Forside: Måleskala ved Fleinsendin (Foto: Gunnar Fagerås) Sperilldammen (Foto: Øyvind Eidsgård) Snømåling i Kalvedalsfeltet (Foto: Øyvind Eidsgård)

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2006

2 Forside: Måleskala ved Fleinsendin (Foto: Gunnar Fagerås) Sperilldammen (Foto: Øyvind Eidsgård) Snømåling i Kalvedalsfeltet (Foto: Øyvind Eidsgård) Bagndammen (Foto: Fjellanger-Widerøe)

3 2006 Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 99. driftsår ÅRSBERETNING REGNSKAP DRIFTSRAPPORT

4 Innhold Side Innholdsfortegnelse.. 2 Innledning og kommentar Foreningens organisasjon. Ansatte og styre Styrets beretning for Regnskap 2006: i Resultatregnskap.. 9 i Balanse i Noter i Kontantstrømoppstilling.. 16 i Resultatregnskap fordelt på anleggene 17 i %-vis fordeling av driftsutgifter.. 17 Revisors beretning for regnskapet Driftsrapport 2006: 1. Hydrologi Drift. Vedlikehold. Tilsyn Konsesjonsvilkår m.m FBR Årsrapport 2006 Side 2

5 Innledning og kommentar Foreningen til Bægnavassdragets Regulering forkortet FBR, er konsesjonær til reguleringer i Begnas nedbørfelt, etablert i medhold av tillatelser gitt etter Vassdragsreguleringsloven. FBR's medlemmer og eiere er kraftselskapene som har ytet innskudd i reguleringsanleggene. Et av regulantens ansvarsområder er innsamling og bearbeiding av hydrologiske data fra vassdraget ble hydrologisk sett et år noe utenom det vanlige. Snømagasinet vinteren var noe mindre enn normalen i øvre deler av vassdraget, mens det i de nedre deler, i Sperillens felt, var betydelig mer snø enn normalen. Sommeren ble en av de tørreste som er opplevd på mer enn 30 år. Tilsiget var meget lavt i juni og juli, og det ble sein magasinfylling enkelte steder. Til gjengjeld kom høstnedbøren i fullt monn fra september og gav uvanlig store tilsig. Ved årets slutt var magasinfyllingen igjen normal for årstida. I forbindelse med tørkesommeren kom det flere henvendelser med spørsmål fra så vel media, enkeltpersoner og brukerinteresser om lave vannstander. Vi tar på alvor å besvare slike henvendelser på en ordentlig måte. Imidlertid opplever vi i enkelte tilfeller at vannsituasjon oppfattes som mye mer avvikende fra det normale enn hva statistikkene faktisk dokumenterer. Da kan det by på utfordringer å kommunisere at avvik fra gjennomsnittet ikke nødvendigvis er så unormalt, eller skyldes brudd på manøvreringsbestemmelsene. Øket fokus på klima og fornybar energi har gitt ny giv for vannkraften, med stor interesse for bygging av små- og minikraftverk. Også i vårt område er det mange slike som er under planlegging, og flere vil, om de blir realisert, dra fordel av de reguleringsinngrepene som tidligere kraftutbygging etablerte. Driften av reguleringsanleggene har forøvrig vært stabil i året som gikk, uten vesentlige avvik eller konflikter. Vedlikehold og tilsyn er utført etter program. Vi konstaterer at samarbeidsløsningene rundt drift av reguleringer og kraftverk både i Valdres og i nedre del av vassdraget, utvikler seg i riktig retning. Hønefoss 14. mars Øyvind Eidsgård Adm. direktør FBR Årsrapport 2006 Side 3

