Magasin for fag, kultur og utdanning. Lektorbladet. Tema: Kunst og kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Magasin for fag, kultur og utdanning. Lektorbladet. Tema: Kunst og kultur"

Transkript

1 Magasin for fag, kultur og utdanning Lektorbladet Tema: Kunst og kultur Nr årgang

2 Marit Kleppe Egge Redaktør Tid for kultur I vid forstand kan kultur defineres som det komplekse hele som omfatter kunnskap, tro, kunst, lover, moral, skikker og alle ferdigheter og vaner som folk har lært i egenskap av å være samfunnsmedlemmer (Edward B. Taylor). I snevrere forstand blir kultur ofte knyttet til skapende og utøvende kunstnerisk virksomhet innen for eksempel musikk, dans, litteratur og billedkunst. Dermed er også kunst og kultur blitt et tett sammensveiset begrepspar. Norsk Lektorlag har i sitt kulturpolitiske grunnlag (se side 15) blant annet slått fast at de vil arbeide for å fremme kunst- og kulturfagenes betydning i opplæringen og for høyere verdsettelse av kunstnere og kulturarbeidere. Det bør være selvsagt at kravene til faglig tyngde og kompetanse er like ufravikelig for undervisning i musikk, formgivningsfag, dans og drama som i andre fag særlig med tanke på de høye kvalitets- og prestasjonskravene som møter dem som får kunst som yrke. Dette kan dere lese mer om i reportasjen om Oslo- Filharmonien. Et annet interessant spørsmål er hvorvidt Kunnskapsløftet oppleves som et løft for kunst- og kulturundervisningen i skolen. Kristin Enger omtaler noen av utfordringene for formgivningsfag i sitt innlegg. Lektorbladet skal være et magasin for fag, kultur og utdanning, og denne gangen ønsket redaksjonsrådet å gjøre kunst og kultur til hovedtema. Disse temasidene vil likevel bare kunne gi bruddstykker av det mangfoldige kulturfeltet som medlemmene i Norsk Lektorlag tilhører. Håper dere vil sette pris på de smakebitene som presenteres. Tidsslave, tidsklemme, tidsoptimist. Den til tider problematiske tiden møter oss i stadig nye betydninger og sammensetninger. I skolen, som i arbeidslivet for øvrig, kan tidstyvene opptre i mange forkledninger og ta rikelig for seg. Nå som et nytt arbeidsår er i gang, både kan og bør en igjen stille spørsmålet: Hva skal tiden brukes til? Hvordan skal vi få mest mulig av det som oppfattes som meningsfylt tidsbruk og minimere opplevelser av uforstandig tidssløsing? Lektorlagets leder er tydelig i sine betraktninger om Stortingsmeldingen Tid til læring, som hun mener unngår å snakke om mange av de vanskelige spørsmålene. Venstres leder Trine Skei Grande viser i sin kronikk at hun har politiske ambisjoner om å redusere byråkratiseringen i skolen og la læreren få være lærer, og hun inviterer Norsk Lektorlag til å komme med forslag til nyttige tiltak. Jeg håper dere tar dere tid til Lektorbladet, og til å komme med tilbakemeldinger og idéer til redaksjonen om temaer dere ønsker å lese mer om. God lesning! Språkrøre Stramme og slakke linjer Elevgruppene må behandlast på lik linje stod det på tekst-tv ein dag. Enda godt dei ikkje skal behandlast på ulik linje, for det er vel motsatsen? Eller kvar si linje? Eller forskjellig linje? For ikkje å snakke om line. No har jo elevar i all tid gått på ulike linjer etter at dei har forlate barnestadiet, men den klare tanken stiller krav til metaforen linje liksåvel som til andre metaforar. Og da blir konklusjonen som vanleg. Det er jo ikkje snakk om å balansere på stram språklinje, for ikkje å seie -line, ein treng berre halde føtene på jorda og tunga rett i munnen, altså tenkje seg om, så skjønar ein det: Elevgruppene må behandlast likt. Solaf 2 Lektorbladet nr. 4-10

3 innhold 6 Snart lektorer Faste spalter: Språkrøre... s. 2 Politisk leder har ordet... s. 4 Jobben min... s. 26 Fra generalsekretæren... s. 30 Organisasjonsnytt... s. 32 Juridisk talt... s Kronikk: Læreren skal være lærer TEMA: Kunst og kultur Musikkutdanning er en god skole... s. 12 Et fantastisk yrke... s. 16 Forhandler om fleksibilitet... s. 19 Ønsker seg nytt navn... s. 20 En tapt identitet... s. 22 Leksikon er kunskap og kultur...s Et fantastisk yrke Aktuelt: Snart lektorer... s. 6 Læreren skal være lærer... s. 8 Digital skole på sviktende grunn (bokomtale)... s. 10 Nytt ved skolestart 2010/ s. 11 Forsidefoto: Egge/Straume LEKTORBLADET Magasin for fag, kultur og utdanning Nr. 4 august årgang ISSN: X Akersgt. 41, 0158 Oslo Tlf.: , faks: E-post: Ansvarlig utgiver: Norsk Lektorlag, ved generalsekretær Otto Kristiansen Redaksjonsråd: Otto Kristiansen Gro Elisabeth Paulsen Wenche Bakkebråten Rasen Redaktør: Marit Kleppe Egge Årsabonnement: kr. 350,- Annonser: Tlf: Design & trykk: Flisa Trykkeri AS Utgivelsesplan: Materiellfrist for LB5/10 er 20. september med utsendelse 15. oktober. Redaksjonen av dette nummeret ble avsluttet 2. august. Lektorbladet nr

4 politisk leder har ordet Tid til læring Gro Elisabeth Paulsen Foto:Caroline Roka og tid til undervisning Et nytt skoleår er i gang, og det er igjen behov for å stille spørsmålet: Hva skal vi bruke tiden til? Stortingsmelding 19 Tid til læring ble lagt fram 11. juni. Meldingen slår innledningsvis fast at gode lærere betyr mest i skolen, og at ingen andre er så viktige for elevenes læring som dyktige lærere. Det pekes på at lærernes hovedoppgave er undervisningsarbeid. At lærerne har nok tid til oppfølgingen og støtte til den enkelte elev og til undervisning av elevene i fellesskap, blir dermed avgjørende for å nå regjeringens mål, sies det. Lærernes lønnsutgifter utgjør om lag 80 prosent av ressursene i skolen, og god bruk av lærernes arbeidstid både i og utenfor klasserommet blir også derfor spesielt viktig. Norsk Lektorlag mener det er positivt at regjeringen vil rette oppmerksomhet mot tidsbruk i skolen, men meldingen viser ingen overbevisende handlekraft. Meldingen baseres på rapporten fra Tidsbrukutvalget som ble nedsatt av Kunnskapsdepartementet som oppfølging av Stortingsmelding nr. 31 (07 08) Kvalitet i skolen. Man ville kartlegge tidsbruk og organisering blant lærere, skoleledere og skoleansvarlige i kommunene, avbyråkratisere skolen og sikre at tidsbruken er rettet mot undervisning og læring. Tidsbrukutvalget la fram sin rapport i desember 2009 og foreslår tiltak for lærere, skoleledere, skoleeiere og nasjonale myndigheter slik at lærerne kan bruke mer av sin arbeidstid på undervisning, vurdering og planlegging av undervisning. Utvalget peker på at lærernes kompetanse og samspillet med elevene er de enkeltfaktorene som har størst betydning for elevenes motivasjon og læringsutbytte, og derfor er det viktig at forholdene legges til rette slik at lærerne kan bruke mest mulig av tiden på skolens kjerneoppgaver, nemlig undervisning, vurdering og planlegging av undervisningen. Meldingen konsentrerer seg om tidsbruk i grunnskolen. Dette er påfallende sett på bakgrunn av at regjeringen har satt kampen mot frafallet i videregående skole på sin politiske dagsorden. Knappe ressurser og økt krav Det blir altså et spørsmål om å kaste bort lærernes arbeidstid på uviktige gjøremål. Et annet spørsmål, som får liten oppmerksomhet, er om arbeidstidsressursen faktisk strekker til. Norsk Lektorlag pekte i sitt innspill til Kunnskapsdepartementet på at skolens troverdighet som institusjon er avhengig av et samsvar mellom elevenes rettigheter, de oppgaver som følger av læreplanene, og den arbeidstidsressursen som faktisk stilles til disposisjon. Norsk Lektorlag mener at vi i dag har et misforhold mellom elevenes rettigheter til individuell oppfølging og den arbeidstidsressursen som faktisk utmåles gjennom lesepliktsystemet i tariffavtalen. På en del videregående skoler er situasjonen prekær. Et illustrerende eksempel vises i et brev to kroppsøvingslærere sendte sin avdelingsleder mot slutten av siste skoleår. De varsler om at de ikke har rukket å gjennomføre alle pålagte elevsamtaler, og heller ikke har funnet tid til å skaffe forsvarlig vurderingsgrunnlag eller til å gjennomføre en tilpasset opplæring for samtlige elever. De to arbeider ved en skole på Østlandet der kroppsøving blir undervist med 30 elever i gruppen. Den ene læreren hadde 275 og den andre 236 elever. De var altså pålagt henholdsvis 550 og 572 underveisvurderingssamtaler med elevene. 4 Lektorbladet nr. 4-10

