En kunnskapsbasert kulturpolitikk
|
|
- Karoline Sivertsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 rapport MAI 2012 En kunnskapsbasert kulturpolitikk Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg 1
2 Forord Kulturdepartementet oppnevnte i august 2011 et eksternt FoU-utvalg som fikk i oppgave å gi råd om hvordan departementet kan håndtere ansvaret for FoU som grunnlag for politikkutforming og forvaltning på en god måte. FoU-utvalget har hatt følgende sammensetning: Jan Grund (utvalgsleder), professor, Høgskolen i Oslo og Akershus Ellen Aslaksen, forskningsleder, Norsk kulturråd Stein Olav Henrichsen, museumsdirektør, Munch-museet Marianne Kruckow, utviklingssjef, Kunststyrelsen, Danmark Sigmund Loland, rektor, Norges idrettshøgskole Per Botolf Maurseth, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI Nina Refseth, direktør, Norsk filminstitutt Utvalget legger med dette fram sin rapport. Utvalgsmedlemmene står samlet bak forslagene. Oslo 7. mai 2012 Jan Grund (leder) Ellen Aslaksen Marianne Kruckow Per Botolf Maurseth Stein Olav Henrichsen Sigmund Loland Nina Refseth 2 En kunnskapsbasert kulturpolitikk
3 INNHOLD Forord s 4 1 Innledning s Mandat og utvalgets oppnevning s Presiseringer og avgrensninger s Utvalgets arbeid s Rapportens innhold s 8 2 Sammendrag s Forskningsområder og virkemidler s Idrett s Sivilsamfunn og frivillig sektor s Medier s Kultur s 12 3 Bakgrunn, forutsetninger, utfordringer s Sektoransvar og FoU-strategi s Politiske veivalg, Kulturløftet I og II s Kulturutredningen 2014 s Forholdet mellom politikk, forvaltning, praksis og forskning s Kultursektor- og kulturpolitikkforskning s 17 4 Kulturdepartementet og FoU s Kulturforskningens aktører s Norges forskningsråd og kulturforskningen s Kulturdepartementet og FoU s Idrett s Sivilsamfunn og frivillig sektor s Medier s Kultur s Utvalgets vurdering s 31 5 Strategiske prioriteringer og tiltak s Mål og betingelser for Kulturdepartementets FoU-innsats s Forslag og anbefalinger s Forskningsområder og virkemidler s Idrett struktur og organisering på plass s Sivilsamfunn og frivillig sektor videreføring s Medier - forskningssenter s Kultur forskningssenter s Konklusjon s 40 Vedlegg 3
4 1.Innledning 1.1 Mandat og utvalgets oppnevning Kulturdepartementet har et overordnet ansvar for forskning og kunnskapsutvikling på sine politikkområder. I arbeidet med å utforme overordnede føringer for hvordan ansvaret skal ivaretas, oppnevnte departementet i august 2011 et eksternt FoU-utvalg som fikk følgende mandat: Bakgrunn I tråd med sektorprinsippet i norsk forskningspolitikk er Kulturdepartementet ansvarlig for forskning og utvikling (FoU) på departementets ansvarsområder. Kulturdepartementet vil utvikle en FoU-strategi som beskriver hvordan dette ansvaret skal ivaretas på en god måte. Strategien skal omfatte hele departementets virkeområde, dvs. kunst, kulturvern, frivillighet, tros- og livssynspolitikk, idrett og media. Ett av hovedsiktemålene med strategien er å legge til rette for at utforming av kulturpolitikken i størst mulig grad skal baseres på kunnskap om kulturlivets og frivillig sektors karakteristika og utfordringer, og om hvordan ulike kulturpolitiske ordninger og tiltak virker. Som ledd i dette, oppnevnes det et eksternt FoU-utvalg som skal arbeide i perioden august 2011 til april Utvalget skal gi råd om hvordan departementet kan håndtere ansvaret for FoU som grunnlag for politikkutforming og forvaltning på en god måte. Kulturlivet og frivillig sektor gjennomgår store endringer knyttet til generelle samfunnsprosesser, og kompleksiteten på disse områdene er økende. Eksempler på dette er endringer knyttet til teknologisk utvikling (digitalisering), nye organisasjonsmodeller (sammenslåing og nye styringsprinsipper), økonomiske forhold (nye finansieringsmodeller), demografiske forhold (innvandring, regionalpolitikk), endringer i publikums bruk av kulturtilbudene, internasjonalisering og globalisering. Behovet for kunnskap som er handlingsveiledende, er derfor stort, både for departementet som utformer og forvalter av kulturpolitikk, og for andre aktører som bidrar til å realisere politikken på Kulturdepartementets delområder. I tillegg til konkrete utfordringer knyttet til endringer i de virkeområdene som Kulturdepartementet har ansvar for, er det også behov for å se kulturliv og frivillig sektor i en større samfunnsmessig sammenheng, dvs. hvilke handlingsbetingelser disse har, og betydningen av kulturliv og frivillig sektor for utvikling på andre samfunnsområder. Hovedspørsmål utvalget skal se på Med utgangspunkt i de viktigste endringsbetingelsene som finner sted, skal utvalget se nærmere på: Forskningsområder: Hvilke forskningsområder peker seg ut som særlig viktige for utvikling av sektoren? Hvilke forskningsområder peker seg ut som særlig viktige for forståelsen av kulturlivets og frivillig sektors rolle i samfunnsutviklingen generelt? Kunnskapsbehov: Hva vil være de viktigste kunnskapsbehovene for aktører som utformer og forvalter kulturpolitikk i tiden fremover? Virkemidler: Hvilke forskningspolitiske virkemidler bør prioriteres for å sikre kvalitet og relevans på Kulturdepartementets ansvarsområder? FoU som strategisk ressurs: På hvilke måter kan FoU brukes som en strategisk ressurs for utvikling av kulturpolitikk? Både langsiktige og mer kortsiktige kunnskapsbehov skal vurderes, men utvalget skal begrense seg til å se på FoU som er relevant for politikkutforming og forvaltning. Utvalgsarbeidet skal gjennomføres i dialog med relevante aktører i feltet (dvs. både relevante FoU-miljøer, departement/etater og representanter fra de samfunnsfeltene departementet har ansvar for). Utvalget skal arbeide nært med utvalget som er nedsatt for å vurdere utforming av kulturpolitikken etter 2014 (Kulturutredningen 2014). Det skal leveres innstilling i form av en skriftlig rapport innen utgangen av april En kunnskapsbasert kulturpolitikk
5 FoU-utvalget fikk følgende sammensetning: Jan Grund (utvalgsleder), professor, Høgskolen i Oslo og Akershus Ellen Aslaksen, forskningsleder, Norsk kulturråd Stein Olav Henrichsen, museumsdirektør, Munch-museet Marianne Kruckow, utviklingssjef, Kunststyrelsen, Danmark Sigmund Loland, rektor, Norges idrettshøgskole Per Botolf Maurseth, førsteamanuensis, Handelshøyskolen BI Nina Refseth, direktør, Norsk filminstitutt Utvalgets sekretær har vært Randi Ertesvåg, Norsk kulturråd. 1.2 Presiseringer og avgrensninger Kultursektoren er, som andre sektorer, avhengig av et solid kunnskapstilfang som grunnlag for politiske og faglige beslutninger. Forskning, innovasjon og utvikling av ny teknologi er, i tillegg til arbeidskraft og kapital, avgjørende for at et samfunn utvikler seg. Erkjennelsen av at det må investeres i FoU for å kunne håndtere endringer og få til gode læringsprosesser for å utvikle en kunnskapsbasert politikk, er vel etablert. Forskningssektorens evne til å levere og formidle den kunnskap samfunnet etterspør er avgjørende. At behovet for investeringer i denne typen aktivitet er stort er det heller ingen tvil om. Regjeringens satsing på kultur, Kulturløftet, har bidratt til å heve kulturens status som politikkområde, og politikerne har ambisjoner om at Norge skal bli en ledende kulturnasjon. Kunnskap og evne til å ta kunnskapen i bruk er avgjørende for å nå dette målet. Kulturdepartementets oppgave er å utvikle en FoU-strategi for sitt ansvarsområde, knyttet i første rekke til hovedmålene i departementets øvrige strategiplaner og regjeringens satsinger, i et samarbeid med aktuelle aktører. Strategien skal være en del av departementets beslutningsverktøy for framtidig politikkutvikling. Målet må være at Kulturdepartementet skal være en aktiv og krevende bestiller og kjøper av forsknings- og rådgivningstjenester fra ulike miljøer. Utvalget har fått et omfattende mandat. Det skal komme med råd til utarbeidelsen av en FoU strategi for Kulturdepartementet som omhandler både formålet med KUDs FoU-arbeid og regjeringens overordnede føringer for departementenes FoU-virksomhet. I dette legger utvalget at det handler om å vise hvordan FoU er et viktig virkemiddel for kunnskapsutvikling innenfor departementets ansvarsområde, og å gi innspill til overordnede føringer for hvordan departementet skal ivareta sitt sektoransvar for forskning og utvikling. Mandatet setter få begrensninger for hva slags spørsmål som kan tas opp. Utfordringen har vært å presisere og avgrense den store bredden i arbeidsfeltet; å balansere mellom et overordnet nivå og likevel levere en innstilling som er konkret nok til at den vil være til reell nytte for departementet. Slik utvalget forstår det skal en FoU-strategi først og fremst være et hjelpemiddel for departementet til å ta et helhetlig ansvar for forskningen på sektoren. Formålet med en strategi bør være å Definere og bidra til helhetlig oppfølging av sektoransvaret for forskningen Være et styringsverktøy for departementet i deres arbeid med å nå målene med forskningen Være retningsgivende for departementets langsiktige satsning på forskning Bidra til å styrke formidling og bruk av forskningsresultater Et noe uklart punkt i mandatet er formuleringen om at Både langsiktige og mer kortsiktige kunnskapsbehov skal vurderes, men utvalget skal begrense seg til å se på FoU som er relevant for politikkutforming og forvaltning. Utvalget har valgt ikke å tolke denne formuleringen for strengt, og har derfor også vurdert FoU-virksomhet som er viktig for departementets brede sektoransvar for forskning på kulturområdet. Utvalget mener at anvendt og relevant forskning er best i samspill med, og på basis av, fri og uavhengig forskning som drives uten hensyn til politikkbehov og særinteresser. Vårt utgangspunkt er at det i vår sammenheng også vil være behov for et bredt forskningsbegrep. At FoU-innsatsen på Kulturdepartementets område skal fungere som kunnskapsgrunnlag for beslutninger, utelukker ikke at denne forskningen er kritisk og analytisk i sin innretning og har som ambisjon å bidra til refleksjon over kulturlivets handlingsbetingelser. 5
