Strategi for NOVA

Transkript

1

2 Strategi for NOVA Vedteken i styremøte ved NOVA Formål På sine forskingsområde skal Norsk institutt for forsking om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) levere forskingsbasert kunnskap til beslutningstakarar og praksisfelt i Noreg. Som basis for dette skal instituttet også utføre grunnleggjande forsking på eit internasjonalt nivå. NOVAs faglege profil er sosialforsking i eit livsløpsperspektiv. 2 Grunnleggjande forsking og forsking for forvaltninga I det norske forskingslandskapet er det stundom nytta termar som kommandotårnet og elfenbeinstårnet. Den fyrste viser til forsking som grunnlag for styring og utvikling av det norske samfunnet. Slik forsking vil oftast vere oppdragsforsking og ha ein anvend karakter. Den andre termen viser til forsking som ein kunnskaps- og innsiktssøkjande prosess. Slik forsking vil oftast vere forskarinitiert og ha preg av grunnforsking. Etter vedtektene skal NOVA ha hovudvekta på forsking for forvaltninga. Men god anvend forsking må alltid ha støtte i grunnleggjande og langsiktig forsking, og NOVA skal også drive slik forsking. I den norske forskingsverda er det særleg universiteta som skal drive med grunnforsking, medan instituttsektoren skal vere meir innretta mot ulike samfunnsbehov. I den seinare tida har vi sett tendensar til konvergering av desse to sektorane. I sin strategi vil NOVA basere seg på at det også i framtida vil vere ei klar arbeidsdeling i forskingssamfunnet. På dette grunnlaget vil NOVA oppfatte det som si viktigaste oppgåve å levere forskingsbasert kunnskap til beslutningstakarar og praksisfelt i Noreg. For å kunne gjere dette på ein kvalitetsmessig god måte, må instituttet også utføre grunnleggjande forsking på eit internasjonalt nivå. 3 Forsking, utvikling, utredning og konsulentarbeid I norsk forskingspolitikk bruker ein OECD sine definisjonar av forsking og utviklingsarbeid (FoU-arbeid). Grunnforsking er eksperimentell og teoretisk virksomhet som primært utføres for å erverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelser. Anvend forsking er virksomhet av original karakter for å erverve ny viten, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk arbeid som anvender eksisterende kunnskap, og som er rettet mot å framstille nye materialer, produkter og gjenstander, å innføre nye prosesser, systemer eller tjenester eller å forbedre dem som allerede eksisterer. Strategi for NOVA

3 I det praktiske arbeidet er det vanskeleg å skilje klart mellom dei ulike typane FoU-arbeid. NOVA vil framleis leggje hovudvekta på anvend forsking, men eit solid fundament i grunnforsking er naudsynt for å drive god anvend forsking. Etter vedtektene skal NOVA også drive utviklingsarbeid, noko som er svært viktig for dei praksisfelta instituttet arbeider i forhold til. Den offentlege forvaltninga treng eit solid kunnskapsgrunnlag for politikkutforminga. NOVA har som ambisjon å vere med på å utvikle dette kunnskapsgrunnlaget. I dei tilfella det er eit forskingsmessig grunnlag for det, kan NOVA også gje råd om tiltak og verkemiddel. Instituttet vil også delta i arbeidet med å evaluere verknader av tiltak. NOVA får stundom spørsmål om å ta oppdrag som har preg av utredning. Instituttet kan ta på seg slike oppgåver når det er strategisk viktige oppdragsgjevarar, og utredninga er relatert til forskingsverksemd ved instituttet. I den seinare tida har det dukka opp konsulentfirma som konkurrer om oppdrag frå forvaltninga. NOVA er eit forskingsinstitutt, og vil ikkje ta på seg konsulentoppdrag. Grunnleggjande for verksemda ved instituttet er dei forskingsetiske retningslinjene, med ei sterk vekt på fri og uinnskrenka publiserings- og formidlingsrett av resultat av dei prosjekta instituttet driv. 4 Målgrupper og oppdragsgjevarar Målgruppene for forskingsverksemda ved NOVA er primært beslutningstakarar og praksisfelt. Instituttet utfører også forsking innretta mot det nasjonale og internasjonale forskarsamfunnet. Dessutan driv instituttet ei meir allment retta forskingsformidling. NOVAS største oppdragsgjevar er Noregs forskingsråd. Dernest kjem departement og direktorat på dei politikkfelta som NOVA arbeider på. I planperioden vidarefører NOVA arbeidet i forhold til dei målgruppene og oppdragsgjevarane som er nemnde ovanfor. I tillegg vil instituttet arbeide for at EU kan bli ein viktigare oppdragsgjevar. 5 NOVA i det norske og internasjonale forskingslandskapet Noreg har ein stor samfunnsvitskapleg instituttsektor, som har ei sterk vekt på anvend forsking og utviklingsarbeid. NOVA er eit av dei største institutta på dette feltet, og har som ambisjon å ha ein frontposisjon innanfor studiet av sosiale forhold og av velferdssamfunnet. Ved norske universitet er det mange sterke fagmiljø som arbeider på fleire av NOVAs felt, men det finst ikkje noko samla miljø som kan samanliknast med NOVA. NOVA studerer den såkalla nordiske velferdsmodellen i eit internasjonalt perspektiv. Det er difor viktig å samarbeide med andre tilsvarande forskingsmiljø i Norden. Særleg Socialforskninginstituttet i Danmark har ein profil som passar til NOVAs, men også i Stockholm og Helsinki er det interessante samarbeidsmiljø. NOVA har også samarbeid med europeiske og andre miljø som studerer sosiale forhold og velferdspolitikk og velferdsordningar, og som utviklar teoriar og metodar på felta. Mange av Strategi for NOVA

4 forskarane ved NOVA har god kontakt med desse miljøa, og NOVA ønskjer å vere ein interessant samarbeidspartnar for internasjonale forskingsmiljø. Det er også er ein ambisjon å styrkje det komparative aspektet ved forskinga ved NOVA. 6 Fagleg profil Etter vedtektene frå 1996 skal NOVA drive forskings- og utviklingsarbeid som kan bidra til auka kunnskap om sosiale forhold og endringsprosessar. I dei 10 åra som har gått, har profilen endra seg noko, og instituttet driv i dag forsking på desse felta: - Barne- og ungdomsvernet - Ungdom - Levekår, velferdstenester, helse og funksjonshemming - Trygd og sosialpolitikk - Aldring og livsløp - Migrasjon og minoritetar Forskarstaben ved NOVA har ein høg fagleg kompetanse, med ein variert disiplinbasis. Der er flest sosiologar, men også mange psykologar og sosialantropologar, og nokre med utdanning i statsvitskap, pedagogikk, sosialt arbeid, sosialøkonomi og nokre andre samfunnsfag. Instituttet leverer forsking og utviklingsarbeid til beslutningstakarane og til praksisfeltet, og har ein særleg styrke ved sin breie tematiske og faglege kompetanse. Samanfattande kan NOVAs profil seiast å vere sosialforsking i eit livsløpsperspektiv. Instituttet har som ambisjon å vere nasjonalt leiande på den samfunnsvitskaplege delen av forskingsfelta barnevern, ungdom, aldring og livsløp, trygd, innvandring, funksjonshemming. På dei andre områda sine skal NOVA vere nasjonalt sterke. NOVAs sterke sider i konkurranse om forskingsoppdrag er godt kvalifiserte forskarar, eit stort fleirfagleg og fleirtematisk miljø, store og robuste datasett, god dialog med brukarmiljøa, evne til å handle raskt og evne til tilpassing til skiftande oppdragsmarknad. Som eit av dei store samfunnsvitskaplege institutta har NOVA i høgare grad enn mange andre eit grunnlag for å dra nytte av tverrgåande kompetanse. I planperioden vil NOVA styrkje sin kompetanse i kvantitative studiar og i komparative studiar. 7 Faglege utfordringar og satsingar I planperioden vil NOVA arbeide for å vere nasjonalt leiande på områda barnevern, ungdom, aldring og livsløp, trygd, innvandring, funksjonshemming. I starten av perioden vil instituttet styrkje og utvide kompetansen på desse felta. Særleg barneverns- og ungdomsforsking treng ei personellmessig styrking for å oppretthalde posisjonen sin. I juni 2005 behandla Stortinget St.meld. nr.20 ( ) Vilje til forskning. NOVA har merka seg at denne meldinga inneheld følgjande formuleringar: Modernisering av offentlig sektor skal underbygges og styrkes gjennom utvikling og bruk av forskningsresultater. Viktige reformer og omstillinger skal systematisk evalueres, og utvikling av offentlig sektor skal basere seg på Strategi for NOVA

5 forskningsbasert kunnskap. Forskning for fornyelse av offentlig sektor skal styrkes, særlig innenfor temaene velferd, rett og demokrati og migrasjon og intergrering. I komitébehandlinga av forskingsmeldinga meinte representantane for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti at det er viktig at det i forskningssammenheng rettes fornyet oppmerksomhet og økt innsats for å styrke velferdsstaten og å øke kunnskapen om velferdsstatens måte å fungere på som grunnlag for framtidige politiske beslutninger. NOVA har ein forskingsmessig kompetanse som er sentral i forhold til formuleringane ovanfor, og vil i planperioden arbeide for å følgje opp utfordringane på desse felta. I planperioden vil NOVA styrkje desse nye tematiske felta: - Europeisk velferdspolitikk NOVA har søkt Utdannings- og forskingsdepartementet om å få opprette eit nytt strategisk instituttprogram (SIP) om europeisk velferdspolitikk. Ein slik SIP vil ha som hovudmål å auke forståinga for korleis den sosiale, økonomiske og politiske utviklinga på nasjonalt og overnasjonalt nivå i Europa påverkar norsk velferd, og å frambringe handlingsrelevant kunnskap om konsekvensane av velferdspolitiske tiltak i andre europeiske land. - Omsorgas organisering Saman med skolen er pleie- og omsorgstenestene den største kommunale tenestesektoren i Noreg, med meir enn brukarar og ca årsverk. Utgiftene pr. innbyggjar i Noreg er mellom dei høgaste i OECD, og det er stor politisk interesse for dette feltet. Vi står framfor store endringar både på etterspørsels- og tilbodssida, og det trengst ny kunnskap på feltet. Med sin breie faglege profil er NOVA godt skikka til forsking på dette feltet. Eit synleg uttrykk for dette er m.a. Kommunal-og regionaldepartementets løyving til NOVA til ei forskarstilling knytt til omsorgstenester til eldre innvandrarar. - Sosial og kulturell kapital Termen sosial blir ofte forstått som ein dynamisk kombinasjon av tre element: Sosiale nettverk og deira organisering; gjensidig tillit som held nettverka saman; gjensidige forventningar ut frå normer, verdiar og tillit. Kulturell kapital handlar om tilgang til kulturelle gode som utdanning, kunst, vitskapleg og litterært arbeid. Mengda av og kvalitetane til desse ulike ressursane er med på å avgjere individa sine sosiale plasseringar i samfunnet. Desse to omgrepa er interessante i studiet av inklusjon og marginalisering på mange område, og for politikutforming. - Forskingsbasert evaluering Både beslutningstakarane og praksisfeltet har eit aukande behov for å få vite om iverksette tiltak verkar eller ikkje, og det er stor interesse for effektstudiar. I planperioden vil NOVA styrkje sin kompetanse på dette feltet, både ved bruk av kvantitative og kvalitative metodar. 8 Kvalitet og relevans Det strategiske arbeidet ved NOVA har som sitt primære formål å styrkje kvaliteten og relevansen på forskings- og utviklingsarbeid ved instituttet. Sentrale kvalitetsmål er antal forskar I, antal doktorgrader, publisering i vitskaplege tidsskrift med fagfellevurdering, antal prosjekt finansierte Strategi for NOVA

6 av Forskingsrådet. Eit viktig relevansmål er etterspørsel etter og bruk av NOVAs forskingsbaserte kunnskap. Tilbakemeldingar frå Forskingsrådet og brukarane tyder på at NOVA skårar bra både på kvalitet og på relevans. Forskingsrådet skal innan foreta ein gjennomgang av NOVA og andre arbeids- og sosialpolitiske institutt. Det blir ei viktig oppgåve for instituttet å følgje opp tilrådingane i denne gjennomgangen. 9 Publisering og formidling NOVA legg stor vekt på at resultata frå forskings- og utviklingsarbeidet ved instituttet blir publiserte på ein god måte og målretta formidla til brukarane. Det er også eit mål å drive meir allmennretta forskingsformidling inn i det offentlege rom. NOVA vil halde fram med dette arbeidet i planperioden, og vil særleg utvikle nettsidene og auke publiseringa i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering. I planperioden vil NOVA utvikle og implementere ein informasjons- og formidlingsplan for instituttet. NOVA har som mål at forskarane i planperioden skal publisere minst 1,7 faglege artiklar pr. årsverk, derav minst 0,4 artiklar pr. årsverk i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering. 10 Samarbeid og konkurranse Tradisjonelt har universitetssektoren og instituttsektoren hatt to ulike målsetjingar for si forskingsverksemd. Universiteta har hatt vekta på langsiktig grunnforsking, medan institutta har vore innretta mot oppdragsforsking og anvend forsking. I dag ser vi ein konvergens, universitetsog høgskolesektoren blir stimulert til å gå inn på oppdragsmarknaden, og det blir kravd meir langsiktig og grunnleggjande forsking frå instituttsektoren. Den nye forskingsmeldinga ønskjer meir samarbeid mellom dei to sektorane, og meir samordning av oppdragsforskinga. Samarbeid om undervisning og rettleiing skal også vidareutviklast. Regjeringa meiner at universitet og høgskolar heller bør vurdere samarbeid med eksisterande forskingsinstitutt enn etablere eigne einingar for oppdragsverksemd. Departementet vil innarbeide reglar for dette i reglementet for eksternt finansiert verksemd ved universitet og høgskolar. NOVA har eit etablert samarbeid med fleire universitet og høgskolar, ved bistillingar, doktorgradsutdanning og prosjektsamarbeid. NOVA samarbeider også om utvikling og drift av studieprogram på felt der instituttet har ein forskingskompetanse som universiteta eller høgskolane manglar. I planperioden vil instituttet vidareutvikle dette samarbeidet, og har som mål ha fagleg prosjektsamarbeid med minst fire universitet og/eller høgskolar. Instituttet vil også ta opp spørsmålet om etablering av forskarskolar. Strategi for NOVA

7 Reglementet for eksternt finansiert verksemd ved universitet og høgskolar legg vekt på at institusjonane i si oppdragsverksemd ikkje skal bruke basisløyvinga på ein måte som fører til konkurransevridning i forhold til andre aktører i markedet. Det vil vere viktig for NOVA at departementet ser til at dette regelverket blir etterlevd. NOVAs samarbeider eller konkurrerer med andre forskingsinstitutt alt etter kva felt det er snakk om, og har fleire samarbeidsprosjekt. Også i planperioden er NOVA innstilt på slikt samarbeid når begge partar dreg nytte av det. 11 Internasjonalisering I hovudsak studerer NOVA det norske samfunnet. Men det er naudsynt å sjå norske forhold i internasjonal samanheng, og utviklinga av disiplinar, teori og metode skjer i eit internasjonalt forskingsfellesskap. Og NOVA har som ambisjon at forskinga ved instituttet skal ha eit internasjonalt nivå. Mange forskarar ved NOVA deltek i internasjonalt forskingssamarbeid, både i EU-prosjekt og i nordiske prosjekt i regi av forskingsråda. I planperioden vil NOVA styrkje det internasjonale samarbeidet, både økonomisk og personellmessig. NOVA har som mål å initiere minst to søknader til EU, og delta som partnar i minst to andre søknader. Minst to av søknadene bør få finansiering frå EU. 12 Kompetanseutvikling I planperioden vil NOVA styrkje sin kompetanse på fleire måtar. Den faste staben, både vitskapleg og administrativt tilsette, må få høve til eiga kompetanseutvikling. Dette kan mellom anna skje ved at instituttet legg til rette for deltaking i kurs og konferansar. Ingen forskar vil bli fast tilsett utan doktorgrad eller tilsvarande kompetanse. NOVA må også syte for at instituttet kan utvikle seg og byggje opp ny kompetanse på nye forskingsfelt. Det vil då stundom vere aktuelt å finansiere månadsverk for oppbygging på eit nytt felt. NOVA reknar det som ei nasjonal oppgåve å utdanne forskarar på dei felta instituttet har eit ansvar for. Instituttet må difor til kvar tid ha fleire doktorgradsstipendiatar enn erstatningsbehovet tilseier. NOVA satsar mykje på at stipendiatane blir ferdige til avtalt tid, som normalt er fire år med 25 % pliktarbeidstid. I planperioden skal minst ti tilsette ved NOVA ta doktorgraden. NOVA har mange stipendiatar, og gjev mykje doktorgradsrettleiing, medan stipendiatane er knytte til program ved universiteta. I planperioden vil NOVA vurdere å vere med på etablering av forskarskolar, slik ordninga er foreslått av Universitets- og høgskolerådet. Samarbeidspartnarar vil då vere universiteta og dei høgskolane som har rett til å tildele doktorgrad. 13 Økonomi NOVA har for tida ein trygg økonomi, og har bygt opp ein eigenkapital som ein reserve for å kunne ta uventa store kostnader. Og basisløyvinga frå Kunnskapsdepartementet gjev eit godt grunnlag for grunnleggjande forsking og kompetanseoppbygging. Strategi for NOVA

8 Forskingsmeldinga gjer framlegg om at basisløyvinga i framtida skal kanaliserast via Forskingsrådet, og ikkje frå departementet. Løyvinga skal også i høgare grad vere basert på resultat. NOVA ser med velvilje på at basisløyvinga blir meir resultatbasert, men er redd for at Forskingsrådets resultatindikatorar vil kunne føre til at det blir lagt mindre vekt på forskingas relevans. NOVA vil difor arbeide for at basisløyvinga framleis skal kome frå departementet. Det er NOVAs mål å ha ein eigenkapital på rundt 10 mill. kr. ved utgangen av planperioden. Den økonomiske situasjonen ved NOVA er i dag god, men instituttet vil likevel ha ei løpande vurdering av overheadsatsen. 14 Organisering NOVA er i dag eit veldrive institutt, som leverer god og relevant forsking. Det er såleis ingen tvingande indre grunnar til å endre på organiseringa. Men instituttet må jamleg vurdere om det er organisert på den mest tenlege måten for å møte nye utfordringar. I den seinare tida har konkurransen på oppdragsmarknaden blitt hardare, m.a. fordi UoHsektoren har kome inn med full tyngde. NOVA må bruke meir tid på søknadsarbeidet, ofte på tvers av dei eksisterande gruppene. Det er eit sterkare krav om internasjonalt samarbeid, deltaking i internasjonale prosjekt og internasjonal finansiering. Dette stiller større krav til overordna leiing ved NOVA. Det skjer ei endring i den offentlege forvaltninga, der det blir etablert direktorat som overtek mykje av den faglege verksemda som før låg i departementa. NOVA må byggje nye relasjonar, og dette krev ei sentral samordning. Det er difor naudsynt å styrkje den sentrale strategiske leiinga ved NOVA, og å utvikle strukturelle rammer som stimulerer til samarbeid på tvers av disiplin og tema. I planperioden vil det bli etablert ei ny stilling som forskingssjef, med eit ansvar for internasjonalisering og tverrgåande fagleg verksemd ved NOVA, og med arbeidsoppgåver knytte til ei styrking av prosjektakkvisisjonen. NOVA vil framleis vere organisert i forskingsgrupper med forskingsleiarar. Forskingsleiarane er leiarar av forskingsgruppene, dei rapporterer til direktøren og er medlemmer av direktørens leiargruppe. På vegner av direktøren har dei det faglege ansvaret for verksemda i gruppa, gjennomføring og kvalitetssikring av prosjekta, fagleg utviklingsarbeid, kompetanseutvikling. 15 Verkemiddel Dei viktigaste verkemidla for å nå måla i planperioden er godt kvalifiserte, entusiastiske og motiverte forskarar, ein effektiv administrasjon, ei god leiing, ei tenleg organisering og eit godt arbeidsmiljø. Dessutan bør basisløyvinga nyttast systematisk til å nå måla, ved strategiske Strategi for NOVA

9 instituttprogram, strategiske instituttsatsingar, kompetansebygging (særleg doktorgradsstipendiatar), internasjonalisering, konferansedeltaking og artikkelskriving. 16 Oppnådde resultat I desember 2001 vedtok styret for NOVA eit strategidokument for perioden fram til Seinare er denne strategien forlengd til I denne perioden har dei tematiske satsingane stått sentralt i arbeidet ved NOVA. Det er etablert eit strategisk instituttprogram (SIP) om generell barneforsking, som også Barne- og familiedepartementet har gjeve tilskot til, og ein SIP i forskingsbasert utviklingsarbeid og ein i funksjonshemming. NOVA har fått miljøstøtte til funksjonshemmaforsking frå Forskingsrådet, og vann konkurransen om å bli vertsinstitusjon for eit nytt dokumentasjonssenter for personar med nedsett funksjonsevne. I samarbeid med FAFO har NOVA fått miljøstøtte frå Forskingsrådet til forsking om sosialhjelp. Skoleforskinga er det minst utbygde av satsingsfelta, men NOVA har også her hevda seg i konkurransen om prosjekt. NOVA har ønskt å redusere talet på doktorgradsstipendiatar til 6-8. Dette har ikkje late seg gjere, for i mange større satsingar er det krav om stipendiatar. NOVA har for tida 11 doktorgradsstipendiatar. I plandokumentet var det sagt at 10 personar burde ta doktorgrad. Frå 2002 til 2005 har 11 teke graden. NOVA har vidareført det strategiske samarbeidet med utvalde departement og direktorat. Med auka aktivitet på innvandrings- og bustadforsking har Kommunal- og regionaldepartementet blitt eit viktigare departement enn før, og finansierer frå 2006 ei stilling knytt til omsorgstilbod til eldre innvandrarar. NOVA har styrkt formidlingsarbeidet og utvikla nye internettsider. Besøkstalet på nettsidene har auka monaleg, og denne utviklinga bør gå vidare. NOVA arbeider med eit intranett, og det er utvikla prosjektdatabasar. NOVA har styrkt samarbeidet med andre institutt og universitetsog høgskolesektoren. Vi har miljøstøtte til sosialpolitikk i samarbeid med FAFO, miljøstøtte til bustadforsking i samarbeid med Byggforsk og miljøstøtte til barnehageforsking i samarbeid med Høgskolen i Oslo. Det er utvikla eit utdanningsprogram for leiarar i den kommunale helse- og sosialforvaltinga i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Det er inngått ei avtale med Høgskolen i Telemark om forskings- og undervisningssamarbeid knytt til mastergradsutdanning i fleirkulturelle studiar i førebyggjande arbeid med barn og unge. I 2001 utgjorde den utanlandske finansieringa 2,5 mill. kr. I 2004 var talet 2,7 mill. kr. NOVA har styrkt organiseringa av det internasjonale arbeidet. I plandokumentet hadde NOVA som mål å nå 1,0 publiserte vitskaplege artiklar (slik evalueringa frå 2001 brukte termen) pr. forskarårsverk. For perioden var talet 1,6. I denne perioden har talet på publikasjonar utgjevne av NOVA ikkje gått ned. I planperioden har det pr. Strategi for NOVA

10 forskarårsverk blitt publisert 0,3 artiklar i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering. NOVA har begynt å leggje publikasjonane sine ut på nettet i fulltekst. I planperioden har rombehovet auka. NOVA leiger no 16 kontor utanom Munthes gate. 17 Hovudmål for planperioden NOVA skal framstå som det leiande sosialforskingsintituttet i Noreg, og skal vere ein viktig samarbeidspartnar for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. NOVA skal vere nasjonalt leiande på den samfunnsvitskaplege delen av desse forskingsfelta: Barnevern, ungdom, aldring og livsløp, trygd, innvandring, funksjonshemming. På dei andre områda sine skal NOVA vere nasjonalt sterke. 18 Delmål for planperioden NOVA skal ha ein forskarstab med høg kompetanse. Ved utgangen av planperioden skal alle fast tilsette forskarar ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse. I planperioden skal minst ti tilsette ved NOVA ta doktorgraden. I planperioden skal forskarar ved NOVA publisere minst 1,7 faglege artiklar pr. årsverk, derav minst 0,4 artiklar pr. årsverk i internasjonale tidsskrift med fagfellevurdering. I planperioden skal NOVA initiere minst to søknader til EU, og delta som partnar i minst to andre søknader. Minst to av søknadene bør få finansiering frå EU. I planperioden skal NOVA ha fagleg prosjektsamarbeid med minst fire universitet og/eller høgskolar. I 2009 skal NOVA ha ein eigenkapital på minst 10 mill. kr. I planperioden skal NOVA ha ei gjennomsnittleg årleg inntekt frå utanlandske oppdragsgjevarar på minst 3 mill. kr. Strategi for NOVA