Informasjonsblad for vernepliktige i Forsvaret Nr årgang 8 I 12 I. 18 månaders teneste på vardøhus. 16ICold response

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Informasjonsblad for vernepliktige i Forsvaret Nr. 04-2014 35. årgang 8 I 12 I. 18 månaders teneste på vardøhus. 16ICold response"

Transkript

1 Informasjonsblad for vernepliktige i Forsvaret Nr årgang 8 I 12 I 18 månaders teneste på vardøhus 16ICold response

2 TMO RÅDET RÅR INNHOLD APRIL Grunde Almeland Jo Anders Alm Thoen Eirik Østby Ole Kirkerød Eirik Natlandsmyr Hvem er vi? Soldaten.no i ny drakt Vernepliktsrådet er det øverste organet i Tillitsmannsordningen i Forsvaret. Vi består av fem landstillitsvalgte i tillegg til sjef TMO og en administrativ koordinator. Vi landstillitsvalgte velges for ett år om gangen av TMOs landsstyre. Vernepliktsrådet har som hovedoppgaver å representere ordningen sentralt opp mot politisk og militær ledelse, samt oppfølging av ordningen. Hva har vi gjort siden sist? Med mars unnagjort ser vi tilbake på en måned som har inneholdt mange forskjellige aktiviteter, møter og besøk. Vi har blant annet hatt et veldig hyggelig møte med forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen. Videre har vi vært innom velferdsassistentkurset på KNM Harald Haarfagre, besøkt ulike avdelinger i Hæren som del av en rundreise i nord, og møtt nye rekrutter på innrykket for Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Valgkomiteen er også godt i gang med arbeidet for å sette sammen Vernepliktsrådet Innstillingen vil være tilgjengelig på soldaten.no når den er klar. Cold Response 2014 Vernepliktsrådet var også på besøk under Cold Response Her fikk vi besøkt blant annet kommandoplassen til Sambandsbataljonen, Panserbataljonen og Militærpolitikompaniet. Soldatene støttet opp om ryktet om at denne øvelsen heller skulle hete «Wet Response», da det var regn, og ikke kulde, som dominerte dagene under øvelsen. Formålet med besøket var hovedsakelig å se hvordan soldatene oppfattet å bli ivaretatt på en øvelse av denne størrelsen. Gjennom de siste vintermånedene har Vernepliktsrådet sammen med Soldatnytt arbeidet om å få på plass nye nettsider. Sidene ble sist fornyet i 2010, og vi mente at tiden nå igjen var moden for å se soldaten.no i ny drakt. Intensjonen i oppgraderingen er at det skal være et mer oversiktlig nettsted hvor det er enklere å navigere seg gjennom siden og frem til delene som er aktuelt for deg. I tillegg er nettsidene tilpasset bruk på nettbrett og smarttelefon. Vi håper dere blir fornøyde med TMOs nye soldaten.no. Vi ønsker alle kommentarer og innspill til hva som bør gjøres med nettsidene velkommen. Ta kontakt med VPR, gjennom Facebook-siden eller ved hjelp av kontaktinformasjonen på baksiden av bladet. Redaksjonelt Ulik lengde på førstegangstjenesten? I dette nummeret av Soldatnytt kan du lese om prøveprosjektene som er satt i gang med 18 måneders førstegangstjeneste i de ulike forsvarsgrenene. Sjøforsvaret har allerede mannskap på sine fartøy som har vært i tjeneste over 12 måneder. I Hæren vil de første soldatene gå over tolv måneder i løpet av sommeren. Luftforsvaret har på sin side rekruttert fra årets første kontingent, og får dermed sine første 18-måneders-soldater i tjeneste fra starten av TMO har hele tiden stilt seg bak prøveprosjektet, med to viktige forutsetninger. For det første må 18 måneders tjeneste være frivillig. Dette er tatt til følge. For det andre det være en grundig evaluering i etterkant, blant annet av hvilke incitamenter, eller goder, de som samtykker til forlenget tjeneste skal få. Forsvarsstaben har uttalt at en evaluering skal finne sted, så også dette er tatt til følge. Når vi nå ser at forsvarsgrenene vil være i havn med sine prøveordninger til ulik tid over et så langt tidsrom som et helt år, blir det en stor utfordring for Forsvarsstaben å gjøre en samlet evaluering. Sannsynligheten er stor for at Hæren og Sjøforsvaret vil ønske å fortsette med 18 måneders tjeneste utover prøveperioden, uten å måtte vente på Luftforsvaret og en evaluering før de kan gå videre. Her vil TMO stå fast ved det vi har krevd. Det er svært viktig å stoppe opp og se på erfaringer fra prøveperioden for alle forsvarsgrener før man eventuelt innfører 18 måneders tjeneste som en fast ordning. Det er tross alt en radikal endring å forlenge førstegangstjenesten med 50 %. 18 måneders tjeneste gir noen klare utfordringer for Forsvaret totalt sett. Med så lang førstegangstjeneste, vil man ikke være aktuell for heimevernstjeneste i etterkant - vernepliktstiden er rett og slett brukt opp. Dersom volumet på soldater med 18 måneders tjeneste blir stort, vil altså Heimevernet slite enda mer enn det gjør i dag med å fylle rekkene sine. Løsningen på dette kan være både å innføre en kortere førstegangstjeneste for noen (for eksempel seks måneder), eller at det tas inn flere ungdommer og dermed produseres flere soldater per år. Kanskje Heimevernet skal produsere egne styrker? Det har vært gjort før. Det er spennende med nye tanker. Forsvaret må stadig omstille seg, og da er det naturlig at det tenkes nytt også rundt førstegangstjenesten. På sommerens landskonferanse i TMO er det ventet at det blir mye debatt nettopp rundt hvilken retning førstegangstjenesten skal ta. Landskonferansens meninger og vedtak vil speile hva soldatene selv mener er fornuftig. Dette vil være et vesentlig bidrag til Forsvarets utvikling, som forsvarsledelsen må lytte til. Simen Saxebøl Soldatnytt ynskjer å følgje god presseskikk nedfelt i Ver Varsom-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettvis omtale i bladet vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til Pressens Faglige Utvalg Vardøhus festning Langt nord og langt øst i landet ligger Vardøhus festning. Her tjenestegjør et fåtall vernepliktige. Vi har fått oppleve hverdagen deres. Foto: Sindre Bæk Marinegasten Vi har møtt mannen bak bloggen marinegasten.com Foto: Are Ingulfsen Bernt Grimstvedt I denne utgaven av Min tid i Forsvaret har vi snakket med avtroppende generalinspektør i Sjøforsvaret, Bernt Grimstvedt. Foto: Martin Birkeland. Journalist Sindre Bæk E-post: Mobil: Telefon: Journalist Martin Birkeland Mobil: Telefon: ANSVARLIG REDAKTØR: Simen Saxebøl telefon: ADRESSE: Soldatnytt, FPVS/TMO, Postboks 1550 sentrum 0015 Oslo TELEFON: Adresse: Rådhusgt 17. Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: Fax: Epost: Denne siden disponeres av Vernepliktsrådet (VPR), og er ikke et redaksjonelt produkt fra Soldatnytt 2 Forsidefoto: Sindre Bæk Soldatnytt er et reportasje- og informasjonsblad for de vernepliktige inne til førstegangstjeneste utgitt av Vernepliktsrådet for Tillitsmannsordningen i Forsvaret. Trykk: Aktietrykkeriet a.s Bilag til F, nummer

3 Les I Husk å lese godbitene i Forsvarets forum også. INN I GRANSKAUEN Forsvaret er en stor skogeier. F ble med på hogst. KALDE FØTTER Mer enn 80 soldater pådro seg frost- og kuldeskader i Med Kongen på besøk WORLD OF TANKS F har testet og anmeldt spillet der stridsvogner er sentralt. 4 Under øvelsen Cold Response i Troms fylke, tok Hans Majestet Kong Harald seg god tid til å snakke med noen av soldatene, her sammen med soldater fra 2. bataljon. Sammen med Kongen kom også forsvarssjef Haakon BruunHanssen, og sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, Morten Haga Lunde. Foto og tekst: Martin Birkeland 5

