Klyngepolitikk eller næringsnøytralitet? Ja takk, begge deler

Transkript

1 Klyngepolitikk eller næringsnøytralitet? Ja takk, begge deler Professor Handelshøyskolen BI KUNI seminar Norges forskningsråd

2 Status for norsk økonomi Et meget rikt oljeland En bunnsolid stat Et ensidig, energibasert næringsliv Et høyt utdanningsnivå Et lavt FoU nivå Et stort antall trygdede, uføre og syke En kjempestor offentlig sektor Behov for fornyelse og innovasjon mens vi fortsatt har økonomiske oppgangstider

3 Næringsnøytral politikk Næringsklyngepolitikk

4 Regjeringens innovasjonsvisjon (2004) Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter for å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.

5 Innovasjon skjer best i samspill Bedrifter Finansmiljø Kunnskapsmiljø Markedet Kompetanse + Kapital + Kunder = Kommersialisering

6 Hvor er innovasjonspotensialet størst? Innen de kunnskapsområder hvor vi allerede ligger langt fremme internasjonalt Innen de konkurranseutsatte næringene hvor vi allerede har en kritisk masse av bedrifter som samhandler og konkurrerer Innovasjonen er størst innenfor internasjonale næringsklynger

7 Hva er en næringsklynge? A cluster is a geographically proximate group of interconnected companies and associated institutions in a particular field, linked by commonalities and complementarities (Porter, 1999) En næringsklynge har tre egenskaper Tette koplinger mellom aktører Geografisk nærhet og internasjonale fangarmer Mobilitet av kompetent arbeidskraft og kompetent kapital

8 Hvilke fordeler har bedrifter av å være del av en næringsklynge? 1. Næringsklynger gir bedre tilgang til innsatsfaktorer 2. Næringsklynger har høy kvalitet på myk og hard infrastruktur 3. Næringsklynger representerer et viktig marked 4. Næringsklyngen utgjør et lærings- og innovasjonsmiljø 5. Næringsklyngen har lavere transaksjonskostnader Nærhet til til krevende globale kunder og avanserte kunnskapsmiljø er er nøkkelen

9 Kunnskapsbasert næringsutvikling skjer i sterke og spesialiserte regioner Hvor det er bedrifter i alle deler av verdikjeden som konkurrerer internasjonalt som samhandler tett kompetansemessig som er verdensledende innen nisjer som er åpne for ytre kunnskapsimpulser som er eid og drevet av kremmere

10 Eksempel på lokal næringsklynge Austevoll Bru og breiband

11 Et verdiskapende Norge: Status for norsk næringsliv Tre internasjonale næringsklynger 1. Energi 2. Maritim 3. Sjømat

12 Et verdiskapende Norge: Status for norsk næringsliv Tre nasjonale nettverksnæringer 1. Tele/IT 2. Finans 3. Handel

13 Hvor er de internasjonale næringsklyngene lokalisert? Energi Vestlandet Maritim Vestlandet og Oslo Sjømat Vestlandet Industrien ligger på Vestlandet

14 Hvor er de dynamiske nettverksnæringene lokalisert? Tele/IT Finans Oslo Oslo Handel Oslo Tjenestenæringene ligger i Oslo

15 De nye næringene springer ut av de eksisterende næringsklynger Tre eksempler 1. Offshoreindustrien ble utviklet ved å transformere og videreutvikle maritim kompetanse 2. Oppdrettsnæringen ble utviklet ved å transformere og videreutvikle marin kompetanse 3. Solenerginæringen ble utviklet ved å transformere og videreutvikle materialkompetanse og energikompetanse

16 Det finnes næringsklynger på ulike geografiske nivåer Globale næringsklynger som dominerer internasjonale markeder (Ex: Underholdningsindustrien i Hollywood) Regionale næringsklynger som er koplet opp mot globale næringsklynger (Ex: Skipsutstyrsindustrien på Vestlandet) Lokale spesialiserte næringsklynger som er koplet opp mot internasjonale nisjer (Ex: Nettbasert søketeknologi hos softwarebedrifter i Oslo)

17 Det er tre typer næringspolitikk Sentralisert nasjonal næringspolitikk Finn Lied strategi Plukke vinnere Kunnskapsbasert næringsklyngepolitikk Michael Porter strategi Målrettet FoU Næringsnøytral rammevilkårspolitikk Per Kristian Foss strategi Lavere skatt

18 Det er få gode argumenter for en sentralisert plukke vinnere politikk Statens og politikernes evne til å finne vinnernæringer er begrenset Statens og politikernes evne til å eie og drive industriell virksomhet er begrenset Fordelsbehandling av national champions kommer ofte i konflikt med internasjonale økonomiske avtaler Det kan finnes infant industries som trenger oppfostringshjelp, men støtteordninger har en tendens til bli varige Denne type selektiv næringspolitikk legger seg åpen for næringens lobbygrupper En sentralisert plukke vinnere politikk har langt på vei gått ut på dato

19 Det er flere gode argumenter for en næringsnøytral politikk En god og stabil makroøkonomisk politikk er første forutsetning for god næringsutvikling En god fysisk og kunnskapsmessig infrastruktur er neste forutsetning for god næringsutvikling, men her er ofte store regionale forskjeller En aktiv konkurransepolitikk er en forutsetning for å skape like konkurransevilkår og for å lære bedrifter å tåle internasjonal konkurranse En nøytral skattepolitikk skaper like betingelser for alle typer næringsliv, men problemet er at ulike land bruker skatteregler som konkurranseparameter for å tiltrekke seg bestemte typer næringsliv En næringsnøytral politikk tar ikke hensyn til at næringer har ulik kunnskapsintensitet og ulike kunnskapsmessige ringvirkninger En næringsnøytral politikk skaper et viktig fundament for næringsutvikling, men det er behov for flere virkemidler for å utløse innovasjon og vekst

20 Det er mange gode argumenter for en kunnskapsbasert klyngepolitikk Klyngepolitikk er virkemidler som har har til hensikt å øke produktiviteten i bedriftene i en næringsklynge Klyngepolitikk er virkemidler som har til hensikt å øke kunnskapsinvesteringene i bedriftene i en næringsklynge Klyngepolitikk er virkemidler som har til hensikt å øke innovasjon og kommersialisering i en næringsklynge Klyngepolitikk er virkemidler som har til hensikt å styrke kapitaltilgang og kompetansetilgang i næringsklyngen Klyngepolitikk er virkemidler som har til hensikt å styrke kunnskapskoplingene i næringsklyngen En kunnskapsbasert klyngepolitikk retter seg direkte mot innovasjons- og vekstfaktorene på mikronivå i næringslivet

21 Hva innebærer en kunnskapsbasert næringsklyngepolitikk? Ingen skjerming for nasjonal eller internasjonal konkurranse Bruk av selektive virkemidler innen kompetanse og FoU rettet mot klynger og nyskaping, med særlig vekt på kunnskapskoplinger og læringsarenaer Stimulere tidligfasen av kapitalmarkedet og kunnskapsmarkedet Tilrettelegge for regional spesialisering og internasjonale kunnskapskoplinger Ingen vedvarende skattefortrinn Objektiv definisjon av hva som utgjør en kunnskapsbasert næringsklynge, og alle næringsklynger stiller likt

22 Hva sier den empiriske næringsklyngeforskningen om resultater? Næringsklynger har høyere verdiskaping Næringsklynger har høyere produktivitet Næringsklynger har høyere lønnsevne Næringsklynger har høyere innovasjon Næringsklynger har høyere kommersialisering Næringsklynger har høyere internasjonalisering Kilde: Erik W. Jakobsen & (forthcoming)

23 Næringsklynger har oppgraderingsmekanismer som kan stimuleres Næringsklynger kjennetegnes av positive kunnskapsmessige eksterne virkninger Næringsklynger kjennetegnes av innovasjonskonkurranse Næringsklynger kjennetegnes av kritisk masse, skala- og kompetansefortrinn Næringsklynger kjennetegnes av komplementaritet mellom aktører Næringsklynger kjennetegnes ved lokalt entreprenørskap

24 Klyngepolitiske virkemidler må oppfylle følgende kriterier: Klyngepolitiske virkemidler må fremme produktiviteten i næringsklyngen Klyngepolitiske virkemidler må fremme kompetansen i næringsklyngen Klyngepolitiske virkemidler må fremme konkurransen i næringsklyngen Klyngepolitiske virkemidler må fremme internasjonaliseringen i næringsklyngen Klyngepolitiske virkemidler må fremme kunnskapskoplingene i næringsklyngen

25 Examples of Cluster Policy Initiatives Centres of Expertise (Finland and Norway) Arena Innovation Networks (Norway) National Cluster Programs (Singapore, Finland) METI Industrial Clusters (Japan) Poles de Competitivite (France) Technical Districts (Italy) KLASTRY (Czech Republic) Innovation Cluster Cities (Korea) Cluster Network Programs (Oregon, Massachusetts)

26 The positive spiral of industrial growth Initial resource base Competition of location Industrial dynamics Investments Innovation and productivity Value creation Economic welfare

27 Konklusjoner Innovasjon og kunnskapsbasert vekst skjer best i dynamisk kunnskapssamspill mellom bedrifter og kunnskapsmiljø Dynamiske næringsklynger med internasjonale koplinger er de beste arenaer for kunnskapsbasert vekst En sentralisert plukke vinnere næringspolitikk har stort sett utspilt sin rolle En næringsnøytral politikk legger forutsetningene for en bred næringsutvikling En kunnskapsbasert klyngepolitikk retter seg direkte mot mikrokreftene som skaper innovasjon og vekst

28 Klyngepolitikk: En del anbefalte kilder Olav R. Spilling (red.), Kunnskap, næringsutvikling og innovasjonspolitikk, Bergen, Fagbokforlaget, 2007 Per Heum, Kunnskapsplattformen: Kompetansedrevet innovasjon og verdiskaping, TEKNA Dugnad for verdiskaping, Bergen, SNF, 2007 (kommer) OECD, A Review of National Cluster Policies: Why they are popular, again?, Paris, GOV/TDPC (2006)12 Cortright, J., Making Sense of Clusters: Regional Competitiveness and Economic Development, Washington DC, Brookings Institution, 2006