Kartlegging av sidevassdragene etter Frida Krokstad-/Lysaker-/ Møllenhof-/Mjøndals- /Grytjern-/Hagatjern-/Veia- og Skalpebekk

Transkript

1 Kartlegging av sidevassdragene etter Frida Krokstad-/Lysaker-/ Møllenhof-/Mjøndals- /Grytjern-/Hagatjern-/Veia- og Skalpebekk Plandato: Saksnr.: Revidert: Vassdragsnr.: 012.A Kommune: Nedre Eiker NVE Region Sør Fylke: Buskerud Postboks 2124, 3103 TØNSBERG Inngrepsnr.: B Tlf.: Faks:

2 Saksnr: Tiltaksnr: 10835E Saksbehandler: Ansvarlig: Arkiv: 411 Vassdragsnr: 012.A Beskrivelse: Kartlegging av sidevassdragene etter Frida. Krokstadbekken/Lysakerbekken/Møllenhofb ekken/ Mjøndalsbekken/ Grytjern/ Hagatjernbekken/ Veiabekken og Skalpebekk Jakob Gjerde/Martin Jespersen/ Eirik Traae Adm.enhet: RS Sign. Anne Cathrine Sverdrup Adm.enhet: RS Sign. Kommune: Nedre Eiker Fylke: Buskerud Innledning/ Bakgrunn Nedre Eiker kommune sin lokale nedbørsmåler viser at på det mest intense kom det mellom 110 og 120 mm nedbør fra kl til kl.2230 om kvelden 6. august. Dette er ekstreme nedbørsmengder som førte til omfattende flomskader på boliger, skoler, barnehager, utearealer, veier, osv. Uværet er av meteorologisk institutt gitt navnet FRIDA. Krokstadbekken er en av de mest flomutsatte bekkene. Her har det vært tre store skadeflommer på kort tid 2007, 2010 og Flommen 6-7 august 2012 er den av disse tre som har gjort størst skader. I følge finansnæringens hovedorganisasjon har forsikringsselskapene utbetalt til sammen 185 mill. kr i erstatninger i Nedre Eiker kommune etter Frida. I tillegg kommer utbetalinger fra Naturskadefondet. I tillegg har kommunen, SVV og JBV brukt betydelige midler. Totalt snakker vi om et skadeomfang på over 250 mill. kr. Dette er en kartlegging med innspill til sikringstiltak etter Frida. Det er i dette dokumentet ikke tatt stilling til om tiltakene skal gjennomføres eller hvem som eventuelt skal gjennomføre tiltakene. Kartleggingen er gjennomført parallelt med at det er startet opp opprensking og sikringstiltak. Noen av de beskrevne tiltakene er derfor utført eller under utførelse. Vassdragets vernestatus: Vassdraget er ikke vernet Tiltakets hensikt: Redusere faren for flom- og erosjonsskader på boliger, skoler, offentlig infrastruktur, osv.

3 Nøkkeldata Plandato: Revidert: Kostnadsoverslag: Lengde totalt : Inngrepstype: Flomvoller, erosjonssikring og opprensking/senking Antall parseller: Elveside: Begge og midten Sikkerhetsklasse: Stedfesting Punkt Sone UTM - Ø UTM - N Kartblad Vassdragsnr. Kommunenr. N 50 Øvre A 0625 Midtre Nedre A 0625 Tegninger Tegningsnr : Registrering i databasen, Planer Utfylt dato: Kontrollert dato: Registrert dato: Sign. Sign. Sign.

4 Innholdsfortegnelse 1. Innledning Beliggenhet Bakgrunnen for planen Grunnlagsdata Generelt om vassdraget og nedbørfeltet Vannstands- og vannføringsforhold Spesielt om planområdet Arealbruksplaner, tiltaksplaner Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon Geologi og terreng 9 3. Beskrivelse av tiltak Generelt Erosjon og flomsikring Vedlegg

5 1. Innledning Dette er en kartlegging med innspill tilsikringstiltak som bør utføres for å hindre/redusere skader ved nye store flommer. Det er i dette dokumentet ikke tatt stilling til om tiltakene skal gjennomføres eller hvem som eventuelt skal gjennomføre tiltakene. Kartleggingen er utarbeidet parallelt med at det er startet opp opprensking og sikringsarbeider. Noen av de beskrevne tiltakene er derfor utført eller er under utførelse Beliggenhet Krokstadbekken, Lysakerbekken og Møllenhofbekken har alle sitt utspring på nordsiden av Drammenselva. Kroksatdbekken renner ut i Drammenselva like øst for Mjøndalen gamle bru. Lysakerbekken renner inn i Krokstadbekken ved Lysakerveien 24B. Møllenhofbekken ligger øst for Krokstadbekken. Mjøndalsbekken, Grytjernbekken, Hagatjernbekken, Veiabekken og Skalpebekk ligger alle på sørsiden av Drammenselva. Bakgrunnen for planen Krokstadbekken, Lysakerbekken og Møllenhofbekken er de bekkene på nordsiden hvor det har vært mest utsatt for flomskader på bygninger og anlegg. Tilsvarende på sørsiden er det Mjøndalsbekken, Hagatjernbekken, Skalpebekken og Veiabekken hvor det har vært mest utsatt for flomskader. Det har vært tre store skadeflommer på relativt kort tid i 207, 2010 og Flommen nå 6-7. august 5

6 2012 synes å være den største av disse tre og som har gjort størst skade nedover langs vassdraget. De ekstreme nedbørsmengdene medførte store erosjonsskader som igjen fører til tilstopping av bruer, kulverter og lignende. Erosjonsskadene medfører betydelige skader i seg selv i tillegg til at på de flatere områdene fyller erosjonsmasser opp elveløpene slik at flomvannet tar nye veier. Kartoversikt nord 6

7 Kartoversikt sør 2. Grunnlagsdata 2.1. Generelt om vassdraget og nedbørfeltet Vannstands- og vannføringsforhold Krokstadbekken har sitt utspring fra Øyavatnet 498 m.o.h. og renner gjennom et lite berørt område frem til bebyggelsen i Krokstadelva ca. 2 km før utløp i Drammenselva. Bekken er relativ bratt på den øvre delen, men flater ut på siste delen. Lavvannsapplikasjonen i NVE- Atlas gir et samlet feltareal for Krokstadelva til utløp i Drammenselva på 18.6 km 2. I følge Norconsult-rapporten for sidevassdrag i Nedre Eiker kommune er anslagsvis 2/3 av feltet til Lampetjern (tilsvarer ca 1,5 km 2 ) overført til Krokstadbekken i flom vha en sperredam slik at samlet feltareal ved utløpet er: 18, = 20,1 km 2. Ved normal vannføring er hele feltet til Lampetjern overført. Det er generelt lite demping i feltet noe som fører til raske flomstigninger med markerte flomtopper og spisst flomforløp. 7

8 Flommen 2007: En analyse av de to nærmeste målestasjonene 11.4 Elgtjærn som har observasjoner fra 1977 til d.d. og Fiskum fra 1976 til d.d., viser at flommen er den største som har vært målt på de 30/31 årene med måledata. En flomfrekvensanalyse av flomseriene for disse vannmerkene gir et gjentaksintervall for flommen på minst en 50-års flom. På grunn av at måleseriene ikke er lengre vil analysen være noe usikker, men så langt det beste en har. Vannlinjeberegninger ved hjelp av HecRas viser rimelig bra samsvar med målte flomlinjer for flommen 2007 når en kjører modellen med 25 m 3 /s som tilsvarer flom med gjentaksintervall mellom 50 og 100 år. Flommen 2012: Den 6-7. august 2012 falt det store nedbørsmengder langs deler av Drammenselva på relativt kort tid. På en målestasjon i Hokksund falt det 97,4 mm på 24 timer. Ved en privat målestasjon ved Åsen i Mjøndalen ble det registrert 133,3 mm frem til midnatt og over 100 mm i tidsrommet kl Nedre Eiker kommune har en nedbørsmåler på teknisk sentral i Mjøndalen og denne målte mm på to timer om kvelden 6. august. Etter flommen ble det målt inn ny vannlinje på den aktuelle strekningen. I øvre del av modellen var det trolig liten endring av bekkegeometrien pga. stor hastighet og liten sedimentasjon. HecRas-modellen i dette området indikerer at en vannføring på ca. 30 m 3 /s tilsvarer den innmålte flomvannstanden. Se vedlagte tekniske notat fra NVE. Lysakerbekken renner ut i Krokstadbekken like nedstrøms bolig Lysakerveien 24B. Den har et nedbørfelt på ca. 1,2 km 2. Møllenhofbekken har sitt utspring fra området Eknesdalen og har et nedbørfelt på ca. 6,8 km 2 og ved utløp i Drammenselva i følge Lavvanskartet. I følge Norconsults rapport av september 2007 har bekken et felt på 6,1 km 2, men sier og at det også kan komme overløp fra Stensethbekken 0,75 km 2. Mjøndalsbekken har sitt utspring i området sør/vest for Åsendammen. Naturlig nedbørsfelt, i følge Lavvannskartet, er på ca 1,6 km 2. Forutsatt at alt vannet fra Grytjernbekken går mot Åsendammen. Under Frida tok en betydelig del av vannmengden i Grytjernbekken nytt løp ned Mjøndalsbekken. Dette er svært uheldig med tanke på kapasiteten og skadepotensialet lang Mjøndalsbekken. Dette flomløpet bør stenges slik at vannet renner ned Hagatjernbekken. Hagatjernbekken har ei gren som har sitt utspring i området Kroktjern og en gren som har sitt utspring i området Hagatjern med til sammen et nedbørfelt på ca. 11 km 2. Veiabekken kommer fra området Kyrfjell og har ved samløpet med Skalpebekken et nedbørfelt på ca. 9 km 2 Skalpebekken kommer fra området Åletjern og har ved samløpet med Veiabekken et nedbørfelt på ca. 6,0 km 2. Felt Veiabekken og Skalpebekken har ved E134 (utløpet i Drammensfjorden) et samlet nedbørfelt på ca. 15 km 2. Norconsult har også utarbeidet en egen rapport Nedbør og vannføringer ved Krokstadelva og Mjøndalen 6.-7.august 2012 rapporten er vedlagt (vedlegg12). Firmaet Blasy-Øverland har 8

9 og regnet på flomforholdene under Frida og er i store trekk kommet frem til samme resultat som NVE. Se vedlagte oversiktskart Spesielt om planområdet Arealbruksplaner, tiltaksplaner Området som sikres langs elva er regulert til boliger, skoler, veger, friluftsområde og næring med mer Innhenting av grunnlagsdata og dokumentasjon Det er foretatt flere møter og befaringer med NVE og Nedre Eiker kommune for å se på mulighetene for tiltak. Etter flommen 2007 ble en strekning på ca. 1.7 km oppmålt med tanke på gjennomføring av vannlinjeberegning i HecRas. Som utgangspunkt for beregningene (startvannstander) har en sett på to tilstander i Drammenselva: Flommen 1927 og normalvannstanden. Vannføringen som ble brukt i beregningene for Krokstadbekken var Q 200 = 27 m 3 /s. På dette grunnlaget er det beregnet flomlinjer på strekningen fra Lysakerveien 25 til utløpet i Drammenselva. Pga endret bekkegeometri som følge av sedimentering og etterfølgende opprensk i 2012 vil den opprinnelige HecRas-modellen sannsynligvis ikke være representativ for dagens situasjon etter flommen Vi vil måle opp nye data og korrigere modellen til dagens tilstand. Det er grunn til å tro at nedbør- og avløpsforhold var noe tilsvarende Krokstadbekken i Lysakerbekken og Møllenhofbekken. Det pågår et tett samarbeid mellom Nedre Eiker kommune og NVE for å se på mulige sikringstiltak. Det vil fremover jobbes frem flere planer for sikringstiltak Geologi og terreng Krokstadelva ligger i et område hvor bergartene for det meste består av kalkstein, leirskifer og mergelskifer. Bergrunnen er dekt av fluviale avsetninger fra Drammenselva. De største avsetningene antas i området nærest elva og består av sand, silt og leirholdige masser. 9

10 3. Beskrivelse av tiltak 3.1. Generelt I dette kapitlet er det en kort beskrivelse av tiltak en mener bør gjennomføres for å redusere fremtidige flomskader. I kapitel 4 er det en tabell med kostnadsoverslag for de ulike strekningene. Det er ikke tatt med kostnader til ombygging av bruer, kulverter, e.l. Stedsangivelsen referer seg til pelnummer i de ulike bekkene. Pele linjen er nummerert med stigende nummer nedover bekkene. Se vedlagte kart. Det ligger ved små kartutsnitt i teksten og som vedlegg ligger det A3 kart Erosjon og flomsikring Krokstadbekken P , nedstrøms Årbogen dam 10

11 Løsmasser i terrenget ( ) Flommen Frida 6-7. august 2012 førte til erosjon og utgraving ved Årbogen som følge av overtopping av terrenget på østsiden av dammen. Dette førte til stor massetransport nedover i vassdraget. Mellom pel 250 og 300 har det lagt seg opp mye løsmasser spesielt på høyre side av elveløpet. Mye av disse massene er det fare for vil flytte seg videre nedover ved neste flom og legge seg opp på andre flatere strekninger nedover i vassdraget. Det bør derfor vurderes om en her skal gå inn og laste ut disse massene for å hindre transport videre nedover i bekken. P , Bjurstrømveien 11 11

12 Bjurstrømveien 11 Etter flommen ble arealer ved Bjurstrømveien 11 utsatt for store flomskader. På grunn av sterk overflateerosjon like oppstrøms og masser nedstrøms Årbogen, ble bekken sterkt sedimentførende. Ved Bjurstrømveien 11 ble arealer fylt av sedimenter og bekkeleiet fylt opp. På grunnlag av henvendelse fra grunneier og kommunen, laget NVE et notat med forslag til tiltak for å redusere faren for nye flomskader inn over tomtearealene ved en tilsvarende flom. P480-P900, Bjurstrømveien (massebasseng/opprensking) 12

13 Massebasseng På en lengre strekning (mellom pel 480 og 900) fra nedstrøms fossen ved Bjurstrømveien 11 og ned til nytt strykparti, nedstrøms Spikerveien 62, har det lagt seg opp store mengder løsmasser både i løpet og på sidene. Mye av dette er veldig fine masser som lett blir fraktet videre ved nye flomvannføringer. Store deler av massene fra Bjurstrømveien 11 og ned til brua som krysser bekken ved klubbhuset (pel 550 og 700) er lastet opp og kjørt bort, men det ligger fortsatt en god del løsmasser igjen nedenfor klubbhuset (mellom pel 800 og 900). I samband med at en fjernet løsmassene ble bekken utvidet mellom pel 550 og 650. Elveløpet er utvidet i bunnen til vel dobbel bredde. Strekningen vil nå kunne fungere som et avlagringsbasseng. Stedet er ikke ideelt grunnet fallforholdene, men noe av massene vil en kunne fange opp her. Eksempel på avlagrede løsmasser 13

14 Klubbhus jeger og fisk Nedstrøms klubbhuset har bekken noe mindre fall og det har lagt seg opp mye løsmasser også her som bør renkes opp før neste store flom. Dette gjelder strekningen fra bru og ned til bekkestryket ved Spikerveien 62 (pel ) altså en strekning på ca. 100 m. Det er og behov for noe erosjonssikring inn mot klubbhuset. Spikerveien 62, pel

15 Spikerveien 62 I svingen inn mot boligen Spikerveien 62 har bekken fått godt tak i den høye skråninga og erodert bort mye av skråningen slik at deler av garasjen henger i løse luften. Bolighuset ligger også relativt nær skråningskanten. Det er svært fine masser i selve skråningen, men delvis fjell i skråningsfoten. Her må det sikres. Her er dialog mellom forsikringsselskap og huseier for å finne en løsning. Pel 1090 Krokstadbekken krysser Spikerveien 15

16 Ved Spikerveien 48/50 gikk kulverten tett med løsmasser og rek under flommen og flomvannet strømmet over veien og nedover der den og gjorde store skader på vegen slik at den måtte stenges. Elveløp og kulvert er rensket opp og vei og mur er reparert (høst 2012), men det er ikke lagt til rette/utformet overløp slik at flomvannet kan renne rett over veien (alternativ flomvei). Ved en ny tilsvarende situasjon vil historien trolig gjenta seg. Kulverten er sårbar og kan lett gå tett. Lysakerveien 39, pel

17 Erosjonsskader Lysakerveien 39 På strekningen Pel er det laget en egen plan for nødvendige sikringstiltak og tiltakene utføres i perioden okt juni Se vedlagt plan B Flomsikring Nedre Eiker, Krokstadbekken, delprosjekt 1, datert Dette er en strekning med store utfordringer og i det følgende kommer en kort beskrivelse av de planlagte tiltakene. Erosjonsskader Lysakerveien 39 ( pel ) På dette stedet er det erosjonsskader over en strekning på ca. 25 m i yttersvingen, venstre side, sett i nedstrøms retning. Flomvann gikk inn over elvekanten og tok veien ned i boligfeltet fra innsiden av fjellknaus. Planen her er å heve terreng/gressplen med 0,75 m-1,0 m fra fjellknaus og oppover langs elvekant/plen over en strekning på ca. 25 m. Dette utføres som en naturlig heving av gressplenen. Bekkeskråningen må erosjonssikres med relativt grov stein som fundamenteres godt i bunn og føres opp til topp elvekant. Betongfundament og rørgate like i nedkant av erosjonsgrop bør fjernes for å bedre de hydrauliske forholdene på strekningen. Arbeidet utføres i 2013 av kommunen og NVE. Lysakerveien 25, pel Lysakerveien 25. Mur ved pel Bilde før flommen 2012, mens muren fortsatt stod. 17

18 Mur etter flommen Eksisterende betongmur er undergravd og skadet på flere steder langs gammelt uthus. Som flomsikrings mur er den alt for lav, noe flommen i august 2012 viste tydelig, den gamle muren ville vært overtoppet med ca. 0,40 m. Planen er da å fjerne restene av den gamle betongmuren for så sette opp en ny. Muren er planlagt til en lengde på ca. 60 m og med en bredde/tykkelse på 0,40 m. Høyden vil variere fra 0 m og opp til ca. 2,5 m. Betongmuren støpes på fjell og må forankres i bunnen med bolter/armeringsjern. I øvre ende forankres muren mot fjell i sikker høyde. Topp mur heves med ca. 1,0 m i forhold til den gamle. Arbeidet utføres i 2013 av kommunen og NVE. Pel Erosjonsskader pel Nedstrøms muren, på motsatt bekkekant (høyre side), er det behov for erosjonssikring over en strekning på ca. 25 m. På deler av strekningen er det fjell i dagen. Det vil derfor være nødvendig å forankre bunnsteinene i fjellet med bolter eller støpe et fundament. Det må nyttes stor sprengt stein spesielt i foten og eventuelt noe avtagende steinstørrelse mot topp steinlag. Eventuelt sette opp en tørrmur av steinblokker fra brudd. 18

19 Pel 1450 Lysakerveien 23B ( pel 1540) Videre nedover på venstre side, 23A og 23B, i forlenging av planlagt betongmur (dvs. nedstrøms den krappe venstresvingen), er det planlagt å føre opp en tørrmur av steinblokker fra brudd. Steinstørrelsen kan variere fra 0,6 m til 1,3 m og der størst stein skal legges i foten. Der det eventuelt er fjell i bunn må murfoten forankres med bolter eller føres ned ca. 0,8 m under eksisterende bunn der det ikke er fjell. Arbeidet utføres i 2013 av kommunen og NVE. Lysakerveien 21, pel Ved eiendommen Lysakerveien 21 og like nedenfor ble det store flom- og erosjonsskader. Venstre bekkekant er for lav og dette førte til at flomvann tok seg inn over kanten og inn mot hus, hage og vei. På strekningen forbi boligen Lysakerveien 21 er det også her planlagt sikring som betong mur. Denne muren er planlagt til å bli ca. 30,0 m lang. Planlagt høyde i øvre ende er på kote 31,3 og kote 31,0 i nedre ende. For mer detaljer vises til detaljplaner utarbeidet under byggingen. Det har lagt seg opp mye løsmasser i bekkeløpet fra ca. 50 m oppstrøms Lysakerveien 21 og videre nedover til høyspentmastene hvor bekken har større fall og ingen masseavlagring. Planen er da å renske/senke elveløpet på denne strekningen med avslutning mot synlig fjell i bekkebunnen ved høyspentmastene ca. pel 80. I alt en strekning på ca. 130 m. I fjellpartiet er det noe trangt og det er planlagt en utvidelse i bredden over en strekning på 15 m, høyde på bunnen bevares uendret. 19

20 Foto sett mot Lysakerveien 21 Lysakerveien 9 - A.J.Horgens vei pel

21 Lysakerveien 9, skadet mur Lysakerveien 9, skadet mur Muren ved Lysakerveien 9, pel 1800 er skadet og bør repareres over en strekning på ca. 25 m langs innkjørsel og parkering. Flomvannet slo også litt inn over kanten og det bør her vurderes å heve eksisterende kant for å hindre flomvann inn mot bolig/garasje. Pel Erosjonssikringen skadet Den neste parsellen ligger på høyre side av bekken inn mot Lysakerveien 20A. Tideligere erosjonssikring er skadet og må bygges opp igjen over en strekning på ca. 20 m. På deler av strekningen er det fjell i foten og det vil då være nødvendig med forankre de nederste steinene i fjellet med bolter. Erosjonssikringen legges med helning 1:1,5 og føres opp til topp skråning. På grunn av at bekken her har sterkt fall og stor vannhastighet benyttes såkalt plastret sikring det vil si at en legger stein på stein med steinstørrelse ca. 0,70 m. For å unngå utvasking av finere masser på innsiden skal det legges et filterlag med tykkelse 0,5 m -0,6 m med steinstørrelse 100 mm 200 mm. 21

22 Pel 1870 Lysakerveien 34B og utløp Lysakerbekken Videre er det erosjonsskader på venstre side mot bolig ved Lysakerveien 24B. Det er her fare for videre erosjon inn mot bolighus ved neste stor flom. Det er her planlagt erosjonssikring over en strekning på m med avslutning inn mot Lysakerbekken, se egen plan for mer detaljer. Pel 1980 M.O.Orningsvei 2 M.O. Orningsvei 2 flomskader, før tiltak 22

23 M.O.Orningsvei 2 etter tiltak, men før erosjonssikring På venstre side ved M.O.Orningsvei 2 vart elvekanten skadet og en fikk graving helt inn mot og delvis under grunnmuren på huset. Dette skyldes nok for en stor del endret strømningsbilde på grunn av broen som klappet sammen og styrte strømmen mot venstre bekkekant samt oppfylling av løsmasser i elveløpet. Forsikringsselskapet til eier har utført tiltak under huset og på grunnmuren samt oppfylling av hagearealer. Det gjenstår erosjonssikring av elvekanten før resten kan settes i stand. Løsmassene som la seg opp i løpet etter flommen er rensket opp av kommunen med tilskudd fra NVE. Bunnhøyden er nå stort sett i samsvar med oppmåling i En må vurdere behovet for erosjonssikring på venstre side fra utløpet av Lysakerbekken, oppstrøms M.O. Orningsvei, og ned og rundt svingen ved A.J.Horgens vei 17 en strekning på ca. 130 m. Dvs. fra pel Sett nedover mot M.O. Orningsvei 1 og 2 23

24 På denne strekningen er hastigheten så pass moderat at en her kan benytte erosjonssikring ved å legge ut et lag med samfengt (usortert) sprengt stein 200 mm 600 mm som legges ut med en gjennomsnittlig lagtykkelse på 0,70 m. Erosjonssikringen fundamenteres godt under bunn (0,80 m) og føres opp til topp skråning med helning 1:1,5. Det er viktig at den største steinen blir lagt i foten av skråningen hvor påkjenningen størst og at både steinstørrelse og tykkelsen på erosjonssikringen avtar mot toppen av skråningen. For å myke opp kanten dekkes den øvre delen av skråningen med et lag finere masser. På høyre side, innersvingen, er det ikke planlagt tiltak da det ser ut til at kantene står og stod noenlunde bra. I svingen på høyre side ved A.J. Horgensvei 11, pel 2040, er kanten sikret (trolig privat) med en blanding av stein og betong. Det er ikke planlagt å gjøre noe med denne muren. Gammel erosjonssikring av stein og betong, høyre side (ca. pel ) 24

25 Bildet er tatt like oppstrøms brua over A.J.Horgensvei og viser opprensking av grusmasser etter flommen. Flomvern/erosjonssikring A.J. Horgensvei 11 Innkjørsel A.J.Horgens vei 11 25

26 Bekkekant ved A.J.Horgensvei 11 Oppstrøms bru A.J. Horgens vei Ved boligen A.J.Horgensvei 11, pel 2060, fikk de flomvann i mot hus, innkjørsel og hage. Dette er en kombinasjon av et noe trangt elveløp i utgangspunktet og nå under flommen Frida ble i tillegg store deler av elveløpet fylt opp med løsmasser. Bekkekanten er i dag sikret med telefon/tre stolper. Det er noe trangt mellom bolighus, innkjørsel og bekk. En mulig løsning er å rive eksisterende sikring av bekkekant og erstatte den med en tørrmur fra brua og forbi garasjen det vil si en strekning på ca. 45 m. Muren må fundamenteres 0,50 m-0,60 m under eksisterende bunn og føres opp til kote 8,50 m. Bekkebunnen ligger her på kote 6,1 m- 6,3 m. Det vil si at muren får en høyde på ca. 3, 0 m inklusiv 0,5 m fundamentering. Muren er planlagt med helning 5:1. Avhenging av massene bak muren må det legges fiberduk eller et 0,50 m tykt filterlag mellom eksisterende masser og mur. Innkjørselen til boligen er planlagt på kote 8,15 som samsvarer med bolig/hageområde og da med naturlig fall ut mot A.J.Horgens vei som ved innkjørselen ligger på kote 8,0 m. Høyden på garasjen må kanskje justeres. Øvre deler av tørrmuren må være mest mulig tett for å unngå flom vann inn på veg og boligen. Derfor må de øverste steinrastene legges i betong eventuelt en dobbel mur med tetning i mellom med tett fiberduk eller leire. Det vil og trolig være nødvendig å heve terrenget, det vil si lage en alternativ flomvei, i forkant av A.J. Horgens vei 11 og 13 videre langs vegen for så å styre vannstrømmen over veien og inn på tusenårsplassen. Det er i utgangpunktet litt for trangt her, men en må jobbe litt med detaljene og se hva en kan få til. Før en kan begynne med større tiltak her må en jobbe mer med detaljene.. 26

27 Parsell L. A.J. Horgens vei- utløp Drammenselva (pel ) I det etterfølgende kommer en del bilder på strekningen de fleste tatt dagen etter flommen. 27

28 Nedstrøms bru A.J. Horgens vei Under Frida flommet det vann både over brua og på sidene. Denne brua har for liten kapasitet for flommer tilsvarende Frida. Som nevnt må en se på mulighetene for en mindre utvidelse av lysåpningen i brua og mulig tilrettelegging for et alternativt flomløp. Nedstrøms A.J. Horgens vei sett nedover fra brua 28

29 Muren inn mot boligen på venstre side, sett med strømmen er undergravd og noe skadet. Denne muren bør repareres eventuelt skiftes ut og eventuelt heves fra brua ved pel 2080 og forbi boligen ca. pel Det mures på tilsvarende måte som oppstrøms bru A.j.Horgens vei 11 Bekkekanten på høyre side nedstrøms brua ved A. J. Horgens vei er noe høyere enn på venstre side, men fra ca er bekkekanten for lav og flomvannet vil ta veien inn over kanten og ned mot og på Gamle Riksvei og videre nedover mot skole og boliger. Det bør derfor legges opp en flomvoll fra ca. pel 2130 ned mot Gamle Riksvei og videre heve fortauet nedover til gangbrua ved pel Erosjonssikringen i svingen mot veien ca. pel 2180 og videre langs bekkekanten og helt ned til gangbrua, er skadet og må repareres. Nedenfor er vist noen flere bilder like nedstrøms A.J.Horgensvei Nedstrøms A.J. Horgen vei Flom inn mot høyre mot Gamle Riksvei Sett nedover mot Gamle Riksvei Erosjonssikring mot Gamle Riksvei 29

30 Sett oppover, mulig flomverk på bildets venstre side. 30

31 Eksempel på flomskader 2012 på strekningen Hagearealer ved pel Se flommerker langt oppe på veggen 31

32 Flommen gikk her opp til vinduene i 1 etg. Se flommerke på garasjeveggen 32

33 Flommen gikk inn i boligen på høyre side og stod ca. 0,60 m opp på veggen 33

34 Generelt på strekningen fra Ordingsvei til forbi gamle riksvei. Pel I flommen i 2012 ble store deler av elveløpet fra Ordingsvei, pel 1970, og til forbi gamle riksvei, pel 2820, fylt opp med løsmasser og rek. Det er rensket opp og transportert bort mange tusen m 3. Kombinasjonen stor flom og stor massetransport medførte store oversvømmelser og store skader på bebyggelsen. Brua ved pel 2080 der Krokstadbekken krysser A.J,Hogensvei. Tverrsnittet var her mer eller mindre gjentettet av løsmasser, busker, trær, hagemøbler, osv. Det naturlige elevløpet på oppstrøms og nedstrøms siden var også langt på vei oppfylt. Elveløpet er nå rensket opp. Brua ved A.J.Horgens er et sårbart punkt ved så store flommer som vi hadde i 2012 selve kapasiteten er litt for snau og den var delvis tilstoppet av løsmasser, busker og kratt. En bør se på mulighetene for å utvide lysåpningen på høyre side og /eller gjøre brua best mulig rent hydraulisk. Uansett vil ikke brua ta unna alt vannet i en flom tilsvarende 2012 flommen. Det mest naturlige er å planlegge for alternativ flomvei ved å styre flomvannet fra A.J. Horgens vei inn på tusenårsplassen ved å anlegge en eller annen form for fartsdump ved Folkets hus. Tanken er å bruke eksisterende voller for å få en sammenhengende flomsikring fra A.J. Horgens vei langs nordre kant av Tusenårsplassen. Flomverket må strekke seg nedover mot pel Nedover langs boligene er det noe trangt, og det blir en utfordring å tilpasse flomverket plassmessig til eksisterende hus og hager. Den delen av det midlertidige flomverket som ble bygget av kommunen, ovenfor det som nå er planlagt fjernes. For å ta hånd om lekkasjevann og overflatevann på innsiden av flomverket må det anlegges en pumpestasjon samt nødvendig drenering inn mot denne. Pumpestasjonen er tenkt plassert i området ved pel Det normale drensvannet vil gå via denne pumpe kummen og ut i elva. Det monteres klappeventil på utløpsledningen. 34

35 Forsterking og forlenging av eksisterende voll. Bygget etter 2007 flommen Det vil bli laget en egen plan for strekninga A.J. Horgens vei til kryssingen med Langerand. 35

36 Fra Langerand til utløp i Drammenselva, pel pel

37 Kulvert Gamle Riksvei Flom 2007 Kulverten under Gamle riksveg, pel 2820, kan være noe sårbar for tilstopping. Noe som også er påpekt i Norconsult rapport og som bilder fra flommen viser går kulverten ganske full. Det skal ikke så mye rek til før en kan få en tilstopping. De er derfor svært viktig å ha holde elvekantene fri for kvist og annet rek som flomvannet kan ta med seg. Det er i denne planen ikke tatt med tiltak for utbedring her. Dersom flomvannføringen overstiger kulvertens kapasitet, vil flomvannet gå over vegen på høyre side, sett medstrøms, og renne ut i elva like nedenfor kulverten. Sadelpunktet på vegen ligger på ca. kote 5. Kulverten har en høyde på H= 2,80 m. Dette kan ha vesentlig betydning for høyden på flomverket ved 1000 års stedet. 37

38 Ovenfor skolen ca. pel 2780 går en liten bekk i lukket rør. Selve inntaket for bekken er dårlig og har for liten kapasitet. Nå i flommen tok ikke denne unna alt vannet og det rant en del vann langs boligene inn mot Langrand. Det bør her legges ny kulvert med bedre kapasitet og som føres ut i Krokstadbekken i området nedenfor skolen. 38

39 Utløp Drammenselva 2 stk. kulverter. D=3,20 Flom

40 Lysakerbekken 40

41 Kulvert i pel 170 (D= ) Bygd ny kulvert etter flommen og raset. Det foregår noe erosjon på strekningen pel For å hindre videre erosjon og massetransport bør store deler av denne strekninge erosjonssikres over en strekning på ca. 200 m. 41

42 Kulvert i krysset Langrand/Gosenveien ( ) 42

43 Nedstrøms kuvert Langrand/Lysakerbekken (pel 600) Langerand. Slik går det når kulvert i Lysakerbekken går tett i krysset Gosenveien, pel 590. I Lysakerbekken var det to store utfordringer i 2012 flommen. I øvre deler var det utfordringer med kraftig erosjon i bekken mellom pel og et jordskred ved pel 200. I tillegg til lokale skader førte dette også til massetransport nedover bekken mot kulverten i veikrysset Langerand - Goosenveien (pel 590). Kulverten gikk tett av jord og steinmasser og vannet rant ut i krysset. Noe av vannet rant over vegen og inn i bekken igjen resten rant ned veien og inn i boligfeltet. Det var omfattende skader på boliger, veier, utearealer, osv. En må erosjonssikre de mest utsatte stedene og bygge om kulverten under veikrysset Langerand/ Gossenveien. Det må også lages en alternativ flomvei dvs en må prøve å utforme krysset slik at vannet vil renne rett over vegen og ned i bekken igjen. 43

44 Det er ikke en åpenbar god løsning her for det er mange konfliktpunkter, men en må prøve å jobbe frem en best mulig løsning. Fra krysset og videre nedover bekkeløpet må bekken stedvis utvides og erosjonssikres. Spesielt trangt er elveløpet like nedstrøms utløpet av kulverten. En ombygging her må sees i sammenheng med ombygging av kulverten og alternativ flomvei. Flommen førte og til en del mindre flomskader på boligeiendommene nedover til samløpet med Krokstadbekken. 44

45 Møllenhofbekken Ca. pel 580 I området ved pel 580 har bekken erodert kraftig inn i elvekanten på venstre side over en strekning på ca 30 m. Elevkanten er ca 5 m høy og det er fjell i foten. Det er bratt i området. Det er vanskelig men burde ikke være umulig å komme opp med en enkel anleggsvei. Like oppstrøms boligene i Prestebråtveien 35 (A) (pel nr 680) har bekken lagt opp en del løsmasse og bekken har på en strekning gått over bekkekanten og flommet nedover mot bolighusene. Det ligg en gammel flomvoll som styrer vannet tilbake mot bekken og hindrer oversvømmelse mot boligene. Denne vollen bør utbedres og forsterkes over en relativt kort strekning. I tillegg bør en se på 45

46 muligheten for sikre løsmassene mot videre transport nedover i bekkeløpet og eventuelt bygge opp venstre kant noe for å hindre at bekken kommer ut av løpet. Ved Prestebråten pel hvor bekken er noe flatere har det lagt seg en god del løsmasser. Disse massene ble rensket opp og kjørt bort høsten 2012 og bekkekantene sikret. 46

47 Brudd i yttersvingen ved, pel 1040, inn mot bolighus. Utgangen av ytersvingen sett nedover. Rester av gammel mur (pel 1060) 47

48 I yttersvingen ved pel foregår det noe erosjon i den relativ høye skråninga. Hele svingen er noe sårbar. Det er gjort noe murarbeider med varierende kvalitet. Det bør vurderes noe erosjonssikring og forsterking av de gamle murene over en strekning på ca.50 m. Støpt mur noe undergravd(pel ) Videre nedover på en rett strekning i området pel (Prestebråtveien 17-13) har bekken relativt stort fall, men med fjell i bunn. På høyre side er bekkekanten lav og det er utført støpearbeider for å heve kantene og hindre flomvann inn mot boliger. Disse murene er varierende kvalitet og høyder. Det er på flere strekninger behov for å utbedre og forsterke disse murene for å hindre at fremtidige store flommer skal gå inn i hus og hager langs Ekneskroken. I området ved pel 1120 er betongmuren plassert vel langt ute i elveløpet. I svingen ved pel 1220 (på motsatt side av Prestebråtveien 9) er det pågående erosjon i den høye skråningen opp mot bolighuset. Det er her behov for erosjonssikring over mindre strekning. I tillegg bør elvekantene ryddes for løvskog som her er i ferd med å tette hele løpet. Generelt må det innskjerpes at bekkeløpet må ryddes og holdes fri for kvist og hageavfall. Ikke bare i selve løpet, men og langs kantene. 48

49 Innløp kulvert ved pel 1250 (Prestebråtveien 7). Denne kulverten er et stort problem ikke på grunn av kapasitet, men grunnet den store masseføringen i bekken som tetter rista. Når ristene går tett med stein og kvist fører dette til oversvømmelse og skader på et stort antall boliger. En må vurdere om det er mulig å åpne bekken å la den gå åpen i stede for i en lang kulvert. 49

50 Pel Kulvert krysser Gamle Riksvei, pel

51 To kulvertrør krysser Gamle Riksvei her. Den ene kulverten ble ødelagt under siste flom. Her er det nødvendig med utbedring av kulvert og selve inntaket for en bedre hydraulisk utforming slik at en unngår flomvann over veien. Betongkloss oppstrøms utløpet i Drammenselva, pel nr 1940 En stor betongbjelke krysser bekkeløpet like oppstrøms kulvert under vegen/utløp i Drammenselva. Det er trolig fremføring av ledning for vann- og avløp som er gjemt inne i denne boksen. Plasseringa er svært uheldig i forhold til avløpskapasiteten for Møllenhofbekken. Kvist og kvas legger seg opp i forkant av denne og tetter gjennomstrømningen under slik at det her bygger seg opp en skikkelig demning og har en oppstuvende effekt. 51

52 Mjøndalsbekken Pel Fra gammelt av gikk Grytjernbekken ned Mjøndalsbekken, men for over 100 år siden ble Grytjernbekken ledet over mot Åsendammen og Hagatjernbekken gjennom en kanal. Kanalen skal være bygget som et tiltak i forbindelse med industrivirksomheten i området. Vollen ble overtoppet og påført skader under flommen. Her vil det våren 2013 bli målt opp og gjennomført kapasitetsberegninger av kanalen. Vi antar nå at en heving av vollen/terrenget på ca. 1,0 m over en strekning på m er tilstrekkelig. I tillegg trenger nok vollen/kanalen litt oppgradering. Dette vil bli sett noe nærmere på detaljene. Mjøndalsbekken har et nedbørfelt ved E134 på ca. 2,0 km 2, forutsatt at nedbørsfeltet begynner ved flomvollen. 52

53 Flomskader pel Flommen førte til skader på innkjørsel samt erosjon inn mot bolig som bildet ovenfor viser. 53

54 Innkjørselen er reparert, men en bør vurdere noe erosjonssikrng på strekningen. Kulvert pel D=1200 mm. Denne kulverten har for liten kapasitet. Dette førte til flomvann inn på Hagatjernveien, langs veien og videre nedover på flaten med trafostasjon og Mjøndalshallen. På grunn av faren for store skader og straumstans ble det gravd gjennom vegen med den følge at at det ble gjort omfattende skader på nedenforliggende bolighus og hager. Den gamle kulverten ble gravd ned på nytt, men planen er at Nedre Eiker kommune skal erstatte denne med en ny med økt kapasitet. En av årsakene til de store skadene her er at Grytjernbekken brøt gjennom jordvollen og det kom betydelig større vannmengder enn naturlig felt tilsier. Skader nedstrøms kulvert pel 1850 Bekkeløpet fra pel bør utvides og venstre elvekant pel må heves og forsterkes. Brua ved pel 1965 bør en vurdere om den bør bygges om for å få større kapasitet. Det la seg opp en 54

55 del masser i løpet og som for en stor del er rensket opp. Brua ved 2080 har og for liten kapasitet og bør erstattes med ny med økt kapasitet. Det samme gjelder gangbrua ved pel Bru/kulvert i pel nr 1965 Store mengder løsmasser tettet bru/kulvert og bekkeløpet generelt hele bekken nedover. 55

56 Oversvømt idrettsplass Gangbru ved Idrettshall, pel nr 2170 De tiltakene vi her har foreslått er sett ut i fra vannmengdene som var nå i flommen, men dersom en gjennomfører nødvendige tiltak for å hindre at det kommer vann fra Grytjernbekken må en se om en kan redusere omfanget av tiltak på strekningen fra pel Elvestrekningen mellom pel

57 Pel Innløp kulvert pel D= 1600 mm 57

58 Utløp kulvert 2660, d= 1600 med mer. Innløp kulvert 2680, d=1400 mm Utløp kulvert pel 2800 Mellom utløp kulvert 2800 og innløp kulvert pel 2680 var det målt under flommen Frida et falltap på ca. 0,75 m. Det bør vurderes utskifting av kulverter. 58

59 Innløp kulvertene under E134, pel 3220, d=1600 mm og d=1200 mm Bildene over viser situasjonen og flomhøyder som er registrert. Det jobbes med mer detaljerte hydrauliske beregninger for alle sidebekkene på Mjøndalsiden som grunnlag for å se på mulige tiltak. 59

60 Veiabekken Veiabekken har ved E134 et nedbørfelt på ca. 14,7 km 2 60

61 Erosjonssikring pel 1820 Noe erosjon inn mot den høye skråningen på høyre side. Privat utført erosjonssikring. Pel 1900 høyre side Noe utglidning i den høye skråninga opp mot bolig. Det er utført noe erosjonssikring i privat regi. 61

62 Pel Gammel mur/erosjonssikring er undergravd og skadet over en strekning på m. Utbetring bør vurderes. Flomhøyde pel 2010 Bekkeløpet i Pel 2140 Tiltak på denne strekningen bør sees i sammenheng med sikringstiltak mot kvikkleireskred i samme område. 62

63 Innløp kulvert i pel 2240, Nedbergkollveien Under Nedbergkollveien er det lagt 3 stk kulverter med en diameter på 0,75-0,80 og med en høyde på 1,2 m. Dette er et sårbart punkt. Her tetter det seg til veldig fort med rusk og rask og må bygges om. En må også vurdere muligheten for en alternativ flomvei for i dag renner vannet ned mot sentrum og fører til betydelige skader. Det pågår et samarbeid mellom kommunen, SVVog NVE for å se på en mulig løsning. Utløp kulvert Vrangbekk pel

64 Bekkeløp pel Samløp Veiabekken/Skalpebekk Innløp kulvet, Svalbardrør, pel Høyde 3,2 m. Bredde 2,6 m Kapasiteten her må økes og en utvidelse må sees i sammenheng med ombyggingen av kulverten under E

65 Flomhøyde pel Flomhøyde på veggen Et stort antall boliger i området har fått betydelige vannskader. Jernbanebru pel 2860 og innløp kulvert E134 i pel 2900 Flommålinger tyder på at kulverten under E134 har for liten kapasitet og bør skiftes ut med en større. Statens vegvesen vurderer tiltak for å øke kapasiteten under E134. Flommålingene viser tydelig at det under Frida var en flaskehals for oppstuving oppstrøms. Det er relativt flatt i området og derfor får oppstuvingen virkning langt oppover i bekken. Det er dialog mellom SVV, kommunen og NVE om denne kulverten pluss en del andre problempunkter. 65

66 Utløp kulvert E134, pel 2940 Gangbru ble skadet Her er det mye som må tørkes! 66

67 Skalpebekk Skalpebekk har et nedbørsfelt på ca. 5,9 km 2 Kartoversikt pel Generelt er bekken sterkt tilgrod og full av søppel og skrot. Det første tiltaket som bør utføres er å rydde vegetasjon, søppel og skrot som fører til oppstuvning i flom. 67

68 Flomhøyde se merket på veggen Kroksveien. Innløp/utløp pel 1980/2000. Diameter D= 1200/1500 med mer. Denne kulverten har litt dårlig kapasitet blant annet fordi bekkeløpet nedstrøms legger igjen masser som fyller løpet og kulverten. En må se på muligheten for opprensking i bekkeløpet for å få litt mer fart på vannet nedstrøms kulvert. 68

69 Bekkeløp 2260 sett nedover Flomhøyde ved pel 2160, se merke på veggen Bru i pel Høyde ca. 3,5 m. Bredde bunn 2,0 m. Bredde topp 2,5 m. 69

70 Bekkeløpet i pel 2260 Flomhøyde pel Se på veggen under glaset. 70

71 Grytjernbekken 71

72 Pel 1440 Kulvert under Hagatjernbekken like nedstrøms utløpet av Åsendammen, se bilde. Det ligger en del løsmasse like før innløpet og dette bør en fjerne for å unngå redusert kapasitet under brua. Dersom vannet ikke går gjennom brua vil vannet renne nedover Hagatjernveien og kunne føre til en del skader. En bør se på mulighetene for å endre fallet på veien slik at det kan være et alternativt overløp over veien og ned i bekkeløpet. 72

73 Pel 1530 Kulvertinntaket her et sårbart punkt og en bør se på mulige forbedringer og tilrettelegge for en alternativ flomvei. 73

74 Hagatjernbekken (Miletjernbekken) Hagatjenbekken/Miletjernbekken har et nedbørfelt på ca. 11 km 2. Generelt er er bekken sterkt tilgrodd på flere strekninger og det er behov for generell opprensking. Er en del rekdammer som fører til økte problemer med erosjon og oversvømmelse. Bekken er flomutsatt. Innløp kulvert i pel nr 2050 og sett oppover fra denne. 74

75 Innløp mulig overføring til Mjøndalsbekken pel nr 2130 Oppstrøms Hagatjernbekken Sett oppover mot bru ved Pel nr 2180 Sett nedover fra ca. pel nr

76 Ved innløpet til kulvert i pel renner vannet over gangveien i store flommer og ned mot Mjøndalsbekken. Her må gangveien heves slik at vannet ikke renner mot Mjøndalsbekken. Det pågår detaljerte kapasitetsberegninger av sidebekkene på Mjøndalsiden i regi av kommunen, hvor en bla. ser på kulvertkapasiterer og lignende.l. 76

77 Innløp og utløp kulvert i pel nr Bru i pel nr 3460 Innløp kulver i pel nr

78 Kulvert i pel nr Utløp for Hagatjernbekken og Mjøndalsbekken i pel nr Veibru i pel nr 4080 Jernbanebru i pel nr 4170 E134 pel nr Utløp i Drammenselva 78

79 4. VEDLEGG Her er vedlagt oversiktskart og stripekart med en pelelinje. I tillegg er det lagt ved noen rapporter som kan være greie å kjenne til. I siste vedlegget har vi lagt ved noen kart som viser registreringene/ innmålingene av maks vannstand under flommen. Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Oversiktskart Mjøndalssiden og Krokstadsiden, Oversiktskart hvor en har merket av hvor en foreslår ulike tiltak Topografiske stripekart for de tre bekkene på Nord siden. Krokstadbekken, Lysakerbekken og Møllenhofbekken. På stripekartene har en gitt en pelelinje for alle bekkene. Pelelinjen er benyttet i teksten for å ha en kartreferanse til hvor de ulike stedene er. Samme som vedlegg 2, men for bekkene på sydsiden. Mjøndalsbekken, Grytjernbekken, Hagatjernbekken, Veiabekken og Skalpebekk. Ekstremværrapport fra MI datert NVE sitt tekniske notat Estimering av vannføring i Nedre Eiker under flommen 6-7 aug Godt vann Drammensregionen, Nedre Eiker Uværet Frida august Utarbeidet av Norconsult. Denne rapporten er lagt ved for den inneholder en god del informasjon som kan være nyttig å kjemne til. Noen avisutklipp Innmålte flomvannstander etter FRIDA plottet på kart. 79