Eurokrisen og EUs unionsbygging

Transkript

1 Eurokrisen og EUs unionsbygging Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU Mars

2 Aftenposten mars 2000: «Her ser vi trolig konturene av en ny «euro-bølge» der Hellas viser vei for Sverige og Danmark.» Aftenposten på lederplass 10. mars 2000 da Hellas søkte om fullt medlemskap i EUs økonomiske og monetære union (ØMU)

3 The euro is «bound to break up the European Union» «Germany needs to realise that the policy it impose on the euroarea - the austerity programme - is counterproductive. It cannot actually succeed.» George Soros Nederlandsk TV Nieuwsuur februar 2013

4 «Euroen er en skreddersydd dress som er laget for sytten personer av ulik størrelse.» Wilhelm Hankel Tysk økonominestor og sosialdemokrat, sitert i boken Gjeldsslaven Europa (2012)

5 Eurokrisen - ikke bare en økonomisk, men også en politisk og demokratisk krise Illustrasjon: Robert Nyberg

6 Massiv unionsbygging Budsjettkontroll Budsjettdisiplin Bankunion Gjeldsunion?

7 «Nå skal prosjektet reddes av et enda større prosjekt, det som kalles en «finansunion», men som i praksis er et slags økonomisk diktatur utøvd av tjenestemenn og eksperter i Brussel i praksis under tysk tilsyn.» Carl Tham Tidligere svensk ambassadør i Tyskland Dagens Nyheter juli 2012

8 «Den nasjonale demokratiske makten oppløses gradvis i den økonomiske nødvendighetens skygge. Byråkratdiktaturet tar over og deretter kommer det føderale prosjektet til å markedsføres som en måte å gi systemet «demokratisk legitimitet», et ganske avslørende uttrykk. Det selvbygde valutamonsteret skal temmes med et enda større monster!» Carl Tham Tidligere svensk ambassadør i Tyskland Dagens Nyheter juli 2012

9 Arbeidsløshet i utvalgte EU-land (prosent)

10 Rente på statsgjeld i utvalgte EU-land (prosent)

11 Hva er egentlig ØMU? Valutaunion: 17 av EUs 27 medlemsland har innført euro. Pengeunion, med krav til landenes økonomiske utvikling og statsfinanser.

12 Konvergenskravene Inflasjonen maks 1,5 prosent over gjennomsnittet for de tre EU-landene med lavest inflasjon. Renten maks 2 prosent over gjennomsnittet for de tre landene med lavest inflasjon. Underskuddet på statsbudsjettet må ikke overstige 3 prosent av landets BNP. Statsgjelden må ikke utgjøre mer enn 60 prosent av BNP. Valutakursen må ha vært stabil de siste to år.

13

14 Lisboatraktaten: EU får mer makt på 100 saksfelt Riksdagens utredningstjeneste (Sverige): Lisboatraktaten gir EU beslutningsmyndighet på 56 nye områder. Med de områdene medlemslandene mister vetoretten, øker EU sin makt på omtrent 100 saksfelt.

15 EUs søylesystem

16

17 Deltagelse i valg til EU-parlamentet (%) 62 % 43,24 %

18 Det europeiske semester EU-landene må rapportere om stabilitets- og konvergenskravene på våren før statsbudsjettene behandles nasjonalt. Terminen starter i mars med at EU-toppmøtet peker ut de overordnede utfordringene og gir regjeringene råd. I april skal regjeringene legge frem sine flerårige budsjettplaner og nasjonale planer for strukturpolitikken. Planene gjennomgås av EU-kommisjonen og finansministrene, som i juli gir utdypende synspunkter og råd til regjeringene. Til sist, i september-oktober, skal landene vedta sine statsbudsjett.

19 «I små skritt foregår det en stille revolusjon en stille revolusjon for sterkere økonomisk styring. Medlemsstatene har godtatt og jeg håper de har forstått det nøyaktig at europeiske institusjoner skal ha svært viktig makt når det gjelder overvåking og mye strengere kontroll av offentlige finanser.» EU-kommisjonens president José Manuel Barroso, juni 2010 sitert i Klassekampen 6. juni 2011

20 Europlusspakten «Pluss» fordi pakten gjelder eurolandene, men også andre EU-land har sluttet seg til. Landene må: Tilpasse lønnsutviklingen til konkurranseevnen. Senke skatten på arbeid. Levealdersjustere pensjoner og begrense tidligpensjon. Godta større koordinering av skattepolitikken.

21 «Six-pack» En pakke med seks lover for økt styring av alle EU-land, bl.a.: Styrke prinsippene i og håndhevelsen av Stabilitets- og vekstpakten, såkalt «forsiktig budsjettpolitikk». System for forhåndskontroll av medlemslandenes nasjonale budsjetter. Styrke sanksjonsregimet. Land som ikke følger anbefalingene fra EU kan få bot.

22 Finanspakten Også kalt eurotraktaten. Storbritannia og Tsjekkia underskrev ikke. Avvikler i realiteten medlemslandenes muligheter for en aktiv finanspolitikk: Budsjettdisiplin skal lovfestes. Landene må innføre i nasjonalt lovverk, fortrinnsvis grunnloven, at budsjettunderskuddet ikke skal overstige 0,5 prosent av BNP. De aller fleste medlemslandene har i dag et ulovlig underskudd.

23 Brytes budsjettdisiplinen, iverksettes automatiske straffetiltak på nasjonalt nivå. EU-kommisjonen påser at landene har mekanismer som sørger for dette. EU-domstolen har det siste ordet. Beregningsmåten rammer gode velferdsstater. Danmark og EUkommisjonen uenig om hvor mye av de danske kostnadene knyttet til tidligpensjon som skal regnes med som strukturelt underskudd og dermed må kuttes.

24 Mer makt samles hos landene i eurosonen. Det etableres egne faste toppmøter for eurolandene minst to ganger i året. Eurosonelandene har kvalifisert flertall i EUs organer. Mer makt til EU-kommisjonen. «Omvendt kvalifisert flertall»: Kreves flertallsvedtak for å stanse tiltak mot land som bryter retningslinjene, som for eksempel bøtelegging.

25 «Two-pack» Til behandling nå i rådet og EU-parlamentet. Eurosonelandene må sende budsjettplanene sine til EU-kommisjonen og EUs finansministre for å påse at de følger eurokravene for gjeld og underskudd. EU-kommisjonen får økt kontrollmyndighet over de landene som mottar økonomisk støtte (bail-out). Kommisjonen leder befaringsgrupper og kvartalsvis rapportering.

26 «Two-pack» Kommisjonen erklærer i et internt dokument at når forslaget er vedtatt, skal den: «take steps in the short term towards a deep and genuine economic and monetary union.» Det heter også at Kommisjonen er «committed to put forward explicit ideas for treaty changes» før valget til EUparlamentet i 2014.

27 Bankunionen «This is the biggest transfer of sovereignty since the introduction of the euro» SPD-talsperson Carsten Schneider om myndighetsoverføringen til Den europeiske sentralbanken i EUs bankunion Süddeutsche Zeitung mars 2013

28 Sentralbanken: Den europeiske sentralbanken i Frankfurt er en stadig mektigere institusjon i EU. (Foto: ESB.)

29 «EU-lederne hadde to alternativer: europeisere innskuddsgarantien for å takle eventuelle konkurser hos storbankene, eller innføre størrelsestak for bankene og banksektorene. De valgte den første løsningen, for da slapp de å gjøre noe med finanssektorens absurde størrelse.» Dominique Plihon Professor i finansøkonomi Le Monde diplomatique mars 2013

30 Bankunionen Vedtatt på EUs toppmøte i desember 2012, skal være virksom fra Et sentralisert finanstilsyn ledet av Den europeiske sentralbanken (ESB) Et europeisk fond for innskuddsgaranti En felles konkursordning for banker Primært de 200 største bankene.

31 «Forslaget om bankunion handler i større grad om harmonisering og styrking av det indre markedet enn om reell regulering av bankene. Dette innebærer suverenitetsavståelse for de landene som slutter seg til, inkludert Norge, om vi blir med.» Benedikte Pryneid Hansen Leder i ATTAC Norge Le Monde diplomatique mars 2013

32 «Det er grunn til å tro at tiltakene som ble gjort under bankkrisen i Norge på 90-tallet ikke ville vært mulig under et slikt harmonisert regime. Da ble bankene overtatt av staten og aksjeeierne måtte ta tapene. Også de islandske kriseløsningene kunne vært umulige.» Benedikte Pryneid Hansen Leder i ATTAC Norge Le Monde diplomatique mars 2013

33 Danmark har spart har spart 338 mrd på euro-nej Av EUs totale gjeld og garantier hefter Danmark for i alt 20, 6 milliarder danske kroner. Hadde Danmark vært medlem av euroen, skulle landet: Betalt 87 mrd til stabilitetsfondet ESM, stilt garantier for 95 mrd gjennom fondet EFSF, og betalt 156 mrd til gjenoppfylling av kassen i EUs sentralbank ESB. Totalt 358 mrd danske kroner. Kilde: Beregninger gjort for avisen Jyllands-Posten i juli 2012

34

35 Hva skjer med EU? Tre scenarier: Euroens forente stater EU i flere hastigheter Nasjonenes Europa

36 Betyr EUs unionsbygging noe for Norge? I hovedsak: nei. Finanstilsyn til behandling i EØS Bankunionen er ikke EØS-relevant

37 EUs finanstilsyn Finanstilsynene kan gripe inn og gjøre vedtak direkte overfor nasjonale banker, pensjonskasser og andre finansinstitusjoner. Den europeiske banktilsynsmyndigheten kan treffe direkte bindende vedtak: Ved brudd på EU-retten. Tvister mellom nasjonale myndigheter om grensekryssende virksomhet. Tiltak i krisesituasjoner. EUs ministerråd som avgjør når det er en krisesituasjon.

38 EUs finanstilsyn En norsk tilslutning til EU-tilsynene vil være en inngripende myndighetsoverføring fra de nasjonale finansmyndighetene. I henhold til Grunnloven kan ikke Norge avgi slik kompetanse til et overnasjonalt organ vi ikke er fullverdig medlem av. Vedtak enten ved grunnlovsendring ( 112) eller suverenitetsavståelse ( 93).

39 Takk for meg