Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter

Transkript

1 Uterusmyomer Informasjonsbrosjyre for pasienter

2 Hva er embolisering av myomer? Kateter Arteria femoralis Myom Myom Livmor Polyvinyl -alkohol -partikler Arteria uterina Arteria uterina Kateter I dag har man også muligheten til å gjennomgå et inngrep som kalles embolisering av uterusmyomer (Uterine Fibroid Embolization), et mindre invasivt inngrep som ikke krever narkose, men utføres i lokalbedøvelse. I tillegg får pasienten avslappende og smertestillende medikamenter. Behandlingen utføres av intervensjonsradiologer. Gjennom et lite innstikk i lysken fører man en tynn slange (kateter) i pulsåren. Ved hjelp av katetret oppsøker man pulsårene til livmoren (arteria uterina) og sprøyter små partikler på størrelse med sandkorn i årene. Partiklene strømmer til myomene og kiler seg fast i årene. Blodforsyningen til myomene stanses og dette fører til at myomene skrumper i løpet av de neste måneder. Embolisering av myomer krever vanligvis et opphold på sykehuset i noen dager. Kramper og smerter som ofte forekommer etter behandlingen kontrolleres hos de fleste greit med smertestillende medisiner. Feber forekommer som bivirkning og behandles som regel med paracetamol. Mange kvinner gjenopptar lette aktiviteter etter et par dager, og de fleste kvinner kan gå tilbake til sine normale aktiviteter etter en eller to uker. Embolisering som behandling av uterusmyomer ble utviklet i Frankrike i 1995 og utføres mest i USA, Frankrike og Storbritannia. Metoden ble innført i Norge i Hvor vellykket er embolisering av uterusmyomer? Studier viser at 78 til 94 % av alle kvinner med sterke blødninger, smerter eller andre symptomer, opplever sterk eller komplett tilbakegang av sine plager etter embolisering. Inngrepet er også effektivt hos kvinner med tallrike myomer. Det er sjeldent at plagene kommer tilbake etter vellykket behandling. I en studie der pasientene ble fulgt gjennom seks år, viste ingen av de myomene som var vellykket embolisert tegn til ny vekst.

3 Finnes det risikoer knyttet til behandlingen av fibromyomer? Embolisering av myomer anses å være svært trygt og komplikasjoner forekommer sjeldent. De fleste kvinnene har moderate til sterke smerter og kramper de første timene etter inngrepet, noen opplever kvalme og feber. Disse symptomene kan behandles med medikamenter. Et mindre antall pasienter får infeksjoner som vanligvis kan behandles med antibiotika, i noen få tilfeller må livmoren fjernes ved en operasjon. På samme måte som ved kirurgisk fjerning av livmoren kan overgangsalderen komme litt tidligere enn den ellers ville ha gjort og noen ganger i tilslutning til behandlingen. Dette er særlig sett hos kvinner i siste del av førtiårene. Myomektomi og hysterektomi innebærer også en risiko for infeksjoner og senere dannelse av sammenvoksninger i buken. Som ved de fleste operasjoner kan det forekomme blødninger som nødvendiggjør blodoverføringer, og ved myomektomi er det alltid en liten risiko for så sterke blødinger at livmoren må fjernes. Vil min fruktbarhet påvirkes? Internasjonal forskning vier denne problemstillingen mye oppmerksomhet. En fersk studie sammenligner fruktbarheten hos kvinner som har gjennomgått embolisering av uterusmyomer med kvinner som har gjennomgått myomektomi. Det var et lignende antall vellykkede svangerskap i begge grupper. Selv om det finnes flere rapporter og det finnes riktignok flere rapporter om vellykkete svangerskap etter embolisering av uterusmyomer, det gjenstår det imidlertid mye forskningsarbeid før man kan gi en anbefaling på generelt grunnlag. Kvinner med barneønske bør derfor i samarbeid med sin lege finne den behandlingen som er best egnet i hennes situasjon. Hva er en intervensjonsradiolog? Intervensjonsradiologer er leger som har spesialisert seg på bildeveiledete, minimal invasive behandlingsmetoder. Behandlingen utføres ved hjelp av små instrumenter og overvåkes ved hjelp av røntgengjennomlysning eller andre avbildningsmetoder. Intervensjonsradiologer foretar vanligvis behandlinger fra innsiden av blodårene gjennom et lite innstikk i huden, omtrent på størrelse med en blyantspiss. Intervensjonsradiologisk behandling er som regel lettere for pasienten enn operasjon og medfører mindre smerter og medfører kortere sykehusopphold. Din intervensjonsradiolog vil samarbeide tett sammen med din faste lege eller gynekolog for å sikre at du får den aller beste behandling. Anbefalinger fra Society of Cardiovascular & Interventional Radiology / fibroid Brukes kun som informasjonsformål. Skal ikke brukes som diagnose. Dersom du har spørsmål kan du kontakte legen din.

