Beito Øyangen damrehabilitering. Tislefjord steinlager. Sagahaugfjorden terskel. Bløytjern dam

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2011

2 Forside, øverst.f.v: Beito Øyangen damrehabilitering. Tislefjord steinlager. Sagahaugfjorden terskel. Bløytjern dam

3 Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 104. driftsår ÅRSRAPPORT 2011

4 Innhold Innholdsfortegnelse... 2 Adm. direktørs kommentar Styre og administrasjon i Styrets beretning for Regnskap for 2011: Resultatregnskap.. 11 Balanse Kontantstrømoppstilling.. 14 Noter Revisors beretning for regnskapet Resultatregnskap fordelt på reguleringsområder. 21 Hydrologiske forhold i Årsrapport FBR 2011 Side 2

5 Adm. direktørs kommentar Hydrologisk var året 2011 preget av kontraster. Etter en kald og snøfattig vinter som ikke ga vårflom av betydning, opplevde vi en kort periode med lave tilsig. Deretter fulgte en regntung sommer med vesentlig mer nedbør enn vanlig. I løpet av juni, juli og august kom ca. 2/3 av hele årsnedbøren, noe som medførte flere større og mindre flomtopper i vassdraget. Under pinseflommen ble det igjen demonstrert hvilken betydelig flomdempning det er i Åbjøra-reguleringene. Da ble hele tilsiget til Tisleifjorden holdt tilbake. I Begnavassdraget medførte flomtoppene en del skader på bl.a. veger, men ellers var ikke skadene i Valdres i nærheten av hva man opplevde i Gudbrandsdalen. Noen steder, også i Begnavassdraget, er det etablert bebyggelse som får ulemper selv under ganske vanlige flommer. Problemene som oppstår, skyldes i betydelig grad at det er bygget i flomutsatte områder. Flommer er naturlige prosesser, i regulerte som uregulerte vassdrag. Men det er en nokså utbredt og feilaktig oppfatning at vassdragsreguleringene skal fjerne flommer og flomulemper, og at det er regulantens ansvar å sørge for at det skjer. NVEs arbeid med flomsonekartlegging, må forventes å bidra til å øke og spre kunnskapen som er nødvendig for å redusere flomskader i framtida. I løpet av 2011 er FBR kommet i gang med planlegging og forberedelser til rehabilitering av Tisleifjorddammen. Dette er det største byggeprosjekt i FBR sin regi på 50 år. Det er gjort forberedende vegarbeider, og transport av steinmasser til mellomlager ved dammen. Arbeidet på dammen er planlagt startet 2013 og ventelig pågå over tre byggesesonger. Det er i gangsatt et stort arbeid med mange aktører for å gjennomføre EUs vanndirektiv i Norge. I vannområde Valdres deltar FBR i en prosjektgruppe som skal komme med innspill til den lokale styringsgruppa, og FBR har som ambisjon å bidra konstruktivt i prosessen. Vanndirektivet er imidlertid bare ett av flere direktiv som berører området vann/energi, i tillegg kommer fornybardirektivet, samt flomdirektivet, hvis formål er å håndtere flomrisiko. Miljøforbedringer i regulerte vassdrag må veies opp mot flere andre hensyn, som forsyningssikkerhet, verdiskapning, klimamål osv., lokalt som nasjonalt. Nye omfattende restriksjoner på bruken av vannet i de regulerte vassdragene til kraftproduksjon, vil medføre forringelse av den mest verdifulle delen av Norges fornybare energi. Dette blir feil prioritering, når myndighetene har satt som mål at fornybarandelen av energiforbruket skal økes til hele 67 % innen Det er i forbindelse med revisjon av konsesjonsvilkår, som er det viktigste virkemiddel for å oppnå miljøforbedringer i eldre regulerte vassdrag, at denne avveiningen mellom alle hensyn skal foretas, blant annet på grunnlag av ny kunnskap. I 2011 har FBR levert revisjonsdokument for Åbjøra. Denne relativt omfattende dokumentasjon, viser imidlertid at forutsatte ulemper og skader i forbindelse med reguleringen, faktisk ble ganske presist formulert allerede for 60 år siden. Hønefoss 23. mars 2012 Øyvind Eidsgård Adm. direktør Årsrapport FBR 2011 Side 3