6 Vi ser derfor behov for en forskningsstrategi som har et reflektert forhold til disse ulike aspektene ved forskningen, og som kan ha ambisjoner om å utvikle en forskningspolitikk som både sikrer forskningens muligheter til å utvikle nye perspektiver, til å utøve et kritisk blikk og til å danne kunnskapsgrunnlag for politiske handlinger. Det er også vår oppfatning at en diskusjon om roller og arbeidsoppgaver på dette forskningsområdet må forankres i en forståelse av disse ulike perspektivene på kunnskapsproduksjon. Det er flere kilder til kunnskapsutvikling for kulturfeltet. Statistikk og innsamling av tallmateriale er viktig for å håndtere alle typer beslutninger. Evalueringer er viktig når myndighetene på relativt kort sikt - ønsker å vurdere hvordan bestemte tiltak har fungert, mens bred og uavhengig akademisk forskning må gjennomføres for å forstå mer om de grunnleggende prosesser som former utviklingen på kultursektoren. Samtidig er kunnskapsbegrepet og forståelsen av kunnskapsproduksjon og forskning i bevegelse i deler av kultursektoren. Et eksempel på det er en økt vektlegging av forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid innenfor kunsthøyskolene og i utdanningen av kunstnere. Dette er imidlertid forskningsaktiviteter som primært retter seg mot aspekter ved kunstproduksjon og ikke primært mot problemstillinger knyttet til politikkutforming og forvaltning. Utvalget slutter seg til OECD sin definisjon av FoU-begrepet. Til tross for at definisjonen er omdiskutert, har den funnet tilslutning innenfor de fleste samfunnsområder. Her defineres forskning og utvikling som Virksomhet av original karakter som utføres systematisk for å øke fondet av viten og for å bruke denne viten til å finne nye anvendelser. FoU kan deles inn i følgende tre aktiviteter: grunnforskning, anvendt forskning og utviklingsarbeid. Grunnforskning er eksperimentell eller teoretisk virksomhet som primært utføres for å skaffe til veie ny kunnskap om det underliggende grunnlaget for fenomener og observerbare fakta, uten sikte på spesiell anvendelse eller bruk Anvendt forskning er også virksomhet av original karakter som utføres for å skaffe til veie ny kunnskap. Anvendt forskning er imidlertid primært rettet mot bestemte mål eller anvendelser. Utviklingsarbeid er systematisk virksomhet som anvender eksisterende kunnskap fra forskning og praktisk erfaring, og som er rettet mot å fremstille nye eller vesentlig forbedrede materialer, produkter eller innretninger, eller for å innføre nye eller vesentlig forbedrede prosesser, systemer eller tjenester. På grunnlag av mandatet oppfatter utvalget at det er grunnforskning og anvendt forskning som er de mest aktuelle aktivitetene Kulturdepartementet nå skal utvikle en strategi rundt. Både statistikkutvikling, evalueringer og bredere og mer grunnleggende forskningsinnsatser faller inn under dette FoU-begrepet. Det er avgjørende at den FoU-innsatsen som skal analysere og evaluere utviklingen i kultursektoren skal være av høy faglig kvalitet og bygge på allmennvitenskapelige normer. Kunnskapsutviklingen må drives av en undersøkende og udogmatisk holdning og søke å ivareta et bredt mangfold av kunnskapstradisjoner og perspektiver. På Kulturdepartementets ulike virkeområder er FoU som grunnlag for politikkutvikling utviklet og brukt på ulik måte og i varierende grad. Utvalget har derfor valgt å dele inn tilrådninger etter de skillelinjer mandatet angir (kunst, kulturvern, frivillighet, tros- og livssynspolitikk, idrett, media) og som reflekteres i departementets avdelingsorganisasjon og statsbudsjettenes inndelinger. Utvalget mener likevel at utviklingen på de ulike ansvarsområdene har mange fellestrekk, gjennom de økonomiske, politiske, sosiale og faglige forutsetninger som skaper dynamikk i prosesser og som kulturpolitikkens ulike aktører må forholde seg til. Begrepet kultur kan forstås på mange vis og studeres fra mange perspektiver. I samfunnsvitenskapelig forstand forstås det gjerne som et sett med verdier, holdninger, praksiser, tradisjoner som knyttes til en gruppe med etnisk eller geografisk definert tilhørighet. Kultur i estetisk betydning forstås gjerne som den åndelige og estetiske produksjonen i et samfunn. I denne rapporten forstår utvalget begrepet kultur som alle de områdene Kulturdepartementet har ansvar for. 6 En kunnskapsbasert kulturpolitikk
7 For at politikken på kulturområdet skal bli mer forsknings- og kunnskapsbasert har utvalget lagt følgende premisser til grunn: Det må skje en opptrapping av kunnskapsproduksjonen og en systematisk bruk av forskningsressursene i sektoren som helhet Det må satses langsiktig på kvalitet i forskningen og på å bygge sterke forskningsmiljøer Det må tilrettelegges for god tilgjengelighet for forskningsbrukere på alle nivåer gjennom dokumentasjon og målrettet formidling Det er behov for en tydeligere rolleavklaring mellom Kulturdepartementet, Norsk kulturråd, Norges forskningsråd og statlige virksomheter med FoU-ansvar. 1.3 Utvalgets arbeid Utvalget bygger sine vurderinger på tidligere utredninger om forskning på kulturfeltet, bl.a. utredningen Kunnskapsbehov i kultursektoren i regi av Norges forskningsråd 1, og slutter seg i hovedsak til de konklusjoner og anbefalinger gitt der. Samfunnsmessige og politiske endringer som gir nyere rammevilkår for forskning innenfor departementets ansvarsområde er videre inkludert i utvalgets vurderinger. Utvalget har samarbeidet med hovedaktørene i det norske forskningssystemet. Det har vært kontakt med Kulturdepartementet, både på byråkratnivå og på politisk nivå. Kulturdepartementet har bl.a. på anmodning av utvalget utarbeidet en kartlegging av sine FoU-aktiviteter. Det har vært samarbeid med Kulturutredningen 2014, som med utgangspunkt i en gjennomgang av virkninger av kulturpolitiske mål og tiltak siden 2005 skal vurdere utforming av kulturpolitikken etter Det har vært kontakt med Norges forskningsråd, som på anmodning av utvalget har kommet med skriftlig innspill til utvalgets oppdrag. Det har vært kontakt både med sentrale FoU-miljøer i UHsektoren, med forskningsinstituttene og med det utøvende kulturliv. Det har vært avholdt et eget åpent dialogmøte med 120 deltakere hvor både det utøvende kulturliv og forskningsmiljøene har kommet med innspill til mandatet og meldt inn behov fra sine sektorer (se vedlegg). Det har videre vært separate møter med ulike aktører, utvalgets leder har holdt foredrag på flere konferanser, og utvalget har mottatt en rekke skriftlige innspill. 1.4 Rapportens innhold Rapporten er delt i 5 hovedavsnitt: Del 1 omhandler FoU-utvalgets mandat og utvalgets tolkning av mandatet, del 2 gir et sammendrag, del 3 presenterer en del forutsetninger og utfordringer for Kulturdepartementets FoUvirksomhet, del 4 gir en oversikt over departementets FoU-virksomhet i dag og aktører på området, sammen med utvalgets vurdering av aktiviteten, del 5 presenterer utvalgets råd om hvordan departementet kan håndtere ansvaret for FoU. 1 Norges forskningsråd: Kunnskapsbehov i kultursektoren. En utredning om forskning og forskningsformidling på kulturfeltet utført på oppdrag fra Norges forskningsråd
