Strategi for NOVA

Transkript

1

2 Strategi for NOVA Vedteken i styremøte ved NOVA Visjon Forsking for velferd og eit betre samfunn. 2 Overordna mål På sine forskingsområde skal NOVA levere forskingsbasert kunnskap på høgt nivå til beslutningstakarar og utøvande verksemd. Som basis for dette skal instituttet også utføre grunnleggjande forsking på eit godt internasjonalt nivå. Instituttet skal også bidra til eit kunnskapsbasert offentleg ordskifte. 3 Grunnleggjande forsking og forsking for forvaltninga I norsk forskingspolitikk bruker ein OECD sine definisjonar av forsking og utviklingsarbeid (FoU-arbeid). Grunnforsking eller grunnleggjande forsking er eksperimentell og teoretisk virksomhet som primært utføres for å erverve ny viten om grunnlaget for fenomener og observasjoner uten sikte på særskilte praktiske mål eller anvendelser. Anvend forsking er virksomhet av original karakter for å erverve ny viten, først og fremst rettet mot bestemte praktiske mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk arbeid som anvender eksisterende kunnskap, og som er rettet mot å framstille nye materialer, produkter og gjenstander, å innføre nye prosesser, systemer eller tjenester eller å forbedre dem som allerede eksisterer. I det praktiske arbeidet er det vanskeleg å skilje klart mellom dei ulike typane FoU-arbeid. Etter vedtektene skal NOVA ha hovudvekta på anvend forsking. Men god anvend forsking må alltid ha støtte i grunnleggjande og langsiktig forsking, og NOVA skal også drive slik forsking. I den norske forskingsverda er det særleg universiteta som skal drive med grunnforsking, medan instituttsektoren skal vere meir innretta mot ulike samfunnsbehov. I den seinare tida har vi sett tendensar til konvergering av desse to sektorane. I sin strategi vil NOVA basere seg på at det også i framtida vil vere ei klar arbeidsdeling i forskingssamfunnet. NOVA vil framleis leggje hovudvekta på anvend forsking, men eit solid fundament i grunnforsking er naudsynt for å drive god anvend forsking. Etter vedtektene skal NOVA også drive utviklingsarbeid, noko som er svært viktig for dei praksisfelta instituttet arbeider i forhold til. Strategi for NOVA

3 4 Samfunnsoppdraget Målgruppene for forskingsverksemda ved NOVA er primært beslutningstakarar og dei som arbeider innanfor tenesteytande verksemd. Instituttet utfører også forsking innretta mot det nasjonale og internasjonale forskarsamfunnet. Dessutan driv instituttet ei meir allment retta forskingsformidling, og deltek i det kunnskapsbaserte offentlege ordskiftet. NOVAS største oppdragsgjevar er Noregs forskingsråd. Dernest kjem enkeltdepartement og direktorat på dei politikkfelta som NOVA arbeider på. Den offentlege forvaltninga treng eit solid kunnskapsgrunnlag for politikkutforminga. NOVA har som ambisjon å vere med på å utvikle dette kunnskapsgrunnlaget. Instituttet arbeider med systematiske kunnskapsstatusar på ulike politikkfelt, og kjenner eit særleg ansvar for vanskelegstilte grupper. I dei tilfella det er eit forskingsmessig grunnlag for det, kan NOVA også gje råd om tiltak og verkemiddel. Instituttet vil også delta i arbeidet med å evaluere verknader av tiltak. I planperioden vil NOVA vidareføre arbeidet i forhold til dei målgruppene og oppdragsgjevarane som er nemnde ovanfor. I tillegg vil instituttet arbeide for at EU er ein viktig oppdragsgjevar. 5 Fagleg profil og faglege satsingar Etter vedtektene frå 1996 skal NOVA drive forskings- og utviklingsarbeid som kan bidra til auka kunnskap om sosiale forhold og endringsprosessar. Instituttet skal fokusere på problemstillingar om livsløp, levekår og livskvalitet, og velferdssamfunnets tiltak og tenester. Instituttet har eit særleg ansvar for å utføre forsking om sosiale problem, offentlege tenester og overføringsordningar, ivareta og vidareutvikle forsking om familie, barn og unge og deira oppvekstvilkår, ivareta og vidareutvikle forsking, forsøks- og utviklingsarbeid med særleg vekt på utsette grupper og barnevernets tema, målgrupper og organisering, ivareta og vidareutvikle gerontologisk forsking og forsøksverksemd, herunder også gerontologien som tverrfagleg vitskap. På fire forskingsområde står NOVA særleg sterkt i dag: aldring og livsløp, barnevern, ungdom, samanliknande velferdspolitikk. På området aldring og livsløp har instituttet forskarar med høg kompetanse, både teoretisk og metodisk. Instituttet har investert mykje ressursar i oppbygging av eit unikt longitudinelt datamateriale (LAG). Forskarane har etablert sterke internasjonale nettverk, og NOVA deltek i europeiske prosjekt og nettverk. Satsinga på dette feltet må førast vidare i planperioden. Tilsvarande har NOVA på området barnevern forskarar med høg og allsidig kompetanse, herunder i praktisk retta utviklingsarbeid. Forskarane arbeider med rike og unike datamateriale om livsløp til personar som har vore under barnevern, og om barn som veks opp i fattige familiar. Forskarane held på med å styrkje sitt internasjonale samarbeid, i forhold til Norden, EU og Russland. Endå om dette feltet står sterkt no, må det ei styrking til i planperioden. Også på området ungdomsforsking har NOVA forskarar med høg kompetanse. NOVA har investert mykje ressursar i store ungdomsundersøkingar, både tverrsnitt- og longitudinelle Strategi for NOVA

4 undersøkingar. Utdanningsforsking speler ei veksande rolle. Gruppa arbeider med å styrkje europeisk og internasjonalt samarbeid, og har eit potensial for å ta opp igjen tidlegare europeisk prosjektsamarbeid. Satsinga på dette feltet må førast vidare i planperioden. Endeleg er samanliknande velferd også eit område der instituttet har ei gruppe forskarar med høg kompetanse. Dette kjem framfor alt til uttrykk ved at NOVA i perioden leier eit nordisk senter for framifrå velferdsforsking. Instituttet har bygd opp omfattande internasjonalt forskingssamarbeid om europeisk velferdspolitikk, inntektssikring, fordeling, holdningar til velferdspolitikk og sosial regulering for å fremje likebehandling og tilgjengelegheit til informasjons- og kommunikasjonsteknologi for personar med nedsett funksjonsevne. Satsinga på dette feltet må førast vidare i planperioden. På desse fire områda vil NOVA i komande strategiperiode satse målretta for å oppretthalde og styrkje stillinga. NOVA har ambisjon om å vere nasjonalt leiande på alle fire områda. På områda aldring og livsløp og samanliknande velferd har NOVA dessutan som mål å bli mellom dei leiande forskingsmiljøa i Europa. I si vurdering av kva andre område NOVA elles vil søkje å styrkje si stilling på i planperioden, legg instituttet vekt på to omsyn. For det første skjer det heile tida endringar i omverda som set nye spørsmål på dagsordenen og skapar nye rammer for den forskinga som NOVA driv. For det andre er det nokre område der NOVA har godt potensial for å utvikle sin kompetanse, bli eit av dei sentrale norske forskingsmiljøa og kunne hevde seg internasjonalt. Dei siste åra har to djuptgåande prosessar kome høgt på den politiske dagsorden; tilpassing til globalisering av verdsøkonomien og berekraftig utvikling. Desse prosessane har og vil ha følgjer for forskinga ved NOVA på fleire måtar. For det første legg dei to prosessane strammare føringar for offentlig politikk og kostnadsutvikling, herunder på dei områda som NOVA forskar på. For det andre vil dei to prosessane venteleg skjerpe krav til rask omstilling og fornying i norsk arbeidsliv. I begge døme vil endringane kunne få merkbare utslag for levekår og velferd til utsette og sårbare grupper i befolkninga. Det vil verte meir krevjande å halde vedlike eit høgt ambisjonsnivå i velferdspolitikken. Nokre aspekt ved globalisering dekkjer NOVA i dag i forskinga om internasjonal migrasjon, transnasjonalitet og tilpassing av den nordiske velferdsmodellen til aukande internasjonal konkurranse. Det er viktig at forskinga på desse områda blir ført vidare og styrkt i planperioden. Ei slik utvikling må skje på tre måtar: intern utvikling og fornying av kompetansen til staben, ved nyrekruttering og planmessig samarbeid med andre forskingsmiljø, både i Noreg og internasjonalt. Den demografiske aldringa set den økonomiske berekrafta til pensjonssystemet i folketrygda under press. Av same grunn vil berekrafta til helse- og omsorgstenestene møte store utfordringar i åra framover. Desse sidene ved berekraft har NOVA god føresetnad å dekke i si forsking. Dei utfordringane som utviklinga i klima, samferdsel og forbruk skapar for økologisk berekraft, ligg lengre frå NOVA si pågåande forsking. EU og andre internasjonale finansieringskjelder stiller no krav om at forskingsmiljøa skal se tilpassing til økonomisk, sosial og miljømessig berekraft i samanheng. Instituttet vil difor utnytta moglegheitene for nyrekruttering og samarbeid med andre forskingsmiljø slik at vi kan ta del i søknader om forskingsmidlar frå desse kjeldene. Så Strategi for NOVA

5 langt som mogleg vil instituttet kople denne kompetanseutviklinga til område der instituttet allereie driv forsking. På to område har NOVA potensial for å utvikle si forsking og svare betre på etterspørselen i marknaden: Helse og tenesteyting: På område som tangerer den meir reine helseforskinga vil NOVA søkje strategiske alliansar med meir etablerte medisinske og helseforskingsmiljø. Derimot tek NOVA sikte på å oppretthalde og styrkje eigen kompetanse på område som sosiale forskjellar i helse og levekår, det å leve med funksjonsnedsetjing og utfordringar knytte til styring, regulering og levering av tenester, både innan helse og omsorg. Spørsmål om valfridom og kombinasjonar av offentlege og private leverandørar vil ganske sikkert bli viktige i åra framover, same kva regjering Noreg har. Skjeringsflata mellom internasjonal migrasjon og arbeidsmarknad er område der instituttet vil søkje å styrkje sin kompetanse i planperioden. NOVA har ei gruppe av migrasjonsforskarar med sterk kvalitativ kompetanse og forankring. Samstundes er det naudsynt å halde ved like og utvikle kompetanse i kvantitative analysar av straumar inn og ut av arbeidsmarknaden og av faktorar som hindrar yrkesdeltaking, både blant innvandrarar og etnisk norske. Likeins vil instituttet auke sin kompetanse i effektevaluering av tiltak, t.d. for å fremje integrering eller hindre uønskt avgang frå arbeidsmarknaden. NOVA vil leggje vekt på forsking om skjeringsflatene mellom område der instituttet ønskjer å vere nasjonalt leiande (aldring og livsløp, barnevern, ungdom og samanliknande velferdspolitikk) og områda arbeid og migrasjon. Forsking om arbeidsmarknad kan t.d. inngå i samanliknande velferdspolitikk, sidan mange av forskingsspørsmåla her vil vere orienterte mot politikk og tiltak. NOVA vil styrkje kjønn og interseksjonalitet som tverrgåande dimensjonar i instituttet si forsking. Samla sett vil NOVA i komande strategiperiode satsa på å vere nasjonalt leiande, og i stand til å hevde seg godt internasjonalt, på desse områda: Aldring og livsløp Barnevern Ungdom Samanliknande velferdspolitikk På områda aldring og livsløp og samanliknande velferdspolitikk har NOVA som mål å bli leiande i europeisk samanheng. I planperioden vil NOVA byggje opp kompetanse og samarbeidsforhold for å bli mellom dei sterkaste nasjonale forskingsmiljøa på desse områda: Helse og tenesteyting Migrasjon og transnasjonalitet 6 Kvalitet og relevans Det strategiske arbeidet ved NOVA har som sitt primære formål å styrkje kvaliteten og relevansen på forskings- og utviklingsarbeid ved instituttet. Sentrale kvalitetsmål er antal forskar I, antal Strategi for NOVA

6 doktorgrader, publisering i vitskaplege tidsskrift med fagfellevurdering, antal prosjekt finansierte av Forskingsrådet. Eit viktig relevansmål er etterspørsel etter og bruk av NOVAs forskingsbaserte kunnskap. I planperioden vil NOVA gjere systematiske brukarundersøkingar for å sjå kor nøgde oppdragsgjevarane våre er med vårt FoU-arbeid, og korleis resultata våre blir nytta. 7 Kommunikasjons- og informasjonsaktivitetar Overordna mål: - Bidra til å fremje dialog og samarbeid mellom NOVA og instituttets målgrupper. - I samarbeid med ulike brukargrupper arbeide aktivt for at resultat frå NOVAs forsking blir nyttiggjorde i samfunnet. - Gjennomføre målretta kommunikasjons- og informasjonstiltak overfor instituttets ulike brukargrupper - Formidle resultat frå NOVAs forsking gjennom informasjonstiltak rett mot ålmenta. 8 Internasjonalisering I hovudsak studerer NOVA det norske samfunnet. Men det er naudsynt å sjå norske forhold i internasjonal samanheng, og utviklinga av disiplinar, teori og metode skjer i eit internasjonalt forskingsfellesskap. Og NOVA har som ambisjon at forskinga ved instituttet skal ha eit internasjonalt nivå. Mange forskarar ved NOVA deltek i internasjonalt forskingssamarbeid, både i EU-prosjekt og i nordiske prosjekt i regi av forskingsråda. I siste planperiode har NOVA i vesentleg grad styrkt det internasjonale samarbeidet, både økonomisk og personellmessig. Dette arbeidet vil bli vidareført. 9 Verkemiddel Kompetanseutvikling og rekruttering Forskarane ved NOVA har høg vitskaplege kompetanse. Ingen blir fast tilsett som forskar utan doktorgrad eller tilsvarande kompetanse. Instituttet vil vidareføre arbeidet med kompetanseutvikling, både for forskarar og administrativt tilsette. NOVA reknar det som ei nasjonal oppgåve å utdanne forskarar på dei felta instituttet har eit ansvar for. Instituttet må difor til kvar tid ha fleire doktorgradsstipendiatar enn erstatningsbehovet tilseier. NOVA satsar mykje på at stipendiatane blir ferdige til avtalt tid, som er fire år med 25 % pliktarbeidstid. NOVA har mange stipendiatar, og gjev mykje doktorgradsrettleiing, medan stipendiatane er knytte til program ved universiteta. I planperioden vil NOVA byggje ut forskingskompetansen på dei felta som er omtalte under punkt 5. Strategi for NOVA

7 Likestilling Ved NOVA er det god kjønnsmessig balanse på alle nivå i forskarstaben. Det vil difor ikkje bli sett i gang nokon spesifikke likestillingstiltak Men målet er å føre vidare likestillingsperspektiv ved tilsetjingar, lønsopprykk og samansetjing av komitéar. Administrasjon Administrasjonen ved NOVA gjev god støtte til primæroppgåvene ved NOVA. I planperioden er det ikkje grunnlag for vekst i administrasjonen, men prosjektstyringa bør styrkjast. Økonomi NOVA har for tida ein trygg økonomi, og har bygt opp ein eigenkapital som ein reserve for å kunne ta uventa store kostnader. Og basisløyvinga gjev eit godt grunnlag for grunnleggjande forsking og kompetanseoppbygging. Frå 2009 er det innført eit nytt system for basisfinansiering av institutta, som fordeler ein del av grunnløyvinga etter oppnådde resultat. Dessutan er det opna for strategiske instituttløyvingar. Resultatindikatorane i det nye systemet er slike som allereie no er viktige for NOVA. Det blir difor ikkje noka stor endring når instituttet skal tilpasse seg systemet. Men det blir viktig å stimulere sektordepartementa til å finansiere strategiske løyvingar på våre forskingsområde. 10 NOVAs storleik Det er eit mål for NOVA å vere ein viktig leverandør av FoU på dei områda der vi etter vedtektene skal arbeide. NOVAs storleik vil difor hange saman med etterspørselen etter våre FoU-tenester på desse områda. NOVA har også som ambisjon å påverke etterspørselen. Vi reknar ikkje med store endringar i NOVAs storleik i planperioden. Det er eit viktig mål for instittutet at utviklinga ikkje gjer NOVAs profil utydeleg. 11 Hovudmål for planperioden NOVA skal framstå som eit leiande velferdsforskingsintitutt i Noreg, og skal vere ein viktig samarbeidspartnar for Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Kunnskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. NOVA skal vere nasjonalt leiande på desse forskingsfelta: Aldring og livsløp, barnevern, ungdom, samanliknande velferdspolitikk. NOVA bør satse på å bli mellom dei sterkaste nasjonale forskingsmiljøa på desse områda: Migrasjon og transnasjonalitet, skjeringsflata mellom migrasjon og arbeidsmarknad, helse og tenesteyting. Strategi for NOVA

8 15 Delmål for planperioden NOVA skal ha ein forskarstab med høg kompetanse. Ved utgangen av planperioden skal alle fast tilsette forskarar ha doktorgrad eller tilsvarande kompetanse. I planperioden skal minst ti tilsette ved NOVA ta doktorgraden. I planperioden skal forskarar ved NOVA publisere minst 0,7 artiklar pr. årsverk i tidsskrift med fagfellevurdering, derav minst 0,4 artiklar pr. årsverk i internasjonale tidskrift. I planperioden skal NOVA vere koordinator for minst to søknader til EU, og delta som partnar i minst tre andre søknader. Minst to av søknadene bør få finansiering frå EU. I planperioden skal NOVA ha fagleg prosjektsamarbeid med minst fire universitet og/eller høgskolar. I planperioden skal NOVA ha ei gjennomsnittleg årleg inntekt frå utanlandske oppdragsgjevarar på minst 3 mill. kr. I planperioden skal NOVA ha ei gjennomsnittleg årleg inntekt frå Noregs forskingsråd på minst 15 mill. kr. I planperioden skal NOVA ha ei gjennomsnittleg årleg inntekt frå nasjonale oppdragsgjevarar på minst 35 mill. kr. Strategi for NOVA