6 Styret i Foreningen til Bægnavassdragets Regulering i 2011 Styremedlem Representerer Varamedlem Stig Morten Løken (styreleder) Oppland Energi AS Anne Gunn Kraabøl Magne Wraa (nestleder) Skagerak Kraft AS Oddleiv Sæle Erik Andersen EB Kraftproduksjon AS Jon Helge Christensen Birger Godal Holt EB Kraftproduksjon AS Arnfinn Brede Guttorm Dyrland Skagerak Kraft AS Richard Volhovd Egil Skøien Oppland Energi AS Terje Sørlie Revisjon: Ernst & Young, Hønefoss, v/statsaut. revisor Eli Vik Administrasjonen Ansatt Øyvind Eidsgård Gunnar Fagerås Anne Bjerkerud Bjørg Eikevik Tron Grønvold Stilling Adm. direktør Senioringeniør Økonomileder Sekretær Ingeniør IKT Årsrapport FBR 2011 Side 4

7 Styrets årsberetning for Virksomhet. Utøvelsesområde. Medlemmer Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) er en forening i henhold til lov av 14. desember 1917, nr. 17, 9, hvis formål er å ivareta medlemmenes felles interesse med hensyn til bruk av vannet fra Begnas nedbørfelt for produksjon av elektrisk energi. Foreningens hovedkontor ligger i Hønefoss. Foreningens vedtekter ble sist revidert i 2008, og stadfestet av Olje- og energidepartementet 11. november Pr hadde FBR følgende medlemmer: Vannfall (kraftverk) Medlem (eier) Stemmeandel Sum Ylja Oppland Energi AS 16,24 % Kalvedalen Oppland Energi AS 5,43 % Lomen Oppland Energi AS 10,39 % Fossheimfoss Oppland Energi AS 0,64 % Faslefoss Oppland Energi AS 4,23 % Eid Oppland Energi AS 1,94 % 38,87 % Åbjøra Skagerak Kraft AS 23,62 % 34,60 % Bagn 80 % Skagerak Kraft AS 10,98 % Bagn 20 % Storbrofoss kraftanlegg DA 1) 2,75 % 2,75 % Hensfoss EB Kraftproduksjon AS 4,37 % Begna EB Kraftproduksjon AS 1,41 % Hofsfoss EB Kraftproduksjon AS 4,77 % Døvikfoss EB Kraftproduksjon AS 0,81 % Geithusfoss EB Kraftproduksjon AS 1,35 % Gravfoss EB Kraftproduksjon AS 2,80 % 15,51 % Embretsfoss Embretsfosskraftverkene DA 2) 2,33 % 2,33 % Hønefoss Ringeriks Kraft AS 3,84 % 3,84 % Hellefoss Hellefoss Kraft AS 2) 0,79 % 0,79 % Eidsfoss Vang Energiverk KF 1,31 % 1,31 % Kvitvella * ) Valdres Energiverk AS - - Skoltefoss * ) Valdres Energiverk AS - - SUM 100 % 100 % 1) Representeres av Oppland Energi AS 2) Representeres av EB Kraftproduksjon AS * Medlemmer uten stemmerett. Årsrapport FBR 2011 Side 5

8 2. Styrets arbeid Styret har avholdt 4 styremøter og 1 ordinær generalforsamling, og behandlet i alt 61 saker. I tillegg til budsjett og regnskapsrapportering har styret bl.a. behandlet følgende saker: Eventuell revisjon av konsesjonsvilkårene for Aurdalsfjord Rehabilitering av dam Tisleifjord. Revisjon av konsesjonsvilkårene for Åbjørareguleringene. Strategiarbeid i FBR Styrebefaring ved Tislefjord 22. september Fra venstre: Øyvind Eidsgård, Guttorm Dyrland, Magne Wraa, Stig Morten Løken, Egil Skøien, Birger Godal Holt og Erik Andersen. Foto: Gunnar Fagerås. Årsrapport FBR 2011 Side 6