8 2. Sammendrag Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg skal gi råd om hvordan Kulturdepartementet kan håndtere ansvaret for FoU som grunnlag for politikkutforming og forvaltning på en god måte. Hovedspørsmål utvalget skal se på er knyttet til hvilke forskningsområder som peker seg ut som særlig viktige for utvikling av kultursektoren, hva vil være de viktigste kunnskapsbehovene for aktører som utformer og forvalter kulturpolitikk i tiden fremover, hvilke forskningspolitiske virkemidler som bør prioriteres, og på hvilke måter FoU kan brukes som en strategisk ressurs for utvikling av kulturpolitikk. Både langsiktige og mer kortsiktige kunnskapsbehov skal vurderes, men utvalget skal begrense seg til å se på FoU som er relevant for politikkutforming og forvaltning. Utvalget vil understreke at det er behov for en særskilt forskningspolitisk innsats for å styrke den kulturpolitisk relevante forskningen. Utvalget har valgt å gi råd om dette både på overordnet nivå på tvers av departementets virkeområder, og enkeltvis etter de virkeområder mandatet gir. Utvalget er av den oppfatning at den forskningspolitiske situasjonen på områdene under Kulturdepartementet er svært ulik, og at departementets ulike avdelinger har ulik praksis når det gjelder FoU. Mens det på områdene idrett, medier og frivillighet ser ut til å være et aktivt forhold til forskning, er det på det som kan kalles det tradisjonelle kulturområdet, kunst og kulturvern, mindre forskningsaktivitet. Denne situasjonen avspeiler seg også i utviklingen av forskningspolitiske virkemidler. Mens det på områdene idrett, medier og frivillighet finnes forskningssentre, anvendte forskningsmidler og tilgang til flere forskningsmiljøer på universiteter og høyskoler, er dette ikke på samme måte tilfelle for kulturområdet. Utvalgets råd til departementet vil derfor preges av denne situasjonsforståelsen. På kulturområdet vil det være behov for at det utvikles nye forskningspolitiske virkemidler, mens det på de andre områdene foreslås en opptrapping og videreføring av etablerte strukturer og finansieringsformer. Utvalget mener at en viktig forutsetning for å få fram ny kunnskap er at det finnes relevant forskningskompetanse og kapasitet. Utvalget vil spesielt understreke betydningen av at Kulturdepartementet bidrar til at det bygges opp gode fagmiljøer. Erfaring fra mange samfunnsområder viser at den kritiske suksessfaktor er at det finnes miljøer som både kan drive uavhengig, akademisk, langsiktig forskning med doktorgradsproduksjon samtidig med mer handlingsrettet FoU med relevans for politikkutvikling og forvaltning. For å være en kompetent bestiller av forskning må Kulturdepartementet ha god oversikt over den forskning som finnes og en formening om hvilke fremtidige kunnskapsbehov som må håndteres. Det er nødvendig å kjenne til utviklingstrender så vel nasjonalt som internasjonalt. Utvalget vil påpeke betydningen av god samhandling med kulturlivets aktører, forskningsmiljøer og underliggende etater og understreke behovet for dialog, formidling og møteplasser. 2.1 Forskningsområder og virkemidler Utvalget vil understreke betydningen av at kultursektoren bidrar til forskning og utvikling knyttet til generelle samfunnsprosesser slik de er beskrevet i utvalgets mandat. Utvalget vil spesielt trekke fram at utfordringer knyttet til kulturelt mangfold og digitalisering av samfunnet har stor konsekvens for de forskningsfelt den kulturpolitiske forskningen må ta fatt i. Disse utfordringene er i kontinuerlig endring, og vil påvirke kunnskapsbehov knyttet til vesentlige forskningsfelt som kvalitet og innhold, ytringsfrihet, inkludering og deltakelse. Disse grunnleggende temaene vil på ulik måte knytte an til de spesifikke temaene for hvert virkeområde slik de er presentert under. 8 En kunnskapsbasert kulturpolitikk
9 Som oppdragsgiver for forskning har Kulturdepartementet benyttet tre hovedtyper av virkemidler for finansiering: Tilskudd til programmer via Norges forskningsråd Tilskudd til forskning og forskningsmiljøer direkte fra departementet Kjøp av oppdragsforskning Utvalget mener at en kombinasjon av disse virkemidlene bør videreføres, avhengig av kunnskapsfeltet som skal utvikles. En sentral konklusjon i utvalgets arbeid er at kulturpolitisk forskning må tilføres mer midler. Et utgangspunkt for utvalget har vært at ambisjonen for offentlige forskningsbevilgninger er at disse skal utgjøre om lag 1 pst. av BNP 2. Økningen i bevilgninger til kulturformål har beløpt seg til 3,7 milliarder i perioden , 3 dette tilsier en økning til FoU-midler for kultursektoren i størrelsesorden 37 millioner. Utvalget foreslår at Kulturdepartementet utvikler opptrappingsplaner for de forskjellige virkeområdene innenfor en slik økonomisk ramme. I tillegg til å videreføre eksisterende virksomhet, foreslår utvalget at slike opptrappingsplaner omfatter etablering av tre nye forskningssentre, et for kulturfeltet (kunst og kulturvern), et for mediefeltet og et for idrettsfeltet, og ressurser til videreføring av den satsingen innen sivilsamfunn og frivillig sektor som i dag er etablert i eget program. Utvalget foreslår videre at departementet som del av arbeidet med opptrappingsplaner utreder muligheten av å etablere et Kultursektorens forskningsfond, som et offentlig finansiert fond, eller som en koordinert fellesinnsats mellom det offentlige og andre aktører, hvor avkastningen av fondet kan brukes til forskning. Hensikten med fondet vil være å stimulere til forskning i hele kulturfeltet, i både eksisterende og nye forskningsmiljøer. Dette bør være et uavhengig fond med sterk forankring i kultursektoren, og hvor kulturlivets aktører vil være søknadsberettiget både når det gjelder kulturpolitiske, utførende og mer kunstspesifikke forskningsbehov Idrett Kulturdepartementet har lenge tatt ansvar for forskning med relevans for politikkutforming, først ved å initiere forskningsprogram i regi av Norges forskningsråd på 80- og 90-tallet, og så fra 2007 ved å gi direkte finansiering av tre forskningssentre. Utvalget mener at strukturer og organisering innenfor idrettsforskningen er på plass og bør videreutvikles i sin nåværende form. Utfordringen for de etablerte forskningssentrene og for Kulturdepartementets forventninger til sentrene er å definere forskningstema tilpasset et idrettsliv i endring og til idrettspolitiske prioriteringer. Følgende tema er godt dekket i de eksisterende sentrene: Idrett og helse med vekt på skadeforebyggende arbeid Trening og prestasjonsutvikling Anlegg og idrettsteknologi Utvalget mener det er nødvendig med økt forskningsinnsats på Barn og unges deltakelse i idrettslivet Grunnlaget for en faglig og etisk kvalifisert toppidrett Frivillighet og idrettspolitikk Satsingen kan skje ved å presisere mandatet og øke ressurser i de eksisterende sentrene, eller ved nyetablering av sentre. Utvalget foreslår at Senter for trening og prestasjonsutvikling deles i to sentre med tydelige mandat for å ivareta politikkrelevant forskning både på barne- og ungdomsidrett og på toppidrett. Forskning på idrettens frivillighet og politikk er viktig og nødvendig, og bør ses i sammenheng med forskning på frivillighet og politikk i kulturfeltet for øvrig. En minimumsramme for en satsing vil være 4 mill kroner til basisfinansiering av et senter. 2 St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning. Det kongelige kunnskapsdepartement 3 Pressemelding fra Kulturdepartementet
10 2.1.2 Sivilsamfunn og frivillig sektor Samhandlingen mellom det offentlige og det frivillige kulturliv er av stor betydning for utviklingen på kulturfeltet, og det kreves et godt kunnskapsgrunnlag for politikkutformingen på området. Det må tas stilling til hvordan forskningen på feltet skal videreføres etter kontraktperiodens slutt for programmet Virtuelt senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor i Utvalget anbefaler en viderføring av forskningssatsingen. Aktuelle tema for videre forskning kan være: Oppfølging av funn om økende sosiale ulikheter blant frivillige Organisasjonsformer i endring og konsekvenser for frivillig sektor Nye former for samhandling mellom frivillig, offentlig og kommersiell sektor Motivasjon for å delta i frivilligheten Frivillig sektor som læringsarena Frivillig sektors samfunnsrolle Medier Mediepolitikken er i dag inne i en kraftig omstilling, der digitale medier utfordrer den etablerte lovgivningen så vel som eierskapsstrukturen. Innen medieforskning eksisterer i dag flere sterke forskningsmiljø, knyttet til flere institusjoner. Grunnforskning og anvendt forskning er godt dekket, og statistikk og oversikter på området er tilstrekkelig utviklet til å gi et godt kunnskapsgrunnlag. Utvalget mener likevel at med de raske endringene som skjer på feltet er det behov for løpende forskningsinnsats over tid, noe de etablerte miljøene ikke har kapasitet til å følge opp. Det anbefales opprettelse av et forskningssenter, fortrinnsvis tilknyttet et eller flere av de eksisterende universitetsmiljøene. Tema for videre forskning kan være: Opphavsrett i en digital verden Komparative analyser av lovgivning og markedsutvikling i Europa Digital formidling, brukere og lesere endringer over tid Hvem deltar på hvilke plattformer sosiale skiller i mediebruk (analog og digital) Brukermedvirkning hvordan påvirker det innholdet, og hvem har ansvaret for resultatet? Hvordan påvirker offentlige støtte/tilskuddsordninger bransjens evne og muligheter til nyutvikling? Ytringsfrihet og demokrati Etikk En minimumsramme for en satsing vil være 4 mill kroner til basisfinansiering av et senter Kultur Utvalget er av den oppfatning at det er kulturområdet (kunst og kulturvern) som i første rekke trenger å styrkes. Det er behov for å styrke både produksjonskapasiteten og finansieringsmulighetene i forskningsfeltet. Produksjonskapasiteten kan best styrkes ved at det finnes flere forskningsmiljø med ulik kompetanseprofil som virker sammen. Utvalget foreslår at det etableres et nytt forskningssenter for kultursektorforskning. En slik etablering, med ansvar for utvikling av forskning og kunnskapsproduksjon med relevans for kunst- og kulturvernpolitikk, samt formidling, vil være et tydelig og ambisiøst grep som retter seg direkte mot utfordringene i feltet. Et slikt forskningssenter må bygge videre på de gode erfaringene med å utvikle kulturpolitisk relevant forskning som finnes allerede. Samtidig er det behov for flere sterke kunnskapsmiljøer på dette området. 10 En kunnskapsbasert kulturpolitikk
11 Utvalget foreslår at det etableres et nettsted, kulturforsk.no, som legges til sentret. Dette bør inneholde oversikt over ny forskning med relevans for utvikling av kulturpolitikk, fra de sentrale forskningsmiljøene i Norge og i andre land. På kulturområdet vil fremtidige forskningsbehov være knyttet til tema som: Kulturinstitusjonenes endrede samfunnsrolle (omfatter museer, kunstinstitusjoner m.m. og tema som eierskap, organisering, ledelse, styring, formidling, publikumsutvikling, fremtidig forvaltning av institusjonene) Kunstnerpolitikkens innretning og utfordringer Frivillighet og profesjonalisering i kunst/kulturlivet Kulturpolitikk og mangfoldsamfunnet Internasjonalisering Kulturbransjene og kulturpolitikken Kunst, kultur og digitalisering Skjønnsutøvelse og kvalitetsforståelser i kunst- og kulturfeltet Kulturpolitikkens nyere historie Komparative kulturpolitikkstudier Kultur og næring Barn og kunst Demokrati og ytringsfrihet i kulturfeltet Finansiering; offentlig privat En minimumsramme for en satsing vil være 15 mill kroner til etablering og utvikling av et senter. 11
12 3. Bakgrunn, forutsetninger, utfordringer Formålet med dette kapitlet er å vise hvilke politiske forutsetninger som ligger til grunn for departementets FoUansvar, og avklare hva slags roller kultursektor- og kulturpolitisk forskning har. Hvorfor må Kulturdepartementet engasjere seg i forskning, og hvilke muligheter og begrensninger har forskning innen sektoren? 3.1 Sektoransvar og FoU strategi Det er slått fast at forskningsinnsats er en forutsetning og et virkemiddel for å møte de globale utfordringene, for å videreutvikle velferdssamfunnet og for å legge grunnlaget for morgendagens verdiskapning. 4 Departementenes sektoransvar omfatter: Et overordnet ansvar for forskning for sektoren Et ansvar for å ha oversikt over sektorens kunnskapsstatus og kunnskapsbehov Et ansvar for å bidra til finansiering av forskning for sektoren Et ansvar for internasjonalt forskningssamarbeid Det overordnede ansvaret dreier seg både om å stille ressurser til disposisjon slik at det kan foregå kunnskapsutvikling på sektorrelevante problemstillinger og bidra til at det finnes kompetente forskningsmiljøer med bemanning og infrastruktur som sikrer god gjennomføring av forskningsoppgavene. Sektoransvaret kan videre deles i to: Ansvar for å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag for beslutninger innenfor politikk og forvaltning. Dette kan dreie seg om alt fra kortvarige og begrensede utredninger til bredt anlagte forskningsprogrammer. Ansvar for forskning på vegne av sektoren. Dette kalles gjerne det brede sektoransvaret og dreier seg om støtte til forskningsaktiviteter og annen kompetanseoppbygging som bidrar til å fylle kunnskapsbehovet i sektoren. Kulturdepartementet har således både et langsiktig ansvar for forskning for kultursektoren det brede sektoransvaret og et ansvar for forskning for å dekke departementets eget kunnskapsbehov for politikkutvikling og forvaltning gjerne kalt det smale sektoransvaret. Kulturdepartementes forskning grenser mot forskningsområder i andre departementer. Sektoransvaret innebærer derfor et nødvendig samarbeide med andre departementer for å utnytte tilgjengelige ressurser optimalt. Det er særlig viktig å samarbeide med Kunnskapsdepartementet, som har ansvar for grunnforskning og universitet og høgskoler. Samtidig er dialog med og innspill fra aktører og forskningsmiljøer viktig for å holde oversikten på de ulike områdene Kulturdepartementet har ansvar for. 3.2 Politiske veivalg, Kulturløftet I og II Hovedoppgaven for Kulturdepartementet er å utforme virkemidler slik at politiske mål og endrete kulturpolitiske rammebetingelser kan håndteres på best mulig måte. Gjennom en generell styrking av bevilgningene til kulturformål de siste årene er det gitt et løft til et bredt spekter av kultur- og frivilligformål. Med statsbudsjettet for 2012 har de samlede overføringene til kulturformål økt med om lag 3,7 milliarder kroner i perioden I forslaget til statsbudsjett for 2007 heter det: 4 St.meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning Det kongelige kunnskapsdepartement 5 Pressemelding fra Kulturdepartementet En kunnskapsbasert kulturpolitikk
13 Gjennom målrettede tiltak og en generell styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet...Målet er at 1 pst. av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen Det er lagt vekt på tiltak som bidrar til økt kvalitet på kulturfeltet. 7 Kunstfaglige vurderinger skal derfor legges til grunn for prioriteringene. Det skal jobbes for at alle som ønsker det, skal få tilgang til kunst- og kulturopplevelser og mulighet til selv å delta aktivt. Det løftes fram som en viktig kulturpolitisk oppgave å legge til rette for at alle kan oppleve et mangfold av kulturtilbud og kunstneriske uttrykk. Tilgangen skal ikke være avhengig av geografi eller sosiale skillelinjer. Det blir framhevet at satsing på kultur har hevet kulturens status som samfunns- og politikkområde og bidratt til å gjøre kunst og kultur tilgjengelig for stadig flere. Men fortsatt er det store forskjeller i kulturbruken. Det legges derfor vekt på tiltak som bidrar til å bygge ned barrierer for deltakelse. Målet er at utjevning av sosiale forskjeller vil gi et mer mangfoldig kulturliv og bidra til at flere får muligheten til å utvikle seg som kulturarbeidere og kunstnere. Den overordnede målsettingen på medieområdet er å sikre ytringsfrihet, rettssikkerhet og et levende demokrati. Hovedmålet for mediepolitikken er å opprettholde et mediemangfold som kan sikre befolkningen tilgang til en mangfoldig og åpen samfunnsdebatt, nyheter og informasjon av høy redaksjonell standard og kulturuttrykk av høy kvalitet og stor bredde. En viktig forutsetning er produksjon av innhold som reflekterer norsk språk, kultur, identitet og norske samfunnsforhold. Mediene har et klart ansvar for selv å ivareta sin demokratiske funksjon. 8 Det overordnede mål med frivillighetspolitikken er å støtte aktivt opp under utviklingen av et levende sivilsamfunn. 9 Det er sentralt å opprettholde et mangfold av frivillige organisasjoner og sammenslutninger, og det er et mål å stimulere til økt deltakelse fra grupper som i dag faller utenfor organisasjonslivet. Den fremste oppgaven i tros- og livssynspolitikken er å styrke og beskytte tros- og livssynsfriheten. Det er en målsetting å føre en aktiv og støttende tros- og livssynspolitikk og fremme tros- og livssynsmessig virksomhet, og bidra til å fremme dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunnene både lokalt og nasjonalt. En hovedutfordring i den statlige idrettspolitikken er å stimulere til økt aktivitet, både innen bredde- og toppidrett. Det er et mål å legge til rette for at flest mulig kan drive idrett og fysisk aktivitet. Barn og ungdom er primære målgrupper. De statlige midlene skal først og fremst komme den frivillige, medlemsbaserte idretten til gode samt stimulere til og legge til rette for utøvelse av egenorganisert fysisk aktivitet. Departementet er opptatt av økt inkludering og deltakelse, og tilgjengelighet til idrettsanlegg. Det pekes på at satsing på kultur også har stor betydning for andre samfunnsmål, som næringsutvikling, reiseliv, arbeidsplasser og stedsutvikling, integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet. Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Som ledd i å nå målene for kulturpolitikken er det fremmet i overkant av 20 stortingsmeldinger som trekker opp utfordringer og tiltak på de ulike feltene. Melding til Stortinget 10 ( ) Kultur, inkludering og deltaking gir klare mål for nåværende regjerings kulturpolitikk: 10 Ein inkluderande kultursektor er ein sektor der alle har like moglegheiter til deltaking og til å utvikle sine skapande ressursar, uavhengig av faktorar som sosioøkonomisk-, kulturell- eller religiøs bakgrunn eller funksjonsevne. 6 St.prp. nr. 1 ( ) for budsjettåret Det kongelige kulturdepartement 7 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget for budsjettåret Det kongelige kulturdepartement 8 Prop. 1 S ( ) Proposisjon til Stortinget for budsjettåret Det kongelige kulturdepartement 9 St.meld. nr 39 ( ) Frivillighet for alle. Det kongelige kultur- og kirkedepartement 10 Meld. St. 10 ( ) Melding til Stortinget Kultur, inkludering og deltaking 13
14 3.3 Kulturutredningen 2014 Våren 2011 satte Kulturdepartementet ned et bredt sammensatt utvalg med mandat å vurdere kulturpolitiske mål og virkemidler i lys av samfunnsutviklingen. Mandatet trekker bl.a. fram digitaliserings- og mangfoldsutfordringene, samspillet mellom kulturpolitikk og andre politikkområder og forholdet mellom stat - fylke- kommune. Utvalget er bedt om å foreta prioriteringer og å jobbe i åpen dialog med aktørene i kulturfeltet og legge til rette for strukturert erfarings- og meningsutveksling på tvers av kunst- og kulturfaglige disipliner. Dette utvalget påpeker et forsknings- og kunnskapsbehov for å beskrive status på kulturområdet. Også på det forvaltningsmessige er det vanskelig å få fram sikre tall og analyser. Utvalget har derfor satt i gang en del mindre utrednings- og konsulentarbeider. Eksempelvis er bevilgningene over statsbudsjettet fra 2005 gjennomgått for å vise realveksten på de ulike områdene og hvor mye av dette som har gått til å styrke faglig/kunstnerisk virksomhet, det gjøres en utredning som skal beskrive utviklingen i kommunale utgifter til kulturformål, publikumstall, årsverk m.m fra kulturinstitusjonene skal gjennomgås, museumsfeltet, scenekunstfeltet og Den kulturelle skolesekken blir vurdert, fylkeskommunenes kulturpolitiske rolle blir analysert, m.m. På viktige saksområder finnes det lite forskning og få fagmiljøer å knytte til arbeidet, så her vil det komme fram et kunnskapshull i utredningen. Dette utvalget påpeker at mer systematisk innsamling og tilgjengeliggjøring av kunnskap og forskning på kulturområdet som del av en ordinær virksomhet ville gjort arbeidet med utredningen betydelig enklere. 3.4 Forholdet mellom politikk, forvaltning, praksis og forskning Forholdet mellom politikk, forvaltning, praksis og forskning er spenningsfylt. Politikkens oppgave er å styre samfunnsutviklingen under krevende politiske, økonomiske, juridiske og faglige rammebetingelser. Mens det er politikerne og byråkratene som styrer de økonomiske og juridiske rammebetingelsene, er det de enkelte virksomheter som må foreta de daglige avveininger som må gjøres mellom kvalitet, kvantitet, bredde og økonomiske hensyn. Mens både politikere, byråkrater og praktikere ønsker rask og relevant kunnskap, krever forskning kompetanse, frihet og langsiktighet. Forskning skal ved hjelp av vitenskapelige metoder utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. Spenningen mellom politikernes ønske om å få relevant kunnskap så raskt som mulig og forskningens ønske om langsiktighet og vitenskapelig kvalitet, må håndteres med en grunnleggende respekt og forståelse for hverandres roller. Utformingen av politiske tiltak for økt måloppnåelse og praksisfeltets arbeid for faktisk måloppnåelse må bygge på forskning, samtidig må politikere, byråkrater og det utøvende kulturfelt ha et kritisk forhold til forskning. Alle generaliseringer i erfaringsbasert vitenskap er foreløpige og usikre. Viktige politiske og faglige beslutninger må tas under usikkerhet. Det er viktig å ha et realistisk forhold både til forskningens muligheter og begrensninger. Forskning stiller først og fremst kunnskap til rådighet for myndigheter og det utøvende kulturliv slik at politiske, byråkratiske og faglige aktører kan treffe bedre beslutninger. Forskning kan ikke alltid gi entydige svar på kompliserte politiske og faglige avveininger. Noen konklusjoner er og blir politiske og skjønnsmessige, uavhengig av hva forskningen viser. Det er et politisk spørsmål hvorvidt bevilgninger skal gå til kvalitetsforbedringer for Den norske Opera og Ballett i Oslo eller til nye kulturhus andre steder i landet, eller om museer bør ha lav pris på inngangsbillettene slik at alle kan ha tilgang på slike tilbud. Det er de ulike kulturvirksomhetene som må bestemme seg for hvordan de best kan balansere mellom de krav og forventninger som stilles fra ulike publikumsgrupper og myndighetsorganer slik at de ivaretar sine samfunnsoppdrag på en god måte. Det forskningen kan bidra med er at politiske, forvaltningsmessige og faglige beslutninger kan baseres på et kunnskapsgrunnlag og dermed kunne kvalifisere, ikke legitimere, politiske og faglige beslutninger. Håndteres spenningene på en måte der verdibaserte uenigheter kan utspilles på en plattform av allment akseptert kunnskap, kan slike spenninger fremme økt kvalitet både for politikken, praksisfeltet og forskningen. Vi oppnår da kunnskapsbasert politikkutvikling, og ikke politikkbasert kunnskapsutvikling. 14 En kunnskapsbasert kulturpolitikk
15 For å ha et kunnskapsgrunnlag for å treffe best mulig kulturpolitiske beslutninger trenger myndighetsorganer både statistikk i form av oppdaterte og pålitelige statusrapporter og evalueringer på de ulike saksområder, og en mer langsiktig uavhengig akademisk forskning. Jo bedre tilgang det er på grunnleggende kunnskap fremskaffet gjennom vitenskapelige metoder teori og begrepsutvikling og hypotesetesting, jo lettere er det for beslutningstakere å stille de riktige spørsmål, og plassere løpende statistikk og tallanalyser og evalueringer inn i riktig ramme. Tradisjonelt stilles det flere krav til vitenskapelig kunnskap, den må lære oss noe nytt på en eller annen måte. Den må være valid, dvs. resultatene må ha gyldighet utover den konkrete situasjon kunnskapen er kommet fra og den må være refleksiv, dvs. at forskerne må ha klarhet i muligheter og begrensninger ved de forskningsmetoder som er brukt. I dag synes situasjonen å være at forskning innen kultursektoren i mindre grad påvirker politikkutforming og praksis enn hva tilfellet er innen andre samfunnsområder, som for eksempel sosialpolitikk og arbeidslivs-/ arbeidsmarkedstiltak. Utfordringen på området er både knyttet til kulturforskningens relevans og kvalitet og til de økonomiske rammer som stilles til rådighet for slik forskning. Gjennom å utvikle en mer bevisst FoU-strategi kan en sette både politikkutformere og praktikere bedre i stand til å bruke forskning og annen kunnskap i sitt arbeid. Den kritiske suksessfaktor for å få et godt samspill mellom politikk, forvaltning, praksis og forskning er at det etableres læringsarenaer og nettverk preget av refleksjon og evaluering mellom praktikere, politikkutformere og forskere. Jo større avstand fra politikkutformere og praktikere til forskere, jo mindre relevant blir forskningen. På kulturfeltet skjer det nå store endringer, og god og relevant forskning kan bidra til at økt kunnskap om hvordan sentrale politiske, forvaltningsmessige og faglige utfordringer på kulturområdet bør håndteres ved at det fremskaffes kunnskap som gjør det lettere å treffe politiske og faglige beslutninger. Dette kan gjøres ved at forskningen klarlegger begreper og fremskaffer statistiske opplysninger. Vi trenger kunnskap som både er kritisk og analytisk. Det er bl.a. gjennom god tilgang på ulike typer kunnskap Kulturdepartementets ulike ledere og ansatte settes i stand til å gjennomføre de politiske mål regjering og Storting har vedtatt. Et viktig spørsmål for departementet er hvordan en har sikkerhet for at kunnskapen holder faglige, vitenskapelige mål. Erfaring fra mange samfunnsområder tyder på at en kritisk suksessfaktor er at kunnskapen er utviklet av eller i samarbeid med robuste fagmiljøer. Vi trenger faglige miljøer som både kan ivareta langsiktige og mer kortsiktige kunnskapsbehov. Det er viktig at forskningen forstår seg på kultursektorens særskilte logikker, men også evner å analysere sektoren i lys av de samfunnsmessige rammebetingelser kultursektoren arbeider innenfor. Ved å ha tilgang på kunnskaper om de faglige, sosiale teknologiske, økonomiske, politiske sider ved de mange prosesser som skjer mellom aktørene i kulturfeltet, kan det skapes en forskningsforståelse og gode læringsprosesser hos kultursektorens og kulturpolitikkens ulike aktører. Som alle andre forskningsområder har kultursektor- og kulturpolitikkforskningen behov for langsiktighet og systematisk satsing. Det er ikke minst viktig med sikte på å styrke rekrutteringen av forskere til feltet og for å sikre nødvendig og relevant kompetanse. Det stilles store krav både til de som bestiller forskning og de som leverer forskning. Ekte uavhengighet reflekteres i forskningens evne til å komme med kritisk analyse og rådgivning. Forskningsresultater må eksponeres for både faglig og offentlig debatt. Det blir stadig viktigere med toveis forskningskommunikasjon for å imøtekomme krav fra politikere og interessegrupper. Det stilles krav om utvikling av nye flermediale strategier for forskningskommunikasjon. Skal forskningen være et hensiktsmessig virkemiddel som gir en kunnskapsbasert politikkutforming, må departementet være tydelige i å formulere forskningsspørsmål og det må være etablert tillitsfulle kvalitetssikringssystemer. Tilliten skal ikke primært hvile på den enkelte forsker eller det enkelte forskningsresultat, men på vitenskapen som system. Vitenskapen som system har noen grunnleggende trekk den skal være anti-autoritær, og en selv-korrigerende sosial prosess. Det er gjennom et system med et konglomerat av faglige vurderinger og bredere evalueringer og hvor den enkelte forsker må bruke mye tid på å vurdere andres arbeid og utsettes tilsvarende for andres vurderinger, det bygges opp solid og stabil kunnskap over tid. Enkeltpersoner kan selvsagt komme fram til innsikter på egen hånd. Men så lenge disse ikke blir utfordret og testet av et stort og åpent forskerkollektiv, har man ingen mulighet til å vite om disse innsiktene holder mål. Forskere kan være uenige, men gjennom et omfattende sett av kvalitetsvurderinger og evalueringer sikrer man at forskningen holder vitenskapelige mål. 15
