Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller"

Transkript

1 Brystkreft Diagnose Behandling Kontroller SØ-9110

2 Innhold Forord Brystkreftsykdommen Behandlingsformer Mulige komplikasjoner etter operasjonen Oppfølging etter operasjonen Medisinsk tilleggsbehandling Vet vi noe om hvem som får tilbakefall? Brystrekonstruksjon Generell informasjon

3 Til deg som skal opereres for brystkreft Du skal legges inn i Sykehuset Østfold, kirurgisk avdeling, til behandling for brystkreft. Dette er informasjon om innleggelsen, operasjonen og litt om brystkreftsykdommen. Noe av dette har du fått muntlig informasjon om under den forberedende undersøkelsen. Dersom du har spørsmål, er du selvsagt også velkommen til å ta kontakt med brystdiagnostisk senter, se kontaktinformasjon. 3

4 Brystkreftsykdommen Brystkreft kan deles inn i tre hovedgrupper: Forstadium til kreft Infiltrerende kreft Avansert kreft* *Svulsten er for stor til å kunne opereres, eller det er spredning til andre organer Innenfor disse gruppene finner vi undergrupper som sier oss noe om svulstens vekstmønster. Mikroskopisk undersøkelse av brystvevet gir informasjon om svulsttypen. Operasjon er den viktigste behandlingsformen. Operasjonsmåten avgjøres på bakgrunn av svulstens størrelse og type, utbredelse, kvinnens alder, brystets størrelse og muligheten for strålebehandling. Leveutsiktene er helt like om man velger brystbevarende operasjon eller ønsker å fjerne hele brystet. Lymfekjertler Melkegang Fettvev Brystvorte Melkekjertler Kreftsvulst 4

5 Behandlingsformer Brystbevarende kirurgi Mange kvinner får tilbud om brystbevarende kirurgi. Selve svulsten fjernes med god margin til alle sider. Det tas prøve fra lymfeknutene gjennom et eget snitt i armhulen. Dersom brystet er lite, må det tas hensyn til det kosmetiske resultatet. Vi vil bl.a. ikke anbefale denne metoden til kvinner som på mammografi har flere områder som gir mistanke om kreft. Ulempen er hovedsakelig at de som velger denne operasjonen, må gjennomgå strålebehandling av brystet. Strålebehandlingen starter noen uker etter operasjonen. Behandlingen foregår ved Oslo universitetssykehus, Ullevål, og blir gitt hver dag (mandag til fredag) i 5 uker. Dette er nødvendig fordi det kan være kreftceller igjen i brystet etter operasjonen. Du må reise fram og tilbake for hver strålebehandling. Fordelen med denne behandlingsmetoden er at du beholder brystet. 5

6 Til tross for strålebehandling etter operasjonen, er det ca. 10 % risiko for å få tilbakefall av kreft i dette brystet senere. Uten strålebehandling vil imidlertid opptil 40 % få tilbakefall. Tilbakefall av sykdommen vil medføre ny operasjon hvor vi må fjerne hele brystet. Det er viktig å være klar over at det kan bli nødvendig med ny operasjon dersom det ikke er tilstrekkelig avstand til normalt vev rundt hele svulsten som er fjernet. Dette er noe som bare kan avgjøres etter undersøkelse i mikroskop. Fjerne hele brystet (ablatio mamma) Ved denne operasjonsmetoden fjernes hele brystet med fettvev og kjertler. Muskulaturen under brystet fjernes ikke. Prøve fra lymfeknutene tas gjennom det samme snittet eller gjennom eget snitt i armhulen. 6 Hvorfor fjerner vi lymfeknutene i armhulen? Selv om vi ikke kan kjenne forstørrede lymfeknuter i armhulen før operasjonen, kan undersøkelse i mikroskop likevel vise at det er spredning av kreft til lymfeknutene. Hos vel halvparten av kvinnene som selv oppdaget kulen i brystet, viser det seg at det er spredning til lymfeknutene i armhulen. Mellom 10 % og 20 % av kvinnene som får påvist brystkreft ved mammografi (altså uten at det er mulig å kjenne kulen i brystet), har spredning til lymfeknuter. Dette skyldes at de svulstene vi påviser ved mammografi alene, gjerne er mindre og derved oppdaget på et tidligere stadium enn de kulene som kan kjennes. Spredning til lymfeknutene har betydning for valg av eventuell tilleggsbehandling etter operasjonen. Dagen før operasjonen settes det inn et radioaktivt stoff i brystet. Dette skal hjelpe oss til å lokalisere lymfeknuten som drenerer svulsten. Denne kalles vaktpostlymfeknute eller sentinel node. Denne lymfeknuten blir tatt ut og sendt til mikroskopisk undersøkelse mens du ligger på operasjons-

