Forside: Hensfossen (Foto: Øyvind Eidsgård) Flyvatn (Foto: Øyvind Eidsgård) Rysntjern (Foto: Gunnar Fagerås) Strandefjord dam (Foto: Gunnar Fagerås)

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2008

2 Forside: Hensfossen (Foto: Øyvind Eidsgård) Flyvatn (Foto: Øyvind Eidsgård) Rysntjern (Foto: Gunnar Fagerås) Strandefjord dam (Foto: Gunnar Fagerås)

3 2008 Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 101. driftsår ÅRSBERETNING REGNSKAP DRIFTSRAPPORT

4 Innhold Side Innholdsfortegnelse.. 2 Adm. direktørs kommentar Styre og ansatte Foreningens organisasjon. 5 Styrets beretning for Regnskap 2008: Resultatregnskap.. 10 Balanse Kontantstrømoppstilling.. 13 Noter Resultatregnskap fordelt på reguleringsområder, fordeling av driftsutgifter i % Revisors beretning for regnskapet Driftsrapport 2008: 1. Hydrologi Drift. Vedlikehold. Tilsyn Konsesjonsvilkår m.m Tillitsvalgte og ansatte i FBR

5 Adm. direktørs kommentar Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR), er konsesjonær til vassdragsreguleringer i Begnas nedbørfelt, etablert i medhold av tillatelser gitt etter Vassdragsreguleringsloven. FBR's medlemmer er kraftverkene som har ytet innskudd i reguleringsanleggene. FBR fylte 100 år i I anledning av jubileet, som ble markert med sammenkomst på Fagernes den 29. mai med gjester fra medlemsbedrifter, vertskommuner og NVE, er det laget en brosjyre om FBR s historie og virke. FBR har også ytet bidrag til boka Drammensvassdraget, utgitt i 2008, der foreningen har fått spesiell omtale. FBR har gjennom 100 år engasjert et stort antall medarbeidere i tillitsverv, i heltids- og deltidsstillinger. I årsrapporten er tatt inn en oversikt over foreningens styremedlemmer og fast ansatte. Alle har, på ulikt vis, bidratt til foreningens utvikling og til dens betydelige samfunnsnyttige verdiskapning. Konsesjonene for Åbjøra-reguleringene vil i løpet av 2009 alle ha passert 50 år, og loven gir representanter for allmennheten adgang til å kreve revisjon av konsesjonsvilkårene. Kommunene som er berørt har under forberedelse slike krav. FBR har så langt bidratt kommunene med faktaopplysninger, men vil under prosessen få kommentere alle krav. Myndighetene avgrenser revisjon av konsesjonsvilkårene til å omfatte allmenne forhold knyttet til miljøulemper. Revisjon skal heller ikke medføre tyngende endringer av vesentlig betydning for konsesjonær eller produksjon av vannkraft. Årsaken til denne avgrensingen er at redusert vannkraftproduksjon vil måtte erstattes med forurensende energiproduksjon, eller at ny kraft må bygges ut. I 50 år har selskapet AL Settefisk på Reinsvoll levert settefisk til regulanter i Sør-Norge, blant andre til FBR. Myndighetenes innføring av soner for fiskekultivering, medførte store endringer for mange settefiskanlegg. For AL Settefisk ble 2008 siste driftsår, og et kapittel i fiskekultiveringsarbeid avsluttet. FBR vil fortsatt sette ut fisk i henhold til pålegg, og har avtale om leveranser fra Fjellstyrene i Opplands Settefiskanlegg i Torpa. Hønefoss 11. mars Øyvind Eidsgård Adm. direktør

