SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND

Transkript

1 SITUASJONSRAPPORT FRA BANKENES SIKRINGSFOND Høstkonferansen 2012 Trondheim, september Forretningsfører Idar Kreutzer

2 Disposisjon Status Bankenes sikringsfond Solid norsk banknæring Markedsutsikter Sikringsfondsregelverket framover Oppsummerende merknader

3 Formål: Bankenes sikringsfond Sikringsfondet har som formål å sikre innskuddsforpliktelsene til medlemmene gjennom innskuddsgarantien. Den norske innskuddsgarantien sikrer alle innskuddskunder med kr 2 millioner pr. kunde pr. bank dersom et medlem ikke skulle klare å gjøre opp for seg. Fra 1. januar 2011 ble det i EU fullharmonisering med innskuddsdekning på euro. Dette er ikke en del av EØS-avtalen. Norske myndigheter jobber fortsatt for å beholde 2-millioners grensen.

4 Bankenes sikringsfond forts. 137 medlemmer pr ( : 139) 112 sparebanker (114) 18 forretningsbanker (18) 6 filialer (6) OBOS (OBOS)

5 Bankenes sikringsfond forts. Fordeling på bankgrupperinger (130 ordinære bankmedlemmer) Terra-gruppen 79 banker Sparebank 1-gruppen 17 banker Uavhengige banker 33 banker DNB

6 Bankenes sikringsfond - størrelse fond og avgift Anslått størrelse Bankenes sikringsfond for 2013: kr millioner, en økning på kr 1,6 milliarder (7,5 %) fra 2012 Samlet vekst i garanterte innskudd anslås til 6,8 % Samlet vekst i beregningsgrunnlag (i % av FVK) anslås til 2,3 % Anslått behov for kapital i Bs: Egenkapitalen pr kr mill kr mill Kapital over minstekrav kr 311 mill

7 Bankenes sikringsfond - størrelse fond og avgift forts. Det er iht dagens regelverk egenkapital i Bankenes sikringsfond pr som er avgjørende for om det skal innkreves avgift for I tillegg er det foreslått en lovendring der fondets tak fjernes, noe som vil kunne medføre avgift for 2013 uavhengig av størrelsen på fondet. Forslag til ny tekst i banksikringslovens 2-7 første ledd: Medlemmene skal hvert år betale en avgift til sikringsfondet. Avgift for 2013 er anslått til kr 1.540,3 millioner

8 Bankenes sikringsfond - størrelse fond og avgift forts. Noen av myndighetenes argumenter: Fondet bedre i stand til å håndtere problemer i større enkeltbanker og problemer som rammer flere banker samtidig Gunstig at bankene hvert år avkreves betaling for den verdifulle innskuddsgarantien og at avgiftsplikten blir jevnere og mer forutsigbar

9 Bankenes sikringsfond - størrelse fond og avgift forts. FNO s svarbrev til høringsutkastet av 3. august 2012: Krisehåndteringsdirektivet, inneholder bestemmelser som avlaster kostnadene for et evt. nytt stabilitetsfond og for innskuddsgarantifondet CRD IV, innebærer økte krav til egenkapital i bankene, samt krav om mer langsiktig funding og styrket likviditet. Tiltak som vil styrke bankenes evne til å møte en krisesituasjon og dermed beskytte innskyterne.

10 Bankenes sikringsfond - størrelse fond og avgift forts. Forts. FNO s svarbrev til høringsutkastet av 3. august 2012: EU s innskuddsgarantidirektiv, i sluttfasen. Omfattende og detaljerte regler om sikringsfondets størrelse, beregning av avgifter, fondets virkemåte og samarbeid mellom sikringsfond i EU. FNO s syn: burde vente på endelig direktiv før lovendring. Avgift hvert år = vesentlig belastning for bankene Hvis lovendring likevel vedtas - foreslår FNO at: avgiftssatsen reduseres når fondet når et visst nivå ift. beregningsgrunnlaget.

11 Bankenes sikringsfond - størrelse fond og avgift forts. Oppsummert fra FNO: Uheldig med prematur endring av loven. Bør vente på vedtak av EUs innskytergarantidirektiv og Banklovkommisjonens arbeid. Alternativt foreslår FNO redusert avgift når fondet utgjør mer enn 50 % av minstekravet.

12 Q1-02 Q4-02 Q3-03 Q2-04 Q1-05 Q4-05 Q3-06 Q2-07 Q1-08 Q4-08 Q3-09 Q2-10 Q1-11 Q4-11 Utvikling i sparebankenes soliditet fra 2002 til ,00 14,00 12,00 10,00 Egenkapital i % av FVK ved periodeslutt 8,00 6,00 4,00 Kapitaldekning morbank 2,00 0,00

13 Solid norsk banknæring Bankene har pr økt sin soliditet ytterligere som følge av god tilgang på funding og gode resultater hittil i år Gode resultater som følge av reduserte driftskostnader, lave tap og gode finansresultater. Lav/nedadgående rentenetto er fortsatt en utfordring Utfordring for bankene: Økte kapitalkrav og likviditetskrav ved CRD IV/Basel III pr Solid økonomi, lav arbeidsledighet, økte lønninger, lave renter gir likevel gode utsikter for bankene fremover

14 Markedsutsikter Eurosonen usikker høst i møte Budskap fra sentralbanksjef i ESB Mario Draghi at ESB vil kjøpe opp statsobligasjoner i de kriserammede eurolandene i nærmest ubegrenset grad. Alt vil bli gjort for å redde euroen Forsikringen endrer ikke de grunnleggende økonomiske forhold i eurosonen som er preget av høy statsgjeld og store budsjettunderskudd. Det var 11,3 % arbeidsledighet i juli. I Hellas og Spania er ungdomsledigheten 50 %. Et lyspunkt er økt eksport pga lave priser

