Møte SPU 2.april 2013

Transkript

1 Page 1 of 61 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin Møtetid: tirsdag 2.april 2013 kl 13:15 Møtested: Rådsrommet, U7.220 Arkivref.: 2013/4-7 ENI001/012 Saksliste Sak nr.: Arkivref.: Tittel/beskrivelse: Tema v/torsten Risør Orienteringer Legers kjønn, muntlig Status på oppfølgingsarbeidet med delemnebeskrivelser på 3.studieår v/torsten Risør SPU SPU SPU SPU SPU SPU SPU / / / / / / Presentasjon av IMB, muntlig Referat fra møte i SPU 5.mars 2013 Oppfølging av evaluering av MED-1501, delemne 1.2, 1.3 og 1.4 (ettersendes eller muntlig) Ønske om bytte av antall uker i delemne 2.8 Mentale funksjoner 1 med delemne 4.5 Mentale funksjoner 2 Case-oppgaver. Mal for oppbygging og kvalitetssikring Årlig revisjon av studieplanen Evaluering i medisinstudiet prosedyre og metode Eventuelt Tromsø, Torsten Risør Leder av SPU / studieplansjef NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 Page 2 of 61 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEREFERAT - korrigert Møte i: Studieplanutvalget for medisin Møteleder/referent: Torsten Risør / Eilif J Nilssen Møtedato: 5.mars 2013 Arkivref.: 2013/4-6 ENI001/012 Til stede: Torsten Risør, studieplansjef, leder av SPU Eilif J Nilssen, prosjektkoordinator Carina Lill Kaspersen, prosjektmedarbeider (nyutdannet lege) Karen Kristine Sørensen, emneleder 1. studieår, MED-1501, (IMB) Siv Kvernmo, 2. studieår, vår (MED-2501), (IKM) Kirsti Ytrehus, 3. studieår, høst (MED-2510), (IMB) Ellen Brodin, 3. studieår, vår (MED-2510), (IKM) Claus Klingenberg, 4. studieår, høst (MED- 2520), (IKM) May-Lill Johansen, 4. studieår, vår (MED-2521), (ISM) / Ragnar Joakimsen, 6. studieår (MED-3600), (IKM Tromsø) Tor Anvik, Profesjonell kompetanse, (ISM) Ellen B. Pedersen, HEL-FEL, (ISM) på telefon Ellers deltok: Anita Markussen, ISM Forfall: Elin Skog, studieadministrativ representant, (seksjonsleder utdanningsseksjonen) Elisabeth Haug Lund, Studentrepresentant Maja-Lisa Løchen, 2. studieår, høst (MED-2501), (ISM) Ellen Nordal, 4. studieår, høst (MED- 2520), (IKM) Magnhild Gangsøy Kristiansen, 6.studieår (MED-3600) (IKM Bodø) Tom Wilsgaard, Vitenskapelig kompetanse, (ISM) Tordis A. Trovik, Tannlegeutdanninga, (IKO) Torsten Risør startet møtet med å holde et innlegg om curriculum overload SPU Referat fra møte i SPU 5.februar 2013 (2013/4-4) Referatet ble godkjent SPU Retningslinjer for definering, gjennomføring og godkjenning av arbeidskrav i 2012 studieplanen utkast 2. (Oppdatert sak SPU 8-13 som ikke ble behandlet i forrige møte) (2011/ ) Det oppdaterte notatet ble gjennomgått. Noen momenter fra diskusjonen: NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

3 Page 3 of 61 Kursprøver - når de er et arbeidskrav betyr det at de skal gjennomføres, ikke nødvendigvis bestått. Studenten får en tilbakemelding på resultatet. Ikke alle delemner trenger å ha kursprøve. Dette gjelder spesielt de korte delemnene på 1-2 uker. Delemneleder må vurdere om delemneprøve er en relevant måte å gi tilbakemelding på til den enkelte student. Obligatorisk oppmøte kan ikke være et arbeidskrav i seg selv, men f.eks en laboratorieøvelse der noen tilser at en arbeidsoppgave blir gjennomført kan være et arbeidskrav. Arbeidskravene må skrives slik at det fremgår hva studenten skal oppnå. For Profkom er det f.eks arbeidskrav om at en skal delta i diskusjonene. Det er ikke tilstrekkelig å bare være til stede. Det ble en del diskusjon om PKU kan være obligatorisk undervisning (arbeidskrav). Da må det også være en eller annen tilbakemelding på hvordan de gjør det, eller at de leverer inn et eller annet slik at de viser at de har fått det vesentlige med seg. Dersom PKU skal være obligatorisk, må det fremgå tydelig hvorfor, hva de skal oppnå. Utfordringen er hva arbeidskravet skal være. Mange ulike lærere er inne i undervisningen, og kravene må være ganske generelle. Det å skrive et resyme fra en PKU kan skjerpe studenten på hva er det som foregår. Det er viktig at det er enighet om dette og det tas som egen sak i neste SPU-møte. De av SPU-medlemmene som har noe å tilføye bes sende det til Torsten som sammenfatter og lager egen sak til neste SPU-møte. Punktet - Hvem gjør hva - samlet oversikt over emnets arbeidskrav. Dette er en faglig oppgave. Emnekomiteen må vurdere f.eks hvor mange av delemnenes caseoppgaver som må være godkjent i emnet. De må ha en felles liste som sier at til sammen utgjør disse utgjør emnets arbeidskrav. Punktet - Føringer felles prinsipper SPU mente at tredje underpunkt - Godt fremmøte.. - ikke var en føring, men en generell kommentar. Åttende underpunkt - Ingen undervisning.. usikker på om en bør være så kategorisk som det står i dette punktet. Det ble konkludert at dette var et ideelt mål en burde strekke seg etter. Dette er en utfordring, og om studentene skal lære noe av en PKU, bør de få slike tilbakemeldinger. Niende underpunkt - Praktisk klinisk undervisning (PKU) tips: Det må være noe feil her, det handler om praktiske ferdigheter, ikke PKU generelt. SPU Orienteringssak Informasjon om evaluering av MED-1501 på delemnene 1.2, 1.3 og 1.4 høsten 2012 (2012/ ) Emneleder Karen Sørensen gikk gjennom hovedtrekkene i evalueringen som hadde vært gjennomført med en ganske omfattende questback undersøkelse blant studentene. Hovedtrekkene fra undersøkelsen ble presentert, men arbeidet med evalueringen var ikke ferdig. Kort oppsummert var det positive tilbakemeldinger fra studentene. Denne evalueringen kom såpass sent at det ikke vil være tid for større endringer for høstsemesteret SPU ba om at det til neste møte ble lagt fram oversikt over oppfølgingstiltak. 2