6 FBR s organisasjon, med samarbeidsavtaler i 2006 FBR's styre Øyvind Eidsgård Adm. direktør VTA Driftsstyre Tryggve Frøland (SK) Øyvind Eidsgård (FBR Stig Morten Løken(EV) Anne Bjerkerud Regnskapsansvarlig Personal Forsikringer Gunnar Fagerås Overingeniør Anlegg, miljø konsesjoner Tron Grønvold IT-ansvarlig Hyd-Met Bjørg Eikevik Sekretær Finn Hammer Kraftverkssjef Odd Jørgensen Driftsområdeleder Damvoktertjenester Steinar Myreng (EV) Vedlikeholdsleder Bygg/miljø Reguleringsanlegg Jan Erik Olsrud Vedlikeholdsleder Elektro/maskin SK's anlegg Knut Haadem Vedlikeholdsleder Elektro/maskin OE's anlegg Samarbeid i nedre Begna EB/FBR Vedlikeholdere damvoktertjenester Vedlikeholdere damvoktertjenester Vedlikeholdere damvoktertjenester Driftssamarbeid i Valdres / Dokka. SK/FBR/EV Styret: vararepresentanter: Stig Morten Løken (styreleder) Eidsiva Vannkraft AS Anne Gunn Kraabøl Tone Gammelsæter (nestleder) Skagerak Kraft AS Geir Kildal Magne Wraa Skagerak Kraft AS Oddleiv Sæle Jørn Eriksen EB Kraftproduksjon AS Thomas Hagen Ole Sunnset EB Kraftproduksjon AS Jon Helge Christensen Egil Skøien Oppland Energi AS Terje Sørlie Det er avholdt 4 styremøter og 2 generalforsamlinger. Styret har behandlet 33 saker. Revisjon: Ernst & Young, Hønefoss, v/statsaut. revisor Eli Vik FBR Årsrapport 2006 Side 4

7 Årsberetning for 2006 til den ordinære generalforsamling Virksomhet. Utøvelsesområde. Eiere Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) er en forening i henhold til lov av 14. desember 1917, nr. 17, 9, hvis formål er å ivareta medlemmenes felles interesse med hensyn til bruk av vannet fra Begnas nedbørfelt for produksjon av elektrisk energi. Foreningens hovedkontor ligger i Hønefoss. Pr hadde FBR følgende eiere: Medlem Eier (stemme-) andel Sum (fall/kraftverk) i FBR andeler Ylja Oppland Energi AS 16,24 % Kalvedalen Oppland Energi AS 5,43 % Lomen Oppland Energi AS 10,39 % Fossheimfoss Oppland Energi AS 0,64 % Faslefoss Oppland Energi AS 4,23 % Eid 1,94 % 38,87 % Åbjøra Skagerak Kraft AS 23,62 % 34,60 % Bagn 80% Skagerak Kraft AS 10,98 % Bagn 20% Storbrofoss kraftanlegg DA 1) 2,75 % 2,75 % Hensfoss EB Kraftproduksjon AS 4,37 % Begna EB Kraftproduksjon AS 1,41 % Hofsfoss EB Kraftproduksjon AS 4,77 % Døvikfoss EB Kraftproduksjon AS 0,81 % Geithusfoss EB Kraftproduksjon AS 1,35 % Gravfoss EB Kraftproduksjon AS 2,80 % Embretsfoss 75% EB Kraftproduksjon AS 1,75 % Embretsfoss 25% Embretsfos Fabrikker AS 2) 0,58 % 17,84 % Hønefoss Ringeriks Kraft AS 3,84 % 3,84 % Hellefoss Hellefoss Kraft AS 0,79 % 0,79 % Eidsfoss Vang Energiverk KF 1,31 % 1,31 % Kvitvella * ) Valdres Energiverk AS 0 % 0 % Skoltefoss * ) Valdres Energiverk AS 0 % 0 % SUM 100,00 % 100,00 % * Medlemmer uten stemmerett, vedtektenes 20. 1) Representeres av Oppland Energi AS 2) Representeres av EB Kraftproduksjon AS FBR Årsrapport 2006 Side 5