15 Markedsutsikter forts. Norge skiller seg ut med: Lav rente i overskuelig fremtid, Økte lønninger (4 % p.a. frem til 2015) Høye og økende boligpriser (over 7 % vekst p.a. frem til 2015), Økende boligbygging, Lav arbeidsledighet (3 % pr , men er ytterligere redusert pr. august 2012) Rekordhøye investeringer i oljesektoren Industriproduksjonen økt med 4,3 % i Norge mot en nedgang i EU på 2,4 % (fra juni 2011-juni 2012)

16 Sikringsfondsregelverket framover Innskuddsgarantien EU-Parlamentet har vedtatt ( ) at Norge kan ha en innskuddsdekning som er høyere enn EU. Det tyder på at vi kan beholde grensen på kr 2 millioner pr. kunde pr. bank forutsatt at Rådet ikke kommer til en annen konklusjon. Forholdet er dermed ikke endelig avklart. Prosess: Målsetting om å ferdigstille direktivet i løpet av høsten 2012.

17 Sikringsfondsregelverket framover forts. Innskuddsgarantien Flere sentrale punkter i direktivet som fortsatt mangler konsensus: Størrelse på fond Avgiftsberegning (størrelse) Lengden på utbetalingstid (i dag 20 dager i EU)

18 Sikringsfondsregelverket framover forts. Forslag om Bankunion fra EU-Kommisjonen 12. september 2012 Den 12. september 2012 fremmet EU-Kommisjonen et forslag til tiltak som skal danne grunnlaget for den såkalte Banking Union. Dette kan få betydning for felles tilsyn, gjensidig støtte av innskuddsgarantiene og for avviklingsfond. Bankunionen gjelder først og fremst de 17 eurolandene De 10 EU-landene som står utenfor eurosonen kan bli en del av tilsynsordningen dersom de ønsker det Banker i land som står utenfor eurosamarbeidet, men som har datterselskaper i eurosonen, bli underlagt bankunionen

19 Sikringsfondsregelverket framover forts. Forslag om Bankunion fra EU-Kommisjonen 12. september 2012 forts. Noen av forslagene fra Kommisjonen er som følger: Et lovforslag om myndighet til ECB (den Europeiske sentralbanken) for å inneha tilsynsansvaret for alle banker i euroområdet, men med en mulighet for banker utenom euroområdet til å delta på frivillig basis Et lovforslag som skal sikre samordning med gjeldende regulering hos EBA Kommunikasjon som beskriver overordnet visjon for bankunionen, som dekker single rule book og den nye tilsynsmekanismen og de neste steg for å oppnå dette.

20 Sikringsfondsregelverket framover forts. Forslag om Bankunion forts. Felles tilsynsmekanisme (Single Supervisory Mechanism-SSM) skal tre i kraft Fra skal ECB (Europeiske sentralbanken) ha tilsynsansvar for systemviktige banker Fra skal ECB ha tilsynsansvar for alle 6000 europeiske banker EBA (European Banking Authority) skal utvikle en regelbok Singel Supervisory Handbook) for å bevare integriteten til de indre markedet og sikre lik tilsynspraksis for alle 27 EU-land

21 Sikringsfondsregelverket framover forts. Forfatningsdomstolen i Tyskland Onsdag 12. september 2012 besluttet Forfatningsdomstolen i Karlsruhe at det permanente krisefondet for eurolandene (ESM) er forenlig med tysk grunnlov. I tillegg godkjente de deltakelse i finanspakten. Det midlertidige krisefondet EFSF kan avvikles som planlagt Nå kan EU iverksette sin omfattende plan for å redde euroen

22 Sikringsfondsregelverket framover forts. Test av dataforskriften Formål: Å teste om bankene har implementert de nødvendige løsninger i egne IKT-systemer så de kan etterleve forskriftens krav og bestemmelser med hensyn til frist for produksjon av lister, samt om listene er av tilfredsstillende innhold og kvalitet. I tillegg skulle arbeidsgruppen teste om Sikringsfondet vil være i stand til å oppfylle ny foreslått frist for utbetaling av innskudd på 7 dager.

23 Sikringsfondsregelverket framover forts. Test av dataforskriften forts. Gjennomført av Bankenes sikringsfond i samarbeid med Finanstilsynet, Norges Bank og FNO. Testen ble satt i gang mandag 23. april kl godt drevne banker ble valgt ut og testet. En bank med EVRY som IT-leverandør og en bank med SDC som IT-leverandør Rapport av 5. juni 2012 unntatt offentligheten

24 Sikringsfondsregelverket framover forts. Test av dataforskriften forts. Hovedfunn/konklusjoner: Bankene og deres leverandører bestod testen Ny mer detaljert Dataforskrift kommer Avdekket behov for endring av annet tilhørende regelverk må ses i sammenheng med Banklovkommisjonens arbeid med sikringsfondsregelverket Urealistisk med 7-dagers frist for utbetaling av innskudd med dagens regelverk

25 Oppsummerende merknader Norske myndigheter og banknæring ønsker å beholde 2-millioners grensen. Vedtatt av Parlamentet, men venter på Rådets beslutning. Venter på vedtak av EUs innskytergarantidirektiv. Banklovkommisjonens arbeid med sikringsfondsregelverket vil bli basert på dette. Venter på beslutning om Bankunion. Forslag lagt frem Målsetting om vedtak av bankunion før utgangen av 2012 i tilleg til vedtak av Nytt kapitalkravsregelverk Nytt krisehåndteringsregelverk Forslag til nytt regelverk i Norge - avventer endelig vedtak: 7-dagers frist for utbetaling av innskudd fra Bs ved en krise Fjerning av tak på Sikringsfondet som vil kunne medføre avgift hvert år