Pålsbu terskeldam - bygging Landskapsplan / Arealdisponeringsplan

Transkript

1

2

3 Pålsbu terskeldam - bygging Landskapsplan / Arealdisponeringsplan Innholdsfortegnelse.0 Orientering Innledning Beskrivelse av teknisk løsning Damskråninger og damkrone Fisketrapp Steinbrudd, massetak og mellomlager Anleggsveier Bruk av bunnmasser under HRV Hovedmasser (de angitte massevolum er innbygget, prosjekterte volum) Beskrivelse av landskapstiltak Konkrete avbøtende tiltak Prinsipper for revegetering Prinsipper for terrengforming Oppfølging i byggeperioden Permanent skilting og sikring av magasin og reguleringsanlegg Informasjon Sikring Miljøplan med oppfølging og avviksbehandling i byggeperioden Beskrivelse av plangrunnlag Andre tiltak Tiltak i forhold til beitedyr i anleggsperioden Allmenn ferdsel i anleggsområdet Atkomstvei til anlegget Anleggsarbeider Rigg og drift i anleggsperioden Fremdrift Tiltak mot forurensning Naturmangfold Naturmangfoldloven Kulturminner Fredede kulturminner Oversiktsbilder... 7 Bilde nr Dam, rigg og bruddområde syd... 7 Bilde nr 2 Terskeldam illustrasjon Vedlegg Konsulenter Distribusjon av planen... 8 Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 2

4 .0 Orientering. Innledning Denne arealdisponeringsplanen / landskapsplanen beskriver hvordan arbeidene med bygging av Pålsbu terskeldam bør skjøttes i anleggsfasen og hvordan berørte arealer for rigg, steinbrudd, tipper og mellomlager for masser bør tilbakeføres/tilpasses best mulig til omgivelsene. Lokalisering for Pålsbu terskeldam dam Steinbrudd Figur. Oversiktskart med beliggenhet av Pålsbu terskeldam og steinbrudd Numedals-Laugens Brukseierforening (NLB) er i forbindelse med ny konsesjon for regulering av Numedalslågen blitt pålagt å bygge en terskel i Rødtjennan. Terskelen skal sørge for at vannstanden i den øvre delen av Pålsbufjorden, dvs. vannstanden i Rødtjennan ikke senkes lavere enn 4 m under HRV. Planene inkluderer også at det skal etableres mulighet for fisk å passere uavhengig av vannstanden nedstrøms terskeldammen. Pålsbufjorden danner reguleringsmagasin for kraftproduksjonen i Numedalslågen og inntaksmagasin for Pålsbu kraftverk. Pålsbu terskeldam skal etableres i øvre del av Pålsbufjorden. Vestre del av terskeldammen blir liggende i Hol kommune og østre del blir liggende i Nore og Uvdal kommune i Buskerud fylke. Dammen er plassert i bruddkonsekvensklasse 0. Pålsbu dam ligger ca. 8 km nordøst av Dagali. Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 3

5 Rødtjennan er navnet på området i nordvestre ende av Pålsbufjorden. Situasjonen i dag er slik at ved nedtapping av magasinet vil mesteparten av Rødtjennan tørrlegges. Hensikten med terskelbyggingen er hovedsakelig å bedre fiskens næringstilgang og oppvekstvilkår, samt å ivareta estetiske hensyn i området. Terskelen vil sørge for at det etableres et vannspeil innerst i Pålsbufjorden som aldri vil bli liggende lavere enn 4 m under HRV i magasinet. 2.0 Beskrivelse av teknisk løsning Magasinet er regulert mellom HRV på kote 749,07 og LRV på kote725,57 som gir en total reguleringshøyde på 23,5 m. Kotehøydene er oppgitt i nytt høydegrunnlag jf. Manøvreringsreglement fastsatt ved kgl. res. 8. mai 200. Pålsbu dam ble ferdigstilt i 946. Pålsbu terskeldam skal etableres i nordvestre ende av Pålsbufjorden. Den planlagte terskelen vil bli en om lag 400 m lang og ca. 8-0 m høy steinfyllingsdam med en sentral tetningsvegg av betong. Terskelen som bygges som en steinfyllingsdammen er planlagt med topp på kote 746,07, dvs. at den vil overtoppes med 3 m ved fullt magasin i Pålsbufjorden. Ved nedtapping av magasinet vil vannspeilet oppstrøms terskelen ikke senkes mer enn 4 m under HRV, mens nedstrøms side av dammen vil tørrlegges ved lav vannstand i Pålsbufjorden. Nøyaktig plassering av overløp og fisketrapp er ikke fastsatt, det er to alternativer enten i nord eller i sydenden av dammen. Videre skal det etableres trappeterskler slik at fisken kan vandre mellom de to magasinene selv når vannstanden i Pålsbufjorden er lav. Terskeldammens hoveddata: Største høyde: ca. 8-0 m Lengde: ca. 385 m Damvolum: ca m 3 Totalt nedbørfelt 239 km 2 HRV +749,07 LRV (oppstrøms terskeldam) +745,07 LRV (Pålsbufjorden) +725,57 Nivå damkrone: +740,40 Magasinvolum oppdemt: ca. 352 mill.m 3 2. Damskråninger og damkrone Terskeldammen bygges med helning :,5 på oppstrøms og :,75 på nedstrøms side. Kronebredden blir ca. 7 m. På damsider og damkrone skal det etableres skråningsvern av steinblokker på opp og nedstrøms damsider samt damkrone. For tapping etableres en tappekanal i betong gjennom dammen på det laveste partiet. I dammens forlengelse vil det bli overløp i betong med topp på kote 745, Fisketrapp Som fiskevandring etableres det en plasstøpt fisketrapp nedstrøms overløpet og videre ned langs den overløpsterskelen. I fortsettelsen bygges det trappeterskler for å dekke nivået ned mot LRV i Pålsbufjorden Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 4

