Kommunens rolle som arealplanmyndighet. Presentasjon for Aurskog-Høland kommunestyre Rådgiver Morten Strand

Transkript

1 Kommunens rolle som arealplanmyndighet Presentasjon for Aurskog-Høland kommunestyre Rådgiver Morten Strand

2

3 Innhold Litt om meg Aurskog-Høland - Visjoner og verdigrunnlag Kommunestyrets ansvar og oppgaver i planleggingen Arealplanleggingen i kommunens plansystem De kommunale arealplanene Gjennomføring av arealplaner Planprosessene Kommunens handlingsrom og ansvar for nasjonale og regionale interesser Når det oppstår konflikt med berørte myndigheter

4 Litt om meg Pensjonist Rådgiver og prosessveileder for KS + noen styreverv i privat og offentlig sektor. Spesialrådgiver i KS Avdelingen Lokaldemokrati og styring Hovedansvar for Folkevalgtprogrammet Et tilbud alle de «nye/gamle» folkevalgte får av KS rett etter valget. Arbeider også med Egenkontroll, Eierskap, Etikk og medlemspleie Var 12 år som ordfører i Asker frem valget sept år i sammenheng i kommunestyret/formannskap Har ledet en rekke utvalg/styrer i perioden. Var bl.a. leder av KS Akershus i 8 år og satt også i KS sitt Hovedstyre (før Sentralstyre) Over 25 år i private virksomheter

5

6 Hvordan drive en kommune? Å drive en kommune er omtrent som å drive en gård: Du har den bare til låns for en periode. Og du skal overlevere den til neste generasjon i samme eller aller helst litt bedre stand, enn da du selv overtok den

7

8 Pr er folketallet personer siste året. (+ 1,6% vekst)

9

10

11 Aurskog-Høland - Verdigrunnlag Kommunens visjon: Aurskog-Høland den romslige kommunen.

12 Kommunens verdigrunnlag Verdigrunnlaget «RAUS» tar utgangspunkt i visjonen, og står for: Respekt Alle har rett til å bli sett, hørt og tatt på alvor. Hvis svar ikke kan gis umiddelbart, er vi forpliktet til å gi informasjon om når svar kan forventes.

13 Kommunens verdigrunnlag Ansvar Vi tar ansvar og er til å stole på. Den myndiggjorte medarbeideren er den viktigste enkeltfaktor for hvordan kommunens tjenester oppleves. Vi skal være løsningsorienterte. Vi skal ta beslutninger innen vårt ansvarsområde.

14 Kommunens verdigrunnlag Utvikling Vi ser muligheter og gjør noe med dem Årlige brukerundersøkelser og tilbakemeldinger skal være viktige faktorer i en kontinuerlig prosess for å utvikle og forbedre kvaliteten på tjenestene, og de ansattes holdninger.

15 Kommunens verdigrunnlag Service Vi opptrer åpent, ærlig og tydelig. Serviceerklæringer på utvalgte tjenesteområder som er vedtatt politisk, gjøres kjent for brukerne. Serviceerklæringene skal brukes aktivt av de ansatte.

16 Kommunens verdigrunnlag RAUS er forpliktende for kommunen/ansatte i forhold til: Brukere av kommunens tjenester. Sektoren/staben/virksomheten/avdelingen. Samarbeidspartnere i og utenfor kommunen. Den enkelte ansatte.

17 KOMMUNESTYRETS ANSVAR OG OPPGAVER I AREALPLANLEGGINGEN

18

19 Hovedprinsippene i plan- og bygningsloven Plan- og bygningsloven bygger på prinsippene om lokal folkevalgt styring, desentralisering av myndighet, medvirkning fra befolkningen og samarbeid med berørte fagorganer Kommunen skal drive den lovbestemte planprosessen og fatte vedtak Kommunen skal søke samarbeid med berørte organer og andre som har interesse i planarbeidet, slik at interessene til enkeltpersoner, organisasjoner, kommunale organer og statlige fagmyndigheter blir ivaretatt

20 Ansvar og oppgaver etter loven Kommunestyret er planmyndighet Kommunene står fritt til intern organisering av planprosessen innenfor kommuneloven Kommunen har plikt til å legge til rette for medvirkning og samarbeide med interesserte private og offentlige parter 1-4 og 5-1 Statlige fagmyndigheter og fylkeskommunen har plikt til å bidra i planarbeidet 3-2 Avklaringer med andre myndigheter skal skje så tidlig som mulig i planprosessen

