Ukeavisen. Sortland Rotary Klubb b. 3-minutt v/karl Glad Nordahl. Lofoten og Vesterålen Jordskifterett

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Ukeavisen. Sortland Rotary Klubb b. 3-minutt v/karl Glad Nordahl. Lofoten og Vesterålen Jordskifterett"

Brit Sunde
7 år siden
Visninger:

Ukeavisen 04.10.11b 3-minutt v/karl Glad Nordahl?

1 Ukeavisen b 3-minutt v/karl Glad Nordahl? Lofoten og Vesterålen Jordskifterett Orienterende foredrag v/jordskifteleder Karl Wilhelm Botnmark

Rotarymøte 04.10.11 Knut Olav Nordmeland Knut Olav Nordmeland ledet møtet i presidentens fravær. Han opplyste at Terje Solvoll hadde fått vegsjef Torbjørn Naimak til å foredra på medlemsmøtet den 25.

2 Rotarymøte Knut Olav Nordmeland Knut Olav Nordmeland ledet møtet i presidentens fravær. Han opplyste at Terje Solvoll hadde fått vegsjef Torbjørn Naimak til å foredra på medlemsmøtet den Klubbadministrasjonskomiteen vil invitere naboklubbene, slik at det vil bli Intercitymøte. Kjell Jensen takket for hyggelig oppmerksomhet i anledning hans 70-årsdag. Seinere i høst vil han invitere klubbmedlemmene hjem til gården på grillfest. Dette vil kunne skje i månedsskiftet oktober/ november. Møteleder opplyste at kveldens foredrag om Mattilsynet, måtte utgå grunnet sykdomsforfall. Foredraget vil bli satt opp om 14 dager. I stedet hadde klubben på kort varsel fått Jordskiftekontoret v/jordskifterettleier Karl Wilhelm Botnmark til å holde foredrag. Kjell Jensen 2

Karl Glad Nordahl 3-minutt v/karl Glad Nordahl Karl åpnet med å si at han hadde forstått det slik at 3 minutter Rotary skal handle om Rotary og rotaryarbeid, -for eksempel hvorfor man er med i

3 Karl Glad Nordahl 3-minutt v/karl Glad Nordahl Karl åpnet med å si at han hadde forstått det slik at 3 minutter Rotary skal handle om Rotary og rotaryarbeid, -for eksempel hvorfor man er med i klubben. En annen idé kunne være å ta en titt i årboka. Der fi nner man alt man trenger å vite om organisasjonen. Ellers er det opp til enhver å fi nne ut hva som kan være rotarystoff. Det var altså ikke meningen at disse tre minuttene skulle brukes til alle mulig andre emner. Så gikk Karl over til frammøte på klubbmøtene. Det er ikke akkurat overveldende. Men, det er altså ikke slik at vi kan dra til Kystvakta når det passer oss, dersom man likevel må slå i hjel en ettermiddagstime hver tirsdag, - og om man ikke har noe annet fore Oppmøteplikten er obligatorisk, slo Karl fast, minimum 60 prosent frammøte på årsbasis. Uten denne 60 prosenten har man faktisk, strengt tatt, selv meldt seg ut av organisasjonen! Har man ikke tid eller lyst, er det en ærlig sak å si fra. Selvsagt ønsker vi at alle skal møte. Det nytter antakelig lite å spekulere for mye på hvorfor inntil halvparten av klubbens medlemmer rett og slett uteblir, noen nærmest som fast praksis. Det er sikkert like mange svar på spørsmålet som det er skulkere. I min tid som president for nå godt og vel en tredjepart av et hundre år siden, fortsatte Karl, hadde vi et annet problem. Bortimot fullt oppmøte, det var greit. Mange møter hadde 1oo prosent, men noen av medlemmene møtte ikke presis. Det forstyrret møtene, og ganske spesielt presi- 3

presidenten. Dette rettet seg raskt etter at medlemmet som kom aller sist, måtte skjenke kaffe til alle de andre. Karl har en teori hvorfor frammøtet er så dårlig.

4 presidenten. Dette rettet seg raskt etter at medlemmet som kom aller sist, måtte skjenke kaffe til alle de andre. Karl har en teori hvorfor frammøtet er så dårlig. Han tror at mye av årsaken kan ligge i mangelen på engasjement det vil i denne sammenheng si oppgaver for den enkelte. Karl har tenkt at fi kk vi bare mer skikk på programmene, ville mye vært vunnet. Vi trenger kort og godt en programplan som strekker seg ut over dagen før nærmeste møte, helst program for minst 2 måneder framover. Dette gjelder først og fremst hovedprogrammene, men også 3 minutter Rotary. Folk må få tid å tenke seg om, og jobbe med saken! Vi må satse på egne krefter, og ikke i hui og hast få tak i en eller annen som kan presentere et program. Om aldri så interessant dette var, og er, heller ikke meningen med møteprogrammene i klubben. En bærende ide er at vi skal lære hverandre å kjenne. Karls strenge bud til komiteen: Sett i gang. Det er ikke verre enn å benytte medlemslista og gi hver enkelt den samme oppgaven: Dette er din dag. Du lager program! Det er ditt ansvar! Nøyaktig samme prosedyre til 3 minutter Rotary. Ordningen har mange fordeler, bl.a vil i alle fall den som har program forhåpentligvis møte opp. Men, hva gjør vi om det en og annen gang gis mulighet til viten vi bare må ha med oss? Ikke noe problem i det hele tatt! Programkomiteen stokker bare om og gir plass. Hovedforedrag Lofoten og Vesterålen Jordskifterett v/jordskifteleder Karl Wilhelm Botnmark 4 Vi er vel ikke så altfor kjent for menigmann, og kunne vel med fordel bli det, startet Botnmark sitt foredrag. Han hadde fått kort tid å forberede seg på, og det kunne bli litt utfordrende å holde foredrag sånn uten videre. Han oppfordret derfor møtet til å komme med spørsmål/synspunkter undervegs. Jordskifteretten er en domstol med avgrenset område til fast eiendom, og er uavhengig av andre samfunnsinstitusjoner. Rutinene er ikke slik at vi reiser ut på eget initiativ. Noen må komme til oss med et problem/spørsmål som de ønsker vår assistanse til å løse. Kontoret på Sortland har fi re ansatte og har Lofoten og Vesterålen som sitt virkeområde. Grensegangsaker er hovedarbeidsfeltet. Retten kan avsi dom der og da. Likevel, der fi nnes ankemuligheter slik at avgjørelser kan overprøves. Det ble stilt mange spørsmål fra medlemsmøtet,

Karl Wilhelm Botnmark og Botnmark svarte greit og forståelig på alle. Jordskifteretten kan ikke øve innfl y- telse for bruken/driften av eiendommene.

5 Karl Wilhelm Botnmark og Botnmark svarte greit og forståelig på alle. Jordskifteretten kan ikke øve innfl y- telse for bruken/driften av eiendommene. Det er nok at en grunneier ønsker skifte/ grenseoppgang. En må vurdere nytte opp mot kostnader. Prosessen bør ikke gå i minus, helst i pluss. Det må gå mer enn ti år før en på ny kan prøve samme sak, men i særskilte høver kan en gå utenom dette. Jordskifteretten er godt egnet til å gjelde også i byområder. Det er lave gebyrer, ca kroner som da deles mellom for eksempel to naboer. Det er skriftlig materiale som tinglyste papirer som primært legges til grunn. I tillegg disponerer etaten godt verktøy som GPS med mer. Dette gjelder ikke minst i saker hvor merkesteiner oa er borte. Barmarkstida brukes mye til «terrengarbeid», mens vintertida brukes for det meste til saksbehandling/papirarbeid. Det er ikke slik at det er noen slakk i arbeidsoppgavene for det. Det er mer enn nok å gjøre hele året. Saksbehandlingstida er 1-2 år. Vi ønsker å være ajour, men der er vi ikke i dag. Vi søker å komme med løsninger som er best for alle det gjelder, men det er ikke alltid at alle er fornøyde med resultatet. Slik avsluttet Botnmark sitt meget interessante foredrag. Knut Olav Nordmeland avsluttet møtet med å opplyse hvilke program vi kan forvente oss de neste tre møtene. Neste møte vil Mathis Mathisen foredra om fortidsminner. Møtet om 14 dager vil Mattilsynet foredra og om tre uker blir det som allerede nevnt Intercitymøte med vegsjef Torbjørn Naimak som foredragsholder. Ref.: Steinar Henriksen Foto/layout: Jens-Anton Johnsen 5

Like dokumenter

Ukeavisen. Sortland Rotary Klubb INTERCITYMØTE 25.10.11. ROTARACT 3-minutt v/torgeir Kristiansen

Ukeavisen. Sortland Rotary Klubb INTERCITYMØTE 25.10.11. ROTARACT 3-minutt v/torgeir Kristiansen INTERCITYMØTE 25.10.11 Ukeavisen ROTARACT 3-minutt v/torgeir Kristiansen ET GLØTT INN I KOMMENDE VEIPROSJEKTER Foredrag v/regionvegsjef Torbjørn Naimak Sortland i dag, 25.10.11 Regionvegsjef Torbjørn Naikam