6 FBR s organisasjon, med samarbeidsavtaler i 2008 FBR's styre Øyvind Eidsgård Adm. direktør Driftsamarbeid i Valdres, styre: T. Frøland (SK) S. M. Løken (EV) Ø. Eidsgård (FBR) Anne Bjerkerud Økonomileder Gunnar Fagerås Senioringeniør Tron Grønvold Ingeniør IKT Bjørg Eikevik Sekretær Terje Økland Kraftverkssjef Odd Jørgensen Driftsområdeleder Kåre A. J. Baksvær Pladsen Oppsynsmann Oppsynsmann Steinar Myreng Fagleder bygg, reguleringsanlegg Knut Haadem Fagleder el-mek OE-anlegg Jan Erik Olsrud Fagleder el-mek SK-anlegg Damvoktere Vedlikeholdere, damvoktere Vedlikeholdere, damvoktere Vedlikeholdere, damvoktere Samarbeid i nedre Begna EB/FBR Driftsamarbeid i Valdres SK/EV/FBR Styret i FBR: Styremedlemmer: Varamedlemmer: Stig Morten Løken (styreleder) Eidsiva Vannkraft AS Anne Gunn Kraabøl Magne Wraa (nestleder) Skagerak Kraft AS Oddleiv Sæle Tone Gammelsæter Skagerak Kraft AS Geir Kildal Jørn Eriksen EB Kraftproduksjon AS Tomas Hagen Erik Andersen EB Kraftproduksjon AS Jon Helge Christensen Egil Skøien Oppland Energi AS Terje Sørlie Det er avholdt 4 styremøter og 1 generalforsamling. Styret har behandlet 58 saker. Revisjon: Ernst & Young, Hønefoss, v/statsaut. revisor Eli Vik

7 Årsberetning for 2008 til den ordinære generalforsamling Virksomhet. Utøvelsesområde. Eiere Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) er en forening i henhold til lov av 14. desember 1917, nr. 17, 9, hvis formål er å ivareta medlemmenes felles interesse med hensyn til bruk av vannet fra Begnas nedbørfelt for produksjon av elektrisk energi. Foreningens hovedkontor ligger i Hønefoss. Foreningens vedtekter ble revidert i 2008, og stadfestet av Olje- og energidepartementet 11. november Pr hadde FBR følgende medlemmer: Fall/kraftverk Medlem /Eier (stemme-) andel Sum i FBR Ylja Oppland Energi AS 16,24 % Kalvedalen Oppland Energi AS 5,43 % Lomen Oppland Energi AS 10,39 % Fossheimfoss Oppland Energi AS 0,64 % Faslefoss Oppland Energi AS 4,23 % Eid 1,94 % andeler 38,87 % Åbjøra Skagerak Kraft AS 23,62 % 34,60 % Bagn 80% Skagerak Kraft AS 10,98 % Bagn 20% Storbrofoss kraftanlegg DA 1) 2,75 % 2,75 % Hensfoss EB Kraftproduksjon AS 4,37 % Begna EB Kraftproduksjon AS 1,41 % Hofsfoss EB Kraftproduksjon AS 4,77 % Døvikfoss EB Kraftproduksjon AS 0,81 % Geithusfoss EB Kraftproduksjon AS 1,35 % Gravfoss EB Kraftproduksjon AS 2,80 % Embretsfoss 75% EB Kraftproduksjon AS 1,75 % Embretsfoss 25% Embretsfos Fabrikker AS 2) 0,58 % 17,84 % Hønefoss Ringeriks Kraft AS 3,84 % 3,84 % Hellefoss Hellefoss Kraft AS 2) 0,79 % 0,79 % Eidsfoss Vang Energiverk KF 1,31 % 1,31 % Kvitvella * ) Valdres Energiverk AS 0 % 0 % Skoltefoss * ) Valdres Energiverk AS 0 % 0 % SUM 100,00 % 100,00 % * Medlemmer uten stemmerett. 1) Representeres av Oppland Energi AS 2) Representeres av EB Kraftproduksjon AS

8 2. Regnskap for 2008 De totale driftskostnader har vært kr ,- de totale driftsinntekter og tilskudd, har vært kr ,-. Netto finansinntekt har vært kr ,-. Dette gir kr 0,- i resultat. Driftsinntektene består hovedsakelig av tilskudd fra eierne. Dersom kontanttilskudd overskrider årets kostnader, anses det overskytende som forskuddsbetalinger for neste år. Dersom kontanttilskudd ikke er tilstrekkelig til å dekke årets kostnader, må underdekningen anses som en fordring på eierne. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. Regnskapet er satt opp under forutsetning av fortsatt drift. 3. Økonomiske forpliktelser 3.1. Pensjon For fremtidige pensjonsforpliktelser vises til posten Gjeld i balansen, samt note Årlige erstatninger Løpende erstatninger til grunneiere i tilknytning til reguleringene kostnadsføres når de utbetales. Kapitalisert verdi av forpliktelsen er ikke avsatt i balansen. I henhold til Lov om vassdrag og grunnvann kan erstatningsberettigede eller eksproprianten kreve at tidligere fastsatte årlige erstatninger som er gitt i medhold av vassdragslovgivningen, og som utgjør mindre enn kr 5000,-, omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle. Etter krav fra FBR er det i 2008 innløst i alt 152 erstatninger for kr , Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Prosjektet ( Opplandsprosjektet ) er et samarbeid mellom regulantene og Fylkesmannen i Oppland, for bl.a. samordning av fiskeribiologiske undersøkelser og tiltak i regulerte vassdrag i fylket. FBR deltar i prosjektet med en andel på 27 %. Prosjektavtalen er fornyet for perioden Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Gjeldende lover og forskrifter for HMS er blitt fulgt. Det har ikke vært ulykker eller skader knyttet til driften av reguleringsanleggene. Grunnet store snømagasin våren 2008 ble det gitt tillatelse fra NVE til å fravike manøvreringsreglement ved å forhåndstappe magasin i Valdres. Det har vært to mindre og kortvarige avvik fra minstevannføring fra Strandefjorden. Avvikene, som ikke har medført skader, er rutinemessig meldt NVE.

9 4.1 Sykefravær, bedriftshelsetjeneste Sykefraværet i 2008 utgjorde 54,6 dagsverk, tilsvarende 4,3 %, vesentlig som følge av en langtissykemelding. Arbeidsmiljøet generelt er godt, og det har ikke vært ulykker med personskade. FBR har avtale med HMS Senteret Hønefoss om bedriftshelsetjeneste. 4.2 Ytre miljø FBR s virksomhet i forhold til miljøet, er i stor grad ivaretatt av vilkår i konsesjonene, og manøvreringsreglementene. Det er utviklet internkontrollrutiner for å ivareta disse. FBR s virksomhet har i 2008 ikke forårsaket skadelig utslipp som kunne ha påvirket det ytre miljø i noen del av Begnavassdraget. Vassdragsregulering er i seg selv en lite miljøskadelig virksomhet, men kan bidra til uheldige virkninger for fisk og fiske. Imidlertid gjennomfører FBR som avbøtende tiltak, herunder utsetting av fisk i regulerte vatn. I 2008 satte FBR ut ørret, hovedsakelig to-årig fisk, i 9 reguleringsmagasin, for i alt kr ,-. FBR bidrar også med midler til samarbeidsprosjektet Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. I 2008 utgjorde FBR's andel i prosjektet kr ,-. Erstatning av vannkraften produsert i Begnavassdraget i 2008 med kraft fra varmekraftverk, ville medført økte utslipp av over 1,3 mill. tonn CO Sikkerhet Vassdragsregulering er underlagt strenge bestemmelser gitt av NVE for sikkerhet ved vassdragsanlegg. FBR har internkontrollrutiner for å ivareta myndighetenes krav om damsikkerhet og beredskap. Sikkerhet ivaretas også ved løpende vedlikehold, skilting, merking og fysiske sperringer ved anlegg, råker og inngrep. Det er avholdt informasjonsmøte med kommunene i Valdres, NVE og FM i Oppland om dambruddsbølgeberegninger i vassdraget. Med hensyn på flomdempning i vassdrag bidrar reguleringene positivt. FBR deltar i Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget (RSD), som er en beredskapsorganisasjon som skal koordinere felles tiltak og samarbeid ved krisehåndtering i vassdraget. Deltakerne i RSD er OE, FRR, FBR, FHR og FTR. 5. Foretak som FBR er medlem/deltaker i FBR har 19 % av andelene i AL Settefisk, og er representert i A/L Settefisk s styre. AL Settefisk sitt anlegg på Reinsvoll ble solgt i AL Settefisk har en ansatt, som vil stå i stilling fram til selskapet avvikles ca. 1. juli I 2007 betalte FBR et forskudd på kr ,- til Fjellstyrene i Opplands Settefiskanlegg FOSA BA, for leveranser av settefisk i perioden FBR er representert i FOSA BA s styre. FBR er medlem i Energibedriftenes Landsforening (EBL) og har 1 stemme.

