Tilskudd til drenering av jordbruksjord

Transkript

1 LEIRBLEKKJA INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD Utgiver: Landbrukskontoret i Nannestad kommune NR. 2/13 KONTAKTINFO Nannestad kommune Marit Sand Besøksadresse Teknisk Forvaltning Eivind Engh Kommunehuset Landbruk Nina Lynnebakken 2030 Nannestad Telefon: For mer informasjon se Tilskudd til drenering av jordbruksjord Landbruks- og matdepartementet har nylig fastsatt Forskrift om tilskudd til drenering av jordbruksjord. Det kan gis tilskudd til dårlig drenert jordbruksjord som tidligere har vært grøftet. Eier eller leier av jordbruksjord kan søke kommunen om tilskudd. Kommunen har ikke fått tildelt midler fra fylkesmannen ennå. Inntil videre kan grøfteplanene lages ferdig og søknad sendes kommunen når søknadskjema blir klart fra Statens landbruksforvaltning. Med søknaden skal det følge: Tilskuddssatsene er fastsatt i forskriften og utgjør 1000 kroner per dekar for systematisk grøfting, profilering og omgraving. Ved annen grøfting kan det gis 15 kroner per løpemeter grøft begrenset oppad til 1000 kroner per dekar. Tilskudd kan ikke gis der tiltaket er påbegynt før tilskudd er innvilget. Grøfteplan med kart over grøftesystemet inkludert utløpsgrøfter og eventuelle kummer. Kostnadsoverslag. Miljøplan trinn 2 eller tilsvarende miljøinformasjon der tiltaket og virkningen er beskrevet. Søknadene vil bli behandlet løpende etterhvert som de kommer inn. Kommunen vil sette søknadsfrist når tilskuddsmidler og føringer blir klart. Les forskriften og fastsettelsesbrevet på Landbruks og matdepartementet sine nettsider.

2 Naturskadeerstatning Store lokale regnskyll den siste tiden kan ha gitt skade på eiendom som dekkes av naturskadeordningen. Hvis noe du eier blir påført skade etter en naturulykke, kan du kreve erstatning gjennom forsikringen eller den statlige erstatningsordningen. Meld ifra om skaden til lensmann, politistasjon eller namsfogd i ditt distrikt. Kilde: Formålet med den statlige naturskadeerstatningsordningen er å bidra til at den aktuelle bruken av et skadet objekt kan fortsette også etter en naturulykke, fortrinnsvis ved å gi et økonomisk bidrag til gjenoppretting av skaden. Statens naturskadefond dekker skade på objekter det ikke er mulig å forsikre mot naturskade gjennom en alminnelig privat forsikringsordning. Det avgjørende er om objektet kunne forsikres, ikke om det faktisk var forsikret. Skaden skal meldes til lensmann, politistasjon eller namsfogd, som gjennomfører lensmannsskjønn, slik at blant annet skadetakst blir fastsatt. Eksempel på skadeobjekter som kan erstattes etter den statlige ordningen: Veier og bruer i privat eie. Frittstående murer/forbygningsanlegg. Kaier/moloer som småbåthavnanlegg av mur/stein i privat eie. Gjerder det ikke er adgang til å forsikre. Jordbruks- og skogsbruksareal. Utmark ved skade på grunnen. Skog. Stormskader dekkes ikke. Melding må sendes senest 3 måneder etter skadetidspunktet. Les mer om ordningen på: no/erstatning/naturskade/sok-om-erstatning. Tilskudd til opprusting av skogsbilveger Fra 2014 vil Nannestad kommune gå inn for å få inn igjen et tilskudd til opprusting av skogsbilveger. Målet vil være å øke tilgjengeligheten til hogstfelt, og dermed bidra til å øke avvirkningen. Sørge for et vegnett som tilfredsstiller dagens krav til vegstandarder. Vi sender dette ut som et forhåndsvarsel da vegsaker er prosjekter som ofte krever mye planlegging, og litt lang tidshorisont. Vi ber også om at de som går med planer om slike prosjekter om å melde dette inn til oss, slik at vi har en ide om hvilken tilskuddsramme vi skal spille inn overfor fylkesmannen. Produksjonstilskudd i. jordbruket: Søknadsfrist 20. august 2013 Statens landbruksforvaltning oppfordrer til at søknader om produksjonstilskudd leveres elektronisk via Altinn. Søknadskjema og veiledningshefte blir ikke sendt ut i år, men blir tilgjengelig for utskrift på Elektronisk søknad har flere fordeler da grunnopplysninger og data fra forrige søknadsomgang er utfylt. Søknaden blir også kontrollert før den sendes kommunen. Dersom du oppdager feil etter at søknaden er sendt kan du kontakte kommunen for å rette opp. Ta en sjekk i god tid før søknadsfristen om din Altinnpålogging fungerer (Bank ID er nå mulig innloggingsmetode). Nye søkere: Registrer foretaket i Enhetsregisteret for å få organisasjonsnummer Kontakt landbrukskontoret i god tid før søknadsfristen for å få produsentnummer. Søknaden sendes via Altinn. Mer informasjon om aktuell søknadsomgang legges ut på LEIRBLEKKJA