21

22 Et sammenhengende nasjonalt plansystem Nasjonalt forventningsdokument Regional planstrategi Kommunal planstrategi

23 Kommunens arealplanmyndighet i praksis Kommunestyret har et helhetsansvar i arealplanleggingen skal avveie både lokale, vesentlig regionale og nasjonale hensyn og interesser. Viktig at kommunen utformer strategier hva som er viktig for lokalsamfunnet, og samarbeider med berørte myndigheter om nasjonale og vesentlig regionale interesser kommunen bør ta hensyn til. Ved å ta helhetsansvaret kan kommunen utvikle et lokalt handlingsrom i arealplanleggingen til beste for lokalsamfunnet

24 Spørsmål Hvordan ivaretar kommunestyret sin rolle som arealplanmyndighet? Hva kan være en god arbeidsdeling mellom politikk og administrasjon? Hvilken rolle ønsker politikerne å ha i arealplanprosessene? Hvordan sikres dialogen og samhandlingen med innbyggerne, næringslivet, lag og foreninger, andre offentlige myndigheter mv?

25 AREALPLANLEGGINGEN I KOMMUNENS PLANSYSTEM

26 Kommuneplanens arealdel og forholdet til kommunens øvrige planer

27 «Årshjulet» og «fireårshjulet»

28 Ulike veier fra kommuneplans arealdel til gjennomføring

29 Arealplanleggingen i kommunens plansystem Kommunen tar gjennom kommunal planstrategi stilling til om kommuneplanens arealdel skal revideres helt eller delvis Det bør være sammenheng mellom kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Bygger arealdelen opp under visjon, satsingsområder og strategier i samfunnsdelen? Prøv å unngå krav om for mange planledd fra arealdel til gjennomføring.

30 Spørsmål (side 9 i heftet) Gjør planstrategien godt rede for utviklingstrekk og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø, herunder langsiktig arealbruk På hvilken måte ivaretar kommuneplanens arealdel visjon, satsingsområder og strategier i kommuneplanens samfunnsdel? Hvordan sikrer kommunen at den har et effektivt og forutsigbart arealplansystem?

31 DE KOMMUNALE AREALPLANENE

32 Planverktøyene i plan- og bygningsloven og de kommunale arealplanene Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinje Statlig planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Område- og detaljregulering

33 Kommuneplanens arealdel

34 Kommunedelplan inngår i kommuneplanens arealdel

35 12-2 Områderegulering 12-3 Detaljregulering Primære formål Hvem kan utarbeide? Formål og bestemmelser Tidsfrister Holdbarhet Områdeavklaringer av arealbruk, bruk og vern Primært kommunen. Kan utarbeides av andre myndigheter og private etter avtale og i samarbeid med kommunen I det vesentlig like Kan sette krav om detaljregulering og felles planlegging Nei Til den avløses av ny plan Gjennomføring av utbyggingsprosjekter, tiltak og bruk/vern Kommunen. Private, tiltakshavere, organisasjoner og andre myndigheter har rett til å fremme forslag I det vesentlig like (noen viktige unntak) Ja, når den fremmes som privat reguleringsplanforslag jfr Byggeretten i private forslag; 5 år. Kan etter søknad forlenges med 2 år om gangen Tiltak etter planen er ikke private når offentlige interesser skal ivaretas og/eller skal gjennomføres på grunnlag av offentlige bevilgninger eller lån med offentlig garanti Plangebyr Nei Ja

36

37

38 Spørsmål (s 14) Arealplanlegging er ressurskrevende. Hvordan har kommunen prioritert arbeidet med arealplaner i kommunal regi opp mot kommunens utfordringer og tilgjengelige ressurser? Hvordan samarbeider kommunen med private forslagstillere av arealplaner? Er samarbeidet bra? Hva tenker næringslivet om dette? Blir nasjonale interesser og vesentlige regionale interesser tilstrekkelig ivaretatt?

39 GJENNOMFØRING AV AREALPLANER

40 Gjennomføring av arealplaner Arealplaner skal være mulig å gjennomføre enten det gjelder å sikre verdier (vern av natur og kulturverdier) eller utbygging. Kostnader til felles (overordnet) infrastruktur bør vurderes når det utarbeides arealplaner. Dette gjelder vei, gangveier, grønnstrøktur, parker, torg mv. Er særlig viktig ved regulering, men også når nye områder legges ut i kommuneplanens arealdel

41 Utbyggingsavtale og gjennomføring av arealplaner

42 Utbyggingsavtale Utbyggingsavtale er en avtale mellom kommunen og grunneier/utbygger om gjennomføring av kommunal arealplan. Avtalen er frivillig. Innhold og avtaleprosess er regulert i 17 i plan- og bygningsloven Viktig virkemiddel for å fordele kostnader til felles infrastruktur og sikre at planer kan gjennomføres Kommunen bør ha en politikk for bruk av utbyggingsavtaler.