10

11

12

13

14 Kontantstrømoppstilling Ordinært resultat før skattekostnad 0 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Inntektsført anleggsinnskudd Endring i kundefordringer Forskjeller mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Endring i andre tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalt ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp/tilvirkning av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Gjeld vedrørende deponerte erstatninger Innbetalt anleggsinnskudd fra medlemmer Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring av kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt

15 Noter til regnskapet for 2008 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Driftsinntekter Driftsinntekter består av driftstilskudd fra medlemmene, samt inntektsføring av anleggsinnskudd gitt i forbindelse med finansiering av reguleringsanlegg og øvrige varige driftsmidler. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr ,-. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene(korridor). Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Skatt Foreningen til Bægnavassdragets Regulering er ikke eget skattesubjekt. Det foretas brutto deltakerligning i samsvar med skatteloven 10-40, 2.ledd. Note 2 - Driftsinntekter Driftstilskudd fra medlemmer Inntektsført andel anleggsinnskudd Driftstilskudd fra medlemmer i 2008 har vært: Utlignet etter budsjett Endring pensjonsforpliktelse Regulering investering/driftstilskudd Mindreforbruk

16 Note 3 - Gevinst v/salg av anleggsmidler Salg av snøscootere, traktor, snøfreser Note 4 - Andre driftsinntekter Kontingent Konsulenttjenester Diverse inntekter Note 5 - Andre driftskostnader Vedlikehold Strøm Erstatningskraft Kjøp av vann Årlige erstatninger Innløsning årlige erstatninger (1) Offentlig kontroll Fiskeundersøkelser Innkjøp settefisk/fiskeutgifter Konsulenter Revisjon/rådgivning EDB-utgifter Tlf.utg. automatisk datainnsamling Kontorutgifter/husleie Reise- og møteutgifter Forsikringer Kontingenter (1) Innløsning årlige erstatninger Foreningen har i 2008 valgt å omgjøre en andel av tidligere årlige erstatninger til engangserstatning for innløsning med hjemmel i Vassdragsreguleringsloven. Innløsning av engangserstatninger er kun gjort i de tilfeller årlige erstatninger til den enkelte erstatningsberettigede utgjør mindre enn kr Erstatningene gjelder hovedsaklig skader eller ulemper på jord, fiske, gjerdehold, båtdrag, isveg, vannforsyning og tømmerdrift. Utbetalinger som nektes mottatt og blir returnert, deponeres i Norges Bank. Den skattemessige håndteringen av engangserstatninger er uklar. Etter Foreningens oppfatning gjelder de innløste erstatningene forhold som i utgangspunktet ville vært utgiftsført. Foreningen har derfor utgiftsført innløste erstatninger i sin helhet med kr

17 Note 6 - Lønnskostn., antall ansatte, godtgjørelser Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Antall ansatte 6 6 Ledende personer Lønn Lønn Daglig leder Styreleder Daglig leder er med i ordinær pensjonsordning. Revisor Revisjonshonorarer 2008: Lovpålagt revisjon Bistand utarbeidelse årsregnskap eks. mva. Note 7 - Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Foreningen har pensjonsordninger som omfatter i alt 6 personer. Ordningene gir rett til definerte fremtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert ved fondsoppbygging organisert i et forsikringsselskap. I tillegg utbetales pensjoner til gjenværende etter tidligere ansatte. Disse finansieres over foreningens drift. I tillegg har foreningen en AFP-ordning som gjelder for 5 ansatte ved hovedkontoret fra 62 år. Foreningen har en fremtidig forpliktelse til å yte en gitt pensjon. I 2006 gikk en ansatt i Valdres over på en spesiell avtalt førtidspensjon. Forpliktelsene er regnskapsført og inngår i aktuarberegningen nedenfor Årets brutto pensjonskostnad Rentekostnader Omkostninger Avkastning på pensjonsmidler Amortiserte avvik Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Usikrede Sikrede forpliktelser forpliktelser Opptjente pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Periodisert arbeisgiveravgift Ikke resultatført avvik Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser)

18 Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 5,30 % Forventet lønnsregulering 4,50 % Forventet pensjonsøkning 4,25 % Forventet G-regulering 4,25 % Uttakstilbøyelighet AFP 100,00 % Forventet avkastning på fondsmidler 5,50 % Note 8 - Varige driftsmidler (hele tusen) Reguleringsanlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormask. Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. Avskrivninger Akk avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan Lineær Lineær Totalt Næringsfond I forbindelse med konsesjon av ble Foreningen til Bægnavassdragets Regulering pålagt å betale til næringsfond for følgende anlegg: Øyangen Volbufjord Strandefjord Totalt Beløpet er innbetalt til kommunene, og ikke oppført i balansen. Note 9 - Aksjer og andeler i andre foretak m.v. Eierandel Anskaffelseskost Balanseført verdi Anleggsmidler A/L Settefisk 19,1 % Note 10 - Egenkapital Egenkapitalen er uendret i 2008.

19 Note 11 - Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter Bundne midler: Skattetrekksmidler Bankinnskudd vedr. dep. erstatn Sum bundne midler Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Erstatninger som gjennom årene er tilkjent der grunneierrettighetene har vært omtvistet, er deponert i bank. Fra og med 2001 er disse tatt med som bankinnskudd samt som en tilsvarende gjeld i balansen. Renter på bankkontoene inntektsføres mens en tilsvarende rentekostnad føres til utgift og øker gjelden. Note 12 - Anleggsinnskudd fra medlemmer Ved større anskaffelser som skal aktiveres, yter medlemmene anleggsinnskudd. Anleggsinnskudd periodiseres over samme periode som tilhørende anskaffelser avskrives. (hele 1000) Regulerings- Driftsløsøre, Andeler Totalt anlegg inventar, verktøy, kontormask. Anleggsinnskudd Tilgang/avgang anl.innskudd Akk. anl.innskudd Akk. innt.førte anl.innskudd Balanseført verdi Inntektsført i Note 13 - Innskudd/forskudd FOSA BA FOSA AB og FBR inngikk en avtale om et rentefritt forskudd på leveranser av settefisk for årene Medlemmene har innbetalt kr som er overført til FOSA BA. Beløpet skal tilbakebetales med likt årlig beløp fom Note 14 - Annen kortsiktig gjeld Avsatte skyldige feriepenger Påløpte kostnader, ikke forfalt Leverandørgjeld Diverse kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Note 15 - Andre kortsiktige fordringer Tilgode merverdiavgift Forskuddsbetalte kostnader Annen kortsiktig fordring Sum andre fordringer

20 Note 16 - Oversikt over medlemmer pr Foreningen til Bægnavassdragets Regulering har pr medlemmer som eier 20 regulerings-anlegg. Medlemmene har ulike eierandeler i de enkelte reguleringsanlegg. Beregning av eierandeler skjer på grunnlag av vedtektenes bestemmelser, sist stadfestet 11. November Stemmeandeler for øvrig for-deles på medlemmene som angitt i punkt 1 i Styrets beretning til den ordinære generalforsamling 2009 side 6.