5 Dagens arbeidstidsavtale er dessverre til liten hjelp i slike situasjoner. Norsk Lektorlag har tatt opp dette både med departementet og med KS. Vi har pekt på at ressursene til undervisningsoppgaver i videregående skole i sin tid ble dimensjonert for et kollektivt undervisningstilbud med få krav til dokumentasjon. Den tradisjonelle dimensjonering av arbeidstid kan ikke imøtekomme elever og foreldre som forventer en individuell tilpasning som nærmer seg det som tidligere het privatundervisning, bare under skolens tak. Vi etterlyser derfor en politisk diskusjon der disponible arbeidstidsressurser i skolen relateres til innholdet i fagplanene, til elevenes rettigheter til individuelt tilpasset opplæring og til individuelle vurderingssamtaler, til krav om dokumentasjon, til krav om yrkesretting innen ulike programområder osv, osv. En balansert vurdering av elevenes rettigheter til fellesskapets ressurser er i siste instans et politisk spørsmål som regjeringen må ta stilling til. Stortingsmeldingen unnlater å gjøre dette. Skolepolitiske dokumenter som erstatter begrepet undervisning med begrepet læring, svekker bevisstheten om hva som er skolens kjerneoppgave, nemlig undervisning. Forvirrende begrepsbruk Valget av tittel på meldingen - Tid til læring bidrar verken til en klarere analyse av situasjonen eller til en klarere rolleforståelse når det gjelder tidsbruk i skolen. Selv om læring både som egenutvikling og organisasjonsutvikling, inngår i undervisningspersonalets oppgaver, er det elevenes oppgave å lære. Derimot er det lærernes og skolens fremste oppgave å drive undervisning, veiledning og opplæring av elevene. Denne rollefordelingen ble sterkt underkommunisert under reformene på 90-tallet da begrepet undervisning ble et fy-ord, og korrekt omtale av aktiviteten i skolen ble læring. Begrepsbruken fulgte den gang en skolepolitikk under slagordet om elevenes ansvar for egen læring og førte etter hvert til den abdiserte lærer. Politikken førte til at skillet mellom lærer- og elevperspektivet ble diffust. I en nylig utkommet bok av Geir Haugsbakk 1 viser forfatteren forekomsten av begrepene utdanning, opplæring, læring og undervisning i styringsdokumenter om skolen fra 1939 til Haugsbakks språkbruksanalyse bekrefter vår erfaring: Skolepolitiske dokumenter som erstatter begrepet undervisning med begrepet læring, svekker bevisstheten om hva som er skolens kjerneoppgave, nemlig undervisning. På 90-tallet ble de fagorienterte og undervisningsorienterte lærerne satt på sidelinja, og elevenes læring av faglig kunnskap definert som mindre relevant. Resultatene av denne skolepolitikken er vel kjent, og både Kunnskapsløftet og flere stortingsmeldinger om lærerrollen og om kvalitet i skolen har seinere søkt å bøte på skadene. Sett på denne bakgrunnen blir det problematisk og forvirrende at Stortingsmelding19 nå viderefører den uklare begrepsbruken og det diffuse skillet mellom elev- og lærerperspektivet i spørsmålet om tidsbruk i skolen. Unngår de viktige spørsmålene I den grad elevene ikke får nok tid til læring på skolen, skyldes det medelever som forstyrrer undervisningen. Meldingen peker på god klasseledelse som nøkkelen til å bedre dette, men drøfter ikke de skolepolitiske føringene 1 Geir Haugsbakk: Digital skole på sviktende grunn, Gyld.2010 s.149 ff som i sin tid svekket lærerautoriteten. Meldingen drøfter heller ikke de elevrettighetene som ligger til grunn for økt tidsbruk knyttet til dokumentasjon og til elevvurdering i skolen, eller de elevrettighetene som i praksis gjør det vanskelig å håndheve myndig klasseledelse. Det svares heller ikke på spørsmålet om kollektiv undervisning, kollektiv veiledning og kollektiv underveisvurdering skal regnes som godt nok, eller om hver elevs rett til oppfølging må bety enetid med faglærer. Norsk Lektorlag mener det er positivt at regjeringen vil rette oppmerksomhet mot tidsbruk i skolen, men meldingen viser ingen overbevisende handlekraft. Meldingen unngår altså å snakke om de vanskelige spørsmålene. Det kan gjøres ved at departementet helt unngår å analysere tidsbruken i videregående skole. Departementet skriver - uten begrunnelse - at meldingen konsentrer seg om tidsbruk i grunnskolen. Dette er påfallende sett på bakgrunn av at regjeringen har satt kampen mot frafallet i videregående skole på sin politiske dagsorden. Den største svakheten ved meldingen er likevel at den viderefører en diffus begrepsbruk som svekker undervisningsbegrepet. Lektorbladet nr

6 aktuelt Snart lektorer Ragnhild Bjerke og Hege Linnerud Næss tar lektor-utdanning i henholdsvis Trondheim og Oslo. - Allerede i første praksisperiode merket vi hvor trygt det er med faglig fordypning, mener lektorstudentene. Bjerke og Linnerud Næss er i gang med fjerde studieår på lektorutdanningene ved henholdsvis NTNU i Trondheim og Universitetet i Oslo. Mange i familien min er lærere og trives med å jobbe med ungdom, og selv har jeg alltid syntes det har vært morsomt å gå på skolen. Dette har nok påvirket meg ved valg av utdanning, forteller Linnerud Næss. Bjerke har også alltid hatt klare ambisjoner om å ha undervisning som yrke. Muligheten til større faglig fordypning i studietiden og muligheter for bedre lønn etter endt utdanning var faktorer som spilte inn da det skulle velges mellom allmennlærerutdanning og lektorutdanning. I utgangspunkt var det nok mest tilfeldigheter som gjorde at jeg begynte på lektorutdanningen, men nå er jeg veldig fornøyd med det valget jeg tok, forteller Bjerke. Integrert udanning Universitetet i Oslo tilbyr i studieåret 2010/ studieplasser til vordende lektorer. Disse er fordelt på de fire studieretningene fremmedspråk, realfag, nordisk og kultur- og samfunnsfag. Linnerud Næss følger studieretning fremmedspråk med fordypning i engelsk (80 studiepoeng) og kombinerer det med mediefag (60 studiepoeng). Det er fordypningsfaget som legger grunnlaget for en master. Ragnhild Bjerke (til venstre) og Hege Linnerud Næss er i gang med fjerde året som lektorstudenter. Tall fra Samordna opptak 2010: Lektorutdanningene: søkere til 5-årig integrert lærerutdanning (lektorutdanningene) har fått tilbud om studieplass i år, mot 759 i Av disse hadde 784 søkere studiet som sitt førstevalg. Av søkere var kvalifiserte. Det er planlagt totalt 822 studieplasser for 5-årig integrert lærerutdanning i søkere har fått tilbud om studieplass i kategorien lærer-annet, dvs. lærer - og lektorudanning, 2-årig kandidatstudium (historisk, filosofisk, realfagsutdanning, samfunnsvitenskapelig) Av 578 søkere var 246 kvalifiserte. Integrerte lektorutdanninger tilbys ved følgende universiteter og læresteder studieåret 2010/11: Universitetet i Oslo: Lektorprogram i realfag, kultur og samfunnsfag, fremmedspråk og nordisk Universitetet i Bergen: Lektorutdanning i nordisk, naturvitenskap og fremmedspråk Universitetet i Trondheim: Lektorutdanning i realfag og språk/samfunnsfag Det teologiske menighetsfakultet: Studieprogrammet Lektor/adjunkt som gir undervisningskompetanse i minst to fag: RLE/religion og etikk og samfunnsfag NTNU: Lektorutdanning i historie, engelsk, fransk, nordisk, tysk, realfag, geografi og samfunnsfag Universitetet i Stavanger: Adjunkt- og lektorprogram i humanistiske fag Universitetet for miljø- og biovitenskap: Lektorutdanning i realfag 6 Lektorbladet nr. 4-10

7 Ved Universitetet i Oslo får studentene en kort innføring i praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) i første semester, mens hoveddelen av pedagogikkundervisningen kommer i 6. og 7. semester. Den praktisk-pedagogiske delen av studiet følger et noe annet løp ved NTNU i Trondheim. Vi har ex.pead-som er innføringsfag i PPU første semester. Deretter er det PPU1 i 5 semester og PPU2 i 8. semester, forteller Bjerke. NTNU tilbyr 205 studieplasser for studieåret 2010/11 fordelt på fem lektorutdanninger: realfag, språk, samfunnsfag, geografi og historie. Bjerke følger lektorutdanningen i språk, med samfunnsfag som fag to. - Lektorutdanningen ved NTNU er ganske ung, og jeg synes ledelsen er flinke til å jobbe med videreutvikling av tilbudet. Miljøet er godt. Vi har blant annet en linjeforening som jobber aktivt med å gi studenter et sosialt og faglig tilbud ved siden av skolen, sier Bjerke. Gode praksiserfaringer De to lektorstudentene fra Hadeland har prøvd seg i yrket gjennom praksisperioder og vikartimer. - Jeg hadde en fantastisk veileder. Det har alt å si. Jeg trivdes i klasserommet med en gang, og hadde utrolig stort utbytte av praksisperioden min. Det var trygt å ha studert engelsk i to år før jeg skulle ut å undervise i det. Likevel skulle jeg nok ha ønsket at pedagogikken ble bedre integrert i studiene helt fra starten av, mener Linnerud Næss. Også Bjerke synes det første testen i å være lærer gikk bra. Jeg følte meg raskt trygg i undervisningssituasjonen, selv om jeg husker at jeg grudde meg noe veldig til de første timene. Det er skummelt å tenke på at elevene kun bruker 5 6 sekunder på å Visste du at... For å få tittelen lektor må du ha minst hovedfag, mastergrad eller embets-eksamen, og i tillegg godkjent pedagogisk utdanning. Dette kan være praktisk-pedagogisk utdanning, som er en ettårig utdanning der du kvalifiserer deg til læreryrket. danne seg et bilde av læreren. Etter den første praksisperioden, har jeg hatt flere vikartimer. Det gir god trening i å møte ulike klasser og undervisningssituasjoner, mener hun. Begge har klare mål for hvordan de ønsker å opptre som lærere. - Vi skal være tydelige og ekstremt godt forberedt til timene. Gjensidig respekt er viktig. Både elever og lærere må følge opp de avtalene som blir gjort. Vi vil ha klare regler med tydelige konsekvenser for regelbrudd. Og så vil vi at elevene skal legge bort pc-en av og til. Ta med klassen til NHO Besøkssenter Lær om næringsliv og samfunn Forstå sammenhengen mellom verdiskaping og velferd Konkurrer om å skape mest verdier Programmet egner seg spesielt for videregående elever, men passer også for studenter, lærere og andre samfunnsinteresserte. Opptil 30 kan delta samtidig. <<Veldig lærerikt. Jeg fikk et innblikk i næringslivet og hva det innebærer. Jeg lærte hvordan det er å jobbe i en bedrift, utfordringene man møter på og hvordan man løser dem.>> Elev (18), Lambertseter videregående skole. Påmelding og informasjon: nhoung.no Telefon: Sted: Næringslivets Hus, Majorstuen, Oslo 2800 elever har opplevd NHO Besøksenter så langt Lektorbladet nr

8 kronikk Læreren skal være lærer Av: Trine Skei Grande, leder i Venstre For oss som ønsker en kunnskapsskole, uavhengig av om det er grunn- eller videregående skole man snakker om, så er det én ting som er viktigere enn alt annet i skolepolitikken: Å satse på læreren. Det må være den overordnede politiske prioriteringen i tiden som kommer. De siste årene har vært preget av en tverrpolitisk erkjennelse av at det er avgjørende å gjøre forbedringer på lavere nivå i skolen, slik at disse etter hvert forplanter seg videre i utdanningsløpet. Det kan forklare hvorfor skoledebatter oftere synes å handle om grunnskolen enn om videregående utdanning. Det betyr imidlertid ikke at sistnevnte er mindre viktig, snarere tvert i mot. Mange av utfordringene er likt for skoleslagene, men jeg vil likevel si at selve hovedutfordringen i skolepolitikken handler om i hvilken grad politiske myndigheter klarer å holde det overordnede fokuset på skolens kjerneformål å spre kunnskap og dannelse. Dette vil avgjøre i hvilken retning både grunn- og videregående skole skal utvikle seg i. Etter snart fem år med SV i ledelsen i Kunnskapsdepartementet tør jeg antyde at det er lite som tyder på at norsk skole vil få noe varig løft. Selv om SV ikke akkurat gjennomfører alt det de gikk til valg på i 2005 heldigvis, vil jeg si er det likevel et faktum at de viktigste skolepolitiske satsingsområdene for den rødgrønne regjeringen handler om timetallsutvidelser og frukt- og grøntordningen i grunnskolen. Begge deler kan være vel og bra, men en kunnskapssatsing er det vitterlig ikke. Jeg vil understreke at det er mye bra med dagens norske skole, og at det ikke er grunn til svartmaling. Men det må være lov til å påpeke at det over lang tid har skjedd en nedvurdering av kunnskap i skolen. Det er først og fremst et politisk ansvar, og er etter min mening et ansvar som i stor grad påhviler venstresidens begrepsmessige dominans som over tid har fått fotfeste i den skolepolitiske debatten. En skole som ikke stiller krav og dyrker kunnskap, svikter etter min mening både elevene og sitt samfunnsansvar. Til tross for denne innsikten som nå tilsynelatende også deles av mange rødgrønne skolepolitikere, i hvert fall retorisk er det et faktum at løsningene venstresiden presenterte på 1970-tallet har veid tungt, og langt på vei dominert norsk skoledebatt gjennom de siste tiårene. Vi trenger rett og slett langt flere lærere med tilstrekkelig faglig fordypning dere, lektorene og vi, trenger å ta bedre vare på dem som allerede er i skolen. Resultatet av venstresidens dominans i den offentlige debatten ble et ideologisk pedagogisk hegemoni, der fagkunnskap, arbeidsro og innsats ble systematisk nedvurdert, til fordel for en reformpedagogikk der læreren langt på vei ble redusert til veileder. Skolen gikk fra å 8 Lektorbladet nr. 4-10

9 være en kunnskaps- og utdanningsinstitusjon til mer å bære preg av å være en velferdsinstitusjon. Grovt oppsummert kan vi karakterisere utviklingen som en svekking av fagstoltheten og lærerrollen. Venstre tok konsekvensen av en slik diagnose for flere år siden. Vi har vært tydelige på hvilke tiltak som skal til for å styrke den norske skolen først og fremst gjennom vårt fokus på å styrke lærerens rolle som faglig autoritet og voksenperson i klasserommet. Det er viktig å understreke at et oppgjør med troen på at det ikke skal stilles krav, og at fagkunnskap ikke er så nøye, ikke betyr en tilbakevending til fortidens mer autoritære læreformer, enda mer sentralisert styring av skolen, eller nedvurdering av praktisk-estetiske fag, trivsel og sosial trygghet. Det handler om å si at skolen er en utdanningsinstitusjon ikke en velferdsinstitusjon og å ta dette på alvor. Da er det ikke timetallsutvidelser og en banan pent oppkuttet av en overarbeidet lærer som er svaret. Svaret handler om å gjenreise læreren som fagperson og ikke som sosialarbeider eller byråkrat, og la det være den politiske hovedprioriteringen. Venstre har derfor fremmet flere initiativ i Stortinget som alle handler om å styrke læreren som fagperson. Vi har fremmet forslag om en styrket og utvidet femårig lærerutdanning, forskriftsendring om fagkrav i alle fag for å undervise, nasjonale rekrutteringsplaner og en forsterket satsing på systematisk videre-utdanning for alle lærere for å nevne noe. La meg utdype noen av disse forslagene. Vi ønsker ikke at kompetanseheving bare skal skje hos dem som mangler formell kompetanse fra før. En av de store utfordringene norsk skole står overfor i tiden som kommer, er å skaffe tilstrekkelig mange kvalifiserte lærere. Særlig stor er utfordringene i den videregående skolen, hvor gjennomsnittsalderen er høyest. Brutt ned på fagkompetanse ser vi at det i særlig grad er kritisk innen realfagene, selv om tendensen er klar over hele linja. Vi trenger rett og slett langt flere lærere med tilstrekkelig faglig fordypning dere, lektorene og vi trenger å ta bedre vare på dem som allerede er i skolen. Derfor har vi fremmet forslag om å etablere ordninger for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend, og vi har gjentatte ganger fremmet forslag om målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen. Vi mener også at det er behov for en langt større satsing på lærernes videreutdanning, både fordi elevene fortjener kvalifiserte lærere, og fordi vi mener at dette vil ha positiv rekrutteringsmessig effekt. Når vi sier at alle lærere skal ha en faglig bakgrunn i fagene de underviser i, er vi vel vitende om at det er nødvendig med en omfattende satsing på kompetanseheving. Men vi ønsker ikke at kompetansehevingen bare skal skje hos dem som mangler formell kompetanse fra før. Det kan være vel så viktig at lektoren med et tretti år gammelt mellomfag får faglig påfyll, og på den måten gjenvinner sin glød for faget. Her har den lokale skoleledelsen et viktig ansvar Svaret handler om å gjenreise læreren som fagperson og ikke som sosialarbeider eller byråkrat, og la det være den politiske hovedprioriteringen. for å finne gode løsninger for sin stab, og Venstre ser på kompetanseheving med jevne mellomrom som både en rett og en plikt for lærere i grunn- og videregående skole. Mange er med rette bekymret for den økende byråkratiseringen i skolen. Tidvis synes kravene til dokumentasjon så høye at en kan begynne å lure på om rettsliggjøringen i Norge er blitt så omfattende at dokumentasjonen blir et mål i seg selv. Det er ikke en ønsket utvikling, all den tid vi vil at lærere faktisk skal være lærere ikke byråkrater. Parallelt med et økende krav til dokumentasjon kan det synes som om balansen mellom elevenes rettigheter og plikter har blitt forrykket de senere årene. For Venstre er det avgjørende at den enkelte elev i grunn- og videregående skole sees på som individer med både rettigheter og plikter. Det tror jeg er helt nødvendig å understreke, all den tid brorparten av norske elever på ungdomstrinnet fortsetter med og har rett til videregående utdanning. Denne rettigheten er noe Venstre støtter, men vi vil være de første til å si at med rettigheter følger plikter. En god ballast fra grunnskolen er nødvendig for å kunne fullføre videregående utdanning, uten at Venstre ønsker å innføre ytterligere opptakskrav til videregående opplæring. I høst skal Stortinget behandle stortingsmeldingen om tidsbruk i skolen. Meldingen baserer seg på arbeidet Tidsbrukutvalget gjorde gjennom fjoråret, omhandlende den offentlige grunnskolen. Det er en åpenbar svakhet at utvalget ikke samtidig tok nøye for seg den videregående skolen, selv om flere av de foreslåtte tiltakene i meldingen også vil gjøre seg gjeldende her. Jeg skal være saksordfører for saken i Stortinget, og hører mer enn gjerne fra dere om nyttige tiltak som kan bidra til å redusere skolebyråkratiet. Mitt utgangspunkt er enkelt: Læreren skal være lærer ikke alt mulig annet. Lektorbladet nr