8 2. Regnskap for 2006 De totale driftskostnader har vært kr , de totale driftsinntektene, inkl. gevinst fra salg av anleggsmidler og tilskudd, har vært kr ,-, netto finansinntekt kr ,-. Dette gir kr 0,- i resultat. Driftsinntektene består hovedsakelig av tilskudd fra eierne. Dersom kontanttilskudd overskrider årets kostnader, anses det overskytende som forskuddsbetalinger for neste år. Dersom kontanttilskudd ikke er tilstrekkelig til å dekke årets kostnader, må underdekningen anses som en fordring på eierne. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Regnskapet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. 3. Økonomiske forpliktelser 3.1. Pensjon For fremtidige pensjonsforpliktelser vises til posten Gjeld i balansen, samt note Årlige erstatninger Løpende erstatninger til grunneiere i tilknytning til reguleringene kostnadsføres når de utbetales. Kapitalisert verdi av forpliktelsen er ikke avsatt i balansen. Etter krav fra en grunneier er det innløst en erstatning kr ,-. I 2005 ble det fra en grunneier reist krav om skjønn for fastsettelse av en erstatning som ble innløst i Saken ble i 2006 avvist av Valdres tingrett, og er ikke anket Elve-forbygging Av forbygningsarbeider på strekningen Hougsrud Valdreshengslet har FBR påtatt seg å dekke 1/3 av utgiftene til de prosjekter som NVE planlegger og gjennomfører. Etter hva FBR har oversikt over, er erosjonsprosjekt i Begna med tilhørende garantiforpliktelser, nå enten fullført eller vurdert som uaktuelle av NVE Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Prosjektet er et samarbeid mellom regulantene og Fylkesmannen i Oppland, for bl.a. samordning av fiskeribiologiske undersøkelser og tiltak i regulerte vassdrag i fylket. I henhold til avtale mellom Fylkesmannen og regulantene for årene , er regulantenes årlige utgifter kr ,-, hvorav FBR s andel er 28 %. 3.5 Overvåking av forurensning i Begnavassdraget I 2000 ble det inngått en avtale med 5 Valdres-kommuner om forurensningsovervåking i vassdraget. FBR har forpliktet seg til å dekke 30 % av de årlige utgiftene, inntil kr ,-. Etter 2003 er det ikke utført undersøkelser da tilskuddet fra staten bortfalt. Avtalen går ut i FBR Årsrapport 2006 Side 6

9 4. Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Gjeldende lover og forskrifter for HMS er blitt fulgt. Det har ikke vært uhell eller skader knyttet til driften av reguleringsanleggene. Det er rutinemessig rapportert til NVE et mindre avvik i forhold til manøvreringsreglement. 4.1 Bedriftshelsetjeneste FBR har avtale med HMS Senteret Hønefoss om bedriftshelsetjeneste. 4.2 Sykefravær Sykefraværet i 2006 utgjorde 4 dagsverk, tilsvarende 0,3 %. Det har ikke vært ulykker med personskade. Arbeidsmiljøet generelt, er godt. 4.3 Ytre miljø FBR s virksomhet i forhold til miljøet, er i stor grad ivaretatt av vilkår i konsesjonene og manøvreringsreglement. Det er utviklet internkontrollrutiner for å ivareta disse. FBR s virksomhet har i 2006 ikke forårsaket skadelig utslipp av betydning som kunne ha påvirket det ytre miljø i noen del av Begnavassdraget. Vassdragsregulering er i seg selv en lite miljøskadelig virksomhet, men kan bidra til uheldige virkninger for fisk og fiske. Imidlertid gjennomfører FBR som avbøtende tiltak, utsetting av fisk i regulerte vatn. I 2006 ble det kjøpt, og satt ut over ørret av ulike årsklasser i 10 forskjellige vatn, for kr ,-. FBR bidrar også med midler til andre miljøtiltak for fisk og fiske, blant annet gjennom samarbeidprosjektet Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland der FBR dekket kr ,- av utgiftene. Det ble også gitt tilskudd på kr ,- til biotopforbedring i gytebekker til Samsjøen. 4.4 Sikkerhet Vassdragsregulering er underlagt strenge bestemmelser gitt av NVE for sikkerhet ved vassdragsanlegg. Det er utarbeidet rutiner for å ivareta myndighetenes krav om damsikkerhet. FBR har i 2006 gjennomført tilsyn og revurdering av dammer etter godkjente planer. Sikkerhet ivaretas også ved løpende vedlikehold, skilting, merking og fysiske sperringer ved anlegg, råker og inngrep. Resultat av dambruddsbølgeberegninger er oversendt NVE. Med hensyn på flomdempning i vassdrag bidrar reguleringene positivt. FBR deltar i Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget (RSD), som er en beredskapsorganisasjon som skal koordinere felles tiltak og samarbeid ved krisehåndtering i vassdraget. Deltakerne i RSD er OE, FRR, FBR, FHR og FTR. 5. Foretak som FBR er medlem/deltaker i FBR har 19 % av andelene i AL Settefisk, og er representert i A/L Settefisk s styre. FBR er medlem i Energibedriftenes Landsforening (EBL) og har 1 stemmeandel. FBR Årsrapport 2006 Side 7

10 FBR Årsrapport 2006 Side 8

11 Resultatregnskap Note Driftsinntekter Driftsinntekter Gevinst v/salg av anleggsmidler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsunderskudd Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Anne rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansinntekt Årets resultat 0 0 Fiskeutsetting i Olevatn. Foto: Øyvind Eidsgård FBR Årsrapport 2006 Side 9

12 Balanse pr. 31. desember Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Reguleringsanlegg Transportmidler Driftsløsøre, inventar, verktøy Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Investering i aksjer og andeler Pensjonsmidler Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Egenkapital Innskudd egenkapital Opptjent egenkapital Annen egenkapital Gjeld Avsetninger for forpliktelser Pensjonsforpliktelser Annen langsiktig gjeld Deponerte erstatninger Anleggsinnskudd fra medlemmer Sum annen langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig gjeld Sum gjeld Sum egenkapital og gjeld FBR Årsrapport 2006 Side 10

13 Noter til regnskapet for 2006 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Driftsinntekter Driftsinntekter består av driftstilskudd fra medlemmene, samt inntektsføring av anleggsinnskudd gitt i forbindelse med finansiering av reguleringsanlegg og øvrige varige driftsmidler. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10% av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene(korridor). Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Skatt Foreningen til Bægnavassdragets Regulering er ikke eget skattesubjekt. Det foretas brutto deltakerligning i samsvar med skatteloven 10-40, 3.ledd. Note 2 - Driftsinntekter Driftstilskudd fra medlemmer Inntektsført andel anleggsinnskudd Driftstilskudd fra medlemmer i 2006 har vært: Utlignet etter budsjett Tilleggsutlignet Regulert mot kapitalinnskudd Endring pensjonsforpliktelse Mellomværende v/salg av anleggsmidler Tilbakebet. Medlemmer v/salg av eiendommer Mindreforbruk FBR Årsrapport 2006 Side 11

14 Note 3 - Gevinst v/salg av anleggsmidler Salg av kontorbygg K.R.16 og Lagerbygg på Leira Salg av biler, traktor, snøscootere, snøfreser, tilhenger Note 4 - Andre driftsinntekter Husleieinntekter Kontingent Konsulenttjenester Diverse inntekter Note 5 - Andre driftskonstnader Vedlikehold Strøm Erstatningskraft Kjøp av vann Årlige erstatninger Innløsning årlige erstatninger Offentlig kontroll Fiskeriundersøkelser Innkjøp settefisk/fiskeutgifter Konsulenter Revisjon/rådgivning EDB-utgifter Tlf.utg. Automatisk innsamling Kontorutgifter/husleie Reise- og møteutgifter Forsikringer Drift L.Leira/K.R Transportutgifter Øvrige driftsutgifter Note 6 - Lønnskostn., antall ansatte, godtgjørelser Lønnskostnader Lønninger Folketrygdavgift Pensjonskostnader (84 345) Andre ytelser Sum Antall ansatte 6 7 Ledende personer Lønn Daglig leder Styret Daglig leder er med i ordinær pensjonsordning. FBR Årsrapport 2006 Side 12

