DETALREGULERING FOR BISLINGEN NATURHOTELL. KLAGE.

Transkript

1 Fylkesmannen i Oppland, v. Lunner kommune, postmottak@lunner.kommune.no Vøienvolden 14. november DETALREGULERING FOR BISLINGEN NATURHOTELL. KLAGE. Kommunestyret i Lunner vedtok 24. oktober 2013 detaljregulering for Bislingen naturhotell. I vedtaket opplyses det at vedtaket kan påklages av part eller andre med rettslig klageinteresse. I saker som angår natur og miljø har Naturvernforbundet rettslig klageinteresse. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) er delegert myndighet fra Landsmøtet i Naturvernforbundet for behandling av alle saker innenfor det som i dagligtale omtales som Marka, omtrentlig avgrenset av virkeområdet for Markaforskriften etter skogloven. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) påklager kommunestyrets vedtak av i sak 81/13, og krever vedtaket opphevet. Kommunen har sendt brev med informasjon om vedtaket til berørte instanser. Brevet til Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) ble sendt til Norges Naturvernforbunds gamle adresse, til tross for at NOA er en selvstendig organisasjon, og kommunen har fått flere henvendelser fra oss på vårt brevpapir med riktig adresse. Informasjonen om vedtaket nådde oss derfor ikke før i uke 45. Vi forbeholder oss derfor retten til å komme med utfyllende merknader i etterkant av denne klagen. Gode miljøløsninger på feil sted Tiltaket er gitt navnet «Bislingen naturhotell». Denne betegnelsen er det ikke dekning for. Til tross for byggeteknisk gode miljøløsninger, er dette verken natur- eller miljøvennlig. Adresse: Maridalsveien 120, 0461 Oslo Telefon: E-post: noa@noa.no Internett:

2 Plasseringen i Nordmarka, med store konsekvenser for landskap, naturopplevelse, friluftsliv og nære omgivelser gjør at plasseringen av tiltaket er naturfiendtlig. Virkningen av alle de gode tekniske løsningene i bygget undergraves også av plasseringen, som vil medføre en meget stor andel bilbruk med tilhørende utslipp av klimagasser. Legger man utbyggers egne trafikkberegninger til grunn (300 ÅDT), og antar i tillegg at hver reise til/fra hotellet i gjennomsnitt er 40 km, blir den samlede kjørelengden km hvert år. Vi fastslår at navnet på tiltaket utgjør en misvisende «grønnvasking», en presentasjonsteknikk som gir et villedende inntrykk av omsorg for naturen. Et forsøk på slik grønnfarging av tiltakets miljøvirkning er gjennomgående i all presentasjon av planene. Nasjonale føringer Tiltaket er i strid med prinsippene om samordnet areal- og transportplanlegging. Plassering av et trafikkgenererende tiltak på toppen av en ås, langt til skogs, langt fra alle brukergrupper og kollektive transportløsninger, skaper unødig mye trafikk, og derav utslipp av klimagasser. Tiltaket ivaretar ikke prinsippene i den europeiske landskapskonvensjonen. I forhold til alminnelig oppfatning av hva et naturlandskap er, og det svært mange søker å oppleve gjennom sitt friluftsliv, utgjør tiltaket et veritabelt og forstyrrende fremmedelement, plassert slik det er, på toppen av en av Nordmarkas høyeste topper. Den visuelle dominansen i landskapet vil være stor, særlig om natten, da lys fra hotellet vil kunne synes fra store deler av Marka. Å framstille dette som noe som beriker landskapet, er ikke i tråd med alminnelig oppfatning av et godt rekreasjonslandskap. Tiltaket vil bli liggende i Nordmarka, landets mest benyttede turområde, men utenfor den lovfestede grensen fastsatt i Markaloven. De negative landskapsvirkningene vil likevel influere på store deler av Nordmarka og Romeriksåsene, i strid med Markalovens formål, og også i strid med de politiske føringene for friluftsliv generelt og i bymarker spesielt. Forhold til naturmangfoldloven. Ved all offentlig saksbehandling som angår natur og miljø, kommer naturmangfoldlovens 7 til anvendelse. Den pålegger myndigheten å vurdere tiltaket opp mot generelle miljøprinsipper. I denne saken hadde det vært naturlig med en grundigere utredning av den samlede belastningen dette og alle andre tiltak i området har på økosystemet (nml, 11). Videre hadde det vært naturlig å drøfte tiltakets utforming som en del av en utredning av hva som er mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml, 12), herunder lokalisering og utforming av tiltaket. Begge paragrafene er nevnt, men utredningen gir ikke beslutningstaker tilstrekkelig bakgrunn og kunnskapsgrunnlag for å fatte en god avgjørelse. En slik ikke tilfredsstillende utredning av tiltakets miljøkonsekvenser og nektelse av å utrede alternativer, viser med tydelighet hvor uheldig det er at det er utbyggeren som styrer KU-arbeidet.