10 bokomtale Digital skole på sviktende grunn Geir Haugsbakks bok Digital skole på sviktende grunn er basert på en doktorgradsavhandling der forfatteren analyserer plandokumentene for bruk av ny teknologi i skolen fra 1980-tallet og fram til i dag. Forfatteren peker på at visjonen om den digitale skolen delvis bygger på sviktende grunn. Det gjelder et snevert teknologisyn som er basert på at IKT i all hovedsak bidrar til forenkling og effektivisering. Det kombineres med ensidige elev- og læringsperpektiver der lærerne og de didaktiske refleksjonen forsvinner. Dette gjenspeiler seg i språkbruken. Forfatteren skriver at det er stor kontrast mellom det å beskrive ny teknologi som en del av en lærers undervisningsrepertoar og det å presentere den som et verktøy for elevenes læring. Et hovedkjennetegn ved planene for introduksjon av datamaskiner i skolen på 1980-tallet er at det ikke blir rokket ved lærernes posisjon. På 1990-tallet og fram til i dag er tilnærmingen en helt annen. Teknologi og skole blir gjort til et område for politikere, skoleledere og teknologer, og i denne sammenhengen er det teknoentusiastene blant lærerne som blir de aktuelle samarbeidspartnerne. De didaktiske overveielsene erstattes av politiske ambisjoner og vage forestillinger om teknologiens revolusjonerende virkninger. Spørsmål om utvikling, innovasjon og verdiskaping omtales i generelle vendinger og fortrenger rommet for det pedagogiske skjønnet. Vurderinger av hvor egnet de teknologiske løsningene er for lærernes pedagogiske og faglige utfordringer, blir i stor grad oversett. Det store flertallet av lærere blir ikke lenger betraktet som relevante partnere når det gjelder teknologiutviklingen i skolen. Når evalueringer med jevne mellomrom dokumenterer skuffende resultater av teknologisatsingen i skolen, blir det forklart med manglende utstyr eller for dårlig opplæring i bruken av utstyret. Alternativt er det lærernes begrensede interesse eller motivasjon for å ta i bruk utstyret som trekkes inn som avgjørende. Teknologifokuset blir opprettholdt. Det blir ikke lagt vekt på eventuelle mangler ved den grunnleggende tenkningen eller den valgte strategien. Ny bok Geir Haugsbakk: Digital skole på sviktende grunn, - om nye muligheter og dilemmaer. Gyldendal akademisk, 2010 Boka kan anbefales for alle som er interessert i den skolepolitiske utviklingen de siste tiårene. Den gir god innsikt i den retoriske forskyvningen i skolens styringsdokumenter når begreper som undervisning erstattes med læring, og nytt får en udiskutabel positiv ladning i motsetning til gammel. 10 Lektorbladet nr. 4-10

11 Nytt for skoleåret 2010/2011 Forskriftsendringene fra. 1. august omfatter blant annet: leksehjelp læremiddel på egen målform nye frister for enkelte prøver etter R94 føring av fravær på vitnemål førstegangsvitnemål foreldresamarbeid krav om at opplæringen i fellesfagene skal være tilpasset de ulike utdanningsprogrammene Angående føring av fravær Ny Føring av fråvær i vidaregåande opplæring: Alt fråvær skal førast på vitnemålet og kompetansebeviset. Fråvær skal førast i dagar og enkelttimar. Enkelttimar kan ikkje konverterast til dagar. Rektor kan avgjere om fråvær for den som er deltidselev, skal førast i dagar og timar eller berre i timar. For elevar som skal ha kompetansebevis, skal fråvær førast på kompetansebeviset. Eleven kan krevje at årsaka til fråværet blir ført på eit vedlegg til vitnemålet eller kompetansebeviset, dersom han eller ho legg fram dokumentasjon på årsaka til fråværet. Dersom det er mogleg, skal eleven leggje fram dokumentasjon av fråværet frå opplæringa på førehand. For inntil samanlagt 10 skoledagar i eit opplæringsår, kan ein elev krevje at følgjande fråvær ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset dersom det kan dokumenterast at fråværet skyldast: a) helse- og velferdsgrunnar b) arbeid som tillitsvald c) politisk arbeid d) hjelpearbeid e) lovpålagt oppmøte f) representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå. For at fråvær som skyldast helsegrunnar etter bokstav a ikkje skal førast på vitnemålet eller på kompetansebeviset, må eleven leggje fram ei legeerklæring som dokumenterer dette. Fråvær som skyldast helsegrunnar må vare meir enn tre dagar, og det er berre fråvær frå og med fjerde dagen som kan strykast. Ved dokumentert risiko for fråvær etter bokstav a på grunn av funksjonshemming eller kronisk sjukdom, kan fråvær strykast frå og med første fråværsdag. Organisert studiearbeid og skoleadministrative gjeremål etter avtale med faglæraren eller rektor, skal ikkje reknast som fråvær. Innanfor ramma av 10 skoledagar kan elevar som er medlemmer av andre trussamfunn enn Den norske kyrkja, krevje at inntil to dagar fråvær som er knytt opp mot ei religiøs høgtid, ikkje blir ført på vitnemålet eller på kompetansebeviset. Nye læreplaner Fra 1. august gjelder også nye læreplaner i norsk engelsk matematikk samfunnsfag naturfag Relevant videregående opplæring Nytt fra i høst er også en ekstra setning om relevans for opplæring i de fellesfagene som gjelder alle utdanningsprogram i videregående opplæring: Faget er et fellesfag for alle utdanningsprogrammene i videregående opplæring. Opplæringen skal derfor gjøres mest mulig relevant for elevene ved å tilpasses de ulike utdanningsprogrammene. Ta med klassen på Europatimen Hvorfor har vi EU og hva er EØS-avtalen? Hvilken betydning har EU og EØS-avtalen for oss i Norge? Kom på Europatimen og lær om hvordan EU fungerer. Få innsikt i hva EU-samarbeidet betyr for Europa, for bedrifter og for din og min hverdag. Europatimen varer 60 minutter og er et gratis tilbud til videregående skoler. Her får elevene innføring i EUs aktuelle utfordringer, og hvilke konsekvenser dette har for Norge gjennom EØS-avtalen. <<Det var nytt for meg at Norge har så mye med EU å gjøre, og det var veldig spennende å se hvordan ting fungerer i praksis>> Elev (16), Hartvig Nissen videregående skole Påmelding og informasjon nhoung.no Telefon: Sted: Næringslivets Hus, Majorstuen, Oslo Kombinér Europatimen med NHO Besøksenter Lektorbladet nr

12 TEMA: kunst og kultur Musikkutdanning e Amanda Hatlevik, Emilie Haagenrud og Ingrid Skeie forbereder seg til avsluttende eksamen i komposisjon. Fagene og miljøet er alle tiders. Det er faktisk ganske leit at de tre årene her ved skolen er over, mener musikkelevene. Det er beklagelig at å lese, skrive og regne er blitt et så altoverskyggende mantra i norsk skole, særlig når vi vet at musikk og kunstfag også har en sterk synergieffekt for all teoretisk læring, sier Geir Brunsvik, assisterende rektor ved Foss videregående skole. Tine Thing Helseth har gått der. Det samme har Unni Wilhelmsen, Felix Peikli, Bertine Zetlitz og søstrene Catharina og Sara Chen. I foajeen på Foss videregående skole i Oslo har de satt opp et beskjedent skryte-skap med cd-er innspilt av tidligere elever som har gjort solid karriere. Mange har blitt dyktige musikere, komponister og arrangører, men det store flertallet av elevene har tatt med seg verdifull musikkbakgrunn inn i en rekke andre yrker. Det finnes noen myter om musikklinjer, blant annet at alle som går her, skal leve av musikken. Hvis det hadde vært slik, kunne vi bare hatt tatt inn ti - femten elever i året, sier Brunsvik, assisterende rektor og avdelingsleder ved musikklinjen. Stor søkning I stedet tar de inn over 60. Foss har to paralleller på musikklinjen. Musikk er en del av utdanningsprogrammet for musikk, dans og drama, og i Osloområdet er fagene fordelt på flere skolesteder. Vi har stort sett veldig bra søkning hit til Foss, ikke bare til musikklinjen (utdanningsprogram for musikk, dans 12 Lektorbladet nr. 4-10