15 Revisor Revisjonshonorarer 2006: Lovpålagt revisjon Bistand utarbeidelse årsregnskap eks. mva. Note 7 - Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet har pensjonsordninger som omfatter i alt 6 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert ved fondsoppbygging organisert i et forsikringsselskap. I tillegg utbetales pensjoner til gjenværende etter tidligere ansatte. Disse finansieres over selskapets drift. I tillegg har selskapet en AFP-ordning som gjelder for 5 ansatte ved hovedkontoret fra 62 år. Selskapet har en fremtidig forpliktelse til å yte en gitt pensjon. I 2006 gikk en ansatt i Valdres over på en spesiell avtalt førtidspensjon. Forpliktelsene er regnskapsført og inngår i aktuarberegningen nedenfor Årets brutto pensjonskostnad Rentekostnader Omkostninger Avkastning på pensjonsmidler Amortiserte avvik Periodisert arbeidsgiveravgift Ny pensjonsavtale Netto pensjonskostnad Usikrede forpliktelser Sikrede forpliktelser Opptjente pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Periodisert arbeisgiveravgift Ikke resultatført avvik Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser) Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,5 % Forventet lønnsregulering 3,0 % Forventet pensjonsøkning 2,5 % Forventet G-regulering 2,5 % Uttakstilbøyelighet AFP 100,0 % Forventet avkastning på fondsmidler 5,0 % FBR Årsrapport 2006 Side 13

16 Note 8 - Varige driftsmidler (hele tusen) Reguleringsanlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormask. Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. Avskrivninger Akk avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan Lineær Lineær Totalt Næringsfond I forbindelse med konsesjon av ble Foreningen til Bægnavassdragets Regulering pålagt å betale til næringsfond for følgende anlegg: Øyangen Volbufjord Strandefjord Totalt Beløpet er innbetalt til kommunene, og ikke oppført i balansen. Note 9 - Aksjer og andeler i andre foretak m.v. Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Anleggsmidler A/L Settefisk 19,1 % Note 10 - Egenkapital Egenkapitalen er uendret i Forskjellen mellom innbetalinger fra medlemmer og sum driftskostnader og finansposter periodiseres og føres som mellomværende med medlemmene. Note 11 - Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter Bundne midler: Skattetrekksmidler Bankinnskudd vedr. deponerte erstatninger Sum bundne midler Sum bankinnskudd, kontanter o.l Erstatninger som gjennom årene er tilkjent der grunneierrettighetene har vært omtvistet, er deponert i bank. Fra og med 2001 er disse tatt med som bankinnskudd samt som en tilsvarende gjeld i balansen. Renter på bankkontoene inntektsføres mens en tilsvarende rentekostnad føres til utgift og øker gjelden. FBR Årsrapport 2006 Side 14

17 FBR Årsrapport 2006 Side 15

18 Kontantstrømoppstilling Ordinært resultat før skattekostnad 0 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Inntektsført anleggsinnskudd Endring i kundefordringer Forskjeller mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Endring i andre tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalt ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp/tilvirkning av varige driftsmidler Utgiftsført anleggsinnskudd Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Gjeld vedrørende deponerte erstatninger Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring av kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Gunnar Fagerås FBR, med ryggen til, og Arnfinn Baksvær EB, kontrollerer fastmerker på Samsjøen. Foto: Anne Bjerkerud FBR Årsrapport 2006 Side 16

