1.0 Orientering. 1.1 Innledning

Transkript

1

2

3

4 1.0 Orientering 1.1 Innledning Denne arealdisponeringsplanen / landskapsplanen beskriver hvordan arbeidene med rehabilitering av Tunhovd dam bør skjøttes i anleggsfasen og hvordan berørte arealer for rigg, steinbrudd, tipper og mellomlager for masser bør tilbakeføres/tilpasses best mulig til omgivelsene. Tunhovd dam Steinbrudd Hyttatippen Figur 1. Oversiktskart med beliggenhet av Tunhovd dam og steinbrudd Tunhovdmagasinet ligger i Nore og Uvdal kommune i Buskerud fylke ca. 10 km nord av Rødberg. Magasinet som er inntaksmagasin for Nore I kraftverk består opprinnelig av vannene Storfjord, Tonneviksfjord og Øigardsfjord som fikk samme vannspeil ved oppdemming. Magasinet er regulert mellom HRV kote 734,40 og LRV på kote716,25 som gir en total reguleringshøyde på 18,15 m.. Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

5 Den første reguleringen ble ferdig i 1920 og besto av en betongdam forblendet på luftsiden med naturstein. Dammen fikk etter hvert en del lekkasjer og det ble prøvd å begrense disse ved injeksjon uten å lykkes. Dammen ble besluttet ombygget i 1962 ved å bygge en fyllingsdam over eksisterende dam. Statskraftverkene var selv entreprenør for bygging av dammen som stod ferdig i Norges geotekniske institutt (NGI) hadde ansvar for prosjektering ved ombygging til fyllingsdam. Tunhovd dam tilfredsstiller ikke dagens myndighetsgitte krav i forskrift for fyllingsdammer og dameier, Statkraft Energi AS, har utarbeidet planer for påbygging og oppgradering av dammen. Planene inkluderer også at det skal etableres revisjonsstenge foran innløpet til omløpstunnelen, og at det skal gjennomføres noe opprydding i forbindelse med tidligere inngrep i området ved dammen. Tunhovddammen er en fyllingsdam med helning 1,0: 1,4 på oppstrøms og 1:1,75 på nedstrøms side. Kronebredden er 7 m og totallengden på dammen er ca. 320 m. Topp dam ligger på k. 739,9 (5,5 m over HRV) og største fyllingshøyde er ca. 37 m. Totalvolum damfylling er m3 (ekskl. gammel betongdam). På søndre side av dammen er det bygget et 140 m langt sideoverløp med en sprengt samlerenne som fører flomvannet via en kort tunnel tilbake til gammelt elveleie. Reguleringsanleggets hoveddata: Største høyde: ca. 37,5 m Lengde: ca. 320 m Damvolum: ca m 3 ekskl. opprinnelig betongdam. Totalt nedbørfelt 1858 km 2 HRV +734,40 LRV +716,25 Nivå damkrone: +740,40 Magasinvolum oppdemt: ca. 352 mill.m Beskrivelse av teknisk løsning 2.1 Damskråninger og damkrone Dammen skal bygges om ved at det etableres skråningsvern av steinblokker på opp og nedstrøms damsider samt damkrone. Spesielle forhold er at en i tillegg til steinplastringen må etablere vange og støttemurer i betong for å kunne avslutte steinmassene mot flomkanal på nedstrøms side, mot tappetunnel fra Borgeåi og mot sjakt for tappetunnel på oppstrøms side. Fylkesvei 120 som går over toppen av dammen vil bli trafikkregulert for tilpassning til anleggsarbeidene. 2.3 Instrumentering Det etableres et lekkasjemålesystem med hus samt ledevegger og en samlegrøft under fremtidig tå, både fra høyre og venstre side av dammen. Det opprettes separate innløp i samlekum for manuell måling der en måler lekkasjen fra venstre og høyre side. Samlet lekkasje måles over V fuge og ved fjernavlesing på driftsentralen. Logger for avlesing av lekkasje monteres i lekkasjemålehus. Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

6 Dammen får i tillegg utstyr for instrumentering i form av kjernebolter for setningsmålinger og skråningsbolter for deformasjonsmåling. 2.4 Steinbrudd, massetak og mellomlager For å finne stein til ny rehabilitering av dammen er det nødvendig med nytt steinuttak i nærheten. Dammen som den fremstår i dag er bygd opp av tunnelstein, hovedsakelig fra overføring av Borgeåi og fra tilløpstunneler til Nore kraftverk. Det ble således ikke etablert steinbrudd ved ombygging av dammen i Steinbrudd Som alternativer til steinbrudd er det vurdert tre ulike lokaliseringer, valgt løsning med nytt steinbrudd i et skogområde ca 4 km fra dammen i retning Rødberg, et område nedstrøm Tunhovd dam og et lokalt brudd som er etablert og i drift ca 1 km langs veien mot Tunhovd. Hovedkriteriene for lokalisering er steinkvalitet, transportavstand fra dammen, avstand til bebyggelse og landskapsform i forhold til reetablering av terreng. For alternativet nedstrøms dammen er det ikke egnet steinkvalitet samtidig som det ville bli et landskapsinngrep som ville bli skjemmende og med innsyn fra trafikkerende og fra bebyggelse i Øygardsgrend. Alternativet med stein fra bruddet som er i drift gir ikke tilfredsstillende steinkvalitet for plastringsstein, i forhold til form og mekanisk styrke. Alternativet som er valgt har tilfredsstillende kvalitet vurdert ut i fra steinkvalitet, transportavstand fra dammen, avstand til bebyggelse og landskapsform i forhold til reetablering av terreng. Alternativ med videre drift av steinbruddet Som alternativ til lukking og revegetering av steinbruddet etter avsluttet anleggsdrift for damarbeidene har grunneier vurdert planer for å fortsette steinbruddsdriften som næring. Plan for dette inngår ikke i denne planen og vil dersom det blir aktuelt bli fremmet som en egen reguleringsplan overfor kommunen. Dersom grunneier fremmer en reguleringsplan for å fortsette steinbruddsdrift, vil Statkraft sette som betingelse i avtale med grunneier at det skal foreligge godkjent reguleringsplan for fortsatt bruddrift før bruddriften for damarbeidene er avsluttet. En godkjent reguleringsplan vil da erstatte denne planen for den delen av bruddet der grunneier skal fortsette steinbruddsdrift. Mellomlager Mellomlager i byggetiden omfatter løsmasser fra avdekking av steinbrudd og nedstrøms damfot, mellomlagring av steinmasser fra eksisterende tipp i magasinet oppstrøms dam og mellomlagring av masser produsert i steinbrudd. Løsmasser fra steinbrudd mellomlagres ved skogsbilveien nær steinbruddet, området er markert på landskapsplanen. Løsmasser fra avdekking i nedstrøms damfot mellomlagres på avsatt deponiområde nedstrøms dam for videre å bli benyttet til oppfylling i steinbruddet etter avsluttet drift. Steinmasser fra tipp oppstrøms dammen vil bli mellomlagret på Hyttatippen, deponiområde nedstrøms dam og alternativt levert til det private steinbruddet langs veien til Tunhovd. Til slutt vil masser som er mellomlagret nedstrøms dam og på Hyttatippen gå til oppfylling i steinbruddet. Masser fra myrområde ved steinbrudd Langs åsdraget som skal benyttes til steinbrudd er det et myrområde der en planlegger å ta ut arronderingsmasser for reetablering av steinbruddet etter avsluttet steinbruddsdrift. Videre er det ønske fra grunneier at myra etter avsluttet anleggsdrift dyrkes opp for senere å benyttes som slåttemark. Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

7 2.5 Vannstandsmåling Det er tidligere etablert vannstandsmåling i magasinet. Som en ekstra sikkerhet vil en i prosjektet etablere et nytt system i tillegg til det eksisterende som en ekstra sikkerhet. Alle arbeider med vannstansmål vil foregå under HRV. 2.6 Hovedmasser (de angitte massevolum er innbygget, prosjekterte volum) Avdekking/terrengarbeider m 3 Sprengningsarbeider steinbrudd: m 3 Fyllingsarbeider dam: m 3 Fyllingsarbeider landskap: m Beskrivelse av landskapstiltak Nye inngrep De nye inngrepene som har innvirkning på landskapet er: Utbedring av selve dammen; Riggområder med anleggsveger. Steinuttak. 3.1 Oppgradering av dammen Det overordnede landskapet omkring Rødberg er preget av markerte, dype daler og skogkledde nuter. Ved Tunhovddammen er dalformen noe slakere og dammen markerer en overgang mellom dalen og vannet, som strekker seg som flate innover fra det vesle tettstedet. Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

8 Dam Tunhovd modellbildet viser dammens plassering i landskapet. De vegetasjonskledde kollene i framkant av dammen skal beholdes. Områder for rigg og mellomlager legges på gamle tippområder på nedstrøms side, nede til venstre i bildet Selve utbedringen av dammen bygges med forsiktig og eksakt tilpassing til terrenget på hver side. Riggområdet legges nedstrøms dam på gamle arealer for tippområder. Disse ligger nede ved elveløpet nedstrøms dammen og vil slik være lite synlige fra veg og bebyggelse. Alle områder for rigg og mellomlagring istandsettes og tilbakeføres etter endt anleggsfase. Tilpassing av ny damfront skal utføres eksakt og nennsomt mot terreng på begge sider av dammen. De vegetasjonskledde kollene nedstrøms dammen skal tas vare på så langt inn mot dammen som mulig ift. bygging. Inngrepsgrense markerer avgrensing av byggeområdet. Følgende prinsipper er nedfelt i og ligger til grunn for landskapsplanen ved dammen: Klar og eksakt utforming av ny damfront som følger eksisterende dams kurve. Nøyaktig tilpassing av damkonstruksjon mot naturlig terreng på hver side. Det bør gå klare skiller mellom steinplastringa på dammen og bevart sideterreng. Det er viktig å ta vare på terreng og vegetasjon så tett inn mot dammen som mulig. Inngrep skal konsentreres i størst mulig grad; anleggsveger og områder for rigg legges i områder for gammel tipp og på naturlige flater ned mot elveløpet. Markert grense for inngrep er absolutt og bør merkes i ute i marka. 3.2 Steinbruddet Det er faktorene steinkvalitet, transportavstand, driftsforhold og landskapshensyn som er de viktigste i forhold til vurdering av aktuelle lokaliseringer av steinuttak til bygging av ny damfront. Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

9 Det har som før nevnt vært vurdert flere lokaliseringer for steinuttaket. Det området som er valgt som det mest hensiktsmessige ut i fra faktorene over ligger inne i et skogsområde oppe på platået øst for Rødberg tettsted. Området omfatter noen skogkledde rygger og et myrområde mellom dem. Planområdet er lite synlig fra de fleste kanter, i og med at det ligger inne i skogen i et småkupert terreng som er underordnet i det store landskapet. Gjennom driftsmetode og bevissthet i forhold til skjermingsbelter og terrengutnyttelse, vil en kunne styre graden av innsyn. Innenfor markeringen på kartet er det sett på tre alternative koller for vurdering av mulig uttak av stein. Det best egnede området er vurdert etter nærmere kartlegging av steinforekomst og kvalitet. Ut i fra dette og i forhold til landskapshensyn, vurderes kollen lengst mot sør å være den gunstigste ved å gå inn i fra vest. Atkomst Fra skogsvegen i nord er ny anleggsveg lagt inn myrdraget mot sør, i kanten av kollen. Etter ønske fra grunneier er anleggsvegen tenkt istandsatt som permanent skogsbilveg etter endt anleggsdrift. Område for lokalisering av steinuttak sett fra det store landskapet (3D-modellbilde) Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

10 Lokalisering av steinuttak Viktige hensyn i forhold til landskap knyttet til steinuttaket Prinsipp for steinuttaket er å ta ned eller fjerne terrengformer, slik at kollen gis en ny silhuett. Alle områder som blir berørt av anleggsdrift skal istandsettes med opprydding og terrengforming, markflate reetableres ved at mellomlagret vekstjord og evt. vegetasjonstorver legges ut og berørte grønne flater revegeteres etter prinsipper for naturlig revegetering. Terrenget skal formes på en slik måte at overganger mellom eksisterende sideterreng og nye bearbeidede overflater blir myk og naturlig. Steinuttaket forutsettes istandsatt med ny terrengforming og med toppbehandling til skogsmark ved slutten av anleggsperioden. Nytt terreng formes inn mot eksisterende naturlig hovedform i området. Myrområdet vurderes oppdyrket etter endt anleggsdrift. Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

11 Følgende prinsipper er nedfelt i og ligger til grunn for landskapsplanen: Det er viktig å ta vare på terreng og vegetasjon så tett inn mot steinuttaket som mulig. Inngrep skal konsentreres i størst mulig grad; anleggsveg og område for rigg og mellomlager legges på vestsida av steinuttaket, i det slake myrdraget mellom kollene. Steinuttaket skal fylles igjen og tilbakeføres til skogsmark etter endt uttak. Prinsipper for naturlig revegetering skal følges ved istandsetting av inngrepene. Myrområdet vest for uttaket er tenkt benyttet til arronderingsmasser for istandsetting av steinuttaket. Markert grense for inngrep er absolutt og bør merkes i ute i marka. Sett fra fjelltopp i vest - Selve planområdet for steinuttaket ligger inne i skogen oppe på platået øst for Rødberg tettsted Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

12 Sett fra fjelltopp i vest - Steinuttaket vil kunne være synlig fra fjelltoppene rundt, men ikke fra veg eller bebyggelse Sett fra fjelltopp i nordvest - Selve planområdet for steinuttaket ligger inne i skogen oppe på platået øst for Rødberg tettsted Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

13 Sett fra fjelltopp i nordvest - Steinuttaket vil kunne være synlig fra fjelltoppene rundt, men ikke fra veg eller bebyggelse Utsikt mot kollen der steinuttaket er planlagt fra bebyggelsen i nordvest dagens situasjon Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

14 Sett fra bebyggelsen i nordvest. Silhuetten blir litt forandra, men steinuttaket vil ikke være synlig situasjon etter uttak 4.0 Konkrete avbøtende tiltak 4.1 Prinsipper for revegetering 1. Avtaking av masser Ved avtaking av masser må de ulike typene masse behandles separat for best mulig utnyttelse i revegeteringsprosessen - Intakte torvflak med vegetasjon tas av i cm tykkelse. Det er først og fremst tuer og terskler i myr som er aktuelle fordi massene der er forholdsvis faste, har god rotutvikling og er steinfrie. Flakstørrelse tilpasses maskinkapasitet. Det legges opp til kort og skånsom transport. -Toppjord ned til 30 cm Øvre del av dette sjiktet inneholder røtter og andre deler av levende planter, frøbank og jordbiologisk aktivitet av betydning for revegetering. Det organiske materialet har større omdanningsgrad enn dypere i jordprofilet. - Mineraljord fra 30 cm og ned til fjell. - Større stein med mose/lav. Varierende størrelse. 2. Lagring av løsmasser og vegetasjon Intakte torvflak lagres i ett lag, røtter dekkes. Humus fra topplag (øvre 30 cm) må lagres med god drenering og i begrenset volum for å unngå oksygenfritt miljø. Uheldige lagringsforhold kan skade frøbanken i massene. Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