43 Spørsmål ( s 15) Hvordan legger kommunen til rette for gjennomføring av arealplaner? Er ansvaret klart plassert i kommunens organisasjon? Arealplaner definerer hvilken infrastruktur som må på plass. Er arealplanen gjennomførbar, og hva er de økonomiske konsekvensene for kommunen og andre aktører? Har kommunen en god politikk for bruk av utbyggingsavtaler?

44 AREALPLANPROSESSENE

45 Hovedtrinn i arealplanprosessene Planarbeid skal varsles. For reguleringsplaner skal det sendes brev til berørte grunneiere og bruksberettigede. Kommuneplanes arealdel og reguleringsplaner der det er krav om konsekvensutredning skal ha planprogram Planforslag skal legges ut til høring og offentlig ettersyn i minst 6 uker Vedtatt plan skal kunngjøres

46 Hovedtrinn arealplanprosesser eksempel arealdel

47 Planprogrammet Program for gjennomføring av planarbeidet, hvilke forutsetninger det skal bygge på, viktige spørsmål, behovet for utredninger og opplegg for medvirkning. Skal legges ut til høring og offentlig ettersyn i 6 uker før det vedtas av kommunen Planprogrammet bør brukes til å legge gode føringer for planarbeidet skape forutsigbarhet for de som skal medvirke.

48 Tilpasse medvirkning til planoppgaven Kommunen skal legge til rette for medvirkning Viktig at medvirkning tilpasses til hva det kan medvirkes om, mye ligger ofte fast i en arealplanprosess Bruke høring og offentlig ettersyn som medvirkningnsarena

49 Spørsmål (side 19) Legger kommunen til rette for medvirkning tilpasset planoppgaven og hva det kan medvirkes om? Ofte oppfatter ikke befolkningen at det pågår arealplanarbeid før tidligst når arealplan legges ut til høring og offentlig ettersyn. Bør det offentlige ettersynet brukes mer aktivt til å drøfte alternativer? Hvordan bruker kommunestyret planprogrammet til å legge føringer for etterfølgende planarbeid?

50 KOMMUNENS HANDLINGSROM OG ANSVAR FOR NASJONALE OG REGIONALE INTERESSER

51 Kommunen har ansvar for også å ivareta nasjonale og viktige regionale interesser Vilkår for at kommunen kan egengodkjenne arealplaner Kommunen tar ikke ansvaret som planmyndighet fullt ut dersom ikke nasjonale og viktige regionale interesser vurderes i planarbeidet Er en forutsetning for å kunne utvikle et lokalt handlingsrom og planløsninger som er viktige lokalt

52 Innsigelse Kan fremmes til arealplaner av nabokommuner, fylkeskommunen og Sametinget og statlige myndigheter Innebærer at kommunen ikke kan vedta planen før innsigelsen er trukket eller plansaken er avgjort i Miljøverndepartemenetet Er en forutsetning for kommunens rett til å egengodkjenne arealplaner, og sikrer at sektorlover kan samordnes med plan- og bygningsloven (effektivisering)

53 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging De nasjonale forventningene gir en oversikt over de viktigste statlige forventningene til den kommunale planleggingen klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskaping og næringsutvikling, natur - kulturmiljø og landskap helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. I forhold til kommunenes planlegging gir forventningene i første rekke en oversikt over hensyn og interesser kommunene må forholde seg til i planleggingen generelt. Nasjonale og vesentlige regionale interesser må klarlegges i hver enkelt planprosess.

54 Samhandling med berørte myndigheter Gjensidig og tidlig samhandling med berørte myndigheter er viktig for å avklare konflikter og unngå at innsigelse brukes Innsigelse skal begrunnes det skal gå konkret fram hvorfor det er konflikt med nasjonal eller vesentlig regional interesse i den konkrete plansaken Undersøkelser viser at det ikke alltid er situasjonen at myndigheter bruker innsigelse på riktig måte kommunene må derfor sette krav til konkret begrunnelse om hvorfor det er konflikt. Det er ikke nok å vise til statlige styringsdokumenter

55 Arealinnspill fra grunneiere når arealdelen til kommuneplanen revideres Det er viktig at kommunen legger tydelige føringer for hvilke typer arealinnspill kommunen ønsker når kommuneplanen revideres Med dette menes ikke at grunneiere som gir innspill skal konsekvensutredes innspillene, men at kommunen klargjør hvilke type innspill som ønskes og hvor. Denne type føringer legges i planprogrammet Arealinnspill må vurderes og siles i forhold til nasjonale og vesentlig regionale interesser