16 3.5 Kultursektor- og kulturpolitikkforskning Kulturdepartementet trenger mange former for kunnskap for å ivareta sitt forskningsansvar. Mange fagområder kan bidra med kunnskap som gjør det lettere for politikere, byråkrater og det utøvende og praktiske kulturliv å utføre sine samfunnsoppdrag på en god måte. Det er således ingen enkel oppgave å avgrense det fagområdet Kulturdepartementet har et sektoransvar for. Jo bredere en ser på kulturpolitikken, jo bredere blir forskningsfeltet. I en viss forstand kan nesten all forskning innenfor humaniora og samfunnskunnskap dreie seg om kultur. Tradisjonelt har det vært vanlig å knytte kulturpolitikkforskningen til disse to fagdisiplinene. Vi vil utvide feltet noe idet vi vil at det skal omfatte forskning som analyserer rammebetingelser og innhold og kvalitet i kulturvern, kunst, media, idrett og frivillighet. Vi mener det spesielt er behov for forskning som belyser samspillet mellom rammene og vilkårene og innholdet og kvaliteten. Det er jo ved å ha best mulig opplysninger om hvordan kulturvirksomheter fungerer i spenningsforholdet mellom rollene som politisk økonomiskadministrativt styrte organisasjoner og innholds- og kvalitetsorienterte kunnskapsorienterte organisasjoner det er mulig å utforme en kunnskapsbasert kulturpolitikk. Jo bedre opplysninger vi har om kulturprodusentene, publikum og det politiske system og samspillet mellom den samfunnsmessige utvikling, kultursektoren og beslutningstakerne, jo lettere er det å gjøre kulturpolitikken kunnskapsbasert. Sett innenfra er det de faglige aspekter som former selve utførelsen av teater, billedkunst, litteratur, musikk, frivillig virksomhet, media, idrett mv. som er i fokus, sammen med de interne kreative prosesser som bestemmer hvordan personell, bygninger og teknologi brukes. Sett utenfra er det de forvaltningsmessige, økonomiske, politiske og juridiske rammer som former virksomhetene og deres organisatoriske og innovative strukturer og kulturer, som er i fokus. Et viktig perspektiv kan være en tverrfaglig tilnærming. Ved siden av kunnskap om selve den produksjon, formidling og bruk av meningsbærende objekter og handlinger som utgjør feltets sentrum, kan en gjennom ulike kunnskapsmessige tilnærminger få kunnskap om hvordan økonomi, markeder og markedsreguleringer, politiske og idémessige strømninger, ledelsesmessige og organisatoriske og styringsmessige forhold påvirker kulturpolitikkens ulike aktører. Mens den allmenne kulturforskningen fra sitt utgangspunkt i kulturlivet vender seg mot et større mangfold av samfunnsområder, forutsetter kulturpolitikkforskning at forskningskompetanse fra et mangfold av fag gjøres tilgjengelig og rettes mot de særegne prosessene som finner sted i kulturfeltet. Kulturfeltets aktiviteter og virksomhet vil alltid måtte utformes i samspill og brytning både med andre deler av kulturfeltet og med samfunnet rundt. Å utvikle en forskningsbevissthet for kulturfeltet vil derfor også måtte innebære å knytte an til mer allmenne perspektiver på dagens samfunn og til en flerfaglig forskning der det brukes ulike tilnærminger både fra samfunnsvitenskap og humaniora. På idrettsområdet er det behov både for naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humanistiske tilnærminger for å forstå de krefter som former forholdet mellom idrett, enkeltmennesker, idrettsorganisasjoner, og staten. Estetiske studier og kulturanalyse er relevante og viktige som utgangspunkter for kulturfeltrelatert forskning fordi de gir aktørene teoretisk, metodisk og empirisk baserte perspektiver på de verdier, kunnskaper og ytringer som ligger til grunn for kulturfeltets virksomheter. Men de er ikke tilstrekkelige som perspektiv for forskning på de spesialiserte prosessene og relasjonene som kulturfeltet, mediene og idretten representerer i forhold til utforming av politiske og forvaltningsmessige virkemidler. 16 En kunnskapsbasert kulturpolitikk
17 4. Kulturdepartementet og FoU Hvordan løser så Kulturdepartementet sitt sektoransvar for kunnskapsutvikling og forskning i dag? Og hvordan håndterer andre aktører kultursektor- og kulturpolitikkforskningen? Dette kapitlet gir en status av dagens aktivitet og utvalgets vurdering av denne. 4.1 Kulturforskningens aktører Norge har en etablert infrastruktur for forskning og kunnskapsoppbygging i form av universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter. Forskningsinstituttene er en heterogen gruppe av FoU-utførende institusjoner som inkluderer både rendyrkede forskningsinstitutter, virksomheter som ikke har FoU som hovedmål, samt virksomheter der FoU utgjør en mindre del av virksomheten (eksempelvis arkiv, bibliotek, museer). Blant disse miljøene utføres en del kulturforskning. Det meste av forskningen er den aktiviteten som er utviklet i tilknytning til utdanningstilbud ved høgskolene og universitetene, eksempelvis kulturpolitikkforskningen ved Høgskolen i Telemark, medie- og kulturpolitikkforskningen ved Universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim, kultur og kulturledelse og kulturnæringsforskningen ved Handelshøyskolen BI, Universitetet i Agder og Høgskolen i Lillehammer, forskningen om idrett og samfunn ved Norges idrettshøgskole, bibliotekforskningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, universitetene i Tromsø og Trondheim, barne- og ungdomsforskningen i Trondheim og frivillighetsforskningen ved Institutt for Samfunnsforskning og Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen. Det foregår også en god del kulturrelevant forskning ved forskningsinstitutter som Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR), Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA), og ved Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Det finnes i tillegg et spredt nettverk av enkeltforskere som mer eller mindre permanent driver med kulturpolitisk forskning. Disse er å finne ved universiteter, høgskoler, forskningsinstitutter og i frilansposisjoner. Siden midten av 90-tallet og fram til i dag er det særlig miljøene i Bø ved Høgskolen i Telemark og ved Telemarksforskning-Bø og omkring Kulturrådets FoU-seksjon som har pekt seg ut som sentrale i kulturpolitikkforskningen. Mye av den humanistiske forskningen vender sine forskningsinteresser mot kunsten selv og har hatt svake tradisjoner for å relatere seg til kulturpolitiske problemstillinger. I den senere tid har riktignok historiefaget, idéhistorie og litteraturvitenskap gått inn i spennende tverrfaglig forskning med samfunnsmessig perspektiv, men omfanget av slik forskning er fremdeles lite. Og samtidig har vi et kunstfelt som i økende grad etterspør forskningsbasert kunnskap om sitt område. Mye av den eksisterende kultursektorforskningen er kvalitativ. Det mangler kvantitative studier, samtidig som det knytter seg utfordringer til å gjennomføre omfattende studier der hypoteser testes, da virksomhet på kulturfeltet er vanskelig å kvantifisere. Det opereres i den kulturpolitiske debatt mye med usammenlignbare tall, og det finnes lite internasjonalt sammenlignbart tallmateriale. 4.2 Norges forskningsråd og kulturforskningen Innenfor forskningspolitikken er mye ansvar delegert til Norges forskningsråd (NFR), som har ansvar for så vel grunnleggende forskning som innovasjonsrettet forskning, og som skal betjene samtlige departementer og forskningsområder. 17
Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk
Saknr. 12/11202-2 Ark.nr. 026 C00 Saksbehandler: Else Braseth Høring - rapport fra Kulturdepartementets eksterne FoU-utvalg - En kunnskapsbasert kulturpolitikk Fylkesrådets innstilling til vedtak: :::
DetaljerHøringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert kulturpolitikk
Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo Deres ref.: 10/4772 Vår ref.: 12/65/KUD/ST Dato: 15. november 2012 Høringsuttalelse fra Norsk teater- og orkesterforening til rapporten En kunnskapsbasert
DetaljerHøringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014
Kulturdepartementet 28. juni 2013 Oslo Høringsuttalelse: NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014 Kulturutredningen 2014 tar et vesentlig skritt videre i utviklingen av kultursektoren i Norge generelt og Norges
DetaljerLÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD
1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under
DetaljerSide 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik
Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-
DetaljerRegjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter
U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter Fung. avdelingsdirektør Heidi A. Espedal Forskningsutvalget 4. September 2013 Forskningsadministrativ
DetaljerStore programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari
Store programmer nytt klimaprogram NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari 1. Kort om Store program i Forskningsrådet 2. Anbefalinger fra internasjonal evaluering av norsk klimaforskning
DetaljerSTRATEGI FOR NIFU 2015-2019
STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.
DetaljerKulturforskningen og dens utfordringer. Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016
Kulturforskningen og dens utfordringer Kulturkonferansen 2016 Drammen 28. januar 2016 Hva er kultur? Edward B. Tylor (1871): That complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom,
DetaljerForskningsstrategi
Forskningsstrategi 2018 2025 Innledning Forsknings- og utviklingsarbeidet (FoU) ved Norges musikkhøgskole (NMH) dekker et bredt spekter av aktiviteter, blant annet vitenskapelig forskning, kunstnerisk
DetaljerInternasjonalisering i videregående opplæring
Internasjonalisering i videregående opplæring Strategiplan Buskerud fylkeskommune 2010 2014 Innhold Forord s. 2 Bakgrunn s. 2 Internasjonalisering status Buskerud s. 3 Hva er internasjonalisering i utdanning?