6 2.4 Steinbrudd, massetak og mellomlager Steinbrudd For å finne stein til bygging av dammen er det nødvendig å etablere steinbrudd i nærheten av dammen. Som alternativer til steinbrudd er det vurdert tre ulike lokaliseringer. Hovedalternativet er en kolle rett nedstrøms dammen der en delvis tar ut massene under HRV. Reservebrudd under HRV rett oppstrøms dammen og et eksternt steinbrudd som har vert i drift tidligere. Valgt løsning er hovedalternativet med steinbrudd i en kolle nedstrøms dammen. En har valgt alternativ på bakgrunn av steinkvalitet, avstand til dammen og at inngrepet ut i fra landskapshensyn kan arronderes tilnærmet naturlig. Alternativet med eksisterende brudd er ikke valgt på grunn av steinkvalitet, avstand til bruddet er ca 4 km etter FV 20 samt at en må bygge en lengre atkomstvei gjennom urørt terreng fra FV 20 og frem til damstedet. Etter avsluttet drift vil steinbruddet bli fylt opp med vrakmasser, overskudd av løsmasser og dekket med bunnmasser fra magasinet. Mellomlager og deponier for masser Mellomlager i bygetiden omfatter løsmasser fra avdekking av steinbrudd, avdekking av damfot og fra bygging av atkomstveier samt mellomlagring av masser produsert i steinbrudd. Mellomlager for masser blir etablert under HRV og i produksjonsområdet i steinbruddet. Eksakt lokalisering av mellomlager og deponier må tilpasses under driften av hensyn til grunnforhold transportavstander. Ved bygging av atkomstveier over HRV rankes avdekkingsmassene opp langs veitrasen. 2.5 Anleggsveier For gjennomføring av arbeidene må det i tillegg til atkomst fra skogsbilveien etableres anleggsveier langs dammen på begge sider. Veiene tilpasses grunnforhold og terrenget og bygges av bunnmasser supplert med sprengstein det dette er nødvendig for stabilisering av veien. Veiene under HRV fjernes og arronderes etter avsluttet anleggsdrift. 2.6 Bruk av bunnmasser under HRV For å oppnå en best mulig løsning for reetablering av terreng etter avsluttet steinbruddsdrift og bygging av trappeterskler under HRV er det avgjørende for resultatet at en kan benytte bunnmasser i magasinet til tildekking og til bygging av terskler. 2.7 Hovedmasser (de angitte massevolum er innbygget, prosjekterte volum) Forskaling: ca m 2 Armering: ca. 00 tonn Betong: ca. 200 m 3 Graving: ca m 3 Innbygging av erosjonssikring og plastring ca m 3 Innbygging av øvrige steinmasser ca m 3 Bygging av fangdam ca. 200 m Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 5