4 DAGSAKTUELT PERMSENTER PÅ AGENDAEN SKRÅBLIKKET & NYHETER DAGSAKTUELT Ny journalist - Martin Birkeland Hvorfor søkte du deg til Soldatnytt? Jeg søkte meg til Soldatnytt fordi jeg er blitt interessert i media og medieproduksjon etter tre år på medier og kommunikasjon på videregående. Hva er dine styrker som journalist? Jeg er nysgjerrig og interessert i veldig mye. Det kommer godt med. Jeg har ikke jobbet så mye med journalistikk, og ønsker å prøve det, for å finne ut om det er en aktuell karrierevei. Hva gjorde du før du kom inn i Forsvaret? I fjor vår var jeg ferdig på videregående. Jeg har jobbet i Posten i et halvt år, før jeg startet på rekruttskolen i januar. Hva ser du mest frem til i tjenesten i Soldatnytt? Å oppleve forskjellige ting. Jeg får reise rundt i løpet av førstegangstjenesten, sett andre avdelinger i Forsvaret, og nye deler av Norge. Skråblikket SMÅNYTT Nytt fartøy 16. mars mottok E-tjenestens sitt nye overvåkningsfartøy. «Marjata III» er bygget i Romania, og ankom verftet Vard Langsten i Tomrefjorden. Verftet skal fullføre byggingen av fartøyet som skal avløse nåværende «Marjata II» i «Marjata III» vil bli en viktig brikke i E-tjenestens oppdrag i Nord-områdene. I snart 60 år har E-tjenesten drevet overvåkning av områder i Barentshavet. I begynnelsen ble det brukt innleide fartøy, frem til «Marjata I» ble innført i Det nye fartøyet, «Marjata III» har kostet 1,5 milliarder kroner. Illustrasjonsfoto: Are Ingulfsen Permsentrene er reddet I forrige nummer av Soldatnytt skrev vi en sak om situasjonen rundt at permsentrene i Oslo og Tromsø, henholdsvis Perminalen og Sydspissen, var truet med nedleggelse. Tillitsmannsordningen (TMO) ga tydelig utrykk for at de mente driften skulle fortsette ved Perminalen og Sydspissen, på lik linje med dagens ordning. Nå har gladnyheten kommet: Permsentrene er reddet - inntil videre. Jan Pettersen, sjef i incentivseksjonen i Forsvarsstabens personellavdeling, kan bekrefte at det er fattet en beslutning. 6 Beslutning er fattet på at Sydspissen videreføres ytterligere ett år. Beslutningen går ut Samtidig skal det utredes alternative løsninger i forhold til Sydspissen. Det skal nedsettes en arbeidsgruppe som ser på de alternative løsningene. Grete Moe Evensen, sjef i Forsvarets bolig og velferdstjeneste kan også bekrefte at driften ved Perminalen og Sydspissen fortsetter som i dag. Hun forteller til Soldatnytt at planen er å gjøre det mer attraktivt for soldatene. Vernepliktsrådet (VPR) er svært fornøyde med utfallet i saken. Det oppfattes som en seier for oss. Vi er veldig fornøyde med Forsvarsstabens beslutning, forteller Jo Andres Thoen i VPR. TMO håper at soldatene bruker permsentrene enda mer nå som de er reddet. Tekst: Martin Birkeland Illustrasjonsfoto: Martin Birkeland La oss hylle løken! Vi har alle engang vært en løk. En løk er en soldat som setter sluttstykket feil vei i våpenet, og samtidig synes det er uforståelig at ikke delene passer sammen. En løk er en soldat som glemmer å bære ut støvhaugen før morgeninspeksjon, og attpåtil alltid er for sent ute til oppstilling. En løk er alle soldater som aldri klarer å kneppe den fordømte hetten på feltjakken. Soldater som glemmer å låse skapet sitt, er alle løker. Løk som begrep er blitt en naturlig del av forsvarsspråket. Manglende ordforråd? Dårlig artikulering? For lite tid? Årsakene kan være mange til at vi står igjen med en slik fellesbetegnelse for alle soldater som er uheldig, dumme og klumsete, eller bare er helt løk. Hvorfor akkurat løk? Riktignok er en løk noe som får deg til å gråte, men samtidig har den så mye mer! Løk kan heve smaken på ethvert måltid. Den egner seg like godt enten den er rå, kokt, grillet, fritert, stekt eller sprøstekt. En løk er næringsrik og allsidig med sine mange lag. Den dyrkes i forskjellige områder og foretrekker en kald overvintring. Løkene finner du som et flerfoldig mangfold av store og små, brune, gule, hvite og røde. Ser vi bort fra deres ytre lag, inneholder alle noe godt og velfungerende. I nyere tid har vi tatt stadig flere typer løk i bruk. Dette er løker fra alle verdenshjørner og med ulike egenskaper, som kan utfylle og styrke de løkene vi allerede har. Løken viser Forsvarets verdier i praksis, og representerer de egenskapene vi ønsker hos soldatmassen. Så la oss hylle soldatene, og la oss hylle løken! Tekst: Eirik H. K. Natlandsmyr Kjøper norsk Under øvelsen Cold Response velger mange nasjoner å låne, leie eller kjøpe norsk utstyr. Blant utstyret finner vi alt fra lastebiler, beltevogner og feltvogner, helt ned til jerry-kanner og antibac-flasker. Av de 16 detagende nasjonene (inkludert Norge) er det kun Sverige og USA som ikke kjøper feltrasjoner av Norge. Noen fakta om Cold Response: enheter utstyr 1,5 millioner liter drivstoff 5000 flasker antibac feltrasjoner Ny sjef på plass i Kystvakten 13. mars tok flaggkommandør Sverre Nordahl over jobben som sjef for Kystvakten, etter flaggkommandør Lars Saunes. Flaggkommandør Lars Saunes overtar som generalinspektør i Sjøforsvaretom om kort tid. Flaggkommandør Sverre Nordahl kommer fra stillingen som sjef for Cyberforsvaret, avdeling for cybertjenester og -operasjoner. Tekst: Martin Birkeland 7

5 AKTUELT 18 MÅNADERS FØRSTEGONGSTENESTE 18 månader i kongens klede Fleire og fleire avdelingar i Forsvaret prøver nå ut 18 månaders førstegongsteneste. Illustrasjonsfoto: Soldat frå Militærpolitikompaniet i aksjon. Foto: Forsvaret. Garnisonen i Sør-Varanger bruker lang tid på å utdanne soldatane sine til å bli grensejegerar. Avdelinga har nå gitt soldatar i ulike stillingar tilbod om ei forlenga førstegongsteneste. 18 månaders førstegongsteneste gir auka operativ evne, seier sjefen for Grensevakta, oberstløytnant Jan Erik Haug. Kult å kunne kalle seg grensejeger Hundeførar Isak Are Isaksen frå Kristiansand, ville oppleve noko nytt, og ha ei utfordrande førstegongsteneste. Han valde Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Mot slutten av rekruttperioden blei vi introdusert for hundetroppen, og fekk vite at dei hadde 18 månaders teneste. Hundetroppen interesserte meg så mykje, at 18 månaders teneste ikkje var noko negativt, fortel han. Isaksen ser fram til 18 månader med teneste, for som han sjølv seier: 12 månader er ganske kort tid her på GSV, ettersom vi har seks månader med utdanning før vi blir grensejegerar. Han meiner 18 månaders førstegongsteneste er bra, fordi det gir dei som har utdanning og kompetanse moglegheit til å bruke det i ein lenger periode, og slik bli betre. 8 Gleder seg til sommaren På vinterstid driv hundetroppen mest med trening. Hundeføraren gleder seg til snøen blir borte, slik at dei kan begynne å bruke hundane under patruljar. Det blir spennande å få sett det vi har lært i praksis, og gå med hunden i front av patruljen. Kanskje får eg oppleve korleis ein reagerer i ein verkeleg situasjon, seier Isaksen. Fortsette som hundeførar? Isaksen hadde innrykk om sommaren. Når han er ferdig med førstegongstenesta i januar neste år, får han eit halvår fri, før han tar til med studium. Det ser han på som eit gode, for han har ingen bestemte planar for kva han skal gjere vidare ennå. I tillegg trekk han fram det økonomiske. Etter 18 månader som grensejeger, kan ein legge seg opp litt pengar. Sjølv om han ikkje har bestemte studieplanar, vurderer han å fortsette med hundar. Eg trivst så godt med hund, at det har blitt eit alternativ å fortsette som hundeførar i for eksempel politiet, og prøve vidare utdanning der, fortel Isaksen. Trivsel på topp Eg trivst veldig godt her. Da eg fekk moglegheit til å vere her seks månader lenger, syntest eg at eg måtte gripe sjansen, fortel operasjonsassistent Malin Celius i GSV. Celius er i sambandstroppen, og da ho kom dit, fekk ho vite at troppen hadde to lagførarstillingar, med 18 månaders førstegongsteneste. Ho ønska ei lagførarstilling, og da så ho ingen grunn til å ikkje bli i GSV i 18 månader, sjølv om 18 månaders førstegongsteneste i utgangspunktet ikkje var planen for hennar del. God erfaring Tenesta i GSV har vore utfordrande, både under rekruttperioden og her i sambandstroppen, seier Celius. På grunn av utstyret sambandstroppen bruker, må soldatane tilegne seg tekniske ferdigheiter, i tillegg til dei fysiske krava som blir stilt. Men alt i alt, har tenesta her vore veldig bra, slår Celius fast. Ho fortel at utfordringane, og moglege planar om vidare utdanning i Forsvaret, var blant det som motiverte henne til å skaffe seg meir erfaring gjennom 18 månader med førstegongsteneste. Celius vurderer å starte på Forsvarets ingeniørhøgskole. Da får eg med meg utruleg mykje frå den stillinga eg har nå, både med tanke på leiing og teknisk kompetanse. Seks månader ekstra med erfaring, trur eg berre er bra å ha med seg på opptaket, seier ho. Til sommaren skal Celius lære opp nye soldatar. Eg ser fram til å bli flinkare i det eg driv med. Det siste halve året får eg ein type instruktørrolle, i tillegg til det eg vanlegvis gjer. Det bli gøy, slår ho fast. Eksempelets makt i 18 månader Militærpolitikompaniet i Brigade Nord valde frå den førre rekruttskulen ut 15 soldatar som fikk tilbod om å starte på ei 18 månader lang førstegongsteneste. Hovudgrunnen for at vi ønskte 18 månaders førstegongsteneste, er at militærpolitiutdanninga i seg sjølv tar seks månader. Da blir soldatane si virketid som militærpoliti noko kort med ei 12 månaders førstegongsteneste, spesielt for hundeførarane og IVECOsjåførane, som har ei ekstra dyr og lang utdanning, forklarer major Ole Johan Skogmo, kompanisjef i Militærpolitikompaniet. Utvida førstegongsteneste for IVECOsjåførar og hundeførarar vil gi størst effekt på kortast tid, slik at Militærpolitikompaniet blir meir MILITÆRPOLITIKOMPANIET Militærpolitikompaniet (MPKp) i Brigade Nord er ei leiings- og kampstøtteavdeling, som har spesialiserte ferdigheiter innanfor politifaget, fangehandtering, mobilitetsstøtte og styrkevern. MPKp er organisert, trent og utrusta for å samvirke i heile spekteret av militære operasjonar, i den hensikt å beskytte styrkar og fremme lov og orden. Avdelinga er eit sjølvstendig kompani direkte underlagt sjef Brigade Nord. MPKp består av fire samvirketroppar, ein etterforskingstropp, ein hundetropp og ein stab tilsvarande bataljonsnivå. Malin Celius har 18 månaders førstegongsteneste. Foto: Sindre Bæk Isak Are Isaksen, hundeførar i Grensevakta. Foto: Sindre Bæk 9

