Birgith J. Reinskås. Planprogram. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Transkript

1 Birgith J. Reinskås Planprogram Kommunedelplan for sykkel i Farsund Fastsatt av kommunestyret

2 Forord Farsund kommune skal i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen utarbeide kommunedelplan for sykkel i Farsund kommune. Kommunedelplanen vil være et sentralt dokument i arbeidet med å utvikle sykkeltilbudet og øke sykkelfokuset. Prosessen med å lage kommunedelplanen skal være inkluderende slik at beslutningsgrunnlaget er godt. Foreliggende dokument er et forslag til planprogram. Planprogrammet er første ledd i utarbeidelsen av kommunedelplan for sykkel, og samtidig ledd i varsling av planoppstart. Formålet med planprogrammet er å beskrive: Formålet med planarbeidet Planprosessen og medvirkningsmulighetene Omfanget av planarbeidet Underveis i planprosessen tas det sikte på god informasjonsformidling og medvirkning fra innbyggere, offentlig instanser og relevante interesseorganisasjoner.

3 Sammendrag Farsund kommune skal i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen Region sør utarbeide kommunedelplan for sykkel i Farsund kommune. Kommunedelplanen vil være et sentralt dokument i arbeidet med å sikre areal til utvikling av sykkeltilbudet, samt øke fokuset på sykling. Kommunedelplanen vil bestå av en generell del med mål og prinsipper, en arealplandel med bestemmelser og en handlingsdel. Kommunedelplanen er et redskap for systematisk og kontinuerlig arbeid med å bedre forholdene til syklistene. Målet for planen er et attraktivt sykkelvegtilbud i og mellom sentrale deler av kommunen. Sykkelvegnettet utformes slik at det er trygt, effektivt og komfortabelt å sykle for alle typer syklister. Det er et mål om at flere begynner å sykle fordi dette lønner seg med henblikk på tid, trivsel og helse. Kommunedelplanen vil omfatte sykkelvegnett i Farsund kommune. Det vil bli sett på lenker til arbeidsplass- og boligkonsentrasjoner, idrettsanlegg, badeplasser og friluftsområder, samt kobling til nabokommunene. I tettstedene Farsund by, Vanse og Vestbygda vil sentrale målpunkt være en del av planen; skoler, idrettsanlegg, kulturanlegg, offentlige bygg/besøksmål og friluftsområder. Planarbeidet ble startet opp våren 2014 med innledende kontakt mellom Farsund kommune, Vest- Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Det tas sikte på at planarbeidet vil bli gjennomført og ferdigstilt i løpet av Underveis i planprosessen tas det sikte på god informasjonsformidling og medvirkning fra kommunens innbyggere, offentlig instanser og relevante interesseorganisasjoner. Det vil bli holdt åpne møter i løpet av planprosessen og informasjon vil bli tilgjengelig på Farsund kommunes internettsider( ). Forslag til planprogram var til offentlig ettersyn i perioden 1. september til 17.oktober 2014, og det ble avholdt et åpent informasjons- og dialogmøte 8. oktober Til sammen kom det inn 23 skriftlige innspill til planprogrammet. 2 av 14

4 Innhold Forord... 1 Sammendrag Formålet med kommunedelplan for sykkel Bakgrunn for planarbeidet Mål i planen Hva vil kommunedelplan for sykkel i Farsund inneholde? Planprogram og konsekvensutredningsplikt Rammer og premisser Planprosessen Oversikt over planområdet Informasjon og medvirkning Organisering og samarbeid Kontaktpersoner i forbindelse med planarbeidet: Kommunedelplanprosessen med fremdriftsplan Forslag til utredninger Konsekvensutredning Andre analyser og utredninger av 14

5 1 Formålet med kommunedelplan for sykkel 1.1 Bakgrunn for planarbeidet I Nasjonal transportplan 1 er tilrettelegging for gående og syklende høyt prioritert, da en ser at en kan oppnå både miljø-, helse- og økonomiske gevinster med å flytte flere reiser fra bil til sykkel. Regjeringen har som mål å øke den nasjonale sykkelandelen fra dagens 4-5 % til 8 % innen 2023 og at 80 % av barn og unge skal gå eller sykle til/fra skolen. Videre er det mål om å doble sykkelandelen i byer og tettsteder. Nasjonal sykkelstrategi 2 er forankret i Stortingsmelding nr. 16 ( ), og strategien er en del av Nasjonal transportplan. Målet er at trafikkveksten i byer og tettsteder skal tas via sykkel og kollektiv i stedet for bil. I følge Regionplan Agder er sykkel- og fotgjengertrafikk en viktig del av en fremtidsrettet transportstrategi sett fra et klima-, reiselivs- og folkehelseperspektiv. Det skal tilrettelegges for et attraktivt tilbud av sykkelruter, turveger og for sykkel som transportmiddel. I byene bør det planlegges og bygges ut et hovedsykkelvegnett. Dette vil legge grunnlag for redusert bilkjøring. For å øke hverdagsaktiviteten ønsker Vest-Agder fylkeskommune at det tilrettelegges og stimuleres til at befolkningen kan være fysisk aktive i sine daglige gjøremål. Tiltak som bidrar til økt gåing og sykling til hverdagsaktiviteter som arbeid og skole, er gode eksempler på dette 3 Farsund kommune har vedtatt kommunal planstrategi for perioden I dette vedtaket står at kommunestyret ser positivt på at det vil bli utarbeidet en kommunedelplan for sykkel. Kommuneplanen for Farsund har bl.a. fokus på folkehelse og trafikksikkerhet. Kommunen ønsker et miljø som innbyr til aktivitet og helsefremmende arbeid og å prioritere trafikksikkerhet. Arealkonflikter skal forebygges ved at arealplanleggingen hele tiden er i forkant av utviklingen. Farsunds kommunedelplan for idrett, friluftsliv og nærmiljøanlegg har fokus på fysisk aktivitet som et virkemiddel for å fremme befolkningens helse, trivsel og livskvalitet. Et av planens delområder er turog sykkelstier. Her er målet et allsidig og attraktivt nett av tur og sykkelstier fordelt over hele kommunen. Farsund kommunens trafikksikkerhetsplan har visjon om et trygt lokalsamfunn hvor det arbeides bevisst for å redusere sårbarheten for mennesker i trafikken. Dette skal både gjøres gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid og gjennom fysisk tilrettelegging. 1 St. meld. Nr. 26 ( ) Nasjonal transportplan Statens vegvesen Vegdirektoratet (2007), Nasjonal sykkelstrategi Sats på sykkel 3 Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet , Vest-Agder fylkeskommune 4 av 14

6 1.2 Mål i planen Samfunnsmål Et sammenhengende sykkelvegnett i Farsund skal være trafikksikkert, attraktivt og effektivt, slik at flere bytter ut bilen forbi dette lønner seg både med henblikk på tid, trivsel, folkehelse og miljø. Effektmål Flere barn og unge begynner å sykle, noe som fører til mindre biltransport og bedre folkehelse. Flere bilister velger sykkel, noe som fører til bedre folkehelse og reduksjon av klimautslipp. Et sammenhengende, trafikksikkert, attraktivt og effektivt sykkelvegnett i og mellom sentrale deler av kommunen. Skille syklende og gående der det er behov. Effektive og trafikksikre overganger mellom ulike løsninger. Resultatmål Det vedtas en kommunedelplan for sykkel i Farsund kommune med juridisk bindende arealplankart og tilhørende bestemmelser, som sikrer areal til bygging av sykkelvegnettet på kort og lang sikt. I tillegg skal det vedtas en handlingsdel. 1.3 Hva vil kommunedelplan for sykkel i Farsund inneholde? En kommunedelplan er en overordnet plan som angir hva slags arealbruk, rammer og betingelser som gjelder for det temaet eller delområde planen omfatter, jf. Plan- og bygningsloven (pbl.) Planen fastsetter framtidig arealbruk for området, og kommunestyrets vedtak er juridisk bindende. Det medfører at nye tiltak i området eller utvidelse av eksisterende tiltak må forholde seg til den vedtatte planen. I dette konkrete tilfellet gjelder temaet sykkel og planområdet er Farsund kommune. Kommunedelplanen for sykkel i Farsund kommune vil bli en overordnet plan for sykkeltemaet og vil bestå av følgende deler: En del hvor mål og strategiske prinsipper innenfor sykkelarbeidet i Farsund kommune er definert 4 Lov om planlegging og byggesaksbehandling(plan og bygningsloven). LOV av 14

7 En arealdel med bestemmelser som viser et sammenhengende, trafikksikker, universelt utformet og effektiv hovedsykkelvegnett En handlingsdel hvor tverrfaglige sykkeltiltak i kommunen blir definert og prioritert. Arealdelen vil utgjøre et arealplankart med bestemmelser for hele planområdet som er juridisk bindende, samt en planbeskrivelse med konsekvensutredning. Målet er at arealdelen legges inn i kommuneplanen for Farsund ved neste rullering. Tidsperspektivet i arealplanen er langsiktig. Infrastrukturtiltakene er kostbare tiltak, og i denne planen følger det ikke med noen midler. Det er derfor vanskelig å sette nøyaktig årstall på når sykkelvegnettet kan tenkes å være utbygd. Kommunedelplanen for sykkel må ta høyde for en betydelig økning i antall syklende i årene som kommer. Planen vil vise et sammenhengende sykkelvegnett i tettstedene, i tillegg til andre viktige målpunkter som kollektivterminaler, arbeidsplasskonsentrasjoner, rekreasjonsområder, skoler og boligområder. Sykkelvegnettet skal utformes slik at det er trygt, effektivt og komfortabelt å sykle for alle typer syklister. Gjennom hele planfasen vil det legges vekt på å få til sykkelløsninger som er trafikksikre og universelt utformede. Gående er ikke målgruppen for planen, men en del tiltak vil gi bedre forhold for både gående og syklende slik at konfliktene mellom disse to trafikantgruppene reduseres. Handlingsdelen vil bestå at noen tverrfaglige sykkeltiltak som kommunen ønsker å gjennomføre i løpet av en 4 års periode. Dette kan være kampanjer, informasjonstiltak eller enkle sykkeltiltak. Handlingsdelen bør legges inn i Farsunds kommunes økonomiplan og rulleres årlig. 1.4 Planprogram og konsekvensutredningsplikt I forbindelse med oppstart av arbeidet med kommunedelplanen er det krav til utarbeidelse av planprogram, jf. PBL og 4-1. Dette dokumentet er forslaget til planprogram for kommunedelplan for sykkel i Farsund kommune. Planprogrammet legges ut til høring samtidig med varsel om oppstart av planarbeidet. Det er et krav om at planprogrammet skal ligge ute til høring og offentlig ettersyn i minimum 6 uker. I denne perioden er det anledning for å komme med uttalelse til det som er foreslått. Etter fristen vil innspillene bli vurdert og planprogrammet eventuelt justert. Det er Farsund kommune som er planmyndighet og som tilslutt skal fastsette planprogrammet. I forbindelse med kommunedelplanen skal det beskrives virkninger for miljø og samfunn av foreslått arealbruk, jf. PBL 4-2. Konsekvensutredningen skal utarbeides samtidig med kommunedelplanen og være et grunnlag for vurderinger og valg av løsninger for sykkelvegnettet. Forslaget til planprogram ble lagt ut til offentlig ettersyn i perioden: 1. september 2014 til 17. oktober I perioden ble det avholdt et offentlig informasjons- og dialogmøte hvor det møtte opp over 40 personer. Det kom 23 skriftlige innspill til planprogrammet. 6 av 14

8 2 Rammer og premisser Nasjonale premisser LOV nr. 71: Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) LOV nr. 23: Lov om veger (vegloven). LOV nr.42 Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne (diskriminerings- og tilgjengelighetsloven). LOV nr.29: Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven). Meld. St. Nr. 26 ( ) Nasjonal transportplan Nasjonal sykkelstrategi. Sats på sykkel! Grunnlagsdokument for NTP FOR nr Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. FOR nr Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging. Regionale premisser Handlingsprogram for fylkesveger i Vest-Agder Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Listerplanen 2006 Strategiplan for trafikksikkerhet, Agderfylkene Regionplan Agder 2020 Regional sykkelstrategi, Statens vegvesen Region Sør Kommunale premisser Kommuneplanen Kommunal planstrategi Kommunal trafikksikkerhetsplan Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og nærmiljøanlegg Vedtatt reguleringsplaner for Gang- og sykkelveg langs Fv.43 Sundestranda-Kjørrefjord og Fv.43 Farsund sentrum. 7 av 14

9 3 Planprosessen 3.1 Oversikt over planområdet Kommunedelplanen vil hovedsakelig omfatte sykkeltraseer langs eksisterende, offentlige veger i Farsund kommune. Det vil bli sett på lenker til arbeidsplass- og boligkonsentrasjoner, idrettsanlegg, badeplasser og friluftsområder, samt mulig kobling til nabokommunene. I tettstedene Farsund by, Vanse og Vestbygda vil alle sentrale målpunkt være en del av planen; skoler, idrettsanlegg, kulturanlegg, offentlige bygg/besøksmål og friluftsområder. Fig. 3-1 Oversiktskart over planområde Farsund kommune 8 av 14