19 Resultatregnskap 2006 fordelt på reguleringsområder (i hele tusen) Nedre Regnskap Budsjett Regnskap Utrovatn Ylja Kalvedalen Lomen Faslefoss Åbjøra Bagn Begna Driftsinntekter: Driftstilskudd Gev v/salg av anl.midler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Fin.innt/fin.kostn: Annen renteinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansinntekt Årets resultat Kalvedalen = Faslefoss= Åbjøra= Nedre Begna= Rysntjern, Rysnas overf., Olevatn, Sendebotntjern, Fleinsendin, Mugna, Beito-Øyangen Vangsmjøsa, Slidrefjord, Volbufjord, Strandefjord Helin, Flyvatn, Storevatn, Tisleifjord, Bløytjern/Ølsjøen Bjonevatn, Sperillen, Samsjøen %-vis fordeling av driftsutgifter i 2006 Kontingenter, RSD, revisjon 1 % Settefisk, fiskeundersøkelser 5 % Strøm, forsikringer 2 % Kontor-, reise-, møte-, og EDB-utgifter 5 % Driftssamarbeid. Tjenestekjøp 15 % Avskrivninger 14 % Vedlikehold, konsulenter 14 % Off. kontroll, overvåking 2 % Lønn, sosiale kostnader, pensjoner, styrehonorar 21 % Erstatninger, kraft og vannkjøp 21 % FBR Årsrapport 2006 Side 17

20 FBR Årsrapport 2006 Side 18

21 Driftsrapport Hydrologi 1.1 Nedbør og snø Årsnedbør i 2006 ved FBR's 7 målestasjoner var 821 mm, nær snitt av foregående 10 år. (mm) (mm) snømagasin (mm) Gjennomsnittlig nedbør i Begnavassdraget o/700 m.o.h 2006 Gjennomsnitt jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Gjennomsnittlig nedbør i Begnavassdraget u/700 m.o.h 2006 Gjennomsnitt jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Snømagasin i Bægnavassdragets felt (4670km 2 ) i mm vannsøyle Gjennomsnitt hele feltet 2006 Målt på snøpute Flyvatn 2006 Normal foregående 10 år Største observerte døgnnedbør var ved Killingstrømmen (160 m.o.h) den 4. sept. med 38 mm. Største månedsnedbør var ved Storruste (328 m.o.h) i august med 199 mm. Minste månedsnedbør var i Røn (366) i mars med 15 mm. Det kom betydelig mindre nedbør enn normalt i juni og juli. Ved Røn og Storruste var månedsnedbør i juni ¼ av normalen. Fra oktober og ut året kom det betydelig mer nedbør enn normalt for årstida, ca. 150 % i gjennomsnitt. Snømagasinet var noe lavere enn normalt først på vinteren. Hele vinteren var det noe mindre snø enn normalt i de høyeste deler av feltet, mens det var mer snø enn normalt i de lavere delene. Mot våren var snømagasinet totalt sett jevnet ut. 0 des-05 jan-06 feb-06 mar-06 apr-06 FBR Årsrapport 2006 Side 19

22 1.2 Tilsig Totalt gjennomsnittlig tilsig og årsavløp i 2006 ved Hønefoss var ca. 87 m³/s, eller omlag 94 % av gjennomsnitt for foregående 10 år. m 3 /s) Tilsig ( Tilsig i Begna registrert ved Faslefoss Snitt av årene Uke nr. I alle deler av nedbørfeltet var det i juni og juli, da det normalt er gode tilsig, meget tørt og tilsvarende lave tilsig. I denne perioden var tilsigene i gjennomsnitt ca. 40 %, men i enkelte uker under 20 % av normalen for årstida for foregående 10 år. Tilsig (m 3 /s) Tilsig i Åbjøra registrert ved Bløytjern Uke nr. Tilsig i Begna registrert ved Hen Snitt av årene Fra 1. oktober og ut året, da det normalt er lave tilsig og uttapping av magasinvann er startet, tok tilsigene seg opp. I denne perioden var tilsigene i gjennomsnitt nær det doble av normalen, og i enkelt uker over tre ganger det normale for årstida. 600 Tilsig (m 3 /s) Snitt av årene Uke nr. FBR Årsrapport 2006 Side 20

23 1.3 Magasinbeholdning og kraftproduksjon Fyllingsgraden lå under median helt fra uke 12 til uke 40, men bedret seg betydelig etter nedbørsperioden på slutten av året, og ved årets slutt var samlet magasinbeholdning ca. 70 %, tilsvarende som utgangen av Laveste og høyeste energiinnhold i magasinene, var henholdsvis 181 GWh og 852 GWh. Kraftproduksjon i vassdraget sett under ett ble i 2006 nær gjennomsnitt for foregående 10 år. Samlet kraftproduksjon i kraftverk som nytter vann fra Begnavassdragets nedbørfelt ble 2,46 TWh Magasinbeholdning i Begna 2006 og GWh (mill. kwh) Gjennomsnitt Høyeste Laveste Uke Produksjon i kraftverk i Begna og Drammenselva 600 GWh/år Gjennomsnitt Hellefoss Døvikfoss Embretsfoss Gravfoss Geithusfoss Hønefoss Hofsfoss Begna Hensfoss Eid Koparvike Bagn Åbjøra Faslefoss Fossheimfoss Lomen Kalvedalen Eidsfoss Ylja FBR Årsrapport 2006 Side 21

24 1.4 Grunnvannsobservasjoner og isforhold I 2006 er i h.t. pålegg, fortsatt gjennomført grunnvannsmålinger i 2 brønner, ved Tisleifjord (835 m.o.h.) og ved Storruste i Hedalen (328 m.o.h.). m under bakken Grunnvannstand Storruste 2006 jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Grunnvannsnivået i begge brønner var under 10 årsmiddelet i juni-august, som følge av nedbørsvikten. Grunnvannstand Tisleifjord snitt jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 0 1 Når det gjelder isforholdene i vassdraget, ble det sprengt is 2 ganger i Begnadalen og 2 ganger ved Tyinkrysset, mens det i Tisleia ikke ble nødvendig å sprenge is. m under bakken snitt Snømåling i Kalvedalsfeltet. Arve Lokreim og Ove Haugen fra Eidsiva Vannkraft AS, måler vanninnholdet i snøen. Foto: Øyvind Eidsgård FBR Årsrapport 2006 Side 22

25 2. Drift, vedlikehold og tilsyn 2.1 Ytre drift Driftsamarbeidet i Valdres har utført løpende vedlikehold, lokal oppfølging av eksterne leverandører, samt operativ drift av FBR's anlegg i Valdres. EB Kraftproduksjon AS har utført damtilsyn m.m. ved reguleringsanleggene i nedre del av Begnavassdraget. 2.2 Dam- og miljøtilsyn Driftstilsynet har ikke rapportert om farlige avvik. Generelt løpende vedlikehold er utført, og sikringstiltak har vært spesielt prioritert. Det foreligger hovedtilsynsrapporter for Olevatn, Sendbotntjern og Fleinsendin, gjennomført i Det er ikke avdekket forhold som krever forsert revurdering. Det er gjennomført revurderingsinspeksjoner ved dammene Ylja og Sperillen. Revurderingsrapport for dam Slidrefjord er godkjent av NVE, dammen er nedklassifisert til kl. 1. Revurderingsrapport for dam Flyvatn er oversendt NVE. 2.3 Gjennomførte tiltak Segmentluke 2 på dam Sperillen er revidert ved at lukeskjoldet er justert i bredden og flekkmalt. Det er også skiftet klemlister og pakninger. Betongskader på alle lukepilarer er utbedret ved at overflater er rengjort og forseglet med reparasjonsmørtel. En lekkasje i terrenget mellom dam 2 og 3 ved Olevatn ble injisert og vannsiden forsterket. Det er satt opp rekkverk rundt påhugg for tappetunnelen ved Olevatn. Kanal til båtplass på nordsiden av dammen ble gravet dypere etter anmodning fra grunneiere. 3. Konsesjonsvilkår m.m. 3.1 Datainnsamling FBR har 30 automatiske målestasjoner for innsamling av Hyd-Met data i Begnas nedbørfelt. I tillegg foretar FBR innsamling og bearbeiding av data fra ytterligere 10 målestasjoner som ligger i nedbørfeltene til Randsfjorden, Dokka, Tyrifjorden, Krøderen, Simoa og Numedalslågen. Data eksporteres daglig fra FBR til eierne, og til NVE i henhold til pålegg om hydrologiske undersøkelser. Snødata fra 50 målepunkt samles og rapporteres månedlig i vinterhalvåret. Grunnvannstand observeres i 2 målepunkt. Vanntemperaturloggere legges ut 3 steder i vassdraget etter anvisning fra NVE. 3.2 Sikkerhetstiltak Som tidligere år er det rutinemessig sikret råker osv. i Ylja, Otrøvatn, Fleinsendin, Beito- Øyangen, Slidrefjord og Strandefjord. Det er satt opp varselskilt ved områder med usikker is. Det er lagt ut nye markeringslenser ved Tislefjord, Bløytjern, Volbufjord, Vangsmjøsa og Slidrefjord.