7 3.0 Beskrivelse av landskapstiltak Nye inngrep De nye inngrepene som har innvirkning på landskapet er: Ny terskel på tvers av fjorden. Steinbrudd Riggområder med anleggsveger. Det overordnede landskapet ved Pålsbufjorden er åpent med slake terrengformer og småkupert skogsterreng. Området som vurderes for steinuttak for terskelbygging i Pålsbufjorden, ligger ned mot vannet helt inn mot anleggsområdet for ny terskel. Det vurderes uttak i sonen under HRV og i en kolle i strandkanten sør for byggeområdet. Planområdet er lite synlig fra landsiden og underordnet i det store landskapet. Gjennom driftsmetode og bevissthet i forhold til skjermingsbelter og terrengforming, vil en kunne styre graden av innsyn. Innenfor markeringen på kartet er det sett på to alternative uttak av stein. Det ene ligger under HRV i vestre del av planområdet. Den andre er en liten kolle som ligger mot øst i planområdet. Ut i fra en samlet vurdering der kvalitet på steinen har vært avgjørende, er området med den vesle kollen den mest hensiktsmessige plasseringa av steinuttaket. Riggområde plasseres på eksisterende p-plass. Anleggsveg til steinuttaket legges ut fra denne, i det flatere draget mot nordøst. Anleggsvegen istandsettes og tilbakeføres til skogsmark etter endt anleggsdrift. Prinsipper for naturlig revegetering skal benyttes. Atkomstveg til nytt båtutsett tilpasses terrenget i det slakere partiet vest for riggområde og et parti med småkupert skogsterreng. Området under HRV ligger i en allerede berørt sone og ligger deler av året under vann. Prinsipp for steinuttaket over HRV er å endre eller fjerne terrengformer, slik at terrenget gis en ny silhuett. Dvs. at hele den vesle kollen fjernes og ny strandsone formes. Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 6

8 Område for lokalisering av steinuttak sett fra det store landskapet Område for lokalisering av steinuttak Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 7

9 Viktige hensyn i forhold til landskap knyttet til steinuttaket Prinsipp for steinuttaket er å ta ned eller fjerne terrengformer, slik at terrenget gis en ny silhuett og ny strandlinje formes. Alle områder over HRV som blir berørt av anleggsdrift, skal istandsettes med opprydding og terrengforming, markflate reetableres ved at mellomlagret vekstjord og evt. vegetasjonstorver legges ut og berørte grønne flater revegeteres etter prinsipper for naturlig revegetering. Terrenget skal formes på en slik måte at overganger mellom eksisterende sideterreng og nye bearbeidede overflater blir myk og naturlig. Steinuttaket forutsettes istandsatt med ny terrengforming og med toppbehandling til skogsmark over HRV ved slutten av anleggsperioden. Nytt terreng formes inn mot eksisterende naturlig hovedform i området. Ny strandlinje formes. Følgende prinsipper er nedfelt i og ligger til grunn for landskapsplanen: Det er viktig å ta vare på terreng og vegetasjon så tett inn mot steinuttaket som mulig. Inngrep skal konsentreres i størst mulig grad; anleggsveg tilpasses i det slake myrdraget på østsida av det kollete skogsterrenget. Område for rigg og mellomlager legges på eksisterende parkeringsplass. Steinuttaket over HRV skal fylles igjen og tilbakeføres til skogsmark etter endt uttak. Nytt terreng og ny strandlinje formes under HRV etter hovedformene i området. Masser under HRV i magasinet benyttes for reetablering og terrengforming av steinuttak og anleggsveger. Prinsipper for naturlig revegetering skal følges ved istandsetting av inngrepene over HRV. Markert grense for inngrep er absolutt og bør merkes i ute i marka. Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 8

10 Eksisterende terreng - Den vesle kollen hvor steinuttaket er tenkt plassert ligger litt til venstre, lengst frem i skissa Med steinuttak - Hele den vesle kollen fjernes og ny strandsone formes Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 9

11 Tilbakeført terreng - Ny strandsone formes Eksisterende terreng Den vesle kollen ligger fremst til høgre i skissa Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 0

12 Med steinuttak - Hele den vesle kollen fjernes og ny strandsone formes 4.0 Konkrete avbøtende tiltak 4. Prinsipper for revegetering. Avtaking av masser Ved avtaking av masser må de ulike typene masse behandles separat for best mulig utnyttelse i revegeteringsprosessen - Intakte torvflak med vegetasjon tas av i cm tykkelse. Det er først og fremst tuer og terskler i myr som er aktuelle fordi massene der er forholdsvis faste, har god rotutvikling og er steinfrie. Flakstørrelse tilpasses maskinkapasitet. Det legges opp til kort og skånsom transport. -Toppjord ned til 30 cm Øvre del av dette sjiktet inneholder røtter og andre deler av levende planter, frøbank og jordbiologisk aktivitet av betydning for revegetering. Det organiske materialet har større omdanningsgrad enn dypere i jordprofilet. - Mineraljord fra 30 cm og ned til fjell. - Større stein med mose/lav. Varierende størrelse. Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20