DetaljerStrategi for Norsk kulturråd fra 2016
Strategi for Norsk kulturråd fra 2016 Norsk kulturråd består av et kollegialt organ (rådet) og en fagadministrasjon. Denne strategien gjelder rådets ansvarsområde og arbeid. Mandat, rolle, ansvarsområde
DetaljerProgram for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018
Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM) Programplanens perspektiver og temaer. Føringer og krav for i utlysningen 2010-2014 2009-2018 Perspektiver Utfordringer for det norske velferdssamfunnets
DetaljerStrategisk plan
Strategisk plan 2018-2020 Her er Medietilsynets nye strategiplan Vår rolle og vårt samfunnsoppdrag ligger fast: Medietilsynet er statens forvaltningsorgan på mediefeltet, og skal bidra til å nå statens
DetaljerStrategi Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur»
Strategi 2018 2022 Norsk kulturråd «Norges ledende fagmiljø for kunst og kultur» NORSK KULTURRÅD ARTS COUNCIL NORWAY Postboks 8052 Dep, 0031 Oslo Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturradet.no www.kulturradet.no
DetaljerAYFs strategi for perioden er å være en tydelig stemme i faglig og forskningspolitisk debatt.
Arbeidsprogram 2018 Innledning Akademiet for yngre forskere (AYF) sitt arbeidsprogram for 2018 er laget med hensikt om å realisere AYFs formålsparagraf og strategi for 2017-2021. Akademiet har som formål:
Detaljerbodø KOMMUNE Innspill - Kulturutredningen 2014 fra Bodø kommune MOTTATT OZJUL2013 Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO
bodø KOMMUNE Kulturkontoret Det kongelige Kulturdepartementet PB 8030 0030 OSLO MOTTATT OZJUL2013 Dato: 01.07.2013 Saksbehandler: Per Grøtterud Telefon direkte: 75 55 60 93 Deres ref.: Løpenr 46070/2013
DetaljerRapport fra ekspertutvalg; Regionreformen desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene
Kommunal- og moderniseringsdepartementet : Postboks 8112 Dep 0032 OSLO Saksbehandler: Olav Hamran Vår ref.: 18/1871-9 Vår dato: 09.05.2018 Direkte tlf.: Deres ref.: Deres dato: Høringssvar fra Kulturrådet
DetaljerInnspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014
Innspill fra Arbeidsgiverforeningen Spekter til Kulturutredningen 2014 Arbeidsgiverforeningen Spekter vil med dette gi innspill til Kulturpolitisk utredningsutvalg ( Kulturutredningen 2014 ), jfr. invitasjon
DetaljerForskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester
Forskning og innovasjonsarbeid i kommunenes helse- og velferdstjenester Interkommunalt nettverksmøte for «innovasjon og velferdsteknologi» Sola, 21. januar 2016 Agnes Lea Tvedt, rådgiver KS Fem hovedprioriteringer
DetaljerTILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD
TILDELINGSBREV TIL NORGES FORSKNINGSRÅD 2019 Emma C. Jensen Stenseth ekspedisjonssjef Erik Bolstad Pettersen ekspedisjonssjef INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. MÅL, STRATEGISKE OMRÅDER OG STYRINGSINFORMASJON
DetaljerDET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 13/571- Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret 2013-2014
DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Sør-Trøndelagfylkeskommune Postboks2350Sluppen 7004TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. 13/571- Dato 17.06.2013 Den kulturelle skolesekken: Fordeling av spillemidler for skoleåret
DetaljerRogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER
Rogaland fylkeskommune Postboks 130 4001 STAVANGER Deres ref Vår ref Dato 15/2556-19.06.2015 Den kulturelle skolesekken fordeling av spillemidler for skoleåret 2015 2016 Ved kongelig resolusjon av 24.
DetaljerRiksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer
17. november 2015 Riksrevisjonens utvidede kontroll av scenekunstselskapene NTOs kommentarer Riksrevisjonen har gjennomført en utvidet kontroll av de seks scenekunstselskapene hvor staten er eier eller
DetaljerPLAN FOR LURØY-SEKKEN
PLAN FOR LURØY-SEKKEN Den kulturelle skolesekken i Lurøy 2012-2016 Der hav og himmel møtes, flyter tankene fritt Vedtatt i sak 29/12 Tilsyns- og rettighetsstyre 04.06.2012 1 1 Innholdsfortegnelse 2 2 Innledning
DetaljerHolbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora
Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Innspill til stortingsmelding om humaniora Dato: 20.05.2016 2016001177 Høringsuttalelse Innspill
DetaljerHvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det
DetaljerHvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon
Hvem styrer museene? Innlegg 20.10.2014 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon Kulturrådet og museumssektoren Oppfølging av oppgaver beskrevet i meldingen Framtidas
DetaljerKulturkortet KODE - konsekvens av statlig bortfall
Saksnr.: 2010/376 Løpenr.: 33604/2015 Klassering: C00 Saksbehandler: Espen Gimle Holtan Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Opplæring, kultur og helsekomiteen 21.04.2015 Kulturkortet
DetaljerStrategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis
Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant
DetaljerHøringssvar-Strategisk plan 2007-2010 Høgskolen i Narvik. Narvik bystyre vedtar Høringssvar Strategisk plan 2007 2010 for Høgskolen i Narvik.
NARVIK KOMMUNE Plan og strategi Saksframlegg Arkivsak: 06/4387 Dokumentnr: 2 Arkivkode: K2-U01, K3-Q13 Saksbeh: Pål Domben SAKSGANG Styre, utvalg, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksbeh. Bystyret 09.11.2006
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)
VERSJON (til styreseminaret): 19. MAI 2014 Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter (SMR) 2015-2018 Offentlig versjon Innledning Norsk senter for menneskerettigheter
DetaljerMÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014
MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner
DetaljerNy organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen
Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet John-Arne Røttingen Forskningsrådet forskning innovasjon bærekraft «Felles kunnskapsbasert innsats for forskning og innovasjon» Myndighetenes mål for
DetaljerNorsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018
Norsk kulturminnefonds strategiplan 2014-2018 Bevaring gjennom verdiskaping Strategiplanen for Norsk kulturminnefond er det overordnede dokumentet som skal legge rammer og gi ambisjonsnivået for virksomheten.
DetaljerVirksomhetsstrategi Justis- og beredskapsdepartementet
1 Virksomhetsstrategi 2018-2021 Justis- og beredskapsdepartementet 3 Innledning Vi skal de neste årene levere på mange viktige samfunnsområder som er i kontinuerlig utvikling. Det stiller store krav til
DetaljerRektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing
Rektorkandidatene om UiOs nordområdesatsing Nordområdeutvalgets leder, Erik Røsæg, stilte kandidatene følgende spørsmål: Jeg er glad for at vi nå har to rektorkandidater som begge har vist interesse for
DetaljerVeileder for sektoransvaret for forskning
Kunnskapsdepartementet Veileder Veileder for sektoransvaret for forskning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 22.08.2017. Innhold Sammendrag... 4 1. Formålet med veilederen... 4 2. Hva inkluderer sektoransvaret
DetaljerSt.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening
St.meld. 25 (2005 2006) Mestring, muligheter og mening Dagliglivets gjøremål Støttekontakt Aktivisering- og velferdstiltak Mat og måltider Kunst og kultur Musikk, dans og drama Fysisk aktivitet Den Kulturelle
DetaljerHøringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning
Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og
DetaljerRealfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument)
Realfag og teknologi mot 2030 (Diskusjonsdokument) Dette er et diskusjonsdokument utarbeidet i forbindelse med oppstarten av arbeidet med utvikling av ny strategi for Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerFrivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor
Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar
DetaljerTusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet?