10 3.2 Informasjon og medvirkning I henhold til krav i PBL, kapittel 5, vil det bli lagt opp til medvirkning i løpet av planprosessen. Det er både et krav og ønske om å involvere folk i kommunene til å delta i planarbeidet. I tillegg er det ønske om å skape forståelse for planen, hvorfor den lages, viktigheten og virkninger m.m. I tillegg er planarbeidet en god mulighet til å spre kunnskap om sykling og sykkeltiltak. Kommunedelplan vedtas av kommunen, unntatt ved innsigelser. Ved evt. innsigelse, vedtas planen i departementet jf. PBL 5-4. Planvedtaket vil bli gjort kjent, jf. PBL Planarbeidet skal sikre medvirkning fra ulike aktørgrupper gjennom følgende aktiviteter: Informere aktivt om planarbeidet gjennom hele prosessen; fra oppstart til vedtatt plan. Alle offentlige høringsinstanser får tilsendt brev med varsel om oppstart og høringsdokumenter. Dette gjelder også kommunale råd slik som eldrerådet, ungdomsrådet, og rådet for funksjonshemmede. Informasjon vil også publiseres via annonser i avis og digitale medier. Informasjon om prosjektet publiseres på kommunens nettside Avholde et informasjons- og dialogmøte tidlig i prosessen med fokus på sykling, og hvor mulige forslag til sykkelnett og tiltak legges frem. Fremmøtte får her mulighet til å skissere løsninger på A1-kart. Innhente innspill fra brukerne gjennom å arrangere møter og invitere til å komme med innspill til både planprogram og planarbeid. Skriftlige innspill fra høringer og åpne møter vil bli registrert og vurdert, og planforslag vil kunne justeres underveis. 3.3 Organisering og samarbeid Farsund kommune er planmyndighet og Statens vegvesen er prosjektleder for planarbeidet. Planarbeidet vil skje i et nært samarbeid mellom Farsund kommune, Vest-Agder fylkeskommune og Statens vegvesen. Organiseringsmodellen og arbeidsprosessen er lagt opp slik at hensikten skal være å involvere bredt, forankre og arbeide effektivt med god kvalitet. Prosjektmedarbeiderne er delt inn i en prosjektgruppe og et samarbeidsråd. I tillegg er det opprettet en politisk referansegruppe. Farsund kommune har også opprettet en lokal, kommunal ressursgruppe bestående av kommuneplanlegger, folkehelsekoordinator, planlegger teknisk drift, rådgiver teknisk drift, Lister friluftsråd, skolefaglig rådgiver, representant fra ungdomsrådet, representant fra idrettsrådet og frivillig sykkelentusiast. 3.4 Kontaktpersoner i forbindelse med planarbeidet: Kontaktperson hos Farsund kommune er: Johan Martin Mathiassen e-post: joma@farsund.kommune.no Kontaktperson hos Vest-Agder fylkeskommune er: Egil Strømme e-post: Egil.Stromme@vaf.no Kontaktperson hos Statens vegvesen er: Ingvild Møgster Lindaas e-post: ingvild.lindaas@vegvesen.no 9 av 14

11 3.5 Kommunedelplanprosessen med fremdriftsplan Kommunedelplanen for sykkel i Farsund kommune skal behandles og vedtas etter bestemmelsene i Plan og bygningsloven av Planlegging etter pbl. sikrer helhetlig planlegging, vurdering av konsekvenser, offentlig debatt og medvirkning. Planprosessen er fremstilt i figur 3.2. Utarbeide forslag til planprogram ( 11-13, jf. 4-1) Juni 2014 Høring og offentleg ettersyn av forslag til planprogram ( 11-14) Septemberoktober 2014 Fastsetting av planprogram ( 11-13) Desember 2014 Utarbeide planforslag med KU ( 11-1, jf. 4-2) September april 2015 Høring og offentlig ettersyn av planforslag ( 11-14) Mai-juni 2015 Vedtak av kommunedelplan ( 11-15) September 2015 Kunngjøring av planvedtak ( 11-15) September 2015 Figur 3-2 Planprosessen for kommunedelplan, med fremdriftsplan. Planprosessen består av flere ulike faser med ulike oppgaver. På Figur 3-3 er det vist en oversikt over de fasene som er aktuelle i dette arbeidet med kommunedelplan for sykkel i Farsund. 10 av 14

