LEIRBLEKKJA NR.04/15 INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD FRA LANDBRUKSKONTORET, NANNESTAD KOMMUNE

Transkript

1 LEIRBLEKKJA NR.04/15 INFORMASJONSSKRIV TIL ALLE GÅRDBRUKERE I NANNESTAD FRA LANDBRUKSKONTORET, NANNESTAD KOMMUNE Autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av plantevernmidler får forlenget gyldighet Autorisasjonsbevis med utløpsdato i 2015 får forlenget gyldighet fram til 1. januar Landbruks- og matdepartementet har 18. juni 2015 fastsatt en forskrift som forlenger gyldigheten for autorisasjonsbevis for kjøp og bruk av plantevernmidler. Alle som har autorisasjonsbevis som utløper i 2015 vil med denne forskriften få forlenget sin autorisasjon frem til 1. januar Dette inkluderer de som tidligere har fått eget dispensasjonsvedtak om forlenget autorisasjon frem til 1. juli Les Mattilsynets nyhetssak om dette her Det nettbaserte kurset som skulle avhjelpe på situasjonen har av ulike årsaker blitt forsinket. En brukertest av kurset i slutten av mai avdekket feil som må rettes før kurset kan lanseres. Les siste nytt om nettbasert kurs på Mattilsynet.no Ny forskrift om plantevernmidler Ny forskrift om plantevernmidler trådte i kraft 1. juni Denne forskriften har endringer som berører alle brukerne og forhandlerne av plantevernmidler i Norge. En av de største endringene er at alle nå må vurdere om man kan bruke andre metoder enn plantevernmidler for bekjempelse av ugras, sopp og lignende. Når det benyttes yrkespreparater skal det føres journal hvor det fremgår hvilke vurderinger som er gjort, eventuelle prinsipper som er anvendt, og en begrunnelse for valgene som er tatt. Endringene innebærer også blant annet at det må søkes til kommunen om; - Spredning av plantevernmidler fra luftfartøy - Spredning av plantvernmidler på areal i utmark som er 15 dekar eller større Nannestad kommune Marit Sand Besøksadresse Teknisk Forvaltning Eivind Engh Kommunehuset Landbruk Nina Lynnebakken 2030 Nannestad Telefon: Side 1

2 - Spredning i kantsoner og åkerholmer til innmark - I tillegg skal kommunen ha melding om spredning av plantevernmidler i utmark på areal mindre enn 15 dekar. Les Mattilsynets nyhetsmelding om saken her Aktuelle søknadskjemaer ligger på kommunens nettside. Kald og våt vår meld til kommunen ved mulig avlingssvikt Mange er i år forsinket med våronna eller opplever dårlige vekstforhold på grunn av at det fortsatt er kaldt og vått i været. For å få både produksjonstilskudd og eventuelt erstatning for avlingsskader, er det et krav at det er sådd. Er du berørt av problemene må du melde fra til kommunen med en gang. Erstatning er betinget av at skaden meldes tidlig For å få erstatning er det et absolutt krav om at du må gi melding til kommunen straks du blir klar over at skade har skjedd eller kan oppstå. Du har ikke krav på erstatning dersom melding om skade ikke blir gitt til rett tid. Regelen praktiseres strengt, og er satt for at kommunen skal ha mulighet for å kontrollere at avlingsskaden er forårsaket av klima. Foretaket har plikt til å begrense egne tap For å få klimabetinget avlingsvikterstatning må prinsippene for god agronomi være fulgt. Dette innebærer blant annet: Arealet må være tilsådd eller tilplantet også ved sen våronn Art og sort skal være tilpasset normale klimatiske forhold Arealet skal være godt drenert Avlingen må høstes Hvordan beregnes erstatning ved avlingssvikt? Hele vekstsesongen sees under ett, og søknadsfrist er 31. oktober. Erstatning ved klimabetingede skader beregnes ved å sammenligne skadeårets avling med foretaket sin gjennomsnittsavling i de fem siste år. Forskjell i avling mellom skadeår og gjennomsnittsår må være større enn 30 prosent for å utløse erstatning. Et unntak fra denne beregningsmodellen er nylig etablert i vekstgruppe grovfôr. For grovfôr sammenlignes skadeårets avling med fastsatte normavlinger per kommune, og ikke med søkers gjennomsnittsavling. Mer informasjon finner du på Landbruksdirektoratet nettside om erstatninger. Vi oppfordrer alle til å søke elektronisk via Altinn. Ta kontakt med kommunen dersom du trenger råd og hjelp. For mer informasjon se Side 2

3 Floghavre Kontroll av arealene Kommunen minner om plikten til å bekjempe floghavre. Floghavre er et alvorlig ugras i kornåkeren som lett tar overhånd. I følge Forskrift om floghavre har eier eller bruker av landbrukseiendom plikt til å foreta årlig floghavrekontroll på sine arealer. Til slike arealer regnes alt kornareal inneværende år, samt alt areal der korndyrking har foregått de siste 5 år. Enhver som håndterer produkter eller varer som kan inneholde floghavre, har plikt til å ta de forholdsregler som er nødvendig for at floghavre ikke spres. Det er viktig å gå i åkeren så snart den har skutt. gå systematisk og flere ganger utover i vekstsesongen. huske at det er du som har ansvaret for at floghavre ikke etablerer seg eller sprer seg på eiendommen unngå legde Meldeplikt Ved nye funn av floghavre skal planteprøve leveres landbrukskontoret så snart som mulig. Mistenkelige planter blir sendt Mattilsynet for bestemmelse. Kjennetegn Lange myke strå. Noe lysere i fargen enn vanlig havre. Risla er åpen med slappe greiner. Floghavreplantene strekker seg over åkeren, men etter sprøyting mot floghavre kan det forekomme små floghavreplanter som ikke strekker seg over åkeren. Floghavren drysser lett og alle korna har snerp. RMP-tilskudd Ny RMP forskrift er vedtatt. Informasjon om de ulike ordningene, årets satser, hvordan man søker elektronisk og forskrifter om regionale miljøkrav finner du på fylkesmannen.no. RMP-forskriften og veileder til RMP sendes ut til alle som søker produksjonstilskudd. Fylkesmannen har hatt forskrift om Regionale miljøtilskudd på høring for å gi rom for innspill og justeringer av tilskuddsordningene og ny tilskuddsmal. For mer informasjon se Side 3

4 Oversikt over foreløpige satser for 2015: Miljøtilskudd forurensning Prioriterte områder Andre områder Ingen/utsatt jordarbeiding 100 kr/daa 70 kr/daa 160 kr/daa 120 kr/daa 190 kr/daa 150 kr/daa Stubb på flomutsatt og 140 kr/daa 0 kr/daa vassdragsnært areal Direktesådd høstkorn 100 kr/daa 200 kr/daa 260 kr/daa 290 kr/daa 100 kr/daa 170 kr/daa 240 kr/daa 270 kr/daa Fangvekster sådd sammen med 100 kr/daa 100 kr/daa vekster Fangvekster etter høsting 100 kr/daa 100 kr/daa Høstharving 40 kr/daa 40 kr/daa Grasdekt vannvei isådd kløver 20 kr/m 15 kr/m Vegetasjonssone 10 kr/m 8 kr/m Ugjødsla randsone i eng 10 kr/m 0 kr/daa Vedlikehold av fangdam 1000 kr/daa 1000 kr/daa Utsatt omlegging av eng 120 kr/daa 0 kr/daa Andre grasdekte arealer 250 kr/daa 150 kr/daa Ugrasharving 80 kr/daa 80 kr/daa Flamming 150 kr/daa 150 kr/daa Miljøtilskudd kulturlandskap Beite av lokalt verdifulle jordbrukslandskap Tiltaksklasse/Merknad Foreløpig tilskuddssatser Bygdenært 120 kr/dyreenhet eller (innmarksbeite) 60 kr/dekar(daa) 300 Øyer/holmer Areal med kr/dyreenhet eller 150 spesielle verdier kr/daa 500 (ravinebeiter) kr/dyreenhet eller 250 kr/daa Åkerholmer, gårdsdammer 300 kr/åk holme 500 kr/dam Skjøtsel av særegne landskapselementer Drift av beitelag Sau/geit, hest/storfe 15 kr/småfe 30 kr/storfe Skjøtsel av verdifull slåttemark 1500 kr/daa Skjøtsel av verdifull slåttemyr 1500 kr/daa Skjøtsel av styvingstrær 500 kr/tre Beiting av biologisk verdifulle arealer Verdifull beitemark 250 kr/daa Tilrettelegging av fuglebiotoper - Åkerrikse, må ha avtale 1500 kr/daa åkerrikse med Fylkesmannens For mer informasjon se Side 4

5 miljøvernavdeling Bevaringsverdige husdyrraser< Storfe av Østlandsk 800 kr/ku rødkolle Skjøtsel av gravminne 500 kr/gravminne Skjøtsel av gravfelt Beite eller slått 250 kr/daa 1500 kr/daa Skjøtsel av andre automatisk fredede Beite eller slått 250 kr/daa 1500 kulturminner kr/daa Skjøtsel av bakkemurer/steingjerder, Bakkemurer/steingjerder 15 kr/meter 10 trerekker (enkeltsidig alle)/alleer Trerekker/alleer kr/meter Skjøtsel av viktige kulturhistoriske Rundt tunet på 1500 kr/daa områder husmannsplasser og finneboplasser Vedlikehold av ferdselsårer i Lav tilrettelegging 5 kr/meter jordbrukslandskapet Norge trenger mer korn (Kilde: fylkesmannen.no) Kornprogrammet - med kjent kunnskap omsatt i praksis skal kornproduksjonen i Akershus og Østfold øke. Akershus er Norges største kornfylke, tett fulgt av Østfold. Til sammen produseres over 40 % av Norges korn i våre to fylker. Men kornarealet er redusert med omtrent 10 % siden 2000, og mesteparten av dette arealet ligger i vår region (se figurene nedenfor). Selv om 2014 var et godt kornår, fortsetter kornarealet å gå ned i våre fylker. Vi har et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å bryte denne trenden og produsere mat der det er mulig, og det på en bærekraftig måte. Prosentvis endring av areal med korn i perioden (Stokstad og Skulberg, 2014) Figuren nedenfor viser at nedgangen målt i areal er størst i lavlandet i vår region. Nedgangen målt i prosent er størst i andre deler av landet, noe kartet illustrerer. For mer informasjon se Side 5

6 En rekke prosjekter og tiltak er satt inn for å øke kornproduksjonen i tråd med nasjonale mål. I kornfylkene Akershus og Østfold har næring og forvaltning gått sammen om å bidra til å snu utviklingen: Et treårig prosjekt, «Kornprogrammet», har som mål å øke kornproduksjonen i Akershus og Østfold. Prosjektet skal ikke drive med forskning, men få kjent kunnskap ut til bonden. Det er viktig å nå ut til alle produsenter. Et viktig grep for å klare det, er å ha aktiviteter lokalt. I den forbindelse er både lokallagene i Bondelaget og de lokale landbrukskontorene viktige brikker. Her skal informasjon, veiledning, markdager og kurs om aktuelle tema for økt kornproduksjon, nå ut til praktikerne. Kornprogrammet drives av Akershus bondelag, Fylkesmannen i Østfold og i Akershus, og Landbruksrådgivingen på Romerike og i SørØst. Prosjektet retter seg mot alle kornprodusenter og er finansiert av fylkeskommunen og Fylkesmannen i de to fylkene! Kornforum.no er et av nettstedene det er samlet mye informasjon og veiledningsmateriell om hvordan bidra til økt og bærekraftig kornproduksjon. Her kan vi blant annet lese om sortsvalg, drenering, delgjødsling, lagelighet og plantevernmiddelbruk gjennom vekstsesongen, presentert i sju faktaark. 1 Planlegging av vekstsesong 2 Fra svart til grønt 3 Stråstrekning til flaggblad 4 Fra flaggblad til blomstring 5 Fra blomstring til tresking 6 Kornet er i hus 7 Høstkorn For mer informasjon se Side 6

7 Hva gjør du med den gamle låven? Lurer du på om du skal rive eller restaurere den? Eller trenger du hjelp til å redde den slitne drengestua? Har du lyst til å bytte ut de gamle vinduene i hovedhuset, og er usikker på om det er riktig - eller har du andre spørsmål som gjelder eldre hus og uthus eller en løe? Ta kontakt med Ressurssentret for eldre landbruksbygninger, som sender en fagkonsulent med stor erfaring på bevaring av gamle landbruksbygninger. (Gammel låve i Ullensaker. Foto: Lars Martin Julseth) Du får gode råd og forslag til hvordan du kan jobbe videre med prosjektet ditt. Første befaring og rådgivning er gratis, og deretter koster det kr mva. pr time. I tillegg til rådgivning, har de praktiske og nyttige kurs i blant annet vindusrestaurering og bunnstokk. De er også behjelpelig med å skrive søknader til Kulturminnefondet. Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger er et treårig prosjekt som støttes av Riksantikvaren og fylkeskommunene og Fylkesmennene i Oslo og Akershus, Hedmark og Østfold. Fylkesmannen i Oslo og Akershus støtter prosjektet med bygdeutviklingsmidler, og eiere av eldre landbruksbygg i Oslo og Akershus kan benytte seg av tilbudet. Les mer om Ressurssenteret og ulike tilskuddsordninger her. Ta kontakt på ressursenterets facebookside, eller ta direkte kontakt med prosjektleder Margret Lie Wessel på mail: margret.lie.wessel@hvam.vgs.no eller tlf: Vi ønsker våre lesere en riktig god sommer! For mer informasjon se Side 7