Tusen-kroner-spørsmålet: Hva er kvalitet? Kvalitet i Kulturrådet Hva forvalter Kulturrådet av kvantitativ kvalitet i 2015? Hvordan praktiserer vi kvalitet i Kulturrådet? Hvordan jobber vi videre med kvalitetsbegrepet
DetaljerNærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune
Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar
DetaljerBalansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide
Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i
DetaljerPlan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune
Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 1 Plan Den kulturelle skolesekken Narvik kommune 2013-2016 Den kulturelle skolesekken i Narvik kommune 2013-2016 Side 2 Innhold Innhold... 2 HVOR
DetaljerForskning sett fra museumslederens synsvinkel. Ivar Roger Hansen
Forskning sett fra museumslederens synsvinkel Ivar Roger Hansen 27.10.15 Pax Forlag 2009 Alle museer skal forske. Kompetanse er avgjørende. Kompetanse må vedlikeholdes og utvikles. Ikke alle ansatte på
DetaljerPolitisk samarbeid i Innlandet
Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder
Detaljer1 Kunnskapsdepartementet
1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse
DetaljerKunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning
Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 4. mai 2015 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På
DetaljerStrategisk plan
UiO:Kjemisk institutt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Strategisk plan 2010-2016 Etter diskusjoner i styret og i strategisk ledergruppe, er det blitt bestemt at vi skal ha en kort overordnet
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2013-2014
VIRKSOMHETSPLAN 2013-2014 "Virksomhetsplan for perioden 2013 og 2014 er et resultat av Strategi 2020. Målene fra Strategi 2020 er utgangspunktet for nasjonale og regionale tiltak i kommende periode. Intensjonen
DetaljerHvem styrer museene? Innlegg «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon
Hvem styrer museene? Innlegg 11.10.2013 «Det relevante museum» Espen Hernes Leder for Kulturrådets museumsseksjon hvem styrer museene?... styret armlengde Museet, strategi og 4 f er forventinger demos;
DetaljerStrategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019
Strategi for internasjonalisering av videregående opplæring i Telemark fylkeskommune 2016 2019 Bilde NASA 2004 Innhold Forord... 2 Bakgrunn... 2 Hva er internasjonalisering i utdanningen?... 3 Internasjonalisering
DetaljerLangtidsplan for forskning og høyere utdanning. Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder
Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Torunn Lauvdal, Universitetet i Agder Forskerforbundets forskningspolitisk seminar Hotell Bristol 5. november 2013 Langtidsplaner ingen prisbelønt sjanger
DetaljerLærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning. Programstyreleder / Professor Elaine Munthe
Lærerutdanning som del av norsk utdanningsforskning Programstyreleder / Professor Elaine Munthe Utfordringer og muligheter for lærerutdanningene i lys av Forskningsrådets satsinger de siste ti årene. Forskningsrådets
DetaljerMELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014
1 MELDING OM VIRKSOMHETEN 2012-2014 ØST FYLKE/ REGION All aktivitet i Norsk kulturskoleråd skal sees som en samlet innsats mot våre medlemskommuner og som en konsekvens av dette vil vi til Landsmøtet 2014
DetaljerKulturplan. Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE
Kulturplan Prioriterte områder 2016 2020 KULTUR FOR ALLE Kulturen er limet i samfunnet, er et kjent begrep. Gjennom kulturen finner vi gode møteplasser, og rom til å utfolde oss. Kultur skaper fellesskap,
DetaljerKunst- og designhøgskolen i Bergen er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning.
STRATEGIPLAN 2012 2016 er en ledende arena for nytenkning og utprøvende kunstnerisk utviklingsarbeid og utdanning. Strategiplan 1 I 2016 er kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning, utdanning og formidling
DetaljerSamarbeidsavtale mellom. Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune
Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune Tromsø, 28. juni 2004 Samarbeidsavtale mellom Høgskolen i Harstad, Høgskolen i Tromsø og Troms fylkeskommune 1. Bakgrunn
DetaljerStatsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd
Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet
DetaljerNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
Strategidokument NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet NTNU har hovedansvar for den høyere teknologiutdanningen i Norge. I tillegg til teknologi og naturvitenskap har vi et rikt fagtilbud
DetaljerStrategi for Norsk senter for menneskerettigheter
Universitetet i Oslo Juridisk Fakultet/Norsk Senter for Menneskerettigheter Strategi for Norsk senter for menneskerettigheter 2015-2018 Innledning Norsk senter for menneskerettigheter er et fler- og tverrfaglig
DetaljerVeiledning som fag og metode
Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode Veiledning som fag og metode er et område som handler om generelle veiledningsferdigheter tuftet på en bred veiledningsfaglig tradisjon. En karriereveileder
DetaljerSøknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt.
Søknadsmal og -kriterier for vurdering av regionale VRI-satsinger i 2011-2013, samhandlingsprosjekt og forskerprosjekt. Hver regional VRI-satsing må delta i minst to søknader til Forskningsrådet. Søknadene
DetaljerPolicy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør
Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig
DetaljerKulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet. Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter
Kulturrådet Kulturrådet gir tilskudd til kunst og kultur over hele landet Er pådriver for nye kunst- og kulturprosjekter Driver utviklingsarbeid og er rådgiver for staten i kulturspørsmål Underlagt Kulturdepartementet
DetaljerKulturstrategi for Oppland 2015-2020
Høringsutkast Kulturstrategi for Oppland 2015-2020 Innledning Politikk handler om å legge til rette for borgernes gode liv og samfunnets ønskede utvikling. I regional planstrategi for Oppland 2012-2016,
DetaljerByer i Midt-Norge Kultursamarbeid
Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid Rapport og forslag til samarbeidsavtale for kultur pr. juni 2005 1. Utgangspunkt Utgangspunktet for dette arbeidet er samarbeidsavtalen av 18.08.2004. mellom 9 byer i
DetaljerMiljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo
Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for
DetaljerSaksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014
Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland
DetaljerFoto: Thnkstock. Foto: Elin Iversen. NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt Foto: Maxime Landrot/NTNU
Foto: Elin Iversen Foto: Thnkstock NTNUs politikk for samarbeid med arbeidslivet Vedtatt 20.12.2016 Foto: Maxime Landrot/NTNU Innhold Forord av Prorektor for nyskaping Toril A. Nagelhus Hernes 4 NTNUs
DetaljerUniversitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".
Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning
DetaljerLangtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013
Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken
DetaljerVil du bli internkonsulent/prosessveileder?
Vil du bli internkonsulent/prosessveileder? Internkonsulenter skal ha funksjon som prosessveiledere overfor linjen i forbindelse med gjennonføring av arbeidspolitiske verksted. Bakgrunn Den nye arbeidsgiverpolitikken
DetaljerHandlingsplan for utdanning 2012 2014
Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape
DetaljerForskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite
Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte
DetaljerIt takes two to tango Jesper W. Simonsen. Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo
It takes two to tango Jesper W. Simonsen Forskning og politikk bedre bruk av forskning Partnerforums høstkonferanse 2016 Oslo 18.11.2016 Store samfunnsutfordringer - og muligheter krever forskning og innovasjon
DetaljerKulturpolitisk manifest
Kulturpolitisk manifest Arbeiderpartiet.no Foto: Thinkstock Kunst er ikke bare pynt i samfunnsmaskineriet. Det er en viktig, ideologisk overbygning, som holder demokratiet friskt. -Nina Wester Tromsø Arbeiderparti
DetaljerStrategi FoU. Olympiatoppen
Strategi FoU Olympiatoppen 2012 olympiatoppen 4. desember 2012 side 1 Mål for Olympiatoppens FoU arbeid Bidra til kompetansebasert toppidrettsutvikling Øke fokus og mer ressurser til både forskning og
DetaljerKulturpolitikk/forskning
Kulturpolitikk/forskning tilstandsbeskrivelse/symptomer/diagnose/resept Ole Marius Hylland Telemarksforsking Telemarksforsking Temaer Litt om hvordan landskapet ser ut Litt om symptomer/diagnose/resept
DetaljerRegionale forskningsfond. 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd
Regionale forskningsfond 18.03.2009 Lars André Dahle, Norges forskningsråd Regionale forskningsfond Forskningsløft for regionene - etablering av regionale forskningsfond Ot.prp. nr. 10: Norges forskningsråd
DetaljerAngående rapporten «En kunnskapsbasert kulturpolitikk». Høringsuttalelse fra Riksantikvaren
SAKSBEHANDLER May Britt Håbjørg VÅR REF. 12/02126-2 ARK. 351.1 Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO 15.8.2012 VÅR DATO 15.11.2012 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no
DetaljerUtredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008
Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008 Forskningsrådet har utredet forslag til rammer for organisering og forvaltning
DetaljerS T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING
S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN 25.11.14 Vedrørende: PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING Forslag til vedtak: 1. Styret godkjenner at en stilling som professor/førsteamanuensis
DetaljerPRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK
PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og
DetaljerAsker kommune. 2. Navn på prosjektet: 3. Kort beskrivelse av prosjektet: 4. Kontaktperson: 5. E-post:
Asker kommune 2. Navn på prosjektet: Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi 2015-2015 3. Kort beskrivelse av prosjektet: Kommunestyret i Asker vedtok 3. februar 2015 Asker kommunes Innovasjonsstrategi
DetaljerEtatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA)
Etatsstyring 2015 Tilbakemeldinger til Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) Tilbakemelding på profil og ambisjoner, resultater, strategiske prioriteringer og utfordringer Sektormål 1 Høy kvalitet i utdanning
DetaljerFordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør
Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet
DetaljerMandat og oppgavebeskrivelse
Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av
DetaljerLange linjer kunnskap gir muligheter. Bente Lie NRHS 24. april
Lange linjer kunnskap gir muligheter Bente Lie NRHS 24. april 2 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerHvorfor fokusere på internasjonalisering nå?
Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet
DetaljerUtredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen
Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014
Detaljer15 Sosialdepartementet
15 Sosialdepartementet 15.1 Sektoranalyse og utfordringer Det norske samfunn står overfor store utfordringer knyttet til samfunnsendringer og endringer i velferdsstaten. Det er et stort behov for å forstå
DetaljerNY MÅLSTRUKTUR FOR UMB
NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål
DetaljerJanuar 2016. Handlingsprogram og strategisk program
Januar 2016 Handlingsprogram og strategisk program 1 2 Innhold Innledning... 4 Visjon... 4 Forbundets virksomhet... 5 PF som organisasjon... 6 Langsiktig plan for perioden 2016-2018... 6 Hovedsatsningsområde:
DetaljerNordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020
Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd Nordisk ministerråds strategi for det nordiske kultursamarbeidet 2013 2020 Nordisk ministerråd er en sentral
DetaljerNORSK FAGRÅD FOR MDD. HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8
NORSK FAGRÅD FOR MDD HØRINGSUTTALELSE TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET OM Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser NOU 2015:8 Norsk fagråd for MDD er et rådgivende organ som har som formål å følge opp
Detaljer