15 Mineraljord og humus fra dypere lag lagres separat og slik det er praktisk etter forholdene. Lagring kan utføres etter ovennevnte rekkefølge vertikalt, dvs. omtrent som naturlig sjiktning. Mose/lavkledd stein lagres rett vei. 3. Tilbakelegging Mineraljord fra dypere lag og eventuell sprengstein kan benyttes for å forme terrenget.. Deretter legges det på humus fra dypere lag (tykkelse avhenger av hva slags vokseforhold som ønskes og tilgjengelig volum) Øverst legges humus/planterester fra toppsjikt i tykkelse helst ca 10 cm (kan variere).flak med intakt vegetasjon (lyng) plasseres deretter slik at ønsket vegetasjonsstruktur oppnås i forhold til estetiske og vegetasjonsøkologiske forhold. Total humustykkelse bør være ca cm. Stein legges ut etter forbilde fra eksisterende forekomst: Steinene behandles med maskin med steinklype ved fjerning, mellomlagring og ved tilbakeplassering i terrenget. 4.2 Prinsipper for terrengforming Alle områder som blir berørt av anleggstrafikk og som riggområde skal istandsettes med opprydding og terrengforming, markflate reetableres ved at mellomlagret vekstjord og evt. vegetasjonstorver legges ut og flater revegeteres slik landskapsplanen viser og etter prinsipper for naturlig revegetering. Tilsåing og planting utføres som supplerende tiltak.terrenget skal formes på en slik måte at overganger mellom eksisterende sideterreng og nye bearbeidede overflater blir myk og naturlig. 4.3 Oppfølging i byggeperioden I perioden for utførelse av byggearbeidene gjennomføres befaringer for oppfølging av tiltakene som er beskrevet i landskapsplanen. Befaringene gjennomføres i samarbeid mellom Statkraft, kommune, NVE, UMB, landskapsarkitekt og berørte grunneiere. 5.0 Permanent skilting og sikring av magasin og reguleringsanlegg 5.1 Informasjon I forbindelse med damarbeidene vil det bli utarbeidet en plan for og gjennomført tiltak med informasjon til tredjeperson som beskriver anlegget og farer ved magasin og reguleringsanlegg. 5.2 Sikring Det vil bli utført sikringstiltak for sikring av reguleringsanlegget spesielt med nye rekkeverk langs flomkanalen. Steinbruddet vil bli arrondert ved å senke og fylle ned bakvegger/fjellskjæringer. Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

16 6.0 Miljøplan med oppfølging og avviksbehandling i byggeperioden 6.1 Beskrivelse av plangrunnlag Som grunnlag for oppfølging arbeidene utarbeider Statkraft en hovedplan for HMS tiltak. I planen inngår en egen miljøplan (MOP) med beskrivelse av krav til ivaretakelse ytre miljø. I tillegg utarbeides en kontrollplan i henhold til sikkerhetsforskrifter for fyllingsdammer. Kontrollplanen sendes NVEs sikkerhetsavdeling for godkjenning. Kontrollplanen utformes i tillegg til å ivareta byggearbeidene på dammen også til å omfatte alle arbeider med landskap og oppfølging av miljøtiltak. Statkrafts SHA plan og MOP inngår som grunnlag i kontrakter med entreprenører og leverandører der kravene i Statkrafts planer skal videreføres og inngå i entreprenører og leverandørers HMS/MOP program for byggearbeidene. Avviksbehandling gjennomføres ved at alle registrerte avvik rapporteres til et sentralt avviksregister i Statkrafts HMS system. Avvikene behandles med tiltak og lukkes etter at tiltak er gjennomført. Avviksregistret gjennomgås og følges opp på regionledernivå. 7.0 Andre tiltak 7.1 Tiltak i forhold til beitedyr i anleggsperioden Beitedyr anses til ikke å være noe problem for eller til hinder for gjennomføring av arbeidene 7.2 Allmenn ferdsel i anleggsområdet Generelt vil anleggsområdet bli avsperret for allmennheten. 7.3 Fylkesvei 120 og kommunal og privat vei Trafikk/ferdsel forbi anleggsområdet Fylkesvei 120, kommunal vei og privat vei langs flomkanal holdes åpne eller reguleres med omkjøringsmuligheter i anleggsperioden. Trafikkavvikling på offentlig vei planlegges sammen med og godkjennes av Statens Vegvesen. For gående som skal gjennom/forbi anleggsområdet vil det bli henvist merking av sikker atkomst. 8.0 Anleggsarbeider 8.1 Rigg og drift i anleggsperioden Brakker Det vil bli etablert kontor, og eventuelt brakker for innkvartering innenfor anleggsområdet. Utslippstillatelse vil bli omsøkt av entreprenøren iht. PBL Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

17 Verksted Det blir rigget verksted/konteiner for maskinreparasjoner. Reparasjoner utføres på verkstedet eller på arbeidsstedet dersom maskinen ikke kan flyttes. Alle reparasjons og vedlikeholdsarbeider på maskinene skal gjennomføres uten spill av oljer eller drivstoff. Prosedyrer vil bli utarbeidet i egen miljøplan for arbeidene. Renovasjon Det vil bli etablert et system for kildesortering av avfall med levering til offentlig godkjent mottak. Lagring av sprengstoff Oppbevaring av sprengstoff vil bli utført iht. krav om tillatelse fra sentrale tilsynsmyndighet. Varsling ved sprengning Ved sprengning vil alle nødvendige sikkerhetstiltak og rutiner iverksettes og det varsles med sirene som med korte støt skal angi at sprengning skal skje. Det vil i tillegg bli satt ut vaktposter som hindrer uvedkommende fra å komme inn i det farlige området. Arbeidstid Arbeidsmiljøloven vil være gjeldende for alle arbeider ved anlegget. Det kan bli aktuelt å søke om utvidet arbeidstid i perioder på grunn av begrenset byggetid i forhold til magasinstigning. 8.2 Fremdrift Arbeidene er planlagt gjennomført sesongene 2011, 2012 og 2013 med planlagt oppstart ca 15. mai Magasinavhengige aktiviteter i 2011 Arbeider med utlasting av tunneltipp i magasinet oppstrøms dammen og rensk rundt inntak topp sjakt er aktiviteter som har avhengighet til vannstanden i magasinet. Det planlegges med at disse arbeidene gjennomføres i april mai 2011 og før denne planen er godkjent. Aktivitetene har ingen landskapsmessige konsekvenser og er begrenset til utlasting, transport og deponering på Statkrafts tippområde Hyttatippen, alternativt kan masser bli levert til drift i privat steinbrudd. 8.3 Tiltak mot forurensning Støv fra massetransport på anlegget Massetransporten på anleggsområdet vil kunne gi luftforurensning i form av støv. For å redusere utslippene til luft vil støvet bindes ved å holde vegene fuktige i form av påføring av vann og/eller vegsalt. Støy fra anleggsarbeidene Sprengning og annen drift av anleggsmaskinene vil være kilde til støy i anleggsperioden. Avstanden til nærmeste nabo er imidlertid såpass stor at den støy som blir produsert ikke vil være til sjenanse for de fastboende eller for fritidsbebyggelse. Borstøv fra steinbruddsdrift Omkringliggende terreng og vegetasjon vil gi god skjerming for omgivelsen mht eventuelt støv fra boringen. Når en pall blir sprengt ut vil borstøvet blande seg med øvrige masser og således være del av de masser som benyttes til innbygging i dam. Ved spesielt tørre Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

18 perioder kombinert med vind, kan det også være aktuelt å bruke vann til å dempe støvmengdene. Utslipp fra steinbruddsdrift Borstøv Steinbruddet har et beskjedent nedslagsfelt, hvilket gir begrenset mengder overflateavrenning. Den overflateavrenning som måtte oppstå vil drenere til terrenget og opptas i grunnen. Drivstoff og oljer fra maskiner Ved utførelse er anleggsmaskiner forurensningskilde. Som risikoreduserende tiltak utføres: Benytte kun nyere maskiner med slangebruddsventiler Tette koplinger mellom maskin og tank ved påfylling av drivstoff Sprengstoff Ved bruk av sprengstoff får en normalt en fullstendig forbrenning, eventuelle sprengstoffrester vil bli samlet opp og behandlet og lagret som ubrukt sprengstoff. Utslipp fra damarbeidene Fylling av sprengstein i vann Ved fylling av sprengstein i vann vil det oppstå blakking lokalt ved utfyllingsstedet. Blakkingen vurderes til ikke å ha noen miljømessige konsekvenser. Lekkasje av drivstoff og oljer fra maskiner Ved utførelse er anleggsmaskiner forurensningskilde. Som risikoreduserende tiltak utføres: Benytte kun nyere maskiner med slangebruddsventiler Tette koplinger mellom maskin og tank ved påfylling av drivstoff Det legges ut absorberende oljelenser i vannet oppstrøms dammen ved utførelse av arbeidene på oppstrøms side. På nedstrøms side legges det ut tilsvarende lenser ved måleterskel. 9.0 Naturmangfold 9.1 Naturmangfoldloven Statkraft har gjennomført kartlegging av naturmangfold i aktuelle inngrepsområder områder for dam, steinbrudd og mellomlager/tipper. Ingen konfliktområder i forhold til planlagte arbeider er registrert. Konf vedlagt rapport. Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

19 10.0 Kulturminner 10.1 Fredede kulturminner For damområdet vil arbeidene være begrenset til arealer som tidligere er berørt av anleggsarbeider ved bygging av eksisterende dam. For steinbruddet vil fylkesarkeologen i Buskerud gjennomføre registreringer før oppstart av arbeidene Oversiktsbilder Bilde nr 1 Nedstrøms damside Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

20 Bilde nr 2 Nedre del av flomkanal Bilde nr 3 Oversikt steinbruddområde Tunhovd dam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

31 STØTTEMUR MOT DAMTÅ REVISJONSSTENGE OPPSTRØMS BERME NY KANTSTEIN + 735, , , ,40 NY KANTSTEIN NY DAMTÅ NY VANGEMUR TAPPELØP NYTT TÅRN VED BRO NORD NY VANGEMUR +737,35 NYTT TÅRN VED BRO SØR OVERLØPSTERSKEL HRV +734,40 NY VANGEMUR Tegningsnummer 004 Revisjon F0 2 NYTT LUKEHUS (EKSISTERENDE STIPLET) NY RAMPE OPP TIL +740,90 NY VANGEMUR DAM PLAN, SØNDRE ANSLUTNING 1 : 200 PÅBYGGING EKSISTERENDE STØTTEMUR R NY VANGEMUR HENVISNINGER: 1. HOVEDOVERSIKT, SE TEGNING DAM PLAN EKSITERENDE KOTELINJER, SE TEGNING DAM PLAN UTEN KOTELINJER PÅ DAM, SE TEGNING DETALJ DAMKRONE, SE TEGNING DAM SNITT A-A, SE TEGNING DAM SNITT B-B, SE TEGNING DAM SNITT C-C, SE TEGNING DAM SNITT D-D, SE TEGNING DAM SNITT E-E, SE TEGNING DAM SNITT F-F, SE TEGNING LENGDESNITT FLOMLØPSKANAL, SE TEGNING STØTTEMUR OG REVISJONSSTENGE, SE TEGNING FOR ANSKAFFELSE KB JW FOR GODKJENNING HOS MYNDIGHET KB JW Revisjon Dato Beskrivelse Tegnet Kontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver STATKRAFT TUNHOVD DAM OMBYGGING DAM PLAN, SØNDRE ANSLUTNING Oppdragsnummer Tegningsnummer Målestokk 1 : 200 (gjelder for A1 format) Revisjon F0 PMJ EØ :04:46 M:\DAK\Byggeteknikk\Revit\TUNHOVD GENERAL.rvt

32

33

34

35

36 Tegningsnummer 041 Revisjon HELHETSOVERSIKT FRA NORDØST 1:500 Revisjon Dato Beskrivelse Tegnet Kontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver STATKRAFT TUNHOVD DAM OMBYGGING 3D VISUALISERING HELHETSOVERSIKT FRA NORDØST Oppdragsnummer Tegningsnummer Målestokk (gjelder for A1 format) Revisjon :25:35 M:\DAK\Byggeteknikk\Revit\TUNHOVD GENERAL.rvt

37 Tegningsnummer 042 Revisjon HELHETSOVERSIKT FRA SØRØST 1:500 Revisjon Dato Beskrivelse Tegnet Kontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgår nedenfor. Opphavsretten tilhører Norconsult AS. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Oppdragsgiver STATKRAFT TUNHOVD DAM OMBYGGING 3D VISUALISERING FRA SØRØST Oppdragsnummer Tegningsnummer Målestokk (gjelder for A1 format) Revisjon :26:55 M:\DAK\Byggeteknikk\Revit\TUNHOVD GENERAL.rvt