4 Hva er uterusmyomer? Myomer (fibromyomer) er godartede muskelknuter som utvikles i livmorens vegg. Myomer varierer i både antall og størrelse fra svært små til appelsinstore eller enda større. I noen tilfeller kan de forårsake at livmoren blir like stor som ved en fem måneders graviditet eller mer. Ikke alle myomer forårsaker symptomer, men avhengig av myomenes størrelse og plassering kan noen kvinner få plager i form av smerter og sterke blødninger. Myomene vil vanligvis skrumpe etter klimakteriet ettersom mengden østrogen (et kvinnelig kjønnshormon som sirkulerer i blodet) avtar. Det er imidlertid mulig at kvinner som får østrogentilskudd (hormonerstatning) i overgangsalderen, ikke opplever noe bedring av symptomene. Intramuralt myom Stilket submukøst myom Subserøst myom Stilket subserøst myom Submukøst myom Myomer i livmoren Avhengig av hvordan de ligger skiller man mellom tre hovedtyper av uterusmyomer: Intramurale myomer er de vanligste myomene. De ligger i livmorveggen og kan vokse såpass at livmoren kjennes større enn normalt. Dette kan resultere i sterke menstruasjonsblødninger samt trykk eller smerter i bekkenet. Subserøse myomer utvikler seg under livmorens ytre hinne og vokser ut gjennom veggen. De vil vanligvis ikke påvirke kvinnens menstruasjonssyklus, men de kan kjennes ubehagelige på grunn av størrelsen og trykket de forårsaker. Submukøse myomer ligger dypt inni livmoren, rett runder livmorhulens innvendige slimhinnelag og forårsaker ofte symptomer som sterke og forlengede menstruasjonsperioder.

5 Hva er de typiske symptomene? Avhengig av plassering, størrelse og antall kan myomene forårsake: Sterke, forlengede menstruasjonsblødninger som kan føre til anemi. Bekkensmerter Trykk eller tyngde i bekken Smerter i rygg eller føtter Smerter under samleie Trykk på urinblæren som medfører konstant trang til å late vannet Trykk på tarmer, hvilket kan forårsake forstoppelse og oppblåsthet Unormalt stor buk Hvem er mest utsatt for uterusmyomer? Uterusmyomer er svært vanlige, og som regel er de ganske små og forårsaker ingen problemer. Mellom 20 og 40 % av alle kvinner fra 35 år og oppover har uterusmyomer av en vesentlig størrelse, og jo nærmere overgangsalderen jo vanligere er de. Hvordan diagnostiseres uterusmyomer? Myomer blir vanligvis funnet ved en gynekologisk undersøkelse. Funnet blir som regel bekreftet gjennom en ultralydundersøkelse. Myomer kan også bekreftes ved hjelp av andre avbildingsteknikker, for eksempel magnetisk resonanstomografi (MR) og computertomografi (CT). Ultralyd, MR og CT er vanligvis smertefrie, diagnostiske undersøkelser. Den passende behandling avhenger av myomenes størrelse og leie, så vel som hvilke og hvor uttalte plager kvinnen har. Hvordan behandler man uterusmyomer? De fleste myomer forårsaker ingen symptomer og behandles derfor ikke. Ved symtom givende myomer velger man behandling etter hvilke plager det dreier seg om. Blødninger kan man forsøke å redusere med medikamenter eller en hormonspiral, men dette blir ofte lite effektivt. Antihormoner som gir den samme virkning som overgangsalderen får muskelknutene til å skrumpe og hindrer blødninger, men hetetokter kan bli plagsomme og antihormoner gies bare i korte perioder. Ved opphør av behandling vokser myomene på nytt. Smerter kan behandles med svake smertestillende midler for eksempel. paracetamol eller såkalte NSAIDs som ibuprofen eller naproxen. Mot trykk, press og hyppig vannlating hjelper ikke noe annet enn å fjerne muskelknutene eller få dem til å minske i størrelse, og da har man tidligere måttet ty til operasjoner som er en mer invasiv behandling.ikke hatt andre muligheter enn tradisjonell operasjon.

6 Blant de vanligste operasjonsmetodene er: Myomektomi / Myomenukleering Et kirurgisk inngrep hvor man fjerner enkelte myomer fra livmorveggen. Selve livmoren bevares og kvinnen har fremdeles mulighet for å bli gravid. Det finnes flere måter å utføre myomektomi på: Hysteroskopisk myomektomi Dette brukes kun for myomer som sitter rett under livmorens innvendige hinne og som rager inn i livmorhulen. Ingen kirurgiske snitt er nødvendig. Legen fører et instrument med fiberlys (hysteroskop) inn i livmoren gjennom skjeden og livmorhalsen, og fjerner myomer ved hjelp av spesialinstrumenteter. Dette blir vanligvis utført mens pasienten ligger i narkose. Laparoskopisk myomektomi Dette metoden kan brukes på myomer som ligger på utsiden av livmoren. Gjennom små snitt i magen føres tynne rør i bukhulen og ved hjelp av et kamera og spesialtilpassede, kirurgiske instrumenter kan legen fjerne enkelte myomer (kikkehullskirurgi). Også dette inngrepet utføres mens pasienten ligger i narkose, men pasienten kan ofte reise hjem samme dag. Gjennomsnittlig sykmeldingstid er på rundt 2 uker. Abdominal myomektomi Dette er et kirurgisk inngrep der man åpner buken for å få tilgang til livmoren, deretter utføres et nytt snitt i selve livmoren for å fjerne myomene, snittet i livmoren lukkes. Inngrepet foregår i narkose eller ryggbedøvelse og pasienten ligger noen dager på sykehus, men er sykmeldt flere uker. Myomektomi kan gi gode resultater når det bare er et eller noen få myomer som ikke ligger spesielt vanskelig til. Når kvinnen har tallrike myomer derimot, kan denne typen operasjon være teknisk umulig eller gi dårligere resultat. I tillegg kan kvinnen få nye muskelknuter senere. Hysterektomi Ved en hysterektomi fjernes hele livmoren eller livmorkroppen gjennom et snitt i bukveggen, via skjeden eller ved laparoskopi (kikkehullskirurgi). Denne operasjonen anses å være et større inngrep og det er vanlig med narkose. Sykehusopphold og rekonvalenstid er som ved Myomektomi eller litt lenger. Hysterektomi er den vanligste behandlingen for kvinner som har myomer. Den utføres vanligvis hos kvinner som ikke lenger har barneønske og er inneforstått med at de ikke kan bli gravide etter behandlingen.