Kvalitetssystem for primærhelsetjenesten. Hvilke elementer skal det inneholde? Hvordan ivareta alle behovene og ønskene?

Transkript

1 Kvalitetssystem for primærhelsetjenesten Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hvilke elementer skal det inneholde? Hvordan ivareta alle behovene og ønskene? Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør/prosjektleder

2 Disposisjon Oppdraget og bakgrunnen for det Hvordan vi har tenkt å løse oppdraget Prioriterte oppgaver slik vi ser det Dilemmaer i arbeidet

3 Oppdraget Vurdering av elementer som kan inngå i en nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten

4 Bakgrunnen for oppdraget Samhandlingsreformen Commonwealth -undersøkelsen Pasientrettighetsloven og økt kundemakt Fokus på pasientsikkerhet og feil i helsetjenesten Samfunnets økte krav til innsyn og transparens

5 Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett sted - til rett tid Kunnskapsesenterets nye PPT-mal St.meld. nr. 47 ( )

6 Myter eller fakta? Enighet om problemforståelsen l Eldrebølge og flere kronikere Høye helseutgifter og sterk vekst i sykehusene Enighet om målsettingene Styrke forebygging Styrke primærhelsetjenesten Unngå sykehusinnleggelser l Mer uenighet/usikkerhet om virkemidlene

7 En utfordring: Lite sikker kunnskap! Hvorfor? Lite forskning på helsetjenestene (organisering, implementering), i mer på det kliniske i k innholdet Vanskelig å måle, og i liten grad etablert indikatorer Vanskelig å sammenligne på tvers av land

8 Vår analyse av Samhandlingsreformen Mer ansvar for og utførelse av helsetjenester flyttes til kommunene Fordrer både økt faglig kapasitet og kompetanse i Fordrer både økt faglig kapasitet og kompetanse i kommunehelsetjenesten; krever en innholdsreform

9

10 Konklusjoner fra diskusjonene rundt Integrated care for people with chronic diseases : Sentralt med data på kvalitet av behandlinger, for eksempel i allmennpraksis Allmennlegetjenesten ble spesielt trukket fram som en nøkkelaktør i å få til god samhandling og integrerte tjenester for pasienter med kroniske sykdommer Bedre IKT systemer trenges

11 Fastlegene og allmennlegetjenesten Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Commonwealthunderøkelsen 2009

12 Physician Satisfaction with Practicing Medicine Percent* 100 Very satisfied Satisfied NZ NOR NET UK SWE ITA CAN FR US AUS GER *The other responses were somewhat dissatisfied or very dissatisfied. Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 12

13 100 Practice Routinely Receives and Reviews Percent Data on Patient Clinical Outcomes UK SWE NZ NET US GER ITA NOR AUS CAN FR Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 13

14 Practice Routinely Receives and Reviews Data Percent 100 on Patient Satisfaction & Experience UK SWE NZ US AUS GER NET CAN ITA NOR FR Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 14

15 Doctor Routinely Receives Data Comparing Practices Clinical Performance to Other Practices Percent UK SWE FR US NZ NET GER AUS CAN NOR ITA* * Question asked differently in Italy. Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 15

16 Oppsummering av Commonwealth Fund undersøkelsen 2009 Norge skårer lavt på de fleste områder sammenlignet med Europa og alle landene samlet Behov for å gjennomføre noen endringer i Norge: Systemer for å måle og gi tilbakemelding til fastlegene om deres kliniske praksis og pasientenes erfaringer. Den elektroniske pasientjournalens faglige funksjonalitet og brukervennlighet Bedre informasjonsflyt mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten (og øvrige kommunale tjenester) September 17,

17 2 faser Helhetsperspektiv Kvalitetsforbedring Virksomhetsstyring Brukervalg informasjon til pasienter om kvalitet Behov for offentlig innsyn i og tillit til helsetjenestens kvalitet Detaljering hvordan utvikle og implementere Fastlegevirksomhet Fysioterapitjenesten Forebyggende tjenester Omsorgstjenester, inklusive legevirksomhet i institusjon

18 Våre konklusjoner: Vi trenger å vite mer om kvaliteten i allmennlegetjenesten l Ut fra et samfunnsmessig ressursperspektiv Ut fra et samfunnsmessig helseperspektiv; god og lik tilgjengelighet på tjenester av høy kvalitet Ut fra allmennlegenes eget behov for benchmarking og eget kvalitetsarbeid Ut fra pasientenes rett til valg av lege Vi anbefaler å bygge på det som er gjort i Norge lære av Vi anbefaler å bygge på det som er gjort i Norge, lære av initiativ og erfaringer i utlandet, men sørge for en nasjonal overbygning med system-støtte til det lokale og pasientnære arbeidet

19 Elementer fra andre lands nasjonale systemer Lovfesting Avvikssystemer Kvalitetsindikatorer og andre målinger Kvalitetsregistre Benchmarking enhet for analyser og sammenstilning av data Utdannings- og kompetanse-krav Utvikling og disseminering i i av guidelines Utvikling av IKT systemer som understøtter Læringsnettverk med særlige fokus Akkrediteringsordninger g

20 Elementer fra andre lands nasjonale systemer Systemer for kollegabaserte faglige gjennomganger Pasienterfaringsundersøkelser Undersøkelser av befolkningens oppfatning av kvaliteten Økonomiske incentiver for kvalitet og kvalitetsmål Kompetanse i kvalitetsforbedring og kvalitetsforbedringsmetoder i grunnutdanninger og som tilbud eller del av programmer Forskning på kvalitet, kunnskapsoppsummeringer med evalueringer av effekt

21 Oppdraget: Nasjonalt kvalitetssystem for de kommunale helse-og omsorgstjenestene Vurdere elementer som kan inngå Mål: dokumentere og styrke kvaliteten i norsk primærhelsetjeneste inklusive støtte det lokale kvalitetsforbedringsarbeidet Brukerperspektiv Tidsfrist: 10. oktober!

22 Nivåer for kvalitet og kvalitetssystemer Individuell eks den enkelte lege eller sykepleier Lokal eks det enkelte legesenter eller sykehjem Sentral/regional eks kommunalt nivå, bydelsnivå, samkommunenivå, fylkesnivå, helseregionsnivå Nasjonalt nivå

23

24 Grunnleggende dokumenter Samhandlingsreformen, St meld 47 Nasjonal kvalitetsstrategi for helse-og sosialtjenesten Kvalitetsavtalen HOD/KS.. og alle andre lover og forskrifter, inklusive g g, internkontrollforskriften

25 Om mulig: Utrede muligheter for å videreutvikle og implementere på disse fire områder: Allmennlegetjenester Pleie- og omsorg, inkl legevirksomheten i sykehjem Fysioterapitjenester Forebyggende virksomhet, ygg, helsestasjon/skolehelsetjeneste

26 HOD/Hdir ønsker at et slikt system skal ivareta: Kvalitetsforbedring i og av primærhelsetjenesten Virksomhetsstyring av de ulike deler Brukervalg informasjon til pasientene om kvaliteten Behovet for offentlig innsyn i og tillit til kvaliteten på tjenestene

27 Involvere alle relevante aktører på en god måte! Referansegruppemøte 21. juni: innspill Intern og ekstern prosjektgruppe: lage en rapport som drøfter elementene Ta utgangspunkt i vår rapport, innspill fra aktørene, samt innhente og vurdere internasjonale erfaringer Være åpen for innspill og dialog i hele prosessen Nytt referansegruppemøte 29. september drøfte utkast til rapport

28 Nasjonalt kvalitetssystem for kommunehelsetjenesten Rehabilitering Hjemmesyke pleien Allmennlege inkl legevakt Lærings-og mestringssentra/friskvern Sykehjem Forebyggende kommunal helsetjeneste Andre kommunale institusjoner Skolehelsetjeneste Distriktsmedisinske sentra Helsestasjon Fysioterapi Psykisk helsevern Ergoterapi

29 Rehabilit ering Allmennlege inkl legevakt Hjemmesyke pleien Lærings-og mestringssentra/friskvern Sykehjem Forebyggende kommunal helsetjeneste Andre kommunale institusjoner Skolehelsetjeneste Distriktsmedisinske sentra Helsestasjon Fysioterapi Psykisk helsevern Ergoterapi

30 Rehabilit ering Allemenn lege inkl legevakt Hjemmesyke pleien Lærings-og mestringssentra/friskvern Sykehjem Forebyggende kommunal helsetjeneste Andre kommunale institusjoner Skolehelsetjeneste Distriktsmedisinske sentra Helsestasjon Fysioterapi Psykisk helsevern Ergoterapi

31 Brukerfokus i kvalitetssystemet Rehabilit ering Allemennlegel inkl legevakt Hjemmesyke pleien Lærings-og mestringssentra/friskvern Sykehjem Forebyggende kommunal helsetjeneste Andre kommunale institusjoner Skolehelsetjeneste Distriktsmedisinske sentra Helsestasjon Fysioterapi Psykisk helsevern Ergoterapi

32 Løsning av oppgave så langt; Vi vil ha alt! Partnerskapsmodell, konsensus Indikatorer synlige + mange understøttende prosesser, bygge på det som finnes pt Er det for svakt? Må vi har mer lovfestet, mer obligatorisk, mer tvunget? Nasjonal enhet til å koordinere, analysere, initiere j, y, nødvendige prosesser?

33 Hva virker med hensyn til å få til godt kvalitetsarbeid? 3 mulige modeller Krav fra myndighetenes side Overordnede for eksempel i lovverk Direktiver om mål for kvalitet som skal nåes Rammer/føringer fra myndighetene side, og kommunene kan selv bestemme innholdet i sine lokale kvalitetssystem ut fra sine identifiserte behov Partnerskapsmodell mellom sentrale aktører og myndighetene basert på konsensus mht utvikling og implementering i

34 Løsning på oppdraget Mål: Læring! Modellen hvordan det hele henger sammen Brukerorientert: møte mellom behandler og pasient øverst :

35 Elementer: drøfte fordeler og ulemper Kvalitetsforbedringskompetanse Kunnskapsbasert praksis Pasientsikkerhet Grunnutdanninger Etter/Viderutdanninger Spesialiseringer

36

37 Nasjonale /regionale satsninger på (koordinerte) kvalitetsforbedringer

38 Elementer - forts Faglige revisjoner/fagfellevurderinger En type peer review av praksis i hht kriterier som er utarbeidet i fellesskap, men med revisjonsteknikk (avvik som skal lukkes) Clinical audit & feedback: mange måter å gjøre dette på Utarbeidelse og synliggjøring av indikatorer kvalitative og kvantitative struktur, prosess og resultatindikatorer Har ingen slike pt for legetjenester, forebyggende, fysioterapi Noe fra Kostra for pleie-og omsorg

39

40

41 Indikatorer - Brukerperspektivet Brukererfaringsundersøkelser Informasjon tilgjengelig spesielt ut fra brukernes behov kvalitet og annen informasjon, for eksempel åpningstider Informasjonen skal kunne gi bakgrunn for pasientvalg Kompetanseutvikling i forhold til brukermedvirkning, hvordan få med pasientens stemme Mobilisere brukerne til å etterspørre/kreve kvalitet

42 Indikatorer inkl brukererfaringer og annen publisert informasjon Nasjonalt overblikk og innsyn For å kunne måle seg mot andre benchmark Målinger kan være noe å strekke seg etter Kan identifisere hva de beste gjør for å få det til

43 Elementer forts. Databaser med søkbare, gjennomførte og evaluerte kvalitetsforbedringsprosjekter gp Tilgjengelige metoder og verktøy for kvalitetsforbedring (kvalitetsforbedring.no) Prosesstøtte/fagstøtte til utvikling av kvalitet prosess og resultat Incentiver ( på hvilket nivå? Hvordan?) Avviksmeldinger ( av interesse på nasjonalt nivå) Retningslinjer, standarder: gir føringer Akkreditering/sertifisering i tifi i

44 Implementering Base i partnerskapsmodell i etablering og utvikling Lovfeste kvalitetsarbeid mer konkret forskrift Bygge på det som finnes Ledelse og ledelsesforankring Brukere som pådrivere for kvalitetsutvikling Standardsetting i forhold til retningslinjer ( hva er god kvalitet ) Læringsnettverk Utdanning/kompetansebygging t i evt sertifiserings/resertifiseringkrav? E h t k k di d i b id t Enhet som kan koordinere og drive arbeidet framover

45 Utvikling/videreutvikling Partnerskapsmodellen Enhet som kan koordinere og drive arbeidet Koble opp til nasjonale føringer og satsninger, sørge for at systemet blir dynamisk Innhente og analysere data, føre data tilbake til de som skal benchmarke seg og kvalitetsforbedre Publisere data av nasjonal interesse, ha tilbud om data ned på laveste nivå for de som ønsker det Ha spesielt ansvar for kvalitets-informasjon t i som er nyttig for brukerne

46 Utfordringene første prioritet IKT systemene automatisk datafangst Kompetanse og kompetansestøtte Konkretisering (for eksempel i lovverket) hvem som er ansvarlig for kvalitet Spesielt viktig der det er tverrfaglighet Oppfølging av avtaler med næringsdrivende Utvikle gode målinger (indikatorer) og måter å gi dataene tilbake til de som kan gjøre noe med dem

47 Dilemmaer Omfattende! Hvordan skal dette henge sammen med resten av helsetjenesten? For liten tid til å sikre kunnskapsbasen godt Forslagene/elementene: l noe dokumentasjon (ikke alt er evalueringer av høy kvalitet ), erfaringer fra andre land, innspill fra aktører Ikke mulig å basere seg på kunnskapsoppsummeringer i klassisk forstand Men vi synes et nasjonalt kvalitetssystem er en god ide

48 Dialogmøte Drøftinger av elementene og utfordringene Innspill mottaes gjerne! (inntil ca 01.10) Rapport foreligger til Helsedirektoratet på vår web Diskusjonen må fortsette! Blogg?

49 Intern prosjektgruppe Prosjektkoordinator Toril Bakke Anders Vege Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Inger N Norderhaug Lise L. Haaheim Signe Flottorp Anne Karin Lindahl Eva Denison Hege Wang Liv-Merete Reinar Ånen Ringard

50 Bestille kunnskapsoppsummeringer for 2011: Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Innen 15.november: