Hva betyr større kommuner for lokaldemokratiet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

Transkript

1 Hva betyr større kommuner for lokaldemokratiet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR

2 Grunnlag

3 Mål med kommunereformen «Levende lokaldemokra-. Regjeringen vil styrke lokaldemokra6et og gjennomføre en kommunereform» (KMDs ne?sider) Desentralisering av oppgaver= økt ansvar og myndighet MEN - hva gjør et lokaldemokra- sterkt og levende? Gjør større kommuner automa6sk lokaldemokra6et mer levende? Hva er forutsetningene for at de?e skal skje?

4 Vaboutvalget Oppgavefordelingen mellom staten og kommunesektoren Et vik6g redskap for å realisere et reelt fungerende demokra6 For å sikre at nødvendige helhetlige og sektorovergripende prioriteringer og vurderinger gis en folkevalgt forankring. Kriterier for at kommunene kan ivareta rollen som demokra6sk arena: Bred oppgaveportefølje Statlig rammestyring Lokal poli3sk styring Høy poli3sk deltakelse (i og mellom valg) Lokal iden6tet

5 Lokaldemokratiet har to elementer 1. Representa-vt demokra-: folkevalgte organer lokalpoli6sk styring VALG 2. Direkte demokra-: medvirkning fra sivilsamfunn, handelsstand, organiserte interesser MELLOMVALGSDELTAKELSE

6 1. Folkevalgte politisk styring POTENSIAL FOR Å STYRKE POLITISK STYRING: Desentralisering Gode forutsetninger for at nødvendige helhetlige og sektorovergripende prioriteringer og vurderinger gis en folkevalgt forankring. Mer profesjonelle poli6kere Økt kompetanse og kapasitet (hel6dspoli6kere) Større muligheter for strategisk styring: «styre i stort, ikke i små?» Hva er be6ngelsen for at poli6kere tar denne strategiske styringsrollen? Hva er be6ngelser for at man bruker muligheten 6l å mobilisere lokale kre[er for å gå sammen om å tenke frem6dig utvikling? Hvordan kan planinstrumenter bygge opp under de?e? POTENSIAL FOR Å SVEKKE Kapasitetsproblemer Større avstand mellom folk og folkevalgte

7 1. ERFARINGER FRA DANMARK (FRA ): LOKALPOLITISK STYRING Med økt størrelse øker også administra6v kapasitet 6l reell styring og kontroll av lovpålagte oppgaver Flere poli6kere opplever det som vanskelig å få gjennomslag for synspunkter som går på tvers av vik6ge adm ansa?e Be6nger at man styrker folkevalgtrollen FOLKEVALGTES RESPONSIVITET Lokalpoli6kerne oppfa?et som mindre lydhøre for innbyggernes syn Innbyggerne fikk større interesse for lokalpoli6kk Vik-g å få etablert mekanismer/kanaler for å sikre at lokalpoli-kere treffer beslutninger i henhold -l innbyggernes ønsker

8 2. Deltakelse i og mellom valg POTENSIAL TIL Å STYRKE DELTAKELSE Flere oppgaver gjør lokaldemokra6et vik6gere for velgeren Økt ønske om å påvirke (i og mellom valg) POTENSIAL TIL Å SVEKKE DELTAKELSE Større avstand 6l poli6kerne mister nærheten Fremmedgjøring, det «lokale» i poli6kken forsvinner

9 2. ERFARINGER FRA DANMARK MÅ HA EN AKTIV MEDVIRKNINGSPOLITIKK FOR Å KOMPENSERE FOR STØRRE AVSTAND STØRRE NASJONAL BEVISSTHET OM DEMOKRATIUTVIKLING «Tenketank om nærdemokra6» Demokra6ne?verk og demokra6program i regi av KL REFORMEN HAR STIMULERT EN MER AKTIV DEMOKRATI -OG MEDVIRKNINGSPOLITIKK I DANSKE KOMMUNER Har trigget et større fokus på temaet hos kommunal ledelse Utarbeidet «demokra6strategier» Anse?er demokra6koordinatorer, «felleskapere» Igangsa? en rekke lokale nærdemokra66ltak Over 12 % av danske sammenslå?e kommuner har etablert lokalsamfunnsutvalg (lokalutvalg, lokalråd, lokalfora)

