Nærdemokra* og stedsutvikling

Transkript

1 Nærdemokra* og stedsutvikling Samling for kommunene i Øs7old, Laholmen Mona Ward Handeland & Halvor Hilmersen

2 Distriktssenteret Distriktssenteret er en statlig etat som jobber for å styrke kommuner og regioner sin evne *l å utvikle lokalsamfunn Vi gir kommunene kunnskap for å utvikle alrak*ve og vekstkramige lokalsamfunn Vi formidler kunnskap basert på prak*ske erfaringer og forskning om lokal samfunnsutvikling

3 Distriktssenteret sin rolle i kommunereformen Bistår fylkesmannen i lokale/regionale prosesser Innhenter og sammens*ller erfaring og kunnskap om kommunesammenslåing Utvikler en lokaldemokra*veileder Gjennomført arbeidsverksteder om *lhørighet/iden*tet og om nærdemokra*ske ordninger (lokale utvalg) hlp://distriktssenteret.no/kommunereformen/

4 Nærdemokra* kunnskapsheme

5 Innhold nærdemokra* i den nye kommunen Hva? Hvorfor? Hvordan?

6 Geografisk begrensede utvalg/organer for økt deltakelse og engasjement Hva?

7 Nærdemokra*: gi folkevalgte kjennskap *l innbyggernes meninger og behov - og omvendt øke bevisstheten i administrasjonen om at medvirkning er vik*g mo*vere *l medvirkning, engasjement, dugnadsånd, fellesskap Hvorfor?

8 U7ordringer Kan hindre utvikling av felles iden*tet Kan hindre effek*vitet - poli*kere klare ikke å drive langsik*g poli*kk og u7øre upopulære *ltak Krever ressurser

9 Ikke én modell som passer for alle ulike tradisjoner, kultur, strukturer, fysiske avstander Grunnleggende spørsmål 1. Hvor formalisert? deltaker- eller representasjonsdemokra* 2. Hvor skal grensene gå? Bygge på eksisterende lokalsamfunnsiden*teter f.eks. de gamle kommunegrensene, skolekretser, sogn 3. Likt overalt eller mangfold? - Noe mer i perifere eller spesielt utsale deler av kommunen? - Kan utvalgene bestemme selv? Hvordan?

10 4. Basere på noe eksisterende eller opprele nyl? - frivillige organisasjoner - nærmiljøutvalgene 5. Hvor høyt i medvirkningstrappa?

11 NIBR-rapport 2013:4

12 Hva sier Kommuneloven? 12.Kommunedelsutvalg 1. Kommunestyret kan selv oppre3e kommunedelsutvalg for deler av kommunen. Kommunestyret velger selv medlemmer og varamedlemmer *l utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. 2. Kommunestyret selv kan fale vedtak om at medlemmene *l el eller flere kommunedelsutvalg i kommunen skal velges av innbyggerne i vedkommende kommunedel (direkte valg). Der medlemmene *l kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg, velger utvalget selv leder og nestleder. 3. Kommunestyret fastse3er selv kommunedelsutvalgenes arbeidsoppgaver. Kommunedelsutvalg kan *ldeles avgjørelsesmyndighet i alle saker vedrørende kommunedelen hvor ikke annet følger av lov. 4. Kommunedelsutvalget kan gi lederen, et arbeidsutvalg eller lederen av administrasjonen i kommunedelen myndighet *l å treffe vedtak i enkeltsaker eller i typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning, hvis ikke kommunestyret har bestemt noe annet. 5. Kommunestyret kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge kommunedelsutvalg. DeLe gjelder ikke når kommunedelsutvalget er valgt ved direkte valg. 6. For gjennomføringen av direkte valg *l kommunedelsutvalg gjelder bestemmelsene i valgloven så langt de passer.

13 Kriterier for at nærdemokra*ske ordninger skal fungere godt 1) Mandat og reell innflytelse - klart definert, avgrenset ansvarsområde - en følelse av reell innflytelse - innbyggerinvolvering, på godt og vondt for kommuneorganisasjonen 2) Strukturer for god informasjonsflyt - tydelig og løpende kommunikasjon og styring - raske *lbakemeldinger, uansel om innspill blir tal *l følge eller ikke - synliggjøre hvordan innspill brukes videre i kommunen f.eks. Holbæk: lokalområdebøker på nel 3) TilreLelegging og administra*v støle - frivillige: lav mo*vasjon for administrasjon og kommunebyråkra* - lokalsamfunnskoordinatorer: administra*v støle, forklare saker, viderebringe innspill, synliggjøre *dligere forslag, mo*vere frivillige - midler *l møtelokaler o.l.

14 Eksempel på lokalutvalg- Tromsø

15 Eksempel på lokalutvalg- Øvre Eiker I arbeidet med kommunereformen blir det viktig at det legges opp til en organisering som bidrar til lokalt frivillig engasjement. Jeg tror at hver kommune må finne sin form på innbyggermedvirkning og lokaldemokrati. I Øvre Eiker er vi svært godt fornøyd med organiseringen av by- og grendeutvalgene. Dette henger nok sammen med at vi har satset sterkt på stedsutvikling og at hvert av stedene har utviklet en visjon og oppdrag, godt forankret i kommuneplanen og med tverrpolitisk støtte i kommunestyret. Ann Sire Fjerdingstad, ordfører i Øvre Eiker

16 Eksempel fra lokalforum i Holbæk kommune, Danmark

17 Fremgangsmåte 1. Gjør en vurdering av demokratisk praksis i dag 2. Avklar hva dere vil med nærdemokratiordningen. Hvilke behov og utfordringer. Vær bevisst på målsetting og hensikt. 3. Velg modell. 4. Gi nærdemokratiet nødvendige ressurser og rammer

18 U7ordringer knylet *l stedsutvikling i den nye kommunen Hvilke muligheter og u7ordringer gir kommunereformen? Vil stedsutviklingsprosjekter bli gjennomført flere steder i kommunen, eller er det kun sentrum som blir *lgodesel? Hva vil skje med de gamle kommunesentrene? Hovedu7ordringer Øs7old (Gjellebæk): Lokaldemokra* Stedsutvikling

19 Stedsutvikling For Husbanken er stedsutvikling bolig. Bolig i sentrum, differensierte boliger boliger som skaper liv og ak*vitet i sentrum. Infrastruktur er en grunnleggende dimensjon ved stedsutviklingsarbeid. Det dreier seg om grunnlagsinvesteringer i veger, torg, silegrupper, utsmykning, skil*ng etc. Stedsutvikling er samfunnsutvikling. Det er i første rekke etablering av fellesgoder som gir fram*dstro for stedet. Det er i alle fall sikkert at hvis det ikke skjer noen ak*vt utvikling på et sted så mister man lel op*mismen.» Margerete Haugum, Tfou

20 Stedsutvikling skaper fram*dstro Stedsutvikling skaper engasjement, bevissthet og op?misme for fram?da Stedsutvikingsarbeid bidrar?l langsik?ge dominoeffekter som ender i trivsel og bolyst Møteplasser og ak?viteter skaper engasjement Forsker Espen Carlsson, Trøndelag Forskning og Utvikling.

21 U7ordringer Stedsutvikling handler om mennesker Hvordan arbeide med stedsutvikling i «gamle» telsteder i nye kommuner? Iden*tet Kulturforskjeller Arbeidsmåter Relasjoner Forankring Medvirkning Engasjement

22 Kan felles iden*tet bygges gjennom stedsutvikling? Stedsutvikling er grep for å skape (både funksjonell og emosjonell) steds*lhørighet En funksjonell relasjon utvikles gjennom at stedet dekker ens spesifikke behov og konkrete funksjoner (bolig, arbeid, service, handel, tjenester m.v.) og steds*lknytningen er forbundet med materielle og prak*ske behov eller formål. Slike steder kan/vil også (elerhvert) representere en mer emosjonell *lhørighet, men poenget er at disse komponentene er mulig å byle ut. Emosjonelle steds*lknytninger, der de emosjonelle vanskeligere kan byles ut eller fullt ut erstales et annet sted. Det tar lang *d å etablere en emosjonell steds*lhørighet. En regional iden*tet kan fødes gjennom omtanke for de små. Ved å vise at storkommunen også har et hjerte for bygdene og satser i bygdene vil styrke den funksjonelle relasjonen og sannsynligvis vil den emosjonelle *lknylngen bedres over *d.

23 Svelvik følelsesmessig steds*lhørighet er en vik*g drivkram for at folk skal bidra med en innsats for et lokalt fellesskap» Ordfører Lislelid, Svelvik Utløse den lokale energien. Kobling mellom lokaldemokra*et og stedsutvikling, engasjement og *lhørighet

24 Bruk lokalutvalgene i stedsutviklingsprosjekter Skaper lokalt engasjement, s*mulere *l dugnadsarbeid Lokal iden*tet og *lknytning utløser energi og mobiliserer *l deltakelse.

25 Kan felles iden*tet bygges gjennom stedsutvikling?