9 3. Drift av anleggene Kulda fortsatte på nyåret 2011, og månedene januar og februar var kaldere enn normalen. Etter en snøfattig vinter som ikke ga noen vårflom av betydning, kom det til gjengjeld vesentlig mer nedbør enn vanlig i juni, juli og august, noe som medførte stor vannføring, og flere større og mindre flomtopper i Begnavassdraget. Målt ved FBRs målestasjoner, kom 2/3 av årsnedbøren i løpet av disse månedene. Nedbøren forårsaket en del skader i uregulerte deler av vassdraget, men i de regulerte deler forløp flommen stort sett uten problemer, men igjen med ulemper for en del lavtliggende bebyggelse langs vassdraget. Driften av reguleringsanleggene har forløpt uten spesielle problemer. Ved inngangen til året var samlet energiinnhold i FBRs magasin 600 GWh. Ved utgangen av året var energiinnholdet 952 GWh, som er det høyeste på denne årstida siden Laveste og høyeste energiinnhold i 2011, var henholdsvis 167 GWh og 1111 GWh. Som konsesjonær overvåker FBR at vilkår gitt i medhold av konsesjon, avtaler, skjønn og lignende, overholdes i forhold til produksjonsplanlegging og vanndisponering. Under flom, ekstrem tørke, kriser eller situasjoner som avviker vesentlig fra det normale, eller når manøvreringsreglement fravikes, overtar FBR det operative ansvaret og styrer tappeprosessene. FBR leverer hydrologiske og meteorologiske data fra ca. 40 målestasjoner, til medlemmene og NVE, for bruk i produksjonsplanlegging, offentlig kontroll, flomvarsling og statistikk. I henhold til avtale mellom Skagerak Kraft AS, FBR og Eidsiva Vannkraft AS, forestår Driftsamarbeidet i Valdres (DSV) operativ drift og løpende vedlikehold av kraftverk og reguleringsmagasin i Dokka og i Begna. På Ringerike utfører Energiselskapet Buskerud AS (EB) driftsoppdrag ved reguleringsanlegg tilhørende FBR. Kjøp av drift- og vedlikeholdstjenester fra DSV og EB utgjorde i alt 6410 timer, tilsvarende 3,3 årsverk. FBR kjøper også større revisjons- og vedlikeholdstjenester på det ordinære leverandørmarkedet, samt konsulenttjenester fra godkjente rådgivere. Skagerak Kraft AS stiller prosjektleder til rådighet for FBR i forbindelse med prosjekt ombygging av dam Tisleifjord. Eidsiva Vannkraft AS kraftsentral på Lillehammer og EB s driftssentral i Drammen fjernstyrer, på oppdrag fra FBR, magasin henholdsvis i Valdres og Sperillen. Det er gjennomført miljø- og periodisk tilsyn ved reguleringsanleggene, og hovedtilsyn er gjennomført etter oppsatt plan. Det er ikke påvist farlige avvik ved tilsynet. Det er utført rutinekontroller av FBRs målestasjoner for vannstander og avløp, snømålinger og grunnvannsobservasjoner. Etter anvisning fra NVE legges ut, og skiftes vanntemperaturloggere 3 steder i vassdraget. For nærmere beskrivelse av hydrologiske forhold, vises til sidene Årsrapport FBR 2011 Side 7

10 4. Regnskap for 2011 De totale driftskostnader har vært kr ,-, de totale driftsinntekter og tilskudd, har vært kr ,-. Netto finansinntekt har vært kr ,-. Dette gir kr 0,- i resultat. Driftsinntektene består hovedsakelig av tilskudd fra eierne. Dersom kontanttilskudd overskrider årets kostnader, anses det overskytende som forskuddsbetalinger for neste år. Dersom kontanttilskudd ikke er tilstrekkelig til å dekke årets kostnader, må underdekningen anses som en fordring på eierne. I forbindelse med rehabilitering av dam Tisleifjord, er det balanseført kr ,- som anlegg under utførelse. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. opp under forutsetning av fortsatt drift. Regnskapet er satt 5. Økonomiske forpliktelser Pensjon For fremtidige pensjonsforpliktelser vises til posten Gjeld i balansen, samt note 6. Erstatninger Løpende årlige erstatninger til grunneiere i tilknytning til reguleringene kostnadsføres når de utbetales. Kapitalisert verdi av forpliktelsen er ikke avsatt i balansen. I henhold til Lov om vassdrag og grunnvann kan erstatningsberettigede eller eksproprianten kreve at tidligere fastsatte årlige erstatninger som er gitt i medhold av vassdragslovgivningen, og som utgjør mindre enn kr 5 000,-, omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle. Etter krav fra FBR er det i 2011 innløst i alt 75 årlige erstatninger for kr ,-. Prosjektet Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Opplandsprosjektet som startet i 1989, er et samarbeid mellom regulantene og Fylkesmannen i Oppland, for fiskeribiologiske undersøkelser og tiltak i regulerte vassdrag i fylket. Prosjektavtalen er fornyet for perioden , og FBR skal dekke 27 % av prosjektkostnaden. 6. Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Gjeldende lover og forskrifter for HMS er blitt fulgt. Sykefraværet blant FBRs tilsatte utgjorde i dagsverk, tilsvarende 0,6 %. FBR har avtale med HMS Senteret Hønefoss om bedriftshelsetjeneste. Arbeidsmiljøet generelt er godt, og det har ikke vært ulykker med personskade. Det er heller ikke rapportert om uønskede hendelser med personskade for ansatte som er knyttet til den operative driften av reguleringsanleggene. Årsrapport FBR 2011 Side 8