56 Viktige momenter for kommunens bruk av arealplanmyndigheten 1) Kommunen har en rullerende kommuneplanlegging der kommuneplanens samfunnsdel og arealdel er fremtidsrettet og aktuell, og utarbeidet med god innbyggerdialog. 2) Kommunen må vurdere hvordan nasjonale og vesentlige regionale interesser skal ivaretas i egen kommune, og kan ikke overlate dette til statlige myndigheter alene. 3) Kommunens arealdel følges slik at arealpolitikken ikke blir en «dispensasjonspolitikk»

57 Spørsmål (s 23) Hvordan ivaretar kommunen nasjonale og vesentlig regionale hensyn i arealplanleggingen? Hvordan er samhandlingsrutinene med berørte statlige myndigheter og fylkeskommunen? Hvordan kan de forbedres? Hvordan legges det til rette for å styre og vurdere arealinnspill fra grunneiere når arealdelen revidere? Brukes planprogrammet aktivt til dette?

58 NÅR DET OPPSTÅR KONFLIKT MED BERØRTE MYNDIGHETER

59

60

61 Ekstra foiler kan bl.a. brukes til debatt om arealpolitikk i samfunnsdelen - Hvis tid

62 Asker med fortsatt spredt utbyggingsmønster

63 Asker med 20 småsteder? (FRAMTIDSBILDE B)

64 Eneboliger, eksempel Brendsrudtoppen Ca 1 bolig pr dekar

65 Konsentrert småhusbebyggelse Eks. Øvre Jansrud 2,5 bolig/dekar

66 Leilighet i blokk, eks. Nedre Frydendal, 7 boliger pr dekar

67 Flerfamiliehus i småhusområdene Eks. Fusdalenga, 9 boliger/dekar

68 Bygård, eksempel Trekanten 17 boliger/dekar

69 Asker sentrum med flere boliger?

70 «Arealregnskap» Asker innbyggere i personer pr bolig = 6667 bolig Hustyper Arealbehov «fotballbaner» 50x100 = 5 da Enebolig 6667 da 1333 Konsentrert småhus 2667 da 533 Leilighet i blokk 952 da 190 Flerfamiliehus 740 da 148 Bygård 392 da 78 + infrastruktur, skoler, barnehager osv

71

72 Hvordan involvere innbyggerne

73

74

75

76

77

78

79

80

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90

91

92

93

94 Styringshjulet Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Januar Elementer i styringshjulet: Handlingsprogramdokumentet Kommuneplanmeldingen - dokumentet Kommuneplandokumentet Temaplaner (kommunedelplaner) Årshjulet Rullérer Årlig Hvert 4.år Hvert 4.år Hv ert 4.år Årlig Mulige inndelinger av årshjulet: Fakta og resultater Dialog og vurderinger Budsjett Virksomhetsplanlegging Aktiviteter i årshjulet 1 KOSTRA-tall innsamling 2 Formannsskapets vedtak om årets brukerundersøkelser 08.feb 3 Rådmannens rundskriv om handlingsprogrammet 4 Komiteenes dialogmøter 01.feb - 11.mar 5 Resultatvurdering 19.apr 26.apr 21.jun 25.okt 01.nov 6 Revidert nasjonalbudsett 7 Kommuneproposisjonen 8 Konsekvensjustert budsjett 9 Budsjettutvalg 31.mai 10 Verdiprioriteringer 31.mai 11 Befolkningsprognose 12 Endelige KOSTRA-tall 13 Formannskapets rammer 21.jun 14 Forslag til handlingsprogram 03.okt 15 Statsbudsjettet 16 Formannsskapets behandling av handlingsprogrammet 25.okt 17 Klimaundersøkelsen 18 Brukerundersøkelser 08.feb 19 Kommunestyrets behandling av handlingsprogrammet 29.nov 20 Rundskriv om regnskapsavslutning 21 Virksomhetsplanlegging

95 Om studien Studien har sett på hvordan kommuner trekker innbyggere med i politiske beslutningsprosesser mellom valg. Grunnlag: Intervjuer i 16 casekommuner, statistiske data, annen forskning. Gjennomført av NIBR/Uni Rokkansenteret Fokus de øverste fire trinnene i deltakelsestrappa.

96

97

98

99

100

101

102

103 Innbyggermedvirkning er viktig! Lokal informasjon, kunnskap og flere stemmer kanaliseres inn (for eksempel fra ellers tause grupper) Beslutninger blir bedre, mer treffsikre og lettere å gjennomføre Folkevalgte blir bedre i stand til å representere innbyggerne Innbyggerne får høyere tillit til at de folkevalgte lytter til dem og ser hva som er deres behov Medvirkning beskrives som en måte å «legge ørene til bakken og på denne måten gjøre oss i stand til å få informasjonsflyten opp i organisasjonen»

104 Stor bredde av tiltak Konsultasjon: Høringer Folke/informasjonsmøter Konsulterende sentralbord Dialog: Plansmie Gjestebud Framtidsverksted Ordførerbenk Dagsordensetting: Innbyggerinitiativ Barnetråkk Idedugnad Medstyring: Lokalutvalg Barne- og ungdomsråd Plansmie i Rakkestad kommune Lokalsamfunnsutvalg i Fredrikstad

105 Nytenkning: Gjestebud Svelvik kommunes arbeid med kommuneplanens samfunnsdel Ulike personer i lokalsamfunnet ble spurt om å være gjestebudsverter Vertene arrangerte gjestebud hjemme (eller på skolen) for venner og bekjente Deltakerne representerte bare seg selv (ikke org, parti, bedrift) På gjestebudene ble et bestemt tema i kommuneplans samfunnsdel diskutert Innspillene ble sendt som a) høringsinnspill eller b) direkte til planlegger som oppsummerte dem Totalt 22 gjestebud, 140 deltakere, mellom år Kommunen fikk kanalisert inn innspill og meninger fra personer som ellers ikke ville deltatt Dominoeffekt flere av deltakerne møtte også opp på folkemøter Ikke arbeidskrevende for kommunen Noen av gjestebudsvertene Vi er alle klar for et nytt gjestebud nå arealplanen legges ut. Uavhengig om dere inviterer eller ikke (gjestebudsvert)

106 Faktorer som bidrar til vellykket innbyggermedvirkning - kommunenivå Forankring i og kobling til det representative demokratiet Utarbeide strategier, visjoner og mål for medvirkning Politikerne må se på innbyggerne som medspillere og sparringspartnere Prosedyrer for: Når og hvordan medvirkingstiltak skal gjennomføres Hvordan innspill bringes videre fra tiltak til politiske vedtak Å gi innbyggerne tilbakemelding på hvor saken står Å gi innbyggerne tilbakemelding på hvordan innspillet ble hensyntatt Ressurser - demokratiansvarlig Å ha en administrativt ansatt som har spesielt ansvar for medvirkning øker bevisstheten og fokuset på temaet

107 Faktorer som bidrar til vellykket innbyggermedvirkning - tiltaksnivå Synlighet For at folk skal kunne involvere seg i må de være klar over muligheten til å gjøre det, og vite hvordan de skal gå frem Konkrete, viktige og innbyggernære spørsmål Tydelig formål med medvirkningen Målgruppe Viktig å fange alle, særlig de som ellers ikke deltar Heller bred medvirkningsmeny med en knippe av tiltak rettet mot ulike grupper - enn et generelt tiltak som skal favne alle Være der folk er Arenaene som kommunen bruker i medvirkningssammenheng er ofte fremmedgjørende Vær der folk er på kjøpesentre, skoler, kafeen, hjemme (gjestebud), treff rusmisbrukere på torget

108 Tiltaksnivå forts Tidspunkt: Etterstreb tidlig medvirkning Innbyggerne inviteres ofte etter at hovedrammene for en beslutning er lagt gir dem mindre muligheter for innflytelse Tidlig medvirkning gir større sjanse for å influere og bidra til å gjøre resultatet bedre Mulighet for reell innflytelse vil alltid virke motiverende! Institusjonaliserte medvirkningstiltak motiverer til langsiktig deltakelse Barn- og ungdomsråd Lokalutvalg eller grendeutvalg Behov for en Spor-innspill tilbakemeldingsfunksjon Innbyggerne opplever ofte at deres innspill forsvinner i et sort hull og at kommunale beslutningsprosesser er uoversiktlige og langvarige Stort behov for at kommunen veileder innbyggere om hvor saken står i etterkant av involveringsprosessen Kanskje som postens Spor-pakke -funksjon; med sms-varsling? Behov for en Spor-effekt tilbakemeldingsfunksjon Innbyggere lurer ofte på om innspillene deres får noen effekt på hva som blir det endelige vedtaket Ikke alltid lett å lese av saksdokument eller vedtak kan virke demotiverende Stort behov for at kommunen gir tilbakemelding på hvordan innspill er ivaretatt eller ikke ivaretatt

109 Oppsummert: Det representative og det direkte demokratiet går hånd i hånd.. jeg tror det er viktig at du har en arena å få sagt din mening på. Og om det ikke blir slik du ønsker det, så har du i hvert fall sagt ifra (ordfører)