6 AKTUELT 18 MÅNADERS FØRSTEGONGSTENESTE Illustrasjonsfoto: Heimevernssoldatar på øving. Foto: Are Ingulfsen tilgjengeleg og meir operativt. Dei som er best og mest motivert Vi er først og fremst ute etter rekruttane med dei rette haldningane. Deretter ser vi på om dei har dei nødvendige fysiske og mentale kapasitetane, forklarer Skogmo. MPrekruttane blir også målt på ein rekke andre faktorar, for eksempel motivasjon og evne til å kontrollere aggresjon og sinne. Hundeførarane går i tillegg gjennom eit eige intervju. I denne omgangen er det dei som har lyst, blant dei som er gode nok, som kan søke om 18 månaders førstegongsteneste, opplyser Skogmo. Fordel for soldatane Skogmo seier at sjåførane og dei som driv med hund, er veldig motiverte. Soldatane som hadde desse stillingane fram til dei dimitterte før jul, ville alle ha fortsett til sommaren på dei vilkåra dei hadde, utan andre godtgjeringar, dersom dei hadde fått tilbodet, fortel han. Kompanisjefen trur at mange synest dei dimitterer når dei er på sitt beste. Med 18 månaders førstegongsteneste får du bli god, og du får jobbe vidare som god i ein periode, poengterer han. MP-soldatane får meir kurs og 10 utdanning i løpet av 18 månader i Forsvaret, samanlikna med ei 12 månaders førstegongsteneste. Dei får også betre tid til å delta på velferdsarrangement, og kurs og utdanning i regi av FOKUS. Soldatane som nå har valt ei 18 månader lang førstegongsteneste, vil også sitte att med ei større dimisjonsgodtgjering, og få auka det månadlege tenestetillegget med 33 prosent det siste halve året. Skulle MP-soldatane likevel finne ut at dei ikkje ønsker 18 månader med førstegongsteneste, har dei, ifølge kompanisjefen, ingen moglegheit til å bryte kontrakten dei har inngått. Positivt for avdelinga For avdelinga er 18 månaders førstegongsteneste utelukkande positivt. Vi har heller ikkje identifisert nokre negative konsekvensar for soldatane, utover den forlenga tenestetida. Slik soldatane beskriv det, opplevast det å få vere i førstegongstenesta seks månader lenger, som eit privilegium, seier Skogmo. Han trur at mange av Militærpolitikompaniet sine vernepliktige vil ha 18 månaders førstegongsteneste i framtida. Talet soldatar som har 12 månaders førstegongsteneste, blir da styrt av talet soldatar kompaniet er nøydd til å produsere til Heimevernet og Hærreserven. Skogmo anslår at rundt halvparten av soldatane kan ha 18 månader førstegongsteneste i eit slik tilfelle. Han legg til at 18 månaders førstegongsteneste gjer at Forsvaret må veie forlenga førstegongsteneste opp mot dei reduserte moglegheitene det gir for å bruke soldatane i Heimevernet. Ønsker 12 månader Til saman 75 søkarar var interessert i dei 15 stillingane med 18 månaders teneste i Militærpolitikompaniet. Vi møtte Thomas Karlsen under Militærpolitiet sin rekruttskule på Sessvollmoen. Han fortalte at han ikkje ønska ein 18 månaders førstegongsteneste. Den eine grunnen for at eg ikkje ønsker ein 18 månaders førstegongsteneste, er at eg ikkje har lyst til å reise nordover. Den andre grunnen, er at eg har lyst til å bruke halvåret mellom dimisjon og studiestart til å jobbe og tene pengar, forklarer han. Han seier at den økonomiske kompensasjonen ein får for å ha ein seks månader lenger førstegongsteneste, ikkje utgjer ein like stor sum som den ein kan tene sivilt. Utfordring for Heimevernet 18 månaders førstegongsteneste reduserer tilgjengeleg tenestetid i Heimevernet (HV), slår Nils Arne Illustrasjonsfoto: Fartøy frå Kystvakta. Foto: Soldatnytt. Skaret, kommunikasjonssjef i HV, fast. Heimevernet er samansett av vernepliktige som har gjennomført førstegongstenesta. Når verneplikta i Noreg er på 19 månader, betyr 18 månaders førstegongsteneste at Heimevernet vil kunne disponere soldatane i berre éin månad. Dersom fleire og fleire avdelingar i Forsvaret innfører 18 månaders førstegongsteneste, samtidig som talet på førstegongstenestegjerande fortsett å søkke, vil Heimevernet få eit problem med rekrutteringa om 10 til 20 år, fortel Skaret, og understreker at tidsrommet på 10 til 20 år er eit overslag. Rekrutteringa kan særleg bli eit problem i HVdistrikta utanfor dei store bysentruma, kor HV allereie i dag har vanskeleg for å skaffe nok kvalifiserte folk til heimevernsteneste. Studentar på repetisjonsøving? Skaret forklarer at HV treng om lag 4500 nye soldatar kvart år. Forsvaret ser på forskjellige metodar for å sikre rekrutteringa, dersom mange av avdelingane i Forsvaret begynner med 18 månaders førstegongsteneste, seier han. Skaret nemner blant anna tidlegare innkalling til Heimevernet etter at førstegongstenesta er over, som eit mogleg tiltak. Dette tiltaket vil føre til at soldatane kan stå lenger i HV. På den måten slepp vi også å bytte ut soldatar så ofte som nå, forklarer Skaret, før han fortset: Tidlegare var ei repetisjonsøving tre veker lang. Nå trener Heimevernet soldatane sine frå fire til seks dagar annakvart år. Vi trur dette vil kunne kombinerast med for eksempel studium. Halde på kompetanse Tanken bak 18 månaders førstegongsteneste, er at Forsvaret skal kunne halde på utdanna personell lenger. Utdanning på til dømes ein teknisk krevjande plattform, er tidkrevjande, og det er naturleg at førstegongstenesta utvidast for slike kategoriar. Det ser vi som ei rasjonell og naturleg utvikling for Forsvaret. Vi følgjer ho med interesse, seier Skaret. Også i Sjøforsvaret Sjøforsvaret har også starta eit prosjekt for å prøve ut 18 månaders førstegongsteneste. 30 vernepliktige i Kystvakta og Kysteskadren har takka ja til tilbodet om å forlenge tenesta si med seks månader. Bakgrunnen for prøveprosjektet, er at Sjøforsvaret ønsker å utnytte kompetansen til dei vernepliktige som har gått gjennom ein lang utdannings- og opplæringsperiode betre. Prøveordninga omfattar soldatar på Sjøforsvaret sine fartøy frå og 1303-kontingentane. Sjøforsvaret ønsker å vidareføre prøveprosjektet for Kystvakta og Kysteskadren, og gi til saman 60 soldatar frå og 1309-kontingentane same tilbod. Luftforsvaret i gang Frå 1401-kontingenten i Luftforsvaret blei det plukka ut hundeførarar som skal gjennomføre 18 månaders førstegongsteneste. I følgje major Liv Strædet i Luftforsvarsstaben utvider Luftforsvaret dette prøveprosjektet i åra som kjem, ved å innføre 18 månaders teneste for maskin- og konstruksjonslaget og enkelte stillingar i Luftvernartilleribataljonen. Vi ønsker å bruke soldatar i stillingar som krev lang utdanning i meir enn 12 månader, opplyser Strædet. Ho seier at virketida til soldatar i desse stillingane blir kort med 12 månaders teneste, og at det er bakgrunnen for prøveprosjektet med å utvide lengda på førstegongstenesta. Tekst: Sindre Bæk 11

7 REPORTASJE VARDØHUS FESTNING Vardøhus festning: Dagens festningsverk ble oppført mellom 1734 og Langt øst Blant turister og andre som besøker den mer enn 250 år gamle Vardøhus festning i Finnmark, gjennomfører Andreas Bræck og Henrik Holtung førstegangstjenesten sin. 12 Gårdsplass: Innsiden av festningen, sett fra muren. Tjenesten vår går i hovedsak ut på å vedlikeholde festningen. I tillegg er vi vakter i festningsmuseet, forteller Holtung. De to soldatene har også ansvaret for å heise og fire flagget, og åpne og stenge porten inn til festningsverket. Etter det daglige morgenmøtet, hvor soldatene, driftslederen og festningens kommandant deltar, setter soldatene i gang med dagens gjøremål. Det kan være alt i fra å male til å måke snø og reparere ting som blir ødelagt. Lite miljø Det er mellom to og fire vernepliktige soldater på Vardøhus festning, avhengig av tiden på året. Det er et lite miljø, men Bræck og Holtung syns ikke det er negativt. Jeg syns det er veldig bra, fordi man får et tettere forhold til sjefen og dem du jobber med, forteller Bræck. Soldatene bor i et lite hus (kalt «corps de garde», vaktbygning på norsk) inne på festningsområdet. Det er inspeksjon hver morgen. De to soldatene er ikke guider i Den som inspiserer, går ikke rundt og festningens museum, men er synlige på kjenner i kantene. Vi har det ryddig, rer festningsområdet, og må ofte svare på opp sengen og støvsuger der det trengs. spørsmål om festningen, kanonene og Det hender at vi får ominspeksjon, sier alt det andre som finnes der. Bræck. Turistene vil ofte ta bilde sammen med oss. De synes det er veldig stas med Lager mat selv soldater, sier Bræck. Han forteller at om Med så få soldater, har ikke Vardøhus sommeren står soldatene på kaia, og noen messe. Soldatene får kostpenger, leder turistene fra Hurtigruten opp til og må kjøpe inn og lage maten sin på festningen. egen hånd. Noen ganger syns jeg det er ganske deilig å kunne velge hva jeg skal ha til middag, og lage det selv, forteller Bræck. Samtidig legger han ikke skjul på at det er fint å få maten servert, når de er i Garnisonen i Sør-Varanger (GSV). Bræck og Holtung samarbeider om middagen. Vi går på butikken, kjøper inn varer og lager mat sammen, sier Holtung. De spiser mye taco, lasagne, og, når de ønsker noe lettvint, pizza og pølser. Grønn utdanning med GSV Bræck og Holtung gikk på GSV sin rekruttskole. De følger utdanningsløpet til GSV sitt garnisonskompani, og er på øvelse med soldatene der. Holtung forteller at de har deltatt på to øvelser hittil, og at det kommer flere, før han legger til: Vi har også tilbud om å skyte på en skytebane her i Vardø. Vi har vært der, men deltar ikke regelmessig. >>> 13

8 REPORTASJE VARDØHUS FESTNING Matlaging: Henrik Holtung (til venstre) og Andreas Bræck på kjøkkenet. Stengetid: Soldatene stenger porten for kvelden. I åpningen ser vi siluetten til statuen av kong Haakon 7., som står foran festningen. Langt unna GSV ligger en tre og en halv times kjøretur fra Vardøhus festning. I tillegg til øvelsene, har soldatene fra Vardøhus vært i GSV for å delta på et ordensvaktkurs gjennom FOKUS og et militært snøskuterkurs. Disse kursene har vart i flere dager. Vi har mulighet til å reise til GSV for å delta på velferdsarrangement og slikt, men det er et stykke å kjøre, forklarer Holtung. snøballspill, i Vardø. Arrangementet foregår på området til Vardøhus festning, og soldatene har mye å gjøre i den forbindelse. Det blir mye folk, og litt action, sier Holtung. Bræck tror det blir moro med alt livet og paradene. Kommandanten: Soldatene sammen med kommandanten, major Elisabeth Eikeland. Det er mye frihet i hverdagen, slik at man kan legge opp dagen selv. I tillegg er vi få, og får et godt forhold oss i mellom. Det synes jeg er positivt, sier Bræck. Vardøhus festning skyter salutt ved spesielle anledninger, som Kongens Spøkelser fødselsdag og 17. mai. I tillegg skyter de Det skal etter sigende spøke i byggene på salutt, den såkalte solsalutten, når solen kommer tilbake etter mørketiden. Vardøhus festning. Jeg har opplevd litt knirking om Holtung forteller at han gleder seg til natten, men ikke noe annet enn det, forteller Bræck. våren. Jeg gleder meg til snøen blir borte, slik Av og til ferdes folk på festningen at det blir mulig å fiske og gå turer. Jeg er veldig glad i sånt. Det kommer til å bli nattestid. Det har vært folk på festningen her en opplevelse, sier han. midt på natten. Men det har ikke skjedd noe av en slik art at vi har måttet vise noen vekk, sier Holtung. Kilder: Velferdstilbudet på Vardøhus festning er ikke som i en militærleir. Bræck forteller at de har TV i huset de bor i, og at de kan delta på skuterturer. Selv er Bræck med på håndballtreninger én gang i uken. I tillegg benytter han seg av avtalen festningen har med det lokale treningssenteret. Det blir litt hva man gjør det til selv, Salutt slår Holtung fast. Holtung driver med jakt, og har vært noen turer ute i naturen Selv om hverken Bræck eller Holtung hadde Vardøhus festning blant sine allerede. ønsker da de søkte på stillinger etter rekruttskolen, ville de ikke valgt et annet Snøball tjenestested nå. Hvert år arrangeres Yukigassen, et 14 Flagget heises: Andreas Bræck heiser flagget, slik soldatene gjør hver dag. Tekst og foto: Sindre Bæk Velferd: Soldatene slapper av foran TV-en etter arbeidsdagen. 15

9 REPORTASJE COLD RESPONSE Cold Resp onse personer var med da Norge og 15 andre land trente sammen under NATO-øvelsen Cold Respone Foto: Martin Birkeland 16 17

10 REPORTASJE COLD RESPONSE Leopard 2: Panservogner rykker frem. Foto: Sindre Bæk. Kompani Bravo (KPB) i Sambandsbataljonen har slått seg ned med et knutepunkt på toppen av Andsfjellet. Under strålende sol og skyfri himmel holder sambandssoldatene kontroll på at de andre bataljonene besitter den informasjonen de trenger for å bekjempe fienden. Sambandssoldat Eirik Moger er en av de heldige som får muligheten til å delta i den internasjonale øvelsen i Troms. Det er ikke bare infanterister som deltar. Mange forskjellige oppgaver må løses under en slik omfattende øvelse. Først og fremst er jeg vognfører. Hovedoppgaven min er å kjøre oss opp i posisjon, og ellers hjelpe til med det som trengs, forteller Moger. Konkrete arbeidsoppgaver KPB har som hovedoppgave å sørge for kommunikasjon i felt ved bruk av radio og TADKOM (sambandssystem, journ. anm.). Det er telefonlinjer, og det blir på en måte et telefonsamband. Vi 18 stiller også radionett, men det er ikke hovedoppgaven vår. Vi støtter i tillegg opp med å sette opp noen reléer og sånt, fortsetter Moger. For sambandbataljonen er det viktig å være der det skjer. Det kan i praksis bety at de må flytte mye på seg. Noen lag står jo i samme posisjonen hele øvelsen, mens andre må bevege seg. Det kommer litt an på hvordan striden flytter seg, for vi må jo flytte etter, poengterer Moger. KPB har flyttet seg flere ganger i løpet av øvelsen. For et lag som Bravo kan det være viktig av flere grunner. De må sitte sentralt i stridsbildet for å kunne levere samband til de andre bataljonene. I tillegg sitter de på mye interessant informasjon. Jeg vet hvordan situasjonen er, men det er ikke sånn at vi sitter og lytter på brigadenettet mens de store sjefene snakker. Vi får vite gjennom befal hvordan stridsbildet er. Vi trenger å kjenne stridsbildet, i tilfelle det kommer noen for å ta oss ut. Vi er jo et ganske attraktivt mål, sier Moger. Teigen på Andsfjellet er sterkt preget av alt det tekniske utstyret. Det er flere ledninger som ligger i snøen og antenner av forskjellige slag står spredt. Vi gjør en stor «KTS» (klar til strid, journ. anm.) før hver øvelse. Da går vi Eirik Moger. gjennom alt av utstyr, og sjekker at hver eneste kabel fungerer, og at alt er som det skal. Det bruker vi fort opp imot en uke på. Det er mye som skal sjekkes. Kommer vi opp hit og finner ut at vi har gjort en dårlig «KTS», er det ikke bare å få noe nytt, påpeker Moger. God stemning Når de samme personene bor oppå hverandre over lengre tid, kan det fort tære på stemningen innad i laget. Kolonne: Lastebiler fra Stridstrenbataljonen i oppdrag. Foto: Sindre Bæk. Vi klarer å holde stemningen ganske god, men det blir litt dagdrømming. Man ser frem til å komme seg tilbake, og få i seg noe ordentlig mat. Jeg begynner å bli veldig lei feltrasjoner nå, men jeg har vært så heldig at jeg har fått stoppe på ESSO et par ganger, og kjøpt meg en burger. Jeg kjenner jeg gleder meg til messe-mat nå, innrømmer Moger. Det er fint vær på fjellet, men øvelsen er snart over. Likevel er det ikke så mange i felten som helt vet hva de kan forvente seg i den siste delen av øvelsen. Hva de ønsker, er dog klart. Vi har fått høre at vi er i leir innen et døgn, tror jeg. Jeg kjenner det skal bli godt og komme seg tilbake, få seg en dusj og komme til en ordentlig seng. Jeg begynner å bli lei av å ligge på et liggeunderlag i et telt, konstaterer Moger. I striden Som en av manøverbataljonen i Brigade Nord, er Panserbataljonen langt fremme i striden, sammen med blant annet fotlag. Når vi får informasjon fra infanteristene, kan vi for eksempel rykke frem i stilling, for å bekjempe målene de har funnet, forklarer skytter Even Skari i Panserbataljonen. Anders Bunes, som er en del av mannskapet på den samme stridsvognen som Skari, forteller at stridsvognenes posisjon i striden, avhenger av om de skal forsvare eller angripe. Anders Bunes (til venstre) og Even Skari. I løpet av øvelsen har vi kjørt mye, laget stillinger og observert, sier Bunes. Men de har også hatt trefninger med motstanderne. De første dagene fikk vi tatt ut en del stormpanservogner og et par stridsvogner, forteller Skari. Oppdatert Bunes, Skari og de andre soldatene får vite litt om helhetsbildet i øvelsen. Vi får mest informasjon om det som skjer i nærheten. Men vi får også høre litt om hva som skjer på kysten, og hvordan avdelingene der skal operere, sier Bunes. Leo-lån Cold Response er en øvelse med deltagere fra mange land. Skari og Bunes har snakket med soldater fra Frankrike. De ville prøve stridsvognen vår. Vognkommandøren sa at vi ikke hadde tid til å låne dem den, forteller Skari. Snøbad som velferd De to soldatene kan ikke legge skjul på at det er en del venting under en øvelse som Cold Response. Men det er greit. Jeg har med en bok, som jeg leser i av og til. Man kan også slå i hjel litt tid på mobilen, slår Skari fast. Vi har fått tid til snøbading, og å skape god stemning i teltet, forsetter han. >>> 19

11 REPORTASJE COLD RESPONSE Fremover: Stormpanservogner flytter seg langs en vei i Setermoen skytefelt. Skari og Bunes har spist feltrasjoner hele øvelsen. På mirakuløst vis, er jeg ikke blitt lei, sier Skari. De har fått velferd gjennom kantinebilen, som kommer på bestilling, med pølser, potetgull og sjokolade. Vi fikk også kaffe og vafler på søndag, forteller Bunes. Tren Ole André Eikefet var ferdig med førstegangstjenesten i Stridstrenbataljonen i slutten av Som en del av hærreserven, ble han kalt inn til 21 dager tjeneste under Cold Response. Kroktroppen i Stridstrenbataljonen har for få soldater til denne øvelsen. For at soldatene skal få nok søvn og samtidig kunne drifte leir, stå på vakt og så videre, ble en soldater fra hærreserven kalt inn, forklarer Eikefet. Innkalling Han sier at det var nokså kjedelig å få brevet med innkalling til øvelse. Det var litt spesielt å komme tilbake til den plassen du var ganske lei etter å ha vært der et helt år. Men det var fint å 20 ta seg en pizza og en øl på Joker n igjen. Joker n er en pizzabar i Heggelia, der Eikefet og med-soldatene pleide å samles under førstegangstjenesten. Det var egentlig en av de tingene ved øvelsen jeg så frem til, forteller Eikefet. Forsyning Stridstrenbataljonen sørger for transport-, forsynings- og vedlikeholdsressurser til andre avdelinger i Brigade Nord. Både før, under og etter Cold Response, transporterer bataljonen store mengder materiell mellom forskjellige steder. Eikefet forteller at soldatene fra hærreserven ble satt til å kjøre lastebil ganske raskt, så snart våpen, utstyr og bekledning var delt ut, og de hadde fått leksjoner og briefer. MP-7-en (en maskinpistol, journ. anm.) var ny for meg. Vi fikk en leksjon i hvordan den fungerer. Vi måtte også sette sammen soveposen. Det var sånne ting vi helt hadde glemt, ler Eikefet. På det første kjøreoppdraget hadde soldatene fra hærreserven med seg Ole André Eikefet en makker fra kroktroppen. Eikefet forteller at selv om flere av dem som var innkalt til Cold Response er yrkessjåfører, er det mange som ikke har kjørt siden de dimitterte. Etter kort tid, kom Eikefet inn i igjen i rutinene, med samband og kolonnekjøring. Han er anleggsarbeider, og kjører en del store maskiner på jobb. Så å komme inn i lastebilen igjen, var ikke så uvant. Det gikk ganske greit, slår han fast. Kilde: Tekst: Martin Birkeland og Sindre Bæk. Tor Einar Aamelfot Kos i solen Tor Einar Aamelfot i Stridstrenbataljonen tar seg en røyk i solen. Han røyker ikke fast, men i felt tar han seg av og til en røyk, av velferdsmessige årsaker. Røyking er hyggelig, og et tidsfordriv, forklarer han. Under Cold Response dro avdelingstillitsvalgt i Garden og Patricija Olchoviciute, avdelingstillitsvalgt i Brigade Nord, rundt til de forskjellige bataljonene i brigaden, for å dele ut godteri og snakke med soldatene. Det er der Olchoviciute. De tillitsvalgte delte ut Kvikk-lunsj, Firkløver, Bamsemums og brus, til soldatenes store glede. Noen soldater hadde det veldig godt på øvelsen, med god tilgang til velferd. Mens de som var våte og kalde, høyt oppe på Mauken, var helt utrolig glade da vi kom, forteller Olchoviciute. Runar Bäckstrøm (innerst, til venstre) og Tord Standnes Velferd på øvelse Aamelfot har fått spise på feltkjøkkenet. Det er kjekt å ha ekstra goder. Feltkjøkkenet har bedre mat enn messa, fastslår han. Lesning Runar Bäckstrøm og Tord Standnes fra Panserbataljonen har fått en pause, og Bamsemumspatruljen I tillegg til å spre glede og velferd, var de tillitsvalgtes hovedagenda å stille soldatene spørsmål om hvordan TMOstrukturen fungerer, og om de hadde noen saker de ønsket å ta opp. Tanken bak, var å reise rundt og snakke med soldatene. Godteriet var et pluss, sier Olchoviciute. De fikk besøkt alle Brigade Nord sine bataljoner, men, av praktiske årsaker, ikke alle soldatene. De tillitsvalgte i Brigade Nord kom på ideen med bamsemumspatruljen, og fikk penger av Velferdstjenesten slapper av med bøker og godteri. De forteller at øvelsen i perioder er hektisk, men at det også kan være mye venting. Tekst: Sindre Bæk. til å gjennomføre tiltaket. Noen administrasjonsassistenter stilte opp som sjåfører. Det var en veldig kjekk opplevelse. Vi fikk møtt mange soldater på enmannshånd, slår Olchoviciute fast. Tekst: Sindre Bæk. 21

12 PORTRETT ANDREAS MOKSNES Mannen bak Marinegasten Andreas Moksnes har det å uttryke seg gjennom skriftspråket i blodet. Han kapret Sjøforsvaret sitt bloggprosjekt, og har fått oppleve hvordan det er å være lost in translation, sjøsyk og jobbe under press. Likevel mener han at det er den beste jobben han kunne fått. Andreas Moksnes fra Oslo har alltid vært glad i å skrive, og har stor interesse for nyheter. Da ble stillingen som presse- og informasjonsassistent et naturlig valg. Jeg har to foreldre som er journalister, så det ligger litt i blodet. Jeg slo til, og søkte på presse- og informasjonsjobben, sier Moksnes. Allerede før han hadde fått jobben, gav han beskjed om sin interesse for å ta over det relativt nye bloggprosjektet til Sjøforsvaret. Da jeg fikk stillingen, måtte jeg skrive noen prøveinnlegg for sjefen og de andre ansatte, for å se om jeg hadde riktig stil for bloggen og forstod begrensningene, sier Moksnes. Bloggen det er snakk om, er www. marinegasten.com. Det startet opp som en personlig idé, men er nå blitt en del av stillingsbeskrivelsen til Moksnes. Marinegasten.com er en idé som startet for litt over et år siden, da en tidligere presse- og informasjonsassistent, Ingrid Aspøy, startet en personlig blogg. Der fortalte hun om sine opplevelser i løpet av et år med førstegangstjeneste i Sjøforsvaret, forklarer Moksnes. Aspøy fikk etterhvert en avtale med sjefen for presse- og informasjon i Sjøforsvaret. Bloggen utviklet seg til å bli et samarbeid mellom henne og Sjøforsvaret. Overtatt ansvaret Moksnes har nå overtatt ansvaret for bloggen. Han tror bloggen kan hjelpe mange av dem som skal inn til førstegangstjeneste i Sjøforsvaret. Ideen er å presentere Sjøforsvaret på en plattform som alle kan forstå, opplyser Moksnes. Bloggen henvender seg til personer som skal inn i Sjøforsvaret og som er usikre på hva det innebærer, forklarer han, før han legger til: 22 Jeg synes det var vanskelig å vite hva de ulike stillingene innebar da jeg startet førstegangstjenesten. Mange spør seg selv hva i all verden de begir seg ut på, når de skal tilbringe de neste ti månedene i Forsvaret, påpeker Moksnes. Det er en stor del av livet ditt, en ganske viktig del vil jeg påstå. Du har en god mulighet til å lære veldig mye, og få mye ut av tjenesten. Da synes jeg det er viktig at folk vet hva de begir seg ut på, poengterer han. Videre forklarer han at det er et av formålene med bloggen. Jeg vil gi dem som skal inn i Sjøforsvaret en pekepinn på hva som er mulig å få til. Hva dette året kan bli for deg, avslutter han. På villspor i Polen Moksnes hadde lyst på en spennende tjeneste, hvor han kunne gjøre noe annerledes. Det fikk han. En tur han ikke kommer til å glemme med det første, var reisen til Polen for å møte KNM Rauma. De hadde vært en del av NATO sin stående minerydderstyrke, og skulle returnere til Norge. Mitt oppdrag var å komme meg om bord, og formidle det å komme hjem, sier Moksnes. Dette innebar at han måtte komme seg til havnen hvor fartøyet lå til kai. Det viste seg å være langt fra lett. Jeg fikk mitt mest forferdelige reisedøgn noensinne. Det var ingen som snakket engelsk, masse valutaproblemer, og jeg måtte vente på en flyplass i fem timer. Som minne er det vel egentlig bare kjipt, forteller Moksnes spøkefullt. Det er også veldig gøy å tenke tilbake på hvor glad jeg var for å komme om bord på den båten, og endelig få høre norske stemmer igjen. Jeg fikk også et veldig fint opphold om bord - en veldig hyggelig tur, slår Moksnes fast. Moksnes syntes det var spennende å være ute å seile. Og med en del bølger fikk han også gjort seg en erfaring mange har gjort før ham. For en landkrabbe ble det en interessant tur, ler Moksnes, og forteller at Marinegasten dessverre blir sjøsyk. Det er på bedringens vei, men det viktigste er å lære seg ulike teknikker for å unngå at andre ser at du blir sjøsyk. Det er litt flaut, konkluderer Moksnes. Fryktet dødtid Selv om bloggen er en del av jobben til Moksnes, er han først og fremst presseog informasjonsassistent i Sjøforsvaret. I jobben står man for nyhetsproduksjonen i Sjøforsvaret, både internt og eksternt. Vi skriver mye for intranett, samtidig som vi leverer nyheter til Forsvarets Forum og forsvaret.no. I tillegg bruker vi Facebook aktivt, sier Moksnes. Moksnes fryktet at Forsvaret skulle by på mye dødtid, men det er det ikke mye av. Jeg har varierte arbeidsoppgaver, får oppleve ulike steder og treffer mange forskjellige mennesker gjennom jobben. Det er veldig lærerikt, poengterer han. Før han også forteller at det til tider kan være litt lite dødtid. Det kan, til tider, være ganske store arbeidsmengder. Jeg har hatt uker med så mye å tenke på, at jeg ikke har klart å ta fri fra jobben i det hele tatt, sier han. Men det hadde ikke vært noen andre stillinger for Moksnes. For en fyr som meg, som synes journalistyrket er spennende, liker å skrive og drive med kreativt arbeid, er det ikke så mange stillinger som ville passet meg i en førstegangstjeneste. Derfor ser jeg på meg selv som utrolig heldig, som har en så variert arbeidsdag og driver med noe jeg synes er gøy, fastslår Moksnes. Rekruttskole med verdi Moksnes er fornøyd med å ha fullført rekruttskolen, og han har lært mye om alle de tre av kjerneverdiene i Forsvaret. Rekruttskolen har gitt meg utrolig mye, og det samme føler jeg gjelder veldig mange andre også. Det er veldig mye som skjer psykisk i løpet av de åtte ukene, sier han. Jeg er veldig flink på respekt, ganske flink på ansvar og så sliter jeg litt med mot. Det tror jeg er en veldig god oppsummering av meg selv som soldat, sier Moksnes, mens han smiler lurt. Jeg er ingen Rambo, innrømmer han. Til hovedstaden for å feire Hverdagen som presse- og informasjonassistent er preget av uvisshet, det dukker alltid opp noe nytt på kort varsel. Moksnes har likevel en hendelse han ser frem til. Jeg synes det er veldig gøy at vi nå skal feire 200-årsjubileum. Det tror jeg blir stas. Kanskje får jeg være inne i hovedstaden, hjembyen min, sammen med alle fartøyene til Sjøforsvaret. Det gleder jeg meg oppriktig til, sier han entusiastisk mens smilet brer seg bare av tanken. Jeg tror 2014 blir et veldig bra år for Sjøforsvaret, avslutter Moksnes. Tekst og foto: Are Ingulfsen. 23

13 PORTRETT MIN TID I FORSVARET 4,4 milliarder på budsjettet og gull på distinksjonen Med 37 år bak seg i Forsvaret, de tre siste i sjefsstolen i Sjøforsvaret, har generalinspektør Bernt Grimstvedt søkt permisjon for å tre inn i det sivile liv. På videregående hadde Bernt Grimstvedt tanker om en ingeniørutdannelse. Han valgte Forsvaret. Jeg var akkurat ferdig med videregående, eller gymnas, som det het på den tiden, og hadde da søkt meg inn på befalsskolen for Kystartilleriet på Oscarsborg utenfor Oslo. Den første tiden var en rekruttskole, men også en seleksjonsperiode for å komme inn på selve befalsskolen, forteller han. Kystartillerist Jeg hadde hørt mye rart om det å ta en befalsutdanning i Forsvaret, og hadde en klassekamerat på videregående som oppfordret meg til å søke befalsskolen for Kystartilleriet, for det hadde han også tenkt til å gjøre. Vi fant ut at det kanskje var smart at vi var to, så vi begge hadde en som vi kjente. Grimstvedt har alltid hatt en interesse for Forsvaret. Og han visste godt hva Forvaret innebar, da hans far også var yrkesmilitær. Kystartilleriet er jo avviklet, men vi lærte mye om artilleri i sin alminnelighet, sjømålsartilleri, og vi skjøt veldig mye med ulike typer kanoner. På den tiden var det veldig mye eks-tyske kanoner, erindrer generalinspektøren. Da jeg gikk på vidregående hadde jeg alternative kariereplaner i tankene. Det var ikke da jeg gikk på befalsskolen jeg bestemte meg for å satse på dette yrket. Det var først da jeg fikk erfaring som befal. Tanken om å bli ingeniør kom aldri lenger. Generalinspektør I 2011 ble Grimstvedt utnevnt til generalinspektør i Sjøforsvaret (GIS). Jobben har brakt mange utfordringer. Men ved at han visste hva han gikk til, har det ikke kommet så mange overraskelser. Likevel er det spesielt når du får alt midt i fanget. Jeg visste at stillingen som GIS var en ytterst krevende jobb, som gjør at du må forsake en del ting. Du må være innstilt på lange dager, mye reising, og krevende prosesser. Men det er jo veldig mye glede i en sånn jobb også. Du får oppleve mye og møte mange interessante mennesker. Du får være i en posisjon hvor du virkelig kan forme din egen forsvarsgren. Du blir også en del av forsvarssjefens ledergruppe, og alt det innebærer, forteller Grimstvedt. Jobben som GIS handler ikke bare om at Sjøforsvaret skal holdes i orden, og å sørge for at kunnskapen som trengs, er på plass. Det er også viktig å se hva Norge som en maritim nasjon har bruk for av kompetanse i årene som kommer. Generalinspektøren er ansvarlig for Sjøforsvarets virksomhet. At vi klarer å etablere, og klarer og levere kampklare enheter, fartøyer og landenheter. Jeg har et budsjett på 4,4 milliarder kroner og det forplikter selvfølgelig. Men det viktigste er å sørge for at Sjøforsvaret holder den kvalitet som vi er pålagt, forklarer Grimstvedt. Snakker med vernepliktige Grimstvedt er ofte ute blant de vernepliktige, og slår gjerne av en prat vernepliktige er helt nødvendige for at Sjøforsvaret skal fungere. Jeg har en del faste punkter når jeg er ute ombord på fartøy og på avdelinger. Jeg tar alltid en samtale med representanter for de tillitsvalgte ombord. Det er veldig viktig for meg å ha en direkte dialog med de som er inne til førstegangstjeneste. Jeg er opptatt av hvordan de har det, å få førstehåndskunnskap om hvordan de ser på det å være inne til førstegangstjeneste. Jeg snakker ofte med dem, også på uformell basis, forteller Grimstvedt. Positiv til verneplikten Mange mener verneplikten er unødvendig, og at den bør avvikles. Grimstvedt er uenig i den tanken: Verneplikten har en veldig lang historie, og rammene rundt den er ganske fast. Det jeg har forsøkt å bidra til, er at førstegangstjenesten fortsatt er attraktiv blant ungdom. Grimstvedt er også positiv til allmenn verneplikt, som innføres fra Det er noe jeg synes er bra. Det har vært en fornøyelse å være med i diskusjonene rundt det. Forsvaret trenger kvinner, og Forsvaret passer for kvinner. Det håper jeg nå allmenn verneplikt vil bidra til, slik at vi kan få flere kvinner på alle nivåer i Sjøforsvaret, og Forsvaret forøvrig, slår han fast. Selv om han er positiv til verneplikt, ser han også utfordringer med det. Ettersom Forsvaret tar inn langt færre enn de gjorde før, stilles det høyere krav til de som er inne, noe som også gjelder kompetansen deres. 18 måneders førstegangstjeneste er en realitet og en prøveordning noen steder. Og kanskje ser vi en mer differensiert lengde, litt avhengig av Heimevernet (HV) sitt behov. Så ser vi jo også at innenfor en del kategorier og funksjoner, er kompetansekravet så høyt at det er vanskelig å lære opp de vernepliktige på en 12 måneders tjeneste. sier GIS. Fusa Kraftlag Grimstvedt går av etter tre år som GIS. Han sier det hele er en personlig besluting, og at det ikke ligger noen dramatikk til grunn for valget. Han ble for et drøyt år siden tilbudt jobben som administrerende direktør i Fusa Kraftlag, et selskap han kjenner godt. Han har sittet som styreleder i selskapet de to siste årene. Han ser heller ikke for seg at han kommer tilbake til Forsvaret: Jeg er 55 år. I Forsvaret er det sånn at du må slutte når du er 60 år, du kan slutte når du er 57 år. Mitt militære liv er bak meg. Det å være GIS er krevende. Men sånn må det være. Det er jo også slik at det kan bli godt å ha litt mer tid til andre ting, litt mer tid til å være sammen med familien og litt mer normale arbeidstider, konstaterer Grimstvedt. Tekst og foto: Martin Birkeland

14 DEBATT EBA Illustrasjonsfoto: Soldatnytt. EBA-standard og utfordri nger for de vernepliktige Roger Jakobsen Forsvarets sentrale hovedvernombud Forsvarets sentrale hovedverneombud (FHVO) har blant annet et ansvar for å ivareta vernepliktige i arbeidsmiljørelaterte forhold. Ved systematiske besøk til våre 21 DIF-er er det høstet oversikt på utfordringer og egenart i de forskjellige avdelingene, noe som har gitt et godt situasjonsbilde og grunnlag for fokusområder. FHVO møtte nesten uten unntak på frustrasjon vedrørende kasernestandard og vedlikehold. Kritikken gikk i hovedsak ut på at mindre feil ikke ble utbedret raskt nok. Dette gikk ut over trivsel og skapte negativitet rundt ivaretagelse av både kaserne og annet materiell. Feil som ble påpekt fikk ingen synlig reaksjon, noe som gikk ut over motivasjon og tro på «systemet». Etter hvert unnlot man å melde inn feil og mangler - det ble jo ikke gjort noe likevel - dermed var en ond sirkel i gang. Små feil som kunne vært rettet opp med «øyeblikkelige tiltak», eksempelvis en vaktmestertjeneste, utviklet seg ofte til større skader. Det økonomiske perspektivet ble folkelig omtalt med at «man sparte på ørene og ødslet med kronene». Tidvis gikk forfallet så langt at lokale verneombud måtte stenge kaserner og bygg da det oppsto fare for liv og helse. Noen hevdet dette var å overreagere, men faktum er at eksempelvis åpne eller knuste deksler på stikkontakter og lysbrytere kan medføre strømstøt eller brann, vannrør som blir glødende varme kan påføre oss varige skader, lekkasjer i forbindelse med avløp eller fuglereir i tilknytning til ventilasjon gir bakterieflora som ikke er hygienisk forsvarlig, osv. Nærmeste befal ble urettmessig holdt ansvarlig av soldatene for manglende reparasjoner. For «hvermannsen» er det ikke lett å forstå at Forsvarsdepartementet eier byggene, Forsvarsbygg (FB) forvalter dem, og Forsvaret er leietaker. Normalt når eier ikke innfrir sin del av kontrakten, så nekter man å betale husleie, evt bytter husvert. Slik er det ikke i Forsvaret som har et «kunstig marked med markedskrefter som kun delvis rår da man har monopolsituasjon. Jeg berømmer forsvarssjefen som tok signalene alvorlig og tok meg til konsernledelsen i FB slik at både dette og andre budskap kunne adresseres direkte. Forsvarsministeren bidro også til fokus på utfordringen. Åpen kommunikasjon og vilje til å lytte, medførte felles forståelse av fakta. Nå ligger utspillet hos FB som har etablert et forenklet byråkrati og raskere handlingssløyfer. Kommunikasjon mot brukerne skal bedres ved hjelp av arenamodellen. Utleiemodellen for kaserner endres, og ser på en «lukket økonomi» ved utleie slik at større andel av husleia tilbakeføres det respektive bygg. Utfordringen var at den økonomiske modellen ikke kalkulerte med tilstrekkelige midler til vedlikehold, dermed ble et økende etterslep akkumulert hvert år. Høsten 2013 ble det tilført 100 mill NOK ekstra til vedlikehold. FB har erkjent utfordringen de står overfor, de viser vilje til å gjøre noe med dette, nå venter vi i spenning på resultatene! 26 27

15 Fotokonkurranse! #Twitret om Har du et morsomt, fint eller beskrivende bilde av din tjeneste i Forsvaret? Send det til oss og kanskje blir du vinneren av et GoPro-kamera! Old artillery, Halkavarre shooting range. #throwback #summer13 #forsvaret #artillery #finnmark #hvbs #soldatnytt #ilovenorway #verdtåforsvare fgresseth Chill dag på jobb emoji #luftforsvaret #ørland #ørlandmas #f16 shandycarl Soldatnytt #Soldatnytt_TMO 9 nye tweets Bjomovo: Det slår meg at #luftforsvaret har #båtlue, #Hæren bruker #loslue mens sjøforsvaret bruker #alpelue... #forvirret EvenWisloff: Siste frokost før innrykk nyter frukt og nugatti mens jeg kan kberntsen: Om jeg er klar for rekruttskolen og førstegangstjeneste CWWilhelmsen: Depothumor #Forsvaret HanneGjerlw: Du vet du er i militæret når noen tydeligvis har skyteøvelse kl #armylife holstaad: Trur ej nettopp sa ja til fyrstegongstjeneste i sjøforsvaret.. #hjelp silwil: Bestefar forteller gamle historier fra militæret i Kautokeino. Hans oppgaver var å fyre i ovnen, heise flagget og smugle brennevin. alicejoh: 4 måneder til millitæret! #skamsykt Sjoforsvaret: Kystjeger på patrulje beundrer #nordlys under #ColdResponse Foto: Morten Opedal #Forsvaret pic.twitter.com/vfs7o5tadi Vi gratulerer fgresseth og shandycarl, som er trukket ut som finalister i kampen om å vinne et råstilig GoPro 3-kamera! Dette er første runde i denne konkurransen. Det vil totalt kåres seks finalister, og vinneren vil bli kåret i juniutgaven av Soldatnytt! Hashtag #Soldatnytt på Instagram eller Twitter 28

16 VINN kule premier! Kryssord! Finn fem feil Test deg selv! Vi har laget et lite kryssord for at du skal ha noe å gjøre under vakttjeneste eller på velferden. Send svar på kryssordet under til innen 21. april. Da kan du risikere å vinne en kul pakke med TMO-effekter! Oslo lufthavn 3. FR 5. Endepunkt for E bataljonen 4. Løspatron 6. Engelsk storby Greier du å finne fem feil på det nederste bildet fra Stridstrenbataljonen under øvelse Cold Response? Visste du at... Soldatens Send en e-post der du nevner feilene punktvis eller et bilde med markerte feil. En heldig vinner kan vinne en kul premie. Send ditt svar innen tirsdag 21. april med fullt navn og adresse til: Vi gratulerer forrige måneds vinner, Runar Jeistad med seieren! En premie er på vei....en amerikansk dame prøvde å saksøke Captain Crunch når hun fikk vite at Crunchberries ikke var ekte bær?...etter jobben som James Bond har Daniel Craig fått lov til å ta hvilken som helst bil fra Aston Martin fabrikken med hjem?...i Kenya adopterte en skilpadde en flodhest som var alene etter en tsunami? 1. Happy Birthday - Flipsyde 2. Animals - Martin Garrix 3. Close Up - Gavin DeGraw 4. Prosessen - Kaizers Orchestra 5. Space Bound - Eminem Flotters Sebastian Lillejord om sin liste Lillejords fem tilfeldige Har du noen råbra sanger som du vil dele? Send oss dine topp 5-sanger på Spotify til eller kontakt oss på vår facebook-side..com/soldatnytt 30 31

17 LANDSTILLITSVALGTE: Ole Kirkerød Sistesidesoldaten Telefon: Mobil: Jo Anders Alm Thoen Telefon: Mobil: Eirik Natlandsmyr Eirik Østby Telefon: Mobil: Grunde Almeland SJEF TMO Simen Saxebøl Telefon: Mobil: Telefon: Mobil: Telefon: Mobil: FØRSTEKONSULENT Hanne T. Børter Telefon: Mobil: Sivilt: Militært: Internett: E-post: Adresse: Soldatnytt FPVS/TMO Postboks 1550 sentrum 0015 Oslo Kevin-André Lie Fredriksen, 1. års institusjonskokkelærling Kva gjer du i den daglege tenesta di på kjøkkenet? Når eg kjem på jobb, får eg vite kva eg skal gjere og kva for mat eg skal lage. Kva eg lagar, kjem an på om eg har sein- eller tidlegvakt. Det kan vere alt frå å lage fisk og legge opp pålegg på fat, til å kutte grønsaker, koke saus og førebu neste måltid. Under måltida passar vi på at det ikkje går tomt for mat og drikke, og at allergikarane får det dei treng. Dersom nokon har spørsmål om maten, svarer vi. Vi passar på hygienen heile vegen. Kva er det morosamaste på kjøkkenet? Middagen! Vi får lære å lage ulike rettar, som sannsynlegvis er relevante for fagprøva. Da er det veldig greit å få lage mat, og lære mest mogleg. Vi får også lære om storleiken på porsjonar. Når eg skal ta fagprøva, kan eg kanskje lage noko av det eg allereie har prøvd. Korleis er det å lage mat til medsoldatane sine? Det går heilt fint, sjølv om ein får høyre litt forskjellig om maten. Det er litt blanda tilbakemeldingar, men som oftast bra. Det kjem an på kva mat folk er vane med frå før. Kvifor valde du å bli kokk? Eg laga litt mat heime, blei interessert, og ville lære meir om det. Eg søkte meg vidare på det etter ungdomsskulen, for å teste det ut, og treivst veldig godt. Det var knallgøy å få vere på kjøkkenet, og prøve alt mogleg. Det trong ikkje alltid vere godt, det vi laga, men vi fekk i alle fall prøvd det ut. Kvifor ville du bli lærling i Forsvaret? Eg har ein kamerat som arbeider på ein norsk fregatt. Han sa at det er ganske smart å ta fagbrevet i Forsvaret. Du får trening, førstegongsteneste og fagbrev i same slengen. Får de lærlingar mykje ansvar på kjøkkenet? Det andre året som lærling får vi vere med å bestemme kva vi skal lage. Kjøkkensjefen må godkjenne forslaga vi kjem med. Lærlingane får ofte ansvaret for middagen, for å lære. Da lagar to lærlingar mat til om lag 500 personar, med hjelp i frå ein utdanna kokk. Kva er det beste med Forsvaret? Du blir kjend med folk, og får ei god læretid. Alle er hyggelege, og det er alltid folk på leir. Du får trening og grøn teneste. Ein blir kanskje litt lei av å jobbe på kjøkkenet kvar dag i eit heilt år. Da er det genialt å få vere ute i skogen, kombinert med å vere på kjøkkenet. Det er ein mykje artigare kvardag. Tekst og foto: Sindre Bæk

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Månadsbrev for Rosa september 2014

Månadsbrev for Rosa september 2014 Månadsbrev for Rosa september 2014 Oppsummering/ evaluering av september Språkutvikling Omsorg Ser at borna no stort sett er trygge både på rutinane, dei andre barna og dei vaksne på avdelinga. Dette fører

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling:

OKTOBER PÅ SIRKELEN TILBAKEBLIKK. Samling: OKTOBER PÅ SIRKELEN Da er høsten her for fullt. Vi snakker om hva som skjer på høsten, hva slags vær og hva slag klær trenger vi da. Hva skjer med trærne og hva finner vi skogen. Mye spennende og undres

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN

Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN Å KOMME HEIM OPPFØLGING AV DEG OG FAMILIEN DIN VELKOMMEN HEIM Foto: Magnus Endal OPPFØLGING ETTER HEIMKOMST Her finn du informasjon til både deg som har vore på oppdrag i Sierra Leone, og til familien

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 9. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Lokalt arbeids- og næringsliv Næringsliv, bransje, offentleg og privat sektor. Kva betyr omgrepa? Lokale arbeidsplassar Kvifor treng lokalsamfunnet eit variert

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.

Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt layer-by-layer metode og deretter en metode for viderekommende. Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT

BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT BRUKARSTYRT PERSONLEG ASSISTENT Presentasjon Politisk dag 12.11.13 ved omsorgstenesta Elisabeth Norman Leversund & Anja Korneliussen BAKGRUNN FOR ORDNINGA OG LOVHEIMEL Ideane bak ordninga kjem frå independent

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass

Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Hvordan er det for forskere og medforskere å arbeide sammen i prosjektet Mitt hjem min arbeidsplass Foto: Ingunn S. Bulling Prosjektgruppen DISSE HAR GITT PENGER TIL PROSJEKTET MIDT-NORSK NETTVERK FOR

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN

Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo-Glytten 23. årgang - Januar 2014 Medlemsblad GLYTTEN Lyngmo - Glytten 23. årgang Januar 2014 Helsing frå Lyngmo Når du mottek Lyngmoglytten denne gangen er det travelt arbeid i gang på kjøkkenet

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord

Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Velkomen til minifolkehøgskule i Nordfjord Kjære foreldre, føresette, søsken og vener! I 8 månader har de fått rapport etter rapport frå Nordfjordeleven dykkar. Om flotte fjelltoppar. Store bølgjer. Hav

Detaljer

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014

Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Arbeidsplan for Hordaland Senterungdom 2013-2014 Møtestruktur: Fylkesstyremøte ein gong kvar månad. Ein bør setja dato for neste møte når ein er samla slik at flest mogleg har høve til å notera seg datoen

Detaljer

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne

Jobbstrategien. KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Jobbstrategien KLAR FOR JOBB unge med nedsett funksjonsevne Ein døropnar til arbeidslivet Unge, positive og motiverte medarbeidarar er velkomne hos dei fleste arbeidsgivarar. Men unge med nedsett funksjonsevne

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat

5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat 5. Soknerådsmøte 2016 3. mai Referat Mat: Ingunn AU Arbeidsutvalet for soknerådet. Møter kvar månad ca 1 veke før soknerådsmøtet. Tar unna saker av meir forretningsmessig karakter. SR Soknerådet FR Klepp

Detaljer

Ny-Krohnborg kultursenter

Ny-Krohnborg kultursenter Rapport Ny-Krohnborg kultursenter Vinter/Vår 2014 I regi av Folkelig i samarbeid med Bergenhus og Årstad kulturkontor Vinter/Vår 2014 Om Formål og verdier Smaksverkstedet er eit konsept utvikla av Folkelig

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Vi trenar for di sikkerheit

Vi trenar for di sikkerheit Viktig informasjon til innbyggjarane i Hordaland Forsvaret trenar på Vestlandet frå 11. til 23. november Vi trenar for di sikkerheit Noreg er eit langstrakt land med store avstandar og variert natur. For

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS

BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN SOM PÅRØRANDE NÅR MOR ELLER FAR ER PÅ SJUKEHUS BARN OG UNGDOM SINE REAKSJONAR I denne brosjyra finn du nyttige tips for deg som er innlagt, og har barn under 18 år. Når ein i familien vert alvorleg

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Læring utanfor skulen

Læring utanfor skulen Læring utanfor skulen Erasmus+: Aktiv Ungdom programmet HFK Internasjonale tenester Barbara Harterink og volontørane Bjørnar Brakstad og Julie Tvilde Erasmus+: Aktiv Ungdom EU-støtte til: Prosjekt for

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom

Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Pasienthotellet Fss Plassering: 7. etg Kapasitet: 21 sengar fordelt på 7 dobbeltrom/7 enkeltrom Formål med pasienthotelllet: Hovudoppgåva er å vere eit tilbod for at pasientane skal behandlast på beste

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30

MØTEPROTOKOLL. Personalutvalet. Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 OS KOMMUNE Personalavdelinga MØTEPROTOKOLL Personalutvalet Møtestad: Formannskapssalen Møtedato: 30.11.2009 Frå: 18.00 til 19.30 Innkalte: Funksjon Leiar Nestleiar Medlem Tilsette repr Tilsette repr Namn

Detaljer

Samansette tekster og Sjanger og stil

Samansette tekster og Sjanger og stil MAPPEOPPGÅVE 5 Samansette tekster og Sjanger og stil Skreve av Kristiane, Renate, Espen og Marthe Glu 5-10, vår 2011 I denne oppgåva skal me først forklare kva ein samansett tekst er, og kvifor samansette

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter.

KONTSTRIKKING. Dersom det skal vere lue, genser, jakke eller skjørt, kan det vere naturleg å starte med ein høveleg kant og halve ruter. KONTSTRIKKING I kontstrikking strikkar ein rute for rute omgangen rundt frå kant til kant i plagget ruterekkje for ruterekkje. Maskane på ei strikka rute blir verande på siste pinne og ein går rett over

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014

Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Rapport frå Samhandlingsseminar mellom kommunane i Sunnhordaland og Stord sjukehus, Helse Fonna Dato: 04.des.2014 Tema: Utskriving av pasientar frå sjukehus til kommune Samhandling mellom Stord sjukehus

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer