Forside: Tisleia ved Vasetdansen i juli 2010 (Foto: Harald Lundgård)

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 2010

2 Forside: Tisleia ved Vasetdansen i juli 2010 (Foto: Harald Lundgård)

3 Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 103. driftsår ÅRSRAPPORT 2010 FBR Årsrapport 1

4 Innhold Innholdsfortegnelse... 2 Adm. direktørs kommentar Styre og administrasjon i Styrets beretning for Regnskap for 2010: Resultatregnskap.. 11 Balanse Kontantstrømoppstilling.. 14 Noter Revisors beretning for regnskapet Resultatregnskap fordelt på reguleringsområder, fordeling av driftsutgifter i % Hydrologiske forhold FBR Årsrapport 2

5 Adm. direktørs kommentar Både inngangen og utgangen til 2010 var preget av sterk kulde i vårt område. Selv om vi opplevde flom i oktober, var 2010 et tørrere år med mindre nedbør enn normalen, og driftsmessig på det jevne. Norsk lovverk åpner for at vilkårene i vassdragskonsesjoner kan tas til revisjon, og fram mot 2022 er det nesten 400 konsesjoner som kan tas opp til revisjon. Hovedformålet med revisjon er å bedre miljøforholdene i tidligere regulerte vassdrag, avveid mot formålet med reguleringen, som er kraftproduksjonen. NVE åpnet i 2010 for revisjon av konsesjonsvilkårene for Åbjørareguleringene, der de berørte kommunene i Valdres og Hallingdal har framsatt en rekke krav som foruten miljømessige undersøkelser og økonomiske forhold osv., også omfatter minstevannføringer og strenge magasinrestriksjoner. Hvis disse kravene blir tatt til følge, vil de medføre et kraftproduksjonstap som bare i Åbjøra og Bagn kraftverker, er større enn all planlagt produksjon i konsesjonssøkte (2010) småkraftverk i Valdres til sammen. I tillegg kommer ytterligere tap i de øvrige kraftverk helt ned til Drammen, samt flomulemper i vassdraget som følge av at magasindempningen blir redusert. Norske myndigheter har høye ambisjoner om utvikling av mer fornybar energi. Stortingets klimaforlik, EUs fornybardirektiv, grønne sertifikater og planer om innfasing av store mengder ikke regulerbar vindkraft og småkraft, øker betydningen av at landets regulerbare vannkraft holdes intakt for å opprettholde produksjon av fornybar energi, og for å balansere kraftsystemet både nasjonalt og lokalt. Ikke minst bør også sist vinters erfaringer med rekorder både i forbruk og kraftimport, være en påminnelse om at det vil være uklokt å forringe den store vannkraften i Norge ved å pålegge unødvendige og kostbare restriksjoner på etablerte vannkraftmagasiner, som bl.a. i Åbjøravassdraget. Hønefoss 16. mars 2011 Øyvind Eidsgård Adm. direktør FBR Årsrapport 3

6 Styret i Foreningen til Bægnavassdragets Regulering i 2010 Styremedlem Representerer Varamedlem Stig Morten Løken (styreleder) Oppland Energi AS Anne Gunn Kraabøl Magne Wraa (nestleder) Skagerak Kraft AS Oddleiv Sæle Erik Andersen EB Kraftproduksjon AS Jon Helge Christensen Jørn Eriksen EB Kraftproduksjon AS Birger Godal Holt Tone Gammelsæter (til 24/11) Skagerak Kraft AS Geir Kildal (til 24/11) Guttorm Dyrland (fra 24/11) Skagerak Kraft AS Richard Volhovd (fra 24/11) Egil Skøien Oppland Energi AS Terje Sørlie Revisjon: Ernst & Young, Hønefoss, v/statsaut. revisor Eli Vik Administrasjonen Ansatt Øyvind Eidsgård Gunnar Fagerås Anne Bjerkerud Bjørg Eikevik Tron Grønvold Stilling Adm. direktør Senioringeniør Økonomileder Sekretær Ingeniør IKT FBR Årsrapport 4