21 Resultatregnskap 2008 fordelt på reguleringsområder (i hele tusen) Nedre Regnskap Budsjett Regnskap Utrovatn Ylja Kalvedalen Lomen Faslefoss Åbjøra Bagn Begna Driftsinntekter: Driftstilskudd Gev v/salg av anl.midler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Fin.innt/fin.kostn: Annen renteinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad Netto finansinntekt Årets resultat Kalvedalen = Faslefoss= Åbjøra= Nedre Begna= Rysntjern, Rysnas overf., Olevatn, Sendebotntjern, Fleinsendin, Mugna, Beito-Øyangen Vangsmjøsa, Slidrefjord, Volbufjord, Strandefjord Helin, Flyvatn, Storevatn, Tisleifjord, Bløytjern/Ølsjøen Bjonevatn, Sperillen, Samsjøen %-vis fordeling av driftsutgifter i 2008 Kontingenter, revisjon 0,4 % Avskrivninger 10 % Settefisk, fiskeundersøkelser 4 % Strøm, forsikringer 2 % Lønn, sosiale kostnader, pensjoner, styrehonorar 14 % Kontor-, reise-, møte-, og EDB-utgifter 4 % Erstatninger, kraft og vannkjøp 39 % Driftssamarbeid. Tjenestekjøp 13 % Vedlikehold, konsulenter 13 % Off. kontroll 1 %

22

23 Driftsrapport Hydrologi 1.1 Nedbør og snø Nedbør i 2008 målt ved FBR's 7 målestasjoner var i gjennomsnitt 930 mm, eller 111 % av normalen for foregående 10 år. I Kalvedalen var årsnedbøren hele 1258 mm. Største døgnnedbør var ved Storruste (Urula) (328 m.o.h) den 7. april, med 51 mm. Største månedsnedbør var ved Kalvedalen (705 m.o.h) i juli, med 243 mm. Minste månedsnedbør var ved Røn (366 m.o.h) i februar, med 31 mm. I januar, februar og mars kom det mer nedbør enn gjennomsnittet for hele nedbørfeltet. I Kalvedalen kom det i januar hele 270 % av gjennomsnitt for denne måneden. Mindre nedbør enn gjennomsnitt var det i juni og september, ved Flyvatn i juni falt 33 % av normalen. Ved årsskiftet var snømagasinet som normalt for årstida. Nedbøren i januar, februar og mars medførte at snømagasinet økte betydelig. I april var estimert snømagasin 170 % av normalen for hele nedbørfeltet. FBR søkte om og fikk i april tillatelse fra NVE til å forhåndstappe fra de aktuelle magasin. Gjennomsnittlig nedbør i Begnavassdraget (mm) jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des snømagasin (mm) Snømagasin i Begnavassdragets nedbørfelt (4670 km 2 ) vinteren Gjennomsnitt Snøpute Flyvatn Normal jan feb mar apr mai

24 1.2 Tilsig, avløp og flom Totalt gjennomsnittlig årsavløp i 2008 ved Hønefoss var ca. 111 m³/s, eller 113 % av gjennomsnitt for foregående 10 år. Gjennomsnittlig tilsig for 2008 lå for alle deler av nedbørfeltet over gjennomsnittet for perioden , varierende fra 108 % i Åbjørafeltet til over 120 % i Yljafeltet. Tidlig vår, et gunstig smelteforløp og forhåndstapping fra Vangsmjøsa, Slidrefjord, Volbufjord og Strandefjord gjorde at vannstandsstigningen under vårflommen i disse fjordene ble relativt beskjeden. Uttappet vannmengde fra Strandefjord i løpet av de tre første ukene av mai, kunne ha fylt dette magasinet hele tre ganger. Fjordene nådde henholdsvis sommervannstand (SV) og høyeste regulerte vannstand (HRV), til normale tidspunkt: Vangsmjøsa 4. juni, Slidrefjord 12.mai, Volbufjord 10. mai og Strandefjord 12. mai. Fra årsskiftet fram til tappesesongens slutt lå tilsigene over gjennomsnittet i alle deler av nedbørfeltet, med unntak av i Åbjøra. I Ylja lå tilsigene i denne perioden til dels betydelig over gjennomsnittet. I perioden primo mai til medio juni lå tilsiget igjen over gjennomsnittet i alle deler av feltet. Flerårsmagasinet i Ylja fyltes i løpet av sommeren til høyeste nivå siden 2000, i medio september var vannstand ca. 2 m under HRV. Fra september og ut året var tilsigene noe under gjennomsnitt for årstida. I det etterfølgende vises karakteristiske tilsig eller avløp i ukegjennomsnitt, og fyllingsforløp for noen utvalgte målepunkt. Ylja. Vannstand i 2008, og Vannstand (m.o.h) HRV=1211,20 LRV=1180,20 størst median minst 2008 jan 1 4 feb 7 10 mar 13 apr 16 mai jun 25 jul aug sep 40 okt 43 46nov 49 des52 Strandefjord. Vannstand i 2008 og ,0 356,0 355,0 HRV=355,27 Vannstand (m.o.h) 354,0 353,0 352,0 351,0 350,0 349,0 størst median minst ,0 jan. 1. feb. 1. mar apr. 1. mai. 1. jun. 1. jul. 1. aug. 1. sep. 1. okt. 1. nov. 1. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des.

25 Avløp i Begna registrert ved Faslefoss (Strandefjord) Gj.snitt Tilsig (m 3 /s) jan 4 feb 7 10 mar 13 apr mai 22 jun jul 31 aug sep 40 okt 43 46nov 49 des 52 Avløp i Åbjøra registrert ved Bløytjern Gj.snitt Tilsig (m 3 /s) jan 3 feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Avløp i Begna registrert ved Hen Gj.snitt Tilsig (m 3 /s) jan 3 5 feb 7 9 mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 51

26 1.3 Magasinbeholdning og kraftproduksjon I 2008 fram til november lå fyllingsgraden over gjennomsnitt for foregående 10 år. Ved inngangen til året var samlet energiinnhold i alle magasin 824 GWh, og 773 GWh ved årets slutt. Laveste og høyeste energiinnhold i magasinene, var henholdsvis 286 GWh og 1206 GWh. Samlet energiinnhold i alle magasin er ca GWh. Samlet kraftproduksjon i kraftverk som nytter vann fra Begnavassdragets nedbørfelt ble 2,98 TWh, som er ca. 114 % av gjennomsnitt for foregående 10 år, 234 GWh mer enn i 2007, og den 2. største årsproduksjon i perioden. Magasinbeholdning i Begna 2008 og GWh (mill. kwh) Gjennomsnitt Høyeste Laveste jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Produksjon i kraftverk i Begna og Drammenselva 700 GWh/år Gjennomsnitt Hellefoss Døvikfoss Embretsfoss Gravfoss Geithusfoss Hønefoss Hofsfoss Begna Hensfoss Eid Koparvike Bagn Åbjøra Faslefoss Fossheimfoss Lomen Kalvedalen Eidsfoss Ylja

27 1.4 Grunnvannsobservasjoner og isforhold I 2008 er i h.t. pålegg, fortsatt gjennomført grunnvannsmålinger i 2 brønner, ved Tisleifjord ved Oset (835 m.o.h.) og ved Storruste i Hedalen (328 m.o.h.). Grunnvannstand Storruste jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des 0 m under bakken snitt Grunnvannstand Tisleifjord Avhengig av værforhold eller når det meldes isproblemer tas det inspeksjoner på utsatte steder, og om nødvendig sprenges isdemmer. I Begnadalen ble det sprengt is 2 ganger. I Tisleia ble det sprengt is 2 ganger først på året. På slutten av året skjedde en oversvømmelse på øya ved Vasetdansen camping på grunn av isgang i Tisleia. m under bakken jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des snitt

28 2. Drift, vedlikehold og tilsyn 2.1 Ytre drift Driftsamarbeidet i Valdres har utført løpende vedlikehold, lokal oppfølging av eksterne leverandører, og operativ drift av FBR's anlegg i Valdres. EB Kraftproduksjon AS har utført tilsyn m.m. ved anleggene i nedre del av vassdraget. Henholdsvis Eidsiva Vannkraft AS kraftsentral på Lillehammer, og EB s driftssentral i Drammen, fjernstyrer på oppdrag fra FBR en rekke magasin henholdsvis i Valdres og Sperillen. 2.2 Dam- og miljøtilsyn Det er gjennomført miljø- og periodisk tilsyn ved reguleringsanleggene. Tilsynet har ikke rapportert om farlige avvik. Generelt løpende vedlikehold er utført. Det er gjennomført hovedtilsynsinspeksjon ved Bagndammen og Volbufjord. Rutinemessig og magasin- og målestasjonskontroller er utført ved alle anlegg. 2.3 Gjennomførte tiltak Automatikken for tappeluker ved Slidrefjord er oppgradert for automatisk vannstandsregulering i sommerhalvåret. Kommunikasjon, vannstandsautomatikken og fjernstyringsutrustningen ved Helin og Flyvatn er modernisert. På vegne av Bagn kraftverk er det bygget ny støttemur ved Storbrufossen. Muren sikrer bebyggelse og Sør-Aurdal kommunes VA installasjoner under flom. Adkomst til nedstrømssiden av Bagndammen er utbedret og sikret med ny trapp. Opptrekk for tømmerluke ved Sperilldammen er reparert. Storbrufossen. Før (venstre) og etter (høyre) bygging av støttemur. Foto: Øyvind Eidsgård

29 3. Konsesjonsvilkår m.m. 3.1 Datainnsamling FBR har 30 automatiske målestasjoner for innsamling av Hyd-Met data i Begnas nedbørfelt, kun ved noen få anlegg avleses vannstand manuelt. FBR foretar også, hovedsaklig på oppdrag fra EB Kraftproduksjon AS, innsamling og bearbeiding av data fra ytterligere 10 målestasjoner som ligger i nedbørfeltene til Randsfjorden, Dokka (Oppland Energi AS), Tyrifjorden, Krøderen, Simoa og Numedalslågen. Data eksporteres daglig fra FBR til eierne, og til NVE i henhold til pålegg om hydrologiske undersøkelser. Snødata fra 50 målepunkt samles og rapporteres månedlig i vinterhalvåret. Grunnvannstand observeres i 2 målepunkt. Vanntemperaturloggere legges ut 3 steder i vassdraget etter anvisning fra NVE. 3.2 Sikkerhetstiltak Områder og råker er sikret med skilt og eller avsperringer i Ylja, Otrøvatn, Remmiskintjern, Olevatn, Fleinsendin, Beito-Øyangen, Slidrefjord, Strandefjord, Åbjøra-reguleringene og Samsjøen Permanent skilting nedstrøms Bagndammen er utbedret. Tverrslaget ved Mugnatunnelen er sikret med gitter og skilt. Ved Strandefjord er vegen inn til omløpslukehuset sikret med autovern. Vegen over Tisleifjorddammen er merket med kantmarkeringer. 3.3 NVE- Kontroller I tillegg til FBR s egen internkontroll av målestasjonene, har NVE gjennomført målestasjonskontroller ved noen pålagte avløpsstasjoner i Begnavassdraget. I 2008 utførte NVE kontrollmålinger av målestasjoner i Rysna, Øyanghølen, Rudi bru, Vinda, Grunke, Tisleia, Fasle, Bagn og Urula.