10 Hvordan sikres mellomvalgsdeltakelse i Norge i dag? KS sin innbyggerundersøkelse: De fleste er fornøyd med kommunale tjenester De fleste har 6llit 6l lokalpoli6kere. Men e? punkt skiller seg ut: få er fornøyd med muligheten 6l å påvirke mellom valg Få kommuner har overordnet strategi/ tankegang for å sikre systema6sk involvering av innbyggerne Er gjerne kny?et 6l lovpålagte krav i planprosesser Ellers 6lfeldig Medvirkning oppleves som vik6g, men som vanskelig og krevende å få 6l på en god måte

11 Hvordan sikres.? Få formaliserte ru3ner for hvordan innspill aggregeres og bringes videre Innbyggerne opplever o[e at deres innspill forsvinner i et sort hull Unntak er høringsinnspill i planprosesser (lovregulert) Store kommuner legger i større grad 6l re?e for deltakelse mellom valg enn små kommuner Kontaktutvalg og lokalsamfunnsutvalg ins6tusjonaliserte møtepunkt med frivillig sektor Medvirkningsorgan for barn- og unge Innbyggerne i større kommuner deltar mer mellom valg

12 Modeller og eksempler

13 Deltakelsesstigen, inspirert av Arnstein (1969)

14 Innbygger-initiativ (Informasjonsmøter/ folkemøter) Høring, offentlig ettersyn Alle planer, planprogram Annonsering av oppstart Alle planer (også kommuneplan) Planprogram BLÅTT = Lovpålagt GRÅTT= Anbefalt

15 Barn- og unges kommunestyre Annonsering av oppstart NeAsider Media Sosiale medier (Facebook, twiaer) Høring/ offentlig eaersyn Konsulterende sentralbord Borgerpanel Åpen halv3me Folkemøte Plansmie E-dialog Barnetråkk Gjestebud Meningsmålinger Futurecitygames Fram3dsverksted (scenarioer) Innbygger- Ini3a3v E-ini3a3v Barnetråkk Idedugnad Lokalsamfunnsutvalg Råd Deltakende budsjeaering Råd/utvalg Ordførerbenk Demokra3- cafe

16 Hva er vanligste medvirkningstiltak?

17 A. Nærdemokra-ske modeller: Bydelsutvalg Desentralisert myndighet Lokalsamfunnsutvalg/kommunedelsutvalg Sivilsamfunnet inndelt i geografiske arenaer Stø?e 6l dri[ og koordinering, mest på dugnad Over 12 % av danske sammenslå?e kommuner har etablert slike (lokalutvalg, lokalråd, lokalfora)

18 Eksempler Fredrikstad: 21 lokalsamfunnsutvalg (valgte) Tiltak e?er kommunesammenslåingen Systema6sk høringspart Møte med poli6sk ledelse 2 x i året 3 demokra6koordinatorer i kommunen Tromsø: 20 utviklingslag og 10 bydelsråd Valg og AU Lokalsamfunnets kontaktpunkt mot kommunen Øvre Eiker 6 by- og grendeutvalg Kontaktperson i kommunen som er 6lstede på alle møter tar med innspill Bodø Skjerstad kommunestyre ble lokalutvalg Viderefører fokus på lokal utvikling

19 Erfaringer med nærdemokra-ske modeller Kommunen får tydeligere sparringspartnere i lokalsamfunnet Stabil ramme for samarbeidet mellom kommune og sivilsamfunn Kan mobiliseres i ulike saker (planer, budsje?, enkeltsaker) Enklere å kommunisere med utvalgte «noder» i et fragmentert sivilsamfunn Mobiliserer stort engasjement lokalt Større bredde på deltakelsen Dominoeffekt, ny dugnadsånd, vilje 6l å legge inn ressurser i fellesskapet Fellesskapsbyggende: vik6g for uoormingen av ny iden6tet som er samlende

20 Erfaringer med nærdemokra-ske modeller Oppleves ikke å uoordre folkevalgtrollen Ingen av poli6kerne vi snakket med opplevde at disse nærdemokra6ske ordningene uoordret deres rolle Tvert imot opplevde de at informasjonsgrunnlaget for deres beslutninger ble styrket Vik6ge organer for å øke innbyggernes innflytelse Bidrar 6l økt bevissthet og vedvarende oppmerksomhet i kommuneadministrasjonen på innbyggerinvolvering Mer systema6sk involvering i planprosesser, budsje?prosesser og enkeltsaker

21 B. Ulike enkelrltak for å involvere innbyggerne Fram-dsverksted Brede, deltakende arbeidsseminarer hvor man har et langt 6dsperspek6v (minst år) Berørte, relevante og annerledes tenkende skal involveres, pluss kommunalt ansa?e og poli6kere Resultat: o[e visjoner, fram6dsbilder, scenarioer Handlingsprogram for Skien sentrum (2011): gruppeledere var en gårdeier, en bu6kkeier, en eiendomsutvikler, en lokalpoli6ker, en ungdom, en småbarnsfar, en innfly?er og en turist.

22

23 Gjestebud Personer i lokalsamfunnet blir spurt om å være gjestebudsverter Vertene arrangerer hver for seg gjestebud hjemme, for sine venner og bekjente Her diskuteres et bestemt tema i kommuneplanen Innspillene sendes som a) høringsinnspill eller b) 6l planlegger som oppsummerer dem

24 Erfaringer med gjestebud Svelvik kommune - kommuneplanens samfunnsdel: o 22 gjestebud, 140 deltakere, mellom år o Deltakerne representerte bare seg selv (ikke org, par3, bedri\)

25 Gjestebudsvertene

26 Erfaringer med gjestebud Svelvik kommune - kommuneplanens samfunnsdel: o 22 gjestebud, 140 deltakere, mellom år o Deltakerne representerte bare seg selv (ikke org, par3, bedri\) Dominoeffekt Ikke arbeidskrevende for kommunen Gjennom gjestebudene får man fa? i en meninger fra personer som ikke ville delta? på annen måte Vi er alle klar for et ny/ gjestebud nå arealplanen legges ut. Uavhengig om dere inviterer eller ikke (vert)

27 Barnetråkk

28

29 Suksessfaktorer Overordnet, gjennomtenkt strategi for involvering Hvem sine stemmer ønsker vi å høre? Tidspunkt: medvirkning før eller e?er ulike løsninger er kommet på bordet? Metode: Bredspektret meny av medvirknings6ltak både spissede + brede arenaer Konkret, vik6g og innbyggernært tydelig formål Møte folk der de er Synlighet: Gode «spor-sak» + «spor-innspill»-ru6ner Organisering: Demokra6koordinator i kommunen (som i Sverige, DK + Fredrikstad) Kommunen etablerer en felles arena i sivilsamfunnet (lokalsamfunnsutvalg) Holdning: Medvirkning som ressurs, ikke plikt Fange opp lokal kunnskap Bygge 6llit

30 Hvorfor er involvering så viktig? BEDRE RESULTAT Lokal, unik kunnskap kanaliseres inn (6dlig) Mer informerte poli6ske beslutninger Bedre resultat, mer hensiktsmessig by- og stedsutvikling BEDRE DEMOKRATI OG MER LEGITIM LOKALUTVIKLING Styrke 6lliten mellom folk og folkevalgte Styrke representantrollen, lokalpoli6kkens legi6mitet Hvem er stedet 6l for? Alle interesser og grupper bør høres STYRKER ENGASJEMENTET, TILLITEN OG FELLESSKAPET Større eierskap Vitalisere lokaldemokra6et Fellesskapsbygging- felles iden6tet BEMYNDIGELSE (EMPOWERMENT) Innbyggerne som meningsberesget i uoormingen av samfunnet

31 Avgjørende for å håndtere komplekse samfunnsutfordringer: Folkehelse (livsløpsperspektiv)

32 Oppsummert: Hva betyr større kommuner for lokaldemokratiet? Større kommuner forutseaer: At folkevalgtrollen styrkes (kompetanse, kapasitet, vilje 6l strategisk styring) for å utny?e utvidet poli6sk handlingsrom At man systema6sk legger 6l re?e for ak6v involvering av innbyggerne gjerne nye metoder for dialog mellom folk og folkevalgte à Da vil lokaldemokra6et styrkes à Om man ikke sikrer de?e, så vil lokaldemokra6et svekkes à Det er opp 6l dere!

33 Takk for oppmerksomheten!