7 Styrets årsberetning for Virksomhet. Utøvelsesområde. Medlemmer Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) er en forening i henhold til lov av 14. desember 1917, nr. 17, 9, hvis formål er å ivareta medlemmenes felles interesse med hensyn til bruk av vannet fra Begnas nedbørfelt for produksjon av elektrisk energi. Foreningens hovedkontor ligger i Hønefoss. Foreningens vedtekter ble sist revidert i 2008, og stadfestet av Olje- og energidepartementet 11. november Pr hadde FBR følgende medlemmer: Vannfall (kraftverk) Medlem (eier) Stemmeandel Sum Ylja Oppland Energi AS 16,24 % Kalvedalen Oppland Energi AS 5,43 % Lomen Oppland Energi AS 10,39 % Fossheimfoss Oppland Energi AS 0,64 % Faslefoss Oppland Energi AS 4,23 % Eid Oppland Energi AS 1,94 % 38,87 % Åbjøra Skagerak Kraft AS 23,62 % 34,60 % Bagn 80% Skagerak Kraft AS 10,98 % Bagn 20% Storbrofoss kraftanlegg DA 1) 2,75 % 2,75 % Hensfoss EB Kraftproduksjon AS 4,37 % Begna EB Kraftproduksjon AS 1,41 % Hofsfoss EB Kraftproduksjon AS 4,77 % Døvikfoss EB Kraftproduksjon AS 0,81 % Geithusfoss EB Kraftproduksjon AS 1,35 % Gravfoss EB Kraftproduksjon AS 2,80 % 15,51 % Embretsfoss Embretsfosskraftverkene DA 2) 2,33 % 2,33 % Hønefoss Ringeriks Kraft AS 3,84 % 3,84 % Hellefoss Hellefoss Kraft AS 2) 0,79 % 0,79 % Eidsfoss Vang Energiverk KF 1,31 % 1,31 % Kvitvella * ) Valdres Energiverk AS - - Skoltefoss * ) Valdres Energiverk AS - - SUM 100 % 100 % 1) Representeres av Oppland Energi AS 2) Representeres av EB Kraftproduksjon AS * Medlemmer uten stemmerett. FBR Årsrapport 5

8 2. Styrets arbeid Styret har avholdt 4 styremøter, 1 ordinær og 1 ekstraordinær generalforsamling, og behandlet i alt 55 saker. I tillegg til budsjett og regnskapsrapportering har styret bl.a. behandlet følgende saker: Innløsning av årlige erstatninger Eventuell revisjon av konsesjonsvilkårene for Samsjøen Ombygging av dam Tisleifjord. Revisjon av konsesjonsvilkårene for Åbjørareguleringene. Strategiarbeid i FBR Styrebefaring ved Stolsvannsdammen 15. september Fra venstre: Birger Holt, Tone Gammelsæter, Egil Skøien, Magne Wraa, Anne Bjerkerud og Øyvind Eidsgård. Foto: Gunnar Fagerås. FBR Årsrapport 6