3 Marka-aspektet Bislingen har vært, er, og vil alltid være en del av Marka, uansett formell Markagrense. Tilknytningen til Marka understrekes også av utbygger, som vil nyttiggjøre seg kommersielt av denne tilknytningen og nærheten. NOA foreslo i september 2010 en utvidelse av Markagrensen på ni steder, bl.a. at toppområdet av Bislingen ble innlemmet i Marka. Forslaget kom for sent inn til å inngå i Miljøverndepartementets forslag om justering av grensene som følge av innkomne opplysninger ved behandling av Markaloven. Imidlertid foretok Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som er gitt en overordnet rolle i Markaforvaltningen, en vurdering av forslaget (brev til MD, ): «Bislingområdet er et høytliggende skogområde som er særpreget og mye brukt. Deler av området ligger ikke innenfor markagrensen. Miljøvernavdelingen finner at å innlemme dette området i Marka vil være svært positivt for naturopplevelse og friluftsliv, samtidig som området, som er under et visst utbyggingspress, vil bli sikret som et markaområde.» NOAs forslag om at Bislingen må inngå i Marka er nevnt i Fylkesmannens brev til tiltakshavers arkitekt, med kopi til kommunen, men er ikke omtalt eller behandlet i utredningen eller kommunens behandling av saken. Tiltakets utforming er ikke tilpasset omgivelsene og er urimelig dominerende i landskapet. Bislingen er blant Marka-brukerne kjent som naturlig fjellskog. Det er hit mange av Østlandets naturfotografer reiser når de skal ha bilder av fjellskog vinterstid. Selv med stor bruk av området til skiløping, er det lett å finne urørt natur, med lite inntrykk av menneskeverk. Den eksisterende fjellstua er f.eks. ikke mulig å se fra toppen av alpinanlegget, selv om det ikke er mange meterne i mellom. Dette vil radikalt forandres, dersom hotellplanene gjennomføres. Ikke bare vil bygningen bli dominerende i nærområdet, men vil, gjennom sin størrelse ha en uheldig landskapsvirkning i store og sentrale deler av Marka. Fra Bislingen ser man tydelig Tryvannshøgda, Varingskollen, Kikuttoppen og en rekke andre mye besøkte topper i Marka, og fra disse stedene vil hotellet være et lett synlig fremmedelement i synsranden. Enhver som har gått i Marka natterstid på vinteren, vet hvor uheldig flomlyset i alpinanlegget på Nordmarkas tak var, da Bislingen-anlegget var i drift. Utredningens bagatellisering av landskapsvirkningene og endog berømmelse av lokaliseringen er i strid med den alminnelige oppfatning av hva Nordmarka er og skal være. En av Norges fremste bidragsytere til internasjonal arkitekturforståelse, professor Christian Norberg-Schulz, har i boka «Mellom jord og himmel» understreket viktigheten av at arkitekter lytter til og finner ut av stedets identitet, dets ånd eller dets «genius loci» som utgangspunkt for enhver bebyggelse. Tross alle grønnmalende ord i plandokumentene, er det forslåtte byggverket vold mor Nordmarkas «genius loci».

4 I denne sammenheng virker planens grønnmaling og frekke påstand om at tiltaket vil fremme Markalovens formål nærmest som orwelsk «nytale»: Tiltaket begunstiger de relativt få som benytter hotellet, på bekostning av de mange som bruker Marka. Det kommersielle og lønnsomme for utbygger, på bekostning av allmennheten. Lokale konsekvenser Tiltakets utforming er ikke tilpasset omgivelsene og er urimelig dominerende i landskapet. Tiltakets konsekvenser og den samlede belastningen av tiltaket, dets konsekvenser og evt. andre planlagte tiltak i omgivelsene generelt og i den delen av Nordmarka som ikke er sikret etter Markaloven spesielt, er ikke utredet. At også den nedenforliggende naturen i områdene som ikke inngår i Marka vil bli sterkt berørt, er hevet over tvil. Veien opp til Bislingen er ikke av en slik standard at den vil tåle den økte trafikken, særlig ikke dersom tiltakshavers forutsetning om at mange av hotellgjestene vil ankomme i turbusser medfører riktighet. En oppgradering til akseptabel standard vil kunne få betydelige negative konsekvenser for naturen. Det samme gjelder anlegging av vann- og avløpsledninger, så sant disse ikke legges i tilknytning til veiutbedringene og samtidig med disse. Økt bruk i et svært sårbart område. Bislingflaka består av en sårbar mosaikk av myrer og fjellskog, og en økt og endret bruk av området vil kunne medføre betydelig skade. Slike konsekvenser er ikke vurdert ved den avgrensningen av planområdet som er valgt. Etter NOAs oppfatning er denne begrensningen i strid med intensjonene i naturmangfoldloven, der det forutsettes at den samlede belastningen av tiltaket og all annen bruk vurderes samlet. Andre forhold og krav til endring av vedtaket Forskriften om konsekvensutredning krever at det utredes alternativer. Tiltakshaver motsetter seg å utrede en utbyggingsløsning med mindre landskapsvirkning, da det ikke vil gi regningssvarende drift. Indirekte sies det da at dette prosjektet ikke er lønnsomt dersom man ikke får lov til å ødelegge landskapet. Det er således en ikke bærekraftig løsning. Flere instanser har bedt om at planene stilles i bero i påvente av rullering av kommuneplanen. En slik helhetlig planlegging ville kunne sikre at summen av inngrep i den delen av Nordmarka som ikke omfattes av Markaloven ikke blir for stor. Det er grunn til å påpeke at utbyggingen foregår på bygslet tomt og at det er relativt kort tid til bygslingstiden går ut. Grunneieren, Lunner Allmenning har i sterke ordelag motsatt seg prosjektet og varslet at de vil kreve tomten ryddet ved bygslingstidens utløp. At vanlige folk skal ha en beskyttelse mot sterke grunneiere i et bygslingsforhold er en alminnelig rettsoppfattelse, men det er urimelig dersom en kommersiell aktør skal kunne dekke seg bak slike rettigheter i forhold til en grunneier som har leid ut arealet på helt andre forutsetninger enn de hotellplanene representerer.

5 Krav Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) krever at kommunestyrets vedtak av 24. oktober d.å. oppheves. Saken må ikke tillates fremmet for ny behandling før det foreligger utredning av fullverdige alternativer i tråd med KU-forskriften og naturmangfoldlovens 12. Dersom slike alternativer ikke ansees lønnsomme, må tiltaket avvises som ikke bærekraftig. Hotellplanene bør uansett stilles i bero i påvente av en revisjon av kommuneplanen. Med vennlig hilsen NATURVERNFORBUNDET I OSLO OG AKERSHUS Gjermund Andersen, styreleder

6