer og rnedisinere bestiende av: overlege, dr.med. Leif Jan Bjmrnson, Diakonhjelnmets sykehus; instituttlektor Leif Gunnar Engedal, Sjelesorginstituttet Modum Bad; fmrsteamanuensis Tormod Engelsviken, Menighetsfakultetet og prof. dr. theol. Notto R. Thelle, Universitetet i Oslo, har bistitt ham i arbeidet. Prosjektet vil om kort tid bli presentert i bokform under tittelen:,,det virker jo!b Nyreligiasitetsarbeidet har ellers omfattet 34 forelesninger/foredrag i 1994 om ulike nyreligimse spmrsmil. Fmlgende steder er besmkt: Norges Kristelige Legeforening, Indremisjonens bibelskole i Staffeldtsgate, Luthersk Bibel- og Menighetsseminar, Gi Ut-senteret, Lagets Bibel- og Evangeliseringssenter, Rotary-Modum, Norsk Diakonihmyskole, Gjennestad Gartnerskole, Bmmlo Diakonat, Krirninalpolitisentralen (landskonferanse). I tillegg har man i samarbeid med Institutt for Sjelesorg, Peter Stiftelsen og Kirkeridet arrangert det irlige kurs om kristendommen i mmte med nyreligimsiteten for ressurspersoner i bispedmmmer og frikirker. Det har v at fmn 20 sjelesmrgeriske samtaler med mennesker som har vzrt i kontakt rned nyreligimse bevegelser. En rekke telefonhenvendelser kommer i tillegg, szrlig etter store medieoppslag. Etterspmrselen synes i sti i sammenheng med tilgjengeligheten. Det synes i vasre et start behov for i bygge ut sjelesorgtjenesten, spesielt overfor sektofre. Hmsten 1995 vil det bli arbeidet spesielt med i finne ordninger som kan muliggjmre dette. Instituttlektor Sveinall has ogsi i 1994 hatt ansvaret for koordinering og katalogisering av et klipparkiv for artikler om nyreligimsitet fra dags- og ukepresse. Menighetsfakultetet, Peter Stiftelsen, Emmaus-prosjektet, Indrernisjonsselskapets Bibelskole, Rmnningen Folkehmgskole og Luthersk Bibel- og Menighetsseminar salnarbeidet i 1994 med Egede Instituttet om dette. Arkivet er tilknyttet Egede Instituttets bibliotek, og er trolig landets beste pi omridet nyreligimsitet. Arkivet benyttes allerede for artikkel- og oppgaveskriving. Etter hvert mnsker en 2 la det bli utgangspunkt for stmrre forskningsprosjekter. 3. Okonorni Regnskapet for 1994 vises et driftsoverskudd pi kr , som ble lagt ti1 egenkapitalen som da mkte fra kr ti1 kr Inntekter. Egede Instituttet driver sin virksolnhet pi grunnlag av gaver fra enkeltpersoner og menigheter, tilskudd fra kirkesamfund misjonsorganisasjoner og stmtte fra staten. Statsstmtten er i dag helt avgjmrende for driften av instituttet. En merker seg imidlertid at stats-

5 NORSK TlDSSKRlFT FOR hllsjon 3/1995 stmttens relative andel av inntektene har gitt ned fra 64 Oh i 1992 ti1 40 % i Dette skyldes at StatSStQtten ti1 private forskningsinstitusjoner er redusert samtidig med at instituttets ovrige inntekter hovedsakelig p.g.a. overtakelsen av Norsk Tidsskrift for Misjon. I gaver fra enkeltpersoner kom det inn kr Ordningen med skattefritak pi gaver gitt ti1 instituttet har stabilisert denne inntektsposten pi et hmyere nivi enn tidligere, og det har lykkes i skaffe en del nye givere. Styret arbeider for tiden med muligheten for i gi direkte ti1 bestemte forskningsprosjekter. Fra misjonsorganisasjoner/kirkesamfunn kom det kr Det var en mkning pi ca, kr i forhold ti1 fjoriret, men innebzrer dessverre i et lengre perspektiv en nedgang. Fra menigheter og grupper kom det kr , hovedsakelig i form av kirkeofringer. Ogsi her er det en mkning fra i fjor og i et lengre perspektiv er tallet stabilt/svakt mkende. Det er svzrt positivt i en tid med sterkt press pi kirkeofringene. Nyreligimsitetsarbeidet innbrakte kr , Missiologisk forum kr 4779 og Norsk Tidsskrift for Misjon kr (ny post i regnskapet. Tilskuddet fra staten var pi kr , og en hadde kr i diverse inntekter. I tillegg kommer kr fra Kirkeridet (szerfond 11) mremerket studieprosjektet =Kristen tro og alternativ medisinz,. Utgfler. I 1994 var personalutgiftene kr I dette inngir lmnn ti1 leder, bibliotekar, instituttlektor i nyreligimsitet og honorar ti1 kasserer. Husleia var kr (redusert p.g.a. awikling av bibliotekets fjernmagasin), og innkjmp av bmker og tidsskrifter kr Utgifter ti1 kontorhold og diverse belmp seg ti1 henholdsvis kr og Spesielle utgifter ti1 nyreligimsitetsarbeidet belap seg ti1 kr Norsk Tidsskrift for Misjon hadde utgifter pi ti1 sammen kr (ny utgiftspost). Overskuddet i 1994 innebzrer at en fleririg negativ tendens i instituttets regnskaper er snudd. Kostnadsutviklingen er under kontroll og inntektsiden er styrket pi flere omrider, ikke nlinst gjennom overtakelsen av NOTM. Det mest negative trekk i mkonomiutviklingen er reduksjonen av statsstatten, som beklageligvis "spiser opp det meste av fruktene av de ulike spare- og inntektsskapende tiltak. Instituttet hiper allikevel at det gjennom ulike stmtte- og samarbeidstiltak skal bli mulig i gripe fatt i noen av de mange utfordringer som venter. Forskningsprosjekter innen misjon og nyreligimsitet vil ha hmy prioritert. John Victor Selle Viggo Koch Tore Laugerud formann nestfonnann instituttleder

6 NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON Rapport fra arbeidet med nyreligiesitet Arbeidet med nyreligimsitet oppleves som viktig og meningsfylt. Jeg har grunn ti1 i tro at nmdvendigheten av dette arbeidet ikke kornrner ti1 i avta, snarere tvert imot. Nir det gjelder 1994, er det antagelig riktig i si at mitt arbeid bare i liten grad awiker fra tidligere ir, men jeg vil likevel nevne viktige enkeltheter. Utgangspunktet er 1/5 stilling. I tidligere ir har jeg nok opplevd denne lille prosentandelen noe frustrerende, mens jeg i det siste har avfunnet meg med at det er slik det er, og forsmker pi denne bakgrunn i gjmre det beste ut av det. At jeg kunne benytte en he1 mined pi full tid ti1 i arbeide med bokprosjektet (se nedenfor) har selvsagt bidratt ti1 mkende tilfredshet. Utadrettet uirkomhet Forespmrslene etter foredrag og forelesninger er mange. Denne delen av virksomheten opplever jeg svzrt meningsfylt, ogsi ved at den gir en del kroner og Ore ti1 Egede Instituttet. Totalt har jeg holdt 34 foredrag/forelesninger i 1994 omkring nyreligimse sp0rsmil. Forespmrselene varierer fra enkeltoppdrag pi kveldstid ti1 hele forelesningsserier. Fmlgende steder er besakt: Norges Kristelige Legeforening, Indremisjonens Bibelskole i Staffeldtsgate, Luthersk Bibel- og Menighetsseminar, Gi Ut-senteret, Lagets Bibel- og Evangeliseringssenter i Mandal, Rotary-Modum, Norsk Diakonihmyskole, Gjennstad Gartnerskole, Bmmlo diakonat, Kriminalpolitisentralen (landskonferanse). Sistnevnte var spesielt interessant, der jeg ble bedt om i forelese over temaet ',Religionsfrihet og kriminalitet i smi sektmiljmer - en grenseoppgang. Sjeles@rger~i-k uirkomhet Denne delen av virksomheten er alltid vanskelig bide A beskrive og telle. Jeg har ikke hatt mer enn 20 individualsamtaler om en regner besmk pi kontoret, men i tillegg ti1 dette kommer en lang rekke henvendelser pi telefon. Jeg registrerer et samsvar mellom tilgjengelighet og etterspmrsel. I den grad folk vet om oss, dukker de opp, og det kommer alltid en del henvendelser etter store medieoppslag. Det er likevel all grunn ti1 i tro at denne virksomheten med fordel kan vies mer oppmerksomhet. Dette vil jo vare aktuelt i nevne i neste irsmelding, men allerede ni ser jeg frem ti1 i kunne arbeide seks uker sammenhengende hmsten nettopp med dette for mye. Alternatiu medisin - bokpmsjekt Noe av tiden har gitt ti1 i avslutte dette prosjektet. Hele juni mined

7 NORSK TlDSSKRlFT FOR MISJON ble f.eks, brukt pi dette arbeidet. Jeg har hatt to mmter med stmttegruppen, og regner med i ha fullfmrt prosjektet pi virparten Det har vzrt en stor glede for meg i kunne konsentrere meg om et slikt prosjekt, et prosjekt som jeg hiper kan komme andre ti1 nytte i tiden som kommer. Klipparkiu- bibliotek Undertegnede har det koordinerende og katalogiserende ansvar for virt klipparkiv. I 1994 ble dette drevet i samarbeid med Peter Stiftelsen, Emmaus, MF, Indremisjonens Bibelskole, LBM og Rmnningen Folkehmgskole. Vi har etter hvert et relativt omfattende klipparkiv som i kommende tider gjerne kan danne utgangspunkt for artikkelskribenter, oppgaver og stmrre prosjekter. Nir det gjelder innkjmp av nyreligims litteratur ti1 biblioteket, skjer dette i samarbeid rned Egede Instituttets bibliotekar. Vi har som sikternil i skaffe oss det nyeste som kommer pi nordiske sprik, i tillegg ti1 det mest aktuelle pi engelsk. Vi har grunn ti1 i tro at vi innenfor genren nyreligimsitet har landets mest omfattende klipparkiv og boksamling. Samarbeid om enkelprosjekter Sarnmen med KirkerAdet, Peter Stiftelsen og Institutt for Sjelesorg arrangerer vi hvert ir et kurs i nyreligimsitet. Kurset finner sted pi Modum, og har et tosidig formal: Dels i gi kunnskap om nyreligimse bevegelser, New Age etc., dels i bidra ti1 at vi kan besinne oss pi var egen tradisjon. To ganger hvert ir deltar jeg i en halvdagssamling sammen med mennesker fra andre instanser som arbeider med nyreligiese sp0rsmil. Dette oppleves som svzrt viktig. Det er ikke ti1 i komme forbi at arbeidet noen gang fir et visst ensomhetens skjaer over seg. Da er det godt i kunne knytte kontakter. Fremtidsvyer Det er to tanker som jeg har lyst ti1 i nevne. For det fmrste er det mye ugjort pi hjelpersiden overfor sektofre. Dette er et behov jeg ogsi kommer i kontakt rned gjennom mitt arbeid ved Institutt for Sjelesorg, Modum Bad. Med styrets tillatelse er mitt arbeid i 1995 noe omrokkert slik at jeg kan bruke sammenhengende tid ti1 dette formilet. Jeg kan gjerne se for meg et fremtidig samarbeid mellom flere instanser, der Egede Instituttet har et hovedansvar for nyreligimsitetsforskning som en sentral del av dette samarbeidet. For det andre skulle vi hatt mkonomi ti1 i bygge opp en database.

8 184 NORSKTIDSSWFT FOR MISJON 3/ Det er en relativt liten kunst, teknisk sett, i knytte oss opp mot den danske databasen som er pi Universitetet i Arhus, men vi burde hatt en database som er norsk i sin grunnstruktur. Flere og flere skolemiljmer fir datamaskiner med modem. ~efhadde vzrt utlnerket om disse kunne ringe opp vir egen database for i fi opplysninger om nyreligimse bevegelser. April 1995 Arne Tord Sveinall