11 7. Ytre miljø og sikkerhet FBR s virksomhet i forhold til miljø, vassdragssikkerhet, beredskap og allmenne interesser forøvrig, er ivaretatt av vilkår i konsesjonene, manøvreringsreglement og offentlig regelverk. FBR har utviklet internkontrollsystem og rutiner som ivaretar disse forholdene. Allmennhetens sikkerhet ivaretas ved løpende tilsyn, vedlikehold, skilting, merking og fysiske sperringer ved anlegg, råker osv. Det annonseres også i lokalavis om usikker is. Fra nyttår og ut vinteren ble det fortsatt foretatt rutinemessig inspeksjoner i Begna og Tisleia. Det ble skutt is en gang ved Stensrud i Begna, og en gang i Tisleia ved Vasetdansen. Reguleringene bidrar til flomdempning i vassdraget. FBR deltar i Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget (RSD), som er en beredskapsorganisasjon mellom alle regulantene i Drammensvassdraget, for koordinering av tiltak og samarbeid ved kriser i vassdraget. FBR s virksomhet har i 2011 ikke forårsaket skadelig utslipp som kunne ha påvirket det ytre miljø i noen del av Begnavassdraget. Det har ikke vært avvik fra manøvreringsreglement. Samlet kraftproduksjon i kraftverk som nytter vann fra Begnavassdragets nedbørfelt ble i 2011 ca. 2,4 TWh. Erstatning av denne vannkraften med kraft produsert av fossilt brensel i varmekraftverk, ville medført økte utslipp av ca. 1 mill. tonn CO 2. Vassdragsregulering er i seg selv en lite miljøskadelig virksomhet, men kan bidra til uheldige virkninger for fisk og fiske. FBR er pålagt å sette ut fisk i regulerte vatn som avbøtende tiltak for skader og ulemper for allmenne interesser. I 2011 satte FBR ut ørret i følgende reguleringsmagasin: Magasin årsklasse stamme Antall (normalstørrelse) Ylja 2-somrig Slidrefjord Slidrefjord 2-somrig Slidrefjord Olevatn 2-årig Øystre Slidre Beito-Øyangen 1-somrig Øystre Slidre Helin 2-årig Åbjøra Flyvatn 2-årig Åbjøra Storevatn 2-somrig Åbjøra Tisleifjord 2-årig Åbjøra Bjonevatn 2-årig Åbjøra All settefisk er levert av Fjellstyrene i Opplands Settefiskanlegg FOSA, som er godkjent for leveranser til Begnavassdraget. I 2011 ble alle påleggene effektuert, med unntak av Flyvatn og Tisleifjord, der det har oppstått et etterslep på h.h.v. ca og 500 enheter (fisk av normalstørrelse). Dette skyldes produksjonstilpasning for økt pålegg i Tisleifjord. Virkninger av utsettingene evalueres av forvaltningen med jevne mellomrom. I Begnavassdraget har Opplandsprosjektet utført prøvefiske i Helin, Storevatn, Flyvatn og Tisleifjord i 2011, rutinemessig innhentet fangstregistrering fra Helin, Vangsmjøsa, Slidrefjord, Tisleifjord og Flyvatn, og gjennomført undersøkelser i Begna elv. For å kartlegge eventuell sammenheng mellom nedgang i ungfiskbestand i Begna er det utført elektrofiske, radiomerking og måling av vannstandsvariasjoner i elva nedstrøms Bagn. Resultat fra undersøkelsene forventes å foreligge i Årsrapport FBR 2011 Side 9

12

13 Resultatregnskap Note Driftsinntekter Driftsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsunderskudd Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansinntekt Årets resultat 0 0 Årsrapport FBR 2011 Side 11

14 Balanse Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Reguleringsanlegg Anlegg under utførelse Driftsløsøre, inventar, verktøy Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Forskudd til FOSA BA Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler Årsrapport FBR 2011 Side 12

15

16 Kontantstrømoppstilling Ordinært resultat før skattekostnad 0 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Inntektsført anleggsinnskudd Endring i kundefordringer Forskjeller mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Endring i andre tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalt ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp/tilvirkning av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Gjeld vedrørende deponerte erstatninger Innbetalt anleggsinnskudd fra medlemmer Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring av kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt Årsrapport FBR 2011 Side 14

17 Noter til regnskapet for 2011 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Driftsinntekter Driftsinntekter består av driftstilskudd fra medlemmene, samt inntektsføring av anleggsinnskudd gitt i forbindelse med finansiering av reguleringsanlegg og øvrige varige driftsmidler. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr ,-. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Selskapet har en ytelsesbasert ordning som fra og med 2011 ikke er aktuarberegnet. Bokførte pensjonsmidler pr er tilbakeført i I tillegg har selskapets pensjonsordning over drift som er balanseført. Se note 6. Skatt Foreningen til Bægnavassdragets Regulering er ikke eget skattesubjekt. Det foretas brutto deltakerligning i samsvar med skatteloven 10-40, 2. ledd. Note 2 - Driftsinntekter Driftstilskudd fra medlemmer Inntektsført andel anleggsinnskudd Driftstilskudd fra medlemmer: Utlignet etter budsjett Endring pensjonsforpliktelse Balanseført prosjekttilskudd Regulering investering/driftstilskudd Mindreforbruk Årsrapport FBR 2011 Side 15

18 Note 3 Andre driftsinntekter Kontingent medlemmer uten stemmerett Konsulenttjenester Diverse inntekter Note 4 Andre driftskostnader Vedlikehold, strøm, forsikring Årlige erstatninger, erstatningskraft Kjøp av vann Innløsning årlige erstatninger 1) Offentlig kontroll Settefisk og fiskeundersøkelser Konsulenter, revisjon Kontor, husleie, EDB, møter, kontingenter m.m ) Foreningen har i 2011 valgt å omgjøre en andel av tidligere årlige erstatninger til engangserstatning for innløsning med hjemmel i Vassdragsreguleringsloven. Innløsning av engangserstatninger er kun gjort i de tilfeller årlige erstatninger til den enkelte erstatningsberettigede utgjør mindre enn kr 5 000,-. Erstatningene gjelder hovedsaklig skader eller ulemper på jord, fiske, gjerdehold, båtdrag, isveg, vannforsyning og tømmerdrift. Utbetalinger som nektes mottatt og blir returnert, deponeres i Norges Bank. Den skattemessige håndteringen av engangserstatninger er uklar. Etter Foreningens oppfatning gjelder de innløste erstatningene forhold som i utgangspunktet ville vært utgiftsført. Foreningen har derfor utgiftsført innløste erstatninger i sin helhet med kr ,-. Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonspremie Endring i pensjonsforpliktelser Andre ytelser Sum Antall ansatte 6 6 Ledende personer Lønn Lønn Daglig leder Annen godtgjørelse til leder Styreleder Daglig leder er med i ordinær pensjonsordning Revisors honorar Lovpålagt revisjon 2011 (eks. mva.): Honorar andre tjenester (eks. mva.): Årsrapport FBR 2011 Side 16

19 Note 6 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Selskapet har ikke deltatt i den tidligere LO/NHO-ordningen som innebar at alle ansatte kunne velge å gå av med fortidspensjon fra og med 62 år, men har en avtale om at de ansatte skal få tilsvarende ordning som dekkes over drift. Forpliktelsen har vært beregnet på samme måte som LO/NHO-ordningen. LO/NHO-ordningen ble i februar 2010 vedtatt avviklet. Gevinsten ved avviklingen av ordningen ble inntektsført i 2010, og presentert som en reduksjon av lønnskostnader. Selskapets AFP-forpliktelse pr er aktuarberegnet basert på prinsippene i den nye pensjonsordningen. Siden pensjonen skal dekkes over drift, må den føres som en forpliktelse i balansen. Det er lagt 50 % uttakstilbøyelighet til grunn for beregningen. Endring pensjonsforpliktelser i note 5 består av følgende: Endring avsetning enkepensjon med mer Beregnet AFP-forpliktelse (finansieres over drift) Tilbakeført pensjonsmidler tilknyttet ytelsesbasert ordning Årets brutto pensjonskostnad Rentekostnader Omkostninger Avkastning på pensjonsmidler Amortiserte avvik Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Usikrede forpliktelser Sikrede forpliktelser Opptjente pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) 0 Periodisert arbeidsgiveravgift Ikke resultatført avvik Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser) Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 3,80 % Forventet lønnsregulering 3,50 % Forventet pensjonsøkning 2,50 % Forventet G-regulering 3,25 % Årsrapport FBR 2011 Side 17

20 Note 7 Varige driftsmidler (hele tusen) Reguleringsanlegg Driftsløsøre, verktøy Totalt inventar, kontormask. Anskaffelseskost Tilgang Anlegg under utførelse Avgang Anskaffelseskost Akk. avskrivninger Akk avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan Lineær Lineær Note 8 Egenkapital Egenkapitalen er uendret i Note 9 - Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter Bundne midler: Skattetrekksmidler Bankinnskudd vedr. deponerte erstatninger Sum bundne midler Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Erstatninger som gjennom årene er tilkjent der grunneierrettighetene har vært omtvistet, er deponert i bank. Fra og med 2001 er disse tatt med som bankinnskudd samt som en tilsvarende gjeld i balansen. Renter på bankkontoene inntektsføres mens en tilsvarende rentekostnad føres til utgift og øker gjelden. Årsrapport FBR 2011 Side 18

21 Note 10 - Anleggsinnskudd fra medlemmer Ved større anskaffelser som skal aktiveres, yter medlemmene anleggsinnskudd. Anleggsinnskudd periodiseres over samme periode som tilhørende anskaffelser avskrives. (hele 1000) Reguleringsanlegg Driftsløsøre, verktøy, inventar, kontormask. Totalt Anleggsinnskudd Tilgang/avgang anleggsinnskudd Akk. anleggsinnskudd Akk. innt.førte anleggsinnsk Balanseført verdi Inntektsført andel anleggsinnsk Note 11 - Innskudd/forskudd til Fjellstyrene i Opplands Settefiskanlegg FOSA BA og FBR inngikk en avtale om et rentefritt forskudd på leveranser av settefisk for årene Medlemmene har innbetalt kr ,- som er overført til FOSA BA. Beløpet skal tilbakebetales med likt årlig beløp, kr ,-, fra og med Note 12 - Annen kortsiktig gjeld 2011 Avsatte skyldige feriepenger Påløpte kostnader, ikke forfalt Leverandørgjeld Diverse kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Note 13 - Andre kortsiktige fordringer Tilgode merverdiavgift Forskuddsbetalte kostnader Annen kortsiktig fordring Sum andre fordringer Note 14 - Oversikt over medlemmer pr Foreningen til Bægnavassdragets Regulering har pr medlemmer som eier 20 reguleringsanlegg. Medlemmene har ulike eierandeler i de enkelte reguleringsanlegg. Beregning av eierandeler skjer på grunnlag av vedtektenes bestemmelser, sist stadfestet 11. november Stemmeandeler for øvrig fordeles på medlemmene som angitt i punkt 1 i Styrets beretning til den ordinære generalforsamling 2011 side 5. Årsrapport FBR 2011 Side 19

22 Årsrapport FBR 2011 Side 20

23 Resultatregnskap 2011 fordelt på reguleringsområder (i 1000 kr) Nedre Regnskap Budsjett Regnskap Utrovatn Ylja Kalvedalen Lomen Faslefoss Åbjøra Bagn Begna Driftsinntekter: Driftstilskudd Gev v/salg av anl.midler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Fin.innt/fin.kostn: Annen renteinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad - Netto finansinntekt Årets resultat Kalvedalen = Faslefoss= Åbjøra= Nedre Begna= Rysntjern, Rysnas overf., Olevatn, Sendebotntjern, Fleinsendin, Mugna, Beito-Øyangen Vangsmjøsa, Slidrefjord, Volbufjord, Strandefjord Helin, Flyvatn, Storevatn, Tisleifjord, Bløytjern/Ølsjøen Bjonevatn, Sperillen, Samsjøen Årsrapport FBR 2011 Side 21

24 Hydrologiske forhold i 2011 I 2011 ble det ved FBRs 7 målestasjoner målt 1110 mm årsnedbør i gjennomsnitt. Det er 140 % av foregående 10 års middel. Ved Flyvatn (850 m.o.h.) ble det målt 989 mm, som er det meste som er registrert siden målingene tok til i Henholdsvis størst og minst årsnedbør var i Kalvedalen (705 m.o.h.) med 1381 mm, og i Røn (566 m.o.h.) med 791 mm. Mest nedbør kom det i juni til september, med til sammen 686 mm i gjennomsnitt på alle stasjoner, det er mer enn dobbelt av normalen for foregående 10 år. Største døgnnedbør ble målt i Sanddalen (1230 m.o.h.) den 11. juni med 64 mm. Største månedsnedbør var i Kalvedalen (705 m.o.h.) med 236 mm i juni. Minste månedsnedbør var ved Storruste (328 m.o.h.) i mars med 8 mm. I forhold til normalen, var årets to første måneder kaldere, mens middeltemperatur over året var høyere. Ved Killingstrømmen var middeltemperaturen 5,3 C, og den høyeste siden Snømagasinet vinteren var mindre enn normalen for Årsrapport FBR 2011 Side 22

25 Gjennomsnittlig tilsig til Begnas nedbørfelt målt ved Hønefoss, var 120 m 3 /s. Det er 129 % av normalen for foregående 10 år. Begnas årsavløp ved Hønefoss var 115 m³/s. I januar-mars var samlet magasinfylling under normalen for foregående 10 år. Fra juni og ut året har magasinfyllingen ligget over normalen. Etter vårløsningen i lavlandet fulgte en periode med lave tilsig i mai. Fra pinse til midt i september, var det kontinuerlig høg vannføring i vassdraget, med 3-4 flomtopper. Flommen i pinsen kom imidlertid på nesten tomme magasin i fjellet, noe som bidro til betydelig flomdemping. I slutten av juli varslet NVE på nytt flom. Nå var alle magasin fulle, men det var etablert stor vannføring. Prognosen slo ikke til for fullt, men flommen kom opp i 5-10 års flom. I månedsskiftet augustseptember ble det på ny flom, men mindre enn i juli. Årsrapport FBR 2011 Side 23

26 Samlet kraftproduksjon i kraftverk som nytter vann fra Begnavassdraget ble 2,42 TWh. Det er ca. 240 GWh under gjennomsnitt for foregående 10 år, og skyldes vesentlig revisjon og ombygging i Åbjøra og Bagn kraftverker. FBR måler grunnvannstand ved Tisleifjord (825 m.o.h) og ved Storruste i Hedalen (328 m.o.h.). Grunnvannstanden var lavere enn normalen for foregående 10 år fram til april-mai, men lå høyere enn normalen fra juni og ut året. Rehabilitering av betongdam ved Beito-Øyangen. 13. april Foto: Øyvind Eidsgård Årsrapport FBR 2011 Side 24

27 Forkortelser DN DSV EB EV FBR FHR FRR FTR FM KBO NVE OE RiK RSD SK HRV LRV Nat.vst. MW GWh TWh Direktoratet for naturforvaltning Driftssamarbeidet i Valdres og Dokka Energiselskapet Buskerud AS Eidsiva Vannkraft AS Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Foreningen til Randsfjords Regulering Foreningen til Tyrifjords Regulering Fylkesmannen Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon Norges Vassdrags- og energidirektorat Oppland Energi AS Ringeriks-Kraft AS Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget Skagerak Kraft AS Høyeste regulerte vannstand Laveste regulerte vannstand Naturlig vannstand Megawatt (1000 kilowatt) Gigawatt-time (millioner kwh) 1000 GWh

28 Fløtning i Begna i 1957 Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 3502 Hønefoss Telefon Telefaks