13 r en god skole De studieforberedende utdanningsprogrammene etter Kunnskapsløftet: 1. Utdanningsprogram for studiespesialisering 1.1: Programområdene for realfag, språkfag og samfunnsfag og økonomi 1.2: Programområdet for formgivningsfag 2. Utdanningsprogram for idrettsfag 3. Utdanningsprogram for musikk, dans og drama og drama), men også til program for studiespesialisering. Vi har et godt rykte når det gjelder miljøet ved skolen, og jeg velger å tro at den velfungerende musikklinjen er en del av årsaken. Miljøet i kreative fag blir gjerne spesielt tett og godt, og dette smitter over til de andre fagene, sier Berit Runesson, avdelingsleder for musikklinjen og for språkseksjonen. Positiv effekt for andre fag Kombinasjonen musikk og allmennfag har ikke bare positive effekt for miljøet. Det viser seg at kompetanse innen musikk og kunstfag også har Berit Runesson og Geir Brunsvik (assisterende rektor) deler avdelingslederansvaret for musikkfagene ved Foss videregående skole i Oslo. Til sammen jobber det 40 musikkpedagoger ved skolen. Eline Hjelle er ansvarlig for entreprenørskapsfaget ved skolen. Dux Foss Musikkmanagement består av elever fra 2. og 3. trinn og hadde forrige skoleår en omsetning på kroner. Lektorbladet nr

14 TEMA: kunst og kultur Lars Fredrik Nystad avsluttet tredje klasse ved Foss videregående skole i vår - med piano som hovedinstrument. en synergieffekt som slår positivt ut i andre fag. Dette er dokumentert blant annet i Anne Bamfords bok Wowfaktoren, der forfatteren presenterer et globalt forskningskompendium om kunstfagenes betydning i utdanning. De norske resultatene fra PISAundersøkelsene har de siste par årene resultert i et sterkt fokus på ferdigheter i norsk, matematikk og IT. Dette gjelder både for politikere og skoleeiere, men også for elever som skal velge utdanningsprogram for studiespesialisering, og foreldre som skal gi råd. Det er på tide at vi våkner og ser at elever med fordypning i kunstfag får med seg en fantastisk utdanning med stor allmennfaglig verdi. Dessuten får de også med seg generell studiekompetanse, sier Brunsvik, som har vært ansatt ved Foss i 34 år. Problematiske paradoks Profilen til Foss videregående skole er stor fleksibilitet når det gjelder fagkombinasjoner. Det skal være mulig å velge blant annet ulike realfag som fordypning på musikklinjen, og det skal være mulig å ha musikk fordypning for allmennfagelevene. Det er imidlertid et paradoks at musikklinjeelevene ikke får fordypningspoeng tilsvarende de som velger realfag og språk, selv om de har flere timer. Et annet paradoks er at musikkteorilærere, som underviser i store klasser og grupper med mye for- og etterarbeid, har samme lønn som instrumentallærere per undervisningstime, mens teorilærere på studiespesialisering har høyere lønn enn oss. Sånn har det vært lenge, og det virker som slike ordninger er som brakker de blir stående, sier Eline Hjelle, lektor i musikkteorifag ved Foss. Hun synes det er meningsfylt, men også svært arbeidskrevende, å undervise i teorifagene. - Teoriundervisning på musikklinjen er like krevende som teoriundervisning på studiespesialisering. Dermed er det pussig at vi ikke har de samme lønnsvilkårene. Mye nytt med Kunnskapsløftet Hjelle har vært ved skolen i 15 år og har blant annet ansvar for entreprenørskapsfaget som viser seg blant annet i bedriften Dux Foss Musikkmanagement. Dux består av elever fra 2. og 3. trinn, både fra allmennfag og musikklinjen, og er en managerbedrift som sender skolens egne elever ut på spilleoppdrag. Forrige skoleår omsatte de for kroner. Hjelle understreker at det også for musikkelever er svært viktig å kunne noe om økonomi, markedsføring, kon- 14 Lektorbladet nr. 4-10

15 trakter og opphavsrettigheter. Jeg synes Kunnskapsløftet har innført mange nyttige fag i musikkundervisningen. Vi har fått instruksjon og ledelse, som blant annet handler om produksjon av forestillinger,og musikk i perspektiv, som er den nye varianten av musikkhistorie. I faget musikkfordypning finner en nå både arrangering, hørelære, satslære og komposisjon. Her får elevene med seg hele gangen fra å lage en komposisjon til å høre den framført av medelever, supplerer Runesson. Bekymret for grunnskolen Når det gjelder musikk og kunstfag, er målene i Kunnskapsløftet pretensiøse for alle årstrinn. Brunsvik, Runesson og og Hjelle merker imidlertid lite til en styrking av musikkfaget i grunnskolen. - Jeg spør alltid de nye elevene: Hvor har dere lært noter? Og jeg har aldri opplevd at de svarer at de har lært det på skolen. I faget musikk baseres så å si all opplæring på aktiviteter som foregår utenfor skolen. Det ville ha blitt et ramaskrik hvis elever måtte bruke fritid og frivillige organisasjoner til å lære seg for eksempel matematikk, mener musikklektorene. De synes Kunnskapsløftet burde ha vært tydeligere når det gjelder sammenhengen mellom mål og kompetente musikklærere. - Det henger naturligvis sammen med det generelle norske synet på kultur. Kultursatsinger blir alltid satt opp mot noe annet som skal betales. På den måten fortsetter det å være en salderingspost. Og hvis det skal sates på kultur, kobles det ofte til noe annet, som for eksempel kultur i integrering, kultur i eldreomsorgen og kultur i barnehagen. Det må snart være på tide at kultur står på egne ben. Underviser i alt 40 musikkpedagoger arbeider ved Foss videregående skole. Med indviduell undervisning i opptil flere instrumenter, blir musikklinjer relativt kostnadskrevende. Assisterende rektor synes de er heldige som har så god tilgang på dyktige faglærere i Oslo. Vi er klar over at det kan være adskillig tøffere ute i distriktene, sier Brunsvik. Målet er at uansett hva slags hovedinstrument du har valgt, skal Foss videregående skole kunne gi deg undervisning i det. Jeg har bare sagt nei én gang, da en 32-åring ønsket en plass på skolen med det kinesiske strenginstrumentet chang. Der måtte vi melde pass. Kulturpolitisk grunnlag for Norsk Lektorlag Norsk Lektorlags kulturpolitiske grunnlag ble vedtatt av sentralstyret september I vedtaket står det blant annet: Norsk Lektorlags kulturpolitikk sikter mot å fremme: gode og trygge vilkår for alle som arbeider innenfor kunst og kulturliv høyere verdsettelse av kunstnere og kulturarbeidere, også i lønns- og honorarsammenheng kulturens store betydning i utviklingen av et godt samfunn kvalitet i all slags kulturarbeid og kulturytringer et mangfoldig kulturliv i hele landet betydningen av utdannelse, faglig høyt nivå og kompetanse innen kulturlivet betydningen av saklighet, diskusjon og gode forskningsidealer i utviklingen av dette feltet dannelse, tradisjon og bevaring som viktige kulturelle verdier tilfredsstillende estetisk utforming av bygg, anlegg og det offentlige rom norsk språk og litteratur som hjørnesteiner i norsk kultur kunst- og kulturfag i opplæringen kunstnerisk, kulturfaglig og skapende lærerkompetanse i opplæringen på alle nivåer kunstens og kulturens plass i massemediene, med særlig vekt på NRK forståelse for det kulturelle aspekt ved all menneskelig virksomhet, også virksomhet utenfor den kulturelle sfære demokrati og god samfunnsånd som forutsetninger for kulturell utvikling kulturelt mangfold og internasjonal åpenhet internasjonal profilering av Norge som kulturnasjon Lektorbladet nr

16 TEMA: kunst og kultur Et fantastisk yrke Musikken vi spiller, er genialt laget. Jeg blir ydmyk av å ha en slik jobb, sier Arve Moen Bergset, 1. fiolinist i Oslo-Filharmonien. - Vakkert. La det klinge som et bakteppe. Fioliner enda mer secco. Vi tar det fra to takter før allegro. Gjestedirigent Arvid Engegård og Oslo-Filharmonien øver inn Arthur Honeggers Symfoni nr 2. Etter pause skal ha de ha gjennomkjøring med obosolist Pavel Sokolov i Mozarts konsert for obo og orkester. Med andre ord en kjapp omstilling fra nyklassisismen til 1700-tallets ekte klassisme. Jeg liker utfordringen i stadig å sette seg inn i nye musikalske verk på relativ kort tid, sier Arve Moen Bergset, kjent som folkemusiker hardingfelespiller og kveder - blant annet i Bukkene Bruse. Siden 2003 har han hatt fast jobb ved Oslo-Filharmonien. Krevende prøvespill Bergset hadde vært innom orkester flere 16 Lektorbladet nr. 4-10

17 (Foto: Tore Berntsen) Filharmoniske fakta: Oslo-Filharmonien (Oslo Filharmoniske Orkester) teller 107 musikerstillinger, men ikke alle stillinger er til enhver tid besatt. Sesongen 2010/2011 spiller orkesteret 69 konserter. Fire bestillingsverk, mange førstegangs fremførelser, markering av Gustav Mahlers 150-årsminne og Frédéric Chopins 200-årsjubileum er noe av det som står på programmet. Sjefdirigent og kunstnerisk leder er Jukka Pekka Saraste. Oslo-Filharmoniens røtter går tilbake til 1871, da Christiania Musikforening ble stiftet av Edvard Grieg og Johan Svendsen Flertallet av de ansatte i Oslo-Filharmoniein er medlemmer i Norsk Lektorlag ganger, blant annet gjennom 16 måneders siviltjeneste, før han for sju år prøvespilte for en stilling som 1. fiolinist. Prøvespill er jo ikke særlig gøy. 1. runde spilte vi bak en skjerm slik at juryen kunne gjøre en helt anonym vurdering. Så gikk jeg videre til 2. runde - og til 3. Jeg var på Røros da de ringte for å fortelle at jobben var min. Det er en telefonsamtale jeg husker godt, forteller Bergset. Han er far til tre og setter stor pris på et musikerliv som tilbyr strukturerte arbeidsdager og ordnet arbeidstid. En vanlig arbeidsuke for orkestermusikerne i Oslo-Filharmonien består av fellesprøver mandag, tirsdag og onsdag, generalprøve torsdag og konserter torsdag og fredag. Når orkesteret er på turné, struktureres dagene naturlig nok noe annerledes. Vi har to innøvingsfaser, den individuelle og fellesprøvene. Antallet fellesprøver begrenser seg vanligvis til fire timers spilling tre dager i uka, pluss generalprøven. Den individuelle innøvingen krever mange timers jobbing hver dag. Hver uke innstuderes det nytt repertoar. Det sier seg selv at hver og en må være svært godt forberedt før vi møtes til felles prøver, understreker Bergset. Interessert og forberedt Bergset mener at gode forberedelser og genuin interesse er to sentrale elementer som må være på plass for å kunne gjøre en god jobb. Han innrømmer at det første av og til krever en stor porsjon disiplin. Interessen er imidlertid ikke vanskelig å holde ved like. Det finnes så mye flott musikk å ta av, og en får sjelden følelse av reprise. Jeg må si jeg beundrer den motivasjonen skuespillere må hente fram for å gi publikum en ny opplevelse av et teaterstykke de selv har spilt uttallige ganger. Vår utfordring er å forholde seg til noe nytt hele tiden, men det er en utfordring jeg trives god med, sier fiolinisten. Høyt faglig nivå og et sterkt og kontinuerlig fokus på kvalitet er kjennetegn på Lektorbladet nr

18 TEMA: kunst og kultur Arve Moen Bergset orkesteret han jobber i. Bergset opplever kvalitetskravene utelukkende som noe positivt, og ikke som et ubehagelig press. - Så lenge jeg forbereder meg godt, er jeg ikke bekymret. Med årene kommer også fordelene som følger med solid rutine. Jeg har alltid litt nerver, men sånn skal det være. Spenningsnivået er aldri av en slik art at det ødelegger for meg, forteller han. Kvalitetskravet i Norges mest profilert orkester kommer tydelig fram også ved inntak av nye musikere. For Moen Bergset er nye, dyktige folk en stor inspirasjon. Vi har et godt miljø både i fiolingruppa og i orkesteret generelt, og jeg opplever ikke orkesterjobben som konkurransepreget. Miljømessig har vi nok særlig godt av turneene vi gjør. De gir gode muligheter til å bli bedre kjent, både faglig og sosialt. Frilanser i folkemusikk De fleste som jobber som musikere i Oslo-Filharmonien, har lange karriereveier i orkester. Moen Bergset har i hvert fall ingen planer om å flytte på seg. Jeg stortrives. Dessuten har jeg mulighet til å drive med andre prosjekter ved siden av, i den grad jeg har tid og overskudd til det, sier Bergset, som blant annet gjør konserter med ektefelle og pianist Gudrun Skretting. Han mener det er en fordel å jobbe med forskjellige musikalske uttrykk, og han finner blant annet stor overføringsverdi fra folkemusikk til klassisk musikk. I noen musikksjangre er man opphengt i forskjellen mellom notebasert og ikkenotebasert musikk. Det blir gjerne en kategorisk tenkning rundt at noter gir bundethet, mens å spille på gehør gir frihet. Det føles ikke slik for meg. Det som tolkes ut av notene inneholder også en grad av frihet. I orkestersammenheng er det naturligvis først og fremst dirigenten som velger dette uttrykk. Det lar seg jo ikke gjøre å jobbe hvis det blir hundre forskjellige meninger. Kunstpause Om sommeren legger Arve Moen Bergset bort fiolinen. Han føler at han trenger en lang pause hvert år, ikke minst av fysiske hensyn. Å spille fiolin er langt fra det mest anatomisk riktige en kan gjøre. Jeg har heldigvis sluppet unna langvarige senebetennelser. Nå er jeg blitt flink til å varme opp og tøye godt ut etterpå. Dessuten tror jeg det er viktig forebygging å gi kroppen en god hvile fra fiolinen midt på sommeren. Så gjelder det å spille seg opp igjen i god tid før høstsesongen starter, forteller Bergset. Oslo Filharmoniske Orkester tiltrekker seg hvert år store solister og dirigenter. I konsertsesongen 2010/2011 gleder han spesielt til å gjøre Beethovens klaverkonsert nr. 4 med den rumenske pianisten Radu Lupu, som er en av hans store musikalske forbilder. Jeg blir ikke blasert eller tar det for gitt å ha et yrke som innebærer å jobbe med så mye fantastisk musikk. Jeg føler heller aldri at nå kan jeg det. Det vil alltid være noe nytt å lære, og jeg vil helst gjøre dette i 30 år til, minst. Skal du synge i 30 år til også? Det er dessverre lite synging akkurat nå. For noen år siden merket jeg at stemmen min ble tyngre å drive. Det skjedde samtidig med at yngstemann kom til verden, og i den grad det var igjen en ledig halvtime av dagen, hadde jeg lyst til å bruke den til noe annet enn å gjøre stemmeøvelser. Sang og kveding er lagt på is for en stund, men jeg kommer til å begynne igjen, sier Arve Moen Bergset. 18 Lektorbladet nr. 4-10

19 Forhandler om arbeidstid og opphavsrettigheter De siste par årene har det pågått en prosess for å få et skikkelig lønnsløft for musikerne i Oslo- Filharmonien. Partene nærmer seg nå en avtale om større fleksibilitet i bytte med høyere lønn. Lang utdanning og strenge kvalitetskrav i jobben er kjennetegnet på musikerne i Oslo-Filharmonien. Nå ønsker de å få et lønnsnivå som gjenspeiler dette. Oslo-Filharmonien er i eliten blant symfoniske orkestre i Norden, og musikerne våre må verdsettes deretter. Nå er vi i slutten av en prosess der vi håper å få ordentlig gjennomslag for dette, sier hovedtillitsvalgt i Oslo Filharmoniske Orkester, Erling Sunnarvik. Erling Sunnarvik, kontrabassist og hovedtillitsvalgt. (Foto: Bo Mathisen) Fleksibilitet og opphavsrett Den såkalte fleksibilitetsavtalen som det nå forhandles om, innebærer en mer fleksibel arbeidstidsordning, noe som gjør at orkesteret i større grad kan gjøre konserter i helgene. Opphavsrettigheter er et annet element i avtalen. Musikerne gir fra seg opphavsrettigheter mot en lønnskompensasjon fra arbeidsgiver. Sunnarvik mener orkesteret vil kunne kvitte seg med mange gamle spøkelser gjennom fleksibilitetsavtalen. Det har skjedd svært få endringer som vedrører arbeidstid og lønnsvilkår i løpet av de årene jeg har jobbet i orkesteret. I utgangspunktet er vi kanskje ikke en gruppe med veldig sterk fagforeningsbevissthet, selv om mange har arbeidsuker på opp til timer på grunn av store mengder egenøving og forberedelser. De som jobber i orkesteret, er nok først og fremst opptatt av musikken og instrumentet, sier Sunnarvik, som kom inn i orkesteret som vikar i 1980, og fikk fast ansettelse som kontrabassist sju år senere. Stor grad av medbestemmelse Musikerne i Oslo-Filharmonien har stor grad av medbestemmelse på egen arbeidsplass. Blant annet har de sterk innflytelse i ansettelsesprosesser. Orkesteret har alltid en representant med i juryen ved prøvespill, og de er med i vurderingene som blir gjort når en musiker er i en prøveperiode. Orkestermedlemmene har også en tydelig rolle når det gjelder valg av repertoar og gjestedirigenter. Oslo-Filharmonien tiltrekker seg musikere fra hele verden. Da orkesteret nylig rekrutterte 3. fiolinister, ble det ansatt en nordmann, en østeuropeer og en australier. Jeg synes det er godt bilde på interessen for orkesteret, sier Sunnarvik, som mener kvalitetskravene kommer særlig tydelig fram ved rekruttering. Her konkurrerer opp til sytti musikere om én plass, og det er kun det musikalske nivået som teller. Noen ganger kan en stilling stå ledig lenge fordi vi ikke finner de riktige kandidatene, forteller han. Lektorbladet nr

