Praktiske forsøk for biokull som jordforbedringsmiddel og mulige andre anvendelsesområder. Johan G Ellingsen Seniorrådgiver Norges Vel
|
|
- Carina Carlson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Praktiske forsøk for biokull som jordforbedringsmiddel og mulige andre anvendelsesområder Johan G Ellingsen Seniorrådgiver Norges Vel 1
2 Om Norges Vel Etablert i 1809 Visjon: Utvikling av livskraftig lokalsamfunn Hovedarbeidsområder: Etablereropplæring, næringsutvikling Småskala mat Klima og miljø 27 ansatte med HQ på Skjetten utenfor Oslo Lokalkontor i Bergen, Levanger, Dar Es Salaam 2
3 Viktige egenskaper for biokull som vi jakter på: Jordforbedringseffekt ph stabiliserende Binder næringsstoffer hindrer utvasking Karbonbinding CCS stadig viktigere. Geo engineering og karbonnegative tiltak Kan også binde tungmetaller i jord Holder på vann Brukes i jordblandinger i dag Men fortsatt noen ubesvarte spørsmål. Ingen quick fix.. 3
4 Praktisk bruk av biokull i landbruket - Karbonlagring og jordforbedring Prosjekt fra 2010 til juni 2011, finansiert av Statens Landbruksforvaltning Norges Vel i samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning, Bioforsk, Heddal Bondelag, Nor-Tek / Micro-Fuel, Notodden utvikling og New Energy Systems Testet ulike spredere 4
5 5 Foto: Dagfinn Sem-Jacobsen
6 Erfaringer med spredning av biokull Leit å håndtere og spre pga mye støv Arbeidsmiljøproblem og tap av biokull Rett på bakken mest egnet Må moldes ned snarest mulig. Usikkerhet: kan biokullet vaskes ut, hvordan bindes det til jordsmonnet, Knusing av kullbiter? Erosjon? Antar at det penetreres av planterøtter Feltet ikke fulgt opp mtp varig jordforbedringseffekt 6
7 Bredal kalkvogn Utstyr for kalkspredning Bredal (dansk) Ideelt utstyr Stor kapasitet Tilpasset rasjonell transport med høyttippende lastebil Kan også bruke 4WD lastebiler som sprer direkte. NB pakkeskader
8 Biokullets verdikjede Biokull er fotosyntert biomasse som kan tilbakeføres til jordsmonn. Varierende CO2 belastning i alle ledd Uttak biomasse Produksjon Frakt Lager og spredning Karbonlagring 8
9 CO 2 -utslipp i verdikjeden forsøk med Elkem kull på Notodden Uttak biomasse Forutsetter bærekraftig bruk av bioenergi Siden trekullet benyttet er et biprodukt fra Elkem, er klimautslipp tilknyttet dyrking, produksjon og båttransport til Norge ikke inkludert i beregningene 0 kg CO 2 /tonn biomasse Karboninnhold: 0,5 tonn C/tonn biomasse (Klimakur2020) Produksjon Karbon i biomasse: Ca. 50 % til biokull, 30 % til bioolje og 20 % til syngasser (Klimakur2020) Ulike prosesser har ulike kombinasjoner 0 kg CO 2 /tonn biomasse Karboninnhold i biokull: 0,25 tonn C Bioolje og syngasser kan erstatte fossil energi. Dersom bioolje fra ett tonn biomasse erstatter fyringsolje: -350 kg CO 2 /tonn biomasse