4 Page 4 of 61 SPU Endring av møtedato våren og møteplan høsten 2013 (2011/ ) Flere av møtedeltakerne hadde gått på dette tidspunktet, men de gjenværende hadde ingen motforestillinger om møteplanen til høsten. Det foretas en henvendelse via Doodle for å finne egnet dato for siste møte i vårsemesteret. SPU Eventuelt Ingen saker ble meldt Tromsø, Torsten Risør Studieplansjef / leder av SPU Eilif J Nilssen prosjektkoordinator 3

5 Page 5 of 61 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.april 2013 Arkivref.: 2011/ ENI001/333 Sak SPU Ønske om bytte av antall uker i delemne 2.8 Mentale funksjoner 1 med delemne 4.5 Mentale funksjoner 2 Delemneleder for begge delemnene, Tors Sørlie, ønsker å flytte 1 uke fra andre til 4. studieår. Begrunnelse for dette er tatt inn i vedlagte brev av Emnebeskrivelsen for 2.studieår er vedtatt og ligger som grunn for de som skal starte på andre studieår til høsten. I denne står det ingenting om antall uker, så rent juridisk er det ingenting i veien for å foreta den foreslåtte endringen fra og med kommende studieår forutsatt at det ikke blir navneendringer i de opplistede delemnene i emnebeskrivelsen. Den foreslåtte endringen vil likevel, som det nevnes i brevet, få konsekvenser for delemnebeskrivelsene for 2.7 Allmennmedisin, 2.8 Mentale funksjoner 1, 4.5 Mentale funksjoner 2 og 4.7 Primærmedisin. Delemnebeskrivelsene er ikke formelle dokument i studiesammenheng ved UiT, kun i Helsefaks arbeid med kvalitetssikring, og kan endres for 2.studeiår nå for høsten Dersom SPU i prinsippet går inn for en slik endring, må det tas opp med de berørte delemnene, og delemnebeskrivelene må oppdateres. Saken legges fram til diskusjon i SPU uten forslag til vedtak. Tromsø, Torsten Risør Leder for SPU / studieplansjef Vedlegg: Brev av fra delemneleder Tore Sørlie NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

6 Page 6 of 61 SPU Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet v/torsten Risør Forespørsel om å bytte antall uker i delemnet Mentale funksjoner I i andre studieår (nå 5uker) med antall uker i Mentale funksjoner II i fjerde studieår (nå 3 uker) Denne forespørselen innebærer ikke et ønske om å utvide den samlede undervisningstiden til mentale funksjoner, kun et bytte av antall uker mellom andre og fjerde studieår. Selv om det ikke skulle vise seg å være mulig å få til et bytte av to uker, vil også et bytte av et mindre antall dager være verdifullt. Endringsforslaget er basert på følgende argumenter: - Psykiatri er kanskje det kliniske faget hvor et tillitskapende og respektfullt møte med pasientene krever størst grad av personlig og faglig modning hos studenten. Det er derfor mest hensiktmessig at brorparten av den klinisk rettede undervisningen med ferdighetstrening skjer i fjerde studieår som kommer i forkant av utplasseringen i femte studieår. Innenfor de gitte rammer med fem uker i det andre og tre uker i det fjerde studieår, må alt for mye av den kliniske undervisningen legges til andre studieår. - Innenfor de avsatte tre uker i fjerde studieår vil det ikke være rom for nok klinisk undervisning i relasjon til de mest sentrale kliniske problemstillinger. Det vil heller ikke være rom for de ferdighetstreningsprogrammene som vi i dag gjennomfører i det eksisterende kurs 18 i psykiatri og rusmedisin som går over 7 uker i fjerde studieår. Dette er ferdighetstreningsseminarer i klinisk kommunikasjon, diagnostikk inklusive selvmordsvurdering og behandling av ulike vanlige psykiatriske lidelser hvor studentene blir fordelt mindre grupper med en lærer i hver gruppe. - Denne undervisningen fokuserer medisinsk kommunikasjon i form av etablering av kontakt og samarbeid mellom behandler og pasient (jfr. Målsettingene for Profkom). I tillegg kommer utredning og behandlingsmessig håndtering. Denne undervisningen er det helt uhensiktsmessig å legge til 2. studieår. - Dersom mentale funksjoner II skal strekke seg over kun 3 uker, vil det bli svært lite tid til basal og klinisk farmakologiundervisning. - Delemnekomiteen for Mentale funksjoner I og II er blitt informert om at Primærmedisin overveier muligheten for en ekstra uke på 2. studieår mot avgivelse av en uke i fjerde studieår. DET MEDISINSKE FAKULTET INSTITUTT FOR KLINISK MEDISIN Forskningsgruppe psykiatri Professor Tore Sørlie Universitetsklinikken i Nord-Norge, Åsgård, 9291 Tromsø Direkte innvalg: / , epost: tore.sorlie@unn.no

7 Page 7 of 61 - Dersom et en ukes bytte med Primærmedisin skulle være mulig, ønsker vi i tillegg også å få vurdert mulighetene for et bytte av den andre uken. For delemnekomiteen for Mentale funksjoner I og II Tore Sørlie Delemneleder

8 Page 8 of 61 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.april 2013 Arkivref.: 2011/ ENI001/333 Sak SPU Case-oppgaver. Mal for oppbygging og kvalitetssikring Prosjektmedarbeider Carina Kaspersen har utarbeidet en mal for oppbygging og kvalitetssikring av case-oppgaver. Malen og to eksempler på case har vært sendt alle delemnelederne der de ble bedt om innspill og kommentarer innen Det er ikke kommet noen innspill. Malen med en liten endring i forhold til det som ble sendt på høring vedlegges til diskusjon. Forslag til vedtak: SPU takker for arbeidet med utarbeidelse av forslag til mal for case. Malen med de endringer som fremkommer i møtet vedtas og anbefales brukt i utarbeidelsen av case. Tromsø, Torsten Risør Leder av SPU / studieplansjef Carina Kaspersen rådgiver Vedlegg: Mal for case-oppgaver NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