3 Regionalt Miljøprogram 2013: NY søknadsfrist og elektronisk søknad NY søknadsfrist for Regionalt miljøprogram (RMP) er 21. oktober og søknader kan i år sendes elektronisk via Altinn fra 1. august. RMP for Oslo og Akershus er nylig vedtatt av Fylkesmannen. De aller fleste ordningene er videreført med omtrent samme vilkår som før, men det er samtidig flere ordninger som har fått nye navn. De siste årene har det blitt sendt ut søknadsskjema og veileder i posten til alle som søker produksjonstilskudd. Dette vil ikke bli gjort i år. Veilederen for RMP 2013 er forsinket, og vil være ferdig i månedsskiftet august/september. Den blir da publisert på fylkesmannens nettside. Elektronisk søknad har mange fordeler for deg som gårdbruker: Du får ferdig utfylte opplysninger om foretaket. Du får løpende beskjed om du har fylt ut skjemaet riktig. Opplysningene blir kontrollert. Du får kvittering på at søknaden er mottatt. Opplysningene du legger inn kan kopieres til søknader senere år. I Altinn kan du se når det er gjort vedtak på søknaden. Velger du likevel å levere på papir, kan du laste ned søknadsskjemaet hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus, eller ta kontakt med landbrukskontoret og få det tilsendt. Skjemaet fylles ut og leveres landbrukskontoret på vanlig måte. Siden veilederen er forsinket, finner du all nødvendig informasjon for å kunne søke fra 1. august på Fylkesmannen sine hjemmesider: Oslo-og-Akershus/Landbruk-og-mat/ Miljotiltak-i-jordbruket/RMP---Regionalt-miljoprogram-for viktig-informasjon-/ Hva er nytt i RMP 2013? - oversikt over aktuelle endringer Forurensningsordningene Tilskudd for redusert/utsatt jordarbeiding (tidligere arealer som ikke jordarbeides om høsten) bortfaller i erosjonsklasse 1. Det gis bare tilskudd til lett høstharving i erosjonsklasse 1 og 2. Det gis et eget og høyere tilskudd til direktesådd høstkorn. Det er kun én bredde på grasdekt buffersone (nå vegetasjonssone). Kravet er 6 meters bredde. Tilskuddet tilsvarer 12 meters bredde (8 kr pr lengdemeter) i prioriterte vannområder. Det gis ikke lenger tilskudd til utsatt omlegging av eng (tidligere inkludert i ingen/utsatt jordarbeiding) i vannområder i plan- periode 2. For Nannestad vil det si at tilskuddet kun gjelder i Leiravassdraget. Tilskudd til areal med miljøtiltak utgår. Tilskudd til fangdam fortsetter. Kulturlandskap/biologisk mangfold/kulturminner Ugjødslet innmarksbeite heter nå beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap, underkategori bygdenært (tilpasning til meny i nasjonalt miljøprogram). Det gis tilskudd til utsatt/ingen slått for å ta hensyn til Åkerrikse. For bevaringsverdige husdyrraser er kravet om beiting tatt ut. Det gis ekstra tilskudd til frøblandinger med 5-10 % rødkløver i grasdekte vannveier for å tilrettelegge for pollinerende insekter (spesielt humler). Dette tilskuddet er på 5 kr/meter (i tillegg til tilskuddet til grasdekt vannvei). P.g.a. noen tekniske problemer, må du som ønsker å søke på dette tilskuddet, legge på en ekstra prosent av lengden på den grasdekte vannveien. Landbrukskontoret vil være behjelpelig med elektronisk RMP-søknad. Ta kontakt dersom du har spørsmål eller trenger hjelp til å søke elektronisk. LEIRBLEKKJA

4 Nannestad kommune har nasjonalt og regionalt verdifulle ravinedaler Kartleggingen fortsetter Tekst: Liv Dervo Da naturtypen ravinedal er truet i nasjonal sammenheng så Nannestad kommune i 2012 behov for å få en oversikt over hvor det er verdifulle raviner i kommunen. Biofokus gjennomførte derfor på oppdrag for kommunen en kartlegging av naturtypen og andre naturtyper innenfor ravinedalene, høsten Totalt 24 lokaliteter ble kartfestet, hvorav 10 var ravinedaler av forskjellig størrelse og verdi; 3 av ravinedalene har nasjonal verdi (A-verdi), 5 er av regional verdi (B-verdi) og 2 har lokal verdi (C-verdi). Av de andre skogs- og kulturlandskaps naturtypene er hele 12 av nasjonal og regional verdi. Det ble også registrert sjeldne og rødlistede arter med tilknytning til raviner. Totalt ble 23 funn av rødlistearter gjort i ravinedalene, hvorav 19 funn var av moser. Det er utarbeidet rapport med resultater fra kartleggingen og faktaark for den enkelte lokaliteten. Ravinekartleggingen skal videreføres og ferdigstilles i Kommunen varsler om at Biofokus vil befare og gjennomføre feltarbeid i raviner i Nannestad fra og med dags dato. Feltarbeidet vil fortsette utover høsten. I løpet av vinteren vil Biofokus bearbeide data, samt skrive sluttrapport og faktaark for verdisatte ravinedaler. Alle data vil bli lagt inn i DNs naturbase og artskart. Prosjektet er finansiert med tilskuddsmidler fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Nannestad kommune. Les mer om kommunens naturforvaltningsarbeid under: Kontaktperson: Liv Dervo, tlf og liv.dervo@nannestad.kommune.no. KJENNETEGN: Risla er åpen med slappe greiner. Floghavre Det er på tide å minne om årets innsats mot floghavre. Floghavre er et alvorlig ugras i kornåkeren som lett tar overhånd. I følge Forskrift om floghavre har eier eller bruker av landbrukseiendom plikt til å foreta floghavrekontroll på sine arealer. Det er viktig å gå i åkeren så snart den har skutt. Gå systematisk og flere ganger utover i vekstsesongen. Husk at det er du som har ansvaret for at floghavre ikke etablerer seg eller sprer seg på eiendommen Unngå legde Det er god økonomi i å unngå legde, og det er også viktig å unngå legde for å kunne gjennomføre en god floghavrebekjempelse. Meldeplikt Ved nye funn av floghavre skal planteprøve leveres landbrukskontoret så snart som mulig. Mistenkelige planter blir sendt Mattilsynet for bestemmelse. Kjennetegn Lange myke strå. Noe lysere i fargen enn vanlig havre. Risla er åpen med slappe greiner. Floghavreplantene strekker seg over åkeren, men etter sprøyting mot floghavre kan det forekomme små floghavreplanter som ikke strekker seg over åkeren. Floghavren drysser lett og alle korna har snerp. LEIRBLEKKJA

5 Nå blir det enklere å fradele KILDE: Jordloven 12 endres fra 1. juli Det vil bli enklere å dele fra areal som tilleggsjord. Det vil også bli enklere å få fradelt boligtomter i distriktene. Det vil etter lovendringen bli enklere å dele fra areal som tilleggsjord. Dette er positivt for dem som trenger tilleggsjord, men som i dag er henvist til å leie. Dersom bosettingsmessige hensyn tilsier det, gir den nye bestemmelsen åpning for at det kan gis delingstillatelse, selv om de landbruksmessige hensynene taler for å avslå søknaden. Dette vil gjøre det lettere å få fradelt boligtomter og kårboliger i distriktene. Fortsatt søknadsplikt Utgangspunktet vil fremdeles være at en ikke kan dele en eiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk uten samtykke. Søknad om deling behandles av kommunen, med fylkesmannen som klageinstans. Ved avgjørelse av om samtykke til deling skal gis, skal det legges vekt på om delinga legger til rette for en tjenlig og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderingen inngår blant annet hensynet til vern av arealressursene, om delinga fører til en driftsmessig god løsning, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. ps! Ferieavvikling og kontakt med landbrukskontoret Landbrukskontoret er stort sett bemannet i sommer, bortsett fra uke 31. Det kan likevel være dager der det ikke er noen inne på kontoret, det er derfor lurt å ringe på forhånd og avtale tid. God sommer! Hilsen oss på landbrukskontoret