20 TEMA: kunst og kultur - Studiespesialisering med formgivningsfag gir elevene en ypperlig mulighet til å kombinere fellesfag med timer der en kan utfolde seg kreativt, mener Ellen Johnsrud, Kristin Enger og Hedda Nygaard, lektorer ved Bleiker videregående skole i Asker. Ønsker seg nytt navn Studiespesialisering med formgivningsfag er en spennende kombinasjon av kreativ utfoldelse og teoretisk kunnskap. Kristin Enger, Hedda Nygaard og Ellen Johnsrud skulle imidlertid gjerne ha gitt programområdet et nytt navn. Ordet formgivningsfag assosieres ofte med det gamle formingsfaget. Ikke noe galt å si om det, men formgivningsfag er noe helt annet og inneholder så uendelig mye mer, sier Kristin Enger, Hedda Nygaard og Ellen Johnsrud. De er lektorer i formgivningsfag og underviser ved Bleiker videregående skole i Asker. 45 elever har studiespesialiserende program med formgivningsfag, og i likhet med mange andre videregående skoler opplever Bleiker at antallet søkere til programområdet har gått kraftig ned de siste årene. Faglærerne tror det skyldes en kombinasjon av uvitenhet om den studiekompetansen et slikt valg gir, for dårlig informasjon om innholdet i faget - og det noe misvisende navnet. Vi jobber for å få flere søkere, blant annet gjennom hospitering og ved at elevene våre reiser ut på skolebesøk. Å la ungdom informere annen ungdom har ofte en veldig god effekt, forteller Ellen Johnsrud. Studiespesialisering med formgivningsfag gir elevene en ypperlig mulighet til å kombinere fellesfag med timer der en kan utfolde seg kreativt. Elevene får brukt flere sider av seg selv, og lærer å se ting på en ny måte, samtidig som de får den generelle studiekompetansen. Dermed er mange dører åpne når det gjelder videre studier, understreker Hedda Nygaard. Mange muligheter Elever som forlater videregående med vitnemål fra formgivningsfag, velger gjerne studier innen arkitektur, design, illustrasjon og reklame. Noen går til private kunstfag eller designskoler før de søker seg videre til høgskole eller universitet, og mange tar med seg kunnskapen om kunstfag inn i ulike lærerutdanninger. Programområdet gir et godt grunnlag for videre utdanning innen kunst og kultur, men det har også et viktig allmenndannende perspektiv. Det kunne ha 20 Lektorbladet nr. 4-10

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring

Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring Regelverk og skolens muligheter for tilrettelegging for elever berørt av 22.juli - ved grunnskole og videregående opplæring ved juridisk rådgiver Jon Kristian Sørmo og seniorrådgiver Liv Maria Dalheim

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015

Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Foreldremøte Stavanger katedralskole, Bjergsted 15.12.2015 Velkommen til foreldremøte for Vg1 i Bjergsted Agenda: Innledning ved rektor Programområde MDD, kort informasjon Orientering om fagvalg Samtale

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE. studiespesialiserende utdanningsprogram. Vg 2 Skoleåret 2014-2015 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE Orientering om valg av programfag på studiespesialiserende utdanningsprogram 21.01.14 14 Vg 2 Skoleåret 2014-2015 1 Søknad om inntak til Vg2 Frist 1.mars www.vigo.no Logg inn

Detaljer

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær

Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær Høringsnotat - endringer i reglene om føring av fravær 1. Bakgrunn Utdanningsdirektoratet er i oppdrag 18-14 fra Kunnskapsdepartementet bedt om å vurdere Barneombudets innspill om reglene for føring av

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)

Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) PPU gir undervisningskompetanse. Avhengig av faglig utdanning gjelder undervisningskompetansen for mellom- og ungdomstrinnet i grunnskolen og/eller videregående opplæring

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Praktisk informasjon. Fronter Skolearena Prøveplaner Meldingsbok Fagplaner Gratis leksehjelp Skole- og ordensreglement

Praktisk informasjon. Fronter Skolearena Prøveplaner Meldingsbok Fagplaner Gratis leksehjelp Skole- og ordensreglement Praktisk informasjon Fronter Skolearena Prøveplaner Meldingsbok Fagplaner Gratis leksehjelp Skole- og ordensreglement Fronter Skolearena www.wang.no - Tønsberg - Oppslagstavle Praktisk informasjon Fronter

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ski videregående skole

Ski videregående skole Ski videregående skole Velkommen til Ski videregående skole Vi gir deg: Studiekompetanse Faglig kunnskap Gode opplevelse gjennom skolearbeid og aktiviteter Vi tilbyr: Lærere med høy kompetanse Godt læringsmiljø

Detaljer

Ski videregående skole

Ski videregående skole Velkommen til Ski videregående skole Vi tilbyr opplæring som gir studiekompetanse til alle: 4 klasser på studiespesialisering 1 klasse på musikk 1 klasse på dans/drama 1 klasse på idrett Tilbud til minoritetsspråklige

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering

Fravær fra pliktig grunnskoleopplæring - rutiner for registrering og dokumentering BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 37/2010 Dato: 17. august 2010 Saksnr.: 201000011-37 Saksbehandler: OLHG Emnekode: SARK-20 Til skoler med ungdomstrinnselever

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8

NORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole avd. Kongsgård Kunnskapsløftet Innført fra høsten 2006 Nasjonale gjennomgående læreplaner for grunnskole og videregående skole Grunnskolen: Satsing på å skrive, tale,

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole

Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017. Foss videregående skole Informasjon om fagvalg skoleåret 2016/2017 Foss videregående skole Utdanningsprogram på Foss videregående skole Program for studiespesialisering 90 t/u Program for musikk, dans, drama 105 t/u Fagkretsen

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Foreldremøte Stavanger Katedralskole Bjergsted, Tirsdag 24.11.-15 26.11.2015

Foreldremøte Stavanger Katedralskole Bjergsted, Tirsdag 24.11.-15 26.11.2015 Foreldremøte Stavanger Katedralskole Bjergsted, Tirsdag 24.11.-15 26.11.2015 Stavanger katedralskole tilbyr i 2016/17 Realfag Språk, samfunnsfag og økonomi Videregående skole Vg2: midt i det videregående

Detaljer

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring

Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i videregående opplæring Vår saksbehandler: Ellen Marie Bech/Hilde Austad Vår dato: 24.04.2014 Vår referanse: 2014/1466 Til høringsinstansene, jf liste Høring om forskriftsendringer - Fleksibilitet i fag- og timefordelingen i

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Videregående skole 2015-2016

Videregående skole 2015-2016 Videregående skole 2015-2016 kg.vgs.no Velkommen til videregående skole på KG! KG er en tradisjonsrik kristen friskole som er åpen for alle. Skolen har siden 1913 utviklet seg til å være en trygg og faglig

Detaljer

Agenda. Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder. Faglærere fra ca 19.15 20.

Agenda. Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder. Faglærere fra ca 19.15 20. Velkommen Agenda Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier V/studieveileder Faglærere fra ca 19.15 20.00 Karakterfastsetting 3-11. Undervegsvurdering Undervegsvurdering

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring

KUNNSKAPSLØFTET. reformen i grunnskole og videregående opplæring KUNNSKAPSLØFTET reformen i grunnskole og videregående opplæring Hva er Kunnskapsløftet? Kunnskapsløftet er den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring. Stortinget ga i juni 2004 sin tilslutning

Detaljer

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård

Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Foreldremøte Stavanger katedralskole Kongsgård Velkommen til foreldremøte for Vg2 på Kongsgård Agenda: Presentasjon av valg i Vg2 Litt om opptak til studier Samtale med lærere Stavanger katedralskole tilbyr

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Et felles løft for realfagene!