9 3. Drift av anleggene I 2010 kom det mindre nedbør enn gjennomsnitt av de foregående 10 år. I månedene januar, desember og november var det også betydelig kaldere enn normalen. Som ellers i store deler av Sør-Norge, var det oktober også flom i Begnas nedbørfelt. Flommen forløp uten vesentlige skader, men med ulemper for en del lavtliggende infrastruktur langs Neselva, Strandefjord og Begna ved Bagn. Driften av reguleringsanleggene har for øvrig forløpt uten spesielle problemer. Ved inngangen til året var samlet energiinnhold i FBRs magasin 734 GWh. Ved utgangen av året var energiinnholdet 600 GWh, som er det laveste på denne årstida siden Laveste og høyeste energiinnhold i 2010, var henholdsvis 150 GWh og 1065 GWh. Som konsesjonær overvåker FBR at vilkår gitt i medhold av konsesjon, avtaler, skjønn og lignende, overholdes i forhold til produksjonsplanlegging og vanndisponering. Under flom, ekstrem tørke, kriser eller situasjoner som avviker vesentlig fra det normale, eller når manøvreringsreglement fravikes, overtar FBR det operative ansvaret, og styrer tappeprosessene. FBR leverer hydrologiske og meteorologiske data fra ca. 40 målestasjoner, til medlemmene og NVE, til bruk i produksjonsplanlegging, offentlig kontroll, flomvarsling og statistikk. I henhold til avtale mellom Skagerak Kraft AS, FBR og Eidsiva Vannkraft AS, forestår Driftsamarbeidet i Valdres (DSV) operativ drift og løpende vedlikehold av kraftverk og reguleringsmagasin i Dokka og i Begna. På Ringerike utfører Energiselskapet Buskerud AS (EB) driftsoppdrag ved reguleringsanlegg tilhørende FBR. Kjøp av drift- og vedlikeholdstjenester fra DSV og EB utgjorde i alt 6700 timer, tilsvarende 3,4 årsverk. FBR kjøper også større revisjons- og vedlikeholdstjenester på det ordinære leverandørmarkedet, samt konsulenttjenester fra godkjente rådgivere. Skagerak Kraft AS stiller prosjektleder til rådighet for FBR i forbindelse med prosjekt ombygging av dam Tisleifjord. Eidsiva Vannkraft AS kraftsentral på Lillehammer og EB s driftssentral i Drammen fjernstyrer, på oppdrag fra FBR, magasin henholdsvis i Valdres og Sperillen. Det er gjennomført miljø- og periodisk tilsyn ved reguleringsanleggene, og hovedtilsyn er gjennomført etter oppsatt plan. Det er ikke påvist farlige avvik ved tilsynet. Det er utført rutinekontroller av FBRs målestasjoner for vannstander og avløp, snømålinger, og grunnvannsobservasjoner. Etter anvisning fra NVE legges ut og skiftes vanntemperaturloggere 3 steder i vassdraget. For nærmere beskrivelse av hydrologiske forhold, vises til sidene FBR Årsrapport 7

10 4. Regnskap for 2010 De totale driftskostnader har vært kr ,-, de totale driftsinntekter og tilskudd, har vært kr ,-. Netto finansinntekt har vært kr ,-. Dette gir kr 0,- i resultat. Driftsinntektene består hovedsakelig av tilskudd fra eierne. Dersom kontanttilskudd overskrider årets kostnader, anses det overskytende som forskuddsbetalinger for neste år. Dersom kontanttilskudd ikke er tilstrekkelig til å dekke årets kostnader, må underdekningen anses som en fordring på eierne. Styret bekrefter at grunnlaget for fortsatt drift er til stede. opp under forutsetning av fortsatt drift. Regnskapet er satt 5. Økonomiske forpliktelser Pensjon For fremtidige pensjonsforpliktelser vises til posten Gjeld i balansen, samt note 6. Erstatninger Løpende årlige erstatninger til grunneiere i tilknytning til reguleringene kostnadsføres når de utbetales. Kapitalisert verdi av forpliktelsen er ikke avsatt i balansen. I henhold til Lov om vassdrag og grunnvann kan erstatningsberettigede eller eksproprianten kreve at tidligere fastsatte årlige erstatninger som er gitt i medhold av vassdragslovgivningen, og som utgjør mindre enn kr 5 000,-, omgjøres til engangserstatning og innløses med en sum en gang for alle. Etter krav fra FBR er det i 2010 innløst i alt 157 årlige erstatninger for kr ,-. Prosjektet Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland Opplandsprosjektet som startet i 1989, er et samarbeid mellom regulantene og Fylkesmannen i Oppland, for fiskeribiologiske undersøkelser og tiltak i regulerte vassdrag i fylket. Prosjektavtalen er fornyet for perioden , og FBR skal dekke 27 % av prosjektkostnaden. 6. Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) Gjeldende lover og forskrifter for HMS er blitt fulgt. Sykefraværet blant FBRs tilsatte utgjorde i dagsverk, tilsvarende 4,7 %. 59 dager skyldes langtidsykefravær for én ansatt. Arbeidsmiljøet generelt er godt, og det har ikke vært ulykker med personskade. FBR har avtale med HMS Senteret Hønefoss om bedriftshelsetjeneste. Det er ikke rapportert om uønskede hendelser med personskade for ansatte som omfattes av Driftsamarbeidet i Valdres, knyttet til driften av reguleringsanleggene. FBR Årsrapport 8

11 7. Ytre miljø og sikkerhet FBR s virksomhet i forhold til miljø, vassdragssikkerhet, beredskap og allmenne interesser forøvrig, er ivaretatt av vilkår i konsesjonene, manøvreringsreglement og offentlig regelverk. FBR har utviklet internkontrollsystemer og rutiner som ivaretar disse forholdene. Allmennhetens sikkerhet ivaretas ved løpende tilsyn, vedlikehold, skilting, merking og fysiske sperringer ved anlegg, råker og inngrep. Det annonseres også i lokalavis om usikker is. Kuldeperiodene i januar og i desember 2010 medførte mer isdannelse i vassdraget enn det som har vært vanlig de siste årene. Det ble sprengt en del is i Tisleia og Begna for om mulig å senke vannstanden og avverge lokale oversvømmelser på privat grunn. Reguleringene bidrar til flomdempning i vassdraget. FBR deltar i Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget (RSD), som er en beredskapsorganisasjon mellom alle regulantene i Drammensvassdraget, for koordinering av tiltak og samarbeid ved kriser i vassdraget. FBR s virksomhet har i 2010 ikke forårsaket skadelig utslipp som kunne ha påvirket det ytre miljø i noen del av Begnavassdraget. Det er rapportert til NVE om ett mindre avvik fra minstevannføring fra Volbufjord i februar Samlet kraftproduksjon i kraftverk som nytter vann fra Begnavassdragets nedbørfelt ble i 2010 ca. 2,7 TWh. Erstatning av denne vannkraften med kraft produsert av fossilt brensel i varmekraftverk, ville medført økte utslipp av over 1,1 mill. tonn CO 2. Vassdragsregulering er i seg selv en lite miljøskadelig virksomhet, men kan bidra til uheldige virkninger for fisk og fiske. FBR er pålagt å sette ut fisk i regulerte vatn som avbøtende tiltak for skader og ulemper for allmenne interesser. I 2010 ble alle påleggene effektuert, og FBR satte ut ørret i følgende reguleringsmagasin: Magasin årsklasse stamme Antall (normalstørrelse) Ylja 2-somrig Slidrefjord Slidrefjord 2-somrig Slidrefjord Olevatn 2-årig Øystre Slidre Beito-Øyangen 1-somrig Øystre Slidre Helin 2-årig Åbjøra Flyvatn 2-årig Åbjøra Storevatn 2-somrig Åbjøra Tisleifjord 2-årig Åbjøra Bjonevatn 2-årig Garin All settefisk er levert av Fjellstyrene i Opplands Settfiskanlegg FOSA, som er godkjent for leveranser til Begnavassdraget. Virkninger av utsettingene evalueres av forvaltningen med jevne mellomrom. I Begnavassdraget har Opplandsprosjektet utført prøvefiske i Helin, Storevatn, Flyvatn og Tisleifjord i 2010, rutinemessig innhentet fangstregistrering fra Helin, Vangsmjøsa, Slidrefjord, Tisleifjord og Flyvatn, og gjennomført undersøkelser i Begna elv. I 2010 vedtok NVE å åpne revisjon av konsesjonsvilkårene for Åbjøra. FBR Årsrapport 9

12 FBR Årsrapport 10

13 Resultatregnskap Note Driftsinntekter Driftsinntekter Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnad Avskrivning Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsunderskudd Finansinntekter og finanskostnader Annen renteinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad 83 Netto finansinntekt Årets resultat 0 0 FBR Årsrapport 11

14 Balanse Note Anleggsmidler Varige driftsmidler Reguleringsanlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Pensjonsmidler Forskudd til FOSA BA Sum finansielle anleggsmidler Sum anleggsmidler Omløpsmidler Fordringer Kundefordringer Andre fordringer Sum fordringer Bankinnskudd, kontanter og lignende Sum omløpsmidler Sum eiendeler FBR Årsrapport 12

15 FBR Årsrapport 13

16 Kontantstrømoppstilling Ordinært resultat før skattekostnad 0 0 Gevinst ved salg av anleggsmidler Ordinære avskrivninger Inntektsført anleggsinnskudd Endring i kundefordringer Forskjeller mellom kostnadsført pensjon og inn-/utbetalinger i pensjonsordninger Endring i andre tidsavgrensninger Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter Innbetalt ved salg av varige driftsmidler Utbetalinger ved kjøp/tilvirkning av varige driftsmidler Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter Gjeld vedrørende deponerte erstatninger Innbetalt anleggsinnskudd fra medlemmer Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter Netto endring av kontanter og kontantekvivalenter Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens begynnelse Kontanter og kontantekvivalenter ved periodens slutt FBR Årsrapport 14

17 Noter til regnskapet for 2010 Note 1 - Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Driftsinntekter Driftsinntekter består av driftstilskudd fra medlemmene, samt inntektsføring av anleggsinnskudd gitt i forbindelse med finansiering av reguleringsanlegg og øvrige varige driftsmidler. Klassifisering og vurdering av balanseposter Omløpsmidler og kortsiktig gjeld omfatter poster som forfaller til betaling innen ett år. Øvrige poster er klassifisert som anleggsmiddel/langsiktig gjeld. Omløpsmidler vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Kortsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost, men nedskrives til virkelig verdi dersom verdifallet ikke forventes å være forbigående. Langsiktig gjeld balanseføres til nominelt beløp på etableringstidspunktet. Fordringer Andre fordringer er oppført i balansen til pålydende. Varige driftsmidler Varige driftsmidler balanseføres og avskrives over driftsmidlets levetid dersom de har levetid over 3 år og har en kostpris som overstiger kr ,-. Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføres løpende under driftskostnader, mens påkostninger eller forbedringer tillegges driftsmidlets kostpris og avskrives i takt med driftsmidlet. Pensjoner Ved regnskapsføring av pensjon er lineær opptjeningsprofil og forventet sluttlønn som opptjeningsgrunnlag lagt til grunn. Estimatavvik og planendringer amortiseres over forventet gjenværende opptjeningstid i den grad de overstiger 10 % av den største av pensjonsforpliktelsene og pensjonsmidlene (korridor). Arbeidsgiveravgift er inkludert i tallene. Skatt Foreningen til Bægnavassdragets Regulering er ikke eget skattesubjekt. Det foretas brutto deltakerligning i samsvar med skatteloven 10-40, 2. ledd. Note 2 - Driftsinntekter Driftstilskudd fra medlemmer Inntektsført andel anleggsinnskudd Driftstilskudd fra medlemmer: Utlignet etter budsjett Endring pensjonsforpliktelse Regulering investering/driftstilskudd Mindreforbruk FBR Årsrapport 15

18 Note 3 Andre driftsinntekter Kontingent medlemmer uten stemmerett Konsulenttjenester Diverse inntekter Note 4 Andre driftskostnader Vedlikehold, strøm, forsikring Årlige erstatninger, erstatningskraft Kjøp av vann Innløsning årlige erstatninger 1) Offentlig kontroll Settefisk og fiskeundersøkelser Konsulenter, revisjon Kontor, husleie, EDB, møter, kontingenter m.m ) Foreningen har i 2010 valgt å omgjøre en andel av tidligere årlige erstatninger til engangserstatning for innløsning med hjemmel i Vassdragsreguleringsloven. Innløsning av engangserstatninger er kun gjort i de tilfeller årlige erstatninger til den enkelte erstatningsberettigede utgjør mindre enn kr 5 000,-. Erstatningene gjelder hovedsaklig skader eller ulemper på jord, fiske, gjerdehold, båtdrag, isveg, vannforsyning og tømmerdrift. Utbetalinger som nektes mottatt og blir returnert, deponeres i Norges Bank. Den skattemessige håndteringen av engangserstatninger er uklar. Etter Foreningens oppfatning gjelder de innløste erstatningene forhold som i utgangspunktet ville vært utgiftsført. Foreningen har derfor utgiftsført innløste erstatninger i sin helhet med kr ,-. Note 5 Lønnskostnader, antall ansatte, godtgjørelser Lønnskostnader Lønninger Arbeidsgiveravgift Pensjonskostnader Andre ytelser Sum Antall ansatte 6 6 Ledende personer Lønn Lønn Daglig leder Styreleder Daglig leder er med i ordinær pensjonsordning Revisors honorar Lovpålagt revisjon 2010 (eks. mva.): Honorar andre tjenester (eks. mva.): FBR Årsrapport 16

19 Note 6 Pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser Foreningen har en ytelsesbasert pensjonsordning som omfatter i alt 6 personer. Ordningene gir rett til definerte framtidige ytelser. Disse er i hovedsak avhengig av antall opptjeningsår, lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder og størrelsen på ytelsene fra folketrygden. Den kollektive pensjonsavtalen er finansiert ved fondsoppbygging organisert i et forsikringsselskap. I tillegg utbetales pensjon til en tidligere ansatt og en gjenværende etter tidligere ansatt. Disse pensjonene finansieres over foreningens drift. Forpliktelsene er regnskapsført og inngår i aktuarberegningen nedenfor. Selskapet deltar ikke i LO/NHO ordningen, men de ansatte er tilbudt en tilsvarende ordning. Denne innebærer at alle ansatte kan velge å gå av med førtidspensjon fra og med 62 år. Også denne forpliktelsen er regnskapsført. I 2010 er det lagt til grunn samme ordning som LO/NHO ordningen. Rest regnskapsført forpliktelse er på kr ,-. Det er ikke avklart hvordan denne spesielle AFP ordningen skal videreføres, og derfor ikke regnskapsført noen forpliktelse pr LO/NHOordningen ble i februar 2010 vedtatt avviklet, og det var kun mulig å gå av med førtidspensjon etter den gamle ordningen fram til Gevinsten ved avviklingen av ordningen er inntektsført i 2010, og presentert som en reduksjon i lønnskostnader Årets brutto pensjonskostnad Rentekostnader Omkostninger Avkastning på pensjonsmidler Amortiserte avvik Periodisert arbeidsgiveravgift Netto pensjonskostnad Usikrede forpliktelser Sikrede forpliktelser Opptjente pensjonsforpliktelser Pensjonsmidler (til markedsverdi) Periodisert arbeidsgiveravgift Ikke resultatført avvik Forskuddsbetalt pensjon (netto pensjonsforpliktelser) Økonomiske forutsetninger: Diskonteringsrente 4,60 % Forventet lønnsregulering 4,00 % Forventet pensjonsøkning 3,75 % Forventet G-regulering 3,75 % Forventet avkastning på fondsmidler 5,40 % FBR Årsrapport 17

20 Note 7 Varige driftsmidler (hele tusen) Reguleringsanlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormask. Totalt Anskaffelseskost Tilgang Avgang Anskaffelseskost Akk. Avskrivninger Akk avskrivninger Balanseført verdi Årets avskrivninger Økonomisk levetid Avskrivningsplan Lineær Lineær Næringsfond I forbindelse med konsesjon av ble Foreningen til Bægnavassdragets Regulering pålagt å betale til næringsfond for følgende anlegg: Øyangen Volbufjord Strandefjord Totalt Beløpet er innbetalt til kommunene, og ikke oppført i balansen. Note 8 Egenkapital Egenkapitalen er uendret i Note 9 - Bankinnskudd, kontanter og lignende Bankinnskudd, kontanter Bundne midler: Skattetrekksmidler Bankinnskudd vedr. deponerte erstatninger Sum bundne midler Sum bankinnskudd, kontanter og lignende Erstatninger som gjennom årene er tilkjent der grunneierrettighetene har vært omtvistet, er deponert i bank. Fra og med 2001 er disse tatt med som bankinnskudd samt som en tilsvarende gjeld i balansen. Renter på bankkontoene inntektsføres mens en tilsvarende rentekostnad føres til utgift og øker gjelden. FBR Årsrapport 18

21 Note 10 - Anleggsinnskudd fra medlemmer Ved større anskaffelser som skal aktiveres, yter medlemmene anleggsinnskudd. Anleggsinnskudd periodiseres over samme periode som tilhørende anskaffelser avskrives. (hele 1000) Reguleringsanlegg Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormask. Totalt Anleggsinnskudd Tilgang/avgang anleggsinnskudd Akk. anleggsinnskudd Akk. innt.førte anleggsinnsk Balanseført verdi Inntektsført i Note 11 - Innskudd/forskudd Fjellstyrene i Opplands Settefiskanlegg FOSA BA og FBR inngikk en avtale om et rentefritt forskudd på leveranser av settefisk for årene Medlemmene har innbetalt kr som er overført til FOSA BA. Beløpet skal tilbakebetales med likt årlig beløp, kr ,-, fra og med Note 12 - Annen kortsiktig gjeld 2010 Avsatte skyldige feriepenger Påløpte kostnader, ikke forfalt Leverandørgjeld Diverse kortsiktig gjeld Sum annen kortsiktig gjeld Note 13 - Andre kortsiktige fordringer Tilgode merverdiavgift Forskuddsbetalte kostnader Annen kortsiktig fordring Sum andre fordringer Note 14 - Oversikt over medlemmer pr Foreningen til Bægnavassdragets Regulering har pr medlemmer som eier 20 reguleringsanlegg. Medlemmene har ulike eierandeler i de enkelte reguleringsanlegg. Beregning av eierandeler skjer på grunnlag av vedtektenes bestemmelser, sist stadfestet 11. november Stemmeandeler for øvrig fordeles på medlemmene som angitt i punkt 1 i Styrets beretning til den ordinære generalforsamling 2011 side 5. FBR Årsrapport 19

22 FBR Årsrapport 20

23 Resultatregnskap 2010 fordelt på reguleringsområder (i 1000 kr) Nedre Regnskap Budsjett Regnskap Utrovatn Ylja Kalvedalen Lomen Faslefoss Åbjøra Bagn Begna Driftsinntekter: Driftstilskudd Gev v/salg av anl.midler Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader: Lønnskostnad Avskrivning Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Fin.innt/fin.kostn: - Annen renteinntekt Annen rentekostnad Annen finanskostnad - Netto finansinntekt Årets resultat Kalvedalen = Faslefoss= Åbjøra= Nedre Begna= Rysntjern, Rysnas overf., Olevatn, Sendebotntjern, Fleinsendin, Mugna, Beito-Øyangen Vangsmjøsa, Slidrefjord, Volbufjord, Strandefjord Helin, Flyvatn, Storevatn, Tisleifjord, Bløytjern/Ølsjøen Bjonevatn, Sperillen, Samsjøen FBR Årsrapport 21

24 Hydrologiske forhold i 2010 Målinger ved FBRs 7 målestasjoner viser at 2010 var tørrere og kaldere enn gjennomsnittet av foregående 10 år. Gjennomsnittlig nedbør i 2010 var 690 mm, det er 82 % av gjennomsnittet for foregående 10 år. Målt ved Killingstrømmen (160 m.o.h.) var 2010 det mest nedbørfattige siden Henholdsvis største og minste årsnedbør i 2010 var i Ylja (1230 m.o.h.) med 869 mm, og i Røn (566 m.o.h.) med 505 mm. Minst nedbør kom det i januar, november og desember med henholdsvis 24 %, 23 % og 33 % av månedsmiddel for foregående 10 år. Største døgnnedbør ble målt i Kalvedalen (705 m.o.h.) den 5. oktober med 44 mm. Største månedsnedbør var i Urula (328 m.o.h.) med 283 mm i august. Minste månedsnedbør var i Røn i desember med kun 10 mm. Januar, november og desember 2010 var betydelig kaldere enn registret månedsmiddel for foregående 10 år. I Tisleidalen (750 m.o.h.), var månedsmiddel i januar og desember henholdsvis 9 C og 10 C kaldere. Ved Killingstrømmen (160 m.o.h.) var månedsmiddel i desember 8 C kaldere enn for foregående 10 år, og kaldest siden Beregnet snømagasin vinteren var i hovedsak nær normalen. FBR Årsrapport 22

25 Gjennomsnittlig årsavløp i 2010 ved Hønefoss, var ca. 93 m³/s, tilsvarende 96 % av gjennomsnitt for foregående 10 år. Gjennomsnittlig tilsig for hele nedbørfeltet målt ved Hønefoss var 90 m 3 /s, tilsvarende 92 % av gjennomsnitt for foregående 10 år. Samlet magasinfylling lå det meste av året noe under gjennomsnitt. Mot slutten av året var fyllingsgraden ned mot laveste nivå for foregående 10 år. Kald vår ga noe seinere magasinfylling enn gjennomsnitt for foregående 10 år. Da vårløsningen kom seint i mai ble det høg vannstand i Strandefjord, 64 cm over HRV den 24. mai. Lokalt mye nedbør medførte i først i oktober en kortvarig intens flom i Neselva, Strandefjord, Åbjøra og i Begna nedstrøms Bagn. Samlet kraftproduksjon i kraftverk som nytter vann fra Begnavassdraget ble 2,72 TWh. Det er nær gjennomsnitt for foregående 10 år. FBR Årsrapport 23

26 Tidlig kulde og lite nedbør mot slutten av 2010, medførte lave grunnvannstander ved de to målepunktene Tisleifjord (825 m.o.h) og Storruste i Hedalen (328 m.o.h.) Flom i Øystre-Slidre 8. oktober Foto: Steinar Myreng Isgang i Begna 8. desember Foto: Steinar Myreng Steinbusjøen 29. september Foto: Tron Grønvold FBR Årsrapport 24

27 Forkortelser DN DSV EB EV FBR FHR FRR FTR FM KBO NVE OE RiK RSD SK HRV LRV Nat.vst. MW GWh TWh Direktoratet for naturforvaltning Driftssamarbeidet i Valdres og Dokka Energiselskapet Buskerud AS Eidsiva Vannkraft AS Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering Foreningen til Randsfjords Regulering Foreningen til Tyrifjords Regulering Fylkesmannen Kraftforsyningens beredskapsorganisasjon Norges Vassdrags- og energidirektorat Oppland Energi AS Ringeriks-Kraft AS Regulantsamarbeidet i Drammensvassdraget Skagerak Kraft AS Høyeste regulerte vannstand Laveste regulerte vannstand Naturlig vannstand Megawatt (1000 kilowatt) Gigawatt-time (millioner kwh) 1000 GWh

28 Fra Begnadalen ca Foreningen til Bægnavassdragets Regulering 3502 Hønefoss Telefon Telefaks