7 bordet. I løpet av 20 minutter får vi svar om det foreligger spredning eller ikke. Dersom det ikke er spredning, avsluttes operasjonen. Dersom det er spredning, gjøres en fullstendig armhuleoperasjon hvor alle lymfeknutene fjernes. Etter operasjonen blir disse sendt til mikroskopisk undersøkelse. Noen kvinner vil kunne få forbigående problem med nummenhet og stikking på innsiden av overarmen etter et slikt inngrep. Noen få vil få problem med hoven arm (lymfødem). 7

8 Mulige komplikasjoner etter operasjonen Blødning Etter operasjonen vil det normalt bli litt blødning fra sårflaten. I noen få tilfeller kan det bli en større blødning som vanligvis stopper ved at vi legger på en stram bandasje på operasjonsfeltet. Det er sjelden nødvendig å operere på nytt på grunn av blødning. Sårvæske Etter operasjonen vil det normalt dannes noe sårvæske. Noen pasienter får dren (plastrør som vi legger inn i forbindelse med operasjonen) som denne sårvæsken renner ut gjennom. Drenet fjerner vi ofte dagen etter operasjonen, avhengig av hvor mye væske som kommer. Ofte vil det danne seg en del sårvæske også etter at vi har tatt ut drenene. Sårvæske er ikke farlig, bare ubehagelig. Sårvæske kan tappes ut med en sprøyte når du kommer til kontroll på poliklinikken. Sårinfeksjon og dårlig sårtilheling Infeksjon i såret og dårlig sårtilheling forekommer hos ca 5 % av pasientene. Noen ganger forekommer begge deler og det kan være en sammenheng. Røyking fører til nedsatt sirkulasjon i de små blodårene, slik at såret gror dårligere. Dersom du røyker, anbefaler vi deg røykeslutt i forbindelse med operasjonen og de første ukene etter operasjonen. Nedsatt følelse i armen og redusert bevelighet I armhulen er det flere større og mindre nerver som kan bli strukket eller delt i forbindelse med operasjonen. Det kan gi midlertidig eller varig nedsatt følelse i huden i et område på armen. Dette er en vanlig følgetilstand etter inngrepet. En sjelden gang kan det bli noe redusert muskelkraft i arm eller skulder. 8

9 Smerter i operasjonsarret eller armhulen og redusert bevegelighet i arm og skulder er som regel forbigående etter operasjonen. Alle som må fjerne alle lymfeknuter, får veiledning av fysioterapeut om opptrening. Ved utskriving får de rekvisisjon til videre fysioterapi. Lymfødem (langvarig hevelse i armen) Dette forekommer ikke så ofte i dag som tidligere på grunn av endret operasjonsteknikk. Plagsomt og varig lymfødem gir grunnlag for rekvisisjon til spesialbehandling (fysikalsk lymfedrenasje). 9

10 Oppfølging etter operasjonen Det anbefales kontroll én gang årlig i til sammen 10 år. Ved hver kontroll undersøkes operasjonsstedet og det andre brystet. Mammografikontroll bør gjøres årlig. Eventuelle andre prøver/undersøkelser gjøres bare hvis det er behov for det. Regelmessige selvundersøkelser anbefales. Dersom du selv oppdager en ny kul i et bryst, i huden langs arret eller i armhulen, bør du kontakte lege. Aktivitet Dersom du har fjernet alle lymfeknutene i armhulen, anbefaler vi at du bruker armen som før operasjonen. Man anbefaler ikke at det settes vaksiner i armen på den opererte siden, men det er greit å ta blodprøver. La skuldertrening bli en del av den daglige rutinen. Den bør vedvare til bevegeligheten i skulderen er så god som før operasjonen. All vanlig aktivitet som å gå tur, gå på ski, svømme og annen idrett er fint. Bruk armen mest mulig som før, men prøv deg litt fram. Psykologiske faktorer Det å få diagnosen brystkreft medfører psykisk belastning. Uavhengig av hvilken operasjonstype som velges, kan mange få problemer knyttet til oppfatningen av kroppsbilde og frykt for tilbakefall av sykdommen. Det er naturlig at du blir noe nedstemt i en slik situasjon. Vi håper du kan finne hjelp og støtte hos familie og venner, men vi kan også tilby deg noe hjelp i forbindelse med sykehusoppholdet og den første tiden etterpå. 10

11 Foreningen for brystkreftopererte (FFB) Dette er en pasientforening under Den Norske Kreftforening som ivaretar brystkreftoperertes interesser. Praktiske råd og annen hjelp kan du få av representanter fra FFB. De kommer innom sykehuset hver uke for å snakke med dem som har behov for det og dele ut midlertidig brystprotese. Du kan også få informasjon om økonomiske støtteordninger for kreftopererte, om foreningens møter og om muligheter for opphold ved Montebello-senteret. Dette kurs- og informasjonssenteret for kreftpasienter ligger på Mesnalia, Ringsaker kommune i Hedmark. Lærings- og mestringssenteret i Sykehuset Østfold Kurset Livet etter kreft holdes hvert år i mars/april. Alle som har hatt kreft og er ferdig med sin behandling, kan melde seg på dette kurset. Påmelding til: Lærings- og mestringssenteret i Sykehuset Østfold, telefon Du finner mer informasjon på: 11

12 Medisinsk tilleggsbehandling Tilleggsbehandling kan være aktuelt for å minske risikoen for tilbakefall av brystkreftsykdommen. Det er utført mange store studier for å avklare hvem som har best effekt av de forskjellige typene tilleggsbehandling. Vi følger i dag disse retningslinjene: Strålebehandling Alle pasienter som har fått utført brystbevarende kirurgi, skal ha strålebehandling etter operasjonen på grunn av risiko for tilbakefall i brystet. Er det påvist spredning til lymfeknuter i armhulen, vil man også i mange tilfeller gi strålebehandling. Strålebehandling kan gi bivirkninger som rødhet og hevelse. Brystet kan i en periode føles veldig fast å ta på. Noen vil føle seg trettere enn vanlig. Disse bivirkningene vil normalt gå tilbake etter avsluttet behandling, men det kan ta opptil ett år før forholdene har normalisert seg helt. Det er få andre komplikasjoner. Cellegift (kjemoterapi, cytostatica) Mange kvinner under 55 år (før overgangsalder), og også noen mellom 55 og 75 år, tilbys cellegift. Dette avhenger av svulstens type og størrelse. Effekten av denne tilleggsbehandlingen er best hos kvinner før overgangsalderen. Behandlingen bør starte innen 6-8 uker etter operasjonen, og gis som regel i form av 6 kurer med 3 ukers mellomrom i løpet av 4 måneder. Varigheten av behandlingen varierer, og vurderes individuelt av kreftlege. Mulige bivirkninger er tretthet, kvalme, oppkast og hårtap. Håret vil komme tilbake når behandlingen er avsluttet. Såre slimhinner i munnen eller øynene kan eventuelt behandles dersom 12

13 det blir et problem. Noen kan også få problemer med tørrhet, sårhet og kløe i skjeden. Hormonbehandling Brystkjertelen påvirkes av flere hormoner, hvorav de viktigste er østrogen og progesteron. Følsomheten for disse hormonene varierer fra kvinne til kvinne, avhengig av om svulsten har såkalte reseptorer eller bindingssteder for østrogen eller progesteron. Vi undersøker alltid brystkreftsvulsten på hvilken følsomhet den har for disse hormonene. Avhengig av dette svaret, vil noen få tilbud om hormonbehandling. Hormonbehandling gis i form av tabletter og er effektiv for alle aldersgrupper. Det finnes to typer hormontabletter som senker østrogennivået i blodet: Antiøstrogener (Nolvadex = Tamoxifen) og aromatasehemmere (Letrozol er mest brukt). Kvinner under år (før overgangsalder) skal ha antiøstrogener 20 mg daglig i 5 år. Denne hormonbehandlingen kan også ha en gunstig effekt på innholdet av visse fettstoffer i blodet og motvirker benskjørhet. De fleste kvinnene over år (etter overgangsalder) som skal ha hormonbehandling, vil få aromatasehemmer i alle 5 årene. Bivirkninger ved hormonbehandling Bivirkningene er størst hos kvinner som ennå ikke har kommet i overgangsalderen. Tørrhet i skjeden, tap av seksuallyst og hetetokter er de vanligste bivirkningene. Halvparten vil miste menstruasjonen som følge av behandlingen med antiøstrogener, mens andre får uregelmessige menstruasjoner. En tredjedel får uendrede menstruasjonsforhold. Hos eldre kvinner er det noe økt risiko for kreft i livmoren. Disse kvinnene bør derfor gå til gynekologisk kontroll dersom det oppstår blødning fra skjeden. For øvrig er det lite bivirkninger av antiøstrogenbehandlingen etter overgangsalderen. Bivirkninger til aromatasehemmer kan være ledd-/muskelsmerter og øket risiko for benskjørhet. Det bør derfor gjøres bentetthetsmålinger. 13

14 Hva vet vi om tilbakefall? Generelt kan vi si at ulike svulsttyper har ulik risiko for spredning, men følgende faktorer ser ut til å ha betydning for risikoen for tilbakefall: Svulstens størrelse Jo større svulsten er når den oppdages, desto større er risikoen for tilbakefall. Spredning til armhulen Det er større risiko for tilbakefall ved spredning til lymfeknuter i armhulen. Fjernspredning Det er dårligere prognose dersom det er påvist spredning til andre organer. Det er fortsatt usikkerhet knyttet til prognose etter brystkreftbehandling, men det foregår mye forskning på dette området. På denne måten kan vi bedre finne ut hvilke kvinner som bør få tilleggsbehandling og hvilke som kan spares for det. Prognosetall sier kun noe om sannsynligheten for helbredelse, ikke noe om hvem som blir helbredet eller ikke helbredet. Et vesentlig poeng er imidlertid at alle som ikke har fjernspredning (til lunger, lever eller skjelett) kan helbredes for brystkreftsykdommen. 14

15 Brystrekonstruksjon Dersom du har fjernet hele brystet, vil du etter operasjonen få tildelt en midlertidig vattprotese. Når operasjonssåret har grodd, kan du få tilpasset en utvendig protese som legges i behåen. Rekvisisjon til dette kan du få ved første kontroll, utgiftene dekkes av NAV. De aller fleste er fornøyd med denne protesen når de bare har vent seg til den. Noen ønsker å få laget et nytt bryst, såkalt brystrekonstruksjon. Operasjonene utføres av plastikkkirurg, vanligvis minst ett år etter operasjonen. Det finnes forskjellige operasjonsmetoder. Man kan legge en silikon- eller saltvanns-protese inn under huden eller flytte muskulatur og fettvev fra magen opp til brystet. Eventuelt kan man flytte frem en hudmuskellapp fra ryggen, men man må da i tillegg legge inn en silikoneller saltvannsprotese. Noen ganger kan det være aktuelt å redusere størrelsen på det gjenværende brystet for å få best mulig kosmetisk resultat. Mer informasjon Denne informasjonsbrosjyren er utarbeidet av overleger og spesialister i kirurgi, patologi og radiologi, kreftsykepleier og fysioterapeut ved Sykehuset Østfold i samarbeid med Oslo universitetssykehus, Ullevål. Du finner mer utfyllende informasjon på følgende internettsider: pasient/diagnoseogsykdommer/sider/side.aspx 15

16 Poliklinikk for bryst- og endokrin kirurgi Telefon: Besøksadresse: Cicignongata 19, Fredrikstad

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen Brystkreft Informasjon fra Kreftforeningen Hensikten med dette faktaarket er å gi en kortfattet, generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørte av brystkreft. De det gjelder vil

Detaljer

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Brystkreft. Informasjon fra Kreftforeningen Brystkreft Informasjon fra Kreftforeningen Hensikten med dette faktaarket er å gi en kortfattet, generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørte av brystkreft. De det gjelder vil

Detaljer

Pasientinformasjon Brystkreft

Pasientinformasjon Brystkreft Pasientinformasjon Brystkreft INNHOLD VELKOMMEN... 4 BAKGRUNN... 5 OPERASJONSMETODER... 6 BRYSTBEVARENDE OPERASJON... 6 FJERNING AV HELE BRYSTET... 6 UNDERSØKELSE AV LYMFEKJERTLER I ARMHULEN... 7 VAKTPOSTDIAGNOSTIKK...

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer

Om Brystkreft. Hva er brystkreft? Symptomer Om Brystkreft Hva er brystkreft? Brystkreft er en ondartet sykdom som utgår fra celler (epitelcellene) i melkegangene eller melkekjertlene. Utviklingen skjer som regel trinnvis, ved forandringer (mutasjoner)

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

øvelser for deg som er brystkreftoperert

øvelser for deg som er brystkreftoperert øvelser for deg som er brystkreftoperert god bevegelighet i arm og skulder Redusert bevegelighet i arm og skulder, samt stivhet i ledd og muskler, er blant de vanligste plagene etter brystkreftbehandling.

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Pasientinformasjon Mars 2009

Pasientinformasjon Mars 2009 Pasientinformasjon Mars 2009 Stadium I non-seminom testikkelkreft uten karinnvekst (CS1 VASC-) I dag helbredes nesten 100 % av pasienter med testikkelkreft i stadium I (uten påvist spredning av svulsten).

Detaljer

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe

Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av

Detaljer

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine. Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Over halvparten

Detaljer

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.

Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. Til deg som skal få kneprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109116 Operasjonsdato: Innhold 4 Årsak til kneproteseoperasjon Hva er en kneproteseoperasjon?

Detaljer

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen

Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Hva er kreft? Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som ønsker informasjon om hva kreft er. Hva er kreft?

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Artroskopisk behandling av hofte Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført artoskopisk behandling av hofte. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer

Isotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er

Detaljer

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen

Livmorhalskreft. Informasjon fra Kreftforeningen Livmorhalskreft Informasjon fra Kreftforeningen Om livmorhalsen Livmoren (uterus) er et lite organ på størrelse og form som en pære. Livmorhalsen (cervix) er den nederste smale delen av livmoren som vender

Detaljer

Operasjon ved Seneskade i Skulderen

Operasjon ved Seneskade i Skulderen Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen

Detaljer

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen

Kreft i munnen. Informasjon fra Kreftforeningen Kreft i munnen Informasjon fra Kreftforeningen Målet med dette faktaarket er å gi en kortfattet og generell informasjon til pasienter, pårørende og andre som er berørt av kreft i munnen. Betegnelsen munnkreft

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk

Pasientguide. Lymfødempoliklinikk Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres i nakken

Informasjon til deg som skal opereres i nakken Informasjon til deg som skal opereres i nakken Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Anatomi Virvelsøylen består av en rekke virvler: 7 nakkevirvler,

Detaljer

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM

TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM TIL DEG SOM HAR HØYT STOFFSKIFTE - GRAVES SYKDOM Thyreoideascientigrafi gir en grafisk framstilling av skjoldbruskkjertelen. Hva er Graves sykdom? Graves er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner for

Detaljer

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON

TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON TIL DEG SOM HAR LAVT STOFFSKIFTE - HYPOTYREOSE OG BEHANDLES MED SKJOLDBRUSKKJERTELHORMON 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er hypotyreose? Skjoldbruskkjertelhormonet

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av

Detaljer

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus

Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Molde sjukehus Helse Nordmøre og Romsdal HF Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd

Detaljer

Viktig sikkerhetsinformasjon

Viktig sikkerhetsinformasjon Viktig sikkerhetsinformasjon Din veiledning om YERVOY for YERVOY TM Informasjonsbrosjyre pasientertil pasient Dette opplæringsmateriellet er et obligatorisk vilkår for markedsføringstillatelsen for å minske

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon

Pasientinformasjon: Brystreduksjon Pasientinformasjon: Brystreduksjon Store og tunge bryst kan gi store plager, så vel fysisk som psykisk. Det kan gi smerter i nakke, skulder, rygg og huden kan bli fuktig og sår under brystene. Det kan

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60 80% av

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

når brystkreft angår deg

når brystkreft angår deg når brystkreft angår deg du er ikke alene Hvert år får over 3.000 mennesker i Norge påvist brystkreft, en brøkdel av disse er menn. I tillegg får enkelte påvist arvelig genfeil som gir økt risiko for brystkreft.

Detaljer

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE

KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE KVINNEKLINIKKEN OPERASJON I NARKOSE FØR OPERASJONEN Faste Du skal faste frå klokka 24.00 kvelden før operasjonen. Det betyr at du ikkje kan ete, røyke, bruke snus, ete drops eller tygge tyggegummi. Du

Detaljer

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose

Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Informasjon til deg som skal opereres for spinal stenose Nevrokirurgisk avdeling St. Olavs Hospital HF Universitetssykehuset i Trondheim Generell informasjon Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av

Detaljer

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus

Å leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir

Detaljer

Åreknuter Pasientinformasjon

Åreknuter Pasientinformasjon Åreknuter Pasientinformasjon Informasjon til deg som har åreknuter: Åreknuter (varicer) er synlige, uregelmessige utvidelser i beinas overfladiske blodårer (vener). Årsak til dette er oftest en kombinasjon

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystløft

Pasientinformasjon: Brystløft Pasientinformasjon: Brystløft Mange kvinner opplever forandringer av brystene etter graviditet, amming, vekttap eller som følge av aldersforandringer i huden. Huden mister sin elastisitet. Brystene mister

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.

Detaljer

Perifer neuropati etter cellegift

Perifer neuropati etter cellegift Perifer neuropati etter cellegift Autorisert fotterapeut Karina Solheim Fagkongress 19-21.September 2014 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kneartroskopi Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført artoskopisk kirurgi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse eller

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Prevensjon Av Maren og Sven Weum

Prevensjon Av Maren og Sven Weum Prevensjon Av Maren og Sven Weum Sammendrag Ulike prevensjonsmidler hindrer graviditet ved hjelp av forskjellige mekanismer. Kondom og pessar hindrer sædcellene i å befrukte egget. P-piller, p-plaster,

Detaljer

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling

Detaljer

Bli kjent med brystene dine

Bli kjent med brystene dine Bli kjent med Informasjon til alle kvinner august 2012 kreftforeningen.no > I samarbeid med < Bli kjent med Bli kjent med DET ØKER SJANSEN FOR TIDLIG Å OPPDAGE BRYSTKREFT Brystkreft er den hyppigste kreftformen

Detaljer

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT Prednisolonkaproat / Cinkokainhydroklorid HEMOR O IDER HAR DU HEMOROIDER? I så fall er du ikke alene. Man regner med at opptil 50 %¹ av befolkningen har, eller vil få,

Detaljer

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose

SØ-109025. Til deg som er barn og skal ha narkose SØ-109025 Til deg som er barn og skal ha narkose Til foreldre/foresatte Dette heftet er en veiledning til barnet og foreldre/foresatte. Del én inneholder informasjon til de voksne. Den vil gjøre dere forberedt

Detaljer

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI:

KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: KORONAR ANGIOGRAFI HVA ER KORONAR ANGIOGRAFI: Dette er en røntgenundersøkelse av hjertets kransårer. Hensikten med undersøkelsen er å se om innsiden av kransårene har forsnevringer som reduserer blodforsyningen

Detaljer

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE

HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE HEMOROIDER OG BRUK AV SCHERIPROCT REKTALSALVE Prednisolonkaproat / Cinkokainhydroklorid HEMOR O IDER HAR DU HEMOROIDER? I så fall er du ikke alene. Man regner med at opptil 50 %¹ av befolkningen har, eller

Detaljer

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom

Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom Til deg som har høyt stoffskifte - Graves sykdom 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Hva er Graves sykdom? Dette er en sykdom der skjoldbruskkjertelen danner

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn

Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Pasientinformasjon: Brystreduksjon for menn Menn som har gjennomgått store vektap, enten som følge av slanking eller etter overvektskirurgi, kan få store nærmest kvinnelignende bryster. Brystutvikling

Detaljer

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin

D A G K I R U R G I. Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep. 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien. Relieff - Elisabeth Helvin D A G K I R U R G I Relieff - Elisabeth Helvin Informasjon i forbindelse med dagkirurgiske inngrep 3. avdeling - Betanien Hospital, Skien 2 Velkommen til Ortopedisk avdeling, Betanien Hospital. Du skal

Detaljer

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt?

Hvilke symptomer skal jeg se etter når jeg har mistanke om hjerteinfarkt? Hjerteinfarkt Et hjerteinfarkt oppstår når blodtilførselen til en del av hjertet stopper opp slik at denne del av muskelen dør. I løpet av 1 times tid etter stopp i blodtilførselen er hjertemuskelfibrene

Detaljer

Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner

Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine Informasjon til alle kvinner Bli kjent med brystene dine_14opplag_aug15.indd 1 02.09.2015 16:41:12 Bli kjent med brystene dine Det øker sjansen for tidlig å oppdage brystkreft

Detaljer

Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter

Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter Hva er embolisering av myomer? Kateter Arteria femoralis Myom Myom Livmor Polyvinyl -alkohol -partikler Arteria uterina Arteria uterina Kateter I dag har

Detaljer

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte

Dyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen

Detaljer

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM

FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft

Fysisk aktivitet og kreft Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering

Detaljer

Allergi og Hyposensibilisering

Allergi og Hyposensibilisering Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol)

Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Les mer Hvis du ønsker mer informasjon om Diflucan, les pakningsvedlegget som følger med pakningen eller gå inn på www.diflucan.no. Råd til deg som skal ta Diflucan (flukonazol) Pfizer AS Lilleakerveien

Detaljer

Oppfølging av pasienter med brystkreft - langversjon

Oppfølging av pasienter med brystkreft - langversjon Oppfølging av pasienter med brystkreft - langversjon Dokumentansvarlig: Ola Magne Vagnildhaug Dokumentnummer: PB0911 Godkjent av: Kirsten Marienhagen Gyldig for: Kreftavdelingen UNN 1 Generelt... 1 2 Ventetider

Detaljer

Øre-nese-halskreft. Lymfødembehandling. Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi

Øre-nese-halskreft. Lymfødembehandling. Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi Øre-nese-halskreft Lymfødembehandling Wenche Vigen, spesialist i onkologisk fysioterapi 2012 Forekomst 451 nye tilfeller i året (2008) dvs. 2,4% av alle nye krefttilfeller Forekommer hyppigst hos personer

Detaljer

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter.

Det er særdeles viktig at du slutter å røyke minst 4 uker før operasjonen og 2 uker etter. Mageplastikk Mageplastikk er en operasjonsmetode hvor overflødig hud og fettvev fjernes. Ofte gjøres det fettsuging og stramming av underliggende muskel samtidig. Mange har fettansamlinger på magen, ofte

Detaljer

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON

FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON FØR OG ETTER DIN ØYELASEROPERASJON 1 SNART ER DU KVITT SYNSFEILEN DIN Du har bestilt tid for en synslaseroperasjon. Det betyr at synsfeilen din snart er korrigert. Uansett om du skal behandle langsynthet,

Detaljer

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING

NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING NOE Å TENKE PÅ FØR OG ETTER DIN ØYELASERBEHANDLING 1 Jeg hadde et stort problem som toppidrettsutøver. Brillene dugget og linsene falt ut. Memira ble løsningen! Hedvig Bjelkevik, skøyteløper og kunstner,

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK FOTKIRURGI Til deg som skal opereres i foten Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal opereres i foten. Se i llegg folder med generell informasjon om innleggelse

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese

Detaljer

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK

KYSTHOSPITALET I HAGEVIK KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Oppretting av skjevstilling i kneet Kneosteotomier Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført osteotomi i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon

Detaljer

til deg som lever med metastatisk brystkreft

til deg som lever med metastatisk brystkreft til deg som lever med metastatisk brystkreft hva er metastatisk brystkreft? Denne brosjyren er for pasienter som har metastatisk brystkreft, også kalt brystkreft med spredning. Målet er å dekke noe av

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer!

HPV. Informasjon om HPV-infeksjon vaksine. Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! HPV og Informasjon om HPV-infeksjon vaksine Gratis HPV-vaksine til deg som er ung kvinne født i 1991 og senere. Det er nå det skjer! Det er nå det skjer! Nå får du som er ung kvinne tilbud om gratis HPV-vaksine

Detaljer

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Fysisk aktivitet reduserer risikoen for kreft Aktive voksne gir aktive barn. Barn som får mange og gode opplevelser med fysisk aktivitet i oppveksten, er også mer aktive når de blir voksne. Ta deg tid

Detaljer

Til deg som har fått kneprotese

Til deg som har fått kneprotese Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig

Detaljer

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning.

Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle Femarelle 0735 Ingen forbindelse Det naturlige alternativet for en bedre overgangsalder, med dokumentert effekt, nå i blisterforpakning. Femarelle kan gi deg en trygg og naturlig løsning på problemene

Detaljer

Til deg som venter barn

Til deg som venter barn Til deg som venter barn SØ-9002 Velkommen Velkommen til føde-barselenhetene i Sykehuset Østfold, Fredrikstad. Å være gravid og føde barn er en stor opplevelse i livet. Kvinneklinikken vil være med og gjøre

Detaljer

Pasientinformasjon: Bodylift

Pasientinformasjon: Bodylift Pasientinformasjon: Bodylift Med alderen mister huden sin elastisitet. Dette gjelder også huden på mage og nedre del av rygg. Dette kan medføre løs hud og i mer uttalte tilfeller hudoverheng (fettforkle)

Detaljer

Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mine muligheter»

Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mine muligheter» Matrise for innhold i samvalgsverktøy: «Mine muligheter» «Mine muligheter» er kjernedelen i samvalgsverktøyet. Her får pasienten all relevant informasjon om alle tilgjengelige og forsvarlige muligheter.

Detaljer

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK)

CAPRELSA. Vandetanib CAPRELSA (VANDETANIB) DOSERINGS- OG MONITORERINGSVEILEDNING FOR PASIENTER OG PASIENTENS OMSORGSPERSONER (PEDIATRISK BRUK) CAPRELSA Vandetanib Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget

Detaljer

Om persontilpasset medisin

Om persontilpasset medisin Om persontilpasset medisin Giske Ursin Kreftregisteret Eldre legers forenings høstmøte, Soria Moria Hotell, 4. nov 2018 Hva er persontilpasset medisin? «... forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging

Detaljer

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M

Neglesopp I N F O R M A SJ O N O M E T VA N L I G P R O B L E M Neglesopp I N FO R M A SJ O N O M E T VA N L I G P RO B L E M Neglesopp er et vanlig problem. Fotsopp er enda mer vanlig og er ofte en forutsetning for at en person skal få neglesopp på tærne. Fotsopp

Detaljer

Pasientinformasjon: Overarmsplastikk

Pasientinformasjon: Overarmsplastikk Pasientinformasjon: Overarmsplastikk Stort vekttap kan føre til løst skinn på overarmene som i mange tilfeller kan være til en plage, også utover det rent utseendemessige. De fysiske plagene kan være tyngdefornemmelse

Detaljer

NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K

NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K NASJONAL BEHANDLINGSTJENESTE FOR TRANSSEKSUALISME M-K Pasientinformasjon- om det kirurgiske behandlingstilbudet ved NBTS Informasjon om det kirurgiske behandlingstilbudet ved NBTS «Kan jeg få brystimplantater?»

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

HYPOFYSESVIKT. Marianne Øksnes, LMS 2018

HYPOFYSESVIKT. Marianne Øksnes, LMS 2018 HYPOFYSESVIKT Marianne Øksnes, LMS 2018 CRH Hjernesykdommer ACTH Hypofysesykdommer KORTISOL Binyresykdommer HYPOFYSEN Når svikter hypofysen? JCEM 1996, 172 pas fra 1967-1994, acromegali og Cushing ekskludert:

Detaljer

Pasientinformasjon: Brystforstørrelse med implantater

Pasientinformasjon: Brystforstørrelse med implantater Pasientinformasjon: Brystforstørrelse med implantater Brystforstørrende operasjon er et av de mest vanlige kosmetiske inngrepene. Det kan være mange årsaker til at du på et tidspunkt i livet ditt ønsker

Detaljer

BCG-medac Behandling med BCG-medac

BCG-medac Behandling med BCG-medac NO BCG-medac Behandling med BCG-medac Informasjonsbrosjyre Behandlingen av overfladisk blærekreft følger en bestemt plan og denne brosjyren er ment som en veileder i behandlingsforløpet. Urinblærekreft

Detaljer

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan.

Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Informasjon til pasienter som har fått forskrevet Volibris Bruk av hva du må vite Denne brosjyren gir deg informasjon og råd om bruk av Volibris, også kalt ambrisentan. Les den nøye. Ta vare på brosjyren

Detaljer

Pasienthåndbok. Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer

Pasienthåndbok. Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer mikrosfærer Pasienthåndbok Selektiv intern strålebehandling (SIRT- Selective Internal Radiation Therapy) for levertumorer ved bruk av SIR-Spheres mikrosfærer Denne brosjyren er tilgjengelig som en service

Detaljer

Trening av lungekreftpasienter på Pusterommet på Ahus. Renate Strand Sterud, spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus

Trening av lungekreftpasienter på Pusterommet på Ahus. Renate Strand Sterud, spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Trening av lungekreftpasienter på Pusterommet på Ahus Renate Strand Sterud, spesialfysioterapeut på Pusterommet Ahus Kort om meg: Jobbet på Pusterommet på Ahus siden desember 2015 (80% på Pusterommet og

Detaljer

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR

KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR KOMMUNENS KREFTKOORDINATOR Veien videre for kreftpasienter og pårørende A5_kreftkoordinator_okt 2015_uten distrikt.indd 1 12/14/2015 10:54:02 AM Kreft treffer oss forskjellig, med ulikt alvor og ulik kraft.

Detaljer

VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger.

VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger. VELKOMMEN TIL AVIVA en spesialistklinikk for plastisk kirurgi, kosmetiske inngrep og skjønnhetsbehandlinger. DR. HALFDAN VIER SIMENSEN Gründer av Aviva Helse AS og ansvarlig plastikk- og generellkirurg

Detaljer

Plexusskade etter fødsel

Plexusskade etter fødsel Plexusskade etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hva er plexusskade? Det fulle navnet på tilstanden er Obstetrisk Plexus Brachialis Parese, det vil si skade i armens nerver, oppstått

Detaljer

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14

Pasientinformasjon. Prostatakreft. Kirurgisk behandling. Rev. 16.06.14 Pasientinformasjon Prostatakreft Kirurgisk behandling Rev. 16.06.14 Velkommen til Kirurgisk klinikk, St Olavs Hospital Dette heftet inneholder informasjon til deg som skal ha kirurgisk behandling for prostatakreft.

Detaljer

TIDLIG REHABILITERING

TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et

Detaljer