13 2. Lagring av løsmasser og vegetasjon Intakte torvflak lagres i ett lag, røtter dekkes. Humus fra topplag (øvre 30 cm) må lagres med god drenering og i begrenset volum for å unngå oksygenfritt miljø. Uheldige lagringsforhold kan skade frøbanken i massene. Mineraljord og humus fra dypere lag lagres separat og slik det er praktisk etter forholdene. Lagring kan utføres etter ovennevnte rekkefølge vertikalt, dvs. omtrent som naturlig sjiktning. Mose/lavkledd stein lagres rett vei. 3. Tilbakelegging Mineraljord fra dypere lag og eventuell sprengstein kan benyttes for å forme terrenget.. Deretter legges det på humus fra dypere lag (tykkelse avhenger av hva slags vokseforhold som ønskes og tilgjengelig volum) Øverst legges humus/planterester fra toppsjikt i tykkelse helst ca 0 cm (kan variere).flak med intakt vegetasjon (lyng) plasseres deretter slik at ønsket vegetasjonsstruktur oppnås i forhold til estetiske og vegetasjonsøkologiske forhold. Total humustykkelse bør være ca 0-30 cm. Stein legges ut etter forbilde fra eksisterende forekomst: Steinene behandles med maskin med steinklype ved fjerning, mellomlagring og ved tilbakeplassering i terrenget. 4.2 Prinsipper for terrengforming Alle områder som blir berørt av anleggstrafikk og som riggområde skal istandsettes med opprydding og terrengforming, markflate reetableres ved at mellomlagret vekstjord og evt. vegetasjonstorver legges ut og flater revegeteres slik landskapsplanen viser og etter prinsipper for naturlig revegetering. Tilsåing og planting utføres som supplerende tiltak.terrenget skal formes på en slik måte at overganger mellom eksisterende sideterreng og nye bearbeidede overflater blir myk og naturlig. 4.3 Oppfølging i byggeperioden I perioden for utførelse av byggearbeidene gjennomføres befaringer for oppfølging av tiltakene som er beskrevet i landskapsplanen. Befaringene gjennomføres i samarbeid mellom Statkraft, kommune, NVE, UMB, landskapsarkitekt og berørte grunneigere. 5.0 Permanent skilting og sikring av magasin og reguleringsanlegg 5. Informasjon I forbindelse med damarbeidene vil det bli utarbeidet en plan for og gjennomført tiltak med informasjon til tredjeperson som beskriver anlegget og farer ved magasin og reguleringsanlegg. Videre informeres det om fiskeforbudssone ved fisketrappa. 5.2 Sikring Terskeldammen vil i perioder blir liggende under vann noe som gjør at det ikke kan etableres sikringsgjerder ved flomløp. For markering av terskel når den er neddykket vil det i forhold til båttrafikk bli det montert varselbøyer. For vurdering av risiko og eventuelle tiltak vil det bli gjennomført en risikoanalyse tilsvarende som for bedriftens øvrige anlegg. Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 2

14 Steinbruddet vil bli arrondert og sikret ved å senke og fylle ned bakvegger. 6.0 Miljøplan med oppfølging og avviksbehandling i byggeperioden 6. Beskrivelse av plangrunnlag Som grunnlag for oppfølging arbeidene utarbeider Statkraft en hovedplan for HMS tiltak. I planen inngår en egen miljøplan (MOP) med beskrivelse av krav til ivaretakelse ytre miljø. I tillegg utarbeides en kontrollplan i henhold til sikkerhetsforskriften for fyllingsdammer. Kontrollplanen sendes NVEs sikkerhetsavdeling for godkjenning. Kontrollplanen utformes i tillegg til å ivareta byggearbeidene på dammen også til å omfatte alle arbeider med landskap og oppfølging av miljøtiltak. Statkrafts HMS/SHA plan og MOP inngår som grunnlag i kontrakter med entreprenører og leverandører der kravene i Statkrafts planer skal videreføres og inngå i entreprenører og leverandørers HMS/MOP program for byggearbeidene. Avviksbehandling gjennomføres ved at alle registrerte avvik rapporteres til et sentralt avviksregister i Statkrafts HMS system. Avvikene behandles med tiltak og lukkes etter at tiltak er gjennomført. Avviksregistret gjennomgås og følges opp på regionledernivå. 7.0 Andre tiltak 7. Tiltak i forhold til beitedyr i anleggsperioden Beitedyr anses til ikke å være noe problem for eller til hinder for gjennomføring av arbeidene 7.2 Allmenn ferdsel i anleggsområdet Generelt vil anleggsområdet bli avsperret for allmennheten. 7.3 Atkomstvei til anlegget Privat skogsbilvei fra Skurdalen og fra Dagalid vil bli benyttet til transporter til og fra anleggsområdet. Veien vil bli brøytet på vinteren når det pågår arbeider. Dersom det blir problem med stabiliteten på skogsbilveien i teleløsningen kan det være behov for å etablere en atkomstvei fra FV 20 og ned til dammen på nordsiden. Denne etableres i så fall fra omlagt FV 20. Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 3

15 8.0 Anleggsarbeider 8. Rigg og drift i anleggsperioden Brakker Det vil bli etablert kontor samt brakker for spis og lomp. Utslippstillatelse vil bli omsøkt av entreprenøren iht. PBL Verksted Det blir rigget verksted/konteiner for maskinreparasjoner. Reparasjoner utføres på verkstedet eller på arbeidsstedet dersom maskinen ikke kan flyttes. Alle reparasjons og vedlikeholdsarbeider på maskinene skal gjennomføres uten spill av oljer eller drivstoff. Prosedyrer vil bli utarbeidet i egen miljøplan for arbeidene. Renovasjon Det vil bli etablert et system for kildesortering av avfall med levering til offentlig godkjent mottak. Lagring av sprengstoff Oppbevaring av sprengstoff vil bli utført iht. krav om tillatelse fra sentrale tilsynsmyndighet. Varsling ved sprengning Ved sprengning vil alle nødvendige sikkerhetstiltak og rutiner iverksettes og det varsles med sirene som med korte støt skal angi at sprengning skal skje. Det vil i tillegg bli satt ut vaktposter som hindrer uvedkommende fra å komme inn i det farlige området. Arbeidstid Arbeidsmiljøloven vil være gjeldende for alle arbeider ved anlegget. Det kan bli aktuelt å søke om utvidet arbeidstid i perioder på grunn av begrenset byggetid i forhold til magasinstigning. 8.2 Fremdrift Arbeidene er planlagt gjennomført sesongene 20, 202, 203 og 204 med planlagt oppstart ca 5. mai 20. Hovedaktiviteter med bygging av dam vil være 202 til 204 Magasinavhengige aktiviteter i 20 Arbeider i 20 er begrenset til arkeologiske registreringer, eventuelt bygging av atkomstveier og rydding i steinbruddområdet. Arkeologiske registreringer administreres og utføres av Riksantikvaren. 8.3 Tiltak mot forurensning Støv fra massetransport på anlegget Massetransporten på anleggsområdet vil kunne gi luftforurensning i form av støv. For å redusere utslippene til luft vil støvet bindes ved å holde vegene fuktige i form av påføring av vann og/eller vegsalt. Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 4

16 Støy fra anleggsarbeidene Sprengning og annen drift av anleggsmaskinene vil være kilde til støy i anleggsperioden. Avstanden til nærmeste nabo er imidlertid såpass stor at den støy som blir produsert ikke vil være til sjenanse for de fastboende eller for fritidsbebyggelse. Borestøv fra steinbruddsdrift Borestøv fra boring vil i hovedsak bli samlet opp i sekker som påmonteres støvsuger på borerigg. Sekkene transporteres til og deponeres (fylles ned) steinbruddet for Tunhovd dam eller innblandet i knuste masser i steinbruddet i Øygardsgrend. Mindre mengder vil blande seg med øvrige sprengningsmasser og således være del av de masser som benyttes til innbygging i dam. Utslipp fra steinbruddsdrift Borestøv Borestøv vil i hovedsak bli samlet opp i sekker og nedfylt i steinbruddet for Tunhovd dam eller innblandet i knuste masser i steinbruddet i Øygardsgrend. Drivstoff og oljer fra maskiner Ved utførelse er anleggsmaskiner forurensningskilde. Som risikoreduserende tiltak utføres: Benytte kun nyere maskiner med slangebruddsventiler Tette koplinger mellom maskin og tank ved påfylling av drivstoff Det legges ut absorberende oljelenser mot magasinet der det er avrenning fra steinbruddet Absorberende materialer lagres på maskinene og sentralt på anlegget Ved eventuelle uhell behandles dette i henhold til krav i gjeldende lovverk og prosjektets miljøplaner for utførelse av arbeidene Sprengstoff Ved bruk av sprengstoff får en normalt en fullstendig forbrenning, eventuelle sprengstoffrester vil bli samlet opp og behandlet og lagret som ubrukt sprengstoff. Utslipp fra damarbeidene Fylling av sprengstein i vann Ved fylling av sprengstein i vann vil det oppstå blakking lokalt ved utfyllingsstedet. Blakkingen vurderes til ikke å ha noen miljømessige konsekvenser. Lekkasje av drivstoff og oljer fra maskiner Ved utførelse er anleggsmaskiner forurensningskilde. Som risikoreduserende tiltak utføres: Benytte kun nyere maskiner med slangebruddsventiler Tette koplinger mellom maskin og tank ved påfylling av drivstoff Det legges ut absorberende oljelenser i vannet på nedstrøms side av dammen ved utførelse av arbeidene. Absorberende materialer lagres på maskinene og sentralt på anlegget. Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 5

17 Ved eventuelle uhell behandles dette i henhold til krav i gjeldende lovverk og prosjektets miljøplaner for utførelse av arbeidene 9.0 Naturmangfold 9. Naturmangfoldloven Forespurt Hol kommune om det er avmerket områder på kommunens kart over naturmangfold som kommer i konflikt med planlagte arbeider for Pålsbu terskeldam. Ikke mottatt tilbakemelding fra kommunen om at det er områder som kommer i konflikt med planlagte arbeider. 0.0 Kulturminner 0. Fredede kulturminner Det er tidligere registrert kulturminner i dam området. Kulturminnene følges opp av riksantikvaren som vil forestå registrering og godkjenning av området før byggestart. For arealer over HRV til veier og steinbrudd vil fylkesarkeologen i Buskerud gjennomføre registreringer før oppstart av arbeidene. Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 6

18 .0 Oversiktsbilder Bilde nr Dam, rigg og bruddområde syd Bilde nr 2 Terskeldam illustrasjon Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 7

19 2.0 Vedlegg. Oversikt Anleggsområdet 2. Landskap/arealdisponeringsplan Steinbrudd 3. Profiler steinbrudd 4. Pålsbu terskeldam plan nr Pålsbu terskeldam snitt dam og flomløp nr Båtutsett snitt nr Pålsbu terskeldam plan prinsipp flomløp og terskler nr Pålsbu terskeldam plan og snitt fisketrapp nr Konsulenter Konslulenter i planleggings og anleggsfasen Landskapsarkitekt Feste Grenland AS Norconsult AS Ljøterud Ødegård Kongsberg AS Universitetet for Miljø og Biovitenskap Heggelien Oppmåling Landskap og arealdisponeringsplaner Rådgivende ing teknisk Arkitekt Oppfølging revegetering Kontroll geometri 4.0 Distribusjon av planen Planen sendes NVE Postboks 509,Majorstua 030 Oslo Elektronisk kopi og kopier til høring til, NVE Natur og miljøtilsyn, Region Sør, Anton Jenssens gate 7, 325 Tønsberg Saksbehandling Planen behandles etter vassdragslovgivningen av NVE Natur og Miljøtilsyn, Region Sør Høringsparter Offentlige Fylkesmannen i Buskerud, Grønland 32, 3045 Drammen Buskerud fylkeskommune, Hauges gate 89, 309 Dramen Nore og Uvdal kommune, 3630 Rødberg Hol kommune, kommunehuset, Ålmannsvegen 8, 3576 Hol Bergvesenet, Leiv Eriksons vei 39, 7040 Trondheim Private / grunneigere 97/4 Harald Kjønaas Paalgard Bygdevegen 64, 3580 Geilo Grunneier brudd/dam 97/4 Aslak Paalgard Sør Skurdalen 50, 3580 Geilo Nabo eiendom 99/ Geir Rohar Halland Bygdevegen 0, 3580 Geilo Nabo eiendom 23/2 Nore og Uvdal kommune, 3630 Rødberg Grunneier dam Rettighetshavere / interesseorganisasjon Pålsbufjorden grunneierlag Ole Levorsen Tunhovd, 3540 Nesbyen Formann Veglaget Reiar Aasberg Dagali, 3580 Geilo Formann Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 8

20 Planen legges ut til offentlig ettersyn på Nore og Uvdal kommune, kommunehuset, 3630 Rødberg Hol kommune, kommunehuset, Ålmannsvegen 8, 3576 Hol Dagali dagligvare, Dagali 3580 Geilo Pålsbu terskeldam Landskapsplan / Arealdisponeringsplan februar 20 9

21 PROSJEKTOMR DE Plsbufjorden Tunhovdfjorden km M:\DAK\Byggeteknikk\Arkfil\500.s0 - tbe :7:49 -Mod: Ark - Ref: 500.s0;kart_damsted.dgn;kart_rutenett_500m.dgn;plan-dam.dgn;kart_oversikt_euref.dgn;N50-KART.dgn : Tegningsnummer 5/,4 5/,3 5/, /,2 F0 ANVISNINGER: 5/,7 23/2 23/2 Revisjon - - 5/, 5/, 5/9 23/2 FORELPIG OVERLP KOORDINATSYSTEM: NGO AKSE II. HYDEGRUNNLAG: NN FANGDAM F Revisjon Dato Tilbudstegning Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent 740 Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremgr nedenfor. Opphavsretten tilhłrer Norconsult AS. Dokumentet m bare benyttes til det forml som oppdragsavtalen beskriver, og m ikke kopieres eller gjłres tilgjengelig p annen mte eller i stłrre utstrekning enn formlet tilsier. Mlestokk FYLLINGSDAM (gjelder for A format) SOM VIST TERSKELDAM P LSBU OVERSIKT ADKOMST TIL B TUTSETT TILPASSES TERRENG Oppdragsnummer 0 : Tegningsnummer m Omrde Gruppe - - Enhet - Komponent - Del 500 Detalj - Revisjon - Format - F0 Journalnummer - Rev. -

22

23

24 B 503 B 503 OVERL PSTERSKEL FANGDAM A 503 FYLLINGSDAM Tegningsnummer Revisjon KULVERT ANVISNINGER: F0 FOREL PIG : m KOORDINATSYSTEM: NGO AKSE II. H YDEGRUNNLAG: NN-54 F Tilbudstegning Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremg r nedenfor. Opphavsretten tilhłrer Norconsult AS. Dokumentet m bare benyttes til det form l som oppdragsavtalen beskriver, og m ikke kopieres eller gjłres tilgjengelig p annen m te eller i stłrre utstrekning enn form let tilsier. M lestokk SOM VIST (gjelder for A format) TERSKELDAM P LSBU PLAN Oppdragsnummer Tegningsnummer Revisjon F0 Omr de Gruppe Enhet Komponent Del Detalj Format Journalnummer Rev

25 SONE MATERIALE Q , ,07 SAMFENGT SPRENGSTEIN LRV +745,07 2 SAMFENGT SPRENGSTEIN FRA BRUDD, ,00,00, UTSORTERT SPRENGSTEIN d mm UTSORTERT SPRENGSTEIN d UTSORTERT NATURSTEIN d > SNITT A-A 50 :50 ANVISNINGER: LRV +745,07,00, Tegningsnummer Revisjon 503 F SLISS I OVERL PSTERSKEL SNITT B-B 50 : SNITT - m:\dak\byggeteknikk\arkfil\503.s0 - tbe :8:35 -Mod: Ark - Ref: 503.s0;snitt-dam.dgn 0 SNITT B-B 50 :50 H <,5m FJELLBOLTER ł25 ALTERNATIV VED H <,5m 0 VURDERES (AVHENGIG AV GRUNNFORHOLD) : SNITT TETNINGSVEGG I GR FT :20 50mm FUGEB ND GRAVD TETNINGSGR FT FYLLES MED BETONG m : m :20 F Tilbudstegning Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremg r nedenfor. Opphavsretten tilhłrer Norconsult AS. Dokumentet m bare benyttes til det form l som oppdragsavtalen beskriver, og m ikke kopieres eller gjłres tilgjengelig p annen m te eller i stłrre utstrekning enn form let tilsier. M lestokk (gjelder for A format) TERSKELDAM P LSBU DAM OG OVERL P SNITT FOREL PIG SOM VIST Oppdragsnummer Tegningsnummer Revisjon F0 Omr de Gruppe Enhet Komponent Del Detalj Format Journalnummer Rev

26 P lsbufjorden B TUTSETT TILPASSES SNUMULIGHET VEI TIL B TUTSETT TILPASSES TERRENG Tegningsnummer Revisjon BETONGPLATE 506 F ANVISNINGER: PLAN :2000 UTSORTERT SPRENGSTEIN,5,5 SAMFENGT SPRENGSTEIN FRA BRUDD TVERRSNITT :50 : m SNUMULIGHET :50 5 m FALL ~:7 F For anskaffelse TBe JW PMJ +746,07 Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremg r nedenfor. Opphavsretten tilhłrer Norconsult AS. Dokumentet m bare benyttes til det form l som oppdragsavtalen beskriver, og m ikke kopieres eller gjłres tilgjengelig p annen m te eller i stłrre utstrekning enn form let tilsier. M lestokk (gjelder for A format) +745,07 SOM VIST TERSKELDAM P LSBU LENGDESNITT B TUTSETT - PRINSIPPTEGNING PLAN OG SNITT :50 Oppdragsnummer Tegningsnummer Revisjon F0 Omr de Gruppe Enhet Komponent Del Detalj Format Journalnummer Rev

27

28 3 4 4 BESTEMMELSER: 2. OMFANG AV EVENTUELL SPRENGNING OG S MBORING BESTEMMES I SAMR D MED BYGGHERREN. SPRENGNING KAN UTF RES SOM PIGGING. 2. BUNNRENSK KLASSE HVOR DET SKAL ST PES MOT FJELL. EVENTUELT BEHOV OG OMFANG AV KILRENSK BESTEMMES AV BYGGHERREN. BUNNRENSK OG EN EVENTUELL KILRENSK SKAL AVSLUTTES MED EN SPYLRENSK U NSKET, SLAM, GROE, MOSE ETC. P FJELL SOM DET SKAL ST PES MOT RENGJ RES VED SPYLRENSK %%d FORSKALING - GENEREL FORSKALING: GLATT. - OVERFLATETOLERANSEKLASSER: GENERELT KLASSE D - FLATER SOM DET BLIR FYLT MASSER MOT: TOLERANSEKLASSE E - UTVENDIGE HJ RNER AVFASES MED 25 mm TREKANTLEKT - P SAMTLIGE STEDER BENYTTES FORMSTAG MED TETNINGSKRAVE - SAMTLIGE BOLTEHULL FYLLES MED EGNET M RTEL BETONG: - B35 VANNTETT OG FROSTBESTANDIG - BESTANDIGHETSKLASSE MF45 - KLORIDKLASSE Cl 0,20 - NORMAL KONTROLL - LUFTPOREVOLUM 4-6 % 6. ALLE FLATER SOM IKKE FORSKALES AVTREKKES OG BRETTSKURES, OVERFLATETOLERANSEKL. D VED UTILSIKTEDE HORISONTALE ST PESKJ TER SKAL SEMENTSLAM FJERNES VED H YTRYKKSPYLING F R HERDING ELLER OM N DVENDIG VED SANDBL SING. DET PLASSERES VOLCLAY SVELLEB ND, 20x25 mm I ALLE ST PESKJ TER. HVIS ANNET IKKE ER VIST PLASSERES SVELLEB NDET MIDT I ST PESKJ TEN. 9. H YDENE SOM ER ANGITT FOR DEN LANGSG ENDE VEGGEN P LENGDESNITTET GJELDER FOR VEGGEN MOT VANGEMUR VEGGEN P MOTSATT SIDE LEGGES 50 mm LAVERE ENN DE ANGITTE H YDER PLAN FISKETRAPP 2 :200 Tegningsnummer Revisjon +746, F M:\DAK\Byggeteknikk\Arkfil\508.s0 - tbe :7:33 -Mod: Ark - Ref: 508.s0;snitt-fisketrapp.dgn;plan-dam.dgn VANGEMUR SNITT - : SNITT 2-2 : VARIERER SNITT 3-3 : VARIERER > VARIERER SNITT 4-4 SNITT 4-4 FUNDAMENT P L SMASSER :50 : m :50 F For anskaffelse TBe JW PMJ Revisjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som fremg r nedenfor. Opphavsretten tilhłrer Norconsult AS. Dokumentet m bare benyttes til det form l som oppdragsavtalen beskriver, og m ikke kopieres eller gjłres tilgjengelig p annen m te eller i stłrre utstrekning enn form let tilsier. M lestokk (gjelder for A format) TERSKELDAM P LSBU FISKETRAPP PLAN OG SNITT ARRANGEMENT SOM VIST Oppdragsnummer Tegningsnummer Revisjon F0 Omr de Gruppe Enhet Komponent Del Detalj Format Journalnummer Rev