Biokull. New Energy Systems august 2012 Jan Sørensen

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Biokull. New Energy Systems august 2012 Jan Sørensen"

Åshild Hagen
7 år siden
Visninger:

1 Biokull New Energy Systems -- 7 august 01 Jan Sørensen j.sorensen@newenergysystems.no

2 Hva er biokull Hva har man oppnådd Drivere for biokull Forprosjekt Solør Odal Feltforsøk Våler Bioøkonomi Egenskaper, funksjoner Fra feltforsøk Motivasjon for introduksjon Resultater Oppfølging til Forprosjekt Fremtid

3 BIOKULL HVA ER DET? Oversikt

4 BIOKULL HVA ER DET? Trekullmile 4

5 BIOKULL HVA ER DET? Biokull hva er det? Egenskaper: Laget fra biomasse Fast materiale Laget i en termokjemisk prosess Brukt til: Jordforbedring Metode for reduksjon av CO i atmosfæren Forbedret ressursutnyttelse Gjenvinning av land

6 OM BIOKULL Historisk referanse til bruk av biokull Røde prikker indikerer identifiserte åkerlapper med biokull

7 BIOKULL HVA ER DET? Pyrolyse en gammel kjent teknologi Kilde: Teel, 01 Kilde: Lehman, 007 7

8 DRIVERE FOR BIOKULL Biokull en karbonnegativ prosess 8 Kilde: L. Rademakers

9 DRIVERE FOR BIOKULL Motivasjon for å ta i bruk biokull Reduksjon av klimautslipp i jordbruket Utnyttelse av restprodukter i jordbruk, skogbruk Energiproduksjon Jordforbedring 9

10 DRIVERE FOR BIOKULL Drivkrefter: Økt kostnad på NPK gjødsel 10

11 Authors Study outline Results summary Iswaran et al. (1980) Pea, India 0,5 tons ha-1 char increased biomass on 160% Iswaran et al. (1980) Mung bean, India 0,5 tons ha-1 char increased biomass on 1% Kishimoto & Sugiura (1985) Soybean on volcanic ash loam, Japan 0,5 tons ha-1 char increased yield 151% 5 tons ha-1 char decreased yield to 63% 15 tons ha-1 char decreased yield to 9% Kishimoto & Sugiura (1985) Sugi trees on clay loam, Japan 0,5 tons ha-1 wood charcoal increased biomass 49% 0,5 tons ha-1 bark charcoal increased biomass 34%; 0,5 tons ha-1 activated charcoal increased biomass 44% Chidumayo (1994) Bauhinia trees on Alfisol/Ultisol Charcoal increased biomass by 13% and height by 4% Glaser et al. (00a, 00b) Cowpea on Xanthic Ferralsol 67 tons ha-1 char increased biomass 150% 135 tons ha-1 char increased biomass 00% Lehmann et al. (003) Soil fertility and nutrient retention. Cowpea was planted in pots and rice crops in lysimeters at the Embrapa Amazonia Ocidental, Manaus, Brazil Bio-char additions significantly increased biomass production by 38 to 45% (no yield reported) Oguntunde et al. (004) Comparison of maize yields between disused charcoal production sites and adjacent fields. Kotokosu watershed, Ghana Grain yield 91% higher and biomass yield 44% higher on charcoal site than control. Rondon et al. (006) Long-term field experiment on an acid savannah soil to assess the effects of different doses of biochar on maize. Eastern Colombian Plains 8 tons ha-1 char increased the yield of maize on 16%, 0 tons ha-1 char increased yield of maize on 8%, while total biomass increased on 8% only in the case of the high dose. Yamato et al. (006) Maize, cowpea and peanut trial in area of low soil fertility Acacia bark charcoal plus fertiliser increased maize and peanut yields (but not cowpea) HVA HAR MAN OPPNÅDD? Hva har man oppnådd Ingen signifikant avlingsøkning Bruk av biokull i Zambia. Fra yield in threevi fick en skördeökning på mellan fem och femton Chan et al. med biokull Pot triali on radish yield in heavy 100 tons ha-1 increased green waste times; it was observed a linear den næringsrike jorden (007) i Iowa, USA soil using commercial Norges Geotekniske Institutts procent, när vi la på ett kilo kol per kvadratmeter, biochar (three rates) with and increase from10 to 50 tons ha-1 but prosjekt i Zambia 4 ganger så det var väldigt positivt faktiskt, säger Lars without nitrogen. no effect without added nitrogen. øktfixation avling påbean mais Hylander, en av forskarna som gjort försöken. Rondon et al. Enhanced biological N- yield increased by 46% and (007) Kilde: Presentasjon M. Camps, 009 Foto: D. Laird Steiner et al. (007) Kimetu et al. (008) (BNF) by common beans through bio-char additions. Colombia biomass production by 39% over the control at 90 and 60 g kg-1 biochar. Kilde: NGI, 011 Respectively. Four cropping cycles with rice (Oryza sativa L.) and sorghum (Sorghum bicolour L.) Mitigation of soil degradation with biochar. Comparison of maize Kilde: sverigesradio.se/sida/gruppsida.aspx?programid=406 Charcoal amended with chicken manure amendments resulted in the &grupp=1718&artikel= highest cumulative crop yield (1,4 tons ha-1) Doubling of crop yield in the highly degraded soils from about 3 to about 6

12 FORPROSJEKT PÅ BIOKULL Forprosjekt på biokull i Solør 1

13 FORPROSJEKT PÅ BIOKULL Konklusjoner fra forprosjekt Solør-Odal er et egnet område for biokull Samproduksjon av biokull og bio-olje virker å ha størst potensial for økonomisk lønnsomhet En CO tiltakskostnad på mellom kr 71 til 991 er tonn CO 13

14 FORPROSJEKT PÅ BIOKULL Motivasjon for bruk av biokull på Haslemoen Kostnadskurve for CO-tiltak i landbruket i Norge. [Klimakur 00, 010] 14

15 FELTFORSØK PÅ BIOKULL Feltforsøk på biokull Mål: Er biokull egnet på nydyrkingsfeltet? Avdekke forhold mellom: Avlingsøkning Redusert kunstgjødselforbruk Metode 3-årig forsøk på 3 felt til sammen 7 ruter Bruk av økologisk handelsgjødsel 15

16 FELTFORSØK PÅ BIOKULL Motivasjon for bruk av biokull på Haslemoen Oppdyrket areal Haslemoen daa Innblandingsrate biokull tonn biokull/daa Mengde biokull spredd hvert 10 år på oppdyrket areal tonn biokull/areal 10 år tonn biokull/areal 10 år 400 Mengde biokull som forventes å ligge stabilt i jord Årlig gjennomsnitt karbonbinding 80% år tonn karbonbinding Faktor 40 3,67 Årlig gjennomsnitt CO-binding tonn CO-binding Mål for årlig CO-reduksjon i Våler Kommune innenfor landbruket tonn CO % årlig CO-binding på oppdyrket areal Haslemoen i prosent av Våler Kommunes mål om CO-reduksjon 1 år 0, %

17 FELTFORSØK PÅ BIOKULL Avrenning Kilde: Lehman 17

18 FELTFORSØK PÅ BIOKULL Enkel produksjon av biokull ved oppstart Lav kostnad sammenlignet med kombinert produksjonsanlegg for biokull bio-olje Kan opereres av en bedrift tilsvarende Våler Vekst 18

19 MARKEDER FOR BIOKULL Markeder for biokull eller karbon Hagebruksmarkedet El og varme produksjon Aktivert kull Bio-olje Gjenvinning av land Reduksjonsmateriale i smelteverksindustrien 19

20 MARKEDER FOR BIOKULL Biokull for hagebruksmarkedet

21 MARKEDER FOR BIOKULL Biokull i planteplugg Kilde: D. Page-Dumroese 1

22 MARKEDER FOR BIOKULL Bio-olje Bilde: Fjærgård, Eidsiva Bioenergi

23 BIOØKONOMI Bio-økonomi For å være helt ærlig så tror jeg ikke at hovedstadseliten har fattet de enorme mulighetene som ligger i å øke forståelsen av bio-økonomiens betydning Styreleder Johan C. Løken i Skogselskapet Høring i Næringskomiteen, des 01 Bio-økonomi EU Definisjon: Bærekraftig produksjon og omdannelse av biomasse til mat, helse- og fiberprodukter, til industrielle produkter og til energi Kilde: K. Anker Nilsen, Norges Forskningsråd Konsept knyttet til håndtering av globale utfordringer: Framtidig befolkningsvekst Økt matproduksjon Behov for energi Klimaendringer Behov for bærekraftige råmaterialer etter olje Kilde: K. Anker Nilsen, Norges Forskningsråd

24 BIOØKONOMI Bioraffenerier 4

25 BIOØKONOMI Teknologisk veivalg 5

26 BIOØKONOMI CoolPlanet 6

27 BIOØKONOMI Microfuel MicroFuel 7

28 BIOØKONOMI Avello 8

29 BIOØKONOMI New Energy Systems AS

30 30

31 31

Like dokumenter

Praktiske forsøk for biokull som jordforbedringsmiddel og mulige andre anvendelsesområder. Johan G Ellingsen Seniorrådgiver Norges Vel

Praktiske forsøk for biokull som jordforbedringsmiddel og mulige andre anvendelsesområder Johan G Ellingsen Seniorrådgiver Norges Vel 1 Om Norges Vel Etablert i 1809 Visjon: Utvikling av livskraftig lokalsamfunn