26 3.3 NVE- Kontroller I tillegg til FBR s internkontroll av målestasjonene, har NVE gjennomført stasjonskontroller ved pålagte avløpsstasjoner i Begnavassdraget. 3.4 Avvik Det var ett avvik fra manøvreringsreglement, da minstevannføring fra Strandefjord ble underskredet fra ettermiddag 6. september til morgen 7. september. Avviket som var relativt ubetydelig og uten negative konsekvenser, ble rapportert til NVE. Tørken sommeren 2006 medførte at det måtte tappes mer enn minstevannføring fra Beito-Øyangen før man hadde nådd vannstand HRV-1,0m. Dette for å opprettholde minstevannføring fra Volbufjord. NVE ble kontaktet, og bekreftet at minstevannføring skal gå foran oppfyllingskravet. 3.5 Forbygging Plastringsarbeid ved terskel Lundsfjorden i Vangsmjøsa og ved Vassenden i Helin er avsluttet. 3.6 Pålegg om utsetting av fisk, og andre tiltak for fiske FM i Oppland har revidert alle pålegg til FBR i Utsettinger som etter anbefaling fra FM ikke er praktisert de seinere år, er opphevet. Ett pålegg som er opphevet ligger til klagebehandling i Miljøverndepartementet. I tråd med pålegg, eventuelt tillatelse fra FM, er det satt ut fisk i 2006: Magasin antall årsklasse stamme Saldo (+ / ) Ylja somrig Åbjøra - Slidrefjord somrig Åbjøra Olevatn årig Tunhovd - Beito-Øyangen årig Tunhovd - Helin årig Åbjøra - Helin årig Åbjøra - Flyvatn årig Åbjøra - Storevatn somrig Åbjøra - Tisleifjord årig Åbjøra - Bjonevatn årig Tunhovd - Opplandsprosjektet har innhentet fangstregistrering fra Helin, Vangsmjøsa, Tisleifjorden og Flyvatn. På bakgrunn av undersøkelsene i Samsjøen og Bjonevatn i har FM i Buskerud opphevet utsettingspålegget i Samsjøen. I tråd med anbefalingene er det gjort biotoputbedring i 2 gytebekker til Samsjøen. Dette arbeidet er utført av grunneier med økonomisk tilskudd fra FBR.

27 Forkortelser EB EV DN FBR FHR FRR FTR FM Hyd-Met IT NVE OE RiK RSD SK EV VTA HRV LRV Nat.vst. mill.m 3 m.o.h m 3 /s Q GWh MW EB Kraftproduksjon AS Eidsiva Vannkraft AS Direktoratet for naturforvaltning Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Foreningen til Randsfjords Regulering Foreningen til Tyrifjords Regulering Fylkesmannen Hydrologiske og meteorologiske (data) Informasjonsteknologi Norges Vassdrags- og energidirektorat Oppland Energi AS Ringeriks-Kraft AS Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget Skagerak Kraft AS Eidsiva Vannkraft AS Vassdragsteknisk ansvarlig Høyeste regulerte vannstand Laveste regulerte vannstand Naturlig vannstand millioner kubikk-meter meter over havet kubikk-meter pr. sekund Forkortelse for vannføring Gigawatt-time (millioner kwh) Megawatt (1000 kilowatt)

28 Dam Olevatn under bygging i 1952, og i Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 3502 Hønefoss Telefon Telefaks