Et felles løft for realfagene! Et felles løft for realfagene! Kunnskapsminister Øystein Djupedal CST060606, Tromsø Kunnskap er drivkraften i vårt samfunn! Humankapitalen utgjør 80% av den norske nasjonalformuen Et bredt kunnskapsbegrep:

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1

Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1 OSLO KATEDRALSKOLE Fagtilbud skoleåret 2016/2017 Del 1: generell informasjon for VG1 Oslo katedralskole - Fagvalg for skoleåret 2016/2017 Forord Hensikten med dette heftet er å gi deg en orientering om

Detaljer

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen

Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen Vedtatt 23.04.2014, jf. 2 11 i opplæringsloven. 1 Veileder for behandling av søknader om permisjon fra den pliktige opplæringen,

Detaljer

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012

Søgne kulturskole Tilbud skoleåret 2011 2012 Tilbud skoleåret 2011 2012 eies og drives av Søgne kommune. Den ble opprettet i 1998. Kulturskolen er i prinsippet åpen for alle innbyggere i kommunen, men barn og ungdom er hovedmålgruppen. Hvorfor gå

Detaljer

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159

Byrådssak 1020 /15. Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag ESARK-03-201300286-159 Byrådssak 1020 /15 Høringsuttalelse til forslag til læreplan i arbeidslivsfag LIGA ESARK-03-201300286-159 Hva saken gjelder: Utdanningsdirektoratet sendte den 27.10.2014 forslag til endringer i introduksjonsloven

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning

Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien. 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning Rita Hvistendahl og Kirsti L. Engelien 100 dager praksis integrert i femårig lektorutdanning «Forskriftens formål er å legge til rette for at utdanningsinstitusjonene tilbyr en lektorutdanning for trinn

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013.

Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Dato: 08.03.13 Til elever og foresatte i de nye 8. klassene ved Gimle skole høsten 2013. Orientering om valg av 2. fremmedspråk eller språklig fordypning. Overgangen til ungdomsskolen nærmer seg, og vi

Detaljer

Program. Kaffe Felles informasjon Klassemøte Eventuelle samtaler med lærere eller rådgiver

Program. Kaffe Felles informasjon Klassemøte Eventuelle samtaler med lærere eller rådgiver Program Kaffe Felles informasjon Klassemøte Eventuelle samtaler med lærere eller rådgiver 1 Agenda Skolen, fag, fagvalg, eksamener Læreplaner og vurdering Ordensreglement, IKT-reglement og Internatreglement

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver

6 Rolf Is sen (e.i. avdelin sdirektør Margrete Gundersen seniorrådgiver DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Til adressater i henhold til vedlagte liste Deres ref Vår ref 200904854 Dato 06.07.11 Invitasjon til møte i referansegruppen for lærerutdanning 8-13 Vi viser til vårt

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

FAGVALG FOR ELEVER I VG1

FAGVALG FOR ELEVER I VG1 FAGVALG FOR ELEVER I VG1 Utdanningsprogram for studiespesialisering Språk Samfunnsfag Økonomi Realfag Idrettsfag Asker videregående skole Et spennende valg I Vg1 har valgene vært ganske begrenset. Du har

Detaljer

Stortingsmeldingen om læreren rollen og utdanningen

Stortingsmeldingen om læreren rollen og utdanningen Til Kopi til Fra Dato 2. mars 2009 Saksnr. LS164-08/09 Landsstyret Sentralstyret, Generalsekretæren, Desisjonskomiteen, Valgkomiteen, Styret i Operasjon Dagsverk sentralstyremedlem Ingrid Liland Stortingsmeldingen

Detaljer

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran

Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7. Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Info om Sande ungdomsskole til barneskolene i uke 7 Alf Goksøyr, Sissel Leet Skeide, Ida Thorvaldsen, Marthe Bleken Klemetsdal, Magnus Vold Gran Sande ungdomsskole 2011/12 363 elever 49 ansatte Sande ungdomsskole

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Studieforberedende utdanningsprogram

Studieforberedende utdanningsprogram www.gol.vgs.no Studieforberedende utdanningsprogram Idrettsfag Musikk, dans og drama med disse programområdene: Musikk, Dans eller Drama Studiespesialisering med disse programområdene: Realfag Språk, samfunnsfag

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. VG2 og VG3 høst 2013/2014

Velkommen til foreldremøte. VG2 og VG3 høst 2013/2014 Velkommen til foreldremøte VG2 og VG3 høst 2013/2014 Hva skjer i dag? Orientering ved rektor 18:00 18:20 Orientering ved toppidrettssjef 18:20 18:30 Orientering ved studierådgiver 18:30 18:45 Kaffepause

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn 2015-16:

Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn 2015-16: Informasjon til elever og foresatte på Kyrkjekrinsens 8.trinn 2015-16: - Fremmedspråk, fordypningsfag og arbeidslivsfag - Valgfag Når elevene begynner i 8.klasse må de gjøre et valg mellom fremmedspråk

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014

PROGRAMFAGORIENTERING. 14. januar 2014 PROGRAMFAGORIENTERING 14. januar 2014 Dette blir forklart Generell studiekompetanse (GENS) Studier med særskilte krav Førstegangsvitnemål og ordinært vitnemål Avsluttende fag Vg1 Krav til fagvalg på Vg2

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012

Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Tema: Fagvalg for skoleåret 2011-2012 Søknad om inntak på Vg2 Dere som ønsker å fortsette på Vg2 her på Malakoff eller på en annen skole, må søke om skoleplass via fylkeskommunens inntakskontor. Du må

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

Velkommen! Foreldremøte VG2 Studieforberedende 15.9. 2014

Velkommen! Foreldremøte VG2 Studieforberedende 15.9. 2014 Velkommen! Foreldremøte VG2 Studieforberedende 15.9. 2014 Agenda Informasjon om skolen visjon og verdier Informasjon om VG2 trinnet Reglementsendringer Fraværsføring Tett på tiltak Eksamensinformasjon

Detaljer

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl

hva er Sandvika vgs? Arne F. Opsahl hva er Sandvika vgs? Sandvika er en moderne videregående skole som satser på elever som virkelig har lyst til å få noe positivt ut av skolegangen. Først og fremst gjelder det kunnskaper og ferdigheter

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring

Refleksjonsnotat 1. i studiet. Master i IKT-støttet læring Refleksjonsnotat 1 i studiet Master i IKT-støttet læring v/ Høgskolen i Oslo og Akershus Hvordan kan jeg med dette studiet bidra til endringer i skole og undervisning? Innhold Informasjon... 2 Den femte

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, 27. - 28. oktober 2015

kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, 27. - 28. oktober 2015 kulturskolen i MDD sammen om eleven Magnhild Tafjord Norsk fagråd for MDD Cutting Edge, Trondheim, 27. - 28. oktober 2015 innhold Litt om: Skolestruktur MDD-eleven Læreren i vgs Musikkfag og læreplaner

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Stryk GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015

VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 VELKOMMEN TIL ORIENTERINGSMØTE 2015 1 St. Svithun videregående skole Ca 820 elever og ca 100 (80+25) ansatte Utdanningsprogram for studiespesialisering med programområdene: Realfag (REAL) Språk, samfunnsfag

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen.

Den samiske grunnskolelærerutdanningen er likeverdig med den norske grunnskolelærerutdanningen. Forskrift om rammeplan for samiske grunnskolelærerutdanninger for 1.-7. trinn og 5. 10. trinn ved Samisk høgskole i VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder samisk grunnskolelærerutdanning som tilbys

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no

Velkommen som elev ved Stavanger kulturskole www.stavanger.kulturskole.no Fagplan Sang GLEDE OPPLEVELSE FELLESSKAP BILDE DRAMA DANS MUSIKK Fagplaner for Stavanger kulturskole Stavanger kulturskole er et kommunalt opplærings- og opplevelsessenter der alle kan få undervisning

Detaljer

«Et brennende hjerte for elever» Vi bryr oss om eleven Vi ser eleven Vi har tro på eleven Vi har ambisjoner for eleven Vi følger tett opp

«Et brennende hjerte for elever» Vi bryr oss om eleven Vi ser eleven Vi har tro på eleven Vi har ambisjoner for eleven Vi følger tett opp Velkommen Nyoppusset skole «Et brennende hjerte for elever» Vi bryr oss om eleven Vi ser eleven Vi har tro på eleven Vi har ambisjoner for eleven Vi følger tett opp Ungdommen nå til dags... Er aktive og

Detaljer

Velkommen til Jessheim videregående skole

Velkommen til Jessheim videregående skole Velkommen til Jessheim videregående skole Dette er Jessheim videregående skole Bygget i 1972 8 utdanningsprogram 15 000 kvadratmeter 240 ansatte 1150 elever på hovedskolen 60 elever på Ullersmo fengsel

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

En ærverdig og sprek skole

En ærverdig og sprek skole En ærverdig og sprek skole Hva skjer i dag? Vurdering v/rektor Russetid v/rektor og helsesøster Eksamen v/rektor Videre studier v/studieveileder Faglærere fra ca 19.15 20.00 Praktisk informasjon Prøveplaner

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Tema: Fagvalg for skoleåret 2013-2014

Tema: Fagvalg for skoleåret 2013-2014 Tema: Fagvalg for skoleåret 2013-2014 Du bør velge fag ut fra: Evner Interesser Fremtidsplaner Vg1 Vg1: 30 timer fellesfag Fellesfag Antall timer Norsk 4 timer Matematikk 5 timer Engelsk 5 timer Naturfag

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer