Kulturpolitikk/forskning

Transkript

1 Kulturpolitikk/forskning tilstandsbeskrivelse/symptomer/diagnose/resept Ole Marius Hylland Telemarksforsking Telemarksforsking

2 Temaer Litt om hvordan landskapet ser ut Litt om symptomer/diagnose/resept Litt om Bø-miljøet (Telemarksforsking og Høgskolen i Telemark) i dette landskapet Litt om hva som skjer eller kan skje fremover Perspektiv: oppdragsforskningens tvisynte post (troverdig og salgbar) Telemarksforsking

3 Hva gjør Telemarksforsking? [På kulturområdet, eksempler:] Evalueringer og utredninger: Evaluering av Seanse, senter for kunstproduksjon i Volda. Analyser av tall og statistikk: Norsk kulturindeks Kulturøkonomisk analyse: Analyser av og utredninger om bokbransje Forskningsrådsprosjekter: Kunst!Makt! Egne prosjekter: digital kulturpolitikk Kanaler: rapporter, notater, vitenskapelige artikler, kulturpolitikk.no, div. medier Telemarksforsking

4 Bø som miljø for kulturforskning og - kunnskap Flere faglige perspektiver: kulturstudier og kultursosiologi, kultursektorforskning, kulturpolitisk forskning Mer enn 20 års erfaring Kombinasjon av høgskoleutdanning (nå også dr.gradsutdanning), oppdragsforskning og grunnforskning Samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Telemarksforsking (bl.a. gjennom Senter for kultur- og idrettstudiar) Har gjennomført en serie kulturpolitiske referanseprosjekter Telemarksforsking

5 Kulturpolitisk forskning Preget av oppdragsforskning Et lite knippe bestillere: Norsk kulturråd, departementer (KUD, KD, NHD, UD), fylkeskommuner (enkelte kommuner) I liten grad finansiert gjennom Norges forskningsråd I liten grad finansiert av Kulturdepartementet Store mengder aggregert kunnskap gjennom evalueringer og utredninger Få miljøer: Bø (HiT/TF), BI, Rokkansenteret, Høgskolen i Lillehammer + enkeltforskere. Universitetene (overraskende) lite aktive Telemarksforsking

6 Hvorfor trenger vi denne kunnskapen? Fra et politisk perspektiv: kan bidra til å foreta mer treffsikre beslutninger, gi faglig legitimitet til handlingsvalg, vurdere reelle effekter av tiltak, gi et kunnskapsgrunnlag om et område/felt m.m. Fra et forskningsperspektiv: viktige deler av kulturfeltet og kulturpolitikken er underforsket: hva preger de kulturelle valg man foretar, hvilke maktstrukturer preger kulturpolitikken, hvorfor er det så vanskelig å demokratisere kultur m.m. Og: det er en gjensidig interesse i at denne kunnskapen har høy kvalitet: tilfredsstiller metodiske og analytiske kvalitetskrav, er basert på solid empiri, er i størst mulig grad nøytral m.m.

7 Og Det trengs god kultursektorforskning for å sikre en god kulturpolitikk. De siste årene har kulturpolitikken vært blant de mest ekspansive politikkområdene i Norge, med store budsjettøkninger, omfattende reformer, krevende bygge- og flytteprosesser, lov- og strukturendringer. Kulturområdet er avhengig av forskning, utredning og evaluering for å underbygge og utvikle (og også kritisere) de kulturpolitiske valgene. FoU bidrar til å gjøre et politikkområde solid, viktig og profesjonelt Det trengs kvalifiserte forskningsmiljøer som er tilstrekkelig sterke til å levere faglig kompetent, kritisk og uavhengig forskning også på dette feltet.

8 Kulturpolitisk kunnskap Bestilling Produksjon Bruk Krever kompetanse, finansiering, byråkratisk og politisk vilje.

9 Kulturpolitisk kunnskap/bestilling Anbudskonkurranser, direkte forespørsler, utlysning av forskningsmidler, egeninitiert og -finansiert. Noen utfordringer: profesjonalitet, frister, forventninger (til kvalitet og kvantitet, til resultat), byråkratisering og juridifisering (30-siders kontrakter, oppdragstagers misligholdsbeføyelser )

10 Hvem kan/skal/bør bestille? Etablert prinsipp for norsk politikk departementenes sektoransvar for forskning Bredt sektoransvar: ansvar for forskning på vegne av sektoren Smalt sektoransvar: ansvar for kunnskapsgrunnlag for politikkens og forvaltningens beslutninger Men også: fylkeskommuner, kommuner Er det behov for at alle kunnskapsbestillere skal finne opp kruttet hver gang? Stort potensial for bedre samling og koordinering av kunnskap, metoder, resultater

11 Kulturdepartementet som bestiller KUD har allerede enkelte virkemidler og infrastruktur, men har ikke alltid brukt disse på gode måter Uforutsigbare/uprofesjonelle prosesser: for eksempel evaluering av knutepunktfestivaler, utredninger om bokbransje, evaluering av Rikskonsertene KUD: stort forbedringspotensial som finansiør, planlegger, bestiller og bruker av kunnskap

12 diagnose Manglende kontinuitet Få finansieringsmuligheter Lav bestillerkompetanse Varierende vilkår Uforutsigbar etterbruk av kunnskap Telemarksforsking

13 Utfordringer Kombinere langsiktig kompetanseoppbygging med løpende prosjekter Finansiering av større forskningsprosjekter Kontinuitet og forutsigbarhet i kunnskapsutvikling Flere og bedre kunnskapsbestillere (og -brukere) Kulturdepartementet en svak forskningsaktør (finansiering, bestilling, bruk) Videreutvikle evaluering av kulturpolitikk metodisk og teoretisk Hvilke kunnskapsbehov finnes og hvordan identifiseres disse? Ole Marius Hylland

14 Kunnskapsbehov Hvordan endres kulturpolitikken og kulturpolitiske virkemidler i en digital kulturverden? endring av kulturpolitiske maktstrukturer indirekte kulturpolitikk: eierskap, regelverk, jus, konvensjoner m.m. forholdet mellom nasjonal, regional og lokal kulturpolitikk estetisk kompetanse og skjønn som integrert del av kulturpolitikken Ole Marius Hylland

15 Gammelt nytt? Bjørkåsutvalget 2003: En opptrapping av produksjonen og formidlingen av kunnskap på og om kulturfeltet kan ses på som et nytt og viktig kulturpolitisk virkemiddel. Og: Oppdrags- og finansieringsgrunnlaget er gjennomgående begrenset som følge av sektorens relative pengeknapphet. Dette har som konsekvenser at forskningsmiljøene blir små og sårbare, rekrutteringen vilkårlig, ansettelses- og arbeidsforholdene for mange av de beste forskerne er dårlige, og faren for kompetanselekkasje til andre forskningsfelt er overhengende Løkenutvalget 2008: Utvalget ser med bakgrunn i sitt arbeid et behov for mer systematisk, enhetlig og sammenstilt kunnskap og statistikk om det frie kunst- og kulturfeltet i Norge. Utvalget mener at kunnskapsinnhenting og forskning på dette området bør styrkes. Kulturrådets årsrapport 2009: eksisterer ingen nasjonale kunnskapssenter på dette området og heller ingen større forskningsmiljø med kultursektorforskning som et særskilt ansvar Grundtutvalget 2012: det er behov for en særskilt forskningspolitisk innsats for å styrke den kulturpolitisk relevante forskningen

16 Grundutvalget Behov for styrking finansiering, bygging av fagmiljøer, skape infrastruktur Etablering av forskningssentre, bl.a. Forskningssenter for kultursektorforskning Kultursektorens forskningsfond Forskningsbehov knyttet til temaer: kulturinstitusjoners endrede samfunnsrolle, kunst, kultur og digitalisering, kulturpolitikkens nyere historie m.m Ole Marius Hylland

17 Resept? Grundutvalget: Diagnose og medisin riktig Kulturdepartementets forskningspolitiske rolle må konkretiseres Fornuftig med en styrking av fagmiljø/senter Bruke eksisterende rammer, ikke behov for ny, tung organisasjonsbygging Viktig å vektlegge erfaring, kompetanse og infrastruktur for både forskning og utdanning Bø-miljøet er en god kandidat (forskning, utdanning på alle nivåer, oppdragserfaring og NFR-prosjekter, internasjonale kontakter m.m.) Balanse: Nyttig, men ikke nyttig idiot, selvstendig men kulturpolitisk relevant Programorganisering som mulighet Ole Marius Hylland

18 Worst case Bestilling: sporadisk, uforutsigbar, uprofesjonell Produksjon: underlagt føringer/forventninger, basert på sviktende grunnlag, ingen tilknytning til annen kunnskapsbygging Bruk: skjult, ikke offentliggjort, ikke eller spekulativt brukt, ikke en del av kunnskapsallmenningen

19 Best case Bestilling: bestillere vet hvordan kunnskap kan bestilles og brukes for å utvikle politikk og forvaltning, og hvor det finnes kunnskap og kunnskapsmiljøer Produksjon: Det finnes kompetanse og miljøer som både arbeider med langsiktig kunnskapsoppbygging og kortsiktige prosjekter; samt tilgjengelige ressurser for å bygge og vedlikeholde slik kompetanse. Bruk: Kunnskapen er synlige, offentlige resultater, som brukes og gjenbrukes, diskuteres, revideres og revurderes m.a.o. spiller den rollen den har potensial for å spille