12 FASE 1 - DEFINERE Definere problem, visjon og mål, utarbeide planprogram. Det er kommunen som skal vedta å starte opp arbeidet med kommunedelplan for Farsund FASE 2 - REGISTRERE Registrere dagens situasjon på traséen der sykkelnettet skal ligge ved hjelp av sykkelbefaring og kartstudie. Kartlegge dagens tilbud til myke trafikanter, problempunkt, og innhente informasjon om trafikkdata og ulykker. Gjennomføre offentlig ettersyn og medvirkningsmøter. FASE 3 - ANALYSERE OG VURDERE Utarbeide overordna analyser, vurdere potensial for sykling, skissere, vurdere og velge traséer, løsninger, systemskifter og kollektivknutepunkt. Vurdere innkomne merknader og innspill. FASE 4 - UTREDE Utrede konsekvenser for bruker, miljø og samfunn. FASE 5 - FERDIGSTILLE Ferdigstille arealplankart med bestemmelser og planbeskrivelse med konsekvensutredning. Planen vedtas av kommunen. Figur 3-3 Planprosessen inndelt i ulike faser 11 av 14

13 4 Forslag til utredninger 4.1 Konsekvensutredning Formålet med konsekvensutredning (krav i pbl. 4-2) er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen og gjennomføringen av planen 5. Vurderingene vil bli gjort med sammenligning mot dagens situasjon. Konsekvensutredningen vil basere seg på eksisterende kunnskap. Utredningsområdet avgrenses til ca. 10 meter ut fra senterlinja på traséen i byområder og ca. 15 meter ut fra senterlinja på traséen i områder med spredt bebyggelse. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) vil inngå som en del av konsekvensutredningen. Utsjekk av naturmangfoldloven beskrives i planbeskrivelsen. For de strekningene der det er vedtatte arealplaner med tilsvarende formål eller bygget ferdig sykkeltiltak vil det ikke bli foretatt utredninger. 10m 10m 15m 15m Figur 4-1 Prinsipp for utredningsområde i by (øverst) og spredtbygde strøk (nederst) 5 Miljøverndepartementet (2012),Veileder. Konsekvensutredninger. Kommuneplanens arealdel og Statens vegvesens (2006), Håndbok 140 Konsekvensanalyser 12 av 14

14 Konsekvensutredningen skal beskrive hva slags påvirkning sykkelnettet vil ha på syklister, miljø og samfunn. Temaene vurderes ut fra følgende kriterier; Tema for syklister: Opplevelse av trygghet Synsinntrykk (visuell opplevelse av landskap og arkitektur) Trafikksikkerhet Fremkommelighet Miljøtema: Endring eller skade på naturmangfold (naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planters levegrunnlag) Tap av dyrka mark (hensynet til jordvern) Endring eller skade på kulturminner/miljø Terrenginngrep og endring på landskap- grønnstruktur og bybilde Samfunnstema: Inngrep i hage-, leke og parkareal Barrierevirkning (påvirkning på trafikksikkerhet og tilgang til stier, lekeplasser, friluftsområder etc. ) Risiko for forurenset grunn, skred og flom Effekter av biltrafikk (støv og støy) Kostnader Klimaeffekt og folkehelseeffekt Sykkelvegnettet vil i hovedsak følge eksisterende vegtraseer i kommunen. I sentrumsområdene vil løsningene måtte tilpasse seg tilgjengelig areal og konsekvensene for miljøtemaene antas å bli ubetydelige. I randsonen av sentrum og i områder med spredt bebyggelse, hvor det blir aktuelt med nyanlegg/utvidelse av dagens veggrunn kan konsekvensene for miljøtemaene bli større. 4.2 Andre analyser og utredninger Det vil bli innhentet trafikkdata og sykkelulykkestall. For å sikre at eksiterende og foreslåtte sykkelløsninger er tilpasset brukerne i kommunen vil det bli gjennomført en overordnet analyse. De største boligområdene, sentrumsområdene, arbeidsplasskonsentrasjonene, næringsområdene og skolene vil markers for å få en oversikt over målpunkt i kommunen. 13 av 14