10 CO 2 -utslipp i verdikjeden II Frakt Energi til innsamling og transport: Ca 0,16 kwh/kg tørr biomasse (Klimakur2020) 42 kg CO 2 /tonn biomasse Lager og spredning Spredning er inkludert i «Frakt» (minimalt med utslipp) Karbonlagring For hvert kg stabilt karbon som lagres i jordsmonnet unngås 3,67 kg CO 2 i atmosfæren Antar at 95 % av karbonet i biokullet lagres stabilt 1 tonn biomasse = ca 250 kg karbon i biokull: -872 kg CO 2 reduksjon/tonn biomasse
11 Biokull benyttet i Afrika til risdyrking, Tanzania Biokull tilsatt jordsmonn ved risdyrking Mbeya og Kilombero district 8 forsøksfelt sammen med RUDI, en afrikansk NGO Afrikansk jord svært gammel og utmagret med lite innhold av karbonforbindelser, < 1% målt Utmagret jord næringsstoff lekker ut Fattige småbønder, landbruksavfall brennes NGI grundige forsøk i Zambia se /Biokull-forbedrer-avlinger-og-girklimafordeler/ 11
12 Experiences Pickaxe Manual application Best effect on sandy soils, low ph and CEC < 10 12
13 Experimental plan Di-ammonium phosphate (DAP) 125kg/ha or 125 g/m2 Urea fertilizer (46:0:0), 125 kg/ha or 125 g/m2 Bio char from rice husk, 20 t/ha or 2 kg/m2 13
14 2014: svært nedbørrik sesong Biokullet reduserte utvasking av næringsstoff Bedre busking Høyere avling (opp til 5 x høyere enn kontroll leddet) 14
15 Biomass and grain yield Table 6. Biomass and Grain yield per hectare at Test-field no 11, Mkasu (Kilombero). Soil samples 16, 17 and 18. BIOCHAR + FERTILIZER SOIL SAMPLE 18 FERTILIZERS SOIL SAMPLE 17 CONTROL SOIL SAMPLE 16 % increase with fertilizer % increase with biochar/ fertilizer BIOMASS (Kg/Ha) 14,900 11,500 9,200 YIELD (Kg/Ha) 4,200 3,500 3,200 9% 31% ph (CaCl2) 5,5 5,3 0,54 (5,39) CEC (old (2013 analyzis in bracets) 6,9 4,2 5,3 (9,2) Soil characteristics 7,9/32/60 Tot C 0,95 0,55 0,37 (1,09) 15
16 Summary African conditions Very promising for upland rice Increased yield -but Production of biochar crucial Not energy efficient Emission of GHG Consumption of wood undesirable effect Biomass from photosyntetis Africa s forgotten resource 16
17 Industriell framstilling av biokull Framstilles på mange ulike måter Energibalansen uhyre viktig 17
18 Tankeeksperiment: Kan biokull bidra til økt norsk matproduksjon? Vi avvirker i dag 1 mill kbm furuslip som eksporteres til Sverige Ved en omdanning til biokull dannes t biokull tilsvarer 1,8 mill tonn CO2 ekvivalenter 3% av vårt årlige CO2 utslipp Tilsettes moldfattig sandjord som i dag ikke er oppdyrket. Effekt karbonbinding og mer fruktbart jordsmonn 18
19 Kostnadskurve for 160 tiltak fra Klimakur2020 Enøk og konvertering 350 kr / tonn CO 2 Antatt kvotepris i 2020 (Klimakur2020) kr/ tonn CO 2 Beregnet kvotepris for biokull CCS: kr / tonn CO 2 (Klimakur2020) 19
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Jord- og klima. Foto: Unni Abrahamsen
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 13 Foto: Unni Abrahamsen 14 Adam O Toole / Bioforsk FOKUS 7 (1) Bruk av biokull til jordforbedring og karbonlagring Adam O Toole Bioforsk Jord og Miljø
DetaljerKarbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.
Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560
DetaljerLandbrukets klimautfordringer
Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi
DetaljerBiokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall Avfall Norge Gjenvinningsseminaret 2018 Stavanger, 14.03.2018 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall:
DetaljerVåtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth
Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi
DetaljerBiokull. Arne Grønlund og Daniel P. Rasse. NJF-seminar
Biokull Arne Grønlund og Daniel P. Rasse NJF-seminar 18.10.2010 Hva er biokull? Forkullede rester av biomasse F. eks. trekull og grillkull Produseres ved pyrolyse: Høy temperatur Lav oksygentilgang Svært
DetaljerRudolf Meissner. Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull det nye gull! Biokull fra parkavfall Grønn frokost Sola Strand Hotell, 03.05.2018 Hva er biokull? (Nesten) rent karbon fra plantemateriale, trekull. Vanligvis framstilt gjennom
DetaljerRudolf Meissner. Biokull fra parkavfall
Rudolf Meissner Biokull fra parkavfall AFR-seminar om biologisk avfall Stavanger, 16.11.2017 Oversikt Hva er biokull? Hva kan den brukes til? Hvordan produsere biokull? Biokull fra parkavfall: Klimasatsprosjektet
DetaljerPer Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon. NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015
Per Arne Kyrkjeeide, Forsker, Teknova AS: Eyde Biokarbon NCE Eyde - FoU Forum Elkem AS, Kristiansand 11.12.2015 Eyde Biokarbon - Produksjon av miljøvennlig biokarbon til prosessindustri basert på norsk
DetaljerTrevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp?
1 Trevirke brukt som bioenergi et bidrag til reduserte CO 2 -utslipp? Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå Innlegg på høring i regi at Teknologirådet 27. januar 211 1 2 Problemstilling: Vil en sterk
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerBiokull. New Energy Systems august 2012 Jan Sørensen
Biokull New Energy Systems -- 7 august 01 Jan Sørensen j.sorensen@newenergysystems.no Hva er biokull Hva har man oppnådd Drivere for biokull Forprosjekt Solør Odal Feltforsøk Våler Bioøkonomi Egenskaper,
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerHvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?
Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
DetaljerCO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund
CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i
DetaljerKARBONLAGRING I JORD
KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON
DetaljerSkog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1
Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Klimautfordringen og skog Velstandsutvikling har vært basert på en økende bruk av ikke fornybare olje-, gass og kullressurser Utslippene ved bruken av disse fossile
DetaljerBiogass i landbruket
Biogass i landbruket Roald Sørheim Bioforsk Jord og miljø April 2012, Avslutningskonferanse Natur og Næring 1 St.meld. nr. 39 (2008-2009) Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Primærnæringene
DetaljerSkog og klima. Skog og Tre Elin Økstad, Klif
Skog og klima Skog og Tre 2011 Elin Økstad, Klif Klifs rolle på skog og klima Årlig klimagassregnskap til FNs klimapanel utslipp/opptak Utrede tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser
DetaljerSkog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017
Skog og klima Johan C. Løken Gimsøy Rotary, 14. mars 2017 Skogen og klimaregnskapet Hedmark Norge Tømmerregnskapet mill m3 Tilvekst 4.1 25 Avvirkning 2.9 11 Økning 1.2 14 Karbonregnskapet mill. tonn CO2
DetaljerKlima og skog de store linjene
Klima og skog de store linjene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Klimasmart landbruk, Rakkestad 15.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanel FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerAnvendelser av biorest i Norge
Anvendelser av biorest i Norge Trond Knapp Haraldsen Bioforsk Jord og miljø 1432 Ås Avfall Norge, Drammen, 24.09.2010 Gjødsel eller jordforbedringsmiddel? Gjødsel: materiale som inneholder konsentrasjoner
DetaljerBruk av biokull i forurensede masser
Bruk av biokull i forurensede masser Sarah Hale 1, Gerard Cornelissen 1,2,3, Espen Eek 1,Hans Peter Arp 1, Marie Elmquist 1, Katja Amstätter 1,Amy Oen 1, Gijs Breedveld 1, Magnus Sparrevik 1, Vanja Alling
DetaljerEn levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås
En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås Hva har levende jord å gjøre med barn og læring? 3 Jorden i våre hender
DetaljerPraktiske erfaringer med biogassanlegg
Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan
DetaljerBioresten fra biogassanlegg Hva kan den brukes til? Avfallsforum Rogaland Erik Norgaard, HØST
Avfallsforum Rogaland 16.11. 2017 Erik Norgaard, HØST * Hvilken biorest er det vi snakker om? * Kvalitet og forutsigbarhet * Regelverk og fremtidig fokus * Anvendelser i Dag * Anvendelser i Morgen 2 Hvilken
DetaljerFeltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir
PROSJEKTPROFIL Feltforsøk: biokull på gamle Haslemoen militærleir For å avdekke de for bonden styrende faktorer om bruk av biokull er det igangsatt et biokull feltforsøk på gamle Haslemoen militærleir.
DetaljerSkog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup
Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >
DetaljerPOTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT
1 POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT Erik Joner NIBIO, avd. Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no OVERSIKT Dagens situasjon Hva skjer når planterester og møkk havner
DetaljerLa skogen redde verdens klima matproduksjon. Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016
La skogen redde verdens klima matproduksjon og Avskjedstale Johan C. Løken Det norske Skogselskap Landsmøte 1. juni 2016 Axel Heiberg - Stiftet det norske Skogselskap i 1898 og var formann i 25 år. Axel
DetaljerVerdens energikilder. Prognose forbruk IEA
Verdens energikilder Prognose forbruk IEA Klimagasser Kilde: Cisero, klima forklart Energi og klimaspørsmål viktig for landbruket? Landbruket produserer bioenergi erstatter olje redusert CO2-utslipp Energieffektivisering
DetaljerKlimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene
Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad
DetaljerBiokull det nye gull? Pyrolyse for produksjon av biokull og varme. Rudolf Meissner «Gartner 2018»
Biokull det nye gull? Pyrolyse for produksjon av biokull og varme Rudolf Meissner 24.10.2018 «Gartner 2018» Hva er biokull? (Nesten) rent karbon fra plantemateriale, trekull. Vanligvis framstilt gjennom
DetaljerSt.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD
St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C
DetaljerLandbruk og klimagasser. Arne Grønlund
Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)
DetaljerBioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy
Enabling the biocarbon value chain for energy BioCarb+ Dr. Ing. Øyvind Skreiberg Sjefforsker, SINTEF Energi AS BioCarb+ prosjektleder oyvind.skreiberg@sintef.no http://www.sintef.no/biocarb NFR KPN prosjekt
DetaljerEffekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI
Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI WWF Seminar om skog som klimapolitisk redskap Oslo 13. november 211
DetaljerSkog som biomasseressurs
Skog som biomasseressurs WWF seminar - tirsdag 13. desember Audun Rosland, Klima- og forurensningsdirektoratet Internasjonal enighet om å holde den globale oppvarmingen under 2 grader IPCC: Globalt må
DetaljerFornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon
Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-
DetaljerGras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås
Gras og halm til biobrensel Lars Nesheim, Bioforsk Midt-Norge Kvithamar og Senter for bioenergi Ås Halm til biobrensel Omfang og potensial (nasjonalt/regionalt) Utfordringar Kornavrens, korn med redusert
DetaljerKarbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen
Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden Avfall i nytt fokus 29.3.17 Johnny Stuen Vi vil overlevere byen til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn vi selv overtok den Oslos bærekraftvisjon 50%
DetaljerNye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt. Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør
Nye norske biogassprosjekter samordnet i verdikjeden råvare til gjødselprodukt Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Biogass i Norge hva skjer? Oslo, 29. mars 2011 Bioforsk Norsk institutt for skog og
DetaljerKinderegget Biokull: Klimatiltak, Forurensningstiltak, Jordkvalitetsforbedring
Kinderegget Biokull: Klimatiltak, Forurensningstiltak, Jordkvalitetsforbedring Gerard Cornelissen Sarah Hale, Jan Mulder, Vegard Martinsen, Erlend Sørmo, Ludovica Silvani, Andreas Botnen Smebye, Sigurbjørg
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerFNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene
FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene Nils Bøhn, Norges Skogeierforbund Østerdalskonferansen, 9.mars 2016 NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Hovedkonklusjon FNs klimapanels 5. hovedrapport viser
DetaljerØkologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge
Økologiske virkninger av økt biomasseuttak fra skog i Norge Toril D. Eldhuset og Kjersti Holt Hanssen, Skog og landskap Fagdag i fornybar energi, UMB 20.10.11 Foto: K. Holt Hanssen, Skog og landskap Bioenergipotensialet
DetaljerBiofyringsolje til spisslast i varmesentralen. Biol AS, NOBIO 19. april 2012, Hamar. Foto: Jarotech AS
Biofyringsolje til spisslast i varmesentralen Biol AS, NOBIO 19. april 2012, Hamar Foto: Jarotech AS Biol AS Selskapets virksomhet Biol AS er distribusjons- og salgsselskap mot profesjonelle sluttbrukere
DetaljerNorges Vel fremtidsrettet siden 1809. Næringsseminar 28 januar 2015 Høyskole i Hedmark Campus Evenstad
Norges Vel fremtidsrettet siden 1809 Næringsseminar 28 januar 2015 Høyskole i Hedmark Campus Evenstad 1 Fremtidsrettet i 205 år STIFTET 29. DESEMBER 1809 2 Glimt fra vår historie 1970 Norske Fiskeoppdretters
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no
ORGANISK AVFALL Bondens gull? Torleiv Næss Ugland www.grønnvekst.no - www.verdieniavfall.no Hvorfor er organisk materiale i jord så viktig? Organisk materiale er en kilde til mat for jordbunnsfaunaen og
DetaljerMarkedssituasjonen for kompost og biorest for ulike kundegrupper og ulike landsdeler. Torleiv Næss Ugland Norsk Jordforbedring A/S
Markedssituasjonen for kompost og biorest for ulike kundegrupper og ulike landsdeler Torleiv Næss Ugland Norsk Jordforbedring A/S LITT OM VÅR ARBEIDSMETODE PARTNERSKAPSMODELL Partner med organisk avfall
DetaljerHøringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020
Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep. 0030 Oslo Oslo, 20. mai 2010 Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020 Vi viser til høringsbrev fra Miljøverndepartementet av 19. februar 2010 (deres ref.
DetaljerKlimautfordringen biogass en del av løsningen
Klimautfordringen biogass en del av løsningen Reidar Tveiten Seksjon miljø og klima Statens landbruksforvaltning Statens landbruksforvaltning Utøvende og rådgivende d virksomhet under Landbruks- og matdepartementet
DetaljerDe første resultater fra KlimaTre
De første resultater fra KlimaTre GF Treindustrien/Treteknisk Ålesund 2011-05-27 Per Otto Flæte Prosjektinfo Brukerstyrt innovasjonsprosjekt (BIP) Prosjektansvarlig: Norges Skogeierforbund Varighet: 4
DetaljerEffekt av arealbruk på karbonbinding. Fagseminar September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset
Effekt av arealbruk på karbonbinding Fagseminar 17-18.September 2014 Teresa G. Bárcena Bioforsk Vest Fureneset Arealbruk og karbon (C) C lageret C utveksling Utslipp Kilde: Woods Hole Research Center,
DetaljerHOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?
HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET? Per Kristian Rørstad Inst. for naturforvaltning, UMB Norsk senter for bioenergiforskning Fagdag i fornybar energi, UMB, 20. okt. 2011 MÅLENE FOR FORNYBAR ENERGI/KLIMA
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerJordas rolle i klimasmart potetproduksjon
Jordas rolle i klimasmart potetproduksjon Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Potet 2017, Hamar 18.01.17 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs
DetaljerEt konkurransedyktig grønt næringsliv
Et konkurransedyktig grønt næringsliv Akademikernes høstkonferanse 2015 Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling Borregaard er globalt ledende innen biobaserte kjemikalier Høy råvareutnyttelse
DetaljerMILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS
MILJØREGNSKAP 3. KVARTAL 2012 NOR TEKSTIL AS NØKKELTALL PÅ KONSERNNIVÅ FOR 3.KVARTAL 2012 SAMMENLIKNET MED SAMME PERIODE 2011 BASERT PÅ TALL FRA PRODUKSJONRAPPORTENE FRA 2011 OG 2012 MED FORBEHOLD OM RIKTIG
DetaljerNy stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen
Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil
DetaljerKarbonbudsjetter og klimamål. Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning
Karbonbudsjetter og klimamål Bjørn H. Samset Forskningsleder, CICERO Senter for klimaforskning Hovedbudskap 1. Hvordan klimasystemet virker, kombinert med politisk vedtatte temperaturmål, innebærer et
DetaljerGod agronomi er godt klimatiltak
God agronomi er godt klimatiltak Trond Børresen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Røros 19.10.16 Jorda tar vi for gitt! Jord er vår mest neglisjerte naturlige ressurs Jordkvalitet og jordas
DetaljerKlimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål
Klimagasseffekter av økt bruk av trevirke til energiformål Kunnskapsstatus og viktige forskningsbehov innen bioenergi og klimagassutslipp 11. oktober 2007, Ås Hanne Sjølie, Institutt for naturforvaltning,
DetaljerPetroleumsindustrien og klimaspørsmål
Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring
DetaljerErfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå
Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført
DetaljerThe building blocks of a biogas strategy
The building blocks of a biogas strategy Presentation of the report «Background report for a biogas strategy» («Underlagsmateriale til tverrsektoriell biogass-strategi») Christine Maass, Norwegian Environment
DetaljerEt kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona
Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on
DetaljerKlimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO
Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet
DetaljerForbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland
Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass
DetaljerKan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall
Kan produksjon av biogass gi bedre utnyttelse av nitrogen og fosfor i husdyrgjødsel og matavfall Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Nettverksmøte landbruk, 20.6.2011 Miljøeffekter av biogassproduksjon
DetaljerKorn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø
Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk
DetaljerINNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI
INNSPILL TIL REGJERINGENS BIOØKONOMISTRATEGI FEMTI TESER OM BIOØKONOMIEN NÅR KLIMAKRISEN FORSTÅS SOM ET LAGERSTYRINGSPROBLEM Johan C. Løken, styreleder i Det norske Skogselskap 12.08.2015 1. Den klimapolitiske
DetaljerKLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund
KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel
DetaljerJORD SØKER KARBON. Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet
JORD SØKER KARBON Karbonlagring i jord - for klima og matsikkerhet FNs klimapanel sier at det haster med effektive tiltak som kan begrense oppvarmingen av kloden vår. Med kampanjen «Jord søker karbon»
DetaljerSkogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver
Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene
DetaljerBærekraftig matproduksjon med mineralgjødsel. Yara Norge AS v/ Bjørn Tor Svoldal
Bærekraftig matproduksjon med mineralgjødsel Yara Norge AS v/ Bjørn Tor Svoldal Yara verdensledende innen plantenæring Registrert på Oslo Børs 2004 Hovedkontor i Oslo Verdens største leverandør av mineralgjødsel
DetaljerHvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården?
Hvordan spare energi og redusere utslipp av klimagasser på gården? - Energigårdens Klimakuttkampanje i samarbeid med SLF, Bioforsk, Agro Utvikling og Landbruksrådgivingen Erik Eid Hohle Energigården Senter
DetaljerBetydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge
Betydningen av god utnyttelse av grasressurser globalt og i Norge UMB, 12.02.10 Om lag 70% er grasarealer i verden - og i Norge Utgangspunktet er mao. nokså likt 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement
DetaljerBIOKULL I EN SIRKULÆR BIOØKONOMI
BIOKULL I EN SIRKULÆR BIOØKONOMI Mære landbruksskole. 17.01.2018 Adam O Toole Forsker, Jordkvalitet- og klima avdeling, NIBIO og stipendiat ved Institutt for miljøvitenskap (IMV), NMBU, Ås. adam.otoole@nibio.no
DetaljerEllen Hambro, SFT 13. Januar 2010. Norge må på klimakur. Statens forurensningstilsyn (SFT)
Ellen Hambro, SFT 13. Januar 2010 Norge må på klimakur 15.01.2010 Side 1 Statens forurensningstilsyn (SFT) Klimaendringene menneskehetens største utfordring for å unngå de farligste endringene globale
DetaljerLIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»
LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,
DetaljerAnvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad
Anvendelse av biomasse fra skogen Elin Økstad Skog er definert som en betinget fornybar ressurs Skog er definert som en betinget fornybar ressurs siden volumet i skogen vil gjenvinnes dersom det sørges
DetaljerVelkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras
Velkommen til Workshop om tap av jord pga. ekstremvær, flom og ras Eva Skarbøvik Foto: Eva S. Foto: Eva S. Jord og vann To sider av samme sak God agronomi er god vannhusholdning Tap av jord er negativt
DetaljerLivsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.
Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal. Innledning og metodikk Hensikten med denne analysen er å få oversikt over "klimafotavtrykket"
DetaljerSkog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no
Skog og miljø - En fremtidsskissekog og miljø - synspunkter bioenergi, arealbruk og verneprosesser" marius.holm@bellona.no Den største utfordringen verden står overfor Mer uvær Mer flom Mer sult Større
DetaljerUtfasing av torv - biokull en mulighet?
Utfasing av torv - biokull en mulighet? Driftsforum kompostering 2018, 8.- 9. mars Flåm, Aurland Jens Måge, Avfall Norge Twitter @jensmaage Stort potensial for bærekraftig bruk av organisk avfall i den
DetaljerLandbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket?
Landbruks- og matmelding og ny klimamelding Hva sier de om miljø, klima og energi fra landbruket? Innlegg på KOLA Viken Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ Kongsberg, 30. oktober 2012 Landbrukets andel av
DetaljerTorv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer. Christian Sørum, LOG
Torv i norsk gartnerinæring Miljøbelastning og alternativer Christian Sørum, LOG 2 Hva brukes torv til i Norge? Årlig forbruk av torv i Norge, 1000 M3 Grove anslag 600-700 500-600 60-80 8-10 12-16 2-4
DetaljerSkogbrukets sin rolle i klimasammenheng
Skogbrukets sin rolle i klimasammenheng Klimapolitikk bioteknologi bioproduksjon Plant trees - lots of them Nobelpris-vinner Al Gore La plantene redde verden Styreleder Johan C. Løken Presentasjon Island,
DetaljerFNs klimakonferanse i København. Marianne Karlsen Seniorrådgiver
FNs klimakonferanse i København Marianne Karlsen Seniorrådgiver 2 Miljøverndepartementet Norsk klimapolitikk Mulig utkomme i København: København er ingen endestasjon Juridisk bindene avtale vs. politisk
DetaljerEierseminar Grønn Varme
Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerAlternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28.
Alternative drivstoff for renovasjonsbiler: Hva er miljøeffektene? Marianne T. Lund, seniorforsker Seminar Avfallsforum Rogaland 28. februar 2017 Transport en viktig kilde til klimagassutslipp Transportsektoren
DetaljerVEIEN TIL BEDRE MATJORD
VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE
DetaljerFramtidsscenarier for jordbruket
Framtidsscenarier for jordbruket Thomas Cottis Høgskolelektor, Gårdbruker og Klimaekspert Kilde der ikke annet er oppgitt: Framtidsscenariene for natur og mennesker: Scenario 1 i 2030= + 1,5 grad Scenario
DetaljerHØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO.
HØRINGS NOTAT NOU 2006:18 ET KLIMAVENNLIG NORGE TIL: FRA: MILJØVERNDEPARTEMENTET, POSTBOKS 8013 DEP, 0030 OSLO. PROSJEKTGRUPPA INDUSTRIELL CO2 FANGST VED BRUK AV BIOENERGI NORSKOG, AT-SKOG, FYLKESMANNEN
DetaljerKlimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk
Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-
Detaljer