9 Page 9 of 61 Carina Lill Kaspersen, ISM, 22.mars 2013 Forslag til oppbygging av alle case som lages i ny studieplan En måte å sikre spirallæring på vil være å ha et felles utgangspunkt for alle case som lages. På denne måten er det for eksempel lett å gå tilbake til case gitt på første studieår i Respirasjon, sirkulasjon og nyrefunksjon 1 når man lager case i Sirkulasjon 2 på tredje studieår. En ryddig oppbygging vil også hjelpe studenter og undervisere til å orientere seg i stoffet, samt redigering i årene som kommer dersom noe må endres. Alle case som lages må kvalitetssikres opp mot læremål og aktuelle kliniske problemstillinger. Nivået bør være som på eksamen. Hovedpoenget med case er at basalfag og klinikk flettes sammen rundt en reell sykehistorie slik får studentene en bedre forståelse av det enkle faktum: man må kunne basalfag for å bli en god kliniker! En god case bør inneholde basalfag, spørsmål fra primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Videre bør case bygges opp fra symptomer og funn til utredning og til slutt diagnose og behandling. Fortrinnsvis med hovedvekt på basalfag de to-tre første studieår, og enkel klinikk. For så å endre vektskålen mer (komplisert) klinikk etter hvert som studiet skrider frem. Praktisk gjennomføring: case kan jobbes med både individuelt og i grupper med veileder. Det er derfor et poeng at oppgaver som egner seg for diskusjon merkes som gruppeoppgaver. For at studentene skal kunne jobbe med de individuelle oppgavene må aktuelt pensum for oppgaven konkretiseres. Veileder behøver ikke være tilstede hele tiden under den tiden som er avsatt, men kan rullere mellom flere grupper. Det har vært brukt eldre studenter som veiledere på basalfag, mens faglærere har vært innom gruppene, og alltid deltatt på oppsummering som holdes i slutten av hver case. Tidspunkt for case: Varierer mellom delemnene. I fysiologi på første studieår kom det klart frem at studentene burde hatt mer forelesninger før case. I Bevegelse 2.4 kjøres forelesninger og case samtidig lagt opp slik at studentene får relevante forelesninger tilknyttet casen de jobber med hver uke.

10 Page 10 of Overskrift: Case x, Delemne x, dato 2. Tittel på case 3. Forfattere og kontaktinformasjon 4. Spesifikke læremål fra delemnebeskrivelsen og konkrete kliniske problemstillinger, ex. 96 nedsatt kraft / kraftsvikt og 99 smerter i nakke/skulder/rygg (alle kliniske problemstillinger som nevnes i DEB bør flettes inn i casene slik at alle er representerte) 5. Anbefalt pensum for case, eventuelt også noe om forventet tidsbruk 6. Spesifisere hva som er gruppeoppgaver og hvilke som er individuelle oppgaver 7. Selve casen som er bygget opp om en virkelig sykehistorie, her er noen momenter som bør være med: Innledning og hovedmoment av sykehistorie, som fylles ut etter hvert som casen utvikler seg Case deles opp med små underskrifter for hvert deltema i casen; eksempelvis Cellebiologi, Fysiologi, Allmennmedisin, Onkologi, Radiologi Det virker logisk at kliniske spørsmål kommer til slutt i case, spesielt de første studieårene (kan selvsagt variere) Oppgaver som er tatt med, men som er for vanskelig (evt. ikke eksamensrelevant) til at det kan forventes at alle gir et komplett svar, merkes med et symbol. Dette er ment for å krydre oppgaven. Faktabokser kan innlemmes i oppgaven. Fun facts / tips til et godt sykeopptak (for eksempel sitter du når du sover? i case om hjertesvikt.. etc) 8. Vedlegg eksempelvis røntgenbilder / røntgensvar, lovverk, svar på dyrkning av urin / blod, mikrobiologisk prøveskjema, etc. Eventuelle definisjoner av begrep? NB!! Veiledende besvarelse til gruppelederne må lages og kvalitetssikres dette for at alle studentene skal få samme veiledning uavhengig av gruppeleder

11 Page 11 of 61 DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET Sak SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.april 2013 Arkivref.: 2012/ ENI001/333 Sak SPU Årlig revisjon av studieplanen i medisin Studieplanen for medisin, 2012-planen, ble første gang vedtatt av Programstyret for medisin 28.mars 2012, PM Studieplanen ble deretter oppdatert i henhold til kvalifikasjonsrammeverket og vedtatt av Programstyret for medisin 15.november 2012, PM Etter dette er emnebeskrivelsene for MED-1501 og MED-2501 endret av Programstyret for medisin , PM 6-13 og PM Selve studieplanen er ikke korrigert og oppdatert i henhold til disse endringene i emnebeskrivelsene. Programstyret for medisin ønsker at studieplanen revideres hvert år. Vedlagt følger studieplanen slik den ble vedtatt i november, men der emnebeskrivelsene for MED og MED-2501 er tatt inn. I tillegg er alle forslag til endringer vist. Forslag til vedtak: Studieplanen for medisin, 2012-planen, vedtas oppdatert med de endringer som fremkommer i saksfremlegget og i diskusjonen i møtet. Tromsø, Torsten Risør Leder av SPU / studieplansjef Vedlegg: Studieplanen med forslag til endringer NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

12 Page 12 of 61 Det helsevitenskapelige fakultet Profesjonsstudiet i medisin Studieplan Undergraduate medical education Curriculum Skrevet av Arbeidsutvalget for Interim-Sstudieplanutvalget for profesjonsstudiet i medisin Godkjent av Programstyret for medisin XX15. April november Med korrigeringer for revidering i SPU og PM våren 2013 Formatert: Innrykk: Venstre: 0,74 cm, Ingen punktmerking eller nummerering

13 Page 13 of 61 Hvis det i sandhed skal lykkes at føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først og fremmest passe på at finde ham der hvor han er, og begynde der. Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Enhver der ikke kan det, han er selv i indbildning, når han mener at kunne hjælpe en anden. For i sandhed at kunne hjælpe en anden må jeg forstå mere end han, men dog ved først og fremmest at forstå det, han forstår. 360 studiepoeng Søren Aabye Kierkegaard, 1859 (1) Side 1 av 41

14 Page 14 of 61 Innhold med oppdaterte emnebeskrivelser 1&2.år 1 Innhold Merknad [IS1]: Ret hoved til revideret mars INNLEDNING MÅLGRUPPE OPPTAKSKRAV YRKESMULIGHETER HIRSTORIKK UTDANNINGSPROFIL UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK STUDIETS OVERORDNEDE MÅL LÆRINGSUTBYTTE INNHOLD OG UNDERVISNING ORGANISERING OG STRUKTUR INNHOLDI I STUDIET BESKRIVELSE AV EMNER UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER EKSAMEN OG VURDERING PRAKSIS UNDERVISNINGS- OG EKSAMENSSPRÅK INTERNASJONALISERING OG UTVEKSLING EMNEBESKRIVELSER MEDISIN OG ODONTOLOGI ÅR MEDISIN ÅR MEDISIN ÅR INTERNATIONAL SEMESTER MEDISIN ÅR 4, VÅR MASTEROPPGAVE I MEDISIN PRAKSIS I SYKEHUS PRAKSIS I KOMMUNEHELSETJENESTEN MEDISIN ÅR LITTERATURLISTE Side 2 av 41

15 Page 15 of 61 Innledning 1. INNLEDNING Studiet utgjør til sammen 360 studiepoeng. Fullført utdanning gir rett til graden Candidatus/candidata medicinae (cand. med.)., oggraden gir rett til å søke om autorisasjon som lege etter Lov om helspersonell m.v av 2.juni 199 nr.64 48, samt til å søke om turnustjeneste.sammen med godkjent turnustjeneste på 18 mnd, gir det lisens til å praktisere som lege. 1.1 Målgruppe Personer som ønsker å jobbe som lege, særlig i nordområdene 1.2 Opptakskrav Generell studiekompetanse eller realkompetanse + Matematikk R1/S1+S2, +Fysikk 1 + kjemi 1+2 (etter Kunnskapsløftet) eller 2MX/2MY/3MZ + 2FY + 3KJ (etter Reform 94). 1.3 Yrkesmuligheter Yrkesmulighetene for leger har et vidt spenn, fastlege, forsker, spesialist i sykehus, spesialist i egen praksis, administrative stillinger, for å nevne noen. For å få autorisasjon som lege, må du ha gjennomført turnustjeneste i sykehus(12 mnd) og i kommunehelsetjenesten (6 mnd) etter endt utdanning. Merknad [IS2]: Dette ændres nu med virkning fra? 1.4 Historikk Medisinstudiet i Tromsø startet i Studieplanen var nyskapende med integrasjon av biologi, klinikk og samfunnsmessige temaer i hele studieløpet, mer pasientkontakt, moderne pedagogikk og organisasjon, samt valgfri elementer og forskningstrening (2). Studieplanen ble tidlig sett internasjonalt og ble til inspirasjon for andre legeskoler (3;4). Studier av turnusleger har vist at leger utdannet i Tromsø har en høy klinisk kompetanse også sammenliknet med andre legeskoler i Norge (5-7). Det har i ettertid vært gjennomført flere mindre revisjoner. Siste større faglige gjennomgang var i forbindelse med plan for utvidelse til 70 studenter og Fakultetsstyrets rammeplan for revisjon av medisinstudiet i 1995 med påfølgende arbeid fra Pedagogisk arbeidsgruppe (PAG). Dette arbeidet ble avsluttet i I 1998 ble det nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere å øke opptaket til 120 studenter årlig. Utvalget konsentrerte seg mest om praktiske forhold knyttet til den store økningen i studenttallet, men kom også med noen anbefalinger om studieforbedrende tiltak. I 2005 startet arbeidet som har endt opp i Innstilling fra prosjektgruppen for revisjon av medisinstudiet ved Det helsevitenskapelige fakultetet (heretter kalt Innstillingen)(8). Innstillingen var basert på en rekke omfattende utredninger, herunder en ekstern evaluering og rapporten Morgendagens Leger. Prosessen med dette arbeidet og henvisninger til alle bakgrunnsdokumenter er beskrevet i Innstillingen. Denne har vært sendt på bred høring (se liste over høringsinstanser). Innspillene fra høringen er vurdert i saksfremlegget i Programstyret for medisin i Tromsø og for å få en enhetlig framstilling er hele studieplanen skrevet på nytt. Denne inneholder således elementer fra nåværende studieplan som ikke er endret, forslag til endringer fra Innstillingen, og innspill fra høringsinstansene på Innstillingen der disse er tatt hensyn til. Side 3 av 41

16 Page 16 of 61 Innledning Hvorfor endre en studieplan, hvis erfaringene fra tidligere er positive? Bakgrunnen for det store arbeid som er lagt i å utvikle studieplanen for legestudiet er en rekke forandringer i vilkårene for studiet som endrer grunnlaget for innhold, pedagogikk og organisasjon av studiet. Disse peker samtidig mot behovet for å revitalisere nettopp de prinsippene som lå til grunn for studiet. I det følgende gjennomgås i kort form de ytre rammevilkår som studieplanen er et svar på. Først og fremst er legerollen i endring som følge av endringer i samfunnet og helsetjenesten, og som følge av utviklingen innen medisinsk kunnskap og teknologi. Antallet og andelen eldre øker; sykdomspanoramaet endres i retning av kronisk sykdom med bl.a. polyfarmasi som en vanlig klinisk utfordring; økt migrasjon og mobilitet og derav et flerkulturelt samfunn gir nye helseproblemer og språkvansker i møte mellom lege og pasient; økt bruk av medisiner, økt antibiotika-resistens og en stadig lavere terskel for å oppsøke helsetjenesten stiller leger overfor økte forventninger fra pasientene, utfordring til ressursbruk og økte krav til faglig oppdatering. Økt behov og mulighet for forebygging og helsefremmende tiltak øker behovet for samhandling og systematikk i monitorering. Senest peker forskning i klimaforandringer på en rekke direkte og indirekte effekter på spektret av helseproblemer. Disse forandringene foregår både nasjonalt og internasjonalt, men i ulike hastigheter. Helseproblemer og helsetjeneste er ikke de samme i Kirkenes og i København. Det Helsevitenskapelige Fakultet i Tromsø har et konkret samfunnsansvar som lærested for mennesker som skal arbeide i helsetjeneste i nordområdene. I dette ligger blant annet å inspirere nye leger til å arbeide i disse områdene, å styrke deres kompetanse til at håndtere det nordnorske spektrum av helseproblemer, og å håndtere dette innenfor de rammer som gis for helsetjenesten i nord. Noen av disse rammene er regelfestet i lovverk, herunder Helsepersonelloven (9). Andre rammer er under utvikling som det skjer i øyeblikket med Samhandlingsreformen, som sikter mot større vektlegging av samhandling, primærhelsetjeneste og sammenheng i pasientforløp (10). Endring i turnus-ordningen er på vei og vil sannsynligvis bety at legeutdanningen på universitetene må legge enda større vekt på praktisk klinisk kompetanse og på evne til fortsatt læring (11). Internasjonalt skjer samtidig en bevegelse mot større formell kvalitetssikring av høyere utdanning og økt mulighet til studieopphold ved universiteter i andre land. Dette har blant annet ført til Bologna-prosessen (12) og til den norske fortolkning av dette i Kvalifikasjonsrammeverket (NKR) (13). På Universitetet i Tromsø er der i samsvar med NKR regler for utforming av studieplaner og emnebeskrivelser (14), samt forskrift for skikkethetsvurdering av studenter (15). Studentene forandrer seg også. Gjennom årtier er det skjedd en pedagogisk bevegelse i grunn- og videregående skole i retning av prosjektarbeid, gruppe-arbeid og ansvar for egen læring, og i de seneste tiår er bruk av data og nett blitt en integrert del av skolen og hverdagen for studentene. Undersøkelser blant medisinstudenter i bl.a. København har vist trekk som er relativt stabile: Studentene er i høy grad vokset opp i kjernefamilier i velstående miljøer og har særlig interesse for realfagene i videregående. Dette kan bety at de har lite erfaring med de vilkår for økonomi, arbeid, utdanning og hverdag som mange av deres kommende pasienter har. Det betyr også at de kan ha mindre humanistisk og samfunnsmessig utdanning enn andre studenter (16-18). Men opptakssystemet til medisinstudiet i Tromsø har et annet rekrutteringsgrunnlag av studenter med en annen erfaringsbakgrunn enn medisinstudenter i København, og det foreligger ingen tilsvarende undersøkelse blant norske studenter. Har de kanskje en bredere erfaring, mer på linje med pasientenes levekår? Den kunnskapsmengde som medisinstudenter må tilegne seg i studietiden er enorm. Medisinens kunnskapsbase vokser med større hast enn tidligere. Det medfører fantastiske muligheter for læring og for fortsatt utvikling av medisinsk praksis. Men det medfører også en risiko for å overlesse studieplanen med fakta som kan miste relevans i løpet av studietiden. Overlessing kan bety at studentene pugger uten å lære å reflektere Side 4 av 41

17 Page 17 of 61 Innledning over kunnskapen de tilegner seg. Hvordan gir vi studentene tilgang til medisinens nyeste kunnskap og samtidig styrker kompetansen til kritisk refleksjon? I internasjonale rapporter og forskning om legers utdanning søkes med stor intensitet og kreativitet etter muligheter til å skape sammenheng mellom de ulike bevegelsene og kondensere dette i anbefalinger for grunnog spesialistutdanning av leger. Det er interessant å se, hvordan konsensus i så vel Europa som Nord-Amerika går i samme retning: legeutdanningen må fokusere mer på praktisk kompetanse, evne til livslang læring, større fokus på den enkelte pasient, på pasientforløp, på primærhelsetjeneste, på samhandling og på tverrfaglighet (19-23). Dette er ganske godt i samsvar med de seneste anbefalinger fra Kunnskapsdepartementet: Samhandlingsreformen forutsetter en dreining av det faglige innholdet i grunnutdanningen i retning av mer allmennmedisinsk teori og mer praksis i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Videre må utdanningen i større grad enn i dag gi kompetanse om helseovervåking, forebygging og tidlig intervensjon, brukermedvirkning, IKT og forbedringsarbeid. Det er også viktig at leger som arbeider i spesialisthelsetjenesten, har grunnleggende kunnskap om allmennmedisin og kommunenes arbeid (s84) (24). Det er en utfordring for en studieplan å integrere dette spektrum av interesser og bevegelser. Samtidig er det sannsynlig at disse rammene kommer til å endre seg og i noen tilfelle forandre seg ganske signifikant over de neste år og tiår. Det er derfor nødvendig med en løpende tilpasning og justering av studieplanens innhold, virkemidler og organisasjon. I denne studieplan har vi søkt å integrere disse forskjellige perspektiver et nasjonalt politisk perspektiv om utvikling av utdanning og helsetjeneste i Norge, et vitenskapelig perspektiv om kunnskapsbasert medisinsk forskning og legeutdanning internasjonalt, et regionalt perspektiv om de særlige vilkår og oppgaver i Nord- Norge og et pedagogisk perspektiv om å ta utgangspunkt i studenten og anvende relevante pedagogiske metoder. Men nettopp for legestudiet er det klart, at det primære vilkår, som alle andre interesser må sees i forhold til, er de helseproblemer som mennesker opplever og presenterer for leger. Det vil være det fortsatte og faste siktepunkt for fortsatt revisjon av denne studieplan. Studieplanen ble godkjent i Programstyret Medisin (PM) i april Programstyret består av prodekan for utdanning medisin og odontologi, instituttlederne for Institutt for Medisinsk Biologi, Institutt for Samfunnsmedisin og Institutt for Klinisk Medisin, leder av utdanningsseksjonen ved det Helsevitenskapelige Fakultet og studentrepresentanter. Programstyret utgjør den formelle programledelse av profesjonsstudiet i medisin. Under programstyret finnes Studieplanutvalget Medisin (SPU) som består av studieplansjef (leder), prosjektkoordinator, leder av utdanningsseksjonen ved Helsefak, 1-2 representanter for hvert emne i studieplanen og studentrepresentanter. Endringer i studieplanen behandles i SPU og godkjennes endelig i PM. Studieplanen som ble godkjent i april 2012 er endret i november 2012 og igjen i denne tekst fra mars Endringene i nov12 var en tilpassing til malen for studieplaner ved Universitetet i Tromsø samt bestemmelser i det Nasjonale Kvalifikasjonsrammever (NKR). Endringene i denne versjon er overveiende språklige justeringer. Studieplanutvalget består per 1. mars 2013 av: 1.5 Utdanningsprofil Studiet har en viderefører sin profil med tidlig pasientkontakt. Allerede første semester er det noen dagers utplassering hos primærleger eller ved helseinstitusjoner. Det nye er at pensum er definert i ca 100 kliniske problemstilinger som vil være det mest vanlige en primærlege vil møte i sin praksis. Som undervisningsform er Merknad [IS3]: Indsæt liste over spus medlemmer + funktion/repræsentation + institut. Merknad [WU4]: Elin S synes ikke vi skal ha med dette i dokumentet. Merknad [IS5]: Udfoldes? Side 5 av 41

18 Page 18 of 61 Innledning det innført casebasert læring. Det vil si at studentene blir presentert for en sykehistorie, reell eller konstruert, som de skal diskutere og finne løsning på. 1.6 Undervisnings- og eksamensspråk Undervisningsspråket er primært norsk, men kan være svensk eller dansk. I emnet MED-2520 International semester er undervisningsspråket engelsk. Merknad [WU6]: Dette er dekket under kapittel 5 Eksamen og vurdering. Side 6 av 41

19 Page 19 of 61 Studiets overordnede mål 2 STUDIETS OVERORDNEDE MÅL 2.1 Læringsutbytte Mål å utdanne leger med helhetlig profesjonell og akademisk kompetanse som gjør dem i stand til å behandle sykdom, redusere lidelse og fremme helse gjennom pasientrettet og tverrfaglig arbeid i helsetjenesten, undervisning, fagutvikling, forskning og formidlingsarbeid. 1. Det primære læringsmål er at den nyutdannede legen skal kunne møte pasienten og familien empatisk og respektfullt og med utgangspunkt i denne sentrale relasjon undersøke, analysere og delta i håndteringen av de komplekse nettverk av relasjoner som forårsaker lidelse gir behandlingsmuligheter og påvirker prognosen Formatert: Skrift: Ikke Fet, Ikke Kursiv Formatert: Skrift: Ikke Fet, Ikke Kursiv Dette skal skje med det best mulige resultat for pasienten, med reflektert bruk av kunnskap og tilgjengelige ressurser og i et respektfylt samarbeid med andre. I relasjonsbyggingen er det fire domener som definerer de supplerende primære læringsmål. Den nye lege skal kunne 2. arbeide med posisjoner gjennom å forstå og gjøre relevant bruk av de særlige muligheter og plikter knyttet til legens rolle i en gitt situasjon (arbeide med posisjoner). 3. arbeide med beslutninger gjennom å klargjøre problemstillinger i pasientens situasjon og strukturere måter for å håndtere disse problemstillinger (arbeide med beslutninger). 4. arbeide med informasjon gjennom å søke etter, frembringe og analysere nødvendig informasjon (arbeide med informasjon). 5. arbeide med handling gjennom å utføre de relevante mulige kommunikative, diagnostiske, terapeutiske og logistiske handlinger (arbeide med handling). Dette skal skje med oppmerksomhet på og respekt for pasientens ønsker om og behov for informasjon og medbestemmelse. Formatert: Skrift: Ikke Kursiv Videre skal den nyutdannede legen kunne bidra aktivt og selvstendig til håndtering av helseproblemer for arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak for individer og populasjoner gjennom å samarbeide med lokale nettverk og samfunnsstrukturer (arbeide med forebyggende og helsefremmende tiltak). arbeide med livslang læring gjennom å utvikle egen kompetanse som er relevant for legefaglige aktiviteter; herunder klinisk arbeid, helsefremmende tiltak, forskning og veiledning av pasienter, studenter og andre (arbeide med livslang læring). 2.2 Innhold og undervisning Merknad [IS7]: skal og skal ha endres til har? All undervisning skal bygger på en forståelse av helse og sykdom som flerdimensjonale fenomener etter den såkalte biopsykososiale sykdomsmodellen (25;26). Respekt for pasientens autonomi og egenverd skal være overordnede verdier som skal formidles i alle elementer av medisinstudiet ved Universitetet i Tromsø. Studiet Side 7 av 41

20 Page 20 of 61 Studiets overordnede mål erskal være klinisk rettet og introduserere studentene tidlig for pasientkontakt og med særlig fokus på de helseproblemer man møter i primærhelsetjenesten. Studiet harskal ha et klart definert kjernepensum bestående av omkring 1200 integrerte kliniske problemstillinger. DisseSlike kliniske problemstillinger erkan være symptomer/sykehistorier pasientene presenterer, unormale funn ved undersøkelse eller avvikende laboratorieresultater. Til problemstillingene knyttes det indeksdiagnoser, og disse begrenser seg til det vanlige, det farlige og til tilstander som kan være spesielt gode illustrasjoner av sykdomsprosesser. De kliniske problemstillingene beskriver hvilke situasjoner det forventes at en nyutdannet lege kan håndtere adekvat (27). Medisinstudiet erskal være resultatorientert (outcome focused learning) og studieplanen har derfor læringsutbyttebeskrivelser (læringsmål) på studieplannivå, emnenivå og delemnenivå (13). Summen av læringsmål skal beskriver den kunnskap man må ha for å beherske de om lag 120 kliniske problemstillingene som definerer kjernepensum i studet. Beskrivelsene omfatter teoretisk kunnskaper, praktiske ferdigheter, innsikt i etiske og kommunikative utfordringer og samfunnsmedisinske tema. Case-basert læring er en viktig del av legestudiet. For å veilede studentene gjennom oppgaveløsningen, klargjøre læringsmål og fagstoff de skal fokusere på i løsningen av den enkelte oppgave skal det lages verktøy som vil bli gjort tilgjengelig for studentene I timeplanen er detskal det være maksimalt timer forelesning og maksimalt timer studentaktiviserende undervisningstimer per student pr uke. Totalt skal det ikke være mer enn 24 timer timeplanfestet undervisning pr uke i 1-4 studieår og på 6.studieår. Femte studieår kan ikke rammes inn på samme måte fordi det er praksisåret. Det er Studieplanutvalget Medisin som har det løpende ansvaret for å følge opp på disse prinsippene og sikre at de implementeres i undervisningen. Dette gjøres gjennom kontinuerlig evaluering av den gjennomførte undervisning og gjennom målrettet saksbehandling og kvalitetsutvikling. Studieplanutvalget kan kontaktes ved studieplansjef Torsten Risør (torsten.risor@uit.no). Alle studenter og ansatte ved Det Helsevitenskapelige ffakultet har mulighet til å reise en sak i Studieplanutvalget. Merknad [WU8]: Dette verktøyet har vi ikke snakket om? Hvis ingen av oss vet hva det handler om, foreslår jeg at vi sletter avsnittet. Elin Merknad [WU9]: Dette avsnittet mener jeg ikke hører hjemme i studieplandokumentet. Alternativt at vi må ha et helt kapittel om styring og ledelse av studieprogrammet. Side 8 av 41

21 Page 21 of 61 Eksamen og vurdering 3 ORGANISERING OG STRUKTUR En studieplan flere campus: De første 4 årene forgår hovedtyngden av undervisningen på campus i Tromsø. Dog vil noen perioder bringe studentene ut; 2 dagers praksis 1.studieår, som kan avvikles på hjemstedet, valgfri fordypning 2.studieår kan bringe studentene ut av byen/landet, praktisk klinisk undervisning kan forekommer hos allmennleger i Tromsø by og 5.semester kan tas ved et avtaleuniversitet som utvekslingsstudent. Formatert: Skrift: Fet Formatert: Skrift: Fet Studentene spres hele 5.studieår, når de reiser i praksis. Siste studieår fordeles studentene mellom lærestedene Tromsø (75%) og Bodø (25%). Det er lagt opp til at de som skal ta 6.året i Bodø også har praksis 5.studieår i Bodø. Det utredes også om det kan bli aktuelt å fordele studenter til Finnmark. Studentene fordeles først etter ønske og deretter ved loddtrekning. Oppbygging av studieplanen: Tabellen under viser oppbyggingen av medisinstudiet. Alle emnene er obligatoriske. Det er mulighet for å ta sjuende semester ved lærested i utlandet som fakultetet har avtale med. Formatert: Skrift: Fet 1.semester (høst) 2.semester (vår) 3.semester (høst) 4.semester (vår) 5.semester (høst) 6.semester (vår) 7.semester (høst) internasjonalt semester 8.semester (vår) 9.semester (høst) 10.semester (vår) 11.semester (høst) 12.semester (vår) FIL-0700 Examen philosophicum, Tromsøvarianten (10 stp) MED-2501 Medisin år 2 (60 stp) MED-2510 Medisin år 3(60 stp) MED-2520 International semester (30 stp) MED-2521 Medisin år 4, vår (30 stp) MED-3501 Sykehuspraksis (27 stp) MED-3502 Kommunehelsepraksis (13 stp) MED-3950 Masteroppgave (20 stp) MED-3600 Medisin år 6 (60 stp) MED-1501 Medisin og odontologi år 1(50stp) 3.1 Internasjonalisering og utveksling Studieplanen har flere internasjonale elementer. Valgfri fordypning (4uker) i MED-2501 Medisin år 2, gir studentene mulighet til å reise til utlandet for opphold i klinisk praksis eller forskningspraksis. I MED-2520 Internasjonal semester tas global helse inn i undervisningen. Dette er også det semesteret som er tilrettelagt for studentutveksling. Undervisningen gir på engelsk og det vil være utenlandske studenter på kullet dette semesteret. Det er mulig å studere i utlandet i høstsemesteret fjerde studieår. Helsefak har som mål at minst 25% av studentene skal gjennomføre deler av studiet i et annet land.fakultetet har avtaler med medisinske læresteder i Norden, Europa, USA, Australia og Sør-Afrika. Formatert: Ingen punktmerking eller nummerering Merknad [IS10]: Skriv om valgfri fordypning + global helse + arktis perspektiv Side 9 av 41

22 Page 22 of 61 Organisering og struktur Side 10 av 41

23 Page 23 of 61 Innhold i studiet 4 INNHOLD I I STUDIET 4.1 Beskrivelse av emner Studiet er på totalt 6 år. Første og fjerde studieår består av to emner, femte studieår har tre emner, mens de øvrige studieårene består av ett emne. De store emnene er delt inn i består av mange delemner. De store emnene er begrunnet i at dette er et profesjonsstudium der det er viktig med en helhetlig forståelse. Alle emnene er obligatoriske, men kompetanse tilsvarende MED-2520 Internasjonal semester, kan tas ved andre læresteder i utlandet som fakultetet har avtale med. To tema er gjennomgående for hele studiet. Det første er Profesjonell kompetanse som blant annet behandler spørsmål om kommunikasjon, etikk, kultur, samhandling og teknologi. Denne delen har til formål å sikre at legen blir en kompetent og profesjonell utøver av klinisk arbeid og har denne kompetanse i bunn for all legefaglig aktivitet. Det andre er Vitenskapelig kompetanse som behandler blant annet spørsmål om kunnskapshåndtering, vitenskapsteori, beslutningsprosess og vitenskapelige tekster. Formålet er å gjøre disse temaer til en integrert del av legens kliniske praksis, men også å forberede til forskningsaktivitet og utdanning. De langsgående temaer er ikke selvstendige delemner, men er integrert i alle delemner i studieplanen. Formatert: Skrift: 11 pkt Studiet starter med FIL-0700 Examen philosophicum (10 stp). Dette gir en grunnleggende innføring i vitenskapelig tenking og inkluderer filosofihistorie, vitenskapsteori og etikk. En del studenter har examen philosophicum fra før, og trenger derfor ikke dette emne. MED-1501 Medisin og odontologi år 1 (50 stp) inneholder også undervisning i Hel-0700 Felleskurs Helsefakultetet som er felles for alle helsefagutdanningene ved Helsefak og skal utvikle en felles profesjonsforståelse, men har også et studieforberedende siktemål. Hoveddelen av MED-1501 er knyttet til humanbiologiske fag som biokjemi, cellebiologi, immunologi og fysiologi og det fokuseres på sentrale medisinske konsept for kroppens normale funksjoner og opprettholdelse av likevekt og helse. Kliniske problemstillinger og caser brukes som utgangspunkt for læring og som illustrasjon av basal humanbiologi. Studentene harskal allerede første semester være i kontakt med pasienter gjennom praksisbesøk ved fastlegekontor og sykehjem. Et grunnleggende førstehjelpskurs inngår i emnet. I hele første og deler av andre studieår har lege- og tannlegestudentene felles studieplan og felles undervisning. MED-2501 Medisin år 2 (60 stp) girskal sammen med MED-1501, gi grunnleggende kunnskaper i humanbiologiske fag, som fysiologi, anatomi, cellebiologi og patologi. Studentene får hovedtyngden av sine nevrobiologiske kunnskaper dette året. Studentene går videre i klinisk undervisning, og vekten forskyves fra forståelsegjenkjenning av det normale til også å identifisere patologiske funn. Studentene lærer flere enkeltundersøkelser av organsystemer og introduseres for grunnbegreper innen statistikk, epidemiologi og forebyggende medisin, lærer om vitenskapelig metode. En periode på 4 uker er satt av til valgfri fordypning. og begynner å forberede sin egen vitenskapelige oppgave. MED-2510 Medisin år 3 (60 stp) innebærer en fortsettelse og fordypning i læren om kroppens normale strukturer og funksjoner sett i sammenheng med studiet av årsaker og mekanismer bak utviklingen av sykelige forandringer. Emnet omfatter også hvordan sykdommer kan diagnostiseres med ulike undersøkelser og laboratoriemetoder, og prinsipper for forebygging og behandling av sykdommer. Merknad [IS11]: Ret til officielle navn Merknad [WU12]: Jeg ønsker ikke at vi skal videreføre forvirringen om at studene kan starte på masteroppgaven på 2.året. MED-2520 Internasjonalt semester (30 stp) er sjuende semester der det er lagt opp til mulighet for studentutveksling med universiteter i utlandet. Undervisningen er derfor på engelsk. Semesteret bygger videre på grunnleggende kunnskaper om struktur og funksjon som studentene har lært tidligere i studiet. Delemnene Side 11 av 41

24 Page 24 of 61 Innhold i studiet akuttmedisin, gynekologi, obstetrikk, pediatri og global helse. I hele semesteret skal det fokuseres det på klinisk medisin, samfunnsmedisin, og helseforskning sett fra et internasjonalt perspektiv MED-2521 Medisin år 4, vår (30 stp) representerer en overgang mellom grunnutdanningen på bachelor-nivå og de to siste årene på masternivå. Studentene må vurdere pasienter med mer komplekse sykehistorier på tvers av organsystem, og trenes i å se samspillet mellom ulike faktorer som påvirker helse. Det er også avsatt tid til valgfri fordypning som også kan skal benyttes til forberedelse av masteroppgaven. MED-3950 Masteroppgave (20 stp) 14 ukers veiledet arbeid som ender opp i en masteroppgave på 20 studiepoeng. MED-3501 Praksis i sykehus (27 stp) består av tilsammen 16 uker utplassering i sykehus i landsdelen. Trening i samhandling med andre helseprofesjoner/helsefagstudenter inngår. MED-3502 Praksis i kommunehelsetjenesten (13 stp) består av tilsammen 8 uker utplassering i kommunehelsetjenesten i landsdelen. Trening i samhandling med andre helseprofesjoner/helsefagstudenter inngår. MED-3600 Medisin år 6 (60 stp) inneholder en fordypning i de fleste fagområder. Studenten lærer å se sammenhenger i sykdomspanoramaet og kvalifiseres for oppstart i stillinger for nyutdannede leger. Med-3600 har i hovedsak sykdomsfokus, der studenten lærer å se sykdom som resultat av ulike faktorer. Forebygging, både på individnivå og i samfunnsperspektiv, miljømedisin, arbeidsmedisin og eldremedisin med mer, er også viktige tema. Studenten får praksiserfaring fra ulike deler av spesialist- og primærhelsetjenesten som ledd i opplæringen henimot selvstendig legearbeid. Trening i samhandling knyttet til pasientnære situasjoner inngår. Side 12 av 41

25 Page 25 of 61 Undervisnings-, lærings- og arbeidsformer 5 UNDERVISNINGS-, LÆRINGS- OG ARBEIDSFORMER Forelesinger: Forelesningen skalbenyttes som hovedregel benyttes til å gi en introduksjon, oversikt eller sammenfatning. Forelesningene vil som hovedregel derfor ikke illustrere krav til penetrasjonsdybde. Innholdet i forelesningene beskriver ikke læringsmål alene. I begynnelsen av hvert delemne kan det inviteres en seniorforsker, lege eller lignende til å holde en introduksjonsforelesning. Denne fforeleseren er fritatt fra å følge læringsutbyttebeskrivelser, og får bestemme selv hva og hvordan han/hun legger det fram. Tanken er å gi studentene en inspirerende start på nye temaer, samt andre perspektiver på fagene enn det rent eksamensrettede. Case-gjennomgang er en type forelesing der lærer gjennomgår en case som studentene nylig har jobbet med. Pasientforelesing er studentfremlegg fra studenter som har undersøkt en pasient og deretter legger dette frem for de øvrige studentene på kullet under veiledning. Case-grupper: Casebasert læring (CBL) har ingen entydig definisjon, men case er her definert som et scenario hvor studenten møter ulike problemstillinger. Casen integrerer medisinske basalfag, samfunnsmedisinske fag og kliniske fag, og oppgavene krever vil derfor kreve både teoretisk kunnskap, praktiske og kommunikative ferdigheter og innsikt i etiske utfordringer. Caser kan har ulik oppbygning, men det vanligste vil være at den harer en historietekst som utvikler seg, og hvor man får presentert nye problemstillinger som man må ta stilling til underveis. Noen av problemstillingene knyttet til casen krever at studentene skal drøfte, analysere og resonnere for å komme frem til svaret, mens andre problemstillinger kun krever konkrete faktasvar. Det er ingen krav til hvilket synspunkt casen sees i fra. CBL foregår i grupper hvor man arbeider systematisk med caseoppgavene og tilhørende problemstillinger. Gruppene kan ledes av stipendiater, studenter på høyere kull, undervisere eller de kan være selvstendige. Casegruppeundervisningen er i stor grad obligatorisk. Sammensetningen av gruppene endres med visse mellomrom for å gi rom for variasjoner i gruppedynamikken. Basisgrupper: Basisgruppene er hovedarenaen for det langsgående delemnet Profesjonell kompetanse. Gruppene skal ha en stabil sammensetning over lengre tid og skal bestå av 8-12 studenter som er tilknyttet en mentor. Et av hovedmålene med disse gruppene er å gi studentene personlig oppfølging. Gruppene møtes gjentatte ganger i løpet av studieåret. Hyppigheten av slike møter må vurderes nærmere. Hver basisgruppe skal har en tilknyttet mentor. Denne personen erskal være utdannet lege og skal veileder studentene i deres profesjonelle utvikling. Mentoren erskal være knyttet til gruppen over en lengre tidsperiode - minimum et år, og helst igjennom alle seks studieår. Mentor i basisgruppene harskal også ha ansvaret for å ha individuelle samtaler med basisgruppemedlemmene minst en gang per år. Dette er et ledd i skikkethetsvurderingen av studentene. E-læring: Interaktive nettbaserte forelesinger, nettbasert case-undervisning og virtuelle pasienter. Læringsformen kan tas i bruk der en finner det pedagogisk forsvarlig og som tilleggs undervisning. Praktisk klinisk undervisning (PKU): Undervisning i større eller mindre grupper med pasient og under veiledning av lege. Undervisningen varer fra en skoletime og opp til en skoledag og studentene er utplassert på UNN, legevakt eller på allmennlegekontor og får veiledning av en lege. PKU-ene skal brukes til å snakke med og undersøke pasienter og til å bli kjent med institusjonen/avdelingen man er på. Ferdighetstrening: Trening på en ferdighet. Dette kan være teknisk, diagnostisk, terapeutisk og kommunikasjonsmessig, og skje på fantomer, dukker, medstudenter (der dette er naturlig) simulerte pasienter/pasientinstruktører og standarisertepasienter. Laboratoriearbeid: Praktisk trening i ferdigheter som ikke kan læres på annen måte. Det trenes på bevissthet rundt sikkerhet, kvalitetskontroll og nøyaktighet. Målet er at studentene skal bli mer og mer selvstendig utover i studiet. Viktigheten av dokumentasjon blir vektlagt gjennom skriving av journaler som må godkjennes. Merknad [WU13]: Sjekk ut denne er dere enige? Elin Side 13 av 41

26 Page 26 of 61 Undervisnings-, lærings- og arbeidsformer Gjennomgang av anatomiske og patologiske preparater: Jobbing i mindre grupper sammen med patolog for gjennomgang av anatomiske og patologiske makropreparater. Praksisopphold: Første studieår (MED-1501) har man 2 dager observasjonspraksis hos allmennlege og 2 dager observasjonspraksis i sykehjem. Hoved praksis foregår i 5.studieår og studentene fordeles da til landsdelens sykehus og kommuner. Man har 16 ukers praksis i spesialisthelsetjenesten (MED-3501) og 8 uker praksis i primærhelstjensten (MED-3502). Utplassering i institusjoner i primær- og spesialisthelsetjenesten. Tidlig i studiet vil dette være mest for observasjon og refleksjon, mens det i slutten av studiet vil være pasientbehandling under veiledning. Undervisningen i praksisperiodene gis av ansatte i helsetjenesten som gjennom avtaler med UiT og gjennom faglig oppfølging av fakultetets ansatte er godt forberedt på oppgaven. For mer deltaljer om praksis, se emnebeskrivelse for MED-3501 og MED Studentenes rettigheter og plikter i praisisperiodene er definert i utfyllende bestemmelser. Skriftlige oppgaver: Flere steder i studiet vil det være innlevering av større eller mindre skriftlige oppgaver. Dette kan være fra rapport fra praksisopphold første semester til masteroppgaven 10. semester. Fadderundervisning: Studenter som underviser studenter på lavere kull. Fadderundervisning kan brukes både til veiledning i teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter, for eksempel jobbing med case, innlæring av undersøkelsesmetodikk, disseksjon, laboratoriearbeid og så videre. Studene kan settes i lærerrollen for å få erfaringundervisningsformen benyttes til opplæring i veiledningpedagogikk og ledelse. U og undervisningen av et vist omfang vil da kunne være derfor være obligatorisk å gjennomføre for fadderlæreren.. Merknad [IS14]: Skriv om det er besluttet af Fakultetsstyret at det skal indgå, men er vanskeligt at finde en god form på, som er gennemførbar i praksis. Kræver sam-planlægning af undervisning på flere studieår samtidig. Merknad [IS15]: Ændre navn til Peer learning, ref til Spejderbevægelsen? Side 14 av 41